Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Stjørdal 2/8-1946

Kjere alle sammen.

Tusen og atter takk for alt det vi faar sent.  jeg blev saa glad for de pene Skoene  de er saa god og gaa i, for jeg har saa onne ben, men dem var saa store, tusen takk, og for alt det andre jeg fikk.  det er saa kjerkommet.  Jeg var i Byen, paa Beret sin 70. aars dag.  det var 30 mennesker.  det er saa mange Barn og Svigersønner. og hunn har mange Søsken saa huset blir fort fult.  Siste Lørdag blev Konrads, yngste datter Jorun Gift.  alle barna var jemme.  Brulupet var i Hegra.  Odd er og saa jemme nu.  meget kjekk gutt.  Hos Aksel er det som vanlig.  jeg skall hilse fra alle vore slegt.  vær snild og skriv nogen ord ijen, du Alma er saa

flink til og skrive.  Ja dette er saa meget at de faar, høre at jeg har faat den andre Pakken  Jeg maa slutte, for jeg vil legge i Sangen, til Beret.  Ola havde saa fel Hodepine den dagen.  Hils alle vore slegt.  Tusen takk Broder og Alma for alt.  Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

er det noget de ønsker vi skal sende fra Norge saa fortell det.

Stjørdal 2/8-1946

Dear everybody.

Thanks and thanks again for everything we get sent to us.  I was so pleased with the lovely Shoes  they are so comfortable, because I have such sore feet, but they were so big, thank you so much, and for all the other things I got.  it’s so welcome.  I was in Town, for Beret’s 70^th birthday.  30 people were there.  there are so many Children and Sons in law. and she has many Siblings so the house quickly gets full.  Last Saturday Konrad’s, youngest daughter Jorun got Married.  all the children were home. The wedding was in Hegra.  Odd is also home now.  very nice boy.  At Aksel’s it’s as usual.  all of our relatives say hello.  please write a few words again, you Alma are so good at writing.  Well this is just enough to let you, see that I’ve received the other Package.  I must end this, because I want to include the song, of Beret’s.  Ola had such a bad Headache that day.  Greet all our relatives.  Many thanks Brother and Alma for everything.  A thousand dear greetings from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal

is there anything you want us to send from Norway then tell me.

Stjørdal 24/3-46

Kjere Broder, Svigerinde, og Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Takk, for to brev, som jeg har faat fra dig.  Og mange tusen takk for Pengerne, du maa tro det var kjerkommet, for Mindor har ingen, arbeide enda, men vi haaber at det maa blive en udvei naar det bliver Vaaren.  foresten hann er ikke noget frisk av Helsen, heller.  men det maa vel blive en raad som, alle andre tider.  Men vi er saa usigelige glad for at Krigen er slutt saa lenge det varer da, vi maa haape det.  Siste lørdag var jeg i Hegra, og besøgte mine Svigerinner, Helga. og Olava.  Helga hun ligger nu der, og aldrig kommer op mer, merkelig hvor lenge livet henger og saa.  Olava havde det rigtig bra, barna, er saa flinke til og jelpe hende.  Hun havde faatt Telegram fra Odd, at han kommer vist jemm i Vaar en gang, Olav har det og saa bra, Aksel har det meget bra økonomisk.  Men trist at Helga blev syk. nu da dem skullet havt det godt, paa sine gamle dager, jeg kom nu derifra, og nu ligger Einar i Lungebetendelse, Doktoren var der, nu, og han tror det skal gaa tilbake, med disse Tabletterne  dem er bra.  Du maa tage dig en tur til Norge, det blir nu mange, Norske som, kommer i Sommer.  Det skulde vere moro om nogen av vores slegt kom og saa, vi har saa mange  kanske du Alma, du er vel ikke redd og reise med Fly heller du.  Jeg skal hilse fra Mindor, at da maa de se og faa med et brugt Trekspil Svensk System, til ham, hann er musikalsk, men har ikke noget Spill, han Solte det for lenge siden, ja litt spøg.  Jeg vil ijen faa takke for alt det vi har faatt fra eder, jeg har førsøgt og skrive op, i mine brev til dere hver ting saa de vet at det har kommet frem alt samment.  Jeg vil nu slutte denne gang, og gaa paa fest paa Bedehuset  hils alle sammen av vores som de treffer.

Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen.

Mindor og Laura

Stjørdal. Norge.

Stjørdal 24/3-46

Dear Brother, Sister in Law, and Alma and everybody.

I want to say Thank you, for two letters, which I have received from you.  And many thousand thanks for the Money, you can’t imagine how welcome, because Mindor has no, work yet, but we hope there will be a way out when Spring comes.  besides he doesn’t have very good Health, either.  but I guess we’ll find a way like, we always do.  But we are so unspeakably glad that the War is over as long as it lasts that is, which we hope.  Last Saturday I was in Hegra, and visited by Sisters in law, Helga. and Olava.  Helga is just lieing there now, and will never get up anymore, strange how long life hangs on too.  Olava was doing real well, her children, are so good at helping her.  She had had a Telegram from Odd, that he’s supposed to come home some time this Spring, Olav is also fine, Aksel is doing real well economically.  But sad that Helga got sick. now that they should have had a good time, in their old age, I just came from there, and now Einar is sick with Pneumonia, the Doctor was there, now, and he thinks it’ll recede, with these Tablettes  they are good.  You must take a trip to Norway, there will be many, Norwegians who, are coming this Summer.  It would be fun if some of our relatives came too, we have so many  maybe you Alma, you’re not even afraid to travel by Plane are you.  Mindor says if so you must bring a used Accordion Swedish System, for him, he’s musical, but has no Instrument, he Sold it a long time ago, well a little joking.  Once again I’d like to thank you for everything we’ve gotten from you, I’ve tried to write down, everything in my letters to you so that you know that it has all gotten here.  I’ll quit now for this time, and go to a party at the Chapel  greet all of ours that you meet.

Keep very well all of you.

A thousand dear wishes.

Mindor and Laura

Stjørdal.  Norge.

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s  

Stjørdal 10/9-1945

Kjere Broder og Fru.

Ja nu er det lenge siden, vi skrev og mange ting, har vi jennemlevet siden.  Og vi er meget taknemmelig og glad for, at det er virkelig slutt paa Krigen, det er nesten ikke til og tro. men vi har havt det frygtelig trasi ogsaa.  Men nu er det, litt bedre med Mat i det senere, men kleder og andre ting som en trenger, det er det helt haabløst, med, jeg for min del har ikke, verken Sko eller stromper, og mange andre ting som jeg ikke har.  Og min siste Mand døde for 3 aar siden, og jeg selv er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke og gaa ut og arbeide, jeg er nu den 29. 62 aar og da er en ikke, noget til og arbeide for andre Og Mindor har gaat nesten et Aar og veret Syk. og gaar fremdeles uden arbeide.  han har havt Vand i Lungen, og det er saa langvarig. saa det ser ikke, noget lyst ud for oss, men det maa vell blive en raad.  Jeg har nu, Flyttet hit til Stjørdal. for godt, jeg havde lyst til og vere der hvor min Slegt er, det er saa at en lengter efter sine, og der en er fra.  Aksels har det meget bra. men trist at Helga er Syk, ja hunn, kommer nu ikke jem mer, hun er paa et Jem i Hegra.  hun har Tuberkulose  Axel havde det, meget pløvsomt en tid, hans 3 Sønner, har veret borte men nu er dem kommet jem med livet, den Elste har veret paa alle Fangeleir, her, og sist i Tyskland.  Ola har det bra. alle hans Døttre er voksen, og meget flinke kjekke Damer, 3 er gifte og har det meget bra.  Konrad sine ligedan.  Hos Søster Hanna, har det ogsaa bra. hunn har veret meget, Syk, og er nesten Blind.  Edevart var her nylig, han er Kjekk.  to av hennes Sønner, bor her i Stjørdal.  Saa jeg er vist den, av os alle som har veret mest, uheldig i livet, men alle kann ikke vere heldig, bare Mindor kunde faa vere frisk og faa, arbeide, men en maa haabe paa det, beste.  Hvordan har du det, jeg har mange gange tenkt, paa dere, i Amerika disse aar, naar en ikke har havt nogen forbindelse med hver andre.  Har du nogen greie paa Søster Annas Slekt.  Jeg har også skrevet til Alma Kristine idag.  Ver snild og skrive til mig engang. de er moro og høre hvordan de har det.  Du må komme hit ogsaa du, og blive her.  Jeg maa nu til og slutte, i haab om at jeg snart for brev fra dere. saa jeg for høre hvordan dere har det  hils til alle vore slegt som du.treffer. Lev inderlig vell.

Tusen kjere hilsen fra Søster Laura Karlson

Stjørdal

Og Mindor

Stjørdal 10/9-1945

Dear Brother and Wife.

It has been a long time since, we wrote and we have endured many things since.  And we are very thankful and glad that, the War is really over, it’s almost impossible to believe. but we’ve had a terribly hard time too.  But now it is, a little better as far as food lately, but as far as clothes and other things we need it’s hopeless, as for me I have neither shoes nor stockings, nor many other things.  And my last husband died 3 years ago, and I myself am so bothered with Arthritis, that I can’t go out and work, I’ll be 62 years old on the 29^th and at that age you’re not fit to work for others And Mindor has been Sick for almost a Year, and is still without work.  he has had Water in his Lung, and it’s so long-lasting. so it doesn’t look very bright for us, but I guess we’ll manage.  I have now, moved to Stjørdal. for good, I wanted to be where my kin is, you get to where you long for them and where you come from.  Aksel’s are doing very well. but sad that Helga is Sick, yes she, probably wont come home again, she’s at a Home in Hegra.  she has Tuberculosis  Axel had, a very trying time for a while, his 3 Sons, have been gone but have now come home alive, the Oldest has been to all the Prison camps, here, and lastly in Germany.  Ola is doing fine.  all his daughters are grown up, and very clever nice Ladies, 3 are married and are doing very well.  Konrad’s as well. At Sister Hanna’s, also well. she has been very, Sick, and is almost Blind.  Edevart has been here recently, he’s Fine.  two of her Sons, are living here at Stjørdal.  So it looks like I’m the one, among us all who has been the most, unlucky in life, but not everyone can be lucky, if only Mindor could get well and get, a job, but we’ll have to hope for the, best.  How are you, I have thought about you many times, in Americ

a these years, when we haven’t been in touch with eachother.  Do you know anything about Sister Anna’s people.  I have also written to Alma Kristine today.  Please write to me sometime.  it’s nice to hear how you are.  You must come here too, and stay here.  I’ll have to close now, in the hope that I’ll soon get a letter from you, so that I’ll hear how you are  say hello to all our kin that you meet.  Live very well.

A thousand loving greetings from Sister Laura Karlson

Stjørdal

and Mindor

Heggedal

Anden Juledag

Kjere Alma og alle sammen

Tusen tak for dit brev, det er moro og høre fra dere.  Jeg tenker paa Anna, hun har vist bestandig, havt det vont, det er godt at hun har fodd jemt(?) sig ifra alle sorger, og det vonne her i verden, dette livet har ikke meget godt og byde en paa, det er mange gange en ønsker og vere jemt, ifra det hele, men det lakker mod Slutten, jeg er glad for at jeg har bare den ene Gutten, og han er orntlig, ikke drikker. Som liten var han meget syg han fikk, saan ond Ørebetennelse, efter Meslingerne da han var 3 aar, og har lagt paa Sygehus 2 gange, og blevet operert og var Døden ner, og vi frygtet mest for han skulle miste forstannet og faa  leve, han blev helt vanskapt i ansigtet, og Lam paa den ene siden, for det er udtat et Ben lige ind til Gjernen saa det er et under, at han er kjek, men som de ser saa er han lit Sjev i ansigtet. han Vever i Fabrikken, og er meget Musikalsk. dette spillet koster 600 kr., men paa dette kort er han svert uheldig.  du ligner meget, var Søster Hannas eldste datter Karen, som bor i Narvik.  og saa var det denne Dragten.  Tolden kan jeg ikke faa greie paa her, det blir fortollet, i Amerika, det blir kanske dyrt, for dette bryststykket, og Luen, og paa beltet, og saa skal det vere lomme paa Forkledet, som er av Perlebroderi, og Brystet og Luen, må en kjøpe ferdig, aldt de andre kan en sy selv, det er bare enkelt  er det saa du vil, saa kan jeg besørge det, som skal vere til, det Sorte og røde Stoffet vever vi paa Fabrikken her, den borden, som er paa Vesten, det er ikke av perler.  det er en anden slag,  Luen og Brystet, og de perlerne som skal til, det kan kanske komme sig paa, en serka kr. 15.  det til Sjørt  og vest blir ikke meget, og Sjørten (mener hun skjorten?), den faar de der men i tilfelde, saa maatte du sende maal av Hode for Luens sjyld, jeg spurte paa Husfliden, i Oslo hvad den kostet ferdig, en serka kr. 80.  Jeg haaber at du forstaar, min daarlige skrivt, du skriver meget, bedre Norsk en jeg, jeg orker ikke arbeide mer i Fabriken. jeg er saa av Jigt i armer og Ryggen, foresten, saa er det de samme som og lage ris til sin egen Rumpe, som vi siger paa Norsk, det er ingen som takker en for hvad en jør.

Jeg maa nu slutte mit brev.  Tusen tak for brev og bilder.  hils alle dine barn, og de andre som har intresse av os.

Jeg ønsker dere alle et godt Nytaar.  Tusen Kjere hilsen fra Mindor Laura Arvid.

Havde jeg havd god raad saa Skulle jeg sent dig en brugt(?) men desverre en er for fattig.

Heggedal

Second Christmas day

Dear Alma and all

Thank you so much for your letter, it’s fun to hear from you.  I’m thinking about Anna, it seems she has always, suffered, it’s good that she has been allowed to hide herself from all sorrows, and the bad of this world, this life doesn’t have much good to offer a person, many a time one would wish to be hidden, from it all, but the End is drawing near, I’m glad I only have the one Boy, and he’s decent, doesn’t drink.  As a little boy he was very ill he got, such a bad Ear infection, after the Measles when he was 3 years old, and has been in the hospital twice, and was operated on and was near Death, and we feared most of all that he would lose his mind and live, his face became completely malformed, and Paralyzed on one side, because a Bone was taken out all the way to the Brain so it’s a miracle, that he’s ok, but as you see his face is a little crooked.  he weaves at the Factory, and is very Musical.  this instrument costs 600 kr., but on this card he was very unlucky  (in other words, he doesn’t look like himself; I think that’s what she means. There must have been a photo enclosed in this letter).  you look a lot, like our Sister Hanna’s oldest daughter Karen, who lives in Narvik.  and now to the Costume (I think she’s talking about a Norwegian National Costume).  I can’t find out about the duty on it here, it will be cleared, in America, it may get expensive, for the chest piece, and the Hat, and the belt, and then there’s supposed to be a pocket on the Apron, which is made of beaded embroidery, and the Chest piece and the Hat, must be bought ready made, all the other things can be hand sewn, it’s simple  if you want me to, I can see to the things that go with it, the Black and the Red fabric we weave at the Factory here, the border, which is on the Vest, that is not made of pearls.  that’s another kind, the Hat and the Chest piece, and the beads to go with it, could perhaps come to, ca. 15 kr. what’s needed for the skirt (shirt?) and vest wont come to much, and the shirt (skirt?), you can get there but in case (I think she means to say: in case you want me to get this for you) you must send the Head measurements for the sake of the Hat, I asked at Husfliden, in Oslo what it costs ready made, about 80 kr.  I hope you understand, my bad writing, you write much, better Norwegian than I do, I can’t work anymore at the Factory.  I am so bothered with Arthritis in my arms and Back, besides, it’s like making a whip for your own Behind (Norwegian expression), as we say in Norwegian, nobody thanks you for what you do.

I must end my letter now.  Thank you very much for your letter and photographs.  say hello to all your children, and the others who are interested in us.

I wish you all a happy New year.  A thousand Loving greetings from Mindor Laura Arvid.

If I could afford it I would Send you a used one but unfortunately I’m too poor.

Heggedal 3/12-1933

Kjære Alma, tak for dit brev, jeg skal snart skriv  Jeg haaber at dere lever bare bra  det jør og så vi  her har vi et pent veir.  hils alle mine

Tusen kjere hilsen fra os alle.

På framsiden av kortet står det:  Jeg vil ønske dere en Gledelig Jul og et godt Nytaar, hils alle dine barn fra os  Mindor  Laura  Arvid

Over huset med kryss på står det:  de huset med kryset bor vi

Heggedal 3/12-1933

Dear Alma, thank you for your letter, I’ll write soon  I hope you’re all fine  so are we  we’re having nice weather here.  say hello to all of mine

A thousand dear wishes from us all

On the picture side of the card it says:  I want to wish you a Merry Christmas and a happy New Year, greet all you children from us  Mindor  Laura  Arvid

Above the house with the x it says:  the house with the x on it is where we live

Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge          

Alkoly october 10th 1911

Kjere søster Karoline

efter som jeg aldrig faar høre ifra dig saa maa jeg nu skrive igjen jeg og Helmer og John er ude paa landet og gullies (gullick?) signe og netta er i deadwood paa arbeide og Knute er nede i minista (mener hun Minnesota?) paa tresking det er 24 mil til byen her ifra saa det er saa ont at komme til byen janna arbeider i sturges og hendes lille gut er tyk og fed mine folk vil at jeg skal komme til deadwood i vinter over den verste kulde da det er saa langt til byen for mig det er saa tørt ude her saa folk reiste ikke engang lidt hø her i sommer nu er det ganske fint men det er ikke tørt nok græset til at slaa jeg fik brev ifra alma en stund siden men jeg har ikke svaret endu hun siger hun har det saa godt og det gleder mig at høre for du ved det er ingen af os som har havt det for godt og signe hun er aldrig frisk men hun maa arbeide hele tiden aligevel ellers kom vi vel til at svelte igjel tror jeg vel min nabo skal til post oficen saa jeg maa slutte jeg haaber at høre ifra dig strax at du er med hilsen (helsen?) som vi jeg var ryselig syg igaar men idag er jeg frisk jeg skal skrive mere neste brev bare du skriver nu stax du faar mit brev saa jeg faar vide hvor du er og hvordan du lever om det er tørt der eller om folk reiser noget at leve af til vinteren her ser det mørkt ud men vi faar haabe paa bedre dage har du hørt ifra fader jeg har skrevet mange brev men ikke faaet svar vel jeg maa slutte med en venlig hilsen til eder alle ifra din søster med familie.

Mrs Mathilda Halvorson

Sturges Alkoly PO

S Dak

Alkoly october 10^th 1911

Dear sister Karoline

Since I never hear from you I have to write again Helmer and John and I are out in the country and gullies (gullick?) signe and netta are in deadwood working and knute is down in minista (does she mean Minnesota?) threshing it’s 24 miles to town from here so it’s so hard to get to town janna works in sturges and her little boy is fat my folks want me to come to deadwood this winter during the worst of the cold as it’s so far to town for me it’s so dry out here that people didn’t even raise a little hay here this summer now it’s quite nice but the grass isn’t dry enough to cut I had a letter from Alma a while back but I haven’t replied yet she says things have turned out so well for her and that pleases me to hear as you know none of us have had an easy time of it and signe is never well but she has to work all the time anyway otherwise we would starve to death I think well my neighbour is going to the post office so I have to quit I hope to hear from you immediately that you are healthy as we are I was terribly sick yesterday but today I’m well I’ll write more in the next letter if only you write immediately when you get my letter so that I’ll know where you are and how you’re living if it’s dry there or if people raise anything to live off of for the winter it doesn’t look good here but we’ll hope for better days have you heard from father I have written many letters but have had no reply well I must quit with a friendly greeting to you all from your sister and family.

Mrs Mathilda Halvorson

Sturges Alkoly PO

S Dak

Dearest Grace:

Thank you very much for your letter dated Dell Rapids May the 7^th  Sorry to hear that you have not got my letter.  I got your letter (dated nov 7^th last year) just before we started on a voyage to the Mediterranean.  We where in some different places in Italy and North Africa.  I wrote you, your mother and uncle John from the Italian town Brindizi.  The letters may have been taken by the censore, since you have not got them.

We left Mediterranean the 23^rd of December, so we had Christmas at sea.  Have not had any real Christmas since 1936 together with my parents.  Hope to have the next one at home (it would be almost another year before he could go home).

V-E day we were in the Atlantic in convoy as usual, so the day passed by very quiete, exept some depth-charges.  It is the best way to celebrate such a great day, quiete and in thankfulness to those who losed their lives in the terrific struggle for freedom..  I’m very thankfull that we got our country back, without total destruction as we feared.  Among all others, the Norwegian people are very thankfull indeed.  The country is of course much ruined, but it will soon be what it was before the war, and still better I hope.  It may seams difficult, but it is not if the people do their very best.

Have not heard anything from home since I got twentyfive words through Red Cross for about a year ago.  Hope they all are getting along allright.

Thank you a lot for the pictures you sent me. I should like to visit you.  Haven’t time to do so yet.  I suppose it is very lovely in Dell Rapids, especially in sommertime.  I will call you long distance tomorrow night.  It is difficult to get through I guess.  Will write your mother soon.

I better sign of and go to bed, it is late.  Hoping you are in the best of health, and to have the pleasure to hear from you soon.

Your affectionate friend

Odd Conrad

My Dear Grace.

Thank you very much for your very interesting letter which I received from you when I was in Africa.

It was very kind of you to write me.  Your letter were dated 6/4-41.  I wrote you at once, but I don’t think you have got my letter because it was very difficult to get any letter through the censor that time.  I was interned a long time, had little and bad food.  The last three months before the American came, I was in a consentration camp 350 miles south of Oran.  It was a terrible place in the desert, sun and sand and of course very hot, so I was very glad to get out of it.  I was working for the American Navy for some time, but later as a Norwegian I had to join a Norwegian ship, and since then I have been sailing all about.  I am now onboard a Norwegian oil tanker.  We use to have 14 days in the Atlantic and two-three days in port, so we are almost always at sea.  But it is all the same to me.  I hope the war soon is over, so I can be able to send a letter home and get an answer without any German interference. 

You told me you were working in a Carnegie Public Library, but I suppose you had to quit the job for the benefit of war production, if so I think you will be able to get your job back again as soon as the war is over if you wish to.

I should like to visit you in Dell Rapids and uncle John too, but I have not got time enough to do so, I am probably going to pay off in an American port some time after Christmas, and then I will be glad to visit my friends (it would be another year and a half before he could finally go home).

My twin sister and I was born in 1918.  My sister is married and live in Norway.  My other sisters are older than I, except one.  She is 19 year old.  I have two brothers, both past thirty.

As you may know, my father passed away in February 1942, 62 year old (I think he’s mistaken here, Conrad died January 6-1943 as far as I know).  I have not been home since 1937.  I feel a little lonesome occasionally, but having plenty of work and much to learn, I am too much occupied to feel homesick, and find the life and my job very interesting.

I wrote your mother when I was in Philadelphia for some days ago, I hope she has got my letter.

We are now laying in New York only for a night.  When I get more time, I will write you a longer letter.  I would appreciate hearing from you and your family.  Wishing you the best of health, and complete happiness.

Very truly yours,

Odd Conrad Holm

M/T Thorshov. The Norwegian Shipping and Trade Mission. New York. N.Y.

Casablanca den 28-mai 1941

My dear Grace

Det var en stor åveraskelse og glede for mig da jeg mottok ditt brev datert Dell Rapids den 6 april.  Det var snilt av dig og skrive til mig, og mange takk for det flotte bilede du sente med av dig og 2 av dine brødre  Jeg har for en tid siden fått brev fra onkel John, og svarte med det samme derpå.  Jeg er født den 16-12-1918 sammen med min søster Anna  jeg og Anna er vad vi kaller på Norsk for tvillinger.  Jeg har to brødre  den elste er 30 år og den andre 27.  Desuten har jeg 6 søstre  Den yngste er 16 år og den elste 29.  Vi er altså 9 søsken tilsammen.  Jeg har nu ikke vert heime på 4 år, og da krigen begynte i Norge var jeg på vei heim men måtte gå tilbake igjen, og det er jeg glad får.  Det var et helt år at jeg ikke hørte noe heimant ifra, men nu i den senere tid har jeg fått 15 brever.  Jeg ser av disse at vor familie lever.  Jeg vet ikke om du kan læse Norsk men du kan jo få din mor til og åversette det for dig.  I det første år av krigen seilet jeg bare i krigssonen  det var mye stygt og se der.  Vi lå foresten i 2 måneder under stadi bombeild  Men vi gjir aldri opp.  Vi vinner til slutt.

I de årene jeg har vært til-sjøss har jeg vært i mange byer på både øst og westkysten, og jeg liker Amerika meget godt.  Amerika er det beste land i hele verden.  Du kan gjerne være stolt av landet ditt.

Jeg ser av ditt brev, at du sitter på et bilotek, da har du mye lesestoff  Vi her ombord har ingen ting, du forstår vi ligger enternert her.  Men om ikke lenge kommer vi antageli fri.

Her er mesteparten av befolkningen arabere, de er noen ubehagelie folk og ha med og gjøre.  Wiss jeg tidligere hadde hatt rede på deres adresse, skulle jeg had besøgt dere før, men så snart jeg får adledning skal jeg ta en tur.  Sender samtidi med et bilede som er tatt i en Norsk kirke i en utenlansk havn. 

Jeg håper du vill skrive noen ord igjen, gjerne på ditt eget språg.  Jeg har også skrevet til din mor.

Wery. Truly. yours

Odd conrad Holm    

My dear Grace.

 It was agreat surprise and pleasure for me to receive aletter from you dated Dell Rapids 6 of april-41  It was very kind of you to write me and Thanks alot for the lovely picture of you and 2 brothers.

I received aletter from uncle John some time ago, and I answered imediately 

I was born 16-12-1918 together with sister Anna, we are twins in good old Norwegian language.  I have 2 brothers the oldest 30 – the other 27, also 6 sisters the youngest 16 the oldest 29, 9 altogether  I have not been home for 4 years.  When the war started in norway, I was on my way home.  But had to turn back, wich I was glad of.  It was afull year I heard nothing from home  But now I received 15 letters in ashort while.  I see there by all our family is living.  I don’t know if you read norwegien.  Your mother can read it for you

the first year of the war I sailed in the war zone then.  There were many nasty things to be seen there  we laid for 2 months under steady bombing.  But we wont give up  we will win in the end. the years I have been at sea I have been in many citys both on the east and west coast.  I like America very much.  It is the best land in the whole world. You can very well be very proud of your land there.

I see by your letter you are workin in alibrary.  There you have access to much good reading.  vi have here aboard many things (the original actually says “nothing”, not many things).  you understand we are laying here interned.  But in time we will be freed.  The greatest part of the people are Arabian, and very unpleasent to deal with  If I had had your address sooner, I should have visited you.  But will now at the first oppertunity. one picture is of anorwegien church at foreign port.  Hope you write soon in your language.  I have also wrote your mother

THIS ADDRESS, INCLUDED WITH THE ENGLISH TRANSLATION OF ODD’S LETTER, IS A LATER ONE, FOR 1944, AND DOES NOT BELONG WITH THIS PARTICULAR LETTER.

Odd Conrad Holm, M/T Thorshov, 80 Broad St.

The Norwegian Shipping and Trade Mission

New York, NY

Safi – Afrika den 5 mai

Kjære onkel John.

Jeg har for nogen dager siden mottat dit brev, som jeg sier så mange takk for.  Det var hyggeli og høre ifra dig og se at dere har det bra.  Du tror at jeg er sønn til onkel Aksel, men jeg er ikke det.  Jeg er født på Holmstrø, vor også du er født, og jeg er sønn hans Conrad.  Vi er 3 brødre og jeg er den yngste.  Jeg har 6 søstre den elste er 30 år, og den yngste er 16 år.  Jeg er tvilling og er 22 år  som du kansje vet har onkel Aksel 2 sønner og 1 datter som fremderles lever.  Jeg har siden jul fått 10 brever fra Norge og ser av disse at alle vores lever fremdeles, og det var mere en vad jeg ventet, efter alt det som har hent.  Min far Conrad har i den senere tid vært endel syk, men er bedre nu  Han skriver at han har fått brev fra onkel John.  Din søster Laura bor i Heggedal  hun har som du sikkert vet en sønn.  Siden jeg reiste heimantifra har jeg besøkt dem, og de hadde det bra.  Det er mange i Hegra som er falt i krigen og derav mange av mine Kamerater.  det er nu 4 år siden jeg var i Hegra, og har siden fartet om i den vide verden, og har sett og oplevd mye, da særli de siste 2 år.  Det er nu åver et år siden jeg har vært i staterne.  Jeg har vært i flere byer både på øst og vest kysten og liker staterne godt.  Jeg skulle ønske jeg hadde vært der, men jeg har ikke inreiselsestilatelse  Du sier at Alma Wilson skriver til mig  Jeg kjenner vistnok ikke hende, men kjender hennes slekninger i Trondheim.  De var heime hoss oss da jeg var hjeme (her tror jeg han tar feil av Alma og noen andre.  Kunne det være Florence Winters’ slekt som var fra Tr.heim?).  Jeg håper jeg får brevet hendes.  Viss jeg skulde sende noen penger deråver vil du onkel ta vare på disse, for viss jeg får leve skal jeg, kansje ikke før efter krigen komme og besøke dere.

Jeg må nu slutte for denne gang, og håper dere alle for ha det bra..

Jeg er frisk og har det efter omstediheterne bra.  Jeg er ombord i en Norsk båt.

Hjerteli hilsen Odd Conrad Holm

Konsulet De Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika.

Safi-Africa May 5

Dear uncle John.

I received your letter a few days ago, which I thank you very much for.  It was pleasant to hear from you and to see that you all are doing well. You think I’m a son of uncle Aksel’s, but I’m not.  I’m born at Holmstrø, where you were born too, and I’m Conrad’s son.  We are 3 brothers and I’m the youngest.  I have 6 sisters  the oldest is 30 years old, and the youngest is 16 years old.  I’m a twin and am 22 years old  as you may know uncle Aksel has 2 sons and 1 daughter who are still living.  I have received 10 letters from Norway since Christmas and from those I see that all of ours are still living, and that’s more than I expected, after what has happened.  My father Conrad has lately been sick, but is better now.  He writes that he has had a letter from uncle John.  Your sister Laura lives in Heggedal  she has as you probably know a son.  Since I left home I’ve visited them, and they were doing well.  There are many in Hegra who have fallen in the war and among them many of my Friends.  it has now been 4 years since I was in Hegra, and since then I have travelled around in the wide world, and have seen and experienced a lot, especially the last 2 years.  It has now been over a year since I was in the States.  I’ve been to several cities both on the east and the west coast and like the States very much.  I wish I was there, but I don’t have an entry visa.  You say that Alma Wilson is writing to me  I don’t think I know her, but I know her relatives in Trondheim.  They visited us when I was at home (I think he mistakes Alma for somebody else, could it possibly be Florence Winters whose kin lived in Trondheim?).  I hope I receive her letter.  If I were to send some money over there would you uncle take care of them, because if I get to live I’ll, maybe not until after the war come and visit you.  I’ll have to end this for now, and hope you all will keep well..

I’m healthy and am doing well under the circumstances.  I’m on board a Norwegian ship.

Hearty greetings Odd Conrad Holm

Konsulet De Norwege

Casablanca French Morocco

Africa

Casalanca den 9-3-1941

Gode onkel Johan.

Jeg vill nu benytte adledningen til og skrive noen ord til dig.  Jeg heter Odd Conrad Holm, og er sønn hans Conrad, jeg er født den 16-12-1918 og er tvilling.  Du har kansje sett mig da jeg syntes og huske far fortalte at du var hjeme på denne tid.  Jeg har nu vært ute til sjøss siden 1936 og har ikke vært i Hegra siden.  Jeg har i denne tid vært runt åveralt i værden  har også vært en del i Amerika, vor jeg likte mig godt,  Jeg skulle ønske jeg var der igjen.  Siden jeg reiste heimant ifra har jeg vært i Heggedal og besøkt tante Laura.  Jeg har ikke hørt noe fra Norge siden krigen begynte.  Vill du vær så snill og sende mig et brev og samtidi gi mig noen adresser til vore slektninger derover.  Viss jeg kommer mig åver til Amerika får jeg kanskje anledning til og besøke dere.  Har du adledning så skriv snarest noen ord og helst send med Flyvepost,  min dresse

Odd Conrad Holm

S/S Ringul

Konsulat de Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika

Casablanca 9-3-1941

Good uncle Johan.

I will now take the opportunity to write a few words to you.  My name is Odd Conrad Holm, and I’m the son of Conrad, I’m born 16-12-1918 and am a twin.  You may have seen me as I seem to remember father telling me you were home at that time.  I have now been out at sea since 1936 and haven’t been to Hegra since.  During this time I have been travelling about the world  have also been to America a few times, which I really liked,  I wish I were there again.  Since I left home I have been to Heggedal to visit aunt Laura.  I haven’t heard anything from Norway since the war started.  Would you please send me a letter and at the same time give me some addresses of our relatives over there.  If I ever come to America I may get an opportunity to visit you.  If you get a chance please write a few words as soon as you can and preferably send by Air mail, my address

Odd Conrad Holm

S/S Ringul

Konsulat de Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika

På dette kortet står det bare et dikt, eller salme, av M. B. Landstad (Så du stjerner tindre julenatt), og

God Jul

 Til Mrs. Alma Wilson

Fra Olav & Bereth Holm.

The only text on this card is a Christmas poem, or psalm, by M. P. Landstad, and

Merry Christmas

To Mrs. Alma Wilson

From Olav & Bereth Holm.

Tr.heim 9-3-47 (det skal nok være 1948)

Kjære Svigerinne.

Jeg kan ikke huske jeg har skrevet til dig før, men nu da John er borte, må jeg skrive derect til dig og dette er som du vil se i en special saks anledning.  Jeg vil først condolore dig med Johns bortgang, så trist at han skulle lide slik før han døde, Håper du selv er bra frisk og meget bra er det, at du har Alma så nære ved, at hun kan hjælpe dig. jeg vet hun har vært meget hjelpsom og snill mot vor gode bror.

Ja saken gjælder endel penger som John sente bror Axel, og som du ser av medsente avskrift av brev fra John til Axel, og som Axel satte in i Norges Bank her men når det gjælder utenlandske penger (and value) så holder Banken disse penger sperret, intil vi skaffer Døds Attest  Death Certificate from Doctors or Hospital.  Dem godkjenner ikke disse meldinger vi har fåt pr. brev Samtidig som dem vil ha en erklæring fra dig, at du ingen invending har imot, at dem (Banken) utbetaler os disse penger og ifølge Johns eget ønske conf. vedlagte avskrift.  Jeg sender en liten avskrift av hvordan Banken, ønsket din erklæring (Ligetimation) Selvfølgelig forutsetter vi at Alma vil hjelpe dig med dette.  Du må skrive dit fulle Navn under, og helst bør det underskrives av 1 eller 2 Vitner.  Håper da på snarlig svar, og med, ønske om at du må få være frisk og leve længe enda

min hjertelig hilsen din Svoger Ole.

Please Send svar til mig  Adrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, eller Axel Holm, Stjørdal.

På samme ark står det:

Kjære Niece Alma.

Mange tak for brevet.  Jeg må sende dette brev til din Mor, da saken gjalt henne.  Jeg var på stjørdalen igår og confererte med Axel, og Laura, Hanna har vi varslet tidligere.  Axel blev anmodet fra John  (vi har brevet enda), om at Axel skulle tie stille med dette til efter hans død og da skulle det være en overraskels for os. (Surprise)  Dette var jo en privat gave til os, vel og merke, og vi har håp om og få ut pengene ved en slik erklæring fra hans enke Din Mor.  Uten det må vi henvende os til de “Officiel Courts” eller Consulat (De Norske) og da blir et stort opgjør sat i verk, og delvis med den følge at staten her spiser det op ved “Arveavgifter” “Skatter” av mange slags, så det blir vel ingen ting igjen av beløpet.  Dette må du være så snill og forklare din Mor, og hjelpe henne med så vi for det ordnet.  Vil tilføie at vi Søskende her er helt enig om alle ting, ingen uenighet.  Kjære dig tro ikke på sludder og slarv om du hører noget.  Jeg vet ikke om noe slikt.

Beste hilsen din Uncle Ole.

Vedlagt var disse instruksjonene om hvordan Karoline skulle skrive erklæringen:

Til Norges Bank

Tr.heim

Jeg undertegnede Enke efter avdøde John Holm.  Dell Rapids So Dak.  Gjør intet krav på det penge beløp Konto U 38 som min Mann John Holm, sente sin Bror Axel Holm og som han satte i Deres Bank ifølge hans ønske.

Karoline Holm

Datum

Vitner.      Dell Rapids.  So Dak.

Helst slik burde denne erklæring skrives.

Ja Alma Skal hilse så meget fra alle Mine.  Mest fra Evelyn, du for snart brev.  Vi har det bra alle Gud ske takk.  Hils alle dine.

Jeg har lyst til og skrive med din Datter “Grace”  Kanske hun også kjenner Halvor og Betsine.

Hils henne så meget fra Mig

The old timer, that are “still going strong”

Yours Ole.

Tr.heim  9-3-47 (should be 1948)

Dear Sister in law.

I can’t remember having written to you before, but now that John is gone, I must write derect (he uses some English words here and there, spelling not always correct) to you and this is as you’ll see with regard to a special matter.  First I want to convey my condolences for the passing of John, how sad that he had to suffer so before he died, Hope you yourself are healthy and it’s very good, that you have Alma so near, that she can help you.  I know she has been very helpful and kind to our good brother.

This concerns some money that John sent his brother Axel, and which you see from the enclosed copy of a letter from John to Axel, and which Axel deposited in Norges Back here but when it comes to foreign money (then he has written in parenthesis in English “and value”) the Bank keeps this money blocked, until we can provide a Death Certificate from Doctors or the Hospital.  They don’t accept these messages we’ve received in letters  At the same time as they want a statement from you, that you have no objection to, them (the Bank) giving us this money according to John’s own wish conf. enclosed copy.  I’m sending a little example of how the Bank, wanted your statement (then he says “Ligetimation”)  Of course we presuppose that Alma will help you with this.  You must sign your full Name underneath, and preferably it should be signed by 1 or 2 Witnesses.  Hope for a speedy reply, and with, a wish that you’ll be healthy and live a long time yet

my best wishes your Brother in law Ole

Please Send your reply to me Addrs. Nonnegt. 14., Tr.heim, or Axel Holm, Stjørdal.

On the same paper it says:

Dear Niece Alma.

Many thanks for your letter.  I have to send this letter to your Mother, as the matter was concerning her.  I was in stjørdalen yesterday and conferred with Axel, and Laura, we’ve notified Hanna earlier.  Axel was requested by John (we still have the letter), that Axel should keep quiet about this until after his death and then it was to be a surprise for us.  This was a private gift to us, mind you, and it’s our hope to get the money out through such a statement from his widow Your mother.  Without that we must approach the “Officiel Courts” (Ola’s words) or Consulat (again Ola’s word) (The Norwegian one) and then a big settlement case will be put into effect, and partly with the result that the state here eats it up through “Inheritance fees” “Taxes” of many kinds, so that there will probably be nothing left of the amount.  You must be so kind as to explain this to your Mother, and help her with it so that we can get it sorted out.  Want to add that we Siblings here completely agree on all things, no disagreements.  Please do not believe in nonsense and tattle if you hear it.  I don’t know of any.

Best wishes your Uncle Ole.

Enclosed were these instructions for Karoline on how to write her statement:

To Norges Bank

Tr.heim

I the undersigned Widow of the deceased John Holm.  Dell Rapids So Dak. Make no demands on the amount of money Account U 38 which my husband John Holm, sent his Brother Axel Holm and which he deposited in Your Bank according to his wish.

Karoline Holm

Date

Witnesses.  Dell Rapids.  So Dak.

This is how this statement ought to be written.

Well Alma  All of Mine send their regards.  Most of all Evelyn, you’ll soon get a letter.  We’re all doing well thanks be to God.  Say hello to all of yours.

I’d like to correspond with your Daughter “Grace”  Perhaps she also knows Halvor and Betsine.

Give her My best regards

The old timer, that are “still going strong” (Ola has written this in English himself)

Yours Ole.

Tr. Heim 14-2-47  (skal være 48)

Kjære Niece Alma

Jeg må nu skrive nogle ord, har ventet uke efter uke for og høre om John, men ved omveie har jeg nu fåt vite at John var død allerede Jan. 13.  Jeg må si jeg synes det er meget rart, at ikke også jeg får høre om ham og hans siste dage osv.  Jeg som tjenner John best og har vært så mye sammen  Vet ikke engang om han har fået mine siste breve jeg sente ham.  Skulle formode at det var noe Avis-referat om han, enten i Jasper Journal eller i noe City Paper there.  Jeg har nu bestemt mig for og skrive til noen der i byen, som vil underrette mig om hans forhold, og hvordan han hadde det på sine siste dage.  Hvordan tar din Moder det? nu efter hans bortgang?  Stakkers henne hun føler det nok trist, og hun som er så gammel, og vistnok dårlig selv.  Det er bra hun har dig til og hjelpe sig.  Hils henne så hjertelig fra mig.  Hadde besøk av E. Eidum nu.  Vor søster H. er dårlig i Bena.  Alle os andre har det bra.

Skal hilse så meget fra os alle.

Your Uncle Olav

Adrs. Nonnegt 4

Dette i all hast.  Min hjertelige hilsen.

Tr. Heim 14-2-47 (supposed to be 48)

Dear Niece Alma

I must now write a few words, have waited week after week to hear about John, but have now through others found out that John was already dead on Jan. 13.  I must say I find it very strange, that I too don’t get to hear about him and his last days etc.  I who know John the best and have been together so much  Don’t even know if he has received my last letters I sent him.  I assume there was something written about him in a Newspaper, either in Jasper Journal or in some City Paper there.  I have now decided to write someone there in town, who will inform me about his circumstances, and how he was on his last days.  How’s your Mother taking it?  now after his passing?  Poor her she probably feels sad, and she who’s so old, and unwell herself.  It’s a good thing she has you to help her.  Give her my warmest regards.  Had a visit from E. Eidum.  Our sister H. has problems with her Legs.  All the rest of us are fine.

Best wishes from us all.

Your uncle Olav

Addrs.  Nonnegt. 4

Just a quick note.  My warmest wishes.

Tr.heim Jan 16-48

Gode Broder

Evelyn fik brev fra Alma idag  ser at du er verre og er på Hospital.  Ja stakkers dig denne gang du, det går fort mot enden, for os alle, Er så glad for at du har alt klart med Gud, og håper han vil styrke dig og hjælpe dig over “Floden”, og inn i herligheten hvor vi for treffes med alle vores.  Håper Gud må velsigne dig og spare dig for hårde smerter osv.  Du må ha tak for alt gott du har gjort mot mig og alle mine.  Vi snakker om dig bestandig, hvor snill du har vært mot os alle, og tak og tak for alt.

Jeg sente en “Pakke” med “can goods” (dette betyr “boksemat”, egentlig heter det “canned goods”) Bær til dig længe før Jul  undres om du har fået den.  Det er bare bra med alle vores søsken og barn, så vi har det bra alle Gud ske tak for det.  Vi har fået “Tøfler” og “Penner” alle tusind tak for din godhet.  Evelyn blev Gift Jan. 3 i Skatvald i nærheten av vor Gamle Mors hjem.  Hun ber mig hilse dig så meget.  “Stol på Gud”.  Hvor herlig det blir og få treffes hinsides, som du skrev om.  Jeg husker dig i mine bønner sent og tidlig.  Må Gud velsigne dig da, og ha det bra, og vel møtt hinsides.

Din hengivn bror

Olav

Du hilses fra Kona og alle Mine.

Tr.heim Jan 16-48

Good Brother

Evelyn had a letter from Alma today  I see that you’re worse and in the Hospital.  Oh poor you this time, the end is approaching quickly, for all of us, Am so glad that you have everything ready with God, and hope he will give you strength and help you across “the River”, and into the glory where we’ll get to meet all of ours.  Hope God will bless you and spare you from bad pain etc.  Thank you for all the good you have done to me and all of mine.  We always talk about you, how kind you’ve been to us all, and thank you and thank you for everything.

I sent a “Package” with “can goods” Berries to you long before Christmas  wonder if you’ve received it.  Everything is fine with all our siblings and children, so we’re all doing fine thank God for that.  We’ve all received “Slippers” and “Pens”  thank you so much for your kindness.  Evelyn got Married Jan. 3 in Skatvald near our Old Mother’s home.  She asks me to give you her best wishes.  “Trust in God”.  How wonderful it will be to meet on the other side, like you wrote.  I remember you in my prayers day and night.  May God bless you then, and goodbye, and see you on the other side.

Your devoted brother

Olav

You’re greeted from the Wife and all of Mine.