Stjørdalens Sparebank

—oprettet 1847—

   Telefon nr. 20

Telegramadr. SPAREBANKEN

Stjørdalen den 23. Mars 1948

Mrs. John Holm

102 west 5 street

Dell Rapids, South Dakota.

Vi har mottatt Deres skrivelse av 16. ds., hvori De forespør om Deres manns konto hos oss, og vi skal få meddele at der pr. idag innestår kr. 5.160,05 eller ca. $ 1.030,-.

Kontoen kan ikke disponeres uten samtykke fra Norges Bank, da den lyder på Deres manns navn og adresse og således kommer inn under bestemmelsen om innskudd tilhørende valutautlending.

De må sende en søknad til Norges Bank, Oslo, om adgang til å ta ut pengene.  De må medsende bekreftet avskrift av testamente eller skifteoppgjør, da det utvilsomt blir forlangt.

Ærbødigst

STJØRDALENS SPAREBANK (stempel)

O. Sivertsen? (underskrift)
????         ser ut som en underskrift til, men jeg kan ikke tyde hva det stå

Stjørdalens Sparebank

—   established 1847—

Telephone nr. 20

Telegram addr. SPAREBANKEN

Stjørdalen the 23^rd of March 1948

Mrs. John Holm

102 west 5 street

Dell Rapids, South Dakota.

We have received your letter of the 16^th of this month in which you inquire about your husband’s account with us, and we can inform you that as of today there is kr. 5.160,05 or about $ 1.030,- on deposit.  The account cannot be at your disposal without the consent of Norges Bank, as it is in your husband’s name and address and is therefore covered by the regulation for deposits belonging to an exchange foreigner.

You must send an application to Norges Bank, Oslo, for permission to withdraw the money.  You must enclose a certified transcript of a will or estate settlement, as no doubt that will be required.

Yours faithfully

STJØRDALENS SPAREBANK (stamp)

O. Sivertsen(?)  (signature)

???  looks like another signature but I can’t desipher it.

1ste Paaskedag

Kjære Alma!

Det forbauser mig i høi grad at jeg ikke faar brev fra dig, det er længe siden jeg skrev, Mor har en søster paa Stjørdal og hun hadde hørt av andre at onkel John var død  vi har ikke snakket med nogen av fars familje.  Laa onkel længe syk Alma  du maa skrive og fortælle mig om ham.  Skal hilse fra mor hjertelig tak for bildene.  Han var pen der han laa og pent var det omkring ham ogsaa.  Min ælste bror Erling er saa lik ham  akkurat som du ser ham.  Det var vel meget arbeide til dig naar onkel laa syk, end hans kone er hun frisk.  Har du dine sønner hjemme, eller er dem inkalt.  Det er en spent tid vi lever i nu igjen Alma.  Jeg er saa rædd for disse ungdommene.

Jeg har gaat syk i over 2 mnd nu, har for høit blodtrykk  er for tykk, men nu skal jeg begynne paa vask igjen, efter paaske.  Det begynner og blir vaar her nu, det er solskinn men koldt om nættene.  Mine gutter er godt i marka på tur, det er saa mange helligdager i Paasken.  Jeg maa slutte nu og se om jeg faar svar paa dette, mor og min bror er buden hit paa kaffe, kom du og.

Hils dine fra mig, hilsen deres Klara.

1^st day of Easter

Dear Alma!

It surprises me to the greatest extent that I don’t get a letter from you, it’s been a long time since I wrote, Mother has a sister in Stjørdal and she had heard from somebody else that uncle John was dead  we haven’t spoken with anyone in father’s family.  Was uncle sick for a long time Alma  you must write and tell me about him.  Mother says many thanks for the pictures.  He was handsome lying there and it was nice around him too.  My oldest brother Erling looks a lot like him  just like seeing him.  I guess there was a lot for you to do while uncle was sick, what about his wife is she well.  Do you have your sons at home, or have they been drafted.  It’s a tense time we’re living in now again Alma.  I’m so afraid for these youngsters.

I’ve been sick for over 2 months now, have high blood pressure  am too fat, but now I’m going to start cleaning again, after Easter.  Spring is approaching here now, it’s sunny but cold at night.  My boys have gone on a trip in the fields, there are so many Holidays at Easter.  I must quit now and see if I get a reply to this, mother and my brother are invited here for coffee, you come too.

Give my regards to yours from me, regards your Klara.

Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

11/4-48

Morn igjen Alma.

Jeg har fått brevet fra deg, for 1 uke siden, men har desverre ikke hatt tid til å skrevet før, men i dag er det søndag så da har jeg jo anledning.

Idag har jeg også skrevet brev til Arlene Johnson som du nevnte i brevet jeg fikk.  Ellers har vi det bare bra alle sammen her hos oss.  Du bad meg fortelle litt fra stedet her, og det skal jeg gjøre.  Eiendommen vår er på ca. 150 dk. og på denne eiendommen er det et lite vann med holmer i, som det er måke på, og om sommeren kan vi plukke egg av reirene deres å spise.  Hvis du ser på det bildet av huset vårt som jeg har sendt Arlene, ser du et fjell i bakgrunnen, dette fjellet ligger ca. vel 1500 meter fra huset, og tett nedenuner det ligger vatnet med måkene i som jeg har nevnt.  I dette vatnet fisker vi ørret om sommeren.  Ellers er det for det meste myrer og hauger.  Men myrene gjør også nytte for seg her for folk som (mangler et ord, skal sikkert være “bor”) nært havet har ikke myrer og derfor kommer de om sommrene til våre trakter for å tarve.  Torvet brukes til brensel.

Sommeren er den fineste årstida her, for da står åkrene grønne og skogen grønn, og fra fjellet høres en stadig fuglesang.  Våren er nå kommet og det er serlig tidlig i år.  Det første (mangler “er”) gangen i mitt liv at vi har nesten full sommer den 1 april.

Far arbeider nå på spreng med våronna, han er jo alene nå mens jeg er på skolen.  Han kjører gjødsel på jorda og steller alt mulig til sommeren.  Dessuten kjører han begge bilene som vi har.  Han og mor skal skrive senere.  Hvis været er riktig godt neste søndag, skal jeg låne meg et fotografiapparat og gå på fjellet å fotografere hele bygda her, og da skal du få se hvordan det ser ut her.

Du spurte om jeg kunne skaffe deg former til å støpe starinlys i, men det er svært vanskelig, da dette ikke har vært i bruk på mange herrens år, men hvis du kan gi meg nøyaktig beskrivelse av hvordan de skal være skal jeg få en blikkenslager til å arbeide dem.

Du sa at hvis jeg manglet en ordbok så skulle (mangler “du”) forskaffe meg ei.  Og hvis det er mulig for deg å få tak i, “The general Basic English Dictionary” så må du gjøre det, for den mangler jeg.  Men nå må jeg vel slutte, for jeg skal reise til skolen snart. 

Beste hilsen fra Edvart Søberg

Eidet i Vesterålen

Brevet som du sendte brukte 12 dager på turen fra Amerika til Norge.

11/4-48

Hi again Alma.

I’ve received the letter from you, 1 week ago, but unfortunately I haven’t had time to write before, but today is Sunday so then I have the opportunity do so.

Today I’ve also written a letter to Arlene Johnson whom you mentioned in the letter I got.  All of us here are just fine.  You asked me to tell you a little bit about this place, and I will.  Our property is about 150 dk (dekar=Norwegian land measurement) and on this property there’s a small lake with islets in it, on which there are seagulls, and in the summer we can pick eggs from their nests to eat.  If you look at the picture of our house which I’ve sent to Arlene, you’ll see a mountain in the background, this mountain is about a little over 1500 meters from the house, and right below it is the lake with the seagulls that I’ve mentioned.  In this lake we fish for trout in the summer.  Otherwise there’s mostly marshes and hills.  But the marshes are put to good use here too because people who live near the ocean don’t have marshes and therefore they come to our region in the summers to collect peat moss.  The peat moss is used for fuel.

The summer is the nicest time of year here, because then the fields are green and the woods are green, and from the mountain constant birdsong can be heard.  Spring has arrived now and that’s especially early this year.  It’s the first time in my life that we have almost full summer on April 1.

Father is working extremely hard on the spring farming now, as he’s alone now while I’m at school.  He fertilizes the fields and works on all kinds of things for the summer.  Besides he drives both the cars that we have.  He and mother will write later.  If the weather is really good next Sunday, I’m going to borrow a camera and go up on the mountain and photograph the whole village here, and then you’ll get to see how it looks here.

You asked if I could get a hold of moulds to make candles in for you, but that’s very difficult, as those haven’t been in use for donkey’s years, but if you can give me an exact description of how they’re supposed to be I’ll get a tinsmith to work them.

You said that if I lacked a dictionary you would get one for me.  And if it’s possible for you to get a hold of, “The general Basic English Dictionary” then do so, because that one I don’t have.  But now I’d better quit, because I’m going to school soon.

Best wishes from Edvart Søberg

Eidet in Vesterålen

The letter you sent took 12 days on the way from America to Norway.

Stjørdal 15-4-48

Kjære derre alle:

Takk for billedene av Johan, det var lit fremmed for oss, at han lå med dres på i kjisten, det brukes ikke her, Tænk nu er han i herlighed og møtt sin frelser som han her trodde på og mulig han har møtt min Helga og dem har det fint, der ingen smerte eller savn er  bare fryd og glæde, Tenk vilken dag når vi kommer der.  Jeg har net veret i Selbu over en uke  godt i heimene hos folket og samlet bidrag til Bladmisjon  folket er gavmil og god, imot di som lider og har savn.  Jeg spurte flere om smørform men ingen hadde mere end en så jeg fik ikke tak på noen denne gang, Det skal vere en som arbeider disse i Tydal men det er 12 mil (norske) lenger opp i fjeldet så jeg kom ikke dit denne gang, skal prøve siden.

Her våres det nu, det spirer og gror  måtte det bli vår i åndens verden med liv og gudsfrykt.  Herborg skal nu en tid på butik på Levanger så nu blir gammlingen ensom.  Ola skrev til derre den 9-3 om disse penger som Johan har sendt til oss.  Norges bank trøvler og ikke vil uttbetale disse uten det går igjennem legasjon den (Norske)  Nu vil vi nødig dette, da vi frykter det blir tatt all mulig skatter av beløpet og det var ikke Johans mening at disse skulde spise det opp.  Da tengte vi at vis di sente oss et bevis på at di skrev fra derre reten til disse penger kan banken ikke ant en å uttbetale dem.  De er nu intet som hører boe til det er jo gaver til hans søskende.  Hanna har vist kjøpt sig noget til Gulbrulupet får sin del så vitt vi sjønner av brev fra dem så vis du kan og vil vere mei behjelpelig med å få orne dette med minst mulig bråk å støy var det kjækt.  For det er jeg som har hatt og har boken til oppevaring.  Så går det i vasken på kanske lit vranghed fra Bankens side vil det ver trist for oss kansk iser for Laura som nu sidder og stopper strømpe for militære.  Det er jeg som må ta ansvare for dette.  Kunde ikke tenke mei i at banken la hendringer iveien for å uttbetale en gave fra ens egen broder, Ja dette vil jeg tro Ola har skrevet til derre om.  I håb om vi snart for høre fra derre og ønsker et tilfredstillende svar, sender vi vor beste hilsen og takk til derre alle fra oss her

Beste hilsen Axel Holm

STJØRDAL 15-4-48

Dear all of you:

Thank you for the pictures of Johan, it was a bit unfamiliar to us, that he was lying with his suit on in the coffin, that’s not used here, Just think now he’s in glory and has met his saviour in whom he believed here and possibly he has met my Helga and they’re doing fine, where there’s no pain or need  only joy and happiness, just Think what a day when we go there.  I’ve just been to Selbu for over a week  walked around to people’s homes collecting contributions to the Blad mission  people are generous and good, towards those who are suffering and in need.  I asked several about a butter mould but none of them had more than one so I didn’t get one this time, There’s supposed to be someone who makes these in Tydal but that’s 12 miles (Norwegian) further up in the mountain so I didn’t get that far this time, will try later.

We’re starting to see signs of spring here now, it’s sprouting and growing  may there be spring in the world of the spirit with life and the fear of God.  Herborg is now going to work at a store in Levanger for a while so now the old one will be alone. 

Ola wrote to you on the 9^th of March about this money that Johan has sent to us.  Norges bank is holding back (he uses the word “trøvle” which I’ve never heard before so I’m just guessing at the meaning) and wont pay it out without it going through legation the (Norwegian one)  We’d rather not have that happen, as we fear all kinds of taxes will be taken from the amount and it wasn’t Johan’s intention to have it eaten up by such.  Then we thought that if you sent us proof that you waive your right to this money the bank can’t do anything but give them out.  It has nothing to do with the estate as it’s a gift to his siblings.  Hanna has apparently bought herself something for her Golden anniversary for her share as far as we understand from a letter from them so if you can and are willing to help me sort this out with the least possible trouble and noise it would be nice.  Because it’s me who have and have had the book for safekeeping.  So if it falls through due perhaps to the Bank being difficult it would be sad for us maybe especially for Laura who’s now darning socks for military people.  I’m the one who must take responsibility for this.  I never imagined that the bank would hinder us in withdrawing a gift from our own brother, Well I guess Ola has written to you about this.  In the hope of hearing from you soon and wishing a satisfying reply, we send our best wishes and thanks to you all from us here

Best wishes Axel Holm

Dell Rapids. S.D. 19 april.48

Kjere Onkel Axel.

Hermed sender jeg Døds attest som forlangt  jeg maate gaa til en an by for den, da mor og jeg har begge veret daarlig. kunde jeg ikke gaa før.

du ved John vilde du skulde styre med dette. saa nu gjør du vad han sa. han bad ikke Ole om at gjøre dete.  Mor vil intet ha med Ole og gjøre.

Mor hade ret til at vide hvormeget var I banken. men du svarte ikke paa det.  Haaber nu at det blir slut paa tøisen. som om john vilde si

Det er for galt at dise strømperne Florence sente til Herborg ikke kom fram.  Florence flytter idag.  Hun er bare daarlig. og kunde ikke staa ut paa pladsen hun var paa.

her er nu ualmindelig varmt veir alerede. ikke noget regn veir ennu

Hilsen til dere ale.

Du kan si Laura at jeg skal skrive til hende. men ret nu er det for meget paa hand at gjøre.  jeg er gla hun fik foton. har faat tak fra 3 som fik. af same.

Hilsen fra mor og Alma

Dell Rapids. S.D. 19^th of april 48

Dear Uncle Axel.

With this I’m sending the Death certificate as demanded  I had to go to another town for it. as mother and I have both been unwell. I couldn’t go before.

you know John wanted you to take care of this. so you do what he said now. he did not ask Ole to do this.  Mother wants nothing to do with Ole.

Mother had the right to know how much was in the bank. but you did not reply to that.  I hope there will be an end to the nonsense now. as john would have said

It’s too bad that these stockings Florence sent to Herborg didn’t get there.  Florence is moving today.  She’s sick all the time. and couldn’t handle the place she was at.

we’re having an unusually warm weather already. no rain yet

Regards to you all.

You can tell Laura that I’ll write to her. but right now there’s too much at hand to do. I’m glad she got the photos. Have received thank you’s from 3 who got. of same.

Regards from mother and Alma

Stjørdal 20-4-1948

Kjære Alma og dere alle.

Tusin takk for brev og dødsatest jeg fik.  Men du banken ville ha en Erklæring fra dere på, at dette som er gave ikke går inn i boet, efter Johan.  Godt var det om din mor opplyste om hun satt i usjiftet bo, her har vi nå sådant.  Jeg tror det ville bli mere bråk om vi kjikk om konsulatet.  Men kan di ikke gi oss en sådan erklæring, på dette at di fra skriver dere retten til pengene som er en gave fra eder så må vi henvende oss der, og da går det alt til boe så vi blir arveberretteg med dere  Kan ikke tenke mei anden veie.  I norske penger med rente er det kr. 5160,05.  Venter et godt resultat.

Deres Axel.

Stjørdal 20-4-1948

Dear Alma and you all.

Thanks a lot for your letter and the death certificate I got.  But you see the bank wanted a Statement from you, that this which is a gift does not belong to Johan’s estate.  It would be good if your mother states whether she retains undivided possession of the estate, like we do things here.  I think there would be more noise if we went through the consulate.  But if you can’t give us such a statement, that you waive the right to the money which is a gift from you we have to turn to them, and then it will all go to the estate so that we’ll be entitled to inheritance along with you. I can’t think of another way.  In Norwegian money with interest it’s kr. 5160,05.   (Norwegians add the comma, instead of a period, so this would be five thousand one hundred and sixty kroner and 05 øre;  100 øre to 1 kr.). Expecting a good result.

Yours Axel

I’m not sure, but I don’t think they would be entitled to anything in John’s estate unless his wife and children were also gone, so I think what Axel means here is that he and his siblings will be entitled to inheritance of John’s estate according to the rules and regulations, rather than meaning they’re entitled to anything at all from the estate while Karoline and Alma are still alive.

Stjørdalens Sparebank.

Stjørdal. Norge.

Vi har mottatt Deres skrivelse .af den 23 Mars. 1948 Og Tak for samme.

Vi ser at det innestår kr. 5.160,05 eler ca. $ 1.030,-. 

Dise penger Skal utbetales til Baker Axel Holm. Stjørdalen. For ham at utdele mellem John Holm sine søskend i Norge.

Som er Axel Holm. Bror Stjørdalen. Norge

Bror Ole Holm. Rosenborg Gt 14. Trondheim. Norge

Søster Laura Karlson. Stjørdalen. Norge

Søster Hanna Eidum. Box 68. Narvik. Norge

Bror Markus sin Kone. Gjertine Holm. Sluppen. Strinda. Norge (datteren Klaras adresse)  Markus er Død.

Bror Conrad sin Kone Olava Holm. Hegre. Norge.  Conrad er ogsaa Død.

Dete er efter John Holm. Sit ønske.

Erbødigst og tak saa meget.

Mrs. John Holm

(signert)

Alma Holm. Exectrutrix.

Stjørdalens Sparebank.

Stjørdal. Norge.

We have received your letter .of the 23^rd of March. 1948  And Thank you for same.

We see that there is kr. 5.160,05 or ca. $ 1.030,- on deposit. 

This money Is to be paid out to Baker Axel Holm. Stjørdalen. For him to divide between John Holm’s siblings in Norway.

Who are Axel Holm. Brother Stjørdalen. Norway

Brother Ole Holm. Rosenborg Gt 14. Trondheim. Norway

Sister Laura Karlson. Stjørdalen. Norway

Sister Hanna Eidum. Box 68. Narvik. Norway

Brother Markus’ Wife. Gjertine Holm. Sluppen. Strinda. Norway (her daughterKlara’s address)  Markus is Dead.

Brother Conrad’s Wife Olava Holm. Hegre. Norway.  Conrad is also Dead.

This is according to John Holm’s. Wish.

Yours sincerely and thank you very much.

Mrs. John Holm

(signed)

Alma Holm. Exectrutrix.

Dell Rapids. S.D.

April 28.48

Vi har sent brev til Stjørdals Banken som forlangt  De ingen pakker var sent til Gjertine Og Olava som det har veret til dere andre der. vilde john at dem skulde vere med nu. men han glemte at skrive demes navn med da han skrev. nu ser det ut for at det ska vere bare 4  Og Naar John Skrev til Eidum Hade han vel sin egen Aarsag  Det var ikke mig Den gangen.

Modtog Herborg Sit brev.  Hun faar vente til enan gang paa svar  Mor Og Jeg Har bege veret daarlig  Grace er bare daarlig.  Tror hendes arbeids dage er forbi

Hilsen til dere ale.

Fra Alma

Dell Rapids. S.D.

April 28.48

We have sent a letter to Stjørdals Banken as demanded  As no packages were sent to Gjertine And Olava like there has been to the rest of you there. john wanted them to be included now. but he forgot to write their names on when he wrote.  Now it looks like there’s only supposed to be 4  And when John Wrote to Eidum I guess he Had his own Reasons  It wasn’t me That time.

Received Herborg’s letter.  She’ll have to wait until another time for a reply  Mother And I Have both been sick  Grace is not well.  I think her working days are over

Regards to you all.

From Alma

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

Kjære Alma!

Hjertelig tak for brevet, som jeg længe har ventet paa.  Bedre sent enn aldrig.  Det er godt og høre at du er frisk, er det din datter eller svigerdatter som er syk i en fot?  Skal hilse fra min mor og mig at vi synes onkel Jon laa saa fint og pent paa dødsleiet, end saa fin en kiste.  Jeg for min del synes at hvis onkel Jon hadde noget efter sig maatte det være du som har tat saa mangt et tak for dem.  Men det er dem her i Norge som tror onkel Jon hadde saa mye, men om saa var er det da vel ikke noget og snakke om det synes jeg.  I dag er det et nydelig veir her, jeg har ingenting faat gjort i min have for det har været saa koldt, men nu maa det bli alvor.  Jeg er saa klar og trøt naar jeg kommer fra arbeide at det blir lite gjort.  Mine gutter er saa optat med Idrætten, saa det blir lite med dem ogsaa.  I dag skal mor og jeg og min ældste datter reise op til min yngste datter for hennes minste gut er 5 aar.  Min yngste gut var i fint selskap hos sin sjef, det var 75 aars Jubileum.  Det var 140 mennesker der, god mat, og musik og sang, han kom hjem kl 4 om morgenen.  Helt strålende fest sa han.  Han fik 50 kr og en beretning(?).  Jeg skal sende dig aviser men undersøk dem godt for jeg har noget og sende.  Mor har været paa Stjørdal i 70 aars hos sin søster.  Da var hun hos Aksel og tante Laura bor i samme hus som mors søster saa Laura var der ogsaa.  Mindor har arbeide nu, saa hun har det godt hadde hun sagt til mor.

Nu maa jeg slutte for jeg skal bort.

Hils dine saa hjertelig og vær du hilset fra mig.  Din kusine Klara.

Enda har jeg ikke faat i mig korselett  det finnes ikke her.

Dear Alma!

Thanks a lot for your letter, which I’ve been waiting for for a long time.  Better late than never.  It’s good to hear that you’re well, is it your daughter or daughter in law who has a bad foot?  My mother says hello and we think uncle Jon looked so nice on his deathbed, and what a nice coffin.  As far as I’m concerned I think that if uncle Jon left anything behind it ought to be for you who have done so many things for them.  But there are those here in Norway who think uncle Jon had so much, but if that were so I don’t think it’s anything to talk about (nobody’s business, in other words).  We’re having beautiful weather here today, I haven’t gotten anything done in my yard because it’s been so cold, but now I must really get to it.  I’m so tired when I get home from work that little gets done.  My boys are so busy with Sports, so they don’t have much time either.  Today mother and I and my oldest daughter are going up to my youngest daughter because her youngest boy turns 5.  My youngest boy was at a fancy party at his boss’ house, for a 75 year Jubilee (this could either mean that the boss turned 75 or the company did).  There were 140 people there, good food, and music and singing, he came home at 4 in the morning.  A magnificent party he said.  He got 50 kr and a ? (I don’t know what the next word means).  I’ll send you some newspapers but go through them carefully because I have something to send.  Mother has been to Stjørdal for her sister’s 70^th.  She also went to see Axel and aunt Laura lives in the same house as mother’s sister so Laura was there too.  Mindor has a job now, so she’s doing well she had said to mother.  I must end this now because I’m going out.

Give my regards to yours and regards to you from me. 

Your cousin Klara.

I still haven’t found myself a girdle  they don’t have them here.

Narvik 2-5-48

Min kjære tante! og snille Kusine Alma.

Vil så gjerne senne dere begge to en hilsen.  Synes det er så morsomt å få en hilsen fra dere i Amerika.  Jeg er så taknemlig for alt jeg har fått hos dere.  Skulle ønske at jeg var dere så nær at jeg kunne få se ind til dig og min kjære tante, jeg ville så gjerne hjelpe henne litt nu når tante er blitt gammel.  Jeg ville så gjerne stelle så gott med henne.  Kjære Alma hils tante så meget fra mig.  Far er nu i kirken og mor går her og hinker.  Jeg har slik lyst å reise bort en tur men det går nok ikke.  Det er sørgeligt at mor skulle brekke begge bena sine.  Ville så gjerne skrive til noen av dine barn men, dem forstår vel ikke norsk.  Jeg tror jeg skal reise en tur til min søster Aagoth i Juli måned, for da skal Greta konfirmeres.  Greta er så snild, ja det alle barna til Aagoth.  Edvart hennes eldste søn går nu realskolen.

Far og Mor hilser dig og dine, samt tante så meget.  Vi ønsker alle at vi kunne få se dere personlig alle sammen men avstanden er for lang.

Skal snart skrive igjen til dig.  Ha det bra kjære Alma!

Hils tante fra mig.

Beste hilsen Gusta Eidum.

Nu kommer far hjem, og jeg skal ha maten færdig.

Narvik 2-5-48

My dear aunt! and good Cousin Alma.

Would like to send you both a greeting.  I think it’s so much fun to get a greeting from you in America.  I’m so thankful for everything I’ve gotten from you.  I’d wish I were so close to you that I could look in on you and my dear aunt, I would so much like to help her a little now that auntie has gotten old.  I would so much like to take real good care of her.  Dear Alma give auntie my best regards.  Father is at church now and mother is limping around here.  I would so much like to go away for a while but I guess I can’t.  It’s too bad that mother should break both her legs.  I would very much like to write to some of your children but, they probably don’t understand Norwegian.  I think I’ll go and see my sister Aagoth in the month of July, because Greta is getting confirmed then.  Greta is so kind, and so are all of Aagoth’s children.  Edvart her oldest son is in Junior High School now.

Father and Mother send their best regards to you and yours, and auntie.  We’d all wish that we could see you personally but the distance is too great.

I’ll soon write to you again.  Keep well dear Alma!

Say hello to auntie from me.

Best wishes Gusta Eidum.

Father just came home, and I need to get the food ready.

17? – 5- 48

Kjære dere alle!

Takk for brev jeg fikk og det, banken fikk.  Men vis du tror at det nu var rett, så tar du feil.  Vi har veret i Norges bank med papirene, men heller ikke nu fik vi gaven fra dere.  Nu skal du høre  Du må skrive en ny ærklæring, som også, du skriver egenhendig ditt navn under ikke med maskin og ikke må du bruke bare Holm men må ha Wilson med.  Og uten om dette sa må di få det attisteret av 2 offentlige menn.  Politi og kan si prest.  Som bevidner at di er di rette.  Og med oplysning om at di har rett til å disponere boet.  Hvis det ikke nu lykkes så må vi la det gå til det Norske konsulat å få orne denne for banken så vanskelig sak.

Jeg må ærlig tilstå at dette blei meget vanskeligt, og jeg synes banken gjør det verre end nødvendigt.  For dette er jo ingen arve sak av vor broders formue.  Men en frivillig gave til sine nulevende søskende.  Jeg synes at dette er ont å plage dei med, men du for vere snild å prøve denne gang å.

Her Har vi det bra, fint veir med sol og regn, nu har vi Pinse og 17 Mai.  Onsker derre alle en velsignet Pinse med åndens arbeide i vore hjerter  Laura stopper strømper for militære 0.35 pr par.  Einar er litt syk men ikke farlig.  Han går hos lægen.  Du skal få høre snart vordan det går ham.

Du må sende erklæringen til mei ikke banken for da blir det deres.  Så forsøker vi på nyt med nyt håb at denne sak snart kommer utav verden.  Hadde brev fra Eidum alt vel.

Beste hilsen Axel Holm

Hvis nogen av dine sønner er i nærheden så kan dem godt underskrive erklæringen med sitt fulde navn.

D.S.

Døds atesten var riktig så det skal ikke vere noen ny.

D.S.

Du må få det offentlige til å stemple bevidnelsen

May 17?-1948

Dear all of you!

Thank you for the letter I got and the one, the bank got.  But if you think it was right this time, you’re wrong (this is not at all as rude as it sounds, it’s just an expression, and Axel is upset with the bank for not accepting the papers.  I think it very possible that Alma could have misunderstood this statement as rudeness towards HER).  Here’s what you need to do  You must write a new statement, where you also, sign your name not by machine but by hand and you mustn’t use just Holm but Wilson too.  And besides you must get it certified by two public men.  Policeman and priest for instance.  Who certify that you’re the right ones.  And with information on whether you have the right to manage the estate.  If we don’t succeed this time we must let it go to the Norwegian consulate for them to sort out, it seems too difficult for the bank.

I must honestly admit that this ended up being very difficult, and I feel the bank makes it harder than necessary.  Because this is not a case of inheritance of our brother’s fortune (The Norwegian word “formue”= fortune -  means possessions in this case, it’s used for both).  But a voluntary gift to his living siblings.  I feel bad about bothering you with this, but please try this time too.

We’re doing fine, nice weather with sun and rain, it’s now Whitsun and May 17 (Norway’s Constitution Day, public holiday celebrated with parades and festivities).  Wishing you all a blessed Whitsun with the work of the spirit in our hearts  Laura mends socks for military people  0.35 per pair.  Einar is a little sick but not dangerous.  He sees a doctor.  You’ll hear soon how it goes with him.

You must send the statement to me not the bank because then it becomes theirs.  So we’re trying anew with new hope that this matter will be out of the way.  Had a letter from Eidum all’s well.

Best wishes Axel Holm

If any of your sons are there they can sign the statement with their full name.

D.S.

The death certificate was right so you don’t need to send a new one.

D.S.

You must get the officials to stamp the statement.

Stjørdal den 9-6-48

Kjære Alma og dere alle.

Da jeg skrev sist til dei, om disse papirer som vi må ha for at vi kan få deres gave, Sa jeg at Einar var syk og du skal få høre fra mei siden, hvordan det går med ham.  Nu skal du få høre.  Han hadde en liten svuld i brystet ikke på lungen, men nu har han godt til behandling hos lægen, og det ser utt som han nu er i fin form, og har begynt i bakeriet.  Laura var her nu netopp  hun er i fin form  Mindor likeså  Han er i slakteriet og er flink gutt.  Jeg har nu fartet rundt og holdt barne møter.  Skal nu ikveld reise på en 4 dages sommer skole i Skogn.

Olav er 70 år i morgen 10 Juni så han er nu gammel kar. (Ola gutten.)  Laura skal ikke dit, det var dårlig med innkomme sa hun.  Herborg er fremdeles hjemme hos mei og er grei dame.

Eilif har veret, meget forkjøllet men det går vel snart over.  Hos Arne er det bare bra  dem var hjemme for en tid siden, det er merkeligt vordan tiden ruller og vi med.

Du kan vel orne disse papirer snart nu, Du har vel foet mitt siste brev vil jeg tro.  Det ville vere kjækt om du vil vere venlig og prøve og sende disse snarest.  Som du allerede ved så har Hanna kjøpt minne gaven fra Johan  hun var jo litt tidlig ute, men vi må da tro at det ornes med banken.  Så pengene kan bli utt betalt.  Det var beklagelig at banken skulle komme med sine krav.  I et gave spørsmål som dette.

Så får di leve vel alle og ver hilset fra oss alle.

Deres Axel

Stjørdal the 9-6-48

Dear Alma and all of you.

When I last wrote to you, about these papers which we must have so that we can get your gift, I said that Einar was sick and you will be hearing from me later, on how he does.  He had a small tumor in his chest not on the lung, but now he has been going to the doctor’s for treatment, and it looks like he’s in good shape now, and has started at the bakery.  Laura was just here  she’s in good shape  Mindor likewise  He’s at the butcher’s shop and is a good boy.  I’ve now been travelling around holding children’s meetings.  Tonight I’m going for a 4 day summer school in Skogn.

Olav turns 70 years old tomorrow June 10 so he’s an old man now. (Ola boy).  Laura is not going there, short on income she said.  Herborg is still at home with me and is a kind lady.

Eilif has had, a really bad cold but I guess it’ll pass soon.  At Arne’s they’re doing well  they were home a while back, it’s strange how time rolls and we with it.

You could see to those papers soon now, I would think you’ve received my last letter.  It would be nice if you would be so kind as to send them as soon as possible.  As you already know Hanna has bought the memory gift from Johan  she was a bit early, but we would think things can be sorted out with the bank.  So that the money can be withdrawn.  It was regrettable that the bank should come out with such demands.  In a gift matter like this.

Keep well all of you and be greeted from us all.

Yours Axel

Narvik 19 juni 1948

Kjære Alma og Mor.

Tusen takk for brevet, som jeg fik fra Dig igår.  Du er flink til å skrive også Du Alma.  Og jeg ønsker bare at jeg skulle ha vært Dig så nære, at vi kunde ha fått snakket lidt fortrolig sammen.  Du kan tro at De er meget som vi kunde ha snakket om, og som du ikke har noen anelse om.  Jeg ser at Herborg og Axel er uforskammet i sine brev til Dig.  Og De sårer oss å se.  Men Alma. Jeg tror at De kommer fra Olav en stor del.  Olav var rasende sint for at vi skrev brev til Dig.  Ja han har besjylt oss for at vi stod i en hemmelig oplysning til hverandre, iform av brevskrivning.  Men jeg akter ikke på hvad han sier om De.  Så lenge jeg vet hvad vi har skrevet til hverandre om.  Jeg synes at Dem burde heller takke Dig for, hvad Du har gjort for Disse to gamle, og at Du fremdeles har hadt meget arbeide og bryderi med Disse penger.  Men jeg håper at Du forstår hvorfor Dem er sint.  Axel, Herborg og Olav sa alle tre til oss, at vi var Di eneste som viste, at John hadde sendt lidt penger til Banken her.  John fortalte mig i et brev engang, at han hadde sendt penger til Norge.  Men sa ingenting om hvem som skulle ha Dem.  Vel.  Axel for nu ordne med Dette som han vil.  Jeg har ingenting med Dette å gjøre.  Men de er jo rimeligt at Hanna venter på å få høre hvorledes Det går.  Jeg skal fortelle Dig alt, når De engang blir ordnet, De vil si om De blir ordnet noen gang.  Jeg synes at Dette er ikke gjort riktig fra begyndelsen av.  Hvorfor skulle John holde Dette hemmelig for sin hustru?  Om han vilde la sine her få en liten gave, så kunde han vel ha sagt De til Din Mor. Men kjære Alma.  Si De ikke til nogen, at jeg skriver Dette til Dig.  Ja Edvard Søberg er en flink gut.  Men Gretha er også flink.  De er 280 Engelske mil herfra og til Aagodt sit hjem, så vi kommer vel ikke til Gretha sin Konfirmasjon.  Hanna er fremdeles Dårlig i føtterne.  Hun har smerte bestandig.  Du er flink til å arbeide med husene også.  Jeg tror at jeg må komme over og hjelpe Dig lidt, Vi skulle arbeide godt sammen.  Tusen takk for alle Di billederne Du sendte oss.  De er morsomt å se.  Hvad Dem vil gjøre med Enkerne efter Markus og Konrad vet vi ikke.  Men vi vet at Dem er ikke noe begeistret for Olava i allefald.  For hun var ikke snill med John sine forældre Da Dem levet.  Heller ikke med Konrad sier Dem.  De er hvad vi har hørt.  Om jeg hadde vært Dig så nær, så skulle jeg ha kurert Dig for Jigt.  Jeg har lært lidt sykepleie.  Jeg har gått i 3 år i Sanitær Instruksjon hoss Doktor Knudsen i Trondheim i min ungdom.  Dertil har jeg et Elæktrisk Apparat, som jeg kjøpte.  Og De er mange her i Narvik som jeg har hjulpet.  Og mange er blit helt bra.  Kan hilse fra Karen.  Hun sier at hun har skrevet til Dig, og fortalte Dig lidt om Prikkejernet og Mønstrene.  Hun sier tusen takk for alt.  De er godt å se at gutterne er flink i sit arbeide.  De er jo engang slik, at Arbeidet adler Mannen.  Alle vores 10 barn har De bra, og de er vi glad for.  De har vert mange håre kampe for oss med 10 barn.  Men de har gått bra indtil idag.  Mange tunge tak, og mange tårer av og til.  Men som sagt alle har De bra idag.  Håper at De må gå bra både for oss og barna, så lenge vi skal være her på Jorden.

Så må Du ha De bra ijen, og hils Din kjære Mor og Dine barn.  Florense Winters har De ikke helt bra ser jeg.  Om du kan må Du hilse fra oss.  Tak for at Du sendte hende brevet.  Min søster Marie er syk  Jeg fik brev fra hende også i går.  Hun ligger nu på hospitalet, og skal Oppereres.  Hun har svull på en æggstok.  Ja stakkars Marie.  Hun har Arbeidet og strævet meget i sin tid.

Ja ja Alma.  Vi håper at Dere forstår, at vi er også Misforståt av alle, angående Disse penger.  Hanna fikk brev fra Olav, for en tid siden, at Da var alt ordnet, og Axel sa han skal sende Dig Di kroner som faller på Dig.  Og De får Du næste uke sa han.  Hanna blev Da sikker på at pengerne kom.  Og da lånte hun 100 Dollar eller 500 kroner som hun skulle betale tilbake Da pengerne kom.  Men som Du vet så er De ennu intet kommet og Derfor så blev hun svært skuffet.  Hun skulle kjøpe sig noget til sit Gullbryllup.  Men Da De var jeg som lånte hende min lønning, så gjik De nu bra allikevel.  Men Olav burde ikke ha skrevet og narret hende.  Men kjære Alma, Du må ikke si noget om Dette til nogen.  De er bare Du som jeg har fortalt De til.

Tusen hilsener fra oss alle, men mest fra mig selv.

E. Eidum  box 68.  Narvik,  Norge.

Narvik 19 June 1948

Dear Alma and Mother.

Thanks a lot for the letter, which I got from You yesterday.  You’re good at writing too Alma.  And I’d only wish that I could be so near You, that we could speak properly with each other.  You can’t imagine how much There is that we could have talked about, and which you have no idea about.  I see that Herborg and Axel are insolent in their letters to You.  And That hurts us to see.  But Alma.  I think It comes from Olav to a great extent.  Olav was furious because we write letters to You.  Yes he has accused us of giving secret information to each other, in the form of letter writing.  But I pay no heed to what he says about That.  As long as I know what we have written to each other about.  I feel They should rather thank You for, what You have done for These two old ones, and for all the trouble and work you still have over This money.  But I hope You understand why They’re angry.  Axel, Herborg and Olav all three said to us, that we were The only ones who knew, that John had sent some money to the Bank here.  John told me in a letter once, that he had sent money to Norway.  But said nothing about who was to have It.  Well.  Axel will just have to sort This out as he pleases.  I have nothing to do with This.  But it’s reasonable that Hanna is waiting to hear how It’s going.  I’ll tell You everything, once It’s been sorted out, That is if It ever does get sorted out.  I don’t think This was done right from the beginning.  Why should John keep This a secret from his wife?  If he wanted his relatives here to have a little gift, he could have just said So to Your Mother.  But dear Alma.  Don’t Tell anyone, that I’m writing This to You.  Yes Edvard Søberg is a clever boy.  But Gretha is also clever.  It’s 280 English miles from here to Aagodt’s home, so we probably wont be able to go to Gretha’s Confirmation.  Hanna’s legs are still Bad.  She’s in pain all the time.  You’re good at working with the houses too.  I think I must come over and help You some, We would work well together.  Many thanks for all The pictures You sent us.  That’s fun to see.  What They want to do with the Widows of Markus and Konrad we don’t know.  But we do know that They don’t care much for Olava.  Because she wasn’t nice to John’s parents When They were alive.  Nor with Konrad They say.  That’s what we’ve heard.  If I’d been closer to You, I would have cured Your Arthritis.  I’ve learnt some nursing. I took 3 years of Sanitary Instructions with Doctor Knudsen in Trondheim in my youth.  Besides I have an Electrical Instrument that I bought.  And There are many here in Narvik whom I’ve helped.  And many have gotten completely well.  Karen says hello.  She says she has written to You, and told You a little bit about the Dot tool and the Patterns (I have no idea how to translate “prikkejern”, so I’m calling it a “dot tool”.  I think it’s a tool shaped like a small wheel attached to a handle, used in sewing or embroidery to transfer, or trace patterns onto the fabric with little dots).  She says thanks a lot for everything.  It’s good to see that the boys are good in their jobs.  The fact is, that Work ennobles the Man (Norwegian way of saying “hard work is the best patent of nobility”, or “hard work is good for the soul”).  All our 10 children are Doing fine, and we’re glad.  It has been many a hard battle for us with 10 children.  But it has gone well until today.  A lot of hard work, and a lot of tears now and again.  But like I said they’re all doing well today.  Hope Things will go well for both us and the children, for as long as we shall be here on Earth.

Keep well again, and say hello to Your dear Mother and Your children.  I see Florense Winters is not doing too well.  If you get a chance give her our regards.  Thank You for sending her the letter.  My sister Marie is sick  I had a letter from her too yesterday.  She’s in the hospital now, and is going to have an Operation.  She has a tumor on an ovary.  Yes poor Marie.  She has Worked and toiled a lot in her life.

Well Alma.  We hope that You understand, that we too are Misunderstood by everybody, with regard to This money.  Hanna had a letter from Olav, a while back, that It had all been arranged Then, and Axel said he’ll send You Those kroner that are due You.  And You’ll get It next week he said.  Then Hanna was sure that the money was coming.  And then she borrowed 100 Dollars or 500 kroner which she was to pay back When the money came.  But as You know It still hasn’t arrived and Therefore she was very disappointed.  She was going to buy herself something for her Golden wedding anniversary.  But As It was I who lent her my salary, It turned out fine anyway.  But Olav shouldn’t have written and fooled her.  But dear Alma, You mustn’t say anything about This to anybody.  You’re the only one I’ve told.

A thousand greetings from us all, but mostly from myself.

E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 20/6-1948

Kjære kusine Alma!

Endelig skal jeg ta mig til å skrive til dig kjære kusine.  Jeg skammer mig virkelig over min sløvhet, endsjønt det er ikke bare sløvhet, da jeg i lengere tid har hatt et veldig høit blotrykk som har gjort at jeg har vært så svimmel at jeg ikke hverken har tålt å skrive eller læse.  Nu er jeg bedre men slett ikke bra, men håper at når denne min vanskelige alder er over hvilket alle onder skriver sig fra, så må jeg vel bli frisk håper jeg.  Jeg synes det er så rart å tenke på at onkel er borte, endsjønt det var nokk best for ham at han fikk gå hjem til sin Gud som han så gjerne ville.  Du har nokk hat en vanskelig og strevsom tid sammen med ham, og du har nokk ofret dig til det siste for ham og vært en tro tjener.  Mor har så ofte sakt at Alma har vært enestående mot broder John.

Så var det angående det du sendte mig.  Først må jeg takke dig så hjertlig for alt bryderi du har hatt for min sjyld.  Mønstrene har jeg gjort mig mye nytte av, men det hjulet du sendte mig var desverre ikke rette sorten da det var “rissehjul” du sendte og ikke “prikkehjul” det er to høist forsjellige ting.  Rissehjul kan vi få over alt hær i Norge, men prikkehjul fikk vi fra Tyskland før krigen men nu efter krigen har de ikke vært å fåt.  Jeg har fåt lavet et slikt jul hær som til nød kan gå an.  Du sjønner at selve hjulet er så bittelite som et, ja hær skal du se den naturlige størelse på selve hjulet (her er det klippet ut et stykke fra papiret hvor tegningen av selve hjulet antagelig var.  Det er mulig Alma klippet det ut for å ta med seg til butikken.  På neste side er det tegning av hele “prikkehjulet” inkl. skaft). Omtrent slik ser det ut i naturlig størelse enda er selve julet i største laget.  Selve julet er svingbart slik at man kan prikke de minste runne jul.  Ja det var det.  Men du skal ha takk for din gode mening og tanke med det du sendte.  Jeg har hatt bra mye arbeide hittil, men nu fins hær ikke snart en tøibit og få kjøpt, det er like galt som i krigens dager.  Jeg har en masse mønster prikket opp  ca 60-70 av forsjellige slag.  Så snart hær blir noe pent tøi å få som passer til en pute skal jeg sy en å senne dig.

Tenk Alma at i dag 20 juni har det snedd i fjellene omkring byen og hær blåser en kall vind.  Somrene blir kortere og kortere hær nordom Trondhjem synes jeg.  Men tross alt har vi en lys og fin tid nu med solsjin midt på natten ja døgnet runt og i havene omkring husene står gullregn og syriner i blomst mens fjelltoppene er hvite av sne.  Turister kommer i flokk og følge og alle hotteller er stadig fulle.  Sist i juni reiser min mand og jeg på landet og blir ca en måned borte.

Mor stakkar må bare sitte hjemme hun har stadig store smerter i bena sine, men tross det er hun i godt humør nesten bestandig.  Hun går fra vindu til vindu og ser ut  det er hennes fornøielse.  Gusta er snill og er hjemme og steller mor og far.

Hvordan har din mor det  stakkars henne hun har jo også vont i sine ben.  Ja det er godt at hun har dig omkring sig som steller med sig  du har nokk vært en god datter for dine foreldre.

Min mand ber mig hilse dere så meget.  Han sitter ved radion og hører gudstjenesten.  Så må du undsjylle at det blev så lenge før jeg skrev.  Hils din mor og ellers alle dine fra oss.

Hjertelig hilsen

Karen  kusine.

Narvik 20/6-1948

Dear cousin Alma!

Finally I’m going to write to you dear cousin.  I’m really ashamed of my laziness, though it’s not laziness only, as I’ve had a very high blood pressure over a long period of time which has caused me to be so dizzy that I haven’t been able to write nor read.  I’m better now but far from well, but hope that when this my difficult age is over from which all evil stems, I’ll be well again I hope.  I think it’s so strange to think about that uncle is gone, though it was probably best for him that he was allowed to go home to his God which he so much wanted to.  You’ve probably had a difficult and laborious time with him, and I bet you’ve devoted yourself to him till the end and have been a faithful servant.  Mother has so often said that Alma has been wonderful to brother John.

Now to the things you sent me.  First I must say thank you so much for all the trouble you’ve had for my sake.  I’ve made good use of the patterns, but that wheel you sent me was unfortunately not the right kind as it was an “outline wheel” you sent me and not a “dotting tool” (pricking wheel?  I don’t know what to call these instruments in English) they are two completely different things. Outline wheels we can get everywhere here in Norway, but pricking wheels we used to get from Germany before the war but now after the war we can’t get them.  I’ve had such a wheel made here that works in a pinch.  You see the wheel itself is as tiny as a, well here you can see the actual size of the wheel itself (there’s a little section of the paper cut out here, and I assume there must have been a little drawing of this wheel on it. Perhaps Alma cut it out in order to see if she could find one.  On the next page there’s a drawing of the entire tool including the handle).  This is approximately what it looks like in actual size and still the wheel itself is a bit too big.  The wheel itself is swingable so that you can dot out the tiniest little circles (this must be for embroidery).  Well that was that.  But thank you so much for your good intentions with what you sent.  I’ve had quite a lot of work so far, but soon there won’t be as much as a scrap of fabric to buy here, it’s as bad as it was during the war.  I have a lot of patterns pricked out  about 60 – 70 different kinds.  As soon as we get some nice material that would be suitable for a cushion I’ll make you one and send to you.

Imagine Alma that today June 20 it has snowed in the mountains around town and a cold wind is blowing here.  The summers get shorter and shorter here north of Trondheim I think.  But still we’re having a bright and nice period now

Narvik 28-6-1948

Kjære Alma og Mor.

Atter hjertelig takk for brevet Alma.  Du er meget flink til å skrive.  Ingen er så snar til å svare på brevene som du.  På De pungt lingner vi hverandre også meget godt.  Ja De er sant at Du har meget å ta vare på.  Ikke bare Dit eget hjem.  Men du har også Mor å hendes hjem og ordne med.  Dertil kommer alle Di andre ting som Du blir plaget med.  Du har hadt mange ekstra vendinger med alle Disse spørsmål angående Disse penger som er sendt.  Vi har ennu intet hørt fra Axel om Dette.  Men som jeg ser så har Du atter sendt en skrivelse, med underskrift og attestasjon fra flere personer.  Og Da skulle vell Den saken engang komme ut av Verden. Ja jeg gjentar hvad jeg før har sagt, jeg synes at De var rart at John ordnet De på en slik måte før han døde.  Men han er nu Død og jeg vill ikke si mere om Den sak.  Men unnerligt synes jeg De var, og serlig Dette at hans hustru Din Mor ikke fik vite noget om De.  Forresten så fårekommer De mig at Olav Holm er også en uforståelig Mand.  Så jeg forstår nær sagt ingen ting av nogen av Dem.  Vell, Så snart vi får høre noe fra Dem, så skal Du få høre De.  Her er fremdeles lidt vanskelig med mange ting.  Ensjønt De er vell ikke så ligetil Der i Amerika heller.  Kostbart alt Der også både Mat og klær.  Vi har hadt bra med Mat her, og har De fremdeles.  Men klær og særlig Da Arbeidsklær er De tungt å få noe av.  Jeg har Derfor måttet gji mine sønner en del klær, og særlig da benklær (bukser) til Arbeisbruk.  Og jeg er glad for at jeg kunde hjelpe Dem.  Ja kjære Dig Alma.  Du må ikke ta De alt for hårt med strevet og Arbeidet.  For De kan jo bli for meget for Dig også.  Om vi hadde vært Dig lidt nermere, sa ville vi så gjerne ha hjulpet Dig lidt.  Karen har nu sendt brev til Dig.  Greta har vist også skrevet.  Edvard er nu ferdig med Skolen og har nu Middelskoleeksamen.  Greta skal Konfirmeres nu Søndag 4de Juli, så tiden går svært fort til alle barna blir voksen.

Ja så må Du hilse all Dine ijen, og særlig Da Mor,  Hanna sender Dig en særlig hilsen.  Vi ville så gjerne ha sendt Dere noen foto billeder av oss, men de er nær sagt umulig for tiden å få tatt nogen billeder.  For De finnes ikke film sier Fotograferne.

Ha De bra og lev vell alle.  Tusen takk for alt Dit stræv.

Deres Hanna og E. Eidum

Narvik 28-6-1948

Dear Alma and Mother.

Again many thanks for your letter Alma.  You’re very good at writing.  No one is as quick to reply to the letters as you are.  In That Respect we are also very much alike.  Yes It’s true that You have a lot to take care of.  Not only Your own home.  But you also have Mother and her home to see to.  In addition there’s all The other things that You’re being bothered with.  You’ve had many extra turns with all These questions regarding This money that were sent.  We‘ve still heard nothing from Axel about This.  But I see You have once again sent a statement, with signatures and certifications from several persons.  And Then That matter should be out of the Way.  Well I repeat what I’ve said before, I think It was strange that John arranged It like that before he died.  But he’s Dead now and I won’t say any more on That matter.  But I do think It was odd, and especially The fact that his wife Your Mother wasn’t told about It.  Besides it seems to me that Olav Holm is also an incomprehensible Man.  So I don’t understand anything about any of Them so to speak.  Well, As soon as we hear something from Them, we’ll let You know about It.  It’s still a little difficult here with many things.  Though I guess It’s not so simple There in America either. Everything expensive There too both Food and clothing.  We’ve had enough Food here, and still do.  But clothing and especially Work clothes are hard to get.  Therefore I’ve had to give my sons some clothes, and especially pants for Working in.  And I’m glad that I’ve been able to help Them.  Well dear Alma.  You mustn’t Work and toil too hard.  Because It can get to be too much for You too.  If we’d been closer to You, we would gladly have helped You a little.  Karen has sent a letter to You now.  I think Greta has also written.  Edvard has finished School and now he has his Middle School exam (this should be more or less equivalent to the U.S. Junior High School).  Greta is going to be Confirmed this Sunday July 4^th, so it won’t be long till the children are adults.

Say hello to all of Yours again, and especially Mother, Hanna sends You a special greeting.  We would so much have liked to send You some pictures of us, but it’s just about impossible to get pictures taken these days.  Because there is no film the Photographers say.

Keep well all of you.  Thanks a lot for Your hard work.

Yours Hanna and E. Eidum

Narvik 19/7-1948

Kjære Alma og Mor.

Vil nu i aften skrive noen ord til Dere, Da jeg vet at Di har lyst til å høre lidt fra oss her i høie Nord.  Vi har nu hadt en veldig god og fin sommer, og har De fremdeles.  Solen har vi hadt oppe natt og Dag nu i lang tid.  Men snart så for vi høst og mørketider ijen.

Vi lever som almidelig her.  Hanna min hustru er ennu ikke bra.  Hun har smerter i sine ben fremdeles, og hun går nu på Lasarettet og for Røntgenbehandling.  Barna har De som vanlig alle.  Greta Søberg er nu konfirmert, og Edvard er færdig med Middelskolen.  Men vi venter nu på brev fra Dem.  Ingen av oss var Der i Greta sin konfirmasjon, da De er bra langt mellem oss og Dem, omkring 280 Mil Engelske Mil.  Vi kan nu fortelle Dere at Hanna har fått sin gave.  Altså Den fra Amerika fra sin bror John.  De var Banken i Trondheim som sendte en Chek til Hanna, og så fikk hun besjed om å hente pengerne i Banken her i Narvik.  Banken som John hadde sendt Disse penger til i Stjørdal hadde fått besjed om, at De var kun 4. fire av hans søsken her, som skulle ha Denne gave.  Og således så Delte Banken De ut til Disse 4.  Nemlig Aksel, Olav, Laura og Hanna.  De blir vel omkring 260 Dollar på hver.  Hvad som angår Di to Enkerne Olava og Gjertine, så har Hanna sagt til sine søsken her, at hun skal med glæde være med på å la Gjertine få noen kroner.  For Gjertine var bestandig snill og god, både imot Markus sin Mand, og hans forældre.  Hun skal med glæde få noen kroner.  Ensjønt Gjertine har et fint og godt hjem, Pensjon har hun efter sin Mand.  Alderstrygd har hun av Staten, og Dertil så er hendes barn hjemme, og har tatt sin Mor til fuld forpleining.  Så De er ingenting som mangler hende  Men allikevel kan hun gjerne få lidt hun også.  Men Derimot Olava hun for ingenting, De er Dem alle enige om.  Og om Alma og Mor hadde vist hvorledes Olava var i mot De gamle, altså forældrene til Konrat (feilstavet) og Di andre, ligeså til Konrad selv mens han levet, ja til og med i mot oss før vi reiste hit til Narvik, Ja Da er jeg sikker på at Di hadde ikke syntes noe synd på hende, om hun ikke kommer i betraktning nu.  Vel vet vi at mand skal ikke gjengjelle ont med ont.  Men hadde Olava vært i nød, eller sittet trangt i de som vi sier her, så hadde De vært en annen sak.  Men hun har ikke trang til noen hjelp, så vidt vi vet.  Dertil har hun to Gårder, eller hus som hun leier bort.  Vi vil rette både Dig og Din kjære Mor en hjertelig takk, for Deres stræv, og arbeide med, å få Dette i orden.  Jeg synes at De er veldig stort, og anstrengende arbeide De Du har gjort for oss her.  Og intet skulle vel ha vært mere rettferdigt, end at Du også hadde sammen med Mor fått Din takk og påsjønnelse.  Nu må Di ha De bra ijen, og jeg skal skrive mere siden.  Kan bare hilse fra alle mine her.  Hils Din kjære Mor, og alle Dine Der.  Vi har ennu ikke talt med noen av Di andre, siden vi fik Denne Chek.  Men som sagt mere siden.  Deres Hanna og E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 19/7-1948

Dear Alma and Mother

This evening I’ll write a few words to You, As I know You want to hear from us here in the high North.  We’ve had a very good and fine summer, and still do.  We’ve had the sun up night and Day now for a long time.  But soon we’ll have autumn and the polar nights again.

We’re living as usual here.  Hanna my wife is still not well.  She has pain in her legs still, and she’s now going to the Field hospital for X-ray treatments.  The Children are all as usual.  Greta Søberg has been confirmed now, and Edvard has finished Middle School.  But we’re waiting for a letter from Them now.  None of us was There for Greta’s confirmation, as It’s quite a long way between us and Them, around 280 Miles English Miles.  We can now tell You that Hanna has received her gift.  That is The one from America from her brother John.  It was the Bank in Trondheim that sent a Check to Hanna, and then she was told to get the money from the Bank here in Narvik.  The Bank that John had sent This money to in Stjørdal had been told, that There were only 4. four of his siblings here, who were to have This gift.  And thus the Bank Divided It between These 4.  Namely Aksel, Olav, Laura and Hanna.  It comes to around 260 Dollars each.  With regard to The two Widows Olava and Gjertine, Hanna has told her siblings here, that she’d be glad to go along with letting Gjertine have a few kroner.  Because Gjertine was always kind and good, to Markus her Husband, as well as to his parents.  She’s welcome to a few kroner.  Although Gjertine has a nice and good home, and a Pension from her Husband.  She gets old age pension from the State, and Besides her children are at home, and have taken their Mother into their care.  So she lacks nothing  But still she’s welcome to some too.  But Olava on the other hand is not getting any, on That They all agree.  And if Alma and Mother had known how Olava treated The old ones, that is the parents of Konrat (misspelled) and The others, likewise Konrad himself while he was alive, yes even us before we left for Narvik, Then I’m sure you wouldn’t have felt sorry for her, if she wasn’t considered now.  We know very well one shouldn’t repay evil with evil.  But if Olava were in need, or had it tight as we say here, It would have been a different matter.  But she’s not in need of any help, as far as we know.  Besides she has two Properties, or houses that she rents out.  We want to express our gratitude to both You and Your dear Mother, for Your trouble, and work with, getting This sorted out.  I think It’s a very big, and tiring job You’ve done for us here.  And nothing would have been more fair, than for You also along with your Mother to have gotten some appreciation and Your reward.  Goodbye for now, and I’ll write more later.  All of mine here send their regards.  Say hello to Your dear Mother, and all of Yours There.  We still haven’t spoken with any of The others, since we got This Check.  But like I said more later.

Yours Hanna and E. Eidum  box 68.  Narvik