Kjære Alma!

Det er nu lenge mellem hvert brev du får herfra.  Vet ikke om brevene kommer frem.  Hvordan står det til med dere alle.  Her i Vesterålen er det et forferdelig stygt vær bare regn og storm.  Vi har havt besøk av en Norsk-Amerikaner i sommer.  Det er en god kamerat av min mand.  Han reste til Amerika for første gang strakst før vi gifta oss.  Altså har han vært i Amerika i 19 år og til nu i sommer han kom hjem en tur.  Ja, det var virkelig morsomt å treffe han igjen etter så mange år forløp.  Han bor i Mineapolis.  Jeg bad han at han måtte søke deg op å gå med hilsninger fra oss, og dette lovte han.  Han reiste herfra sist i september, og skulle være i Amerika omkring den 12 oktober, altså er han nu kommet frem.  Ja, nu er Gretha sluttet med sin skolegang og hun er nu hjemme og hjelper meg så nu har jeg da god hjelp av henne.  Vi har nu fått all avling i hus og er ferdig med sommerens strev.  Vi fikk svært lite høi, så vi måtte selge en masse dyr 2 livkyr 9 sauer 2 kalver, så nu er det lite fjøstell.  Jeg snakket med far i telefonen i går og han sa at han skulle reise en tur til Trondheim.  Edvart er ogsa reist en tur sørover helt ned til Halden.  Han er reist på arbeide.  Jeg skal koke rømmegrøt i kveld.  Gretha sier at du må ta deg en tur over Atlanteren og kom og spis med oss ikveld.  Det ser temmelig mørkt ut i værden idag.  Alt tyder vel på krig igjen.  Blir det nu krig på nytt, ja så blir det vel den siste.  Hvordan står det til med din mor? er hun frisk og rørig?  Det blei vel et stort savn da onkel John gikk bort. Har du barna dine hjemme, eller er dem borte noen steder.  Vet ikke noe særlig mer å skrive om for øieblikket.  Nu må du leve så vell.  og skriv noen ord snart.

Beste hilsener til dere alle i familien fra oss alle hjemme.

Ågoth

Veggemo 17-10-48

Dear Alma

The letters you get from here are few and far between.  Don’t know if our letters get there.  How are you all. Here in Vesterålen we’re having horrible weather just rain and storms.  We’ve had a Norwegian-American visitor this summer.  He’s a good friend of my husband’s.  He went to America for the first time just before we got married.  That is he has been in America for 19 years until now this summer when he came home for a while.  Yes it was really nice to see him again after so many years.  He lives in Mineapolis.  I asked him to look you up and bring you greetings from us, and this he promised.  He left here at the end of September, and was to arrive in America around the 12^th of October, so he should have gotten there by now.  Well, now Gretha has ended her schooling and she’s now at home helping me so now I have great help in her.  We’ve now gotten our crops indoors and are done with the hard work of summer.  We got very little hay, so we had to sell lots of animals 2 cows 9 sheep 2 calves, so now there’s little work in the barn.  I spoke with father on the phone yesterday and he said that he was going to Trondheim.  Edvart has also gone south all the way down to Halden.  He’s gone to work.  I’m going to cook sour cream porridge tonight (a traditional meal).  Gretha says that you must take a trip across the Atlantic and come and eat with us tonight.  It looks pretty dark in the world today.  Everything points to war again.  If we have another war now, it’ll probably be the last.  How’s your mother?  is she doing ok?  I suppose it got very lonely for her when uncle John passed away.  Do you have your children at home, or are they gone some place. I can’t think of anything else to write about just now.  Keep well and write a few words soon.

Best wishes to you all in the family from all of us here at home.

Ågoth

Veggemo 17-10-48

Kjære Alma og dere alle!

Skal i all hast skrive noen ord, da jeg snart skal ut å se på 17 mai festlighetene.  Tenkte jeg skulle postlegge brevet med det samme.  Du har vel fått brevet som jeg sente deg i april.  Ja, nu er det helt fritt for sne så nu blir det vel sol og sommer igjen.  Det er ordentlig som vi blir som andre mennesker etter denne lange og mørke vinter.  I efter middag skal barna ut å gå i tog.  Du kan tru det er festlig å se alle disse vakre Norske flagg vaie fritt igjen likeså og høre vore fedrelandssanger bli sunget, ja, det er virkelig en høitidsstemning.  Vill inderlig håbe at det må bli fred i hele verden enskjønt det ser litt forsjellig ut.  Som du ser, så har vi nu fotografert oss, men bildene er litt uklare.  Greta skal skrive siden.  Johan ber meg hilse så mange takk for pakkene som vi fikk.  Den sorte trøia passet både til Edvart og Johan.  Har ikke mere tid nu, skal ut å gå i 17de mai tog.  Ja, nu må dere alle ha det så bra alle sammen.  Hils onkel John og din mor.

Beste hilsen Ågoth, Johan og barna.

Ja, nu mens jeg sitter å skriver fikk jeg posten, ser at det er et følgebrev til Greta fra Narvik  jeg antar at det er det som onkel Johan har sent oss som kommer nu.  Vi får ikke pakken utlevert før mandag 19 mai da postkontoret er stenkt til da.  Så snart vi har henta den og vist det er det som onkel har sent til Narvik, så skal vi skrive til ham.  Dette må du fortelle ham.  Jeg tror det er den pakken som kommer nu.

Ja, nu må du skrive til oss igjen.  Det er morsomt å få Amerika-brev.  Hils dine barn også fra oss.

Hilsen Ågoth

Dear Alma and all of you!

Will quickly write a few words, as Im going out to watch the 17^th of May celebrations soon (Norway’s Constitution Day).  Thought I’d mail the letter at the same time.  I assume you’ve received the letter I sent you in April.  Well, now all the snow has gone so now summer will soon be here again.  It’s as if we become different people after the long and dark winter.  This afternoon the children are going to be in the parade.  Imagine how great it is to see all these beautiful Norwegian flags waving freely again and to hear our national songs being sung, yes, it’s really a special atmosphere.  I really hope there will be peace in the whole world though it doesn’t look like it.  As you can see, we’ve had ourselves photographed, but the pictures are a little unclear.  Greta is going to write later.  Johan asks me to tell you many thanks for the packages we received.  The black shirt fit both Edvart and Johan.  I’m out of time now, I’m going to walk in the 17^th of May parade.  Keep well all of you.  Say hello to uncle John and your mother.

Best wishes Ågoth, Johan and the children.

Just as I’m writing this I got the mail, I see there’s a package slip for Greta from Narvik  I assume it’s what uncle Johan has sent us that’s arriving now. We wont be able to get the package out until Monday the 19^th of May as the post office is closed till then.  As soon as we’ve picked it up and if it is what uncle has sent to Narvik, we’ll write to him.  You must tell him this.  I think it is that package arriving now.

Write to us again.  It’s fun to get Amerika-letters.  Also say hello to your children from us.

Regards Ågoth

Søndag 2-12-56

Kjære Alma!

Har skrevet to brever før, men vet ikke om du har fått dem.  Er ikke sikker om jeg bruker rett adr.  Hvordan står det til  er dere friske og i live alle.  Har du noen av barna (sønner) dine i krig.  Vår yngste sønn Jan har godt til sjøss nu i 8 mnd  gikk på en tankbåt mellem Irdland og Syd-Amerika  han mønstra av nu først i oktober så nu er han hjemme og glad er jeg men herligheta varer ikke så lenge  han har nu fått inkaldelse til militære nu til sommeren.  Du vet vel at Edvart er gift nu og fått en sønn  han er nu 8mnd.  Ellers har vi det bare bra her, mor stakkars er på gamlehjemmet, men hun har det godt der.  hun har ofte besøk av barna.  Nu i julen får jeg besøk av bror min og kona, Lyder og Bergliot.  Tenk Alma om du har havt andledning å besøkt oss.  Men det er vel håbløst avstanden er for lang.  Nu skal du høre Alma,  Vil ikke du være så snild og la meg få adressen til tante Bergliot den yngste søster til far.  Du vet det var hun som var fadder på meg  hun bar meg til dåpen.  Jeg har havt god lyst å fått hørt fra henne.  Vil ikke du skrive til henne eller kanskje dere bor nært hverandre så du kan snakke til henne og si at hun må sende meg noen ord. gjærne ett bilde av seg eller noe jeg kan ha til minde om henne.  Vet ikke om du forstår hvad jeg mener.  Nu må dere alle ha det bra.  Lev vell, og beste hilsen oss alle.

Ågoth

Skriv snart er du snild

Utenpå konvolutten har noen skrevet “Laura Thompsen, Ortley SD”.  Det ser ut som Almas håndskrift.  Om denne Laura hadde noe med Bergljot å gjøre vet jeg ikke, men jeg tror Marie, en annen søster av Edvard bodde i Ortley, kanskje kan det være en datter av henne (Marie døde i 1949 og etterlot seg 9 barn).  Mulig Alma har tenkt å skrive for å få Bergljot’s adresse, for jeg tror hun bodde i California.

Sunday 2-12-56

Dear Alma!

Have written two letters before, but don’t know if you’ve gotten them.  Am not sure if I’m using the right addr.  How are you  are you all well and alive.  Do you have any of your children (sons) in war.  Our youngest son Jan has been at sea now for 8 months  was on a tanker going between Ireland and South America  he paid off now at the beginning of October so now he’s at home and I’m glad but it won’t last long  he’s been called up for military service this next summer.  You probably know that Edvard is married now and has a son  he’s 8 months old now.  Otherwise we’re doing just fine here, poor mother is at the old folks’ home, but she’s doing well there.  she often gets a visit from her children.  This Christmas I’m getting a visit from my brother and his wife, Lyder and Bergliot.  Just think Alma if you’d had the opportunity to come and visit us.  But I guess it’s hopeless  the distance is too great.  I have something to ask of you Alma, Would you be as kind as to let me have aunt Bergliot’s address father’s youngest sister.  You know she’s my Godmother  she carried me to the font for my Christening.  I’d very much like to hear from her.  Would you write to her or maybe you live close to each other so that you can talk to her and tell her to send me a few words.  with a picture of herself or something that I can have in memory of her.  Don’t know if you understand what I mean.  Goodbye to all of you for now.  Keep well, and best wishes from all of us.

Ågoth

Write soon please

Somebody has written on the envelope “Laura Thompsen, Ortley SD”.  It looks like Alma’s handwriting.  Edvard’s sister Marie lived in Ortley.  She died in 1949, had 9 children.  I’m wondering if the above Laura Thompsen might be one of Marie’s children.  Alma may be planning to write her to see if she has Bergliot’s address.  I think she lived in California.

God Dag Mrs. Wilson

Jeg fikk brev fra far igår, og han sa at vi måtte senne en liten julehilsen til vore slektninger i Amerika. Å, ja det mangler vel ikke på at det er lite av brev og gaver som er både kommet og gått over Atlanteren. nu i den senere tid.  Tenk noe så grusomt at vi i det lille fredelige Norge skulle opleve en krig.  Håper det aldrig må skje mere.  Det gikk forferdelig til vekst (mener hun værk, eller er det et Nordlandsk uttrykk?) i byene hvad ødeleggelser angår.  Vi bor ute med havskjære på landet, så vi så akkurat ikke til noe av ødeleggelsene, men du store verden hvor vi var hjemsøkt for det.  Tenk om vi hadde en sauskrott eller en kalv, så neimen om vi fikk beholde det selv  di tok alt fra oss.  Etter alt vor slit og strev, så undte dem oss ikke maten engang.  Vi skulle bare henge i å arbeide det vi klarte og da vi hadde høstet inn det lille vi hadde det var de snar å ta fra oss.  Hvad klær angår, så var det enda verre.  Det lille som var av tøi, skulle først og fremst byfolket få og det blei jo aldri noe til overs for bøndene  det var ikke så farlig med dem  de bor avsides, så de kan bare være naken.  Men det gikk nu på ett slags vis det og.  Jeg er glad vi fikk da beholde livet, det tok de ikke fra oss, enskjønt det var vel de som ikke fikk beholde det heller.  Å, ja å ja håber den onde tid blir glemt å aldrig kommer igjen.  Vi bor i Vesterålen, og har 3 barn.  Den eldste gutten min heter Edvart.  Han blei født på fars fødselsdag, og fikk derfor samme navn.  Det er en kjekk å god gutt.  de andre to er en pike på 13 år og gutt på 9 år.  Men stakkars barn for en skolevei de har, tenk de går 12 km. daglig.  Det er 6 km. til skolen  frem og tilbake går de altså over ei mil.  Verst er det nu om vinteren  de må hvasse i dyp sne til midjen.  Vi bor 3 km. fra hovedveien og veien heropover til gården er ikke pløid, så vi må gå i 3 km. vei som er upløid.  De skakkars små vet hvad det er å gå til skolen i all slags vær både i regn og frost.  Nu, har jeg en ting på hjerte.  Vil ikke du være så snill, å spør noen av dine kjenninger der i Amerika, om de har noe gammelt tøi som de ikke bruker uanset hvad det kan være.  Vist noen hadde en gammel regnfrakke til 9 år gutt eller en kåpe til Greta eller vist dem ikke har det, så noe som går ann å sy om til sportsbuke (enten mener hun sportsbruk eller sportsbukse) til dem.  Vi som er voksne har mere vett til å være tolmodige intil det blir noe her på landet å få kjøpt.  Du har vel mange av dine kjente og slekt her i Norge som du hjulpet, så du må vell være unskjylt.

Ja, nu vil jeg inderlig håbe at jeg ikke har fornermet deg, Det er kanskje ikke rett av meg å skrive å be, men nøden tvinger meg.  Du må ikke la far å mor få vite at jeg har skrevet etter gammelt tøi.

Till slutt får jeg ønske deg å dine en riktig god og trivelig Jul! samt et godt Nytt-år

Beste hilsen fra oss alle

Ågoth

Min adr.

Ågot Søberg,

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Kjære Mrs. Alma.

Her kommer det et brev langt fra kalde Norden.  Du undres vel på hvem det er fra.  Men det skal du få vite.  Edvart Eidum i Narvik er bestefar min.  Jeg har to Brødre.  Jeg er 13 år.  Edvar 16 år  Jan er 9 år.  Edvart går på Middelskolen.  Far heiter Johan, og er 43 år.  Mor heiter Ågoht, og er 38 år.  Har du noen barn, har du noen piker på min Alder?  Nu må du ha en riktig god Jul.

Mange hilsener fra:

Greta Søberg

Good Day Mrs. Wilson

I had a letter from father yesterday, and he said we must send a little Christmas greeting to our relatives in America.  Yes, I suppose there’s been very few letters and gifts coming and going across the Atlantic. now in recent years.  Imagine something as horrible as us here in peaceful Norway experiencing a war.  Hope it’ll never happen again.  The towns endured terrible destructions.  We live out in the country by the sea, so we didn’t really see much destruction, but my word we were victimized anyway.  If we had a some sheep or a calf, don’t think we got to keep them ourselves  they took everything away from us.  After all our struggles and hard work, they didn’t even let us keep our food.  We were expected to work as hard as we could and when we had harvested what little we had they were quick to take it from us.  With regard to clothes, it was even worse.  What little there was of clothes, was first of all for the towns people and there was never anything left over for the farmers  never mind them  they live out in the boonies, so they can just go naked.  But we managed that somehow too.  I’m just glad we got to keep our lives, they didn’t take that from us, though there were those who didn’t get to keep that either.  Oh well, oh well  hope the bad times will be forgotten and never come back.  We live in Vesterålen (way up North of Norway), and have 3 children.   My oldest boy is called Edvart.  He was born on father’s birthday, and was therefor given the same name.  He’s a nice and good boy.   the other two are a girl who’s 13 years old and a boy who’s 9 years old.  But poor kids what a distance they have to walk to get to school, imagine they walk 12 km. daily.  It’s 6 km. to school  so both ways they walk over a mile (a Norwegian mile of 10 km. is a lot longer than an American mile).  It’s really bad now in the winter time  they have to wade in deep snow to their waists.  We live 3 km. from the main road and the road up to this farm is not cleared, so we must walk 3 km. on an uncleared road.  The poor little ones know what it’s like to go to school in all kinds of weather both in rain and frost.  Now, I have something to ask you.  Would you be so kind, as to ask some of the people you know there in America, if they have some old clothes that they’re not using  doesn’t matter what it is.  If somebody had an old rain coat for a 9 year old boy or a coat for Greta or if they don’t have that, something that can be altered into sports pants for them.  Us adults have more sense to be patient until we can find something to buy here in the country.  I guess you have a lot of your friends and relatives here in Norway whom you’ve helped, so please excuse me.  I really hope I haven’t offended you, It may not be right of me to write and ask, but necessity forces me to.  Please don’t let father and mother know that I have written for old clothes.

Finally I want to wish you and yours a very good and nice Christmas!  and a happy New Year

Best wishes from us all

Ågoth

My Addr.

Ågot Søberg

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Dear Mrs. Alma

Here comes a letter from way up in the cold North.  I guess you’re wondering who it’s from.  But I’ll tell you.  Edvart Eidum in Narvik is my grandfather.  I have two Brothers.  I’m 13 years old.  Edvar 16 years old  Jan is 9 years old.  Edvart goes to Middle School (that came after the first 7 obligatory years, probably corresponds to Junior High here).  Father’s name is Johan, and he’s 43 years old.  Mother’s name is Ågoht, and she’s 38 years old.  Do you have any children, do you have any girls my Age?  Have a very good Christmas.

Many good wishes from:

Greta Søberg

Kjære Alma!

Ja, nu er det lenge siden du hørte noe fra meg.  Først vil jeg takke for brevet som Edvart fikk.  Det var jo et trist budsskap at onkel John nu alt er død  får nesten ikke til å tro det.  Å enda mer trist å vite, at Edvarts brev ikke nådde han, stakkars onkel  han som hadde gått å vente på brev fra ham.  Kona er vel i dårlig humør vil jeg anta.  Ja, ja Alma antar at du også har havt det travelt i denne tid.  Tenk at onkel ikke skulle få se sitt kjære Norge igjen mer før han gikk bort.  Vi har ofte snakket om hvor trivelig det skulle ha vert om dere alle har havt andledning å kommet hit op til Konfirmasjon til Gretha.  Den blir vist i Juni, men det er vel vanskelig, da veien er så uendelig lang i mellem oss.  Hvordan står det til ellers med dere alle.  Håber dere er frisk og kjekk alle.  Jeg snakket med far i telefonen for en stund siden.  Han skulle da reise en tur til Trondheim.  Her ute er det frost og mye sne.  I dag er det litt mildere og regn.  Tenk den 12. mars kan far og mor feire sitt Guldbryllup.  Jeg og Johan har hele tiden hvert tenkt å reise til Narvik til den 12te, men det ser slik ut at det ikke blir noe av turen, da alle 3 barna går på skolen, og fjøsen krever sitt stell.  Det er så vanskelig å få tak i hjelp.  Jan sitter nu her og tegner  han sier mamma du må hilse tante Alma fra meg også.  Gretha og Edvart skal også skrive noen ord til deg.  Johan sitter og leser dagens avis, også han ber meg å hilse dere alle.  Ja, nu skal Gretha få fortsette.  Lev så inderlig vel da, og hils gamle mor så inderlig fra meg.

Skriv snart.

Hils alle dine barn

Beste hilsen Ågot

SKREVET AV GRETHA SØBERG PÅ SAMME ARK:

Nu er det nu lenge siden jeg skreiv til deg.  Jeg er nu kommet av skolen for noen timer siden.  Mandag skal jeg begynne på håndgjerninga.  Til sommeren når jeg er ferdig på skolen, skal jeg reise til bestefar og bestemor i Narvik.  I jula var jeg på julefest for barn.  Du kan tru det var morsomt med den store nissen.  Har dere julenisse på festene i Amerika?  Om søndagene er jeg og Jan på søndagsskole.  Jeg har ikke trudd at det skulle bli så snart slutt med brevskrivningen mellom John Holm og oss.  Du kan tru det var ei trist nyhet.  Nu må du skrive snart igjen.

Hilsen Greta Søberg.
Jan ber meg hilse deg så mye.

SKREVET AV EDVART SØBERG I SAMME BREV:

Good morning Alma.

Jeg, skal nå sende deg noen ord, sammens med mor sitt brev.  Jeg har fått brevet, som du sendte meg, og av det forstår jeg at John Holm er død, og du kan tro jeg er lei for at brevet mitt ikke nådde fram før han døde.  Jeg håper du forstod brevet som jeg skrev til han.  Du skjønner, jeg har bare gått ett og et halvt år på middelskolen så du skjønner det er ikke så mye engelsk jeg kan.  Brevet ditt forstod jeg nokså bra selv om der var noen fremmede ord.

Ja jeg har ikke noe mer på hjertet, for jeg går ut fra at mor har fortalt hvordan vi har det, jeg får heller skrive mer siden.

Beste hilsen Edvart.

Veggemo, 14-2-48

Dear Alma!

Well, now it’s been a long time since you heard anything from me.  First I want to thank you for the letter which Edvart got.  What a sad message it had about uncle John already having died  I almost can’t believe it.  And even more sad to know, that Edvart’s letter didn’t get there in time, poor uncle who had been waiting for a letter from him.  I assume his wife is in a bad mood (these are the actual words she uses, but it’s just an expression for “his wife must be down and unhappy”).  Oh well Alma I suppose you’ve also been busy during this time.  Just think that uncle didn’t get to see his dear Norway again before he passed on.  We’ve often talked about how nice it would be if all of you could get a chance to come here for Gretha’s Confirmation.  It looks like it’ll be in June, but I guess it will be difficult, as the distance is so infinitely great between us.  How are you all otherwise.  Hope you’re all doing well and are healthy.  I spoke with father on the phone a while back.  He was about to go to Trondheim.  Out here there’s frost and a lot of snow.  Today it’s a little milder and rain.  Imagine on the 12^th of March mother and father can celebrate their Golden anniversary.  Johan and I have all along planned to go to Narvik for the 12^th, but it looks like it wont happen, as all 3 children are in school, and the cow barn needs its care.  It’s so hard to get hold of help.  Jan is sitting here drawing now  he says mom you must say hello to aunt Alma from me too.  Gretha and Edvart are also going to write a few words to you.  Johan is reading today’s paper, he too asks me to tell you all hello.  Well, now I’ll let Gretha continue.  Keep very well then, and give your old mother my very best regards.  Write soon.  Say hello to all your children.

Best wishes Ågot.

WRITTEN BY GRETHA SØBERG ON THE SAME PAPER:

It’s been a long time since I wrote to you.  I just got back from school a few hours ago.  On Monday I’m starting home ec’s (the word “håndgjerning” is an old term which we used to call classes in knitting, embroidery etc.).  This summer when I’m through with school, I’m going to grandma’s and granddad’s in Narvik.  This Christmas I went to a Christmas party for children.  It was a lot of fun with that big Santa.  Do you have Santas at the parties in America?  On Sundays Jan and I go to Sunday School.  I hadn’t thought that the letter writing between John Holm and us would come to an end so soon.  It was such sad news.  Please write again soon.

Regards Greta Søberg.

Jan asks me to tell you hello.

WRITTEN BY EDVART SØBERG IN THE SAME LETTER:

Good morning Alma.

I will, send you a few words, to go in mother’s letter.  I got the letter, which you sent me, and from that I understand that John Holm is dead, and you can’t imagine how upset I am that my letter didn’t reach him before he died.  I hope you understood the letter I wrote to him.  You see, I’ve only been in middle school for a year and half so you understand I don’t know much English.  Your letter I understood quite well even though there were some unfamiliar words.

Well I don’t have anything else to say, as I assume mother has told you how we’re doing, I’ll write more another time.

Best wishes Edvart.

Trondhjem 30/12-47

Kjære onkel!

Tusen takk for pakken og brevet.  Den kom like før jul.  Vi synes det er altfor galt og få alt dette.  På tollen pakket dem ikke ut så det blev intet og betale i toll.  Tøflene er helt passe  jeg bruker dem hver dag og deilig og varm er de også.  Skal hilse dig mange takk fra min mann.  Ja du kan tro han var begeistret for pennen og blyanten.  Han synes det er altfor dyre presanger og få.  Har ogsa fåt det som du pakket med til Sonja.  Ja guttene blev helt vilde av glæde for bøssene og syklene.  Det eneste uheld var at den ene syklen var istykker så det blev jo litt slåssing da skjønner du  tilslutt måtte jeg gjemme den.  De har jo aldrig sett slike leker før.  Også må jeg takke dig for pengene på bøssene.  Ja hjertelig takk for alt.  Er det ikke noget vi har her i Norge som du har lyst og hatt, så vi kunde sende dig.  Ja meget er det jo ikke vi har, men er det noget som vi har som ikke fins der har vi syntes det har været morsomt og fåt sendt dig noget.  Kan du ikke foreslå noget?

Ja så er vi færdig med julen også.  Juletræet skal vi jo ha en stund til.  Det er jo stas til guttene hvet du.  Så er snart dette år slutt også.  Synes bestandig nytårsaften er så alvorlig.  Tænker bestandig man skal bli bedre i det nye år, men det blir bare nederlag, ja om vi er troløs er Jesus trofast og hans nåde er mig nokk.  Julekortet som du sendte til far var så pent med det Jesubildet.  Jeg fikk bildet og har klistret det foran i bibelen min.  Far sitter her nu og venter på og få høre nyheter i radioen.  Sverre sender med brev også idag.  Hils din frue og Alma Wilson ifra os.  Skriv når du får tid.

Hilsen Agnes Tangvik.

I margen står det:  Jeg har fåt Pen og tulupper? men ikke disse Jeg brukte i Jasper  foreløbig tusind tak.  Brev siden.  Olav

Inni brevet ligger en barnetegning av et hus hvor Agnes har skrevet:  Sverre vil også sende dig et hus.  Er det ikke fint kanske?

Trondhjem 30/12-47

Dear uncle!

Thank you so much for the package and the letter.  It came just before Christmas.  We feel it’s just too much to receive all this.  At the customs office they didn’t open it so there was no customs to pay.  The slippers fit perfectly  I wear them every day and they’re also wonderfully warm.  My husband says to tell you thank you very much.  He was very happy with the pen and the pencil.  He feels they are much too expensive gifts to get.  Have also received what you added for Sonja.  Yes the boys were wild with joy for the piggy banks and the bikes.  The only accident was that one of the bikes was broken so you see they ended up fighting  in the end I had to hide it.  They’ve never seen toys like that before you know.  I must also thank you for the money in the banks.  Yes thank you so much for everything.  Isn’t there anything we have here in Norway that you would like to have, that we could send you. Well we don’t have much, but if there’s something that we have that can’t be found there we would very much like to send you something.  Can’t you suggest something?

Well Christmas is over.  The Christmas tree we’ll keep a while longer.  The boys think it’s fun you know.  And this year is almost over too.  I always think New Years Eve is so serious.  One always thinks that one will be better in the new year, but it ends up in defeat, well even if we are faithless Jesus is faithful and his grace is enough for me.  The Christmas card you sent to father was so beautiful with that picture of Jesus on it.  I got the picture and glued it to the inside of the front of my bible.  Father is sitting here now waiting to hear the news on the radio.  Sverre is also inluding a letter today.  Say hello to your wife and Alma Wilson from us.  Write when you have time.

Best wishes Agnes Tangvik.

In the margin it says:  I got the Pen and ? (can’t understand the next word) but not the ones I used in Jasper  for now thank you very much.  Letter later.  Olav.

Enclosed in the letter is a child’s drawing of a house where Agnes has written:  Sverre also wants to send you a house.  Isn’t it nice?

Kjære onkel!

Tusen takk for dit brev.  Ja det var morsomt og høre ifra dig.  Det skal bli gilt og få bøker ifra dig og de skal nok bli lest.  Så jeg glær mig til de kommer.  Og jeg har aldrig fåt Amerika pk. så det blir morsomt.  Sender dig etpar bilder så du får se hvordan vi ser ut.  Var netop og tok bilde av guttene da min mann hadde 50 års jubileum forige tirsdag.  Sender dig en sang i anledning dagen.  Det er min første sang som jeg har diktet så du kan tro jeg er kry.  Jeg er nu netop kommet hjem fra møte.  Tænker dere i Amerika hvet av James Stewart  han er nu her i Trondhjem og holder møter.  Han er fra England så han må bruke tolk.  Ofte har han 4-5 møter pr. dag.  Ja det er en enestående mann og masse folk går og hører.  Omtrent hver kveld er det nogen som gir sig over til Gud.  Men som han sa igår kveld vækkelse er det endnu ikke.  Vækkelsen må først begynne med de troende.  Ja det er så lett og bli sløv og sovne ind.  Men det gjælder og være våken og holde sig rede så vi kan ha brullupsdragten på når Jesus kommer.  Mange ganger så tenker jeg nei jeg kan nok ikke få være med Jesus når han kommer og henter sine.  Synes ikke jeg har så stor nød for ufrelste som jeg burde, og mange ganger ikke så lyst og læse i bibelen.  Men jeg vil høre Jesus til og mit håp er hans død på Golgata for mine synder.  Ja jeg tænker så ofte tænk for en nåde og bli kalt ut fra verden og få mottage frelsen.  Å så tænker jeg så på mine 2 gutter og deres fremtid.  Vil inderlig ønske dem tar skrittet over på Jesu side så de ikke kommer ut i verden når de blir så store at de får vælge selv.  Vi bær dem frem for nådens trone i bøn så hvet vi Jesus tar hånd om dem og ordner alt.  Om vi mere kunde stole på ham.  En natt lå jeg og fikk ikke sove  det var noget som jeg var så bekymret for.  Om morgenen falt dette korset ut av vesken min.  Kast på Herren det som tynger deg!  Salm. 55  23.  Og dette blev jeg så trøstet ved.  Sverre største gutten min hadde fåt dette på søndagsskolen.

En aften var mor far og jeg på møte i Frelsesarmen.  Far er ofte der.  Det er merkelig at det tar så lang tid før han kan ta skrittet.  Han har jo gåt i mange år nu og hørt.  Tænker så ofte på end om han får en pludselig død og ikke er frelst.  Ja det har jeg syntes var frygtelig og tenke på.  Men som du sier alt hvad 2 eller 3 av eder blir enige om og be om i mit navn skal gies eder.  Hjertelig takk skal du ha for du vil huske os i bøn  vi trenger det så, og takk for alle dine gode råd og ønsker.

Er taknemlig for svar igjen.  Hilses fra alle her hjemme.

Hjertelig hilsen Agnes Tangvik.

Trondhjem 26/9

Dear uncle!

Thank you so much for your letter.  Yes it was fun to hear from you.  It’ll be great to receive books from you and they will be read.  So I’m looking forward to their arrival.  And I’ve never had an America pkg. so that will be fun.  I’m sending you a couple of pictures so that you’ll see what we look like.  I recently had my boy’s picture taken as my husband had his 50 year jubilee last Tuesday.  I’m sending you a song written for the occasion.  It’s my first song that I’ve written so I’m really proud.  I’ve just now returned from a meeting.  I imagine you in America know who James Stewart is  he’s here in Trondhjem holding meetings now.  He’s from England so he has to use an interpreter.  He often has 4-5 meetings a day.  Yes he’s an exceptional man and lots of people come to hear him.  Just about every night there are some who give themselves to God.  But like he said last night it’s still not a revival.  The revival must first start with those who believe.  Yes it’s so easy to become lethargic and go to sleep.  But it’s important to be awake and keep ourselves ready so that we can have our wedding clothes on when Jesus comes.  Many times I’m thinking no I wont be allowed to go with Jesus when he comes to fetch his own.  I feel I don’t have as much care for the unsaved as I ought to, and many times I don’t feel like reading the bible.  But I want to belong to Jesus and my hope is his death at Golgata for my sins.  Yes I very often think what grace there is in being called from the world and receive salvation.  And then I think about my 2 boys and their future.  I really wish they’ll take the step over to Jesus’ side so that they don’t get out in the world when they get to be so big that they can choose for themselves.  We carry them in front of the throne of grace in prayer so we know Jesus will take care of them and fix everything.  If only we could trust in him more.  One night I just couldn’t sleep  there was something that I was so worried about.  In the morning this cross fell out of my purse.  Throw your burdens onto the Lord!  Psalm. 55  23.  And this gave me such comfort.  Sverre my biggest boy had received it at Sunday school.

One evening mother father and I went to a meeting at the Salvation Army.  Father is often there.  It’s strange that it takes such a long time for him to take the step.  He’s been going for many years now to listen.  I often think what if he has a sudden death and is not saved.  Yes that has been terrible for me to think about.  But as you say everything that  2 or 3 of you agree to pray about in my name will be given to you.  Thank you so much for remembering us in prayer  we need it so much, and thank you for all your good advise and wishes.

Would be grateful for a reply again.  You’re greeted from everyone here at home.

Best wishes Agnes Tangvik

Kjære Onkel John.

Til å begynne med vil jeg ønske dere alle et godt nytt år som vil bringe mere “Fred” blandt alle mennesker.  Og så vil jeg få si hjertelig takk for pakken som Eilif og jeg fikk like før jul.  Det var så morsomt å få en hilsen fra Eilifs familie i Amerika.  (Som dere skjønner er jeg Eilifs kone) og jeg har brukt tøflene om kvellene og de er riktig gode å ha, hjertelig takk.  At jeg ikke har skrevet før er en stor skamm men det er blitt utsatt.  Den 30te Desember fikk vi en liten datter, hun er nu vel 3 uker gammel og rund og lubben.  Veide 17 mark da hun blev født.  Det er stor stas med den lille.  Ragnhild som er 11 1/2 år får nu lov å stelle henne alene og både Stein og Turid vil gjerne få lov å holde henne.  Likedan for Pappan hennes er det stor stas, han kommer ofte heim fra bakeriet for å se henne bli badet.  Den lille skal hete Helga Kristine, Helga etter Farmor og Kristine etter Mormor.  Stein er 9 år og en stor og lang gutt, han er ute på ski hver dag og sier nu at han har hoppet 10 m.  Turid er 7 år i April og skal begynne på skolen til høsten.  Hun har lært sig å lese nu, og så er hun flink til å synge.  Ragnhild går i 5te kl. og er riktig flink.  Barna har vært friske og da er jo alt godt.

I ettermiddag kom Herborg hit med gave til lillesøster og så kom Farfar hit og spiste til kvelds.  Det er så koldt her idag, minus 22 grader og mye sne.  Men vi har det så godt og varmt her i stuen.  Herborg sitter og strikker, Eilif læser en bok og barna har lagt sig så det er stille og rolig.

Jeg hører av Herborg at du er syk og ligger på sykehus, og det var trist å høre, det beste av alt er når man får være frisk.  Det er ofte slik at vi ikke setter stor nok pris på det.  Min mor er 77 år og har vært frisk bestandig.  Fredag før jul blev hun syk og det var så trist da vi ikke visste hvordan det ville gå.  Men nu er hun oppe og frisk og kjekk igjen.  Hun kommer antagelig hit en tur søndag for å se lillesøster.  Mor har sin gebursdag 1te juledag og vi pleier å samles hjemme hos henne den dagen, både store og små.  Derfor blev det en stor skuffelse for barna å ikke få komme til mormor 1te juledag.  Vi er nu så glad over at hun er frisk og vi håper å få beholde henne i mange år enda.  Juleaften var Eilif, barna og jeg en tur hos Farfar og Herborg og drakk kaffe og ønsket god jul.  Tante Laura, Mindor, Einar og Astrid var der og, og vi hadde det riktig koseligt.  Ellers har vi vært bare hjemme.  Barna har vært på juletræfester, men nu er de begynt på skolen igjen.  Størst stas er det jo om juleaften når barna får lov å pynte juletræet og pynte med grankvister og einer rundt om i stuen.  I 4-5 tiden om ettermiddagen drikker vi da kaffe med julekaker til og i 7-8 tiden spiser vi til aftens og da er det tradisjon at det skal være ribbenstek m.desert.  Litt senere kommer julenissen med pakker.  Så går vi rundt juletræet og deretter deler vi ut alle pakker.  Det blir en livlig juleaften når det er barn i huset.  Julen blir jo den største av alle høytider.  2de juledag var barna i Værnes kirke og hørte barnegudstjenesten.

Da jeg fikk lillesøster lå jeg på Sykestua her på Halsen  Eilif og barna besøkte da mig hver dag, og det var så koseligt.  Stein var litt skuffet over at han ikke fikk bror, men nu er han så glad i sin lille nye søster.  En dag sa han “Det gjorde nu ingen ting at det blev søster nei, det var nu bra at hun var vellskapt.”  Og det blir jo det største av alt at barna er vellskapte og friske.

Jeg har og en bror i Amerika.  Han har sin kone og lille søn på 4 år med.  Nu bor han i Boston og trives godt der.  Han studerer sosialøkonomi og har vært sekretær for den Norske minister ved noen møter i F.N.  Han tenker å være i Amerika i ca. 2 år.  Han har nok en lærerik tid derborte.  Han skriver at det er mye varer derborte.  Her er det ikke så mye tøyer nu, men vi mangler ingenting.  Selvfølgelig er det forskjellige ting som ikke kan skaffes, men trods alt tror jeg ikke det er mange som har det så godt som vi her i Norge.  Ingen behøver å sulte eller fryse dersom de vil arbeide.  Noen ny krig vil vi inderlig ønske at det ikke må bli.  Eilif var jo borte i 1 1/2 år under krigen og det var en trist tid som vi helst ikke vil tenke på (se Axel Holm’s brev datert 29. Juli-1945).  Heldigvis kom han fra det uten men, men kan til forskjellige tider være søvnløs.  Han drømmer da så mye rart.

Eilif ber mig hilse dig og hele din familie så mye hjertelig takk for alt som var i pakken.  Og vi vil ønske du snart må bli bedre av din sykdom.

Kl. er nu 24 og alle sammen er gått til ro.  Eilif begynner kl. 4 i morgen tidlig i bakeriet, men er da ferdig i god tid på formiddagen.  Ja ha det godt alle sammen og hjertelig takk for gavene til barna til jul  De fikk jo 5 Dollar hver under juletræet.

Ja godt Nytt år igjen og masse hilsener til Dere alle fra oss her i Stjørdal.

Hjertelig hilsen fra Aase og Eilif Holm

Sender med bilde av barna.

Det er et nydelig bilde av Ragnhild 7år i strikkelue og strikkejakke, Turid 4 år, og et bilde av 4 små barn: Ragnhild, Arild, Stein og Turid ikledd sommerklær og sittende på en plen.  Arild må være Arnes gutt.

Stjørdal the 23/1-48  (John died Jan. 13)

Dear Uncle John.

First I want to wish you all a Happy New Year which will bring more “Peace” among all peoples.  And then I want to say thank you so much for the package that Eilif and I got just before Christmas.  It was so much fun to get a greeting from Eilif’s family in America. (As you’ve probably guessed I’m Eilif’s wife) and I’ve been wearing the slippers in the evenings and they are really nice to have, many thanks.  It’s shameful that I haven’t written earlier but it got postponed.  On Dec. 30^th we had a little daughter, she’s now a little over 3 weeks old and round and chubby.  Weighed 17 mark (old Norwegian weight measurement) when she was born.  There’s great excitement over the little one.  Ragnhild who’s 11 1/2 years old gets to change her alone now and both Stein and Turid very much like to be allowed to hold her.  Likewise for her Daddy it’s very popular, he often comes home from the bakery to see her being bathed.  The little one will be named Helga Kristine, Helga for her father’s mother and Kristine for her mother’s mother.  Stein is 9 years old and a big and tall boy, he’s out skiing every day and now says that he has jumped 10 m (*1   see note at end of letter).   Turid will be 7 years old in April and will start school this fall.  She has learnt to read now, and then she’s a good singer.  Ragnhild is in 5^th grade and is really good in school.  The children have been healthy and then all is well.

This afternoon Herborg came here with a gift for little sister and then Granddad (“Farfar” means father’s father) came here to eat.  It’s so cold here today, minus 22 degrees and lots of snow.  But it’s so nice and warm here in the living room.  Herborg is sitting here knitting, Eilif is reading a book and the children have gone to bed so it’s nice and quiet.

I hear from Herborg that you’re sick and in the hospital, and that was sad to hear, the best of all is when one can be healthy.  Often we don’t appreciate that enough.  My mother is 77 years old and has always been healthy.  Friday before Christmas she became ill and it was so sad as we didn’t know how it would go.  But now she’s up and well again.  She’ll probably come here on Sunday to see little sister.  Mother has her birthday on the first day of Christmas (this is what we call Dec. 25, we celebrate Christmas Eve) and we usually get together at her place on that day, both big and small.  Therefor the disappointment was great for the children when they weren’t able to go to grandma’s (“mormor” means mother’s mother) on the first day of Christmas.  We’re so happy that she’s well now and we hope to keep her for many years to come.  On Christmas Eve Eilif, the children and I went to Granddad and Herborg’s to have coffee with them and wish them Merry Christmas.  Aunt Laura, Mindor, Einar and Astrid were there too, and we had a really nice time.  Other than that we’ve just been at home.  The children have been to Christmas parties, but now they’ve started school again (* 2  see note at the end of this letter). The biggest excitement is on Christmas Eve when the children are allowed to decorate the Christmas tree and decorate around the living room with pine twigs and juniper.  Around 4-5 o’clock we then have coffee accompanied by Christmas cookies (any good housewife would have to bake at least 7 different kinds!) and around 7-8 we eat dinner and the tradition is to have rib steak w. dessert.  A little later Santa Claus arrives with gifts.  Then we walk around the Christmas tree and after that we distribute all the gifts.  It gets to be a lively Christmas Eve when there are children in the house.  Christmas is the biggest of all holidays.  On the 2^nd day of Christmas (Dec. 26) the children were at Værnes church to hear the children’s sermon.

When I had little sister I was at the Ward here at Halsen (Stjørdal is often called Stjørdalshalsen or just Halsen)  Eilif and the children visited me every day then, and that was so nice.  Stein was a little disappointed that he didn’t get a brother, but now he’s so fond of his little new sister.  One day he said “It didn’t matter at all that it was a sister, it was good that she was healthy.” And the fact that the children are normal and healthy becomes the greatest thing of all.

I too have a brother in America.  He has his wife and little 4 year old son with him. He’s now living in Boston and likes it there.  He’s studying economics and has been a secretary for the Norwegian minister at a few UN meetings.  He plans to stay in America for about 2 years.  He's probably having a good learning experience over there.  He writes that there are a lot of goods over there.  There aren't’many textiles here now, but we're lacking nothing.  Of course there are various things that can’t be found, but still I don’t think many people are doing as well as we are here in Norway.  No one needs to starve or be cold if they’re willing to work.  We really hope there will not be a new war.  Eilif was gone for 1 1/2 year during the war and that was a sad time that we’d rather not think about (he was in concentration camps in Norway and Germany, see Axel Holm’s letter dated July 29-1945).  Fortunately he came out of it unharmed, but can be sleepless at various times.  He dreams many a strange thing.

Eilif asks me to greet you and your whole family and say thank you so much for all the things that were in the package.  And we wish that you will soon get better from your illness.

The time is now 24 (12 midnight) and everyone has gone to bed.  Eilif starts at 4 o’clock tomorrow morning at the bakery, but is then finished before noon.  Well take care all of you and many thanks for the gifts for the children for Christmas  They got 5 Dollars each from you under the Christmas tree.

So Happy New Year again and lots of good wishes to You all from us here in Stjørdal.

Best wishes from Aase and Eilif Holm.

I’m sending pictures of the children.

There’s a lovely picture of Ragnhild at 7 years old, wearing a knitted hat and knitted sweater, one of Turid at 4 years old, and a photo of 4 small children:  Ragnhild, Arild, Stein and Turid all wearing summer clothes and sitting on a lawn.  Arild is probably Arne’s son.  Arne was another son of Axel’s.

*1)  We used to create little ski jumps by packing the snow into a big lump, then flattening it out on top.  Then we would go to the top of the hill and ski down;  when we hit the ski jump we would fly quite far in the air before landing below it.  Sometimes local ski jumping competitions would be arranged, using “home made” jumps like that.

*2)  It’s a tradition in Norway to have lots of public Christmas parties.  People dress up in their best clothes for these.  Sometimes there will be food or the traditional Christmas cookies, and some sort of entertainment.  Then people will join hands and form circles around the tall Christmas tree; each circle will walk in a different direction while Christmas carols are sung.  Later Santa will come with toys for the children.