Stjørdal 1. Mars 1952

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

 

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4

Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Søndag 2-12-56

Kjære Alma!

Har skrevet to brever før, men vet ikke om du har fått dem.  Er ikke sikker om jeg bruker rett adr.  Hvordan står det til  er dere friske og i live alle.  Har du noen av barna (sønner) dine i krig.  Vår yngste sønn Jan har godt til sjøss nu i 8 mnd  gikk på en tankbåt mellem Irdland og Syd-Amerika  han mønstra av nu først i oktober så nu er han hjemme og glad er jeg men herligheta varer ikke så lenge  han har nu fått inkaldelse til militære nu til sommeren.  Du vet vel at Edvart er gift nu og fått en sønn  han er nu 8mnd.  Ellers har vi det bare bra her, mor stakkars er på gamlehjemmet, men hun har det godt der.  hun har ofte besøk av barna.  Nu i julen får jeg besøk av bror min og kona, Lyder og Bergliot.  Tenk Alma om du har havt andledning å besøkt oss.  Men det er vel håbløst avstanden er for lang.  Nu skal du høre Alma,  Vil ikke du være så snild og la meg få adressen til tante Bergliot den yngste søster til far.  Du vet det var hun som var fadder på meg  hun bar meg til dåpen.  Jeg har havt god lyst å fått hørt fra henne.  Vil ikke du skrive til henne eller kanskje dere bor nært hverandre så du kan snakke til henne og si at hun må sende meg noen ord. gjærne ett bilde av seg eller noe jeg kan ha til minde om henne.  Vet ikke om du forstår hvad jeg mener.  Nu må dere alle ha det bra.  Lev vell, og beste hilsen oss alle.

Ågoth

Skriv snart er du snild

Utenpå konvolutten har noen skrevet “Laura Thompsen, Ortley SD”.  Det ser ut som Almas håndskrift.  Om denne Laura hadde noe med Bergljot å gjøre vet jeg ikke, men jeg tror Marie, en annen søster av Edvard bodde i Ortley, kanskje kan det være en datter av henne (Marie døde i 1949 og etterlot seg 9 barn).  Mulig Alma har tenkt å skrive for å få Bergljot’s adresse, for jeg tror hun bodde i California.

Sunday 2-12-56

Dear Alma!

Have written two letters before, but don’t know if you’ve gotten them.  Am not sure if I’m using the right addr.  How are you  are you all well and alive.  Do you have any of your children (sons) in war.  Our youngest son Jan has been at sea now for 8 months  was on a tanker going between Ireland and South America  he paid off now at the beginning of October so now he’s at home and I’m glad but it won’t last long  he’s been called up for military service this next summer.  You probably know that Edvard is married now and has a son  he’s 8 months old now.  Otherwise we’re doing just fine here, poor mother is at the old folks’ home, but she’s doing well there.  she often gets a visit from her children.  This Christmas I’m getting a visit from my brother and his wife, Lyder and Bergliot.  Just think Alma if you’d had the opportunity to come and visit us.  But I guess it’s hopeless  the distance is too great.  I have something to ask of you Alma, Would you be as kind as to let me have aunt Bergliot’s address father’s youngest sister.  You know she’s my Godmother  she carried me to the font for my Christening.  I’d very much like to hear from her.  Would you write to her or maybe you live close to each other so that you can talk to her and tell her to send me a few words.  with a picture of herself or something that I can have in memory of her.  Don’t know if you understand what I mean.  Goodbye to all of you for now.  Keep well, and best wishes from all of us.

Ågoth

Write soon please

Somebody has written on the envelope “Laura Thompsen, Ortley SD”.  It looks like Alma’s handwriting.  Edvard’s sister Marie lived in Ortley.  She died in 1949, had 9 children.  I’m wondering if the above Laura Thompsen might be one of Marie’s children.  Alma may be planning to write her to see if she has Bergliot’s address.  I think she lived in California.

Pensjonist Olav Holm, Kongens gate 93, fyller 85 år mandag 10. juni.  Han er født i Hegra og dro som tyveåring over til USA, hvor han arbeidet forskjellige steder.  Blant annet besøkte han indianerreservatet Sissytown i Dakota, hvor restene av siouxstammen levde et liv i gammer og jordhuler.  På et eneste rom levde hele familien, gamle og unge, og maten var ofte bedervede rester indianerne fant i søppeldunkene i de hvites landsbyer.  Atmosfæren i disse hulene var slik at blekansiktene raskt ble fordrevet derfra.  Senere dro Holm til hest den lange veien til Minneapolis og kom senere til Chicago, hvor han arbeidet ved et stort varehus.  En ny tid holdt sitt inntog og etter å ha gjennomgått en teknisk skole, dro han tilbake til South Dakota, hvor han i en prærieby etablerte et av de første bilverksteder.  — Da han vendte tilbake til Norge, var han en tid ansatt i Trondheim kommune, og i 1918 ble han tildelt håndverkerstipendium.  Han startet senere eget verksted som han drev inntil for noen år tilbake.

 

Pensioner Olav Holm, Kongens gate (King street) 93, turns 85 on Monday, June 10.  He was born in Hegra and went to the USA as a 20 year old (1898), where he worked in various places.  Among other places he visited the Indian reservation at Sissytown in Dakota, where the remnants of the Sioux tribe lived a life in turf caves and dirt caves.  In a single room lived the entire family, old and young, and the food was often perished leftovers that the Indians found in the trashcans in the villages of the white people.  The atmosphere in these caves was such that the pale faces quickly left.  Later Holm went by horse the long way to Minneapolis and later came to Chicago, where he worked at a large department store.  A new era was entering and after having gone to a technical school, he went back to South Dakota, where he established one of the first car repair shops in a prairie town.  — When he returned to Norway, he was employed by the Trondheim council for a while, and in 1918 he obtained a craft scholarship.  He later started his own repair shop which he ran until a few years back.  

Hei Siri

Jeg fikk for 2 dager siden tilsendt fotokopiene.

Jeg gir deg et raskt svar her så følger jeg opp noe senere.

1.
Samtlige brev sendt fra Norge til USA i perioden 1917-1919 med sensur er
sensurert i Storbritannia.
Jeg skal sende deg en artikkel på engelsk som sier noe mer om britisk
sensur av post til/fra nøytrale land under WWI.

2.
Brevet fra Trondheim 9.7.45 med stum sirkel og sensurremse venstre side
Brevet er kontrollert av den norske postkontrollen i Trondheim og påsatt en
passeringsstempel - stum sirkel (altsaa ikke det lille stempelet som ble
brukt av postkontrollkontoret i Oslo,som jeg har omtalt i en artikkel på
nettet)
Sensurremsen i venstre side er amerikansk og brevet er sensurert av
sensurmyndighetene i New York. NY-sensuren brukte nr. fra bl.a. 5001 til
10.000
Sensuren ble opphevet i USA 15.aug. 45

3.
De øvrige tre brevene med kontrollør-remser er alle påsatt av den norske
kontrollen i Trondheim. ( 886, 830 og 838)
Postoblatten er påsatt av avsender. Disse kunne kjøpes på postkontorene
for å –forsegle– konvoluttene når limet på klaffen var dårlig.
Går ut fra at den er i blå farge. De finnes også i rød farge, men disse
ble brukt av posten selv på verdibrev.

4.
Brevet datert 28.2.41 med avrevet frimerke er sensurert i Berlin. Det
tyske sensurkontoret i Berlin sensurerte mye amerikapost - spesielt post
som ikke ble sendt med fly. Dette brevet har nok godt med båt fra Italia .
Liten b under ørna står for Berlin. Hver by i Tyskland som hadde
sensurering av post, hadde sin egen kjenningsbokstav. Jeg skal sende deg
en oversikt senere.

5.
Brevene fra Marokko.
Begge brevene er med fransk sensur gjort i Marokka - nærmere bestemt i
Rabat. bokstavene YB er kjennetegnet for sensurkontoret i Rabat.
Det ene brevet er i tillegg sensurert av britiske myndigheter på Bermuda.
Brevet har gått til Lisboa og derfra med Clipper-flyruten til USA via
Bermuda, der all post ble sensurert. 10-tallet på baksiden av begge
konvoluttene er sannsynligvis fra den franske sensuren.
Det andre brevet har unngått sensuren på Bermuda - det er kjent flere
tilfeller av clipper-flyvninger der post ikke ble sensurert av de britiske
myndigheter.

6.
Brevet fra Navik 2.2.49
fimerket har teksten VI VIL VINNE. Motivet er fra et fotografi tatt i 1941
fra Ringeriksveien i Nes i Hole kommune. Bildet er et kjent norsk
–motstandsbilde–.

7.
Frimerkeserien som du liker så godt ble utgitt 15.april 1947 ifm
Postjubileumet og består av 11 merker i valørene 5 til 80 øre.
Du har ti av disse og mangler 55 øren. Merkene har et opplag på 2,5
millioner (60 øren) til 71 millioner (25 øren) og er forholdsvis
alminelige.
Katalogpris fra kr ,- til kr 8,- brukte - noe mer ubrukte og på brev.

John Torstad
Prosjektleder
Høgskolen i Lillehammer
Senter for livslang læring

[Telephone number and email signature not included]

John Torstad

Siri Lawson

Dear, newly found cousins,

Thank you so much for entrusting me with these letters, what a treasure they are!

I wanted to explain a few things to you regarding my translations. I wasn't quite sure how to do it, whether to write them up in correct English, or try to translate them more or less in a way that reflects the grammar and spelling of the originals. The ones that are written by John's sisters and brothers are written in the old Danish style, but the next generation seems to have learnt a different spelling and grammar, and a less formal style. I decided to translate them in such a way that they reflect the original style as far as possible. This results in a somewhat clumsy language here and there, especially where no commas or periods are used, and capital letters will often be in the –wrong– place. At other times there will be lower case letters where capitals should be used, commas where periods should be used etc. (especially in Laura Karlson's letters, she places her commas and periods all over the place!). But I felt it was important to stay true to the language of the originals in order to at least get a –feeling– of the way they were written. In other words, I have copied the punctuation and capital/lower case letters of the originals, but otherwise I've tried to keep the spelling correct, even though it's not always correct in the original Norwegian version (it's kind of hard to translate bad spelling!). Herborg Holm's letters have the most correct spelling and punctuation of them all. In cases where no punctuation is used at all in the originals, I've tried to make them easier to read by adding an extra space to indicate the end of a sentence and the beginning of another. I hope you agree with this method, and that you are able to understand them.

The italic text in parenthesis in some of the letters indicates my own comments and/or explanations.

Hope you enjoy reading them as much as I have! I feel as if I've gotten to know them all, though I never met most of them.

Best wishes
Åse Siri (Holm) Lawson

WAR TIME STAMPS:
German censorship was instigated in April of 1940 administered by –Befehlshaber der Ordnungspolizei–. All stamps carrying the king's or queen's portraits were forbidden as of September 30-1940. On Oct. 4-1940 the first altered stamp came out, with a lion on the 1 kr., 1,50 kr., 2 kr., and 5 kr. stamps, from an idea by bureau manager S. Hennum. A total of 102 editions then followed up until February 3-1945.

Censorship continued even after the war, until the spring of 1946.

Bartlesville, OK November 5 2000

Dear cousins, and future readers of these letters.

Here's the last batch of letters. Again, I've tried to stay as true to the originals as possible as far as style and use of –language–. Letters written by the generation after John are fairly easy to understand, but the ones written by his generation are something else! I'd really wish I could copy the spelling in some of these letters, but that would be next to impossible to do. As you can see, Laura continues to put her commas, periods and capital letters all over the place. Axel gets carried away sometimes, and his sentences tend to keep running on and on, so at times it has taken some in depth studying of them on my part to figure out exactly what he means. Edvard capitalises all his D's, among others, and I've decided to capitalise the corresponding word in my translations. Also, he never (or very rarely) uses paragraphs in his letters, presumably to save on paper, and I've kept the translations the same.

Again, I've inserted an extra space in sentences where there are no periods, just to make it a little easier to see that a new sentence is starting.

You'll notice that on most of the letters I've copied the way the addresses were actually written on the envelopes, and also the way the dates were written on the letters themselves. It may seem unnecessary to include the address on each and every letter, as it stays the same for years, but I did that in case the letters should get separated at one point; that way the information will always be on the individual letter, even if they all get scattered later on. I've repeated the information on the stamps for the same reason.

I wanted to comment on one of the very earliest letters, written by Mrs. A.H. Voler on April 4, 1916 (in the first folder I sent). I mentioned there that she spells Jesus with a Y, but I've since noticed that many people wrote their J to look more like a Y at that time, so in the Norwegian version of that letter all the words that I have written up with a Y should most probably start with a J. No big deal, but still–¦

I was rather touched by a line in one of Axel's last letters. He says that pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past. Well, here I am, 50 years later, translating all these letters! Communication has been reestablished between the Norwegian side and the American side of the two families. Axel would have been pleased!


Enjoy!

Best wishes

Åse Siri (Holm) Lawson
The granddaughter of John Holm's (and Axel's) brother Conrad Lauritz.