Bartlesville, OK November 5 2000

Dear cousins, and future readers of these letters.

Here's the last batch of letters. Again, I've tried to stay as true to the originals as possible as far as style and use of –language–. Letters written by the generation after John are fairly easy to understand, but the ones written by his generation are something else! I'd really wish I could copy the spelling in some of these letters, but that would be next to impossible to do. As you can see, Laura continues to put her commas, periods and capital letters all over the place. Axel gets carried away sometimes, and his sentences tend to keep running on and on, so at times it has taken some in depth studying of them on my part to figure out exactly what he means. Edvard capitalises all his D's, among others, and I've decided to capitalise the corresponding word in my translations. Also, he never (or very rarely) uses paragraphs in his letters, presumably to save on paper, and I've kept the translations the same.

Again, I've inserted an extra space in sentences where there are no periods, just to make it a little easier to see that a new sentence is starting.

You'll notice that on most of the letters I've copied the way the addresses were actually written on the envelopes, and also the way the dates were written on the letters themselves. It may seem unnecessary to include the address on each and every letter, as it stays the same for years, but I did that in case the letters should get separated at one point; that way the information will always be on the individual letter, even if they all get scattered later on. I've repeated the information on the stamps for the same reason.

I wanted to comment on one of the very earliest letters, written by Mrs. A.H. Voler on April 4, 1916 (in the first folder I sent). I mentioned there that she spells Jesus with a Y, but I've since noticed that many people wrote their J to look more like a Y at that time, so in the Norwegian version of that letter all the words that I have written up with a Y should most probably start with a J. No big deal, but still–¦

I was rather touched by a line in one of Axel's last letters. He says that pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past. Well, here I am, 50 years later, translating all these letters! Communication has been reestablished between the Norwegian side and the American side of the two families. Axel would have been pleased!


Enjoy!

Best wishes

Åse Siri (Holm) Lawson
The granddaughter of John Holm's (and Axel's) brother Conrad Lauritz.

Dear, newly found cousins,

Thank you so much for entrusting me with these letters, what a treasure they are!

I wanted to explain a few things to you regarding my translations. I wasn't quite sure how to do it, whether to write them up in correct English, or try to translate them more or less in a way that reflects the grammar and spelling of the originals. The ones that are written by John's sisters and brothers are written in the old Danish style, but the next generation seems to have learnt a different spelling and grammar, and a less formal style. I decided to translate them in such a way that they reflect the original style as far as possible. This results in a somewhat clumsy language here and there, especially where no commas or periods are used, and capital letters will often be in the –wrong– place. At other times there will be lower case letters where capitals should be used, commas where periods should be used etc. (especially in Laura Karlson's letters, she places her commas and periods all over the place!). But I felt it was important to stay true to the language of the originals in order to at least get a –feeling– of the way they were written. In other words, I have copied the punctuation and capital/lower case letters of the originals, but otherwise I've tried to keep the spelling correct, even though it's not always correct in the original Norwegian version (it's kind of hard to translate bad spelling!). Herborg Holm's letters have the most correct spelling and punctuation of them all. In cases where no punctuation is used at all in the originals, I've tried to make them easier to read by adding an extra space to indicate the end of a sentence and the beginning of another. I hope you agree with this method, and that you are able to understand them.

The italic text in parenthesis in some of the letters indicates my own comments and/or explanations.

Hope you enjoy reading them as much as I have! I feel as if I've gotten to know them all, though I never met most of them.

Best wishes
Åse Siri (Holm) Lawson

WAR TIME STAMPS:
German censorship was instigated in April of 1940 administered by –Befehlshaber der Ordnungspolizei–. All stamps carrying the king's or queen's portraits were forbidden as of September 30-1940. On Oct. 4-1940 the first altered stamp came out, with a lion on the 1 kr., 1,50 kr., 2 kr., and 5 kr. stamps, from an idea by bureau manager S. Hennum. A total of 102 editions then followed up until February 3-1945.

Censorship continued even after the war, until the spring of 1946.

Hei Siri

Jeg fikk for 2 dager siden tilsendt fotokopiene.

Jeg gir deg et raskt svar her så følger jeg opp noe senere.

1.
Samtlige brev sendt fra Norge til USA i perioden 1917-1919 med sensur er
sensurert i Storbritannia.
Jeg skal sende deg en artikkel på engelsk som sier noe mer om britisk
sensur av post til/fra nøytrale land under WWI.

2.
Brevet fra Trondheim 9.7.45 med stum sirkel og sensurremse venstre side
Brevet er kontrollert av den norske postkontrollen i Trondheim og påsatt en
passeringsstempel - stum sirkel (altsaa ikke det lille stempelet som ble
brukt av postkontrollkontoret i Oslo,som jeg har omtalt i en artikkel på
nettet)
Sensurremsen i venstre side er amerikansk og brevet er sensurert av
sensurmyndighetene i New York. NY-sensuren brukte nr. fra bl.a. 5001 til
10.000
Sensuren ble opphevet i USA 15.aug. 45

3.
De øvrige tre brevene med kontrollør-remser er alle påsatt av den norske
kontrollen i Trondheim. ( 886, 830 og 838)
Postoblatten er påsatt av avsender. Disse kunne kjøpes på postkontorene
for å –forsegle– konvoluttene når limet på klaffen var dårlig.
Går ut fra at den er i blå farge. De finnes også i rød farge, men disse
ble brukt av posten selv på verdibrev.

4.
Brevet datert 28.2.41 med avrevet frimerke er sensurert i Berlin. Det
tyske sensurkontoret i Berlin sensurerte mye amerikapost - spesielt post
som ikke ble sendt med fly. Dette brevet har nok godt med båt fra Italia .
Liten b under ørna står for Berlin. Hver by i Tyskland som hadde
sensurering av post, hadde sin egen kjenningsbokstav. Jeg skal sende deg
en oversikt senere.

5.
Brevene fra Marokko.
Begge brevene er med fransk sensur gjort i Marokka - nærmere bestemt i
Rabat. bokstavene YB er kjennetegnet for sensurkontoret i Rabat.
Det ene brevet er i tillegg sensurert av britiske myndigheter på Bermuda.
Brevet har gått til Lisboa og derfra med Clipper-flyruten til USA via
Bermuda, der all post ble sensurert. 10-tallet på baksiden av begge
konvoluttene er sannsynligvis fra den franske sensuren.
Det andre brevet har unngått sensuren på Bermuda - det er kjent flere
tilfeller av clipper-flyvninger der post ikke ble sensurert av de britiske
myndigheter.

6.
Brevet fra Navik 2.2.49
fimerket har teksten VI VIL VINNE. Motivet er fra et fotografi tatt i 1941
fra Ringeriksveien i Nes i Hole kommune. Bildet er et kjent norsk
–motstandsbilde–.

7.
Frimerkeserien som du liker så godt ble utgitt 15.april 1947 ifm
Postjubileumet og består av 11 merker i valørene 5 til 80 øre.
Du har ti av disse og mangler 55 øren. Merkene har et opplag på 2,5
millioner (60 øren) til 71 millioner (25 øren) og er forholdsvis
alminelige.
Katalogpris fra kr ,- til kr 8,- brukte - noe mer ubrukte og på brev.

John Torstad
Prosjektleder
Høgskolen i Lillehammer
Senter for livslang læring

[Telephone number and email signature not included]

John Torstad

Siri Lawson

Pensjonist Olav Holm, Kongens gate 93, fyller 85 år mandag 10. juni.  Han er født i Hegra og dro som tyveåring over til USA, hvor han arbeidet forskjellige steder.  Blant annet besøkte han indianerreservatet Sissytown i Dakota, hvor restene av siouxstammen levde et liv i gammer og jordhuler.  På et eneste rom levde hele familien, gamle og unge, og maten var ofte bedervede rester indianerne fant i søppeldunkene i de hvites landsbyer.  Atmosfæren i disse hulene var slik at blekansiktene raskt ble fordrevet derfra.  Senere dro Holm til hest den lange veien til Minneapolis og kom senere til Chicago, hvor han arbeidet ved et stort varehus.  En ny tid holdt sitt inntog og etter å ha gjennomgått en teknisk skole, dro han tilbake til South Dakota, hvor han i en prærieby etablerte et av de første bilverksteder.  — Da han vendte tilbake til Norge, var han en tid ansatt i Trondheim kommune, og i 1918 ble han tildelt håndverkerstipendium.  Han startet senere eget verksted som han drev inntil for noen år tilbake.

 

Pensioner Olav Holm, Kongens gate (King street) 93, turns 85 on Monday, June 10.  He was born in Hegra and went to the USA as a 20 year old (1898), where he worked in various places.  Among other places he visited the Indian reservation at Sissytown in Dakota, where the remnants of the Sioux tribe lived a life in turf caves and dirt caves.  In a single room lived the entire family, old and young, and the food was often perished leftovers that the Indians found in the trashcans in the villages of the white people.  The atmosphere in these caves was such that the pale faces quickly left.  Later Holm went by horse the long way to Minneapolis and later came to Chicago, where he worked at a large department store.  A new era was entering and after having gone to a technical school, he went back to South Dakota, where he established one of the first car repair shops in a prairie town.  — When he returned to Norway, he was employed by the Trondheim council for a while, and in 1918 he obtained a craft scholarship.  He later started his own repair shop which he ran until a few years back.  

Søndag 2-12-56

Kjære Alma!

Har skrevet to brever før, men vet ikke om du har fått dem.  Er ikke sikker om jeg bruker rett adr.  Hvordan står det til  er dere friske og i live alle.  Har du noen av barna (sønner) dine i krig.  Vår yngste sønn Jan har godt til sjøss nu i 8 mnd  gikk på en tankbåt mellem Irdland og Syd-Amerika  han mønstra av nu først i oktober så nu er han hjemme og glad er jeg men herligheta varer ikke så lenge  han har nu fått inkaldelse til militære nu til sommeren.  Du vet vel at Edvart er gift nu og fått en sønn  han er nu 8mnd.  Ellers har vi det bare bra her, mor stakkars er på gamlehjemmet, men hun har det godt der.  hun har ofte besøk av barna.  Nu i julen får jeg besøk av bror min og kona, Lyder og Bergliot.  Tenk Alma om du har havt andledning å besøkt oss.  Men det er vel håbløst avstanden er for lang.  Nu skal du høre Alma,  Vil ikke du være så snild og la meg få adressen til tante Bergliot den yngste søster til far.  Du vet det var hun som var fadder på meg  hun bar meg til dåpen.  Jeg har havt god lyst å fått hørt fra henne.  Vil ikke du skrive til henne eller kanskje dere bor nært hverandre så du kan snakke til henne og si at hun må sende meg noen ord. gjærne ett bilde av seg eller noe jeg kan ha til minde om henne.  Vet ikke om du forstår hvad jeg mener.  Nu må dere alle ha det bra.  Lev vell, og beste hilsen oss alle.

Ågoth

Skriv snart er du snild

Utenpå konvolutten har noen skrevet “Laura Thompsen, Ortley SD”.  Det ser ut som Almas håndskrift.  Om denne Laura hadde noe med Bergljot å gjøre vet jeg ikke, men jeg tror Marie, en annen søster av Edvard bodde i Ortley, kanskje kan det være en datter av henne (Marie døde i 1949 og etterlot seg 9 barn).  Mulig Alma har tenkt å skrive for å få Bergljot’s adresse, for jeg tror hun bodde i California.

Sunday 2-12-56

Dear Alma!

Have written two letters before, but don’t know if you’ve gotten them.  Am not sure if I’m using the right addr.  How are you  are you all well and alive.  Do you have any of your children (sons) in war.  Our youngest son Jan has been at sea now for 8 months  was on a tanker going between Ireland and South America  he paid off now at the beginning of October so now he’s at home and I’m glad but it won’t last long  he’s been called up for military service this next summer.  You probably know that Edvard is married now and has a son  he’s 8 months old now.  Otherwise we’re doing just fine here, poor mother is at the old folks’ home, but she’s doing well there.  she often gets a visit from her children.  This Christmas I’m getting a visit from my brother and his wife, Lyder and Bergliot.  Just think Alma if you’d had the opportunity to come and visit us.  But I guess it’s hopeless  the distance is too great.  I have something to ask of you Alma, Would you be as kind as to let me have aunt Bergliot’s address father’s youngest sister.  You know she’s my Godmother  she carried me to the font for my Christening.  I’d very much like to hear from her.  Would you write to her or maybe you live close to each other so that you can talk to her and tell her to send me a few words.  with a picture of herself or something that I can have in memory of her.  Don’t know if you understand what I mean.  Goodbye to all of you for now.  Keep well, and best wishes from all of us.

Ågoth

Write soon please

Somebody has written on the envelope “Laura Thompsen, Ortley SD”.  It looks like Alma’s handwriting.  Edvard’s sister Marie lived in Ortley.  She died in 1949, had 9 children.  I’m wondering if the above Laura Thompsen might be one of Marie’s children.  Alma may be planning to write her to see if she has Bergliot’s address.  I think she lived in California.

Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Stjørdal 1. Mars 1952

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

 

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4

Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

 

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Stj 20-1-50.

Kjære Alma!

Ja nu er vi ferdig med det gamle år, Vil ønske dere alle et fredfult å velsignet godt år.  De er nu 3 år siden min hustru døde  den 18 var det  Det er volsomt så fort tiden ruller.  Gjertine er nu død, det vet du vel,  Jeg, å Olav med hustru var der, så nu er mor borte der å  bare minner og lengsler til bake.  Ja måtte vi alle ha en lystripe efter oss når vi er ferdig her.  Men når en ser på sitt eget liv, er det mest bare mørke, og sorte flekker på drakten som en dag var nyvaska å ren.  Synden flekker oss til.

Og nu blir det fort arbeide i haven, og en får se livet spirer og bryter sig frem.  Med oss er det som vanlig.  Herborg er hjemme hos mei.  Hvad det blir ved jeg ikke, Er enda ikke gift.  Laura – Mindor har det ikke verst.  Skral er dem men det går da.  Hun vasker litt tøy.  Mindor er utte å kjører litt for en her.  Eilif – Arne – Einar er frisk å har det bra.  Likeså i Narvik.  Alle begynder å blir gammel  det er kun mei som er sprek kar, å med godt mot.  Og ser frem med glæde til vår å en god sommer.

Snart livnar det i lunnar snart lauvas det i li.

Helt tildekket i dine sår, hvorfra blodet fløt.

Frelst av nåde jeg salig står mitt i all min nød.

Er dette mitt tilflukts sted!

er dette ditt, gjemselsrom.

da er vi to, salig. i Jesu verk

Hilsen Aksel  Salme 50.10

Nu kommer Laura inn  skal hilse fra henne

Det regner idag å tåke å glatt.  bare is

Skal Hilse fra Herborg  sidder å strikker

Stj. 20-1-50

Dear Alma!  Well now we’re through with the old year,  I Want to wish you all a peaceful and blessed year.  It’s three years now since my wife died  it was on the 18^th  How quickly time rolls on.

Gjertine has died, you probably know that, I, and Olav and wife were there, so now mother is gone there too  only memories and yearning left behind.  May we all leave a beam of light behind us when we’re done here.  But when one looks at one’s own life, there’s mostly darkness, and black spots on the suit that once was nice and clean.  Sin stains us.

And now there will soon be work to do in the garden, and one can see life growing and breaking through.  We’re as usual.  Herborg is at home with me.  What will happen I don’t know, Am still not married (or does he mean Herborg is still not married? The Norwegian language doesn’t have “am”,  “is”, “are” etc., the same form of the verb is used whether it’s she or they or he or I).  Laura – Mindor are not too bad.  Bad health both of them but managing.  She washes some clothes (probably for other people).  Mindor is a driver now and then for someone here.  Eilif – Arne – Einar are well and doing fine.  Likewise in Narvik.  Everybody is starting to get old  I’m the only one who’s going strong, and of good cheer.  And looking forward with pleasure to spring and a good summer.

Then he quotes a line from a song about spring and how leaves are growing etc.

Next he quotes a psalm; its meaning is something like:

Completely covered in your wounds, from hence your blood was running.

Saved by grace I blissfully stand in the midst of all my distress.

Is this my refuge!

is this your, hiding place.

Then the two of us are, blissful. in the creation of Jesus

Regards Aksel  Psalm 50.10

Here comes Laura  she sends her regards

It’s raining today and foggy and slippery.  nothing but ice

Herborg says hello  is sitting here knitting

Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Stjørdal. 29/12-1949.

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk for Kortet og Lommetørkle, det er morro og høre fra dei, jeg synes det har veret saa lenge siden jeg hørte fra dig.  Jeg maa faar det første skrive om den, Pakken du har sent til Aksel for saa lenge siden som i Vaar, hann, har ikke faatt nogen pakke, og som saadan ikke jeg faatt tøiet heller.  Hvorfor har du ikke, sagt det i dine brev til Aksel, saa kunne vi undersøgt, paa Paasten eller Taalboden naar vi er i Byen.  men saa fort jeg kommer til Byen saa skall jeg undersøke aligevel  det er da frygtelig ergelig at vi ikke faar det, du er saa snil og sender os.  det er nu saa moro, og det kommer saa godt med, jeg vil med det samme spørge om du i fjord til Jul fikk. noget Lommetørkle sent fra mig, sammen med Julehilsen. saa det kommer vist bort meget av det som bliver sent over Havet (hvis Laura hadde tenkt seg litt om ville hun ha skjønt at det er derfor Alma har sendt hende tøy, fordi hun nevner i det brevet at hun kunne selge slike lommetørklær, men får ikke tak i stoff).  Vi lever som vanlig, med Sykdom, og Mindor nesten ikke noget og jøre, det er vanskelig og leve i Verden, og jeg har ligget meget Syk i vinter, og ligedan Mindor  Gjertine er død for en 14 dager siden, Ola har mistet synet paa det ene øiet, Foresten gaar livett sin gang som vanlig, Lev inderlig godt alle sammen, ver snild og skrive en gang ijen, jeg er saa daarlig til og skrive derfor blir det saa litett ogsaa.  Jeg maa slutte, for Papirets Skyld.  jeg havde ikke Flypapir. det gaar meget fortere med Flypost.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal. 29/12-1949.

Dear Alma and all.

Many thanks for the Card and Handkerchief, it’s fun to hear from you, I feel it’s been so long since I heard from you.  First of all I must write about the, Package you’ve sent to Aksel as long ago as this Spring, he, hasn’t received any package, and therefore I haven’t received the fabric either.  Why haven’t you, said so in your letters to Aksel, we could have looked into it, at the Post Office or the Customs Office when we’re in Town.  but as soon as I get to Town I’ll check on it anyway  it’s terribly annoying that we don’t get it, you’re so kind to send it to us.  it’s so much fun, and it’s so welcome, at the same time I want to ask if you last year for Christmas got. the Handkerchief sent from me, along with a Christmas greeting.  so it looks like a lot of the things that are sent across the Ocean get lost (if Laura had stopped to think, she would have realized that’s why Alma has sent her some fabric, because Laura mentions in that letter she could sell those handkerchiefs, but she can’t get a hold of fabric to make them with).  We’re living as usual, with Sickness, and Mindor almost nothing to do, it’s difficult to live in the World, and I’ve been Sick a lot this winter, and Mindor too  Gjertine died about 14 days ago, Ola has lost his sight on one of his eyes, Otherwise life goes on as usual, Keep real well all of you, please write again sometime, I’m so bad at writing therefore I don’t do it much either.  I must quit, Because of the Paper.  I didn’t have Air paper. it goes a lot quicker with Airmail.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor.   

Stjørdal 15-12-49.

Kjære Alma m/fam!

Jeg vil ønske deg, og hele din familie en riktig god jul og et godt nyttår!  Håper at dere lever vel og er friske!  Hvordan er det med Grace?  og med din lille sønnedatter?  Så må du hilse din mor så meget og ønske henne god jul også!

Her er som vanlig.  Far holder på og maler kjøkkenet nu, så nu blir her triveligere.  Ellers er det travle tider til jul, som hos alle andre.  Julen er jo den festligste høytid vi har.  Da skal alt være rent og blåst.  Idag har jeg vært i bakeriet og bakt 5 sorter julekaker.  Så har vi slaktet gris – imorgen skal jeg pusse ovnen og vaske rundt stuen her.  Ellers blir det det går slag i slag de dagene som er igjen. – Laura er fortvilt om dagene.  Hun er opsagt i sin leilighet og får ingen sted å flytte.  Her er stor husnød – tross at det bygges en masse nye, pene hus.  Men det må vel bli en råd, det går jo ikke an å kaste ut folk på gaten på vinters tid iallefall.  Ja enda engang god jul alle!

Hilsen Herborg.

Stjørdal 15-12-49.

Dear Alma and fam!

I wish you, and your whole family a very Merry Christmas and a Happy New Year!  Hope you’re doing well and are healthy!  How’s Grace?  and your little granddaughter?  Give our best regards to your mother and wish her a Merry Christmas too!

Things are as usual here.  Father is painting the kitchen now, so it’ll be a little cozier here.  Otherwise we’re really busy preparing for Christmas, like everybody else.  Christmas is the biggest holiday we’ve got.  Then everything has to be clean and tidy.  Today I’ve been in the bakery baking 5 kinds of Christmas cookies*.  And we’ve butchered our pig – tomorrow I’ll polish the oven and wash down the living room here.  Then there’ll be one thing after another those days that are left. – Laura is in despair these days.  She’s been given notice on her apartment and can’t find a place to move to.  There’s a great shortage of housing here – in spite of lots of new, nice homes being built.  But she’ll manage somehow, they can’t throw people out on the street in the wintertime after all.  Well once again Merry Christmas to you all!

Best wishes Herborg

* Traditionally, Norwegians clean the whole house before Christmas, ceilings, walls and all!  Everything has to be spick and span.  And at least 7 different kinds of Christmas cookies need to be baked.  The butchering of a pig is also a tradition.  In my family we didn’t own a pig, but my grandmother (I grew up with her) always bought half a pig from someone, and I remember her putting it across two kitchen stools to chop it up into pork chops, roasts etc. etc.  She would also make different kinds of traditional Christmas sandwich meats etc. out of it; every scrap on the animal was used, even the feet, intestines and brain.

Kjere alle sammen.

Jeg vil ønske dere alle en God Jul og et Godt Nytaar.

Jeg har veret Syk en tid. Skriv en gang ijen.

Laura og Mindor.


Dear all of you.

I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year.

I've been Sick for a while. Write sometime again.

Laura and Mindor.

Glædelig Jul og Godt Nyttår ønskes.

Hanna å Edv.



Wishing you a Merry Christmas and a Happy New Year.

Hanna and Edv.

Stjørdal 27-11-1949

Kjære dere alle vores derover.

Jeg hadde min 64 årsdag den 14. dens. o nei o nei vor tiden har godt.  Jeg synes det ikke er lenge siden far rodde mei over elva ved Tomas Trøan for jeg skulle til Klokar Bjørgum å gjæte var da 9 år.  Siden har jeg veret borte nesten bestandig.  Nu lakker det fort til kvelds for mei.  Det gikk meget fort med Olaf Vold mannen til Julie Vold som du kjenner.  Hun er død for lenge siden  han gift på nytt som du muligens ved.  Han døde så fort.  Han stod i sitt arbeide hos bakar Nilsen.  Skulle bære utt et brett brød  ramlet om med brettet å var død, han fik ikke sukk for sig. men er nu hjemme hos Herren  har sikkert treft broder Johan.  En fin å stor begravelse i bedehuset.

Med oss er det bra.  Laura har det meget travelt, og noe hodepine så hun plages litt.  Med Eidums i Narvik er det ikke verst.  Han har sluttet på arbeide, er litt dårlig hjerte  Hanna er blind og ont i foten, så det er noe dær å.  Olav har ont i det ene øie  han ser ikke nåe på det.  Han blir vist nødd til å slutte arbeide.  Hos Gjertine er det nu bra.  Olava er vist for det meste i byen hos sine barn.  Jeg har det best av alle  driver i bakeriet og med blomster, du må prøve å sende mei fine roser til våren  Er ikke gift enda.  Herborg er hjemme hos mei, men reiser hun bort så må jeg se mei om efter en kvinne til hjelp.  Vi kan si at her er alt bare bra med oss.

Så for di ha en velsignet Julefest  Måtte Herren få låv å velsigne oss alle for Jesu skyld, det er det han vil.  Her har vi et underligt fint veir, fikk nogle små snefnugg igår  Jeg har arbeidet i haven til igår.  nu er det litt for spekt.  Herborg har veret borte i 14 dage på Levanger

Så lev alle godt og ver hilset fra oss alle.

Beste hilsen Axel

Stjørdal 27-11-1949

Dear all of you of ours over there.

I had my 64^th birthday on the 14th of this month  oh dear oh dear how time has flown.  I feel as if it’s not long ago that father rowed me across the river by Tomas Trøan’s because I was going to Bell ringer Bjørgum’s to herd  I was 9 years old then (he was probably a shepherd’s boy like the rest of them, including John).  Since then I’ve been gone almost all the time.  The evening is quickly approaching on me.  It went really fast for Olaf Vold the husband of Julie whom you know.  She died a long time ago  he remarried as you possibly know.  He died so quickly.  He was doing his work at baker Nilsen’s.  Was going to carry a tray of bread out  collapsed with the tray and was dead, no time to even sigh.  but is now  at home with the Lord  has probably met brother John.  A nice and big funeral at the chapel.

We’re all doing fine.  Laura is very busy, and has some headaches so she has her problems.  The Eidums in Narvik are not too bad.  He has stopped working, a little trouble with his heart  Hanna is blind and her leg hurts, so there’s something there too.  Olav has pain in one of his eyes  he can’t see anything out of it.  Looks like he’ll have to quit working.  At Gjertine’s things are fine now.  Olava is apparently in town with her children most of the time.  I’m doing the best of all  carrying on in the bakery and with flowers, you must try to send me some nice roses this spring  Am not married yet.  Herborg is at home with me, but if she goes away I’ll have to look around for a woman to help out.  We can say that we’re all doing fine here.

Have a blessed Christmas  May the Lord be allowed to bless us all for Jesus’ sake, that’s what he wants.  We’re having unusually nice weather here, had a few snowflakes yesterday  I’ve been working in the garden up until yesterday.  it’s too frozen now.  Herborg has been in Levanger for 14 days

Keep well all of you and regards from us all.

Best wishes Axel

Stjørdal 3. April 1949

Kjære dere alle derover!

Tusin takk for frø, jeg fikk dem på Fredag  skulle så benken på Lørdag, så nu er dem allerede i gjorden og skal bære roser men først må frøe dø.  Så og meg Jesus  han måtte dø forat vi skulle få leve.  Uten død ingen frukt.  Jeg er nu hjemme alene idag  Herborg er på Selbuskogen på ski  det gikk buss dit kl 8 imorest  kommer vel snart hjem nu.  Nu skal jeg drikke mei litt oppvarma kaffe, slik er det når mannen steller hjemme.

Jeg har idag hveret på Søndagsskolen, efterpå har jeg kokt poteter og brunet saus til kjøtkaker for første gang  blei litt for tykk å fed  likere neste gang  skal spe mere.  Slik må mann streve når mann ingen hustru har.  Kappen var for dyr, jeg har snud den gamle  den blei bra.  Her er lite klær å dyrt  alt går i sjema, papir, og lønninger til kontorer  bare tul, end om vi fikk prøve å greie oss selv uten dette styr.

Nu har jeg hjerne villet betale frø men hvordan skal jeg få det til?  Gjertine har hveret litt sykelig en tid  jeg har ikke veret hos henne  det er stykt men er så kort tid i byen  Ola er heller ikke sterk men alt er bra med dem.  Olava lever ensem i Hegra  alle barna har det fint.  Mine har det bra  hos Einar den yngst skal det bli en liten, så da er det to.  Så for du og alle leve vel og atter en takk for din venlighed  du må hilse Florence fra oss.

Jesus han er oppstanden

God Påske alle

Hilsen Axel

Stjørdal April 3 1949

Dear all of you over there!

Many thanks for the seeds, I got them on Friday  was going to sow the bed on Saturday, so now they’re already in the ground and will bear roses but first the seeds must die.  So too with Jesus  he had to die so that we could live.  Without death no fruit.  I’m home alone today  Herborg is at Selbuskogen (Selbu Forest) skiing  caught the bus up there at 8 this morning  will probably be coming home soon now.  Now I’m going to drink some reheated coffee, that’s how it is when the man plays housewife.

Today I’ve been to Sunday School, afterwards I boiled potatoes and made a sauce for meat cakes (traditional dish) for the first time  it ended up a little too thick and fat  better next time  will add more liquid.  Thus a man has to struggle who has no wife.  The coat was too expensive, I’ve turned the old one inside out  it looks fine.  There’s very little clothes here and expensive  everything goes into forms, papers, and salaries for the offices  just nonsense, why not let us try to take care of ourselves without all this mess.

I really would like to pay for these seeds but how can I do that?  Gjertine has been a little sickly for a while  I haven’t been to see her  that’s not nice but I don’t stay long when I’m in town  Ola is not strong either but everything is fine with them.  Olava is living alone in Hegra  all her children are doing fine.  Mine are doing fine  at Einar’s my youngest they’re expecting a little one, so then there’ll be two.  Keep well all of you and thanks again for your kindness  say hello to Florence from us.

Jesus has risen

Happy Easter to you all

Regards Axel

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

 

 

 

 

Stjørdal 19/12-1948.

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vill, i all korthet, sende en Jule hilsen, saa de faar høre at vi lever, et Aar gaar fort, og vi med, jeg er som vanlig, ofte daarlig, men en og anden dag er jeg, ute paa nogen smaa, Jobber. Mindor er, uten arbeide, hann. klarer ikke, og tage hvad som helst, saa det er saa vanskelig, og komme sig ijennem, saa en er mange gange fristet, til og jive op det hele, og igaar var hann saa uheldig, og Falle ned fra en Stige, hann, skulde sette op en Antenne til en Radio, hann slo sig naaksaa meget. Saa hann ligger nu, paa Levanger Sygehus, saa hann blir vell der i Julen, ja noget er det bestandig mitt liv, har ikke veret andet en bare motgang, men mest synd paa Mindor, han ønsker og saa og komme sig frem, men det ser mørt ud for hamm, jeg sender dig et lite lomme tørkle, som jeg har lavet, og saadanne, kunde jeg faa selge, men, ikke fins det tøi og ikke garn. Jeg vill paa det Hjerteligste takke, din Moder, for den kjerkomne penger, du kann tro det kommer godt med for oss, jeg har kjøpt mig Brensel, og ordentlige Briller. Ola er og saa daarlig, tungt for og Puste, jeg tror det, lakker mot kvel og saa for hamm, den veien gaar det med os alle. Jeg ønsker dere alle en god Jul og et godt Nytaar. det skulde vere moro og høre fra dig en gang.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal


Stjørdal 19/12-1948.

Dear Alma and all of you.

I'll, briefly, send a Christmas greeting, so that you'll see that we're alive, a Year passes quickly, and we too, I'm as usual, often unwell, but some days here and there I'm, out doing little, Jobs. Mindor is, without work, he. can't manage, taking just any job, so it's so difficult, to get through, that many a time one is tempted, to give it all up, and yesterday he was unlucky enough, to Fall down from a Ladder, he, was going to put up an Antenna for a Radio, he hurt himself quite a bit. So he's now, at Levanger Hospital, so he'll probably be there over Christmas, well there's always something my life, has been nothing but hardship, but it's hardest on Mindor, he too wants to get ahead, but it doesn't look good for him, I'm sending you a little handkerchief, that I've made, and these, I could sell, but, there's no fabrics or floss to be had. I want to thank, your Mother, from the bottom of my Heart, for the welcome money, it was very much needed, I've bought myself Fuel, and proper Glasses. Ola is unwell too, difficulty Breathing, I think it's, getting close to the evening for him too, it heads in that direction for all of us. I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year. it would be fun to hear from you sometime.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor, Stjørdal.

På dette kortet står det bare et dikt, eller salme, av M. B. Landstad (Så du stjerner tindre julenatt), og

 

God Jul

 Til Mrs. Alma Wilson

Fra Olav & Bereth Holm.

 

The only text on this card is a Christmas poem, or psalm, by M. P. Landstad, and

Merry Christmas

To Mrs. Alma Wilson

From Olav & Bereth Holm.