Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge

14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Dette er Den Sovende Dronning.  Et fjellparti som ligger nære Narvik.  Her er mange slike Naturfænomen runt Narvik.  Hermed ønsker vi Dere en Glædelig julefest, samt et Godt og Velsignet Nyttår.  Vi har De som vanligt her.  Hils alle Deres fra os.

E. Eidum

4/12-47

This is Den Sovende Dronning.  A mountain range which is near Narvik.  There are a lot of such Natural phenomena around Narvik.  With this we wish You a Merry Christmas, and a Good and Blessed New Year.  We are as usual here.  Greet all of Yours from us.

E. Eidum

4-12-47

Trondheim 20-11-47

Kjære Alma!

Håber du har fått den løper vi sendte dig.  Det var nu så lite, men en lite (mangler en n) opmerksomhet.

Nu har vinteren satt inn for alvor har (stavefeil), det er koldt og hustri.  Snart har vi julen, og da skal jeg endelig gifte mig.  Vi har fått leiet oss et stort værelse i gården ved siden av oss.  Det blir jo ikke som vi har tenkt det, men en får nu være fornøiet allikevel.  Vi får iallfall vårt eget soveværelse.  Det er bare så uheldig at akkurat nu står fabrikkene sørpå stille, fordi det ikke finns kraft.  Utenlandske varer finns ikke  vi har sluppet opp for valuta.  Når jeg skal ha bare et værelse har jeg så gjerne villet hatt noget pent over sengene  en sengespreder.  Håber du nu ikke blir fornærmet, men hvis du har lyst på noget, her som du tror jeg kunde skaffe dig i stedet, hvis du fikk tak i en sengespreder til mig.  Har gjerne villet hatt noget i rosa.  Det er vel stygt av mig og mase om slikt, men når man er oprådd finner man på alt mulig.  Jeg håber at jeg kan gjøre noget i stedet for dig.  Dere har vel nok og bruke pengene til skjønner jeg  efter avisene her, er det ikke så lysende tider der over heller.  Om du kunde svare mig snares mulig var det fint.

Ser at du har din sønn på besøk med et lite, så du har vel noget og holde på med.

Hvordan er det med Grace.  Hun har det vel fint og trives godt med sitt arbeide.  Onkel og tante har vel det likedan.  Fikk brev fra onkel for en stund siden  Han skriver jeg får en forundringspakke.  Den er ikke kommet ennu, men det blir vel snart.  Du må hilse han og tante og takker på forhånd.

Håber du ikke synes det var frekk av mig og be om det den beddspredd som far sier det heter på amerikansk.

Skal hilse fra alle her hjemme.  Ha det bra.

Vennlig hilsen

Evelyn

Trondheim 20-11-47

Dear Alma!

Hope you’ve received the table runner we sent you.  It wasn’t much, just a little token.

Winter has really arrived now, it’s cold and miserable.  Soon Christmas will be here, and then I’ll finally get married.  We’ve rented a large room in the building next to us.  It’s not what we had planned, but we’ll have to be content anyway.  At least we’ll have or own bedroom.  It’s just so unlucky that just now the factories down south are down, because there’s no power.  Foreign goods are not be found  we’ve run out of currency.  If I’m going to have just one room I would so much like to have something nice over the beds  a bedspread.  Hope you wont get offended, but if you would like something, here that you think I might be able to get for you instead, if you could get me a bedspread (translated just as she says it).  Would very much like something in pink.  It’s probably not nice of me to ask something like this, but when you’re desperate you’ll do all kinds of things.  I hope I can do something for you in return.  I undersand you have enough to spend your money on  according to the newspapers here times aren’t so bright over there either.  If you could reply as soon as possible it would be nice.

I see that you have your son visiting with a little one, so I guess you have plenty to do.

How’s Grace.  I expect she’s fine and enjoying her work.  I suppose uncle and auntie are the same.  Had a letter from uncle a while back  He writes that I’ll get a mystery package.  It hasn’t arrived yet, but probably will soon.  You must greet him and auntie and thank them in advance.

Hope you don’t think it was impudent of me to ask for that beddspredd as father says it’s called in American.

Everyone here says hello.  Keep well.

Friendly greeting

Evelyn

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Trondheim 15-10-47

Kjære kusine!

Takk for ditt siste.  Det er nu så lenge siden jeg hørt fra dig.  Håber dere lever i beste velgående.  Du har vel gebursdagen din snart.  Det har vært morsomt og vært samlet alle sammen ved slike andledninger.  Hvordan er det med Grace.  Jeg har nu skrevet til henne og takket for det nydelige lommetørklæ jeg fikk.  Hun skrev jeg skulde bruke det den dagen jeg skulde gifte mig.  Vi har nu til stadighet utsatt brullupet på grunn av husnød.  Nu skal vi vel gifte oss i nyttårstiden antagelig.  Min forlovede bor hos sin søster som er gift, så det er ikke så rart om han nu vil gifte sig.  Vi har nu vært forlovet så lenge også.

Mor og far og jeg har det nu ganske fint.  Dem plages nu med giften, men dem kan nu ikke vente annet i sin alder.

Du må hilse Grace så meget fra mig, håber hun skriver snart.

Det er nu mørkt og kaldt her, ja, nu er den korte sommeren vår forbi, men vinteren er nu også charmerende.  Har du nogen av dine barn hjemme nu eller er nu alene.  Du har vel mye og gjøre for du må vel arbeide hos onkel og tante.  Ser at dem begge er dårlige nu.  Mor og jeg skal nu ut med Agnes eldste gutt Sverre 4 år.  Vi skal opover til Sonja på besøk, hun har en slik kos liten pike Berith.  Berith er fars kjeledegge.  Han kaller henne for prinsessen.

Til neste sommer må dere nu ta dere en Norges-tur.  Det er nu fint here på mange måter.  I sommer var det så mange norsk-amerikanere her.  Jeg reiste sammen med en pike fra New York i sommer.  En kvindelig student som var så vilt begeistret for Norge.  Dere kan jo ta fly hele familien.  Jeg har hatt så lyst og hilst på dere.  Nu håber jeg og få høre fra dig snart.  Håber Grace skriver snart.  Så må dere ha det riktig bra.  Skal hilse så mye fra mor og far.

Beste hilsen

Evelyn

Trondheim 15-10-47

Dear cousin!

Thank you for your last.  It’s been such a long time now since I heard from you.  Hope you all are doing fine.  It’s your birthday soon.  It would be fun if we could all get together for occasions like that.  How’s Grace doing.  I’ve written to her and thanked her for the beautiful handkerchief I got.  She wrote that I should use it on the day I get married.  We’ve postponed it constantly because of the housing shortage.  Now it looks like we’ll get married around New Year’s.  My fiance is living at his sister’s who’s married, so it’s not so strange that he wants to get married now.  We’ve been engaged for so long too.  Mother and father and I are doing quite well.  They’re bothered by the arthritis, but that’s to be expected at their age.

You must tell Grace hello from me, hope she’ll write soon.

It’s dark and cold here now, yes, our short summer is now over, but the winter is charming too.  Do you have any of your children at home now or are you alone.  I guess you have a lot to do because I suppose you must work at uncle and auntie’s house.  I see they’re both unwell now.  Mother and I are going out now with Agnes’ oldest boy Sverre 4 years old.  We’re going up to Sonja’s for a visit, she has such a cute little girl Berith.  Berith is father’s pet.  He calls her the princess.

Next summer you must take a trip to Norway.  It’s nice here now in many ways.  This summer there were so many Norwegian-Americans here.  I travelled with a girl from New York this summer.  A female student who was just crazy about Norway.  You could go by plane the whole family.  I would so much like to meet you all.  I hope to hear from you soon.  Hope Grace will write soon.  Keep very well.  Mother and father send their best regards.

Best wishes

Evelyn

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Stjørdal 4/10-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil, jøre alvor, og skrive til dere.  Tiden blir saa for kort. saa en for aldrig jort saa meget som en tenker, jeg holder paa med forsjellig, jemme arbeide for og tjene mig nogen kroner.  Og Mindor har vert, borte og Plukket Poteter nu saa hann har kjent litt.  Som du vell vet, saa har jeg veret i Narvik, jeg havde det saa Koselig.  Det var underlig, og treffe ijen Søster Hanna, hun ser saa lite, er nesten Blind, vi har ikke set hverandre, siden i vor Mors Begravelse, en skulde ikke tro en har veret i Samme Landet.  hunn har det bra paa alle maater.  Mange kjekke barn som, besøger hende ver dag nesten, alle barna har pene jem, og har arbeide og er friske, saa gaar det bra, saa nu har jeg da veret der, men det er nesten saa, jeg syntes det var galt, og ødelegge saa mange penger, selv og jeg har faatt dem, for jeg havde saa god bruk for dem til i Vinter, men en for ikke sørge saa langt frem i tiden, det blir vel en raad da også.  Jeg haaber at dere har det bra alle sammen.  hil Alma at jeg skal skrive snart,  Jeg haaper du blir saa frisk at du tar dig en tur hit, ja hvem vet det hender saa meget rart.

Lev inderlig vell alle sammen.  Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

Stjørdal 4/10-1947

Dear Brother and all

I’ll, finally, write to you.  Time gets too short, so one never gets as much done as one plans, I do various work at home to earn some extra kroner.  And Mindor has been, out Picking Potatoes now so he has earned a little (the farmers would hire people short term just to harvest his potatoes.  We used to call it our potato vacation as we would get time off school in the fall around potato harvesting time to go to the various farms and help).  As you probably know, I’ve been to Narvik, I had such a Nice time.  It was strange, to see Sister Hanna again, she can’t see very well, is almost Blind, we haven’t seen eachother, since in our Mother’s Funeral, you wouldn’t think we’ve been in the Same Country.  she’s doing well in every way.  Many nice children who, visit her every day almost, all the children have nice homes, and have work and are well, so it’s going well, so now I’ve been there, but it’s almost as if, I felt it was wrong, to ruin so much money, even though it had been given to me, because I could have used it for this Winter, but not to worry that far in advance, we’ll manage somehow then too.  I hope that you’re all doing well.  greet Alma and tell her I’ll write soon, I hope you’ll get well enough to take a trip over here, yes who knows so many strange things happen.

Keep very well all of you.  A thousand dear greetings from Laura and Mindor  Stjørdal

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Kjære onkel Johan!

Jeg er nu i Østersund i Sverige sammen med 4 venninner.  Vi ligger i telt og har verdens herligste vær.  Her er vakkert og mye vakre saker å få kjøpt.  Vi skal sykle hjem 27 mil.

Hilsen Herborg Holm

Dear uncle Johan!

I am now in Østersund in Sweden together with 4 friends.  We sleep in a tent and have the world’s most wonderful weather.  It’s beautiful here and many beautiful things to buy.  We’re going to bike home 27 miles (Norwegian miles).

Regards  Herborg Holm

Narvik 21/9-1947

Kjære Svoger og alle Dine.

Vill i aften senne Dere noen ord, så Di får se at vi lever og virker som vanlig.  De er stort og godt at vi hver dag får være frisk, og følge med i tidens kamp og strid.  De er Nåde over Nåde De.  Hanna er på samme vis.  De vill si hvad som angår helsa.  Men en ting vet vi også hvad som angår Hanna og hendes smerter og lidelse.  At De er ingenting som møter et Menneske, uten at De tjener til De gode.  Vi har jo noen Vondkanter? alle, som må slipes av os.  Og Da kan vi være sikker på at alt tjener oss til beste.  Bare vi kunne lære og ta imot alt med takk.  Ja nu er Sommeren slutt for i år ijen.  Vi har i grun hadt meget regn i sommer, og lite Solsjin.  Men også De er vell til De beste for oss, og Derfor bør vi takke også for De.  Vi har hadt meget besøk i Sommer.  Jeg tror De har vært en 15 a 16 fremmede hos oss.  Deriblant Din og Hanna sine søsken Olav Holm og Laura.  Olav var i 5 Dage og Laura i 8 Dage.  Hanna hadde ikke sett Dem på 30 Aar.  Så De blev lidt rart for Dem alle.  Jeg har også reist meget i sommer.  Både her hjemme i Norge og i Sverige.  Men nu har jeg tatt op arbeidet ijen.  Tiden flyr hurtig fra oss.  Jeg synes at De er ikke længe siden jeg var en liten Gut, hjemme blant søsken far og Mor.  Og nu er jeg alt en gammel Mand.  Livsveien har vært både tung og lett.  Delvis vadet (mener han vandret?) med tårer og Delvis smil på veien.  Men tross alt så vill jeg si at jeg har lagt merke til at Gud har vært sit løfte tro, og bevaret og opholt mig indtil idag.  De er ennu megen strid og uenighed i Verden.  Skal tro om Den siste og store krig er oss nermere end vi tror.  Ja tegnene begynder alt å komme tilsyne.  Kunskapen skal varde stor i Di siste tider, og Kjærligheden skal bli kold hoss Di fleste står De i Guds ord.  Og har vi ikke Disse tegn nu?  Hvorledes har Du De nu?  Er Du bra frisk?  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget i Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin velsignelse til.  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget I Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin Velsignelse til.  De er en større og langt rikere Skat å eie, en al verdens rikdom.  Om De er knapt og lite om både De ene og annet mangen gang, så vil De bestandig bli en utvei, bare vi tror.  Ja min kjære Svoger.  Du må nu ha De bra ijen  Hils Din hustru og Alma.  Hanna og alle her i hjemmet hilser.

Skal skrive lidt ijen om en stund.  Spør Alma om hun vil sende noen ord, som en hilsen fra oss til Florense Winters.

Ha De godt alle i Jesu Navn.

Hanna og E. Eidum

Narvik 21/9-1947

Dear Brother in law and all of Yours.

This evening I’d like to send You a few words, so that You’ll see that we’re alive and operating as usual.  It’s big and good that we get to be healthy every day, and keep up with the battling and struggling of our time.  That’s Grace on top of Grace.  Hanna is the same.  With regard to her health that is.  But one thing we also know with regard to Hanna and her pains and suffering. That nothing happens to a Human being without It serving for the good.  We all have a few Bad edges(?), which must be polished off.  And Then we can be sure that everything serves us for the best.  If only we could learn to receive everything with gratitude.  Well now Summer is over for this year again.  We’ve actually had a lot of rain this summer, and little Sunshine.  But That too is for our own good, and Therefore we ought to give thanks for That also.  We’ve had a lot of visitors this Summer.  I think there have been about 15 to 16 strangers (meaning visitors) here with us.  Among them Your and Hanna’s siblings Olav Holm and Laura.  Olav was here for 5 Days and Laura for 8 Days.  Hanna hadn’t seen Them for 30 Years.  So it was a bit srange for all of Them.  I’ve also travelled a lot this summer.  Here at home in Norway as well as in Sweden.  But now I’ve taken up work again.  Time flies quickly away from us.  I feel it wasn’t long ago that I was a little Boy, at home among my siblings father and Mother.  And now I’m already an old Man.  The road of life has been both heavy and light.  Partly walking with tears and Partly smiles on the way.  But in spite of it all I must say that I’ve noticed that God has been true to his promise, and has kept and upheld me until today.  There’s still a lot of unrest and disagreement in the World.  I wonder if The last and great war is closer to us than we think.  Yes the signs are already starting to appear.  Knowledge will be great in Those last days, and Love will be cold in most It says in God’s word.  And do we not have These signs now?   How are You now?  Are You quite well?  What about your wife.  Is she fairly well?  I hear from Alma Wilson that she’s at Your home a lot, helping You.  It’s beautiful and good of Alma that she can find the time to visit You.  I would very much like, to talk to Alma a little.  She’s a Person with a sensitive and living heart, for everything that goes with the Blessed Work, that the lord has put his Blessing to.  That’s a greater and far richer Treasure to own, than all the riches in the world.  Though many a time There’s very little of all kinds of things, There will always be a way, as long as we believe.  Well my dear Brother in law.  Keep well again.  Say hello to your wife and Alma.  Hanna and everyone here in our home send their regards.  Will write a little again in a while.  Ask Alma if she would send a few words, as a greeting from us to Florense Winters.

Keep well all of you in the Name of Jesus.

Hanna and E. Eidum

Trondheim 15/9-47.

Kjære onkel John!

Takk for ditt siste brev.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden, men først var jeg på ferie en stund, og siden vi har begynt på har det vært noget til stadighet.  Jeg har skrevet til Alma og Grace med hilsing til dig og tante, så jeg håber de har fått det.

Hvordan er det med dere?  Her er det på det gamle.  Far klager nu over gikt her og der, det er nu mest hodet.  Mor plages også med giften (hun mener nok gikten!).  Det hører vel alderdommen til.  Jeg strever nu med å samle utstyr, og det blir nu litt efter hvert.  Man kan nu ikke vente og ha alt tipp topp til å begynne med.  Går nu på jakt efter hus.  Hjemme nytter det ikke og bo, da Agnes bor hjemme, og hun har to gutter.

Det siste brev jeg fikk fra Alma var ett hun hadde skrevet i mai.  Hun skriver at hun nu har funnet det og glemt og sende det.  Men jeg har faktisk fått det samme brevet før, enda det første jeg fikk fra henne.  Hun skriver at hun ikke har fått svar på det, men jeg har nu skrevet.

Tante Laura var her på besøk nylig, hun fortalte da om sin Narvik-tur.  Hun har hatt det så fint.  Sørgelig at tante Helga (hun mener nok Hanna) ser så dårlig, hun er nu nesten blind

Hører at Alma er 60 år 15 november.  Jeg har bestilt en vevt løper som vi har tenkt og sende henne.  Håber den blir ferdig.  Dere laver vel ikke slikt i Amerika.  Effi min yngste søster bor nu i Oslo  hun har hybel der, og trives så godt.

Det har begynt å bli surt og koldt her, og vi kan vel ikke vente annet her i den kolde nord.  Men det er nu herlig med litt sne og en lang herlig skitur.  Er det noget sne der dere bor?

Du må hilse tante så meget fra mor og far og alle her, likedan Alma og alle der.  Det kunde har vært morsomt om vi alle har kunde møttes en gang.  Far har nu så ofte snakket om en Amerika-tur, men nu er han for gammel.  Han trivdes hvis bare bra ja strålende der over.

Jeg skal skrive til Alma snart igjen.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 15/9-47

Dear uncle John!

Thank you for your last letter.  I should have written a long time ago, but first I was on vacation a while, and since we’ve started work again there’s constantly been something.  I’ve written to Alma and Grace with greetngs to you and auntie, so I hope you’ve gotten it.

How are you all?  Everything is as usual here.  Father is complaining of arthritis here and there now, mostly it’s his head that’s bothering him.  Mother is also bothered with arthritis.  I guess it goes with old age.  I’m now struggling to collect equipment (meaning items for her home after she’s married), and little by little I’m getting there.  We can’t expect to have everything perfect from the beginning.  We’re house hunting now.  We can’t live at home, as Agnes lives at home, and she has two boys.

The last letter I got from Alma was one she had written in May.  She writes that she has just found it and forgotten to send it.  But I’ve actually received the same letter before, it was even the first one I got from her.  She writes that she hasn’t had a reply to it, but I have written.

Aunt Laura was here for a visit recently, she told us about her Narvik trip.  She’d had such a nice time.  Too bad aunt Helga’s eyesight is so bad, she’s almost blind now (she keeps calling her Helga instead of Hanna, Helga was Axel’s wife).

I hear Alma turns 60 years old on November 15.  I’ve ordered a wowen table runner which we’re planning to send her.  Hope it gets finished.  I guess you don’t make things like that in America.  Effi my youngest sister lives in Oslo now  she rents a room there, and likes it very much.

It has started to get miserable and cold here, and I guess that’s only to be expected here in the cold north.  But it’s wonderful to have a little snow and a long wonderful walk on skis.  Is there any snow where you live?  You must say hello to auntie from mother and father and everyone here, likewise to Alma and everyone there.  It would be fun if we all could meet some day.  Father has often talked about a trip to America, but now he’s too old.  He liked it so much over there.

I’ll soon write to Alma again.

Best wishes Evelyn!

Søndag den 7. Sept.

Kjære onkel Jon.

Hjertelig tak for brevet og pengene jeg fik.  Min bror sier hjertelig tak, det kom godt med.  Han heter Olaf efter din bror som er i Amerika  han bor i Bergen for han er egentlig sjømand  er los men faar ikke lov av lægen og reise til sjøs mer.  Det er gikt som plager ham  han faar ikke sko paa sig og fingrene er som stokker saa hovne.  Jeg skjønner det er fælt for nu er jeg stiv i ryggen  vi arver det efter vor far  han hadde noget gikt, end du onkel Jon?  Jeg ser av brevet dit at du er sliten og er ikke bra, da blir det vel ingen tur med dig til Gamlelandet Norge heller da.  Iaar er det mange som er hjemme, nettop denne uke er det nogen i nabolaget som har faat Amerikabesøk  det maa være morsomt.  Min datter Gerd som er gift har faat Amerika fremmede av hennes mans familie.  Er din frue frisk onkel Jon, end saa bra at dere har Alma saa nære at hun ser om dere som er saa gamle.  Husker du naar du var her i 1914  jeg husker det godt.  Ja slik er det med os mennesker  det er vel skjæbnen som er lagt hva vi skal gå igjennem.  Sender brev til Alma?

Hils din frue.

Hilsen din brord. Klara

Sunday the 7^th sept.

Dear uncle Jon.

Many thanks for your letter and the money I received.  My brother says many thanks, it came in handy.  His name is Olaf for your brother who’s in America  he lives in Bergen because he’s actually a sailor  is a pilot but is not allowed by his doctor to go to sea anymore.  It’s arthritis that’s bothering him  he can’t get shoes on and his fingers are like poles they’re so swollen.  I understand it’s awful because now my back is stiff  we inherit it from our father  he had some arthritis, what about you uncle Jon?  I see from your letter that you’re tired and are not well, so I guess there will be no trip for you to the Old Country Norway either then.  This year there are many who are home, just this week someone in the neighborhood have visitors from America  that must be fun.  My daughter Gerd who’s married has some of her husband’s family visiting from America.  Is your wife well uncle Jon, how nice that you have Alma so close by that she looks in on you who are so old.  Do you remember when you were here in 1914  I remember it well.  Well that’s how it is for us humans  I guess fate determines what we’ll go through.  Am sending a letter to Alma?

Say hello to your wife.

Regards your brother’s daughter Klara.

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Trondheim 2-9-47.

Kjære kusine!

Tusen takk for ditt brev fra onkel og dig tilsammen.

Du må hilse ham så meget, og si at jeg skal skrive snart.  Sender til Grace og dig samtidig.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden til henne, men jeg har vært på ferie.  Det var et helt nydelig lommetørklæ jeg fikk av henne.  Jeg skal nok bruke det brullypsdagen min.  Det må nu vel bli snart.  Vi kommer vel til å gifte oss før vi får hus antagelig.  Det nytter ikke og vente på det.  Vi kommer ikke i betraktning før vi er gifte.

Jeg bad far om å oversette mitt brev til Grace, så hun skulde slippe å sende det for å forstå det.  Det er så sørgelig at jeg ikke har lært mig engelsk.

Jeg vet nu godt av dem du sendte billedet av.  Hans far har en stor slakterbutikk straks nedenfor der vi bor.

Det var virkelig morsomt og se en U.bil med N. i en amerikansk avis (U på nummerskiltet betydde at bilen var fra Sør Trøndelag).  Han var jo so ivrig under krigen Herbert Helgesen.  Synd at hans første kone omkom på grensen mellem Norge og Sverige.  Hun skulde flykte over.  Tyskerne var efter henne, på grund av at hennes mann var rømt fra Norge.  Nu er han gift igjen med en fra Bergen.  Jeg har hørt at de var reist til Amerika.

Far er nu hjemkommet fra sin ferietur.  Han har hatt det fint.  Vært i Nord-Norge i Narvik også å hilst på tante Helga (hun mener sikkert Hanna).

Ser at du blir 60 år i november.  Håber at jeg finner en ting som passer og sende dig til da.  Det er bra onkel og tante har dig så nær, nu når de begge er så dårlig.  Vi pikerne tenkte og få oss fotografert i sommer sammen, så vi skulde sende dere.  Men enten var nogen der og nogen hjemme, så vi blev ikke samlet.  Agnes min halvsøster har vært bortreist i hele sommer, så vi håper og få det til i julen nu.

Det er nogen kjekke gutter du har.  Skulde har vært morsomt og hilst på dem.  Jeg har sagt til mine søstre at dem skulde skrive til onkel, så han får vel brev tenker jeg.  Skal hilse så meget fra mor og far  dem er begge bra friske.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 2-9-47.

Dear cousin!

Thank you so much for your letter from uncle and you together.

Greet him lots from me, and tell him I’ll write soon.  I’m sending one to Grace and you at the same time.  I should have written her a long time ago, but I’ve been on vacation.  That was a gorgeous hankerchief I got from her.  I’ll be sure to use it for my wedding day.  I imagine it wont be long now.  I guess we’ll probably get married before we get a home.  It’s pointless waiting for that.  We’re not considered until we’re married.

I asked father to translate my letter to Grace, so that she wont have to send it to understand it.  It’s too bad I haven’t learnt English.

I know very well who those people are on the picture you sent.  His father has a large butcher shop just down from where we live.

It was real fun to see a U.car with an N. on it in an American newspaper (a U on the car tag in those days meant the car was registered in Sør [South) Trøndelag, the N on the car stands for Norway). He was very involved during the war Herbert Helgesen you know.  Too bad his first wife died on the border between Norway and Sweden.  She was trying to escape across.  The Germans were after her, because her husband had escaped from Norway.  He’s remarried now to someone from Bergen.  I’ve heard that they had gone to America.

Father has returned from his vacation trip now.  He’s had a nice one.  Has been to the North of Norway in Narvik and saw aunt Helga (I think she means Hanna).

I see you’ll be turning 60 years old in Nov.  Hope I can find a suitable thing to send you by then.  It’s nice that uncle and auntie have you so close, now that they’re both so unwell.  We girls planned to have a picture taken of us all together this summer, to send you.  But one would be there and another at home, so we couldn’t get together.  Agnes my half sister has been away all summer, so we hope to get it done this Christmas.

You have some nice looking boys.  It would be fun to meet them.  I’ve told my sisters to write to uncle, so I imagine he’ll get some letters.  Mother and father send their best wishes  they are both well.

Best wishes Evelyn!

Trondheim den 17 aug 47

Kjære onkel!

Takk for brev og gode aviser.  Det gleder meg å se at du er så frisk og åndsfrisk tross din høye alder.  Samme dag avisene kom hit hadde vi vår pastor fra den frie kirke vi står tilsluttet hjemme hos oss og han kjente begge aviser fra Amerika, og selv får han dem tilsent derfra regelmessig.  Jeg har lest litt i den ene og jeg fikk et meget godt inntrykk.

I sommermånedene bor vi i vårt sommerhus som ligger 7 km fra Trondheim og høyt oppe omgitt av gran og furuskog.  Da vår leilighet i byen er liten og trang, er det godt vi har dette sommerhus som er stort og rommelig.  Det blir for tungvint og bo her om vinteren desverre.  Overalt i vårt land hersker det stor husnød, men ellers er tilstanden på mat og klær riktig bra, men svært kostbart er jo alt hva vi skal kjøpe.

Far har vært bortreist en stunn.  Han har aldri vært i Nord-Norge så iår tok han seg en liten ferie.  Det er den første ferien hans på mange år.  Han har vært borte i tre uker, men mor venter ham hjem en av de første dager.  Nervene hans er ikke bra, så han plages av hodepine og gikt.  Hadde far vært frelst så hadde han ikke vært så urolig og nervøs som han ofte er.  Jeg tror han ofte gruer for døden nu når han kjenner alderdommen sige innover seg.

Ja, det er godt å være frelst å vite at om man lever eller dør hører man Herren til.  Men man går og kjenner på at man gjør så altfor lite for å få de andre med.  Vi skulle vær aktive kristne som arbeidet mens det var dag  natten kommer da ingen kan arbeide

Så må du hilse dine kjære og lev så vel. 

Din niese Sonja

Senner et billede som er tatt ved huset vårt ifjor sommer.  Har satt et kryss over meg selv med Berit 1 år på fanget.  Gerd min søster med en liten 1 åring på fanget ved siden av.

Trondheim the 17^th of Aug. 47

Dear uncle!

Thank you for your letter and the good newspapers.  It pleases me to see that you are so well and alert in spite of your old age.  On the same day the newspapers arrived we had the pastor from the free church which we belong to visiting us and he recognized both the newspapers from America, and he himself gets them sent to him from there regularly.  I’ve read a little bit in one of them and got a very good impression.

During the summer months we live in our summer house which is located 7 km from Trondheim and is high up surrounded by spruce and pine trees.  As our apartment in the city is small and crowded, it’s good to have this summer house which is large and spacious.  It would be too bothersome to live here in the winter time unfortunately.  Everywhere in our country there’s a great shortage of housing, but other than that the food and clothing situation is very good, but everything we want to buy is very expensive.

Father has been away for a while.  He’s never been to the North of Norway so this year he took a little vacation.  It’s his first vacation in many years.  He’s been gone for 3 weeks, but mother is expecting him home shortly.  His nerves are not good, so he’s bothered with headaches and arthritis.  If father had been saved he wouldn’t have been as restless and nervous as he often is.  I think he often dreads death now that he feels old age coming over him.

Yes, it’s good to be saved and know that whether you live or die you belong to the Lord.  But one feels that one does much to little to get the others to join in.  We should be active Christians who worked while the day is here  the night will come when nobody can work

Say hello to all your loved ones and keep well.

Your niece Sonja

I’m sending a picture which was taken by our house last summer.  I’ve put a cross above myself with Berit age 1 on my lap.  Gerd my sister with a little 1 year old on her lap next to me.

Stjørdal 13/8-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen Takk, for brev, jeg fikk igaar, og enda mer for den kjerkommen Penge gave, det er meget snilt av dig, du kann aldri tro, hvor glad jeg blev, Gud Lønne dig ijen.  Og nu skal jeg saa sikkert, tage mig en tur til Narvik, saa sant som jeg, faar vere saa pass frisk, men jeg er saa ofte daarlig.  Ja det skal. blive, en oplevelse og komme dit, jeg som aldrig har havt anledning og kommet nogen, steder.  det har veret bare og slite, og ingen ting havt ijen, andet end, en udslit Kropp, og en tom Pengpung.  Mindor har havt nogen, smaa Jobber i Sommer, og han er bra med det, han Drikker ikke, og har han noget, saa for jeg hos hamm, det er saa Synd, at han ikke er saa, sterk, at han ikke kan jøre hvad som helst.  Og jeg er saa forsigtig, med alt hvad jeg har saa jeg søler ikke bort, til noget unødig.  Jeg har all min tid veret vant til og veret nøisom.  Jeg sitter med, forsjellig Haandarbeider, saa jeg kjener lit, naar jeg faar det ferdig, men saa skal en have litt Kleder, også.  Du spørger om hvor meget, jeg bruger for Vinteren, i Ved.  Det aller minste er 100 kr.  Men i aar har Mindor, og jeg veret i Skogen og Hugget en del Kvist. saa det jelper meget. paa de jeg har kjøpt, i sammen med Aksel og Eilif, som dem har kjøpt til Sig.  Og jeg betaler kr 20 i maaneden i Hus, og saa en 10 kr i Lys, og Strøm, til Kokeplaten, saa det bliver en kr 30 i Maanen, og de er billig som det er nu.  Jeg skall hilse fra Herborg. at hun har skrevet til dig for, lenge siden, og hun haaber at du har faat det.  Aksel, har veret, snart 14 dager i Opdal hos Arne, og Herborg er jemme og passer Grisen.  Du maa hilse Alma, jeg skal snart skrive til hende, hils alle vore slegt, og din Kone fra os alle sammen. og atter tusen takk for pengerne.  Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og Laura.

Stjørdal 13/8-1947

Dear Brother and everyone.

Thank you so much, for your letter, which I got yesterday, and even more for the welcome Money gift, it’s very kind of you, you can’t imagine, how happy it made me, may God Reward you.  Now I will for sure, take a trip to Narvik, provided I, can stay well enough, but I’m unwell so often.  Yes it’ll. be, an experience coming there, I who have never had the opportunity to go anywhere.  all I’ve done is work, and have had nothing in return, other than, a worn out Body, and an empty Wallet.  Mindor has had some, small Jobs this Summer, and the good thing is, he doesn’t Drink, and if he has anything, he’ll give me some (she’s probably talking about money), it’s such a Pity, that he’s not so, strong, that he can’t do just anything.  And I’m so careful, with everything I have so I don’t waste, on unnecessary things.  All my life I’ve been used to being modest.  I do some, Needlework of various kinds, so I earn a little bit, when I get it finished, but then one has to have some clothes, too.  You’re asking how much, I spend in a Winter, on Firewood.  The very least is 100 kr.  But this year Mindor, and I have been to the Woods and Cut some Twigs. so that helps a lot. when added to what I’ve bought, together with Aksel and Eilif, which they have bought for themselves (I think she means that Aksel and Eilif have bought firewood together, then they have sold her part of that).  And I pay kr 20 a month for rent, and then about 10 kr for Lights, and Electricity, for the Cooker, so that makes it about kr 30 a Month, and that’s cheap the way things are now.  Herborg says to tell you. that she has written to you a, long time ago, and she hopes you have gotten it.  Aksel, has been, almost 14 days in Opdal at Arne’s, and Herborg is at home looking after the Pig.  You must say hello to Alma, I’ll soon write to her, say hello to all our relatives, and your Wife from all of us. and again many thanks for the money.  Keep really well all of you.

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and Laura.

Solheim den 7-8-1947

Kjære onkel John.

Hjertelig tak for brev.  Nu skal det endelig bli nogen ord i fra mig.

Vi er nu paa ferie i mine avdøde svigerforældres hus, som er overtat efter deres datter.  Vi skal være her i 14 dager, det er paa Levanger 8 mil fra Trondheim.  Men det er et trist veir, det pøsregner hele dagen saa vi maa sitte inne.  I dag er min ælste gut 20 aar, du maa komme hit og drikke kaffe og spise bløtkake i sammen med os.  Ser av brevet dit at du er daarlig  det var ikke godt og høre  jeg læste det høit for alle mine søsken og mor.  Min bror sa til mig; gjem dette brev og jeg har alle dine brev fra før mens min far levet at du skrev.  End onkel John om jeg har været blandt dem som har hat god raa saa skulde jeg ha besøkt dere.  Nu er det en masse amerikanere her som besøker sine, tror du det kommer nogen til os av vore eller dine?  Det er længe siden jeg hørte fra Alma.  Hils dem fra os, min søster Karen hadde faat brev  jeg fik læse det.  De blaa skone du sente mig har været paa min fot i hele sommer, de var meget gode og ha paa.  Du maa hilse Alma og hennes barn i fra mig og dine kone likedan.  Min bestemor altsaa min mormor var 95 aar nu i Juni  hun er ganske frisk og kjæk.

Min mor er litt daarlig  hun har fremmede fra Bergen  en av mine brødre han som er opkalt efter onkel Olaf er daarlig.  Han har gikt og er helt invalid, det er synd paa dem, de har fire smaa barn og lite og eksistere av.  Vi holder paa og hjælper dem men det er saa lite, jeg har hatt den største gutten som er 7 aar og min søster den nr 2.  Saa det er ikke greit naar det blir sykdom i en familie.

Skulde du være daarlig naar du faar dette saa faa Alma til å svare på det saa jeg faar høre fra dig.  Du har det godt onkel som er kommet saa langt at du kan gaa fra denne verden og er forberedt, det skulde vi alle være.  Jeg har tænkt meget over dette onkel John.  Alle mine hilser dere hjertelig.

Ha det bra og skriv naar du orker.

Hilsen din brordatter Klara.

Solheim the 7-8-47

Dear uncle John.

Thank you so much for your letter.  Now you’ll finally get a few words from me.

We’re on vacation now in my deceased parents in law’s house, which their daughter has taken over.  We’re going to be here for 14 days, it’s at Levanger 8 miles (Norwegian miles) from Trondheim. But it’s miserable weather, it’s pouring with rain all day long so we must stay indoors.  Today my oldest boy is 20 years old, you must come over and have coffee and birthday cake with us.  I see from your letter that you’re unwell  that wasn’t nice to hear  I read it out loud to all my siblings and mother.  My brother said to me; keep that letter and I already have all your letters from the time my father (Markus) was alive that you wrote.  Just think uncle John if I had been among those who have a lot of money I would have visited you.  There are a lot of Americans here now visiting their families, do you think anyone of ours or yours will come and see us?  It’s been a long time since I heard from Alma.  Say hello to them from us, my sister Karen had had a letter  she let me read it.  The blue shoes you sent me have been on my feet all summer, they were very comfortable.  You must give Alma and her children my regards, and likewise your wife.  My grandmother that is my mother’s mother turned 95 years old in June  she’s quite healthy and doing well.

My mother is a little unwell  she has strangers from Bergen (this is an expression meaning “visitors” – someone who doesn’t ordinarily live with the family)  one of my brothers the one who’s named for uncle Olaf is unwell.  He has arthritis and is totally crippled, they’re to be pitied, they have 4 small children and little to exist on.  We’re trying to help them but can do so little, I’ve had the oldest boy who’s 7 with me and my sister the 2^nd one.  So it’s not easy when illness strikes a family.

If you’re unwell when you get this have Alma reply to it so that I’ll hear from you.  You’re lucky uncle who have gotten so far that you are prepared to leave this world, all of us should be that way.  I’ve thought about this a lot uncle John.  All of mine send their best regards.

Bye now and write when you’re able.

Regards your brother’s daughter Klara.