Stjørdalen den 3-3-1918

Kjære Broder!

Guds fred!

Tak for brevene som jeg har foet fra dig  det glæder mig at høre at du har det godt.  Vi i gamle Norge og paa Stjørdalen har det bare bra  vi kan si hidtil har Herren hjulpet priset vere hans naven, vi har mad nok enda og jeg er forvisset om at herren skal sørge for sine paa den onde dag.  Konrad har veret lit daarlig men er nu bra  min kone er lit daarlig men vi tror det gaar over snart nu herrens vilje for skje,  Vi har lite virksomhed her nu, men guds aand er virksom i blandt vort folk  flere er kommet til jesus udover landet ivinter og vi tror at flere kommer.  vi beder om vederkvegelsens tider ogsaa over vort sted men tilidag har Herren holdt sin haand tilbake  Svorkmo driver paa andre siden havet nu  vor han er henne nu ved jeg ikke  maatte han kjende kraften fra det høie.

Du for vere tro paa din post broder for jesus kommer snart!  og da er vi fri og skal se ham som han er, med de hjennemstugne hender  da skal de vere evig glæde halleluja  maatte vi faa nogen med os til Himlen.  lev vel i jesus og hans naade til vi møtes i sjy med vor frelser tak og lov

Hilsen med Aab. 21: 27.

Venligst Broder Axel og familie

Hilsen fra Eilif. Herborg. Arne

alle er friske og snild mod mor og far.

Stjørdalen 3-3-1918

Dear Brother!

God’s peace!

Thank you for the letters I have received from you  it pleases me to hear that you are doing well.  Here in old Norway and at Stjørdalen we are doing well  we can say that sofar the Lord has helped praised be his name, we have enough food still and I’m sure the lord wil provide for his own on the wicked day.  Konrad has been a little ill but is well now  my wife is a little ill but we think it will pass soon the lord willing, We have little activity here now, but god’s spirit is working among our people  several have come to jesus around the country this winter and we think more will follow.  we pray for the times of comfort over our area as well but sofar the Lord has withheld his hand  Svorkmo is operating on the other side of the ocean now  where he is now I don’t know  may he feel the power from above.

Be faithful on your post brother for jesus is coming soon!  And then we are free and will see him as he is, with his pierced hands  then there will be eternal joy halleluja  may we take a few to Heaven with us.  live well in jesus and his grace till we meet in the sky with our saviour thanks and praise

Greetings with Rev. 21: 27.

Brother Axel and family

Greetings from Eilif. Herborg. Arne

all are well and good to their mother and father.      

Stjørdal den 3 juni 1947

Herborgs 35 års dag.

Kjære broder og dere alll i hopa.

Tak for brev og hilsningerne, ser at di lever bra.  Laura fik igår et langt brev fra Alma.

Her har vi det bra, men nu er her meget koldt kun 7 gr og sterke haggelbygger.  Så og læste din artikel i Utsyn  du skulde ha sakt vem du blei omvent ved når du var 15 år, mange eldre kunne ha husket denne predikant, men du kan da på nytt sende en stubbe til Utsyn

Herborg er 35 år idag og her kommer flere vil tro fine damer.  Ja da var mor meget syk  fryktet at hun ikke greddet påkjenningen men herren var god  jeg skulde få beholde skatten min til 18 januar iår.  Så han var god.  Den våren var det meget sent  ikke et blad på trærne  idag (3die), men den uka mor lå kom dem i ful flor tryllet frem, ved solens stråler.

Jeg holder nu på å setter poteter, Gulrot, kål. mm.  Blomster frø jeg fik har spiret så nu vil jeg tro at det blir fine roser til høsten  du skal ha takk, gode broder.

Laura kommer nu snart og skal hjelpe Herborg.  I morgen er min svigerdatter Aase 40 år  det er Eilif sin kone.

Så må di leve vel alle.  Hos Ola er det någen lunde bra  det knirke litt, men går, han er litt vanskelig og di andre lett lei.

Så tak for alt og lev vel.

Beste hilsen  Axel, Herborg

Efs 3.5

Tusin takk for det du sente men vi for ikke viksle større en 20. men vi skal prøve ad omvei i Sverge.  Dette som en oplysning for dig og som du kan merke dig.  Axel.  Tusin takk.  Jeg skal dele det efter din vilje og så godt jeg kan  Tak, tak.

Stjørdal the 3^rd of June 1947

Herborg’s 35^th birthday

Dear brother and the whole bunch of you.

Thank you for your letter and greetings, I see you’re doing ok.  Laura had a long letter from Alma yesterday.  We’re doing fine here, but it’s very cold here now only 7 degr. and strong hail.  Saw and read your article in Utsyn  du should have said who you were saved by when you were15 years old, many of the elder people may have remembered that preacher, but you can always send another piece to Utsyn

Herborg turns 35 years old today and several I assume fine ladies are coming here.  Well mother was very sick then  I feared she wouldn’t be able to make it through but the lord was good  I got to keep my treasure till the 18^th of January this year.  So he was good.  That spring was very late  not a leaf on the trees today (3^rd), but that week mother was in bed (he’s probably talking about the time after the birth of Herborg) they came out in full bloom like magic, from the rays of the sun.

I’m now putting my potatoes in the ground, Carrots, cabbage. and more.  The flower seeds I got have sprouted so now I would think there will be fine roses in the fall  thank you, good brother.

Laura will be here soon to help Herborg.  Tomorrow my daughter in law Aase turns 40  that’s Eilif’s wife.

So keep well then all of you.  At Ola’s things are fairly well  it’s squeeky, but it’s going, he’s a bit difficult and the others easily hurt.

Thank you for everything and live well.

Best wishes  Axel,  Herborg

Efs 3.5

Thank you so much for what you sent but we can’t exchange a larger amount than a 20. but we’ll try a roundabout way in Sweden.  This for your information which you can take note of.  Axel.  Thank you so much.  I’ll share it according to your wish and as well as I can  Thank you, thank you.

Stjørdal den 3-12-45  Komunevalgdag

Kjære broder Johan mf.

Tusin tak for pakken jeg fik idag, den innholdt 1 teppe 2 par vite hansker 2 par strømper 2 kniver. har delt med Eilif, du skal ha hjertelig tak fra ham.  Det som jeg nu ønsker er en jakke en som Olav fik, den var så god og varm og passet mig udmerket, den er yperlig for mig når jeg sidder på pleiehjemmet hos min kone, for der er det hute tu kalt.  Du må unskylde min frekhed men her fins ikke sådanne, men er det vanskelig for dig så lad det vere, jeg gredde mig i fjor vinter så må det vel gå i år.

Min kone er nogså dårlig, jeg vil ønske at hun snart må få flytte hjem til Herren eller om han vil reise hende op fra sykdommen  det har han makt til vis han vil gjøre dette for os, men hans vilje sje.

med Olava Konrad si kone er det bra  hun har ingen pakke foet, venter nu Odd hjem snart.  Alle di øvrige 8 barn har det fint  dem er gjft mange av dem.

Ola er det greit med  han er lit sur siger Laura  hun liker ham ikke.

Laura fik pakke fra dig idag Teppe, hansker, kniver m.m.

Hanna i Narvik var uheldig og datt og brekte den gode fot i lårhalsen så dem er uheldig  hun er og nesten blind, stakar Hanna.

Gjertine Markus sin kone har det godt, staute barn di fleste gjift.  I Hegra er det vel bare en mann du vet om, Nils Holm elste søn til far sin husvert Gunder Holm og Sigrid  dem husker du nok, har nu lenge lagt i si grav på Hegra kirkegård, vorhen efter døden?  Nils driver gården  fler barn, han er gift med Anne Hegre, datter til John Hegra der veien går igjennem gården da du kommer fra sme Hans.  med vores er det bra  Einar har et maveonde som han neppe blir fri for, han hadde en stor og stygg operation ifjord som ikke han var heldig med  han har nu nervøs mave av det så det er ikke så greit for dem  dem bor nu fremdeles hjemme hos mei, gutten deres Helge er snild og kos.  Arne sin gutt er nu lit syk kjikhoste, meslinger, bronkitt, så det er ikke grett at vere liten.

Hadde jeg fot min kone hjem frisk så har vi havdt det utmerket, men det serut som at vi skal ha dette kors  Herrens vilje skje.  Så får di ha en velsignet julefest og Godt og velsignet Nyt år.

Samtidig hjertelig tak for alt di gjør for os.  Pakken Alma skriv om en jakket til Herborg, og skuldersjal til mor har vi ikke foet.

Beste hilsen Helga og Axel. Hilsen Rom 8.1.

Laura var nu netop inne her skal hilse fra dem.

Stjørdal 3-12-45  Local election day

Dear brother Johan and all

Thank you very much for the package I received today, it contained 1 blanket 2 pairs white gloves 2 pairs socks 2 knives  I have shared with Eilif, he says thank you very much.  What I would like now is a jacket (cardigan?)  one like Olav got, it was so nice and warm and fit me perfectly, it’s excellent for me when I’m sitting at the nursing home with my wife, because it’s terribly cold there.  Please excuse my forwardness but those are not to be found here, but if it’s difficult for you then let it be, I managed last winter and will manage again this year.

My wife is quite sick, I wish she would be allowed to move home to the Lord or that he’ll set her free from her illness  he has the power if he wants to do this for us, but his will be done.

with Olava Konrad’s wife things are fine  she hasn’t received any package, is expecting Odd home soon.  All her other 8 children are fine  several of them are married. Ola is doing fine  he’s a little surly says Laura  she does not like him.

Laura got a package from you today  blanket, gloves, knives and more.  Hanna in Narvik was unlucky and fell and broke her good leg so they are unlucky  she’s also almost blind, poor Hanna.  Gjertine Markus’ wife is doing well, fine children  most of them married.  In Hegra there’s probably only one man you know of, Nils Holm the oldest son of our father’s landlord Gunder Holm (he must have been the owner of Holmstrø where the Holm brothers were born) and Sigrid  I’m sure you remember them, have been in their graves at Hegra cemetery for a long time, where after death?  Nils runs the farm  several children, he’s married to Anne Hegre, daughter of John Hegra where the road goes through the farm when you come from sme Hans (“sme Hans” means “blacksmith Hans”, and he was actually the fellow who taught John blacksmithing as a very young lad).  My family is doing ok  Einar has a stomach ailment which he probably wont get rid of, he had a big and nasty operation last year which wasn’t very successful  he now has a nervous stomach from it so it’s not easy for them  they are still living with me, their boy Helge is good and pleasant.  Arne’s boy is a little sick  whooping cough, measles, bronchitis, so it’s not easy being little.

If I could get my wife home healthy things would be excellent, but it looks like we’ll carry this cross  The Lord’s will be done.  Have a blessed Christmas and a Happy and blessed New Year.  At the same time thank you so much for everything you’re doing for us.  The package Alma writes about  a jacket for Herborg, and a shoulder shawl for mother we have not received.

Best wishes Helga and Axel.  Greetings with Rom. 8.1.

Laura was just here  greetings from them.

Stjørdal 3. April 1949

Kjære dere alle derover!

Tusin takk for frø, jeg fikk dem på Fredag  skulle så benken på Lørdag, så nu er dem allerede i gjorden og skal bære roser men først må frøe dø.  Så og meg Jesus  han måtte dø forat vi skulle få leve.  Uten død ingen frukt.  Jeg er nu hjemme alene idag  Herborg er på Selbuskogen på ski  det gikk buss dit kl 8 imorest  kommer vel snart hjem nu.  Nu skal jeg drikke mei litt oppvarma kaffe, slik er det når mannen steller hjemme.

Jeg har idag hveret på Søndagsskolen, efterpå har jeg kokt poteter og brunet saus til kjøtkaker for første gang  blei litt for tykk å fed  likere neste gang  skal spe mere.  Slik må mann streve når mann ingen hustru har.  Kappen var for dyr, jeg har snud den gamle  den blei bra.  Her er lite klær å dyrt  alt går i sjema, papir, og lønninger til kontorer  bare tul, end om vi fikk prøve å greie oss selv uten dette styr.

Nu har jeg hjerne villet betale frø men hvordan skal jeg få det til?  Gjertine har hveret litt sykelig en tid  jeg har ikke veret hos henne  det er stykt men er så kort tid i byen  Ola er heller ikke sterk men alt er bra med dem.  Olava lever ensem i Hegra  alle barna har det fint.  Mine har det bra  hos Einar den yngst skal det bli en liten, så da er det to.  Så for du og alle leve vel og atter en takk for din venlighed  du må hilse Florence fra oss.

Jesus han er oppstanden

God Påske alle

Hilsen Axel

Stjørdal April 3 1949

Dear all of you over there!

Many thanks for the seeds, I got them on Friday  was going to sow the bed on Saturday, so now they’re already in the ground and will bear roses but first the seeds must die.  So too with Jesus  he had to die so that we could live.  Without death no fruit.  I’m home alone today  Herborg is at Selbuskogen (Selbu Forest) skiing  caught the bus up there at 8 this morning  will probably be coming home soon now.  Now I’m going to drink some reheated coffee, that’s how it is when the man plays housewife.

Today I’ve been to Sunday School, afterwards I boiled potatoes and made a sauce for meat cakes (traditional dish) for the first time  it ended up a little too thick and fat  better next time  will add more liquid.  Thus a man has to struggle who has no wife.  The coat was too expensive, I’ve turned the old one inside out  it looks fine.  There’s very little clothes here and expensive  everything goes into forms, papers, and salaries for the offices  just nonsense, why not let us try to take care of ourselves without all this mess.

I really would like to pay for these seeds but how can I do that?  Gjertine has been a little sickly for a while  I haven’t been to see her  that’s not nice but I don’t stay long when I’m in town  Ola is not strong either but everything is fine with them.  Olava is living alone in Hegra  all her children are doing fine.  Mine are doing fine  at Einar’s my youngest they’re expecting a little one, so then there’ll be two.  Keep well all of you and thanks again for your kindness  say hello to Florence from us.

Jesus has risen

Happy Easter to you all

Regards Axel

Stjørdal den 2 Mars-1938

Kjære broder.

Tak for aviser, det er hyggeligt og se at du lever  vil håbe du og har det bra.  Vi lever vel her er frisk og intet som står på oss  Var i Trondheim for 3 uger siden på et større møte, og traff jeg Olav og det stod bare bra til med alle  Laura plages så av gjikt, men ellers er det bra.  Min hustru er svak av helsen  er en tur i byen idag.  Konrad er det svert dorligt med økonomisk og med kona er det vanskelig at forenes  hun er aldeles umulig imot ham men han er i godt humør og deres barn har det bare bra, den elste Brage bestyrer en liten handel  han er en flink gutt.  Jarl er Meierist og har det uttmerket.  Her er stille med møter og åndeligt liv.  Du broder John har vel fremdeles livet i Guds søn og lever det sjulte liv med Kristus i Gud.  Lad os stanse for den sanhed at her lever vi nogle år i arbeide og strid og når disse år var til ende da stelt vi oss slik at vi gjik fortapt, fordi vi ikke ville tro på den Gud hadde uttsent til frelse for alle som tror.  Lad oss selv om det er mørke skjyer på vor livs vei og den kan være tornet og trang, lad os si det til Jesus  han vandret den engang.  Mor og far sang den sang så meget som begynder slik O vor mangen i verden forglemmer at sit liv her på jorden er kort, mangen går hele livet bedragen  tror sig vere gus elskede barn skjønt di aldrig med Herren er bleven optagen som fortapt ut av jevelens garn.  Dette er en liten hilsen fra Norge og dinne kjære der vi møtes daglig for nådens trone, og snart skal vi der møtes.  Jeg er nu tilhøsten 53 år lit bane til mor (han mener sikkert Hegras-uttrykket: litjbanet te’ a’  mor) og jeg må gratulere deg med di 70 de kommer vel snart.

Så lev vel i Herrens frykt du og dine.  Du må hilse fra Norge  i dag er det en fin vinter med stort snefald, du må tro sneen detter stor og tung ute nu.  Vi har haft en fin vinter med lite sne.

Beste hilsen Axel

Rom. 8-1

Stjørdal 2 March-1938

Dear Brother.

Thank you for the newspapers, it’s nice to see you’re alive  hope you’re also doing well.  We are well here  are healthy and nothing wrong with us.  I was in Trondheim 3 weeks ago at a big meeting, and met Olav there and everything was fine with all of them  Laura is so bothered with arthritis, but is otherwise fine.  My wife has a weak health  she has gone into town today (by “town” he probably means Trondheim).  Konrad is doing very badly economically and it’s hard to get along with his wife (he uses the words “find agreement with”)  she’s absolutely impossible towards him but he’s in good spirits and their children are doing fine, the oldest Brage runs a small store  he’s a clever boy.  Jarl is a Dairyman and doing very well.  It’s quiet here as far as meetings and spiritual life. (The following few sentences may sound unclear, but it’s exactly what he says):  I assume you brother John still have your life in God’s son and live the hidden life with Christ in God.  Let us stop for the truth that we live here a few years in work and struggle and when these years were over we lived such a way that we became lost, because we wouldn’t believe in him who God had sent for salvation to all who believe.  Even if there are dark clouds on our road of life, and it can be narrow and full of thorns, let us tell Jesus  he wandered that road too. (The last sentence rhimes and is part of a song).  Mother and father so often sang the song that begins like that.  Oh how many in this world forget that their life here on earth is short, many go through their whole life deceived  think they are the beloved children of god though they’ve never been taken up with the Lord as lost out of the devil’s trap.  This is a little greeting from Norway and your loved ones where we meet daily in front of the throne of mercy, and soon we will meet there.  This fall I’ll be 53 years old mom’s little boy and I must congratulate you on your 70th  it’s coming soon.

So live well in the fear of the Lord you and yours.  Say hello from Norway  today we’re having a fine winter with lots of snow,  you should see how the snow is falling big and heavy outside now.  We’ve had a fine winter with little snow.

Best wishes Axel

Rom. 8-1

Stjørdal den 2. Juli 1947

Kære broder Johan og alle dere.

Guds fred, ved sønnen.

Tak for hilsningene vi fikk, fra dere.  Her er alt bare vel  vi er frisk og har arbeide og mat å klær.  Fred med Gud for jesu blods skyld.  Det er det beste av alt.  Tage de vort liv, gods, ære, barn og viv, lad fare hen, lad gå, Guds rike vi beholde, det kan ei mere få.

Her er nu en masse møter og stevner nu i sommer tiden, Var i Opdal på kredsmøte for kinamisjon  der var et godt møte  mange folk og en fin bygd, små og delvis dårlig hus og steinfyldt jord  det er noe veldige kuppelsteiner  jorden er aldeles dækt av dem så er det noe små åker lapper imellem.  Steinene er nok kommet med istiden i norden for det fins ikke denne steinsort i fjellene,  Derifra har vi den meget omtalte Opdalsstein  det er flere gruver i Drivdalen  den største hylle var 12 kvaderat meter og 5 sm tykk  den er bøielig når den kommer fra gruva.  Jeg tror jeg vil få en slik til gravstøtte på min Helgas grav.  Det laves fine slepne og polerte støtter av denne stein  mann for den akurat som en vil i tykkelse og størelse.  Jarl Holm søn til Konrad var der  jeg blev med dem til Sundalsøra  han er meierist der  har 2 barn og en dyglig kone.  Begge er troende, så bilte jeg di 7 mil tilbake til Opdal og var hos Arne min søn  dem har det fint, men ufrelst, det er slemt.  Du må tro der er noe veldige snefjeld med glitrende sol over, det er sne så langt vi ser med grønne flikker inni mellem  det er en storslått natur for en udlinding og iser for en Amerikaner som er fødd av Norske foreldre og hørt landet omtalt fra barneåra og så for virkelig opleve og se det nu i høisommerstid.  Ja du gode gud som gav oss Norge og vi har så mange ganger ringaktet og skjemt det ut ved et syndigt liv.  Måtte Herren tilgi oss denne synd, mot landet vort.  Kjære Johan du må lese salme, 40. 18. der står det:  Herren vil tenke på dig, og han er vor hjelp min frelser, dryg ikke min Gud.  Tenk at vi du og jeg broder er så verdig fuld for Herren, at han har ikke bare frels oss, men han er så inntrisert i oss at han tenker ver stund på oss.  Selv om vi glemmer ham.  Så glemmer han ikke oss, men han er vor hjelp i trengsel ja selv i dødens natt.  Det så jeg da min kjær Helga reste heim ifra mig og det er det store at han har tatt den han tengte på hjem til sig.  Blodet renset fra all synd det er mitt de sa hun.  Da blir døden en seir og vinning.  Du ved vi er elendig men han er trufast som gav løftet:  Jeg vil ingenlunde slippe dei og ingenlunde forlate dei, se i begge mine hender har jeg tegnet dei  tag Jesus på løfte, det holder for han tenker på dig.

Så for du leve vel, og ha takk for alt di har veret for os, vi møtes snart for lammets trone, det er ingen tåre der, intet savn der.  da for jeg se min Helga

Beste hilsen  Axel.

Her er et strålende veir, og det serut som Herren byder Jorden gi oss et kron år. å om vi kunne love å takke. ham.

Stjørdal the 2^nd of July 1947

Dear brother Johan and you all.

God’s peace, by the son.

Thank you for the greetings we got, from you.  Everything is just fine here  we are well and have work and food and clothing.  Peace with God for Jesus’ blood’s sake.  That’s the best of all.  Let them take our lives, possessions, honor, children and wives, so be it, let them go, God’s kingdom we’ll keep, that cannot be replaced (I believe he’s quoting a song here).  There are a lot of meetings and gatherings here now in the summer time, Was in Opdal at a regional meeting for the China Mission  it was a good meeting  lots of people and a nice village, small and somewhat bad houses and rock filled ground  there are some huge boulders there  the ground is completely covered in them  then there are some small field patches in between.  The boulders have probably come with the ice age in the North because this kind of rock can’t be found in the mountains,  From there we have the very much talked about Opdal rock  there are several mines in Drivdalen  the biggest ledge was 12 square meters and 5 cm thick  it’s pliable when it comes out of the mine.  I think I’ll get one for a headstone on my Helga’s grave.  They make fine polished headstones out of this rock  you can have it made in the size and thickness you want.  Jarl Holm Konrad’s son was there  I went to Sundalsøra with them  he’s a dairyman there  has 2 children and a capable wife.  Both are believers, then I went by car the 7 miles (1 Norwegian mile = 10 km) back to Opdal and stayed with Arne my son  they’re doing fine, but unsaved, and that’s too bad.  You should see the enormous snow covered mountains with the sparkling sun across them, there’s snow as far as you can see with green spots here and there  it’s grand nature for a foreigner and especially for an American who’s born to Norwegian parents and has heard speak of the coutry from his childhood years and then to really experience and see it now at the peak of summer.  Yes good God who gave us Norway and so many times we’ve scorned it and spoilt it with a sinful life.  May the Lord forgive us this sin, against our country.  Dear Johan you must read psalm, 40. 18. there it says:  The Lord will think about you, and he is our help my saviour, don’t delay my God.  Just think we you and I brother are so valuable to the Lord, that he has not only saved us, but he’s so interested in us that he thinks about us every moment.  Even if we forget him.  He doesn’t forget us, but he’s our help in adversity yes even in the night of death.  I saw that when my dear Helga left me and that’s what’s so big that he has taken her whom he was thinking about home to himself.  The blood cleansed of all sin that’s mine she said.  Then death becomes a victory.  You know we are miserable but he is faithful who gave the promise:  I will in no way let go of you and in no way leave you, because in both of my hands I have drawn you  Remember Jesus’promise, that’s enough because he’s thinking about you.

Live well then, and thank you for everything you have been to us, we’ll meet soon by the lamb’s throne, there are no tears, no want there.  then I’ll see my Helga

Best wishes  Axel

We’re having wonderful weather, and it looks like the Lord is telling the Earth to give us a good year.  Oh if we could praise and thank. him.

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4

Trondheim 1/9-45

Kjære Svoger!

Hjertelig takk for jakken, kjolen, skoene og alt sammen.  Du kan tro det var kjærkomment.  Vi blev så glade over, at dere alle er friske og kjekke efter disse fem årene.  Her er alle også friske, og det hele blir vel bra nu, krigen er slutt.  Det har vært noen vanskelige 5 år, men en får være glad, over at alle lever og er friske.  Jeg håper vi slipper å opleve flere kriger, og at det må bli fred over jorden.  Hils alle dine, og ha det riktig bra selv.  Hilsen fra oss alle.

Beste hilsen fra Berith.

4. Sept.

Kjære Broder.

Ja nu må jeg igjen atter takke for 2 pakker, den ene var Jakken til kona.  Du kan tro hun blev glad og begeistret, og det var sandelig også et gott Plagg.  varm og god.  Hun er nu i “Meraker” på en liten Ferie “vacation” en tid, og hviler sig lit.  Hun begynder og bli træt, har mye og gjøre bestandig.  Og så må jeg takke for den 5te Pakke, jeg fik igår, det var mange gode ting, såsom denne deilige “Blanket” og så de herlige Bjørneskin Hansker.  Jeg slipper og fryse på hænderne i vinter.  Ja du er enestående snil.  Det er sa bra alt.  Denne såpen hvor deilig, vi som ikke har sikkelig Såpe enda.  Tak også for tangen og wrenchen alt er så bra, og nyttig.

Tyskerne reiser stadig så vi blir vel fri dem om et par Måneder, ligedan det Engelske, og det er bare bra, det er ikke mors beste børn, alle.  De amerikanske reiser disse dage, men det har ikke vært mange amerikanske Soldater her heller, men dem er mere Gentlemen.  Jeg har lyst til og skrive med Hilda Judd engang (Anna [Holm] Wold’s datter), hvordan har hun det siden Harry døde?  Kan jeg få hennes Adrs.  Alma vet den vel.  Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre dig noget igjen for alt du spanderer på os, men vet ikke hvad.  Kona sender en liten takkesedel med, hun er så inderlig glad for at du husker os og hjelper os slig.  Så må jeg slutte denne gang igjen, med min hjerteligste takk til dere alle for alle gode ting.

Hilses fra os alle.  Hils dine fra os

Din bror Olav

Trondheim 1/9-45

Dear Brother in law!

Thank you so much for the jacket, the dress, the shoes and everything.  It was all most welcome.  We were so glad to hear, that you are all healthy and well after these five years.  Everyone here is healthy too, and I guess everything will be ok now, that the war is over.  It has been 5 difficult years, but one has to be glad that everyone is alive and healthy.  I hope we wont have to experience any more wars, and that there will be peace on earth.  Say hello to all yours, and all the best to you too.  Greetings from us all.

Best wishes from Berith.

Sept. 4

Dear Brother.

Once again I must thank you for 2 packages, one of them was the Jacket for the wife.  She was so glad and happy with it, and it was indeed a good piece of Clothing.  nice and warm.  She is in “Meraker” right now on a little “vacation” for a while, resting up a little.  She’s starting to get weary, always has a lot to do.  I must also thank you for the 5^th Package, which I got yesterday, lots of good things, like that wonderful “Blanket” and those great Bearskin Gloves.  I wont get cold hands this winter.  Yes, you’re extremely kind.  Everything is so nice.  This soap how wonderful, for us who don’t have decent soap yet.  Thank you also for the pliers and the wrench everything is so good, and useful.

The Germans are leaving all the time so we might be rid of them in a couple of Months, the English too, and that’s good, they are not mom’s best children (Norwegian expression) all of them.  The American ones are leaving these days, but then there hasn’t been many American Soldiers here, but they are more like Gentlemen.  I would like to write to Hilda Judd some time (Anna [Holm] Wold’s daughter), how is she since Harry’s death.  Could I have her Addrs.  Alma will have it.  I wish I could do something for you in return for everything you’re treating us to, but don’t know what.  The wife encloses a little thank you note, she is so deeply glad that you remember us and help us like you do.  So I’ll close again for now, with my most heartfelt thanks to you all for all good things.

Greeted from us all.  Greet yours from us

Your brother Olav  

Trondhjem 12/2-1934

Kjære Svoger & Frue.

tak for brevet og tusende tak for den prektig brodkniven, den kom akurat i ellefte time for den som jeg har holder paa og løstner fra skaftet.  Ja de maa nu vel lade sig jore og faa de fas ijen da.  Men de var gjilt at faa.  og Pikene var begeistret over sine kniver og kalendere saa tak skal du have.

Jeg skuld havet noget nyt og mor=somt at fortalt dig men vad skal de ver  du har kanske set af avisene, at her far et spøkelsesfly  de sees i nor og sid ost og vest men ingen finder ut vad de er  nogen finder de er en sten, folk har set, andre en liten balong og en tredie en stjerne og atter andre paastar at de er et virkeligt Fly.  ingen komer tilbuns i misteriumet.  ja jeg har verken set eller hørt noget og tenker ikke at foretage nogen opdagelsesreise og utforsk de heller  kan ver hvad de vil  men avisene har jo stof, kanske de kan vere en stjerne og saa er de ikke saa at de skal sje tengn i Sol og Maane og stjerner, og mange af Gusfolk tror at Jesus hjenkoms er ner, men de er nu ingen som vet her paa jorden, kan hende dem som studre bibelen vet og ser lit mere en vi som er Enfoldige, men jeg takker min gud og Frelser at jeg forstaar nok til min Frelse, jeg kan got skrive saadant til dig?  jeg har forstaat dig saa at du er en medvandrer, jeg er glad over at har fundet fred med gud  Kan hilse dig fra Chondrad og Aksel og hans son Eilef  du kan tro han er stor og sver.  En meget pen ung mand  du vet vel at han gjiftet sig i Julen med en tiltalende søt pige.  Hjertine besøkte vi for 3 uker siden, og der var de alt bra  Laura hade vi brev fra hun har veret i Sverige i julen og har havet en hyggelig tur og vi alle her har det bra  vi er friske og strever saa godt vi kan.  Lev saa inderlig vel og hils din Fru fra os.

Hjerteligs

Berith

(Navnene på Gjertine, Axel og Eilif er feilskrevet)

Trondhjem 12/2-1934

Dear brother in law & wife.

Thank you for your letter and thank you so much for the splendid bread knive, it came right at the eleventh hour (Norwegian expression) because the one I have is about to come lose from the handle.  I guess it would be possible to get it fixed.  But it was nice to get.  And the Girls were thrilled with their knives and calendars so thank you so much.

I ought to tell you something new and fun but what would that be  maybe you’ve seen in the newspapers, that a ghost plane is flying around here  it can be seen in the north and south east and west but nobody can figure out what it is  some figure it’s a rock, people have seen, others a small ballon and a third a star and others again claim it’s a real Plane.  nobody can get to the bottom of the mystery.  well I have neither seen nor heard anything and am not about to go on an expedition to investigate either  can be what it will  but the newspaper have something to write about, maybe it could be a star and then isn’t it true that a sign will occur in the Sun and the Moon and stars, and many of the religious people think Jesus’ return is near, but nobody here on earth knows, maybe those who study the bible know and see a little more than us Simpletons, but I thank my god and Saviour that I understand enough for my deliverance, can I write such a thing to you? I have understood you to be a fellow wanderer, I’m glad you have found peace with god  I have greetings from Chonrad and Aksel and his son Eilef  he is such a big man.  A very handsome young man  I guess you know he got married this Christmas to a pleasant pretty girl.  We visited Hjertine 3 weeks ago, and everything was fine there  we had a letter from Laura  she was in Sweden over christmas and has had a pleasant trip and all of us here are fine  we are healthy and struggle on as best we can.  Live very well and say hello to your Wife from us.

Heartiest

Berith

(The names of Gjertine, Axel and Eilif are spelt wrong in this letter)

Trondhjem den 17/3-1925

Gode svoger,

tak for brev og katelogen bladen og alt, jeg ser af dit brev at dere har det bra og de maa vel jeg sige og når vi er friske selv om Olav er arbeidsledig, saa de er ikke saa morsomt alle tider, men nu har vi sommeren ivente da skulde man tenke at de skulde blive lit bedre tider.  Ja saa var det dete tiggeriet den kaapen jeg synest ikke de er morsom at tigge sig til, og de var langt fra min mening at faa dig til at sende mig kaape uden at betale den, men nor tiderne er som de blev nu, er de ikke tale om noget saadant men om du ?? kommer til at sende mig en, saa tror jeg nu at jeg maa, blive istand til at betale for den engang, om ikke nu med de samme saa, for vi leve nogle aar bege to, saa kan de nu ikke blive saa haart at klare sig bestandigt, som nu, jeg trenger hart til en vinterkape saa jeg foretrekker at vere inde ivinter nor de er paa de verste med kulden.  Jeg skulde like at have en af disse 3 som ligger i brevet, for de er den fordelen med plydskaapene at de blir ikke ud av moten om man har dem noksaa mange aar, og nor jeg sammen ligner prisene dær og her, blir de bare hal pris, der over, for dem.  Ja undskyld min Frækhed du skulde nok ikke bet om og fåt hørt mine ønsker, du angrer de sikkert nu.  Jeg kan fortelle dig at Olav har lavet mig tender nu og han har gjort de saa bra at alle tror de er mine egne, og dem var ikke saa dårlig skal jeg sige dig.

Nu skal du høre vor stor jeg er og vor stort nummer jeg maa have vist de blir noget af

høide fra skulderen 53 engelske tommer

bysten 44 engelske tommer

Armen fra skulderen 26 engelske tommer

ikke noget smaateri synes du vel?

Ja Adjø da og lev vel

hils din Frue fra os

hjærtelig hilsen

Berith Holm

Dette er litt komisk, Olav sier i sitt eget brev datert 25/3 at Berith ikke ville ha skrevet dette brevet hvis hun hadde visst at det kom penger, men det er for sent nå, sier han.  Det ser ut som dette ble sendt i samme konvolutt som Olavs brev, så hvis de syntes det var så flaut hadde de jo ikke trengt å sende det! Men, de ville vel ha BÅDE pengene og kåpen! Det er selvfølgelig mulig at Beriths brev allerede var sent.

Trondhjem 17/3-1925

Good brother in law,

Thank you for your letter and the catalogue magazines and all, I see from your letter that you are all well and I’ll have to say same here since we are healthy even though Olav is unemployed, so it’s not always much fun, but now summer is approaching and one would think times will improve.  Well now to the begging  this coat  I don’t enjoy begging for it, and it was far from my intention to get you to send me a coat without my paying for it, but when times are like they are now, that’s out of the question but if you (can’t read next word) should send me one, I ought to be able to pay for it some time, if not right away, if we both get to live a few years, it can’t be this hard to manage forever,  I badly need a winter coat so I prefer to stay indoors this winter when the cold is at its worst.  I would like to have one of these 3 which are enclosed in the letter because the advantage with them is that they wont go out of fashion even if one keeps them for several years, and when I compare the prices there and here, it’s half price, over there, for them.  Well excuse my impudence I guess you shouldn’t have asked to hear my wishes, I’m sure you regret it now.  I can tell you that Olav has made me some teeth now and he did such a good job that everybody thinks they’re my own, and I’ll tell you they weren’t bad.

Here’s how big I am and the size I must have if it comes to pass

height from shoulder 53 English inches

chest 44 English inches

Arm from the shoulder 26 English inches

not exactly small stuff am I?

Well goodbye then and live well

say hello to your wife from us

best wishes from

Berith Holm

I find this amusing as Olav said in his letter of March 25 that Berith wouldn’t have written this letter had she known there was money coming, but, he says, too late now!  It looks like it was sent in the same envelope as Olav’s letter; they need not have sent it if they felt that bad about it! But, I guess they wanted the money AND the coat! It IS possible of course that Berith’s letter had been sent already.

Hegra, Norge. 7de Februar 1926

Hr  John Holm!

Kjære bror og svigerinde!

Godt nytår!  Vi vil  haape at det er bra med eder–  Det er lang tid nu siden vi vekslet brev med verandre men tiden goor fort foor os begge naar vi har meget at gjøre – du i vesterheimen og jeg i gamle Norge –

Det er bra med oss alle saa nær som med Olava (kona) mi hun er noksaa  dorlig av og til hun lider av nyresykdom og det er saa langvarigt.  isommer laag hun tilsengs i 7 uker paa en gang.  hun er for tiden lit bedre nu.

Brage, Svanhild og Solveig er konfirmeret nu.

Siden du var hjemme i 1914 har vi faadt 4 barn.  derav er et par tvillinger som nu er 7 år.  Den yngste heter Jorun og er nu ett og et halvt år gammel.  Vi har nu 9 barn=3 er gutter og 6 piker.

Vi har kjøpt jord av Nedre Hembre og bygget hus der i 1920 vi bor ogsaa der nu mens vi skal pudse op hjemmet som vi bodde i da  du var her – Den nye heimen er bygget ikke saa langt fra det sted som John Bjørgnes (eller John Bauk som vi kaldte ham) bodde i nærhetten av Peteranna om du husker hende?  hun lever foresten endnu og er enke.

Tomas Trøan dødde ifjord likesaa  dødd Sigrid Trøan, Elen Reinan og mange flere ifjordsommer – Klokkar Bjørgum ogsaa, han var ved sin død 94 år gammel.  Mange nye er kommet isteden slik er livets gang paa jord.

Du skal ha tak for veggkalenderen  jeg fik ifjord fra dig ved Aksel det var kjækt at ha.

Idag skriver jeg brev til Olav og likesaa til Laura.  det er bra med dem men Olav har litet av fast og lønsomt arbeide og det er slemt nu i denne dyre tiden her.  Jeg har ogsaa havt litet av arbeide i det siste men man faar haape paa bedre tider.

Lev inderlig vel bror og svigerinde og vær paa det hjerteligste hilset fra os alle.

Broderligst! Conrad

OB!  Skriv en lap saa vi faar høre hvordan i Har det er de snild!  D.S.

Hegra, Norway, Febr. 7 1926

Mr John Holm!

Dear brother and sister in law!

Happy New Year.  We hope you are all doing well.  It’s been a long time now since we exchanged letters but time passes quickly for both of us when we have a lot to do – you in the western world and I in old Norway– We are all fine except for Olava (my wife) she is quite ill now and then  she suffers from a kidney disease which is so long lasting.  this summer she was bedridden for a period of 7 weeks.  right now she is a little better.

Brage, Svanhild and Solveig have been confirmed now.

Since you were at home in 1914 we’ve had 4 children.  among them a set of twins who are now 7 years old.  The youngest is called Jorun and she’s now a year and a half old.  We now have 9 children=3 are boys and 6 girls.

We have bought land from Nedre Hembre and built a house there in 1920  we are also living there now while fixing up the home that we lived in when you were here –  The new home is built not very far from where John Bjørgnes (or John Bauk as we called him) lived  close to Peteranna if you remember her?  she is still alive by the way and is a widow.

Tomas Trøan died last year and so did Sigrid Trøan, Elen Reinan and many more last summer – Bell ringer Bjørgum too, he was 94 years old at his death.  Many new ones have arrived instead  such is the way of life on earth.

Thank you for the wall calendar that I received from you last year through Axel  it was nice to have.

Today I’m writing letters to Olav and also to Laura.  they are well but Olav has little permanent work that pays and that’s bad in these expensive times here.  I too have had little work lately but one will have to hope for better times.

Live very well brother and sister in law, and be warmly greeted from us all.

Most brotherly! Conrad

OB.  Write us a note please so that we’ll know how you are!  D.S.

Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

Narvik 19/7-1948

Kjære Alma og Mor.

Vil nu i aften skrive noen ord til Dere, Da jeg vet at Di har lyst til å høre lidt fra oss her i høie Nord.  Vi har nu hadt en veldig god og fin sommer, og har De fremdeles.  Solen har vi hadt oppe natt og Dag nu i lang tid.  Men snart så for vi høst og mørketider ijen.

Vi lever som almidelig her.  Hanna min hustru er ennu ikke bra.  Hun har smerter i sine ben fremdeles, og hun går nu på Lasarettet og for Røntgenbehandling.  Barna har De som vanlig alle.  Greta Søberg er nu konfirmert, og Edvard er færdig med Middelskolen.  Men vi venter nu på brev fra Dem.  Ingen av oss var Der i Greta sin konfirmasjon, da De er bra langt mellem oss og Dem, omkring 280 Mil Engelske Mil.  Vi kan nu fortelle Dere at Hanna har fått sin gave.  Altså Den fra Amerika fra sin bror John.  De var Banken i Trondheim som sendte en Chek til Hanna, og så fikk hun besjed om å hente pengerne i Banken her i Narvik.  Banken som John hadde sendt Disse penger til i Stjørdal hadde fått besjed om, at De var kun 4. fire av hans søsken her, som skulle ha Denne gave.  Og således så Delte Banken De ut til Disse 4.  Nemlig Aksel, Olav, Laura og Hanna.  De blir vel omkring 260 Dollar på hver.  Hvad som angår Di to Enkerne Olava og Gjertine, så har Hanna sagt til sine søsken her, at hun skal med glæde være med på å la Gjertine få noen kroner.  For Gjertine var bestandig snill og god, både imot Markus sin Mand, og hans forældre.  Hun skal med glæde få noen kroner.  Ensjønt Gjertine har et fint og godt hjem, Pensjon har hun efter sin Mand.  Alderstrygd har hun av Staten, og Dertil så er hendes barn hjemme, og har tatt sin Mor til fuld forpleining.  Så De er ingenting som mangler hende  Men allikevel kan hun gjerne få lidt hun også.  Men Derimot Olava hun for ingenting, De er Dem alle enige om.  Og om Alma og Mor hadde vist hvorledes Olava var i mot De gamle, altså forældrene til Konrat (feilstavet) og Di andre, ligeså til Konrad selv mens han levet, ja til og med i mot oss før vi reiste hit til Narvik, Ja Da er jeg sikker på at Di hadde ikke syntes noe synd på hende, om hun ikke kommer i betraktning nu.  Vel vet vi at mand skal ikke gjengjelle ont med ont.  Men hadde Olava vært i nød, eller sittet trangt i de som vi sier her, så hadde De vært en annen sak.  Men hun har ikke trang til noen hjelp, så vidt vi vet.  Dertil har hun to Gårder, eller hus som hun leier bort.  Vi vil rette både Dig og Din kjære Mor en hjertelig takk, for Deres stræv, og arbeide med, å få Dette i orden.  Jeg synes at De er veldig stort, og anstrengende arbeide De Du har gjort for oss her.  Og intet skulle vel ha vært mere rettferdigt, end at Du også hadde sammen med Mor fått Din takk og påsjønnelse.  Nu må Di ha De bra ijen, og jeg skal skrive mere siden.  Kan bare hilse fra alle mine her.  Hils Din kjære Mor, og alle Dine Der.  Vi har ennu ikke talt med noen av Di andre, siden vi fik Denne Chek.  Men som sagt mere siden.  Deres Hanna og E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 19/7-1948

Dear Alma and Mother

This evening I’ll write a few words to You, As I know You want to hear from us here in the high North.  We’ve had a very good and fine summer, and still do.  We’ve had the sun up night and Day now for a long time.  But soon we’ll have autumn and the polar nights again.

We’re living as usual here.  Hanna my wife is still not well.  She has pain in her legs still, and she’s now going to the Field hospital for X-ray treatments.  The Children are all as usual.  Greta Søberg has been confirmed now, and Edvard has finished Middle School.  But we’re waiting for a letter from Them now.  None of us was There for Greta’s confirmation, as It’s quite a long way between us and Them, around 280 Miles English Miles.  We can now tell You that Hanna has received her gift.  That is The one from America from her brother John.  It was the Bank in Trondheim that sent a Check to Hanna, and then she was told to get the money from the Bank here in Narvik.  The Bank that John had sent This money to in Stjørdal had been told, that There were only 4. four of his siblings here, who were to have This gift.  And thus the Bank Divided It between These 4.  Namely Aksel, Olav, Laura and Hanna.  It comes to around 260 Dollars each.  With regard to The two Widows Olava and Gjertine, Hanna has told her siblings here, that she’d be glad to go along with letting Gjertine have a few kroner.  Because Gjertine was always kind and good, to Markus her Husband, as well as to his parents.  She’s welcome to a few kroner.  Although Gjertine has a nice and good home, and a Pension from her Husband.  She gets old age pension from the State, and Besides her children are at home, and have taken their Mother into their care.  So she lacks nothing  But still she’s welcome to some too.  But Olava on the other hand is not getting any, on That They all agree.  And if Alma and Mother had known how Olava treated The old ones, that is the parents of Konrat (misspelled) and The others, likewise Konrad himself while he was alive, yes even us before we left for Narvik, Then I’m sure you wouldn’t have felt sorry for her, if she wasn’t considered now.  We know very well one shouldn’t repay evil with evil.  But if Olava were in need, or had it tight as we say here, It would have been a different matter.  But she’s not in need of any help, as far as we know.  Besides she has two Properties, or houses that she rents out.  We want to express our gratitude to both You and Your dear Mother, for Your trouble, and work with, getting This sorted out.  I think It’s a very big, and tiring job You’ve done for us here.  And nothing would have been more fair, than for You also along with your Mother to have gotten some appreciation and Your reward.  Goodbye for now, and I’ll write more later.  All of mine here send their regards.  Say hello to Your dear Mother, and all of Yours There.  We still haven’t spoken with any of The others, since we got This Check.  But like I said more later.

Yours Hanna and E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 28-6-1948

Kjære Alma og Mor.

Atter hjertelig takk for brevet Alma.  Du er meget flink til å skrive.  Ingen er så snar til å svare på brevene som du.  På De pungt lingner vi hverandre også meget godt.  Ja De er sant at Du har meget å ta vare på.  Ikke bare Dit eget hjem.  Men du har også Mor å hendes hjem og ordne med.  Dertil kommer alle Di andre ting som Du blir plaget med.  Du har hadt mange ekstra vendinger med alle Disse spørsmål angående Disse penger som er sendt.  Vi har ennu intet hørt fra Axel om Dette.  Men som jeg ser så har Du atter sendt en skrivelse, med underskrift og attestasjon fra flere personer.  Og Da skulle vell Den saken engang komme ut av Verden. Ja jeg gjentar hvad jeg før har sagt, jeg synes at De var rart at John ordnet De på en slik måte før han døde.  Men han er nu Død og jeg vill ikke si mere om Den sak.  Men unnerligt synes jeg De var, og serlig Dette at hans hustru Din Mor ikke fik vite noget om De.  Forresten så fårekommer De mig at Olav Holm er også en uforståelig Mand.  Så jeg forstår nær sagt ingen ting av nogen av Dem.  Vell, Så snart vi får høre noe fra Dem, så skal Du få høre De.  Her er fremdeles lidt vanskelig med mange ting.  Ensjønt De er vell ikke så ligetil Der i Amerika heller.  Kostbart alt Der også både Mat og klær.  Vi har hadt bra med Mat her, og har De fremdeles.  Men klær og særlig Da Arbeidsklær er De tungt å få noe av.  Jeg har Derfor måttet gji mine sønner en del klær, og særlig da benklær (bukser) til Arbeisbruk.  Og jeg er glad for at jeg kunde hjelpe Dem.  Ja kjære Dig Alma.  Du må ikke ta De alt for hårt med strevet og Arbeidet.  For De kan jo bli for meget for Dig også.  Om vi hadde vært Dig lidt nermere, sa ville vi så gjerne ha hjulpet Dig lidt.  Karen har nu sendt brev til Dig.  Greta har vist også skrevet.  Edvard er nu ferdig med Skolen og har nu Middelskoleeksamen.  Greta skal Konfirmeres nu Søndag 4de Juli, så tiden går svært fort til alle barna blir voksen.

Ja så må Du hilse all Dine ijen, og særlig Da Mor,  Hanna sender Dig en særlig hilsen.  Vi ville så gjerne ha sendt Dere noen foto billeder av oss, men de er nær sagt umulig for tiden å få tatt nogen billeder.  For De finnes ikke film sier Fotograferne.

Ha De bra og lev vell alle.  Tusen takk for alt Dit stræv.

Deres Hanna og E. Eidum

Narvik 28-6-1948

Dear Alma and Mother.

Again many thanks for your letter Alma.  You’re very good at writing.  No one is as quick to reply to the letters as you are.  In That Respect we are also very much alike.  Yes It’s true that You have a lot to take care of.  Not only Your own home.  But you also have Mother and her home to see to.  In addition there’s all The other things that You’re being bothered with.  You’ve had many extra turns with all These questions regarding This money that were sent.  We‘ve still heard nothing from Axel about This.  But I see You have once again sent a statement, with signatures and certifications from several persons.  And Then That matter should be out of the Way.  Well I repeat what I’ve said before, I think It was strange that John arranged It like that before he died.  But he’s Dead now and I won’t say any more on That matter.  But I do think It was odd, and especially The fact that his wife Your Mother wasn’t told about It.  Besides it seems to me that Olav Holm is also an incomprehensible Man.  So I don’t understand anything about any of Them so to speak.  Well, As soon as we hear something from Them, we’ll let You know about It.  It’s still a little difficult here with many things.  Though I guess It’s not so simple There in America either. Everything expensive There too both Food and clothing.  We’ve had enough Food here, and still do.  But clothing and especially Work clothes are hard to get.  Therefore I’ve had to give my sons some clothes, and especially pants for Working in.  And I’m glad that I’ve been able to help Them.  Well dear Alma.  You mustn’t Work and toil too hard.  Because It can get to be too much for You too.  If we’d been closer to You, we would gladly have helped You a little.  Karen has sent a letter to You now.  I think Greta has also written.  Edvard has finished School and now he has his Middle School exam (this should be more or less equivalent to the U.S. Junior High School).  Greta is going to be Confirmed this Sunday July 4^th, so it won’t be long till the children are adults.

Say hello to all of Yours again, and especially Mother, Hanna sends You a special greeting.  We would so much have liked to send You some pictures of us, but it’s just about impossible to get pictures taken these days.  Because there is no film the Photographers say.

Keep well all of you.  Thanks a lot for Your hard work.

Yours Hanna and E. Eidum

Narvik 19 juni 1948

Kjære Alma og Mor.

Tusen takk for brevet, som jeg fik fra Dig igår.  Du er flink til å skrive også Du Alma.  Og jeg ønsker bare at jeg skulle ha vært Dig så nære, at vi kunde ha fått snakket lidt fortrolig sammen.  Du kan tro at De er meget som vi kunde ha snakket om, og som du ikke har noen anelse om.  Jeg ser at Herborg og Axel er uforskammet i sine brev til Dig.  Og De sårer oss å se.  Men Alma. Jeg tror at De kommer fra Olav en stor del.  Olav var rasende sint for at vi skrev brev til Dig.  Ja han har besjylt oss for at vi stod i en hemmelig oplysning til hverandre, iform av brevskrivning.  Men jeg akter ikke på hvad han sier om De.  Så lenge jeg vet hvad vi har skrevet til hverandre om.  Jeg synes at Dem burde heller takke Dig for, hvad Du har gjort for Disse to gamle, og at Du fremdeles har hadt meget arbeide og bryderi med Disse penger.  Men jeg håper at Du forstår hvorfor Dem er sint.  Axel, Herborg og Olav sa alle tre til oss, at vi var Di eneste som viste, at John hadde sendt lidt penger til Banken her.  John fortalte mig i et brev engang, at han hadde sendt penger til Norge.  Men sa ingenting om hvem som skulle ha Dem.  Vel.  Axel for nu ordne med Dette som han vil.  Jeg har ingenting med Dette å gjøre.  Men de er jo rimeligt at Hanna venter på å få høre hvorledes Det går.  Jeg skal fortelle Dig alt, når De engang blir ordnet, De vil si om De blir ordnet noen gang.  Jeg synes at Dette er ikke gjort riktig fra begyndelsen av.  Hvorfor skulle John holde Dette hemmelig for sin hustru?  Om han vilde la sine her få en liten gave, så kunde han vel ha sagt De til Din Mor. Men kjære Alma.  Si De ikke til nogen, at jeg skriver Dette til Dig.  Ja Edvard Søberg er en flink gut.  Men Gretha er også flink.  De er 280 Engelske mil herfra og til Aagodt sit hjem, så vi kommer vel ikke til Gretha sin Konfirmasjon.  Hanna er fremdeles Dårlig i føtterne.  Hun har smerte bestandig.  Du er flink til å arbeide med husene også.  Jeg tror at jeg må komme over og hjelpe Dig lidt, Vi skulle arbeide godt sammen.  Tusen takk for alle Di billederne Du sendte oss.  De er morsomt å se.  Hvad Dem vil gjøre med Enkerne efter Markus og Konrad vet vi ikke.  Men vi vet at Dem er ikke noe begeistret for Olava i allefald.  For hun var ikke snill med John sine forældre Da Dem levet.  Heller ikke med Konrad sier Dem.  De er hvad vi har hørt.  Om jeg hadde vært Dig så nær, så skulle jeg ha kurert Dig for Jigt.  Jeg har lært lidt sykepleie.  Jeg har gått i 3 år i Sanitær Instruksjon hoss Doktor Knudsen i Trondheim i min ungdom.  Dertil har jeg et Elæktrisk Apparat, som jeg kjøpte.  Og De er mange her i Narvik som jeg har hjulpet.  Og mange er blit helt bra.  Kan hilse fra Karen.  Hun sier at hun har skrevet til Dig, og fortalte Dig lidt om Prikkejernet og Mønstrene.  Hun sier tusen takk for alt.  De er godt å se at gutterne er flink i sit arbeide.  De er jo engang slik, at Arbeidet adler Mannen.  Alle vores 10 barn har De bra, og de er vi glad for.  De har vert mange håre kampe for oss med 10 barn.  Men de har gått bra indtil idag.  Mange tunge tak, og mange tårer av og til.  Men som sagt alle har De bra idag.  Håper at De må gå bra både for oss og barna, så lenge vi skal være her på Jorden.

Så må Du ha De bra ijen, og hils Din kjære Mor og Dine barn.  Florense Winters har De ikke helt bra ser jeg.  Om du kan må Du hilse fra oss.  Tak for at Du sendte hende brevet.  Min søster Marie er syk  Jeg fik brev fra hende også i går.  Hun ligger nu på hospitalet, og skal Oppereres.  Hun har svull på en æggstok.  Ja stakkars Marie.  Hun har Arbeidet og strævet meget i sin tid.

Ja ja Alma.  Vi håper at Dere forstår, at vi er også Misforståt av alle, angående Disse penger.  Hanna fikk brev fra Olav, for en tid siden, at Da var alt ordnet, og Axel sa han skal sende Dig Di kroner som faller på Dig.  Og De får Du næste uke sa han.  Hanna blev Da sikker på at pengerne kom.  Og da lånte hun 100 Dollar eller 500 kroner som hun skulle betale tilbake Da pengerne kom.  Men som Du vet så er De ennu intet kommet og Derfor så blev hun svært skuffet.  Hun skulle kjøpe sig noget til sit Gullbryllup.  Men Da De var jeg som lånte hende min lønning, så gjik De nu bra allikevel.  Men Olav burde ikke ha skrevet og narret hende.  Men kjære Alma, Du må ikke si noget om Dette til nogen.  De er bare Du som jeg har fortalt De til.

Tusen hilsener fra oss alle, men mest fra mig selv.

E. Eidum  box 68.  Narvik,  Norge.

Narvik 19 June 1948

Dear Alma and Mother.

Thanks a lot for the letter, which I got from You yesterday.  You’re good at writing too Alma.  And I’d only wish that I could be so near You, that we could speak properly with each other.  You can’t imagine how much There is that we could have talked about, and which you have no idea about.  I see that Herborg and Axel are insolent in their letters to You.  And That hurts us to see.  But Alma.  I think It comes from Olav to a great extent.  Olav was furious because we write letters to You.  Yes he has accused us of giving secret information to each other, in the form of letter writing.  But I pay no heed to what he says about That.  As long as I know what we have written to each other about.  I feel They should rather thank You for, what You have done for These two old ones, and for all the trouble and work you still have over This money.  But I hope You understand why They’re angry.  Axel, Herborg and Olav all three said to us, that we were The only ones who knew, that John had sent some money to the Bank here.  John told me in a letter once, that he had sent money to Norway.  But said nothing about who was to have It.  Well.  Axel will just have to sort This out as he pleases.  I have nothing to do with This.  But it’s reasonable that Hanna is waiting to hear how It’s going.  I’ll tell You everything, once It’s been sorted out, That is if It ever does get sorted out.  I don’t think This was done right from the beginning.  Why should John keep This a secret from his wife?  If he wanted his relatives here to have a little gift, he could have just said So to Your Mother.  But dear Alma.  Don’t Tell anyone, that I’m writing This to You.  Yes Edvard Søberg is a clever boy.  But Gretha is also clever.  It’s 280 English miles from here to Aagodt’s home, so we probably wont be able to go to Gretha’s Confirmation.  Hanna’s legs are still Bad.  She’s in pain all the time.  You’re good at working with the houses too.  I think I must come over and help You some, We would work well together.  Many thanks for all The pictures You sent us.  That’s fun to see.  What They want to do with the Widows of Markus and Konrad we don’t know.  But we do know that They don’t care much for Olava.  Because she wasn’t nice to John’s parents When They were alive.  Nor with Konrad They say.  That’s what we’ve heard.  If I’d been closer to You, I would have cured Your Arthritis.  I’ve learnt some nursing. I took 3 years of Sanitary Instructions with Doctor Knudsen in Trondheim in my youth.  Besides I have an Electrical Instrument that I bought.  And There are many here in Narvik whom I’ve helped.  And many have gotten completely well.  Karen says hello.  She says she has written to You, and told You a little bit about the Dot tool and the Patterns (I have no idea how to translate “prikkejern”, so I’m calling it a “dot tool”.  I think it’s a tool shaped like a small wheel attached to a handle, used in sewing or embroidery to transfer, or trace patterns onto the fabric with little dots).  She says thanks a lot for everything.  It’s good to see that the boys are good in their jobs.  The fact is, that Work ennobles the Man (Norwegian way of saying “hard work is the best patent of nobility”, or “hard work is good for the soul”).  All our 10 children are Doing fine, and we’re glad.  It has been many a hard battle for us with 10 children.  But it has gone well until today.  A lot of hard work, and a lot of tears now and again.  But like I said they’re all doing well today.  Hope Things will go well for both us and the children, for as long as we shall be here on Earth.

Keep well again, and say hello to Your dear Mother and Your children.  I see Florense Winters is not doing too well.  If you get a chance give her our regards.  Thank You for sending her the letter.  My sister Marie is sick  I had a letter from her too yesterday.  She’s in the hospital now, and is going to have an Operation.  She has a tumor on an ovary.  Yes poor Marie.  She has Worked and toiled a lot in her life.

Well Alma.  We hope that You understand, that we too are Misunderstood by everybody, with regard to This money.  Hanna had a letter from Olav, a while back, that It had all been arranged Then, and Axel said he’ll send You Those kroner that are due You.  And You’ll get It next week he said.  Then Hanna was sure that the money was coming.  And then she borrowed 100 Dollars or 500 kroner which she was to pay back When the money came.  But as You know It still hasn’t arrived and Therefore she was very disappointed.  She was going to buy herself something for her Golden wedding anniversary.  But As It was I who lent her my salary, It turned out fine anyway.  But Olav shouldn’t have written and fooled her.  But dear Alma, You mustn’t say anything about This to anybody.  You’re the only one I’ve told.

A thousand greetings from us all, but mostly from myself.

E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.