TRONDHEIM SEPT. 1-1945

Kjære Broder

Ja du kan tro jeg blev glad da jeg fik Pakken “med Frakken” (Overcoat) Så Solid som den er og tænk den passer akurat.  Jeg synes det er for mye og takke for, men hva andet kan jeg gjøre, Så du må ha så mange tusind tak, og jeg ønsker du må bli “lønnet” for dine gode gjerninger, av ham, som ser, og som vet om alt.  Jeg det er herlig og få noget derfra nu, her går det sent med og få orden på noget, men det begynder og blir bedre med mat.  Det er bare bra med vores  Søster Laura var hos os en par dage nu igjen, med sin Søn han er over 30 år, har ikke arbeidet en skikkelig dagsarbeide enda, er bortskjæmt av henne og så er han lit fjollet (Folish) og hun liker best, og løpe i Husene og tøise.  Hun får lit Pension, efter hennes Mand fra Sverige.  Ja det er mye rart men dette må ikke snakkes om.  Krigen har fordrævet Moralen og alt især iblant unge folk.  Det er helst Dans drik, kortspil, dem intreserer sig for.  Jeg er så glad for jeg har mine så vel off.

Jeg fik brev fra Florence Winters forleden.  Hun lover og sende noget, og det er så bra hvadsomhelst.  Det er så ont at jeg ikke kan gjengjælde på noget vis, for hvad jeg får.  Her begynder og bli høstlig nu surt og kalt.  Tyskerne reiser herfra fort væk men mange igjen enda  håper, vi blir fri alle Fremmede Soldater, det blir ikke bra her før alle er reist, ihvertfal blir en del unge damer utskjæmt, bare til forargelse, og mye misnøie, og Politisk split, og strid er det også.

Håper det er fortsat bare bra med alle dere da.  For slutte for denne gang igjen, jeg husker ingen ting av intresse.  Jeg skal se om jeg kan sende dig en par Billeder som du vistnok har intresse av snart se om du kjenner dem igjen.  Så tilslut min hjerteligste tak for “Coaten” igjen, og jeg glær mig til snart og begynde bruke den.  Hils da Alma og hennes folk. samt din kone

Din hengivne Broder Olav

Trondheim Sept. 1-1945

Dear brother

I was so happy to receive the Packet “with the Jacket” (Overcoat) How solid it is and it actually fits perfectly.  I feel it’s too much to have to thank you for, but what else can I do, So many thanks to you, and may you be “rewarded” for your good deeds, by him, who sees, and knows everything.  Yes getting something from there is wonderful now, getting things back to normal is slow going here, but it’s starting to get better as far as food.  Everything is just fine with ours  Sister Laura was here at our place for a couple of days again, with her Son  he’s over 30 years old, hasn’t worked a decent day of work yet, is spoilt by her and is also a little Folish (Ola’s term) and her favourite thing is running around to people.  She gets a little Pension, after her Husband from Sweden.  Yes there’s all kinds but this must not be repeated.  The war has chased away Morals and everything especially among young people.  It’s mostly Dancing drinking, playing cards, they’re interested in.  I’m so glad I’ve got mine so well off (“vel off” are Ola’s own words).

I had a letter from Florence Winters the other day.  She promises to send something, and anything at all is fine.  It feels so bad that I can’t return the favours in any way.  It’s starting to get fall like here now  cold and miserable.  The Germans are continuing to leave but many are still left.  hope, we’ll be rid of all Foreign Soldiers, things wont be right here until they have all gone, also a few young ladies will be spoilt, only a cause of annoyance and a lot of displeasure, and there’s Political discord and conflict too.

Hope everything is still ok with all of you.  Will close for now, I can’t remember anything of interest.  I’ll see if I can send you a couple of Pictures soon which I understand you’d be interested in  see if you recognize them.  In closing I thank you again so much for “Coaten” (this means the coat – Ola has taken the English word for coat and added the Norwegian singular definate ending en, making it coat’en) and I’m looking forward to wearing it soon.  Say hello to Alma and her people. as well as your wife

Your devoted Brother Olav

Stjørdal 10/9-1945

Kjere Broder og Fru.

Ja nu er det lenge siden, vi skrev og mange ting, har vi jennemlevet siden.  Og vi er meget taknemmelig og glad for, at det er virkelig slutt paa Krigen, det er nesten ikke til og tro. men vi har havt det frygtelig trasi ogsaa.  Men nu er det, litt bedre med Mat i det senere, men kleder og andre ting som en trenger, det er det helt haabløst, med, jeg for min del har ikke, verken Sko eller stromper, og mange andre ting som jeg ikke har.  Og min siste Mand døde for 3 aar siden, og jeg selv er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke og gaa ut og arbeide, jeg er nu den 29. 62 aar og da er en ikke, noget til og arbeide for andre Og Mindor har gaat nesten et Aar og veret Syk. og gaar fremdeles uden arbeide.  han har havt Vand i Lungen, og det er saa langvarig. saa det ser ikke, noget lyst ud for oss, men det maa vell blive en raad.  Jeg har nu, Flyttet hit til Stjørdal. for godt, jeg havde lyst til og vere der hvor min Slegt er, det er saa at en lengter efter sine, og der en er fra.  Aksels har det meget bra. men trist at Helga er Syk, ja hunn, kommer nu ikke jem mer, hun er paa et Jem i Hegra.  hun har Tuberkulose  Axel havde det, meget pløvsomt en tid, hans 3 Sønner, har veret borte men nu er dem kommet jem med livet, den Elste har veret paa alle Fangeleir, her, og sist i Tyskland.  Ola har det bra. alle hans Døttre er voksen, og meget flinke kjekke Damer, 3 er gifte og har det meget bra.  Konrad sine ligedan.  Hos Søster Hanna, har det ogsaa bra. hunn har veret meget, Syk, og er nesten Blind.  Edevart var her nylig, han er Kjekk.  to av hennes Sønner, bor her i Stjørdal.  Saa jeg er vist den, av os alle som har veret mest, uheldig i livet, men alle kann ikke vere heldig, bare Mindor kunde faa vere frisk og faa, arbeide, men en maa haabe paa det, beste.  Hvordan har du det, jeg har mange gange tenkt, paa dere, i Amerika disse aar, naar en ikke har havt nogen forbindelse med hver andre.  Har du nogen greie paa Søster Annas Slekt.  Jeg har også skrevet til Alma Kristine idag.  Ver snild og skrive til mig engang. de er moro og høre hvordan de har det.  Du må komme hit ogsaa du, og blive her.  Jeg maa nu til og slutte, i haab om at jeg snart for brev fra dere. saa jeg for høre hvordan dere har det  hils til alle vore slegt som du.treffer. Lev inderlig vell.

Tusen kjere hilsen fra Søster Laura Karlson

Stjørdal

Og Mindor

Stjørdal 10/9-1945

Dear Brother and Wife.

It has been a long time since, we wrote and we have endured many things since.  And we are very thankful and glad that, the War is really over, it’s almost impossible to believe. but we’ve had a terribly hard time too.  But now it is, a little better as far as food lately, but as far as clothes and other things we need it’s hopeless, as for me I have neither shoes nor stockings, nor many other things.  And my last husband died 3 years ago, and I myself am so bothered with Arthritis, that I can’t go out and work, I’ll be 62 years old on the 29^th and at that age you’re not fit to work for others And Mindor has been Sick for almost a Year, and is still without work.  he has had Water in his Lung, and it’s so long-lasting. so it doesn’t look very bright for us, but I guess we’ll manage.  I have now, moved to Stjørdal. for good, I wanted to be where my kin is, you get to where you long for them and where you come from.  Aksel’s are doing very well. but sad that Helga is Sick, yes she, probably wont come home again, she’s at a Home in Hegra.  she has Tuberculosis  Axel had, a very trying time for a while, his 3 Sons, have been gone but have now come home alive, the Oldest has been to all the Prison camps, here, and lastly in Germany.  Ola is doing fine.  all his daughters are grown up, and very clever nice Ladies, 3 are married and are doing very well.  Konrad’s as well. At Sister Hanna’s, also well. she has been very, Sick, and is almost Blind.  Edevart has been here recently, he’s Fine.  two of her Sons, are living here at Stjørdal.  So it looks like I’m the one, among us all who has been the most, unlucky in life, but not everyone can be lucky, if only Mindor could get well and get, a job, but we’ll have to hope for the, best.  How are you, I have thought about you many times, in Americ

a these years, when we haven’t been in touch with eachother.  Do you know anything about Sister Anna’s people.  I have also written to Alma Kristine today.  Please write to me sometime.  it’s nice to hear how you are.  You must come here too, and stay here.  I’ll have to close now, in the hope that I’ll soon get a letter from you, so that I’ll hear how you are  say hello to all our kin that you meet.  Live very well.

A thousand loving greetings from Sister Laura Karlson

Stjørdal

and Mindor

Trondheim 28-9-45

Kjære Grace!

Du blir vel forbauset nu når det kommer brev fra mig.  Det er nu mange ord siden sist.  Du er vel antagelig gift nu, og har en flokk med små-barn.

Da er det andeledes med mig.  Jeg er hverken gift eller har barn, men så har nu alt vært rasjonert her også (ha-ha)

Ring på finger har jeg nu fått for to år siden, men det har blitt med forlovelsen også.  Det har jo ikke vært slike tider her akkurat at man har fått tak i det man trenger for å sette bo.  Min forlovede blev også syk for vel 1 år siden  fikk plauritt og får ennu ikke arbeide. Så det er vel best at vi tok det med når det gjalt ekteskapet.

Jeg er nu 27 år så min ungdoms tid er nu snart forbi.  De siste 5 år vet man i grunnen ikke noget av, dem er bortkastet  I 1940 var jeg i Stockholm og lærte barnepleie, men var dum nok og reise til Norge igjen enda tyskerne var i landet  Jeg har nu arbeidet på sykehus i 5 år, men skal jeg være ærlig er det et slitsomt arbeidet, men intresant.  Måtte nu slutte en tid fordi jeg blev så tynn og var overandstrengt.  Holder nu og strever med å få reise over til Sverige igjen, men det lar seg hvis ikke gjøre  Det er så mangel på sykesøstre her i landet også, så det blir vel så jeg begynner på igjen der jeg slutter.  Hvis jeg ikke tar mig en Amerika-tur.  Jeg har så lyst til å reise.  Det kan vel ha sin grund i dag da.  Du vet vi kvinner er så forfengelig, og her er det jo intet og få tak i, og det blir vel lenge til.  Jeg har så lyst til å pynte mig op fra topp til tå.  Men selvfølge skulde man ikke tenke på luksus.  Vi har jo vært heldige som slapp fra det med livet.  Du vet det er jo ikke så hyggelig når alt i ens garderobe begynner og bli bare fillet og stoppet.  Vi har jo intet fått kjøpt på fem år.  Det skulde være rart å kommet over der og fått gått i forretninger og kjøpt forskjellig.  Men vi får vel smøre oss med tolmodighet.  Nu må du inderlig skrive nogen ord til mig, og fortelle mig hvordan dere lever.  Det er ingen i vår familie som har vært med hverken i det ene eller andre så vi har vært heldige.

Min adr. er Evelyn Holm, Rosenborgsgt 14, Trondheim, Norge.

Trondheim 28-9-45

Dear Grace!

I guess you’re surprised now at getting a letter from me.  It’s been many years since last time.  You’re probably married now, and have a bunch of little children.

Not so with me.  I’m neither married nor do I have children, but then again everything has been rationed here (ha-ha).

I got a ring on my finger two years ago, but the engagement is all there was too. The times here haven’t exactly been such that we’ve been able to get what we needed to establish a home.  Also my fiancee got sick about a year ago  came down with pleuricy and is still not allowed to work.  So I guess taking it slowly as far as the marriage was all for the best.

I’m now 27 years old and my days of youth are almost over.  The last 5 years don’t really count much, they’re wasted  In 1940 I was in Stockholm (Sweden) studying to be a children’s nurse, but was stupid enough to go back to Norway even though the Germans were in the country.  I’ve now been working at a hospital for 5 years, but to be honest it’s a strenuous job, but interesting.  I have had to quit for a while because I became so thin and was overworked.  I’m now trying to get over to Sweden again, but it looks like it wont happen.  There’s a lack of nurses in this country too, so I’ll probably end up starting again where I left off.  Unless I take a trip to Amerca.  I really would like to.  There’s a special reason for that these days though.  You know us women are quite vain, and there’s nothing to be had here, and probably wont be for a long time.  I’d so much like to spruce myself up from top to toe.  But of course, one shouldn’t think about luxuries.  We’ve been very lucky to escape with our lives.  You know it’s not very nice when everything in one’s wardrobe is starting to look like mended rags.  We haven’t been able to buy anything for 5 years.  It would be strange to come over there and be able to go to the stores and buy various things.  But we’ll have to be patient.  Please write a few words to me, and tell me how you are living.  Noone in our family has been involved in anything so we’ve been lucky.

My addr. is Evelyn Holm, Rosenborgsgt. 14, Trondheim, Norway

Stjørdal 3-10-45

Kjære Alma

Tusin tak for brevet som jeg har modtatt for flere dage siden og for 2 pakker jeg fik igår.  Det var nyttige ting alt sammen hjertelig tak.  Her er det nu stille og roligt.  Det er da til valgsjau for 8 oktober er her Stortingsvalg og alle vil frem og lover os gode dage, men jeg tror lite på det  vi må nok streve nu som før og vere nøisem og taknemmelig for di goder Herren gjer os ved Jesus Kristus.  Nu går alle folk freds mars her, mens verdens vise frykter krig på nyt.  Nu sprenges alle Tyske fly her og efterpå brennes dem  dette liker vi ikke da det er en masse verdifulle ting i flyet som kunde brukes til sevilt bruk.  I dag blev det fra Værnes flyplads kjørt til Skraphaugen nye motorer motorsykler og mange bra ting det blev heldt Olje over det hele og satt varme på.  Dette synes vi er stykt av di Alierte og ødelegge verdier på denne måte, for vi har set nok av ødelggelse av vore Tyske venner i disse 5 år.  Da dem øddelagde jorden, rev husin  brent de di overkom, og nu fortsetter Engelsmennern den samme ødelæggelse på en annen måte.  Vi er harm, men ubrukan piggtråd som ligger bortover jordet skal vi få gratis  et hån imot os, den kan dem tage med sig hjem.

Vi er alle friske kun mor er fremdeles på Hegra pleiehjem, ligger der og lenges heim til os for at glæde sig sammen med os.  Men Herren ville det ikke så.  men intil idag har han veret god imot Os.  Jeg sykler og besøker hende som regel 3 dage i uken  Søndag er jeg der hele dagen da har jeg med mig spekeflesk og flatbrød  setter mei på en ris dunge unner en stor gran og spiser min mat.  Under Ekorn og maurens undren.  En godt kjent prædikant A. O. Svorkmo som har veret 6 gange i Amerika utget sangboken Verden for Kristus, Den store Krise døde i går  vil tru John husker ham fra sit Norges besøk i 1914.  Det var en Julie Brekken som spurte efter John nu en dag som husket ham fra den tid han var hjemme.  Jeg er nu ferdig med innhøstningen av poteter og gulrøtter og mangt andet.  Vi har fine avlinger her i Trøndelag.  Ja så for di leve vel  hils alle vores over der at vi har det godt og nu nermer vi os den kolde årstid med sne over alle fjeld, men snart er det jul og da kommer våren med fuglesang i lierne  da er Norge vakker og liv fuld med song i skogen.  Atter en hjertelig tak for deres gode hjertelag og kjerlighed mod os alle.

Det beste ønsker med tak for alt

Beste hilsen Axel

Laura var netop her nu  skal hilse  Mindor likeså

Stjørdal 3-10-45

Dear Alma

Thank you so much for the letter I received several days ago and for 2 packages I received yesterday.  They were all useful items many thanks.  It’s quiet and calm here now.  That is until October 8 because that ‘s general election day and everybody promises good days, but I don’t believe it much  we’ll probably have to struggle like before and be thrifty and thankful for the good things the Lord gives us in Jesus Christ. Everybody takes part in peace walks here now, while the wise men of the world fear another war.  They are blowing up all German planes here now and afterwards they are burnt  we don’t like this as there are lots of valuable things in the plane which could be used for civilian use.  Today new motors motor bikes and many good things were driven from Værnes airport to the junk heap  Oil was poured over all of it and ignited.  We think it’s mean of the Allies to destroy valuables in such a manner, because we have seen enough destruction by our German friends these 5 years.  When they destroyed our land, tore down the houses burnt whatever they came across, and now the English are continuing the same destruction in a different way.  We’re angry, but useless barbed wire which is left in the fields is ours for the taking  a mockery towards us, they can take that home with them.

We are all well  only mother (he means his wife) is still at Hegra nursing home, longing to come home to us to rejoyce with us.  But it wasn’t the will of the Lord.  but sofar he has been good to Us.  I usually go and see her on my bike 3 days a week  Sundays I’m there all day  then I bring cured pork and flatbread with me (thin crisp bread) and sit on a pile of branches under a big pine tree and eat my food.  To the astonishment of Squirrels and ants.   A well known preacher A. O. Svorkmo who has been to Amerika 6 times  published the song book The World for Christ, The big Crisis died yesterday  would think John remembers him from his visit to Norway in 1914.  A Julie Brekken asked about John the other day who remembered him from the time he was home.  I have now finished harvesting  potatoes and carrots and lots of other things.  We have fine crops here in Trøndelag.  Well, may you all live well  greet all of ours over there that we’re doing fine and now we are approaching the cold time of year with snow across all the mountains, but soon it will be Christmas and then spring will come with birdsong in the hills  then Norway is beautiful and full of life with singing in the woods.  Again many thanks for your kind heart and love towards us all.

Best wishes with thanks for everything

Best greetings Axel

Laura was just here  greetings from her and Mindor too  

Tr heim 8-10-45

Kjære Broder

Ja så må jeg atter takke for siste Pakke, med Overall Sjorter og Strømper, dette var meget Kjærkommen varer, foresten alt er meget bra, og du skal ha tusind tak for alt du gjør for os.  Jeg sender særskilt et par Billeder “Fotos” se om du kjenner dem, hvis du ikke har før så trodde jeg det var intresant for dig, ja årene går fort og vi blir snart gamle.  Hørte “sis” Laura hadde skrevet til Alma, å ja, men tro ikke alt, det er bra alt hos henne, men vil ikke si mere om det, må heller intet sies om at jeg nævner noget det er så snart til misnøie, men bådde hun og den voxne sønnen, burde arbeide, heller end og slænge i husene og intet gjøre.  Alle vores søskende har det bra, men det begynder, blir litet arbeide, og lite om penger, så vi går en trist tid imøte.  Jeg har ikke hørt fra Mrs Winters på længe (dette er et søskenbarn av Holm-brødrene, men jeg vet ikke helt sammenhengen enda).  Tro om Alma kunne sende mig Halvor Øiens Adrs.?  samt Hilda Judd (Anna [Holm] Wold’s datter)  lever hennes datter Fanny?

Jeg har ingen nyheter av intresse  Jeg glær mig så på og høre fra dere.  Jeg ser det er lov og sende store pakker nu.  Finnes det nogen brukte “Radio apperater”, og hvad vil et slik koste  Mine døttre er så glad i lit musik iblant, så jeg lovte dem og spørre.  Håper alt er fremdeles bra med alle dere.  Så også med os.  Lev da rigtig vel.  Hils Alma og hennes.  og kjære dig skriv snart.

Deres Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim

Tr heim 8-10-45

Dear brother.

Once again I have to say thank you for the last package, with Overalls Shirts and Socks, these were very welcome items, all of it very good by the way, and thank you very much for everything you do for us.  I’m sending separately a couple of Pictures  see if you know them, if you don’t already have them I thought it would be intereting for you, yes the years go by fast and we’ll soon be old.  Heard that “sis” Laura had written to Alma, oh well, but don’t believe everything, they are all doing fine, but I’ll say no more, and nothing must be said about me mentioning it displeasure is quickly caused, but both she and her grown up son, ought to work, instead of hanging around people’s houses and doing nothing.  All our siblings are fine, but we’re starting to, see a shortage of jobs, and little money, so we are approaching a sad time.  I haven’t heard from Mrs Winters for a long time (a 1st cousin of the Holm brothers, but I don’t know exactly how).  I wonder if Alma could send me Halvor Øien’s Adrs.?  also Hilda Judd.  is her daughter Fanny still alive?

I have no news of interest.  I so much look forward to hearing from you.  I see that sending large packages is allowed now.  Are there any used Radioes, and what would one of those cost.  My daughters are so fond of a little music now and then, so I promised them I would ask.  Hope everything is still fine with all of you.  The same with us.  Live very well then.  Greet Alma and hers.  And please write soon.

Your Ole

Nonnegt. 4 Tr. heim

Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge          

Stjørdal 25-10-45

Kjære Alma og dere alle i hopa.

Tak for brevet jeg fik 23 denes.  Tak og for di to pakkene jeg fik nu netop  Tusin tak for alt  Vi har nu foet 4 pakker fra Dere.  Du siger at jeg må si fra vad jeg ønsker men vi må prøve og greie os selv så di slipper alt dette strev for os, det var fint med et par sko  jeg bruker nr 44 norsk mål  de sko jeg fik fra Johan var fin men for små men dem skal blir benyttet av di som trenger dem.

Min kone ligger fremdeles på Hegra pleiehjem med 38 i feber.  Jeg har nu snart kjørt 250 mil og besøkt hende så du forstår at den Norske kjerlighed er sterk og varm  den trodser både regn og varm, kulde og storm.  Vi har nu lite Tyskere her og snart så drager Engelsmennerne og så er vi fri alt dette militære foreløbig  her er nu stille  det er en periode med lite arbeide og ingen arbeids glæde, for det vi for av vor myndigheder er nye skatter og avgifter.

Så for di lev vel alle og ver hilset fra os alle.  Skal hilse fra Laura  hun sidder nu her på stuen og strikker.  Mindor har veret i Oslo nu. med Ola er de bra  Olava likeså.  Hun venter nu Odd hjem til jul (han kunne ikke komme hjem før våren 1946).  Her er et fint veir  jeg arbeider ute hele eftermiddagen.

14 November blir jeg 60 år lils bane hendes mor, du må tag med dig Johan og kom så skal di få Får i Kål.

Einar vor yngste søn er i militære  er nu sykepermiteret  han skal til Oslo og bli oppereret for et maveonde.

Helga  Axel

Stjørdal 25-10-45

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I received on the 23^rd of this month.  Thank you for the two packages I received just now  A thousand thanks for everything  We have now received 4 packages from You.  You say I must let you know what I want but we must try and manage on our own so that you wont have all this hassle for our sake, a pair of shoes would be nice  I use Norwegian size 44  the shoes I received from Johan were nice but too small but they will be used by someone who needs them.

My wife is still at Hegra Nursing Home with a fever of 38 (Centigrades).  I have now driven almost 250 miles (Norwegian miles) to see her so you see that Norwegian love is strong and warm  it braves rain and heat, cold and storms.  We have few Germans here now and soon the English will leave and then we’ll be rid of all this military stuff for a while  it’s quiet here now  we have a period of little work and no pleasure in work, because what we receive from our authorities are new taxes and fees.

Keep well all of you and be greeted from us all.  Laura says hello  she’s sitting here in the living room knitting.  Mindor has been to Oslo now.  Ola is fine  so is Olava.  She’s expecting Odd home for Christmas (he didn’t come home until the spring of 1946).  We’re having  nice weather  I work outside all afternoon.

On November 14 I turn 60 mom’s little boy, get Johan and come and I’ll give you “Får i Kål” (Norwegian dish which means “lamb in cabbage” – consists of slow boiled layers of lamb and cabbage, sprinkled with peppercorns and a little flour for thickening).

Einar our youngest son is in the military  he’s now on sick leave  he’s going to Oslo for an operation because of a stomach ailment.

Helga Axel

Sluppen den 29 okt

Godeste kusine Alma.

Skulde for længe siden ha skrevet men jeg har været saa uvel en tid men nu har jeg faat mig medisin og da haaber jeg at jeg blir bedre   det er overgangs alderen sa doktoren.  Du maa ha hjertelig tusen tak for pakkene  det blir brukt all sammen.  Svenn tok paa sig den blaa buksen og den gaar han i hver dag, og Mary bruker blusen og jeg holder paa og syr meg forklær av noget saa det kom godt med alt sammen Alma.  Tusen tak.  Jeg var hos Laura den dagen hun fik brev fra dig, og da snakket vi om at du og vi skulde ha bodd i nærheten av hver andre  bor onkel John i samme hus som dig?  jeg forsto tante Laura slik.  Nu lakker det mot vinter her og jeg gruer for den.  Min datter Mary skal gifte sig den 29 december og flytte et stykke i fra mig og det er min store sorg, men Alma baade du og jeg vet at vi har ingen andre end dem og holde os til, men slik er livet  det var vores tur engang ogsaa.  Onkel Aksel er 60 aar den 14 november, hans frue ligger bare og jeg tror ikke hun kommer op noget mer, hun er paa Hegra sykehjem.  Hans yngste søn som er 19 aar blev gift i sommer, og en søn som har været arrestert er løslat og har faat baade bakeri og gaarden av Aksel.  Han er i godt humør og har et spøkens ord til alle.

Har du faat mit brev og foto.  Skal hilse dig og dine fra mor, jeg har snakket med onkel Ole  han har hat brev fra onkel Johan da hørte jeg.  Min søster Maja har været uheldig  hun har brukket armen, og vi deler paa arbeide hennes.  Mor synes hun er skyld i det for hun var der og vasket rundt naar hun gjorde det.  Her er det godt i mat nu, men ingen klæder å faa kjøpt enda, jeg er buden paa en stilig fest den 25 november.  der vor jeg vasker har jubileum, i dag fik jeg innbydelse men kan ikke gaa for jeg har ikke klæder og strømper, men derfor ingen sure miner.  Jeg er gla for det er fred og ingen fly alarm mere.

Jeg skal kjøpe dig en bok og sende dig av Norge saa du faar se hvordan vi har det, som en jule-gave til dig fra mig.  Nu er klokken så mange og jeg maa slutte for jeg er saa trætt.  Jeg venter brev fra dig  haaber snart det kommer.

Hils dine barn fra os alle, og ha det rigtig bra.  Hils onkel Johan med det at han må huske sin brordatter med nogen ord.

God nat.  Lev godt.

Deres Klara

Sluppen the 29^th of Oct.

My best cousin Alma.

Should have written a long time ago but I’ve been so unwell for a while  But now I have some medication so I hope I’ll get better  the doctor said it was Menopause.  Thank you so very much for the packages  everything is in use.  Svenn put on the blue pants and wears them every day, and Mary wears the blouse and I’m making myself aprons out of some of the things so everything was useful Alma.  Thank you so much.  I was at Laura’s the day she received a letter from you, and we talked about how nice it would be if you and we lived near eachother  does uncle John live in the same house as you?  that’s how I understood it from Laura.  Winter is approaching here now and I’m dreading that.  My daughter Mary is getting married on Dec. 29 and will move a ways away from me and that’s my great sorrow, but Alma you and I both know that we have nobody but them to lean on, but that’s life  it was our turn once too.  Uncle Axel turns 60 on November 14, his wife is bedridden and I don’t think she’ll be able to get up ever again, she’s at Hegra Nursing Home.  His youngest son who’s 19 years old got married this summer, and a son who was arrested has been set free and has taken over both the bakery and property from Axel.  He’s in good spirits and has a joking word for everyone.

Have you received my letter and photo.  I have greetings to you and yours from mother, I have talked with uncle Ole  he’s had a letter from uncle Johan then I heard.  My sister Maja has been unfortunate and broken her arm, and we take turns doing her work.  Mother feels it’s her fault because she was there cleaning her house from top to bottom when she did it.  We have a good supply of foods now, but no clothes to be had yet, I’ve been invited to a formal party on November 25.  The place where I work has an anniversary, I received the invitation today but can’t go because I don’t have clothes or stockings, but no sour face over that.  I’m happy we’re at peace and no more air raid sirens.  I’m going to buy you a book on Norway and send it to you so you can see how it looks here, as a Christmas present to you from me.  It’s very late now so I’ll have to quit because I’m so sleepy.  I’m expecting a letter from you  hope it gets here soon.

Greet your children from us all, and keep well.  Greet uncle Johan and say that he must remember his brother’s daughter with a few words.

Good night.  Live well.

Yours Klara

Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

Stjørdal den 3-12-45  Komunevalgdag

Kjære broder Johan mf.

Tusin tak for pakken jeg fik idag, den innholdt 1 teppe 2 par vite hansker 2 par strømper 2 kniver. har delt med Eilif, du skal ha hjertelig tak fra ham.  Det som jeg nu ønsker er en jakke en som Olav fik, den var så god og varm og passet mig udmerket, den er yperlig for mig når jeg sidder på pleiehjemmet hos min kone, for der er det hute tu kalt.  Du må unskylde min frekhed men her fins ikke sådanne, men er det vanskelig for dig så lad det vere, jeg gredde mig i fjor vinter så må det vel gå i år.

Min kone er nogså dårlig, jeg vil ønske at hun snart må få flytte hjem til Herren eller om han vil reise hende op fra sykdommen  det har han makt til vis han vil gjøre dette for os, men hans vilje sje.

med Olava Konrad si kone er det bra  hun har ingen pakke foet, venter nu Odd hjem snart.  Alle di øvrige 8 barn har det fint  dem er gjft mange av dem.

Ola er det greit med  han er lit sur siger Laura  hun liker ham ikke.

Laura fik pakke fra dig idag Teppe, hansker, kniver m.m.

Hanna i Narvik var uheldig og datt og brekte den gode fot i lårhalsen så dem er uheldig  hun er og nesten blind, stakar Hanna.

Gjertine Markus sin kone har det godt, staute barn di fleste gjift.  I Hegra er det vel bare en mann du vet om, Nils Holm elste søn til far sin husvert Gunder Holm og Sigrid  dem husker du nok, har nu lenge lagt i si grav på Hegra kirkegård, vorhen efter døden?  Nils driver gården  fler barn, han er gift med Anne Hegre, datter til John Hegra der veien går igjennem gården da du kommer fra sme Hans.  med vores er det bra  Einar har et maveonde som han neppe blir fri for, han hadde en stor og stygg operation ifjord som ikke han var heldig med  han har nu nervøs mave av det så det er ikke så greit for dem  dem bor nu fremdeles hjemme hos mei, gutten deres Helge er snild og kos.  Arne sin gutt er nu lit syk kjikhoste, meslinger, bronkitt, så det er ikke grett at vere liten.

Hadde jeg fot min kone hjem frisk så har vi havdt det utmerket, men det serut som at vi skal ha dette kors  Herrens vilje skje.  Så får di ha en velsignet julefest og Godt og velsignet Nyt år.

Samtidig hjertelig tak for alt di gjør for os.  Pakken Alma skriv om en jakket til Herborg, og skuldersjal til mor har vi ikke foet.

Beste hilsen Helga og Axel. Hilsen Rom 8.1.

Laura var nu netop inne her skal hilse fra dem.

Stjørdal 3-12-45  Local election day

Dear brother Johan and all

Thank you very much for the package I received today, it contained 1 blanket 2 pairs white gloves 2 pairs socks 2 knives  I have shared with Eilif, he says thank you very much.  What I would like now is a jacket (cardigan?)  one like Olav got, it was so nice and warm and fit me perfectly, it’s excellent for me when I’m sitting at the nursing home with my wife, because it’s terribly cold there.  Please excuse my forwardness but those are not to be found here, but if it’s difficult for you then let it be, I managed last winter and will manage again this year.

My wife is quite sick, I wish she would be allowed to move home to the Lord or that he’ll set her free from her illness  he has the power if he wants to do this for us, but his will be done.

with Olava Konrad’s wife things are fine  she hasn’t received any package, is expecting Odd home soon.  All her other 8 children are fine  several of them are married. Ola is doing fine  he’s a little surly says Laura  she does not like him.

Laura got a package from you today  blanket, gloves, knives and more.  Hanna in Narvik was unlucky and fell and broke her good leg so they are unlucky  she’s also almost blind, poor Hanna.  Gjertine Markus’ wife is doing well, fine children  most of them married.  In Hegra there’s probably only one man you know of, Nils Holm the oldest son of our father’s landlord Gunder Holm (he must have been the owner of Holmstrø where the Holm brothers were born) and Sigrid  I’m sure you remember them, have been in their graves at Hegra cemetery for a long time, where after death?  Nils runs the farm  several children, he’s married to Anne Hegre, daughter of John Hegra where the road goes through the farm when you come from sme Hans (“sme Hans” means “blacksmith Hans”, and he was actually the fellow who taught John blacksmithing as a very young lad).  My family is doing ok  Einar has a stomach ailment which he probably wont get rid of, he had a big and nasty operation last year which wasn’t very successful  he now has a nervous stomach from it so it’s not easy for them  they are still living with me, their boy Helge is good and pleasant.  Arne’s boy is a little sick  whooping cough, measles, bronchitis, so it’s not easy being little.

If I could get my wife home healthy things would be excellent, but it looks like we’ll carry this cross  The Lord’s will be done.  Have a blessed Christmas and a Happy and blessed New Year.  At the same time thank you so much for everything you’re doing for us.  The package Alma writes about  a jacket for Herborg, and a shoulder shawl for mother we have not received.

Best wishes Helga and Axel.  Greetings with Rom. 8.1.

Laura was just here  greetings from them.

823 – 16^th Wilmette Ill.  May 15

Dear old Pal’s Alma & Grace

I am thouroughly ashamed of myself, but oh boy are we ever going round in circles in this house hold – but they are getting along fine towards getting ready  they have the birth Certificates the pictures for pass ports and the pass ports are ordered  now they are taking the preperation shots and selling the furnature  it will take a month or 6 wks yet – then I am going to go see all the folks and then home to get the little home fixed up to be a realy comfy home for me  Dick was in Hong Kong last time he wrote  was going on to Shanghi then on to ports he has not been in before  he is surly getting around, and Jack wrote me  he was at wold?-Chamberlin at Minneapolis  run on to 2 of the fellows he was in service with  they had re-enlisted and of course wanted him to  he said now mom don’t be surprised if I do.  I told him I would be praying for him and what ever he does decide to do I am sure would be right, altho he is making good with the Soo? Lines Rail Road one can never tell when they will call a strike and throw him out of work and he thinks he can’t afford that  Well any way Im sure of one thing  he will have to make up his mind before June 30 if he wants to get back in on his old rank, and of course he will will if he goes back.  Well Ive still not heard what they did at the Easter meeting  no one has wrote me any thing so I guess I never did get anything – Well I’m so thankful you let them come to your house for the March meet.  I sure did hate it I couldn’t get there – but well anyway Ill be wherever?  Can come some of these days.  I had nice card from grandma Shieve? for Easter  enjoyed it a lot.  I get the Tribune but I know there is a lot of gossip they don’t dare print so you must write me all the news of that sort ha, ha, Hank I suspect your school days are about over, then for the fight with the big bad world all the rest of your life – Well I do wish you a lot of success as you go along the road of life and may God bless you abondantly in all you do – and don’t ever forget to thank mother for you owe it all to her – and God, for giving you such a grand mom.

Erma Blow(?) is still around here  she is in a beautiful home in Winnetka  gets $ 35.00 a week  they send the laundry out  she gets Thur after breakfast and Sunday after dinner off  the home she is in is a lovely big dutch Colonal and georgous  she said she never dreamed there were places like this out side of a story book.  I told her I tried to tell her the kind of place I had worked in but she say mom? well, it was hard to believe but it isent now for she is in one  Im glad for her  she wants to be here another 3 or 4 wks then will go on to Ky to Merritts (next word missing from page) but she hates to leave as long as Im here  she is so lost by herself  we go out a good bit togather and she just dont know straight up she is so turned around  says she would be afraid to start out alone if she hadent been there before.  I get a bang out of her  she is like a little kid at a circus  we do have fun.  She says why aint you afraid of getting lost  I told her as long as I could talk and ask questions I’d not get lost – I took her down in the loop and it just did me good to see how she did enjoy every minuet of it.  I am wondering how your mom has gotten  do hope able to get around by herself by now – its sure raining again now  it was (next word missing) Eastern? stor? – (could be: I was at Estern star, or store,  and they gave me etc.) and they gave me a red American beauty rose bud  I brought it home put it in the ground and its beging (beginning) to grow  Im so glad  hope I can keep it.  Well I sure hated it I could not get Windy the white pants but I seen where Sears have them now  maby if they would order them they might get them or better yet if they still want them I can order them to come here  they deliver out here  then I could send them on  maby I’d better do that as they may not have them in stock very long  I may even be to late now but I’ll try  Well I must get to my little bed so Ill say night to all and you too miss Grace  I love you so hope you dont for get the old pest  tell Inez Im still waiting to hear from her  loads of love your Pal Miranda  

Narvik 13/1-1946.

Kjære svoger J. Holm m familie.

Takk for brev og Julehilsen.  Og hjertelig takk for Aaret som svant.  Vi ønsker eder alle tillykke med De nye Aar.  Og at Guds rike velsignelse må mere end nogen gang før, få fylle oss alle både i hjerte og hjerte og hjem.  Vi har De som almindeligt.  Hanna min hustru er nu kommet hjem ijen.  Hun er ganske bra.  Hun går alene uten Stav, men har lidt smerter i bena.  Og De er intet å undres over.  Forresten så går Der nu en dag ad gangen.  Vi vil nu håpe at Varerne må snart komme på Butikkerne ijen, så vi kan få kjøpe lidt av hvert.  Ser at Du også har vært syk.  Men de er godt at Du er bra ijen.  Din hustru har også vært syk.  Ja slik er De.  Men bibelen sier at alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Og da har vi bare, å takke Gud for alt.  Jesus var prøvet i alt i likhed med oss, Dog uten synd.  La oss lære av ham, å ikke klage.  Har nylig fått brev fra Din bror Axel.  Han har De bra.  Men hans hustru Helga er syk.  Hun er på et hospital i Hegra, og har vist Tæring og Sukkersyke.  Hun får vist snart flytte hjem til far i Himlen.  Din bror Olav har De bra.  De er stor forandring oppe i Hegra nu i De siste.  Alle av Di ældre er døde på hver en Gard.  Men de store Balsamtræet som stod i haven hos Dine forældre De står Der ennu, og venter på at du ennu engang skal komme og hilse på De.  Du er heldig når Du har Alma Wilson så nære.  De er vist en meget flink og snill Dame.  Hadde jeg vært henne så nære, som jeg er langt fra hende, så ville jeg ha takket hende for at hun er så snill og hjelpsom som hun er.  Men lø0  nnen kommer vell engang.  Hanna undres på hvor gammel bror Johan er nu.  Du er vell en 75 a 77 år nu?  Hanna er 69 eller blir 70 nu i Mai om hun får leve.  Vi har nu vært i Narvik i snart 33 år.  Alle vare 10 barn lever og er frisk alle.  Tænk at vi alle kom vel igjennom Denne krig.  Et stort Guds under.  Vi kunne ha Død alle mellem bomber og Granater.  Men lovet være herren.  Ikke en spurv faller til Jorden uden var himmelske far vil.  Og De har vi fått se.  Vi vil så snart vi kan senne Dere noen billeder.  Men ennu kan vi ingenting få.  Ja så må Di alle leve vell og ha De godt.  Matte vi alle i De nye Aar lægge bort alt som hindrer oss og hver dage leve, som om De var Den siste, Da skal vi en dag, når Gud kaller oss ind til hvile få Nåde til, i barnslig tro få lukke vare øine, og si Far, Jeg overlater min Aand i Dine hender.  Så må Di leve godt alle.  Alle her ber mig hilse Dere.  Hanna ber mig hilse sin kjære bror.  Vi har også fått letters brev fra mine Søstre Der i Amerika.  Dem har De bare bra alle.  Bergljot og hendes Mand har begge omvent sig til Gud og har De godt.  Søster Marie ber også til Gud.  Ja De er veien.  Gud velsigne Dem alle.

Hermed en kjærlig hilsen til Dere alle, og glem ikke Alma.  God natt.

Hanna og E. Eidum

Narvik 13/1-1946

Dear brother in law J. Holm w family.

Thank you for your letter and Christmas greetings.  And thank you for the year that has passed.   We wish you good luck with The new Year.  And that God’s rich blessings will more than ever before, fill our hearts as well as our hearts and home.  We’re as usual.  Hanna my wife has come home again now.  She’s fairly well.  She walks by herself without a Stick, but has some pain in her legs.  And no wonder.  As for the rest we take one Day at a time.  We hope that the goods will start arriving in the stores again, so that we can buy different things.  See that you too have been sick.  But good that You’re well again.  Your wife has also been sick.  That’s how it goes.  But the bible says that all things benefit Those, who love God.  So all we can do, is thank God for everything.  Jesus was tested in everything same as us, Though without sin.  Let us learn from him, and not complain.  Have recently received a letter from Your brother Axel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is sick.  She’s in a hospital in Hegra, and has Tuberculosis and Diabetes.  Looks like she’ll get to move home to our father in Heaven soon.  Your brother Olav is fine.  There are a lot of changes up in Hegra here lately.  All the old people are dead on every Farm.  But the large Balsatree which stood in Your parents’ garden is still there, waiting for you to come and visit it once again.  You’re lucky to have Alma Wilson so close.  She seems to be a clever and kind Lady.  If I had been as close to her as I am far away from her, I would have thanked her for being so kind and helpful.  But the reward will come one day.  Hanna is wondering how old brother Johan is now.  Aren’t you about 75 or 77 years old now?  Hanna is 69 or will turn 70 this May if she gets to live.  We have now been in Narvik for almost 33 years.  All our 10 children are living and all are healthy.  Imagine us coming through This war so well.  A great miracle of God.  We could have Died among bombs and Grenades.  But praise be to the lord.  Not a sparrow falls to the Ground without the will of our heavenly father.  And that we have seen.  As soon as we can we’ll send You some pictures.  But we can’t get anything yet.  Wishing You all the best.  May we all in The new Year put aside all that which prevents us from living each day as if it were our last, Then one day, when God calls us in to rest we’ll receive the grace to close our eyes in childish faith and say Father, I leave my Spirit in Your hands.  So keep well all of you.  Everybody here asks me to greet You.  Hanna asks me to greet her dear brother.  We have also received letters from my Sisters There in America.  They are all doing fine.  Bergljot and her Husband have both received God and are well.  Sister Marie also prays to God.  Yes that is the road.  God bless Them all.

With this a loving greeting to You all, and don’t forget Alma.  Good night.

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Hegra 3/2-46

Kjære Alma Vilson!

Jertelig tusin tak for dit kjærkomne brev, og fotografier.  Det var morsomt og faa høre i fra Ammerika.  Her i Hegra er det fredelig nu.  Det er mere madt nu, bare den som har penger nu, saa faar vi i madt, men de er saa frigtelig dyrt aldt sament.  Af klær er der ingen ting og faa fat paa, uvist er det om de blir noget ogsaa, ja det ser mørgt ut.  Jeg har 9 barn, jift er dem alle sammen  dem har det rigtig bra alle sammen.  Jeg Ventet Odd til Jul men han kom ikke heim.  Han er nu paa reise til Sidishave met forsiniger til Valfangerne en reise som tar 3 maaneder  Odd siger at han kommer heim til jul.  Det er over 8 aar siden vi saag Oddeman.  Odd er en rigtig snil gut  Det er rigtig et nydelig brudepar du sente mig, brudgommen er saa lik min søn Jarl  akurat som jeg ser ham.  Vordan staar det til met onkel Johan og hans frue.  Du maa hilse dem titusen ganger.  Jeg er alene her jemme og de er trist, det er meget trist efter Conrad, det er et stort savn efter ham, det var 3 aar 6 januar siden han døde.  han døde af Tuberkolose  naar man faar den sykdommen er det ingen redning.  Har du aldrig haft lyst til og ta dig en tur til Noarge Alma?  Du er vel føt i Ammerika du Alma?  kan du snakke nork?  kan du snakke nork?  (hun sier det samme to ganger)  er du datter til Johan?  (hun var datter til Johans bror Olaf.  Johan giftet seg med Olafs enke, Almas mor).

Du skriver saa pent du  jeg skriver saa stygt, jeg må slutte nu, hils alle dine. Mange hilsninger til Johan og frue.

Ha det rigtig bra og du er

Jærtelig hilset fra Olava Holm

Hegra 3/2-46

Dear Alma Vilson

Many thanks for your welcome letter, and photographs.  It was fun to hear from Ammerica.  Here in Hegra it’s peaceful now.  There is more food now, if you only have money, you can get a hold of food, but everything is so terribly expensive.  As far as clothes there’s nothing to be had, it’s also uncertain whether there will be any, yes things look bleak.  I have 9 children, they’re all married  they’re all doing well.  I expected Odd for Christmas but he didn’t come home.  He’s now on his way to the Antarctic Ocean with supplies to the Whalers a trip which takes 3 months  Odd says that he’ll be home for Christmas.  (He was able to come home that spring).  It’s been over 8 years since we saw our Odd.  Odd is a really kind boy  It’s a very beautiful couple you sent me, the groom looks so much like my son Jarl  just like seeing him.  How is uncle Johan and his wife.  You must greet them ten thousand times.  I’m on my own here at home and that’s sad, it’s very sad after Conrad,  he’s terribly missed, it was 3 years on January 6 since he died.  he died of Tubercolosis  when you get that disease you can’t be saved.  Have you never wanted to take a trip to Norway Alma?  I suppose you’re born in Ammerica Alma?  can you speak Norwegian?  can you speak Norwegian?  (written twice) are you Johan’s daughter?  (she was the daughter of Johan’s brother Olaf.  Johan married Olaf’s widow, who was Alma’s mother).

Your handwriting is so pretty  mine is so ugly, I must end this now, greet all of yours.  Many greetings to Johan and his wife.

Keep well and you are

warmly greeted from Olava Holm

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Stjørdal den 5-2-1946

Kjær Alma.

Du får unskylde mei at jeg er så sent ute  det er nu længe siden jeg fik pakken med di brune høie sko og dem var aldeles passende og jeg bruker dem på mine Hegra turet når jeg besøker fruen, så var det stromper m m hjertelig tak.  men pakke med jakett som du skriver om har jeg ikke foett. 

Du spør om Olaf Vold hen er i beste velgående og kjører brød hos Nilsen.  jeg hilste ham fra dere og søstra.  han hadde skrevet 3 brev men intet hørt fra sine.  Nu har jeg ikke talt med ham så vil tro at dem har foet forbindelse med hinannen.  Han er formann i frimisjonen og driver stort.  Skal hilse derre alle fra kona  hun har veret så bra nu men er ikke oppe da sukkersyken er så slem

Det går rykte om at Odd Konrad skal komme hjem om ikke så længe.  Her er det bare bra med os.  Eilif har nu planer om at utvie bakeriet.

Arne tenker og få sig plads i langsund.  Herborg er Hjemme hos mig likeså Einar med hustru og barn bor sammen med os.  Idag var Gjertine (Markus’ enke) med to døtre på besøk  hun ønsket brev fra Dere.  Hendes adr. er Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

De drives nu med auksjoner av tomkesser og gammelt skrott efter Tyskerne, og en del brakke salg er det også  di må tro her ser ut efter dem.  nu aristeres vellig vek Gestapo, di som aristeret Eilif og slo ham både på Vollan, og Falstad Grini sidder nu i det berygtede Misjonshotel.  så det blir vel fler av dem døsdømt som dem har forkjent.  Hos Olav er det ikke verst  kona ver litt dårlig men er nu bar bra.  Olava bor allene i sine huse i Hegra.  Vi har nu feiret fra os julen med mange fester og mye folk og nu holder vi på med Februar  vi blir fort gammel.  Jeg har veret på mange barnefester i jula, en god stemning og mange barn.

Ja så får di leve vel og ønsker eder alle et velsignet og roligt Nyttår.

Beste hilsen Helga og Axel.

Laura har skrevet I margen på første side av arket:  Mange Kjere hilsen fra Laura  har du faat den lille Pakken jeg sente til Jul og brevet.  takk for siste Pakken jeg fik fra dig og Johan.  jeg skal snart skrive

Stjørdal the 5^th of february-1946

Dear Alma

Forgive me for being so slow  it’s been a long time since I received the package with the brown tall shoes and they fit me perfectly and I wear them for my Hegra trips when I visit my wife, then there were socks (stockings?  The Norwegian word for socks and stockings is the same) and more  thank you so much.  but the package with the jacket that you write about I have not received.

You ask about Olav Vold  he’s still going strong and delivers bread for Nilsen.  I greeted him from you and his sister.  he had written 3 letters but hadn’t heard anything back.  I haven’t spoken with him for a while so assume they have gotten in touch with eachother.  He’s the foreman of the independent mission (I’m not sure, but he may be talking about the freemasons here) and is very involved.  My wife greets you all  she has been so well now but is not out of bed as the diabetes is so bad.

It’s rumoured that Odd Konrad is coming home soon.  Things are fine with us.  Eilif is planning to expand the bakery.

Arne is thinking about getting him a place in langsund (this is a place name and is supposed to be capitalised).  Herborg is at Home with me  also Einar with his wife and child are living with us.  Today Gjertine (Markus’ widow) and two of her daughters were here for a visit  she wished for a letter from You all.  Her addr. is Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

There are now auctions going on of empty crates and other junk left by the Germans, and some barracks are also being sold  you can’t imagine the mess they left.  Gestapo’s are now being arrested all the time, the people who arrested Eilif and beat him at Vollan and Falstad as well as Grini (concentration camps in Norway) are now at the notorious Misjonshotel.  so more of them will probably get a death sentence like they deserve.  At Olav’s it’s not too bad  his wife was a little sick but is fine now.  Olava lives alone in her houses in Hegra.  We are now finished celebrating Christmas with many parties and lots of people and are now into February  we are getting old quickly.  I’ve been to many children’s parties this Christmas, a good atmosphere and many children.

Keep well and wishing you all a blessed and peaceful New Year.

Best wishes Helga and Axel

Laura has written in the margin of the front page: Many dear greetings from Laura  did you receive the little Package I sent for Christmas and the letter.  thank you for the last Package I got from you and Johan  I’ll write soon    

Narvik 6/2-1946

Kjære Svoger Holm

Jeg vil idag skrive noen ord, og takke så hjertelig for Di to pakkerne, som vi fik idag.  Ja Gud velsigne Dere for Disse velsignede klær vi fik.  Vi forstår at Alma har også vert med Der, og du må hilse hende tusen takk fra oss alle.  Hun skal få brev snart.  Du kan tro at De kom godt med.  Den fine Kjeledressen fik vor sønn Baltzer.  Han er Smed på Jernbanen, og var helt fri for Arbeidsklær.  Han hoppet av glæde over Dressen.  Og alt kom som om De var sendt fra Gud.  Gusta senner også brev til Alma idag.  Jeg sender Dere idag et blad, Et billedhefte av Krigen.  Fra Oslo og hele Nord Norge.  Der vil Di se krigen i Trondheim, Stjørdalen og Hegra.  Og ikke minst fra Narvik.  Men de må Di vente en stund på, før De kommer, for De går ikke med flypost.  Jeg tror at De vil bli morsomt for Dere og se.  Ja forresten så har vi De som vanlig.  Hanna min hustru er nu hjemme ijen.  Hun går oppe hver dag, og De er næsten et under at hun kan gå så bra.  Begge hoftene er jo naglet.  Om hun for leve nu til Den 20de Mai i Aar, så blir hun Da 70 Aar.  Og hun har vert kraftig og stærk hele tiden.  Tænk bare på 10 barn.  Og Dertil Arbeidet og strævet fra barns ben av.  Ja De er en stor Nåde fra Gud.  Hanna undres på hvor gammel Du er nu?  Hun undres på om Du ikke skal være runt 80 år nu?  Du må si oss De i et brev senere.  Ja nu er Julen gått.  Og et Nytt år er kommet.  Men Julens budskap for vi beholde hver Dag.  Frelserens komme til Jord.  Og De er De bedste av alt for oss, enten De er Jul eller Påske.  Måtte De nye Aaret bli et godt og velsignet Aar, både (klarer ikke tyde neste ord, ser ut som “triveligt” men det stemmer liksom ikke med teksten) og Aandeligt.  Men De ser ut som at folket haster mot fordærvelsen, i al slags elendighed.  Vi har også fått breve fra mine søsken Der i Amerika.  Min Søster Marie lever i Ortley Syd Dakota.  Og Di andre 2 Anna og Bergljot er i Calefornia.  Og Dem har De bare vell alle.  Du kommer vell ikke til Norge og besøker oss mere nu?  Jeg husker godt, Da Du var her i Narvik og gjik op til Fagernestoppen en nat.  Nu i krigens tid så hadde Tyskerne et Hakekorsflag Der oppe på Toppen.  Men De blev nedskudt fra Sjøen av Engelskmannen 3 Gange.  Vor sønn Sverre som er Gullsmed han fikk Den brune Arbeidssjorten, og et sætt av undertøiet.  Han ber mig hilse Dere tusen takk.  Vi har nylig fått brev fra bror Olav i Trondheim.  Han har De også bra.  Aksel har vi også fått brev fra.  Han har De bare bra.  Men hans hustru Helga ligger fremdeles på Pleiehjemmet i Hegra.  Og De tegner alt til at hun for snart flytte.  Ja ja kjære Svoger.  De kunde ha meget å skrive om.  Men vi får ta lidt for hver gang.  Jeg tror at jeg for ta mig en tur til Stjørdal snart.  Og Da skal jeg hilse alle Der fra Dere.  Så snart jeg får tak i noen billeder fra oss, så skal vi sende til Dere også.  Så må Di ha De godt ijen, å Gud velsigne eder alle.  Lad oss hver dag møtes for Nådens trone, indtil vi får reisebud og sier Verden farvel.  En av mine Søstre fortalte mig, at et ord som jeg hadde sagt til hende for omkring 36 år siden hadde i alle Disse Aar fulgt henne.  Og nu først måtte hun bøie sig for Gud, og takke ham for ordet.  Ja hermed tusen hilsener i Jesu Navn.  Skal snart skrive ijen.  Eders Hanna og E. Eidum  box 68  Narvik

LETTER FROM EDVARD EIDUM DATED NARVIK  FEBRUARY 6-1946, TO  HERR (MR.) JOHN HOLM, 108 WEST 5^TH STREET, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  SENT BY AIR MAIL.  THE STAMPS HAVE BEEN TORN OFF.

Narvik 6/2-1946

Dear Brother in law Holm

Today I’ll write a few words, and heartily thank you for The two packages, which we received today.  God bless You for These blessed clothes we received.  We understand that Alma was also part of That, and you must tell her a thousand thanks from us all.  She’ll get a letter soon. You can be sure It came in really handy.  The nice Coveralls our son Baltzer got.  He’s a Blacksmith with the Railroads, and was completely out of Work Clothes.  He jumped with joy for the Coveralls.  And everything came as if It had been sent from God.  Gusta will also send a letter to Alma today.  I’m sending You a magazine today, A picture magazine of the War.  From Oslo and all of Northern Norway.  There You will see the war in Trondheim,, Stjørdalen and Hegra. (Hegra Fortress is well known in Norway for it’s brave stand against the German attack, with only a few local men)  And not to mention Narvik.  But You’ll have to wait a while for that, before It gets there, because It wont go by air mail.  I think It’ll be fun for You to see.  Otherwise we are as usual.  Hanna my wife is at home again.  She’s up every day, and It’s almost a miracle that she can walk so well.  Both her hips have been fused you know (he says “riveted”, I assume that means they’ve been fused).  If she gets to live until May The 20^th of this Year, she’ll turn 70 Years old.  And she has been strong the whole time.  Just imagine 10 children.  And in Addition the Work and struggle from the time she was a child.  Yes It’s a great Grace of God.  Hanna wonders how old You are now?  She wonders whether You should be around 80 years old now?  You must tell us in a letter later.  Well Christmas has now passed.  And a New year has arrived.  But the message of Christmas we get to keep every Day.  The arrival of the Saviour to Earth.  And That’s The best of all for us, whether It be Christmas or Easter.  May The new Year be a good and blessed Year, both (can’t read the next word) and Spiritually.  But It looks like the people are rushing towards destruction, in all kinds of wretchedness.  We have also had letters from my siblings There in America.  My Sister Marie lives in Ortley South Dakota  And the other 2 Anna and Bergljot are in California.  And They are all well.  I guess you’re not coming to Norway to visit us anymore now?  I remember well, When You were here in Narvik and walked up to Fagernestoppen one night.  During this war the Germans had a Swastika flag up There on the Top.  But It was shot down from the Sea by the English 3 times.  Our son Sverre who’s a Goldsmith got The brown Workshirt, and a set of the underwear.  He asks me to tell You a thousand thanks.  We have recently had a letter from brother Olav in Trondheim.  He’s also doing well.  We’ve also had a letter from Aksel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is still at the Nursing Home in Hegra.  And It looks like she’ll soon get to move (die).  Well, dear Brother in law.  There’s a lot I could write about.  But we’ll cover a little each time.  I think I’ll have to take a trip to Stjørdal soon.  And Then I’ll greet all of them There from You all.  As soon as I can get some pictures from us, we’ll send You some too.  So keep well again, and God bless you all.  Let us each Day meet at the throne of Grace (Mercy?), until we’re told to travel and say goodbye to the World.  One of my Sisters told me, that a text I told her about around 36 years ago had followed her all These Years.  And not until now did she submit to God, and thank him for that text.  With this a thousand greetings in the Name of Jesus.  Will write again soon.  Yours Hanna and E. Eidum  box 68  Narvik   

Kjære svigerinne og svoger og Alma Vilsen!

Mor har idag mottatt en pakke fra dere med den største glede.  Hun er helt rørt over og få noe så uventet, sier enda en gang hjertelig takk.  Jeg er nu hjemme hos mor en tur og er altså hennes yngste datter.  Mor synes hun er så skral til å skrive selv så hun vil helst jeg skal gjøre det for henne.  Hun har skrevet et brev selv som nu er underveis til dere.  Det er for galt at dere skal sende pakker, det er jo vanskelig der borte også, vi har jo ingen nød nu, men bra på alle måter.  Mor sier det er jo ting som ikke vi her i Norge har fått kjøpt på flere år.  Pakken har brukt over 3 måneder hit og det er jo lenge.  Vår kjære Odd har enda ikke kommet hjem, men mor har gjemt det dere sendte så han får det når han kommer.  Mor har fått mange brev fra ham og billeder av ham selv og fra den tid han satt i fangenskap.  Han er pen og kjekk og ser gått ut.  I Afrika hadde han malariafeber og tok av 10 kilo i vekt, men trods det har han klart seg utmerket.  Han er nu telegrafist på en tankbåt fra Sandefjord og er nu i sydishavet med olje til hvalfangerne, og etter denne turen skal båten til Oslo med hvalolje  og da kommer Odd hjem.  Han beregner han er her hjemme først i mai og da er det 8 og et halvt år siden han reiste ut.  Jeg for min del gikk i 4de klasse på folkeskolen da han reiste så jeg var bare liten pike den gangen.  Men når Odd kommer hjem nu er det meningen jeg skal gifte meg, så tiden går fort.  Odd skal være forlover så det er han vi venter på.  Bare så synd at far ikke kan være med, når hele familien blir samlet igjen.  Det er en sorg for mor og oss som aldri glemmes, men det er jo ingen som lever evindelig.  Det gikk så alt for fort med ham, han fikk ikke en gang overleve krigen.  Han var så innteresert, men han sa det alerede i 940 hvordan alt ville komme til og gå, og akkurat slik gikk det, selv om tyskerne gikk frem og okkuperte land etter land.  Han var optimist og det var vi jo alle.

Mor er så spent på hvordan det er om Alma er datteren til onkel Johan (Alma Wilson var datter til Olaf Holm.  Han døde i en influensaepedemi i Alexandria , Minnesota i 1888 da Alma  var et år gammel. Johan Magnus (John), som emigrerte i mai, 1889, giftet seg med enken (Karoline) etter broren Olaf i Iowa  i 1899 og ble dermed både onkel og stefar til Alma. John døde i januar, 1948.  Markus var også gift, kona het Gjertine, og de hadde flere barn i Trondheim.)  Odd sier at Alma er datteren til Markus, men det kan da vel ikke være riktig for onkel Markus omkom da under en tog ulykke i Trondheim.  Dere må skrive og fortelle det for vi diskuterer, men blir ikke enige.  Hadde far levd så, men mor  er ikke sikker på hvordan det er.  Jeg sendte brev til Alma for en tid siden, det er jo hyggelig og korrespondere sånn.

Her på Hegra er det masse sne og kaldt.  Det var mars dag siste søndag så Solveig, Svanhild og meg var her da.  Jeg blev igjen noen dager hos mor for hun er jo alene.  Mine søstre har jo familie i Trondheim så dem måtte inn til byen igjen.

Mor går jo og pusler og steller og er frisk og kjekk.  Hun holder seg likedan, jeg har aldri sett henne anderledes.  Mor spør hvordan det er med tante Karoline om hun er frisk?

Jeg sender dere adressen til Odd om dere vil skrive til ham.

Så atter hjertelig takk og kjærlig hilsen til dere alle fra Olava Holm.

Hjertelig hilsen til dere alle fra Jorun, Hegra.

Odds adresse er:

Telegrafist

Odd Conrad Holm

M/T “Thorshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Dear sister in law and brother in law and Alma Vilsen!

Mother has received a package from you today with the greatest pleasure.  She’s quite touched by receiving something so unexpectedly, once again many thanks.  I am now at mother’s house for a visit and am by the way her youngest daughter.  Mother thinks she’s so bad at writing so she’d rather I do it for her.  She has written a letter herself which is presently on its way to you.  It’s too much that you should be sending packages, it’s difficult over there too, we’re not in any need now, but are doing fine in every way.  Mother says there are things we haven’t been able to buy here in Norway for several years.  The package has taken 3 months to get here and that’s a long time.  Our dear Odd has still not come home, but mother has put aside what you sent so he’ll get it when he arrives.  Mother has received several letters from him and pictures of himself and from the time he was in captivity.  He’s a handsome and nice boy and looks well.  In Africa he had malaria and lost 10 kg’s, but in spite of that he has coped well.  He’s now a radio officer on a tanker from Sandefjord and is presently in the Antarctic Ocean with oil for the whalers, and after this trip the ship is going to Oslo with whale oil and then Odd is coming home.  He estimates he’ll be home in the beginning of May and then it’ll be 8 and a half years since he left.  I was in 4^th grade in elementary school when he left so I was only a little girl at the time.  But when Odd comes home I’m planning to get married, so time passes quickly.  Odd is going to be best man, so it’s him we’re waiting for.  Just too bad that father can’t be with us, when the whole family is gathered again.  That’s a sorrow for mother and us which will never be forgotten, but nobody lives forever.  He went much too soon, he didn’t even get to survive the war.  He was so interested, but he said already in 1940 how everything would end, and he was right, even though the Germans went forth and occupied country after country.  He was an optimist like we all were.

Mother can’t wait to find out if Alma is the daughter of uncle Johan.  Odd says that Alma is the daughter of Markus, but that can’t be right because uncle Markus was killed in a train accident in Trondheim.  You must write and tell us because we are discussing it, but can’t reach an agreement.  If only father had been alive, but mother isn’t sure how it is.  I sent a letter to Alma a while back, it’s nice to correspond like this.

Here in Hegra there’s lots of snow and cold.  Last Sunday was march day so Solveig, Svanhild and I were here then (not sure what she means, whether it’s a local celebration in connection with the month of March, or a day when everybody gets together for a marathon type “march”).  I stayed behind for a few days with mother as she’s alone now.  My sisters have their families in Trondheim so they had to get back to town again.

Mother goes around doing this and that and is well and doing ok.  She stays the same, I’ve never seen her any different.  Mother asks how things are with aunt Karoline if she’s well?

I’m giving you Odd’s address in case you want to write to him.

Once again thank you so much and loving greetings to you all from Olava Holm.

Best wishes to you all from Jorun, Hegra.

Odd’s address is:

Telegrafist (Radio Officer)

Odd Conrad Holm

M/T “Throshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s