Kjære Alma!

Ja, nu er det lenge siden du hørte noe fra meg.  Først vil jeg takke for brevet som Edvart fikk.  Det var jo et trist budsskap at onkel John nu alt er død  får nesten ikke til å tro det.  Å enda mer trist å vite, at Edvarts brev ikke nådde han, stakkars onkel  han som hadde gått å vente på brev fra ham.  Kona er vel i dårlig humør vil jeg anta.  Ja, ja Alma antar at du også har havt det travelt i denne tid.  Tenk at onkel ikke skulle få se sitt kjære Norge igjen mer før han gikk bort.  Vi har ofte snakket om hvor trivelig det skulle ha vert om dere alle har havt andledning å kommet hit op til Konfirmasjon til Gretha.  Den blir vist i Juni, men det er vel vanskelig, da veien er så uendelig lang i mellem oss.  Hvordan står det til ellers med dere alle.  Håber dere er frisk og kjekk alle.  Jeg snakket med far i telefonen for en stund siden.  Han skulle da reise en tur til Trondheim.  Her ute er det frost og mye sne.  I dag er det litt mildere og regn.  Tenk den 12. mars kan far og mor feire sitt Guldbryllup.  Jeg og Johan har hele tiden hvert tenkt å reise til Narvik til den 12te, men det ser slik ut at det ikke blir noe av turen, da alle 3 barna går på skolen, og fjøsen krever sitt stell.  Det er så vanskelig å få tak i hjelp.  Jan sitter nu her og tegner  han sier mamma du må hilse tante Alma fra meg også.  Gretha og Edvart skal også skrive noen ord til deg.  Johan sitter og leser dagens avis, også han ber meg å hilse dere alle.  Ja, nu skal Gretha få fortsette.  Lev så inderlig vel da, og hils gamle mor så inderlig fra meg.

Skriv snart.

Hils alle dine barn

Beste hilsen Ågot

SKREVET AV GRETHA SØBERG PÅ SAMME ARK:

Nu er det nu lenge siden jeg skreiv til deg.  Jeg er nu kommet av skolen for noen timer siden.  Mandag skal jeg begynne på håndgjerninga.  Til sommeren når jeg er ferdig på skolen, skal jeg reise til bestefar og bestemor i Narvik.  I jula var jeg på julefest for barn.  Du kan tru det var morsomt med den store nissen.  Har dere julenisse på festene i Amerika?  Om søndagene er jeg og Jan på søndagsskole.  Jeg har ikke trudd at det skulle bli så snart slutt med brevskrivningen mellom John Holm og oss.  Du kan tru det var ei trist nyhet.  Nu må du skrive snart igjen.

Hilsen Greta Søberg.
Jan ber meg hilse deg så mye.

SKREVET AV EDVART SØBERG I SAMME BREV:

Good morning Alma.

Jeg, skal nå sende deg noen ord, sammens med mor sitt brev.  Jeg har fått brevet, som du sendte meg, og av det forstår jeg at John Holm er død, og du kan tro jeg er lei for at brevet mitt ikke nådde fram før han døde.  Jeg håper du forstod brevet som jeg skrev til han.  Du skjønner, jeg har bare gått ett og et halvt år på middelskolen så du skjønner det er ikke så mye engelsk jeg kan.  Brevet ditt forstod jeg nokså bra selv om der var noen fremmede ord.

Ja jeg har ikke noe mer på hjertet, for jeg går ut fra at mor har fortalt hvordan vi har det, jeg får heller skrive mer siden.

Beste hilsen Edvart.

Veggemo, 14-2-48

Dear Alma!

Well, now it’s been a long time since you heard anything from me.  First I want to thank you for the letter which Edvart got.  What a sad message it had about uncle John already having died  I almost can’t believe it.  And even more sad to know, that Edvart’s letter didn’t get there in time, poor uncle who had been waiting for a letter from him.  I assume his wife is in a bad mood (these are the actual words she uses, but it’s just an expression for “his wife must be down and unhappy”).  Oh well Alma I suppose you’ve also been busy during this time.  Just think that uncle didn’t get to see his dear Norway again before he passed on.  We’ve often talked about how nice it would be if all of you could get a chance to come here for Gretha’s Confirmation.  It looks like it’ll be in June, but I guess it will be difficult, as the distance is so infinitely great between us.  How are you all otherwise.  Hope you’re all doing well and are healthy.  I spoke with father on the phone a while back.  He was about to go to Trondheim.  Out here there’s frost and a lot of snow.  Today it’s a little milder and rain.  Imagine on the 12^th of March mother and father can celebrate their Golden anniversary.  Johan and I have all along planned to go to Narvik for the 12^th, but it looks like it wont happen, as all 3 children are in school, and the cow barn needs its care.  It’s so hard to get hold of help.  Jan is sitting here drawing now  he says mom you must say hello to aunt Alma from me too.  Gretha and Edvart are also going to write a few words to you.  Johan is reading today’s paper, he too asks me to tell you all hello.  Well, now I’ll let Gretha continue.  Keep very well then, and give your old mother my very best regards.  Write soon.  Say hello to all your children.

Best wishes Ågot.

WRITTEN BY GRETHA SØBERG ON THE SAME PAPER:

It’s been a long time since I wrote to you.  I just got back from school a few hours ago.  On Monday I’m starting home ec’s (the word “håndgjerning” is an old term which we used to call classes in knitting, embroidery etc.).  This summer when I’m through with school, I’m going to grandma’s and granddad’s in Narvik.  This Christmas I went to a Christmas party for children.  It was a lot of fun with that big Santa.  Do you have Santas at the parties in America?  On Sundays Jan and I go to Sunday School.  I hadn’t thought that the letter writing between John Holm and us would come to an end so soon.  It was such sad news.  Please write again soon.

Regards Greta Søberg.

Jan asks me to tell you hello.

WRITTEN BY EDVART SØBERG IN THE SAME LETTER:

Good morning Alma.

I will, send you a few words, to go in mother’s letter.  I got the letter, which you sent me, and from that I understand that John Holm is dead, and you can’t imagine how upset I am that my letter didn’t reach him before he died.  I hope you understood the letter I wrote to him.  You see, I’ve only been in middle school for a year and half so you understand I don’t know much English.  Your letter I understood quite well even though there were some unfamiliar words.

Well I don’t have anything else to say, as I assume mother has told you how we’re doing, I’ll write more another time.

Best wishes Edvart.

Stjørdal 1/2-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil først, faa Kondolere med John, ja, saa er hann strid ut her i Verden, Søskenflokken minker, en for en blir borte, snart er det vores tur, som lever enda, men det er en en gang saa, at de unge kann Dø og de gamle maa Dø, det er ingen vei for bi det.  John var vel meget Syk, den siste tiden, saa det var vell det beste for ham og slippe fra, naar hann var saa gamell.  Menn jeg synes det er, litt rart, og tenke paa, aligevel, selv om hann var saa langt borte, han reste som en ungdom, fra Mor og Far og Søsken, Langt til et fremmet land, for og finne Lykken, og nu Ligger hann begravet i et fremmed Land i en fremmed Jord, men det har mindre og betyde, naar Sjelen gaar til Gud, saa for vi møtes ijen, med vore, baade de, av vore som vi kjenner og som vi aldrig har sett, vi maa tro det som staar Skrevet, at det er slik.  Vi lever som vanlig  jeg er meget Daarlig, jeg var her nylig daarlig, saa det saa ut, som, jeg ikke skulde komme mig mer, jeg havde et Anfald saa jeg kom, helt vekk en par timer, jeg kann lett faa det ijen.  Mindor har veret hos en Slagter, en tid, men saa er han rett som det er jemme og er dårlig, men dagene gaar en for en.  Du maa skrive nogle ord en gang saa jeg faar høre hvordan de har det, hils alle vor slegt. 

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

jeg skal hilse fra Aksels sine.

Stjørdal 1/2-1948

Dear Alma and all.

First, I want to convey my Condolences for John, yes, now his struggles here in this world are over, the group of Siblings is getting smaller, one by one is going, soon it’ll be our turn, who are still alive, but that’s how it goes, the young may Die and the old must Die, no way around that.  I guess John was Sick a lot, towards the end, so it was probably the best thing for him to be let go, when he was so old.  But I feel it’s, a little strange, to think about, still, even if he was so far away, he went as a youth, from Mother and Father and Siblings, Far away to a foreign country, to seek his Fortune, and now he Lies buried in a foreign Land in foreign Dirt, but that has less importance, when the Soul goes to God, we’ll meet again, with ours, both those, of ours whom we know and those we’ve never seen, we must believe that which is Written, that it’s true.  We are living as usual  I’m Sick a lot, I was sick here recently, and it looked, like, I wouldn’t get better again, I had an Attack where I was, completely out for a couple of hours, I can easily get it again.  Mindor has been at a Butcher’s, a while, but then he’s quite often at home and is unwell, but the days pass one by one.  You must write a few words some time so that I’ll hear how you’re doing, greet all our relatives.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor  Stjørdal

regards from Axel’s.

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Trondheim 25/1-48 (John døde den 13.og hittil ser det ikke ut som noen har fått vite det).

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for det du sendte mig.  Det var virkelig feslig og få.  Tøflene er deilig og passet akkurat.  Jon (min mann  jeg er nu gift) blev så begeistrert (skrivefeil) for pennen og blyanten.  Han pynter sig med begge deler, og han synes det var så fint at dem var like-dan.  Jeg har ennu ikke plantet nogen blomster, for det er så kaldt ennu, at det vil bare fryse.  Så jeg skal bruke blomsterfrøet jeg fikk av dig.

Hvordan er det med dig nu onkel, håber du er i bedring igjen.  Fikk brev fra Alma, og hun fortalte at du var kommet på hospitalet.  Det er trist mange gange og komme til hospitalet, men oftes sa pasientene at det var godt og kommet (trykkfeil) dit når man er syk.  Slik synes vel du også onkel, og jeg håper at du trives.

Vi har hatt en kold vinter her i år, men vi kan vel ikke vente annet i Norden.  Jon og far sitter og diskuterer månen og solen, syd og vest retning.

Så må du har riktig god bedring og takk for det jeg har fått  Skal hilse takk fra Jon!

Beste hilsen Evelyn

På baksiden av arket har Evelyn skrevet til Alma:

Trondheim 25/1-48

Kjære kusine!

Takk for brevet.  Hvordan er det med dere nu?  Du går vel på hospitalet og besøker onkel ofte, hvis veien tillater.  Enn tante hvordan har hun det.  Synes vel det er langsomt når onkel er borte.  Det er nu allikevel best og komme til et hospital når man blir så syk.

Hadde brev julehilsing fra Grace.  Hun trives vel godt der hun nu er.  Det blir vel ikke så ofte hun er hjemme på besøk.

Jeg ser at du nevner sengespreder, jeg er veldig takknemlig hvis jeg har fått en.  Det er så vanskelig om slikt her.  Men du skal jeg (trykkfeil) gjøre noget ved det hvis det er vanskelig.  Ser at alt er så dyrt der også nu.  Den løper vi sendte dig var fra, mor, Sonja (fru Bakken) og mig.  Kanskje du har hatt lyst på en pute eller en løper til må du skrive om det.  Onkel spurte om jeg måtte betale toll på pakken jeg fikk.  Det var ubetydelig 1.50 kr.

Så må du hilse tante, Grace og alle fra far, mor og Jon!

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 25/1-48  (John died on the 13^th and sofar it seems no one knows).

Dear uncle John!

Thank you so much for what you sent me.  It was really nice to get.  The slippers are wonderful and fit just right.  Jon (my husband  I’m now married) was so happy for the pen and the pencil.  He spruces himself up with both, and he thinks it was so nice that they matched eachother.  I haven’t planted any flowers yet, because it’s still so cold, that it’ll only freeze.  Then I’ll use the flower seeds I got from you.

How are you now uncle, hope you’re getting better again.  Had a letter from Alma, and she told me that you’ve ended up in the hospital.  It’s sad many times to end up in the hospital, but most often the patients said that it was good to come there when one is sick.  That’s probably how you feel too uncle, and I hope that you like it there.

We’ve had a cold winter here this year, but I guess that’s only to be expected in the North.  Jon and father are sitting here discussing the moon and the sun, south and west direction.

Get well soon and thank you for what I’ve received  Jon says to tell you thank you!

Best wishes Evelyn.

On the back of the paper Evelyn has written to Alma:

Trondheim 25/1-48

Dear cousin!

Thank you for your letter.  How are you all now?  I guess you’re going to the hospital to visit uncle often, if distance allows.  What about auntie how is she.  She’s probably lonely now that uncle is away.  Still it’s best to be in a hospital when one becomes that sick.

I had a letter Christmas greeting from Grace.  I guess she likes it well where she is now.  I suppose she can’t come home to visit very often.

I see that you mention bedspread, I’d be very grateful if I could get one.  It’s so hard to get such things here.  But you mustn’t do anything about it if it’s difficult.  I see that everything is expensive there too now.  The table runner we sent you was from, mother, Sonja (fru Bakken) and me.  Perhaps you’d like to have a cushion or another table runner  you must write about that.  Uncle asked if I had to pay customs for the package I got.  It was insignificant  1.50 kr.

Say hello to auntie, Grace and everyone from father, mother and Jon!

Best wishes Evelyn!

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Kjere onkel Axel og Laura.

Jeg har ventet paa svar paa mit brev  Jeg skrev til dig da John blev saa daarlig.  men intet ennu  Jeg skrev 2 hvor  for svarer du ikke og send mig døds opskriften han sente dig  Han døde kloke 9 om aftenen den 13 Januar  var paa hospitalet 8 dage.  Jeg var alene oppe 4 netter og mange dager  var begraven klokken 2 den 19 Januar paa lig huset var begravelsen fra, er begraven ved min man og sviger mor  Luthersk prest gav eler leste begravelsen  Han vilde ikke prest se men dagen før han døde sa han aa Ja, presten kan kome om han vil  Du har aldrig idet liv set nogen som har veret saa plaget og pint af sygdom som han var.  han sa mane gange Jeg tenkte aldrig nogen kunde leve og vere saa syg som Jeg nu er  Hade blødning om tarmen, naveln nesen og mund mange dage før han fik slipe  Han skulde gjort noget for sin sygdom med doktor lenge siden men nei spare og spare maate dem  sat i mørket om kveldene.  Ja han fortalte mig mangt dise dage.

Ja det er mang slags en kan vere forundret paa.  nok sagt  du kan la Laura og Ole vide om at han er død og sig Ole at den pakken kom den 14  han døde den 13 – ingen told men 15 cent porto  Haaber di ale lever vel og har det bra.  Jeg pakket og sente 4 pakker efter den 7 Januar  haaber dem ale komer frem  Jeg ber Gud at du og Ole slipper en saadan pinslig ende  2 af Florence brødre var her i begravelsen  bor langt vek

Hilsen fra mor og Alma

Dell Rapids, S.D.  Jan 20-48

Dear uncle Axel and Laura

I’ve been waiting for a reply to my letter.  I wrote to you when John got so sick.  but nothing yet  I wrote 2  why don’t you answer and send me the death recipe he sent you (she most probably means the text for the obituary, but the Norwegian word she uses actually means “recipe”)  He died at 9 in the evening on January 13  was in the hospital for 8 days.  I was up alone for 4 nights and many days  was buried at 2 on January 19  the funeral was from the mortuary, is buried by my husband and mother in law  a Lutheran priest gave or read the funeral  He didn’t want to see a priest but the day before he died he said oh Ok, the priest can come if he wants to  You’ve never in your life seen anyone suffering and tormented so from illness as he was.  he said many times I never thought anyone could live and be as sick as I am now  He bled around the intestine, navel nose and mouth for many days before he was let go  He should have done something for his illness with a doctor a long time ago but no they had to save and save  sat in the dark in the evenings.  Yes he told me many a thing in his last days.  Yes there’s many a thing that can make you wonder.  enough said  you can let Laura and Ole know that he’s dead and tell Ole that that package arrived on the 14^th  he died on the 13^th – no customs but 15 cents postage to pay  Hope you are all well.  I wrapped up and sent 4 packages after January 7  hope they all get there  I ask God that you and Ole will be spared such a painful end  2 of Florence brothers were here at the funeral  live far away

Regards from mother and Alma

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie

Tr.heim Jan 16-48

Gode Broder

Evelyn fik brev fra Alma idag  ser at du er verre og er på Hospital.  Ja stakkers dig denne gang du, det går fort mot enden, for os alle, Er så glad for at du har alt klart med Gud, og håper han vil styrke dig og hjælpe dig over “Floden”, og inn i herligheten hvor vi for treffes med alle vores.  Håper Gud må velsigne dig og spare dig for hårde smerter osv.  Du må ha tak for alt gott du har gjort mot mig og alle mine.  Vi snakker om dig bestandig, hvor snill du har vært mot os alle, og tak og tak for alt.

Jeg sente en “Pakke” med “can goods” (dette betyr “boksemat”, egentlig heter det “canned goods”) Bær til dig længe før Jul  undres om du har fået den.  Det er bare bra med alle vores søsken og barn, så vi har det bra alle Gud ske tak for det.  Vi har fået “Tøfler” og “Penner” alle tusind tak for din godhet.  Evelyn blev Gift Jan. 3 i Skatvald i nærheten av vor Gamle Mors hjem.  Hun ber mig hilse dig så meget.  “Stol på Gud”.  Hvor herlig det blir og få treffes hinsides, som du skrev om.  Jeg husker dig i mine bønner sent og tidlig.  Må Gud velsigne dig da, og ha det bra, og vel møtt hinsides.

Din hengivn bror

Olav

Du hilses fra Kona og alle Mine.

Tr.heim Jan 16-48

Good Brother

Evelyn had a letter from Alma today  I see that you’re worse and in the Hospital.  Oh poor you this time, the end is approaching quickly, for all of us, Am so glad that you have everything ready with God, and hope he will give you strength and help you across “the River”, and into the glory where we’ll get to meet all of ours.  Hope God will bless you and spare you from bad pain etc.  Thank you for all the good you have done to me and all of mine.  We always talk about you, how kind you’ve been to us all, and thank you and thank you for everything.

I sent a “Package” with “can goods” Berries to you long before Christmas  wonder if you’ve received it.  Everything is fine with all our siblings and children, so we’re all doing fine thank God for that.  We’ve all received “Slippers” and “Pens”  thank you so much for your kindness.  Evelyn got Married Jan. 3 in Skatvald near our Old Mother’s home.  She asks me to give you her best wishes.  “Trust in God”.  How wonderful it will be to meet on the other side, like you wrote.  I remember you in my prayers day and night.  May God bless you then, and goodbye, and see you on the other side.

Your devoted brother

Olav

You’re greeted from the Wife and all of Mine.

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Kjære Onkel John.

Til å begynne med vil jeg ønske dere alle et godt nytt år som vil bringe mere “Fred” blandt alle mennesker.  Og så vil jeg få si hjertelig takk for pakken som Eilif og jeg fikk like før jul.  Det var så morsomt å få en hilsen fra Eilifs familie i Amerika.  (Som dere skjønner er jeg Eilifs kone) og jeg har brukt tøflene om kvellene og de er riktig gode å ha, hjertelig takk.  At jeg ikke har skrevet før er en stor skamm men det er blitt utsatt.  Den 30te Desember fikk vi en liten datter, hun er nu vel 3 uker gammel og rund og lubben.  Veide 17 mark da hun blev født.  Det er stor stas med den lille.  Ragnhild som er 11 1/2 år får nu lov å stelle henne alene og både Stein og Turid vil gjerne få lov å holde henne.  Likedan for Pappan hennes er det stor stas, han kommer ofte heim fra bakeriet for å se henne bli badet.  Den lille skal hete Helga Kristine, Helga etter Farmor og Kristine etter Mormor.  Stein er 9 år og en stor og lang gutt, han er ute på ski hver dag og sier nu at han har hoppet 10 m.  Turid er 7 år i April og skal begynne på skolen til høsten.  Hun har lært sig å lese nu, og så er hun flink til å synge.  Ragnhild går i 5te kl. og er riktig flink.  Barna har vært friske og da er jo alt godt.

I ettermiddag kom Herborg hit med gave til lillesøster og så kom Farfar hit og spiste til kvelds.  Det er så koldt her idag, minus 22 grader og mye sne.  Men vi har det så godt og varmt her i stuen.  Herborg sitter og strikker, Eilif læser en bok og barna har lagt sig så det er stille og rolig.

Jeg hører av Herborg at du er syk og ligger på sykehus, og det var trist å høre, det beste av alt er når man får være frisk.  Det er ofte slik at vi ikke setter stor nok pris på det.  Min mor er 77 år og har vært frisk bestandig.  Fredag før jul blev hun syk og det var så trist da vi ikke visste hvordan det ville gå.  Men nu er hun oppe og frisk og kjekk igjen.  Hun kommer antagelig hit en tur søndag for å se lillesøster.  Mor har sin gebursdag 1te juledag og vi pleier å samles hjemme hos henne den dagen, både store og små.  Derfor blev det en stor skuffelse for barna å ikke få komme til mormor 1te juledag.  Vi er nu så glad over at hun er frisk og vi håper å få beholde henne i mange år enda.  Juleaften var Eilif, barna og jeg en tur hos Farfar og Herborg og drakk kaffe og ønsket god jul.  Tante Laura, Mindor, Einar og Astrid var der og, og vi hadde det riktig koseligt.  Ellers har vi vært bare hjemme.  Barna har vært på juletræfester, men nu er de begynt på skolen igjen.  Størst stas er det jo om juleaften når barna får lov å pynte juletræet og pynte med grankvister og einer rundt om i stuen.  I 4-5 tiden om ettermiddagen drikker vi da kaffe med julekaker til og i 7-8 tiden spiser vi til aftens og da er det tradisjon at det skal være ribbenstek m.desert.  Litt senere kommer julenissen med pakker.  Så går vi rundt juletræet og deretter deler vi ut alle pakker.  Det blir en livlig juleaften når det er barn i huset.  Julen blir jo den største av alle høytider.  2de juledag var barna i Værnes kirke og hørte barnegudstjenesten.

Da jeg fikk lillesøster lå jeg på Sykestua her på Halsen  Eilif og barna besøkte da mig hver dag, og det var så koseligt.  Stein var litt skuffet over at han ikke fikk bror, men nu er han så glad i sin lille nye søster.  En dag sa han “Det gjorde nu ingen ting at det blev søster nei, det var nu bra at hun var vellskapt.”  Og det blir jo det største av alt at barna er vellskapte og friske.

Jeg har og en bror i Amerika.  Han har sin kone og lille søn på 4 år med.  Nu bor han i Boston og trives godt der.  Han studerer sosialøkonomi og har vært sekretær for den Norske minister ved noen møter i F.N.  Han tenker å være i Amerika i ca. 2 år.  Han har nok en lærerik tid derborte.  Han skriver at det er mye varer derborte.  Her er det ikke så mye tøyer nu, men vi mangler ingenting.  Selvfølgelig er det forskjellige ting som ikke kan skaffes, men trods alt tror jeg ikke det er mange som har det så godt som vi her i Norge.  Ingen behøver å sulte eller fryse dersom de vil arbeide.  Noen ny krig vil vi inderlig ønske at det ikke må bli.  Eilif var jo borte i 1 1/2 år under krigen og det var en trist tid som vi helst ikke vil tenke på (se Axel Holm’s brev datert 29. Juli-1945).  Heldigvis kom han fra det uten men, men kan til forskjellige tider være søvnløs.  Han drømmer da så mye rart.

Eilif ber mig hilse dig og hele din familie så mye hjertelig takk for alt som var i pakken.  Og vi vil ønske du snart må bli bedre av din sykdom.

Kl. er nu 24 og alle sammen er gått til ro.  Eilif begynner kl. 4 i morgen tidlig i bakeriet, men er da ferdig i god tid på formiddagen.  Ja ha det godt alle sammen og hjertelig takk for gavene til barna til jul  De fikk jo 5 Dollar hver under juletræet.

Ja godt Nytt år igjen og masse hilsener til Dere alle fra oss her i Stjørdal.

Hjertelig hilsen fra Aase og Eilif Holm

Sender med bilde av barna.

Det er et nydelig bilde av Ragnhild 7år i strikkelue og strikkejakke, Turid 4 år, og et bilde av 4 små barn: Ragnhild, Arild, Stein og Turid ikledd sommerklær og sittende på en plen.  Arild må være Arnes gutt.

Stjørdal the 23/1-48  (John died Jan. 13)

Dear Uncle John.

First I want to wish you all a Happy New Year which will bring more “Peace” among all peoples.  And then I want to say thank you so much for the package that Eilif and I got just before Christmas.  It was so much fun to get a greeting from Eilif’s family in America. (As you’ve probably guessed I’m Eilif’s wife) and I’ve been wearing the slippers in the evenings and they are really nice to have, many thanks.  It’s shameful that I haven’t written earlier but it got postponed.  On Dec. 30^th we had a little daughter, she’s now a little over 3 weeks old and round and chubby.  Weighed 17 mark (old Norwegian weight measurement) when she was born.  There’s great excitement over the little one.  Ragnhild who’s 11 1/2 years old gets to change her alone now and both Stein and Turid very much like to be allowed to hold her.  Likewise for her Daddy it’s very popular, he often comes home from the bakery to see her being bathed.  The little one will be named Helga Kristine, Helga for her father’s mother and Kristine for her mother’s mother.  Stein is 9 years old and a big and tall boy, he’s out skiing every day and now says that he has jumped 10 m (*1   see note at end of letter).   Turid will be 7 years old in April and will start school this fall.  She has learnt to read now, and then she’s a good singer.  Ragnhild is in 5^th grade and is really good in school.  The children have been healthy and then all is well.

This afternoon Herborg came here with a gift for little sister and then Granddad (“Farfar” means father’s father) came here to eat.  It’s so cold here today, minus 22 degrees and lots of snow.  But it’s so nice and warm here in the living room.  Herborg is sitting here knitting, Eilif is reading a book and the children have gone to bed so it’s nice and quiet.

I hear from Herborg that you’re sick and in the hospital, and that was sad to hear, the best of all is when one can be healthy.  Often we don’t appreciate that enough.  My mother is 77 years old and has always been healthy.  Friday before Christmas she became ill and it was so sad as we didn’t know how it would go.  But now she’s up and well again.  She’ll probably come here on Sunday to see little sister.  Mother has her birthday on the first day of Christmas (this is what we call Dec. 25, we celebrate Christmas Eve) and we usually get together at her place on that day, both big and small.  Therefor the disappointment was great for the children when they weren’t able to go to grandma’s (“mormor” means mother’s mother) on the first day of Christmas.  We’re so happy that she’s well now and we hope to keep her for many years to come.  On Christmas Eve Eilif, the children and I went to Granddad and Herborg’s to have coffee with them and wish them Merry Christmas.  Aunt Laura, Mindor, Einar and Astrid were there too, and we had a really nice time.  Other than that we’ve just been at home.  The children have been to Christmas parties, but now they’ve started school again (* 2  see note at the end of this letter). The biggest excitement is on Christmas Eve when the children are allowed to decorate the Christmas tree and decorate around the living room with pine twigs and juniper.  Around 4-5 o’clock we then have coffee accompanied by Christmas cookies (any good housewife would have to bake at least 7 different kinds!) and around 7-8 we eat dinner and the tradition is to have rib steak w. dessert.  A little later Santa Claus arrives with gifts.  Then we walk around the Christmas tree and after that we distribute all the gifts.  It gets to be a lively Christmas Eve when there are children in the house.  Christmas is the biggest of all holidays.  On the 2^nd day of Christmas (Dec. 26) the children were at Værnes church to hear the children’s sermon.

When I had little sister I was at the Ward here at Halsen (Stjørdal is often called Stjørdalshalsen or just Halsen)  Eilif and the children visited me every day then, and that was so nice.  Stein was a little disappointed that he didn’t get a brother, but now he’s so fond of his little new sister.  One day he said “It didn’t matter at all that it was a sister, it was good that she was healthy.” And the fact that the children are normal and healthy becomes the greatest thing of all.

I too have a brother in America.  He has his wife and little 4 year old son with him. He’s now living in Boston and likes it there.  He’s studying economics and has been a secretary for the Norwegian minister at a few UN meetings.  He plans to stay in America for about 2 years.  He's probably having a good learning experience over there.  He writes that there are a lot of goods over there.  There aren't’many textiles here now, but we're lacking nothing.  Of course there are various things that can’t be found, but still I don’t think many people are doing as well as we are here in Norway.  No one needs to starve or be cold if they’re willing to work.  We really hope there will not be a new war.  Eilif was gone for 1 1/2 year during the war and that was a sad time that we’d rather not think about (he was in concentration camps in Norway and Germany, see Axel Holm’s letter dated July 29-1945).  Fortunately he came out of it unharmed, but can be sleepless at various times.  He dreams many a strange thing.

Eilif asks me to greet you and your whole family and say thank you so much for all the things that were in the package.  And we wish that you will soon get better from your illness.

The time is now 24 (12 midnight) and everyone has gone to bed.  Eilif starts at 4 o’clock tomorrow morning at the bakery, but is then finished before noon.  Well take care all of you and many thanks for the gifts for the children for Christmas  They got 5 Dollars each from you under the Christmas tree.

So Happy New Year again and lots of good wishes to You all from us here in Stjørdal.

Best wishes from Aase and Eilif Holm.

I’m sending pictures of the children.

There’s a lovely picture of Ragnhild at 7 years old, wearing a knitted hat and knitted sweater, one of Turid at 4 years old, and a photo of 4 small children:  Ragnhild, Arild, Stein and Turid all wearing summer clothes and sitting on a lawn.  Arild is probably Arne’s son.  Arne was another son of Axel’s.

*1)  We used to create little ski jumps by packing the snow into a big lump, then flattening it out on top.  Then we would go to the top of the hill and ski down;  when we hit the ski jump we would fly quite far in the air before landing below it.  Sometimes local ski jumping competitions would be arranged, using “home made” jumps like that.

*2)  It’s a tradition in Norway to have lots of public Christmas parties.  People dress up in their best clothes for these.  Sometimes there will be food or the traditional Christmas cookies, and some sort of entertainment.  Then people will join hands and form circles around the tall Christmas tree; each circle will walk in a different direction while Christmas carols are sung.  Later Santa will come with toys for the children.

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

Alma.

Ja så er broder Johan hjemme hos Herren  han har nokk nu treft min Helga.  Sender dere nogle aviser.  der finner di et minde ord om ham.  lev vel alle.  og ver hilset fra oss alle

Axel

Alma.

Well now brother Johan is at home with the Lord  he has probably met my Helga now.  Am sending you some newspapers.  there you’ll find a few words in his memory.  live well all of you.  and be greeted from us all

Axel

Død i Amerika

Til bakermester Axel Holm er kommet melding om, at hans bror John Holm døde i Dell Rapids, S. Dakota, den 13 januar, ikke langt fra 80 år gammel.  John Holm var nest eldste sønn av Ola Markusen Hembre og Karen Jakobsdatter på Holmsplass i Hegra.  Han var født 30. juni 1868 og da det var mange barn i heimen på Holmsplass, måtte John i ganske ung alder — 10 år — som så mange andre i husmannsheimene, ta ut som gjetergutt. — Først to somre hos Johan østre Hofstad i Værnes sogn —  senere til Peter Trøite hvor han var to somre og gjetet på Trøites seter i Sundal.  I et brev som han forrige vinter sendte sin bror Axel skriver han blant annet:  –Du kan tro det ofte var lange dager å være borte fra mor og far og heimen — og på de trakter jeg for la jeg igjen mange tårer.  Om kveldene kunne jeg ofte være helt gjennom blaut og slik gikk jeg mangen gang og la meg i setersjulet og når morgenen kom var det atter å ta på seg de blaute klærne. — Om jeg i min barndom lei mye vondt — så er min barndomstrakt som mitt fedreland Norge det kjæreste jeg vet å nevne her på jord.–

Senere var John Holm hos fanejunker Knotten på Hembre og hos Peter Smågård.  En tid etter sin konfirmasjon kom John til Sme-Hans som smedlærling.  (Hans Hegre som hadde smie et stykke østenfor Trøitessanden) og var der til 1888, da han fikk arbeide som smed ved smelteverket på Nygården i Hommelvik som da var under oppførelse.  I mai måned 1889 emigrerte han til Amerika, hvor han hele tiden inntil for noen år tilbake har drevet med sitt håndverk.  Han har bodd i mange byer i Syd Dakota, bl, a. Colman, Sioux Falls og Silver Lake (jeg har en mistanke om at Silver Lake er i Iowa), men den lengste tid i Dell Rapids.

Han har vært gift to ganger og overleves av sin annen kone og to barn.  Her i gamlelandet overleves han av to brødre og to søstre:  Axel Holm, Stjørdalshalsen, Ole Holm, Trondheim, fru Laura Karlsen, Stjørdalshalsen og fru Hanna Eidum, Narvik.

Vet ikke om opplysningene vedr. to ekteskap og det at han etterlater seg to barn er riktig.  Den eneste vi vet om er Alma, som var stedatteren (broren Olaf’s datter); de tre barna han hadde med Karoline døde mens de var små.  Men det ER mulig at han kan ha vært gift før Karoline, da han hadde vært i America ca. 10 år før han giftet seg med henne.

DEAD IN AMERICA

Master baker Axel Holm has received notice, that his brother John Holm died in Dell Rapids, S. Dakota, on January 13, not far from 80 years old.  John Holm was the second oldest son of Ola Markusen Hembre and Karen Jakobsdatter at Holmsplass in Hegra.  He was born June 30 1868 and as there were many children in the home at Holmsplass, John, like so many others in the tenant homes had to go to work as a shepherd at a very young age – 10 years old. –  First for two summers at Johan eastern Hofstad’s in Værnes parish – later with Peter Trøite where he was for 2 summers shepherding at Trøite’s mountain farm in Sundal.  In a letter which he sent his brother Axel last winter he writes among other things:  “You can imagine the days spent away from mother and father and my home were often long– and in the areas I roamed I left many tears behind.  In the evenings I was often wet through and through and many a time that’s how I went to bed in the farm shed and when morning came I had to put on those wet clothes again. – Though I suffered a lot in my childhood – my childhood regions like my country Norway are the dearest I know to mention here on earth.”

Later John Holm was at ? (don’t know how to translate “fanejunker”, believe it’s something military) Knotten’s at Hembre and at Peter Smågård’s.  A while after his confirmation John came to Sme-Hans (Blacksmith Hans) as a blacksmith apprentice.  (Hans Hegre who had a blacksmith shop east of Trøitessanden) and was there till 1888, at which time he got a job as a blacksmith at the smelting factory at Nygården in Hommelvik which was then under construction.  In the month of May 1889 he emigrated to America, where he the whole time up until a few years ago has continued with his craft.  He has lived in many cities in South Dakota, among them Colman, Sioux Falls and Silver Lake (Iowa?), but stayed the longest in Dell Rapids.

He has been married twice and is survived by his second wife and two children.  Here in the old country he is survived by two brothers and two sisters:  Axel Holm, Stjørdalshalsen, Ole Holm, Trondheim, Mrs. Laura Karlsen, Stjørdalshalsen and Mrs. Hanna Eidum, Narvik.

I wonder if the information about John having been married twice, and the fact that he’s survived by two children is correct.  We know about Alma, his stepdaughter (his brother Olaf’s daughter), and the 3 children he had with Karoline who all died while they were small.  It IS possible that he had another wife before Karoline, as he had been in America  for about 10 years when he married her.

Trondhjem 30/12-47

Kjære onkel!

Tusen takk for pakken og brevet.  Den kom like før jul.  Vi synes det er altfor galt og få alt dette.  På tollen pakket dem ikke ut så det blev intet og betale i toll.  Tøflene er helt passe  jeg bruker dem hver dag og deilig og varm er de også.  Skal hilse dig mange takk fra min mann.  Ja du kan tro han var begeistret for pennen og blyanten.  Han synes det er altfor dyre presanger og få.  Har ogsa fåt det som du pakket med til Sonja.  Ja guttene blev helt vilde av glæde for bøssene og syklene.  Det eneste uheld var at den ene syklen var istykker så det blev jo litt slåssing da skjønner du  tilslutt måtte jeg gjemme den.  De har jo aldrig sett slike leker før.  Også må jeg takke dig for pengene på bøssene.  Ja hjertelig takk for alt.  Er det ikke noget vi har her i Norge som du har lyst og hatt, så vi kunde sende dig.  Ja meget er det jo ikke vi har, men er det noget som vi har som ikke fins der har vi syntes det har været morsomt og fåt sendt dig noget.  Kan du ikke foreslå noget?

Ja så er vi færdig med julen også.  Juletræet skal vi jo ha en stund til.  Det er jo stas til guttene hvet du.  Så er snart dette år slutt også.  Synes bestandig nytårsaften er så alvorlig.  Tænker bestandig man skal bli bedre i det nye år, men det blir bare nederlag, ja om vi er troløs er Jesus trofast og hans nåde er mig nokk.  Julekortet som du sendte til far var så pent med det Jesubildet.  Jeg fikk bildet og har klistret det foran i bibelen min.  Far sitter her nu og venter på og få høre nyheter i radioen.  Sverre sender med brev også idag.  Hils din frue og Alma Wilson ifra os.  Skriv når du får tid.

Hilsen Agnes Tangvik.

I margen står det:  Jeg har fåt Pen og tulupper? men ikke disse Jeg brukte i Jasper  foreløbig tusind tak.  Brev siden.  Olav

Inni brevet ligger en barnetegning av et hus hvor Agnes har skrevet:  Sverre vil også sende dig et hus.  Er det ikke fint kanske?

Trondhjem 30/12-47

Dear uncle!

Thank you so much for the package and the letter.  It came just before Christmas.  We feel it’s just too much to receive all this.  At the customs office they didn’t open it so there was no customs to pay.  The slippers fit perfectly  I wear them every day and they’re also wonderfully warm.  My husband says to tell you thank you very much.  He was very happy with the pen and the pencil.  He feels they are much too expensive gifts to get.  Have also received what you added for Sonja.  Yes the boys were wild with joy for the piggy banks and the bikes.  The only accident was that one of the bikes was broken so you see they ended up fighting  in the end I had to hide it.  They’ve never seen toys like that before you know.  I must also thank you for the money in the banks.  Yes thank you so much for everything.  Isn’t there anything we have here in Norway that you would like to have, that we could send you. Well we don’t have much, but if there’s something that we have that can’t be found there we would very much like to send you something.  Can’t you suggest something?

Well Christmas is over.  The Christmas tree we’ll keep a while longer.  The boys think it’s fun you know.  And this year is almost over too.  I always think New Years Eve is so serious.  One always thinks that one will be better in the new year, but it ends up in defeat, well even if we are faithless Jesus is faithful and his grace is enough for me.  The Christmas card you sent to father was so beautiful with that picture of Jesus on it.  I got the picture and glued it to the inside of the front of my bible.  Father is sitting here now waiting to hear the news on the radio.  Sverre is also inluding a letter today.  Say hello to your wife and Alma Wilson from us.  Write when you have time.

Best wishes Agnes Tangvik.

In the margin it says:  I got the Pen and ? (can’t understand the next word) but not the ones I used in Jasper  for now thank you very much.  Letter later.  Olav.

Enclosed in the letter is a child’s drawing of a house where Agnes has written:  Sverre also wants to send you a house.  Isn’t it nice?

Sluppen den 18-12  47.

Kjære gode Alma.

For det første vil jeg ønske dig og dine et rigtig godt Nytaar, med tak for det gamle.  Ja nu gaar vi inn i et nyt aar  vet ikke hvad det bil bringe, håber at vi faar være friske og være sammen i det aaret som kommer.  Haaber du og dine er friske og likedan onkel John og hans kone.  Hjertelig tak for det jeg fik til konfirmasjon  det akkurat i det jeg spekulerte paa desserten, det var store spente øine og ører paa hvor jeg hadde faat i det (Alma må ha sendt henne svisker eller aprikoser som Klara spurte etter i et tidligere brev).  Jeg kan ikke forstaa at tante Laura vet at jeg har faat dette fra dere, for hun har ondt av det forstår jeg.  Jeg synes ikke det er rett at min kjødelige tante skal ha ondt av at jeg fikk dette av dere for mine barn og jeg arbeider saart for vor eksistens.  For hun kan ogsaa arbeide og hennes søn med  man kan ikke stole paa slekten synes jeg, du Alma er alene selv og forstaar det, si ikke noget til onkel John  han er gammel og forstaar det ikke.  Nu har jeg faat fat i flere duker til dig som jeg skal sende paa Nyaaret og litt annet smaatteri fra Karen min søster og jeg har kjøpt.  Det blir ikke så nøie med kontroll efter Jul som før.

Jeg syns det høres ut saa tungvint for dig å faa i hofteholder saa du maa gi op det  jeg trodde du hadde noen gammel efter dig selv som du ikke brukte.  Her har været en stille Jul  jeg var i kirken julemorgen og efter paa var jeg hjemme hos min søster Karen og spiste frokost for vi var i følge i kirken  det var høitidelig der.  Min ælste gut er reist bort i julen til en tante av sig paa fars slekt og min minste gutt er gaat paa tur i marka saa jeg er helt alene.  Nu skal jeg koke paa kjelen  kom og drik kaffe med mig Alma.  Nu maa jeg slutte  hils dine barn saa inderlig fra mig og onkel John og hans kone.  Ha det bra og skriv til mig.

Deres Klara

LETTER FROM KLARA KROGSTAD, NORDRE ALLE 1, SLUPPEN, STRINDA, T.HEIM, DATED DECEMBER 28 – 1947, TO FRU (MRS.) ALMA C. WILSSON, 102 WEST 5 ST, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  ENCLOSED IN THE LETTER IS A CONFIRMATION SONG FOR SVEN KROGSTAD DATED 7/12-1947 (DEC. 7).  TWO 60 ØRE STAMPS WITH THE TEXT (IN NORWEGIAN) “HAAKON VII, MAUD CROWNED 1906”. THIS STAMP IS ONE OF 11 STAMPS THAT CAME OUT APRIL 15-1947 TO COMMEMORATE 300 YEARS OF POSTAL SERVICES.  ALL OF THEM EXCEPT ONE ARE REPRESENTED AMONG THE LETTERS FROM JOHN’S FAMILY IN NORWAY. (THE 55 ØRE ONE IS MISSING).

Sluppen the 18-12  47.

Dear good Alma.

First of all I want to wish you and yours a very good New Year, with a thank you for the old one (Norwegian expression).  Yes now we’re going into a new year  don’t know what it will bring, hope we can stay healthy and be together in the year to come.  Hope you and yours are well and likewise uncle John and his wife.  Many thanks for what I got for the confirmation  and just as I was wondering about the dessert, there were some big curious eyes and ears as to where I had gotten a hold of it (Alma must have sent her some prunes or apricots which Klara had asked for in a previous letter).  I can’t understand that aunt Laura knows that I’ve gotten this from you, for it bothers her I see.  I don’t think it’s right for my flesh and blood aunt to be bothered by my getting this from you for my children and I work hard for our existence.  For she could also work and her son too  one can’t trust one’s relatives I feel, you Alma are alone yourself and understand it, don’t say anything to uncle John  he’s old and doesn’t understand it.  Now I’ve gotten hold of some more table cloths for you which I’ll send at the New Year’s and some other little things from Karen my sister and me which we’ve bought.  It wont be so picky as far as checking them after Christmas as before (she probably means customs).  I think it sounds so complicated for you to get a hold of a girdle so just give it up  I thought you’d have an old one of yours that you weren’t using.  It’s been a quiet Christmas  I went to church Christmas morning and afterwards I was at my sister Karen’s for breakfast because we were together at church  it was solemn there.  My oldest boy has gone away for Christmas to an aunt of his of father’s kin and my smallest boy has gone for a walk in the fields so I’m quite alone.  Now I’m going to put the kettle on  come and have coffee with me Alma.  I must quit now  give your children my best regards and uncle John and his wife.  Keep well and write to me.

Yours Klara.

21-12-47

Good morning John.

I will now write a few words to you  This is the first letter I write in English so you must not be surprised if you find that something is wrong, for I do not know the English language so good as you.  You spek and write English as a native, but cannot do it.

I send you two pictures.  The biggest are taken in Narvik last summer.  The two men you see, are uncle Lyder and I.  We are sitting on the wall of a half built house.  The other picture is a winter-day I am going at ski (he means he’s skiing).

My father say that he also shall write you a letter.  Father have a lorry and a bus.  With the bus he drive the school children to the school and home from the school on the after-noon.

Now I will wish you and your friends a merry Christmas and a happy New-year.

Your friend Edvart.

Håper du forstår hva jeg har skrevet.  Når du skriver til meg, så må du skrive på Engelsk.

(Hope you understand what I’ve written.  When you write to me, you must write in English)

Edvart Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen  Norway

Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge