Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Stjørdal Tirsdag den 19 Februar 1946

Kjære broder og dere alle

Tusin tak for pakken jeg fik idag.  Den inholdt en Jakket et par ny halv sålet sko og 2 stk såpe.  Det var fine ting og passet aldeles utmerket, jakketen har jeg nu på når jeg skriver til dere.  Skal nu når jeg har spist sykle til Hegre og besøke kona  da skal jeg ha den på så hun for se den  den er god og varm, når jeg sidder i det kolde rom under besøket.  Jeg var der på Søndag  skal hilse dere alle fra hende.  Hun er bra men doktoren så unner siste unnersøkelse at det var ingen råd for hende.  hun er frelst og fryker ikke men venter på hjensynet med vår frelser.

Brage til Konrad var her en dag  det var bra med ham.  Olav sine og Laura er det bare bra med.  Her er nu stille og roligt  det er oprydning efter Tyskerne og Nasisterne, Vi venter nu døsdom over en Rinnan som har herjet her og som er syldig i Eilifs og min sin arestasion  jeg skal sende dig en avis så du for se hans merriter, han er fra Levanger og levd på fattigvesnet hele sit liv men under krigen beregnet han sig 300.000 om året i løn.  Om det har kommet negre hit så har han veret med dem.

Vi har nu havdt et forferdeligt veir snefok og storm av di store.  du kan ta dig en liten flytur hit nu så skal vi gå en spasertur, så er jeg sikker på at du skal få norske røde roser på det gamle ansikt. for nu biter det godt vis vi hjik en tur over porktrøå du husker vel den, og lekeså pe bakken der vi drog ved til mor og far i unge år  Jeg synes at det var dumt av mei og reise fra Hegra for siden har jeg blitt så gammel  er nu snart 61 år huff.

Ja nu skal jeg spise spekeflesk som min sviger datter Astrid har laga.  Så starter jeg til Hegre til snoppen min der på hjemmet.  Vi skal nu ha ungdomsuke i bedehuset ved Kinamisjon denne uke  begynder ikveld.  håber vi for det godt sammen at Herren vil av nåde velsigne os.  det er salegt at vere hans barn, han bær os igjennem alle trengsler, og siden optar han os i Herlighed.  Du må hilse Almas ifra os.  Så lev vel og lad os daglig møtes for nådens trone, før vi roper vil han svar.  det sner og blåser ute.  så det blir en stri tørn for mig til Hegra men kjærligheden overvinder alt.

Beste hilsen Helga og Axel

Rom 8.1.

Stjørdal Tuesday the 19^th of February 1946

Dear brother and you all

Thank you so much for the package I got today.  It contained a Jacket a pair of new half soled shoes and 2 soaps.  They were nice things and fit perfectly, the jacket I am now wearing as I’m writing to you.  After I’ve eaten I’m going to bike to Hegre to visit the wife  then I’ll wear it so that she can see it  it’s nice and warm, when I’m sitting in that cold room during my visit.  I was there on Sunday  she sends her best regards.  She’s okey but the doctor saw while examining her last time that there was nothing that could be done for her.  she’s saved and is not afraid but is waiting to see our savior again.

Konrad’s Brage was here the other day  things were fine with him.  Olav’s and Laura’s are fine.  It’s quiet and calm here  there’s tidying up taking place after the Germans and the Nazis, We are now expecting the death penalty for one Rinnan (a famous Nazi in Norway) who has been ravaging here and who’s guilty of Eilif’s and my arrest  I’ll send you a newspaper so that you can see his escapades, he’s from Levanger and lived on poverty relief his whole life but during the war he managed to get a salary of 300.000 a year.  If negroes had come here he would have been with them (I don’t quite understand what he means here, but I do remember way back when in Hegra we were taught in school that the negroes in Africa were heathens who were to be pitied and had to be “saved”.  It wasn’t as much racism as a form of a fanatically “religious” and ignorant attitude, as if “we” were a step above, not because we were white, but because we had heard about Jesus.  I guess it stemmed partly from the early days of missionaries who referred to them as “savages”, and partly, like I said  from sheer ignorance).

We have now been having terrible weather snow drifts and storms of the big kind.  you can take a little plane trip over here now and we’ll go for a walk, and I’m sure you’ll get Norwegian red roses on your old face.  because it’s biting real good now  if we walked across porktrøa (name of a place in Hegra) you remember that don’t you, and also pe bakken (a local name for a small hill in Hegra, probably named so because a fellow named Pe or Per had his house nearby) where we hauled fire wood for mother and father in our younger years.  I think it was stupid of me to leave Hegra because since then I’ve grown so old  I’ll soon be 61 years old ouch.  Well now I’m going to eat cured pork which my daughter in law Astrid has made.  Then I’ll be off to Hegre to my sweetheart there at the nursing home.  We are now going to have youth week at the chapel for the China mission this week  starts tonight.  hope we’ll have a good time together that the Lord in his mercy will bless us.  to be his children is a blessing, he carries us through all adversity, and then he takes us up in Glory.  You must greet Alma’s from us.  So keep well and let us daily meet in front of the throne of mercy, before we call he will answer.  it’s snowing and blowing outside.  so it’ll be a strenuous trip for me to Hegra but love conquers all.

Best wishes Helga and Axel    Rom 8.1.

Meråker 20/2-46

Kjære Kusine!

Har med glede mottatt brev fra Dere idag, som jeg takker så meget for.  Må si det var veldig morro å høre fra Dere.  Mange takk også for biledene.  De har et nydelig hjem, og det må være trivelig.  Hadde vært veldig artig å skrevet til tante og onkel, men vet da ingen adresse.  Far han døde hær i Meråker på sykehjemmet av tuberkolose.  Han var sykelig av sig de siste 2 årene før han døde stakkar.  Far var en meget snill og god mann, glemmer ham aldri.  Hadde blitt 65 år nu 17/2-46.  Mor blir 69 år den 27 mai.  Brage min elste bror er bestyrer på en foretning i Skogn, og er forlovet med den damen som eier den (Brage fikk 3 barn, Tor og tvillingene Anna Olava og Åse).  Hun er i 40-årene og er enke og har en voksen sønn på 19 år.  Eier også en bra stor gård.  Jarl han er meierist på Sundalen meieri  er gift (Julie Stokke) og har 2 barn. gutt og pike (Bjørg og Roar).  Odd han vet der om.  Svanhild den elste piken. er gift og bor i Trondheim  har 2 barn. gutt og pike (Tor Asbjørn og Bjørg, fikk siden Knut)  hun er gift med en kontorist (Thorleif Lie).  Solveig bor der i byen og er gift med en salmaker (Trygve Alstad – han var også Homeopat), de har to piker (Erna og Sonja).  Kari er gift med en bankasistent (Kyrre Rossvold) og bor i Tr. Heim.  de har 2 gutter (Øyvind og Sigmund).  Tora hun går sykepleien på Namsos sykehus  hun er ikke gift enda (ble aldri gift).  og Så er det Jorun den yngste av oss 9.  Hun skal gifte sig til sommeren når Odd er hjemme og han er ingeniør, skal bli det ja, men han er ikke ferdig enda.  Han er fra Bodø (Leif Otto Lorentz Lorentzen – de fikk Leif Conrad, gift og bor i Moss, og Jorun Elizabeth, hun er gift og bor i California)  Jorun er 21 år og Brage den elste 37.  Det er morro med mange søsken.  Jeg kjenner ikke Klara Krogstad nei (datter til Markus Holm).  Hvor bor hun?  De er flink til å skrive Norsk, fortstår brevet helt bra.  De må hilse onkel og tante og likeså barna.  De sier at de skal sende noe, men det er alt for snilt synes jeg.  Hær i Norge er det lite og ingen ting enda og hvad man skal ønske sig er heller ikke greit da man mangler så mye.  Jeg har kun et par sko som er brukbar og hvad kjoler angår har jeg et skjørt og bluse og en vinterkjole og det er da bra for det kan være noen som intet har. av nyere klær og.  Har 2 huskjoler ja, men de kan jeg ikke ha ute.  Men vi er så nøisomme ha blitt de 5 årene.

Den kåpen jeg har er en gammel frakke efter Far.  og så har jeg en jakke som har vært hans dress  Så den enes død, er en annen brød, er det ikke så.  Underkjole og hofteholder er jeg fri for, men håper det må bli og få hær og snart.  Så Dere vet nu hvad som en har, men Dere må ikke tro at jeg venter og få alt dette nei for dere har vel Norge fult av slektninger, og skulde de sende til alle gikk dere konkurs.

Ja slik er livet.  Håper det blir bedre tider efterhvært nu så det blir og få det en trenger.  Skal skrive snart igjen og fortelle nytt fra Norge.  Har ikke Mor skrevet noe.  Vet ikke om hun har fått noen pakke enda, for har ikke hørt fra henne på noen uker  Hun er sen til å skrive.

Ha det riktig bra da alle sammen.

Beste hilsen fra Anna Folke og Liv (hun fikk siden sønnen Rolf, Folke’s fulle navn var Karl Folke).

Anna ble senil og døde for noen år siden.

Solveig ble senil og døde tidligere iår (2000)

Jorun er senil og er på et hjem i Moss, Leif døde ca. 1988.

Tora døde i aug. 1990

Brage døde i jan. 1991

Odd døde i okt. 1992.  Han var gift to ganger:  Med Åse Torsvik fikk han meg, Åse Siri (Holm) Lawson, og med kone nr. to, Magna, fikk han Conrad Lauritz og Sigrun.

Svanhild døde i jan. 1989

Vet ikke om Kari fremdeles er i live, jeg har aldri møtt henne.

Jarl lever og bor på Sunndalsøra, han er enkemann.

Meråker 20/2-46

Dear Cousin!

Have with pleasure received a letter from You today, for which I thank you very much.  Must say it was great fun hearing from You.  Also many thanks for the pictures.  You have a beautiful home, and that must be nice.  It would be much fun to write to uncle and auntie, but have no address.  Father died here in Meråker at the nursing home of tuberculosis.  He was sickly the last 2 years before he died poor him.  Father was a very kind and good man, will never forget him.  Would have been 65 years old now on the 17/2-46.  Mother turns 69 on May 27.  Brage my oldest brother is manager of a store in Skogn, and is engaged to the lady who owns it.  She’s in her 40’s and is a widow and has an adult son who’s 19.  Also owns quite a large farm.  Jarl is a dairyman at Sundalen dairy  is married (to Julie Stokke) and has 2 children. a boy and a girl (Bjørg and Roar).  Odd you know about.  Svanhild the oldest girl. is married  and lives in Trondheim  has 2 children. a boy and a girl (Tor Asbjørn and Bjørg, she later had Knut)  she’s married to an office clerk (Thorleif Lie).  Solveig lives there in town and is married to a saddle maker (Trygve Alstad, he was also an Homeopathic Dr.), they have two girls (Erna and Sonja).  Kari is married to a bank assistant (Kyrre Rossvold) and lives in Tr.Heim.  they have two boys (Øyvind and Sigmund).  Tora is studying to be a nurse at Namsos hospital  she’s not married yet (she was single all her life).  and Then there’s Jorun the youngest of us 9.  She’s getting married this summer when Odd is home and he’s an engineer, or is going to be, but he’s not finished yet (Leif Otto Lorentz Lorentzen – they went on to have a son Leif Conrad, married and lives in Moss,  and a daughter Jorun Elizabet who is married and lives in California).  He’s from Bodø  Jorun is 21 and Brage the oldest is 37 (3 children: Tor, and twins Anna Olava and Åse).  It’s fun having many sisters and brothers.  No I don’t know Klara Krogstad (daughter of Markus Holm). Where does she live? You’re good at writing Norwegian, I understand your letter very well.  You must give my regards to uncle and auntie and also the children.  You say that you’re going to send something, but that’s way too kind I think.  Here in Norway there’s little or nothing yet and what to put on the wish list is not easy either since one lacks so many things.  I have only one pair of shoes that is usable and with regard to dresses I have a skirt and a blouse and a winter dress and that’s good because there might be those who have nothing.  as far as newer clothes go too.  I have 2 house dresses, but I can’t wear those outside the house.  But we’ve become so frugal these 5 years.

The coat I have is an old coat after Father.  and then I have a jacket that used to be his suit. So the death of one is the benfit of another (Norwegian saying), isn’t that so.  I’m out of slips and girdles, but hope we’ll be able to get those here too soon.  So now You know what one has, but You mustn’t think that I expect to get all this because you probably have Norway full of relatives, and if you were to send something to everybody you’d go bankrupt.

Well that’s life.  Hope the times we’ll get better little by little now so that we can get what we need.  Will write again soon and tell you news from Norway.  Hasn’t Mother written you.  Don’t know if she has received any package yet, because haven’t heard from her for a few weeks.  She’s slow to write.

Keep well then all of you.

Best wishes from Anna Folke (her husband, his full name was Karl Folke Sundberg) and Liv  (Anna later had a boy, Rolf)

Anna became senile and died a few years ago.

Solveig became senile and died early this year (2000)

Jorun is senile and is in a home in Moss, her husband died around 1988.

Tora died Aug. 1990

Brage died Jan.1991

Odd died Oct. 1992.  He was married twice: With my motherÅse Torsvik he had me, Åse Siri (Holm) Lawson, and with his second wife Magna he had Conrad Lauritz and Sigrun.

Svanhild died Jan. 1989

Don’t know if Kari is still alive, I’ve never met

Sluppen den 24. februar

Kjære onkel Johan.

Hjertelig tak for Julehilsen jeg fik i gaar.  Ser av det at tante har været syk, men efter en slik sykdom saa gammel som hun er, er det fint at det har gaat saa fort.  Ja onkel nu er det meget rart siden vi hadde brev fra hverandre.  Jeg er saa gla for at vi ingen fly alarm faar mere saa du kan ikke tro det, mine nerver var paa bristepunktet naar sirenene gik og vi maatte gaa i kjælleren.  Vi har det bare bra  nu har jeg bare guttene igjen, mine døtre er gifte og har flyttet fra mig, jeg har en søn som er 19 aar i sommer, han har gaat mekanikerkurset saa nu er han kommet sig inn paa jernbanen.  Min yngste gut er 13 år i sommer  han gaar paa skolen enda, selv holder jeg og vasker der min mand arbeidet saa det gaar da bra bare vi faar være frisk.  Ma er frisk og kjæk, hun har sluttet og vaske paa skolen nu  er bare hjemme og steller for min bror Erling som er 38 aar den 3 mars.  Hennes ma altsaa min bestemor lever ennu  hun er 94 aar i sommer  hun bor hos sin datter i nærheten av mig, har eget hus dem.  Det er nu meget bedre i mat og litt klær er det å faa men de er saa daarlige saa jeg har ikke kjøpt no særlig av dem, i sær strømpestrik er en saga blot  vi bruker papirhyssing.  Vi faar være taalmodige, det blir vel litt efter hvert nu.  Jeg ser av bildene Alma sente mig du har det pent og trivelig.  Husker du onkel at jeg skulde faa komme til dig, det snakker jeg meget om, men min skjebne var vel ikke slik. 

Du maa hilse tante fra mig og mine og ha det rigtig bra.  Jeg har sent brev til Alma for en tid siden.  Jeg faar vel brev fra dig jeg ogsaa nu, men kanske du har sluttet og skrive.  Ha det bra, og vær hjertelig hilset fra din bror datter Klara.

Sluppen the 24^th of February

Dear uncle Johan

Thank you so much for the Christmas greeting I got yesterday.  I see from that that auntie has been sick, but after an illness like that as old as she is, it’s good that it has gone so quickly.  Well uncle a lot of things have happened since we had letters from eachother.  You can’t imagine how glad I am that we don’t get air raid sirens anymore, my nerves were on the point of bursting when the sirens went and we had to go to the basement.  We are doing just fine  I only have the boys left now, my daughters are married and have moved away from me, I have a son who turns 19 years old this summer, he has taken the mechanics class so now he has gotten a job with the railroads.  My youngest boy turns 13 this summer  he’s still going to school, as for me I’m still cleaning where my husband used to work so we’ll be fine as long as we can stay healthy.  Ma (that’s the word she uses) is healthy and doing well, she has quit cleaning at the school now, and is just at home keeping house for my brother Erling who turns 38 years old on March 3.  Her ma that is my grandmother is still alive  she’ll turn 94 this summer  she lives with her daughter nearby me, they have their own house.  There is a lot more food now and some clothes are to be had but they are so bad that I haven’t bought much of them, especially elastic for stockings is a thing of the past  we use twine.  We’ll have to be patient, little by little now there’s bound to be more.  I see from the pictures Alma sent me that you have a nice and cosy place. Do you remember uncle that I was supposed to come visit you, I talk about that a lot, but my fate wanted it otherwise.

Give our regards to auntie and keep well.  I’ve sent a letter to Alma a while back.  I guess I too will get a letter from you now, but maybe you’ve quit writing.  Keep well, and be heartily greeted from your brother’s daughter Klara.

Stjørdal 24/3-46

Kjere Broder, Svigerinde, og Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Takk, for to brev, som jeg har faat fra dig.  Og mange tusen takk for Pengerne, du maa tro det var kjerkommet, for Mindor har ingen, arbeide enda, men vi haaber at det maa blive en udvei naar det bliver Vaaren.  foresten hann er ikke noget frisk av Helsen, heller.  men det maa vel blive en raad som, alle andre tider.  Men vi er saa usigelige glad for at Krigen er slutt saa lenge det varer da, vi maa haape det.  Siste lørdag var jeg i Hegra, og besøgte mine Svigerinner, Helga. og Olava.  Helga hun ligger nu der, og aldrig kommer op mer, merkelig hvor lenge livet henger og saa.  Olava havde det rigtig bra, barna, er saa flinke til og jelpe hende.  Hun havde faatt Telegram fra Odd, at han kommer vist jemm i Vaar en gang, Olav har det og saa bra, Aksel har det meget bra økonomisk.  Men trist at Helga blev syk. nu da dem skullet havt det godt, paa sine gamle dager, jeg kom nu derifra, og nu ligger Einar i Lungebetendelse, Doktoren var der, nu, og han tror det skal gaa tilbake, med disse Tabletterne  dem er bra.  Du maa tage dig en tur til Norge, det blir nu mange, Norske som, kommer i Sommer.  Det skulde vere moro om nogen av vores slegt kom og saa, vi har saa mange  kanske du Alma, du er vel ikke redd og reise med Fly heller du.  Jeg skal hilse fra Mindor, at da maa de se og faa med et brugt Trekspil Svensk System, til ham, hann er musikalsk, men har ikke noget Spill, han Solte det for lenge siden, ja litt spøg.  Jeg vil ijen faa takke for alt det vi har faatt fra eder, jeg har førsøgt og skrive op, i mine brev til dere hver ting saa de vet at det har kommet frem alt samment.  Jeg vil nu slutte denne gang, og gaa paa fest paa Bedehuset  hils alle sammen av vores som de treffer.

Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen.

Mindor og Laura

Stjørdal. Norge.

Stjørdal 24/3-46

Dear Brother, Sister in Law, and Alma and everybody.

I want to say Thank you, for two letters, which I have received from you.  And many thousand thanks for the Money, you can’t imagine how welcome, because Mindor has no, work yet, but we hope there will be a way out when Spring comes.  besides he doesn’t have very good Health, either.  but I guess we’ll find a way like, we always do.  But we are so unspeakably glad that the War is over as long as it lasts that is, which we hope.  Last Saturday I was in Hegra, and visited by Sisters in law, Helga. and Olava.  Helga is just lieing there now, and will never get up anymore, strange how long life hangs on too.  Olava was doing real well, her children, are so good at helping her.  She had had a Telegram from Odd, that he’s supposed to come home some time this Spring, Olav is also fine, Aksel is doing real well economically.  But sad that Helga got sick. now that they should have had a good time, in their old age, I just came from there, and now Einar is sick with Pneumonia, the Doctor was there, now, and he thinks it’ll recede, with these Tablettes  they are good.  You must take a trip to Norway, there will be many, Norwegians who, are coming this Summer.  It would be fun if some of our relatives came too, we have so many  maybe you Alma, you’re not even afraid to travel by Plane are you.  Mindor says if so you must bring a used Accordion Swedish System, for him, he’s musical, but has no Instrument, he Sold it a long time ago, well a little joking.  Once again I’d like to thank you for everything we’ve gotten from you, I’ve tried to write down, everything in my letters to you so that you know that it has all gotten here.  I’ll quit now for this time, and go to a party at the Chapel  greet all of ours that you meet.

Keep very well all of you.

A thousand dear wishes.

Mindor and Laura

Stjørdal.  Norge.

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

“Min beste broder av alle brødre”

Vil skrive nogle ord, da jeg føler trang til deltagelse.  Kommer vistnok av at jeg også blir gammel.  Du blir jo aldrig gammel.  Jeg tænker så ofte på dig i mine ensomme stunder. hvor morsomt vi havde de ved og snakke om all gamle bekjendtskaper og forhold her i gamlelandet.  om slige som “Smehans ”(det var hos han Johan gikk i lære). og smågård, men alle forsvinder, også vi selv snart.  dette er jo tiden og evighetens runddans, men hvor herlig og få tro at vi får møtes hinsides i uendelig glæde og fryd uten bekymringer for noget somhelst for morgendagen.  Må vel ikk skrive mere slig ellers blir du vel bare trist tilmote.

Jeg har fået noen fine pakker fra vor kusine Florence W. hun den gode (“hvite Engel”) som gjør så meget godt mot mig.  Og hun sente mig også et par fine gode sko, efter mit mål, men dem var desværre et Nr. for små og jeg er helt læns for sondagssko, her finnes ikke skikkelig sko.  Disse jeg fik var åtte og en halv E, men mine ben er ømme, så jeg må nu ha efter Amerikansk mål 9 E.E.  Jeg skriver dette for om jeg kan få i Amerikanske penger og sende dit om noen av dere kunne sende et par helst Brune myke lavsko i dette Nr., så for jeg sende disse penger inpakket i gamle Aviser, for vi har ikke lov og sende penger i Posten, (Mail” utenlands.  Hvis du kunne sende mig en (Natsjorte”, så skal jeg (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good. (Her sier Ola, på elendig engelsk, at hvis de vil sende han en ny nattskjorte så skal han sende dem sin gamle tilbake som han har brukt siden han var der [i Amerika], men da må de ta quinine eller morfin så de ikke svimer av. Og han sier at da kan de komme å fortelle at klærne ikke er velbrukte).

Jeg må sende dette brev “overland” det koster så meget pr. “Air” en dagsløn.  Jeg tjener ingenting nu  det er så dyrt og leve bare til Mat.  Jeg vet ikke hvordan, jeg kunnet klart mig uten deres velsignede hjelp.  Almas, og du og din kones  du kan tro jeg er stolt over og få slige deilige pakker med kjoletøier og Sjorter, som ikke finnes og få her.  alle spør kan du ikke skaffe mig en Hvitsjorte jeg skal gifte mig har ingen sjorte eller sko. Amerikanks Nr. 10 Foot fachion EE.  dette var en ven av mig som i disse trængselens år har hjulpet mig med et kjøttstykke nu og da, da vi intet havde og spise.  Jeg lovte ham og skrive til min gode broder og spørre om han kunne sende et par sko Nr. 10. EE, skal forsøke sende pengene Amerikanske pr gamle Aviser.  Dette måtte være “Brune lavsko”  Kjære broder John undskyld at jeg plager dig slig  Gud allene lønne dig. 

Skal hilse dig fra alle mine, først Kone og så mine 4 strålende døttre, skulle ønske du kunne se dem  Byens penneste jenter.  2 gifte, et barn hver på et år, en har gut og en har jente.  Bestefars stolthet og Kjælebarn.  Jeg forsøker og gi dem noget fra Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid , (praise the lord).

For ikke og trætte dig ut, må jeg vel slutte ikveld, men jeg er så oplagt. men det er mere skjeldent nu, som regel et tiltak, og skrive brev.  Hvis jeg havde Typewriter, skulle jeg skrive om mange ting i Aviser der borte, men men kan ikke med Pen vet du.  skal snart skrive igjen.

Alt som vanligt med os alle.  Vor aller hjerteligste Hilsen fra os alle.  Broderligst Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

I kanten på ett av arkene står det:  Kjære dig du Honeygirl Alma, som (? Utydelig) Florence skriver, glem ikke mig.  God bless you.

I kanten på et annet ark står det:  Du hilses fra “lilleper” og lille “Bereth” mine barnebarn fra til Uncle John.

“My best brother of all brothers”

Will write a few words, as I feel the need for some company.  This is possibly due to the fact that I too am getting old.  You never seem to get old.  I think about you so often in my lonely moments.  how much fun we had talking about old acquaintances and things here in the old country. about people like “Smehans” (Blacksmith Hans, who taught John his trade when he was just a young lad). and smågård, but they’re all disappearing, and so will we soon.  this is the round dance of time and eternity, but how wonderful to be able to believe that we’ll meet on the other side in never ending gladness and joy without worries about anything at all for tomorrow.  I guess I mustn’t write anymore like that or you’ll be in a sad mood.

I have received some nice packages from our cousin Florence W. she the good (“white Angel”) who is so good to me (for some reason he has written some words in parenthesis and quotation marks, there’s more of the same further down).  And she also sent me a pair of nice good shoes, according to my measurements, but unfortunately they were a Size too small and I have no Sunday shoes, there are no decent shoes to be found here.  The ones I got were eight and a half E, but my feet are sore, so I probably need size 9 E.E. American.  I’m writing this because if I can get a hold of American money and send over there if one of you could send a pair preferably Brown soft summer shoes (he calls them ”low shoes–, as opposed to “høgsko” which are “high shoes”=winter shoes) in that Size, then I could send the money wrapped up in old Newspapers, as we’re not allowed to send money in the Mail, (then he has written (Mail” himself) abroad.  If you could send me a (Nightshirt”, I will - the following was already written in English by Ola himself, and I copy: (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good - end of copying.

I must send this letter “overland”  it costs so much by “Air” a day’s salary.  I earn nothing now  it’s so expensive to live  just for the Food.  I don’t know how, I would have managed without your blessed help.  Alma’s, and you and your wife’s  you can’t imagine how proud I am of getting such wonderful packages with dresses and Shirts, which are not to be found here.  everybody asks can you not get me a White shirt  I’m getting married and have no shirt or shoes. American Size10 Foot fachion (?) EE.  this was a friend of mine who in these years of distress has helped me with a piece of meat now and then, as we had nothing to eat.  I promised him I’d write to my good brother and ask if he could send a pair of shoes Size 10. EE, will try to send American money in Old Newspapers.  This would have to be “Brown summer shoes”  Dear brother John forgive me for bothering you so  God alone reward you.

I have greetings for you from all of mine, first the Wife and then my 4 marvellous daughters, I wish you could see them  the prettiest girls in Town.  2 married, a child each of a year old, one has a boy and one has a girl.  Grandfather’s pride and Darlings.  I try to give them something from the rest is written  in English and I copy: Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid, (praise the lord) end of copying.

So as not to tire you out, I’d better quit tonight, but I’m so energetic.  but that happens more rarely now, writing letters is usually an effort,.  If I had a Typewriter, I would write about a lot of things in Newpapers over there, but one can’t do that with a Pen you know.  will write again soon.

Everything is as usual with all of us.  Our very best Wishes from us all.  Most Brotherly Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

Along the edge of one sheet of paper he has written:  Dear you Honeygirl Alma, as (? unclear) Florence writes, don’t forget me.  God bless you.

Along the edge of the other sheet of paper he has written:  You are greeted from “little Per” and little “Bereth” my grandchildren from to Uncle John (he probably wrote that last “from” by mistake).

Narvik 9/7-1946

Vor kjære snille Alma.

Med stor glæde har vi idag modtatt en pakke fra Dig ijen.  Og vi finner neppe ord, som kan gji uttryk for vore følelser.  Ja Gud velsigne Dig Alma, og hjertelig tak for alt De vakre og godt Du sendte oss.  Du kan tro at Hanna blev glad i Den kjolen hun fik.  Gusta fikk Sjørtet og Diverse, Strømperne.  Men Hanna fik også Skoene, for Dem passet hende så utmerket godt.  Og Dertil var hun Dårlig forsynt med sko.  Ja alt kom såre godt med, og hjertelig takk for alt.  Vi fik en pakke fra min Søster Marie også idag.  Så nu kan di tro at De blev smil i hjemmet.  Gusta fik en kjole som passet godt.  Og Dertil forsjellig andt.  Men vi har intet å gjengjelde Dere med.  Vi kan ene og alene be, at Gud må velsigne eder for alt.

Forresten så har vi De som vanligt.  Vi er nu hjemme alene.  Alle vare barn, sånær som Gusta har nu reist på ferie.  Noen er reist til Trondheim og Stjørdal.  Noen til Oslo og Bergen.  Andre ijen til Lofoten og Vesterålen. Så Di kan tro at folket her på Nord Norge benytter Sommeren til ferie.  Og Dertil så må Dem benytte fritiden for å se om Dem kan finne noe klær å få kjøpe.  Hanna og Gusta sitter nu i kjøkenet.  Di prater nu om klærne Di har fått, og om Dere alle som har sendt oss klær.  Jeg har også vært syk nu i nogen Dage, men holder nu på og blir bedre for hver dag.  Håper at De er bare bra med John Holm.  Jeg sendte ham et brev for noen dage siden,  Håper at han har fått De.  Har også sendt ham noen Aviser.  Du har vel aldrig ofret en tanke på å komme til Norge en tur Du Alma.  Tænk om Du kunne komme hit til Norge en tur.  Men de er vell med Dere Der i Amerika, som med mange her i Norge, at De synes næsten umuligt å foreta en slik reise.  Carrie Mae, Enken efter min bror som Døde i 1943, hun tænker å komme hit en tur til næste Sommer.  Hun lever nu i Galesburg Nord Dakota.  Si mig Alma, Du har vell ikke anledning til og gjøre mig en tjeneste?  Vil Du være så snill og skrive noen ord til Florense Winters og hilse fra oss.  Jeg skal selv skrive også til hende.  Men da hun ikke kan forstå Norsk, så må jeg skrive Engelsk.  Og De tar lidt lang tid for mig å skrive Da jeg ikke er så flink i Engelsk.  Men om Du bare sende hende en hilsen fra oss indtilvidere.  Du kan tro at her er De vakkert nu.  Solen sjinner oss rett i ansiktet kl. 12 om natten.  Vi har nu Midnatsol.  Ja De er vakkert her i Verden på mange steder.  Men menneskene vil ikke sette pris på Guds store Skaperværk.  Vi kunne allerede her på Jorden hadt et Paradis, om Meneskene ville bøie sig for Gud og hans lov.  Ja ha De bra ijen Alma, og hils alle, både i Dit hjem og andre venner.  Hanna ber mig hilse Dere allesammen.  Lev vel Da Du, hils Holm.

Tusen hilsener fra. Edv. Eidum  Narvik  Norge

Narvik 9/7-1946

Our dear kind Alma.

With great pleasure we have received a package from You again today.  And we can hardly find the words, to express our feelings.  Yes God bless You Alma, and thank you so much for all The beautiful and good things You sent us.  Hanna just loved The dress she got.  Gusta got the Skirt and various things, the Stockings.  But Hanna also got the Shoes, because They fit her so perfectly.  And Besides she was in Short supply of shoes.  Yes everything was much needed and welcome, and thank you so much for everything.  We also received a package from my Sister Marie today.  So you can imagine the smiles in this home now.  Gusta got a dress which fit very well. and Also various other things.  But we have nothing with which to repay You.  The only thing we can do is pray, that God will bless you for everything.

Otherwise we are as usual.  We are now home alone.  All our childre, except for Gusta have gone on vacation now.  Some have gone to Trondheim and Stjørdal.  Some to Oslo and Bergen.  Others to Lofoten and Vesterålen.  So as you can see the people here in the North of Norway make use of the Summer for vacationing.  Also they must use their time off to see if They can find some clothes to buy.  Hanna and Gusta are now sitting in the kitchen.  They are now talking about the clothes They have gotten, and about all of You who have sent us clothes.  I have been sick too for a few Days now, but am getting better every day.  Hope things are fine with John Holm.  I sent him a letter a few days ago, Hope he has received It.  I’ve also sent him some Newspapers.  I guess you’ve never thought about coming to Norway have You Alma.  How nice if You could come to Norway for a visit.  But I guess it’s the same for You There in America, as it is for many here in Norway, that It seems almost impossible to undertake such a trip.  Carrie Mae, The Widow of my brother who Died in 1943, is thinking about coming here next Summer.  She now lives in Galesburg North Dakota.  Tell me Alma, would You be able to do me a favour?  Would You please write a few words to Florence Winters and greet her from us.  I’m going to write her myself too.  But as she can’t understand Norwegian, I have to write in English.  And That takes quite a long time for me to write As I’m not very good in English.  But if You could just send her a greeting from us for now.  You can’t imagine how beautiful It is here now.  The Sun shines straight in our faces at 12 o’clock at night.  We have the Midnight sun now.  Yes It’s beautiful here in this World in many places.  But people wont appreciate God’s great Creation.  We could have had a Paradise already here on Earth, if People would submit to God and his law.  Well, keep well again Alma, and say hello to everybody, in Your home as well as other friends.  Hanna tells me to give her best regards to You all.  Live well Then, greet Holm.

A thousand greetings from. Edv. Eidum  Narvik  Norway

Tr.heim 17-6-46

Dear Brother

1000 tak for brev, Må svare strax, slik som du gjør.  “Air Mail postage” er for dyrt nu  det koster Kr. 1,80.  dette er mere end man tjener på dagevis, nu, da det intet er og gjøre.  Ja jeg ser at du er ved gott humør og det er bra, men her er det ikke greit og holde humøret oppe slik dyrtid som det er, og så blir man for gammel til og arbeide, eller rettere sagt, man får ikke arbeide nar man blir gammel, her er det mest bare skriverier i “Aviserne” om alt som skal gjøres, men det blir mest bare med skriveri, og skryt, om alt som skal gjøres.  Du må ikke ta feil av retningen da du reiser til “Sululand”  det ligger ikke i “Syd=Amerika” men “Afrika” enten du reiser med “Survikjægta”, eller en anden “Fregatt”, husk og gjør “Petterlornts” eller det er han “grautsimon” du har til Styringsmand, da du selv skal være “Overinspektør” så må du ha dette klart, ellers kunne dem kjøre dig borti Olabole, eller et andt mindre behagelig sted.  ja lit spøk er bare morro.  Ja du John, du John, du er lik dig sjøl, du blir aldrig gammel, en (Infant terrible)

Jeg er også i gott humør, og det er når jeg for “Pakker” fra dere der borte.  Jeg det er sikkert at det er en hel formue,  med alle pakkene dere, har sent os.  vi er jo så stor slægt.  Jeg har vist fået 5 fra dere, jeg vet 2 er bortkommet iflg Almas skrivelse.  Hvor mange de andre har fåt vet jeg ikke, og tør heller ikke spørre, for det er så snart til og bli misforståt, Det er noget som hetter misundelse her som dere ikke har forståelse av der borte.  Imidlertid synes jeg det er så storartet bra alt vi har fåt, at jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere nok, for alt.  Det er ikke bare vanskeligheten med å få i de forskjellige ting, men det er jo værdien nu da det er så lidet om penger, når det nu blir varer så blir det ingen penger, det er slig det går, og derfor er det dobbelt bra for os alt vi får.

Du kan tro jeg glæder mig på Sko  Nr. 9 er lange nok og medium bredde.  sender prøve, av Fotsålen, nar jeg star på med full tyngde.

Vi fik, eller kona var det sagt, ved Axel, 2 kjøkken kniver, og 1 hammer, og jeg hilse så mange tak, du tænker på alt og det er bra.  Laura kom med det til kona, jeg tænkte hun kunne skrive selv men det er vel slig tiltak.

Her er så koldt om dagene, men det tegner til og bli et gott år, bare høsten blir god.  Jeg har slig lyst til og reise en tur Nordover på kysten, har aldrig vært langt Nord  Men det er så kostbart og vanskelig om plads på Båterne og Hoteller, men det ville være moro og se Minatssolen engang.  Det var kjedelig at ikke du var her, så hadde vi reist i følge  ja ja ingen råd med det.  Det kommer vist nogen ifra Narvik hit snart, foresten er det bra med os alle.  Axel sin kone er på det samme.  Sa jeg har ingen nyheter forøvrig.  Det er så morsomt og se at du og kona er så frisk og kjæk enda, det er storartet.  Men du er jo bare 78 år June 30^th i sommer  er du ikke født i 1868?  det har jeg trod  du er 10 år minus 20 dage eldre end mig  Jeg var 68 år nu den 10 June, født 1878.  Jeg er så bedrøvet over at jeg blir så gammel  Jeg har slik lyst til og reise ut til et fremmed land og begynde fra nyt av, Men tidens Mølle Maler årene op, og vi kan ikke stampe mot Brådden.

Da jeg ikke har noget særlig og skrive om for jeg vel slutte, men hvor morsomt og hat en samtale igjen.  Jeg vet vi hadde mye og snakke om.  Så må du fortsat være frisk og kjæk kar da, om ikke 50 år så slår vi av til 25, det er også bra.  Hils da kona så hjertelig fra mig. ligeså Alma som har vært så snill mot os  ønsker henne alt gott.  Hils gamle kjendinger om du træffer noen.

Vær hjertig hilset fra os alle

Deres Olav, Nonnegt. 4  Tr. Heim

Tr. Heim 17-6-46

Dear Brother

1000 thanks for your letter, I Must answer immediately, like you do.  “Air Mail postage” is too expensive now  it costs Kr. 1,80.  this is more than one earns for days, now, that there’s nothing to do.  Well I see that you’re in good spirits and that’s good, but here keeping your spirits up is not easy expensive as it is, and then you’re too old to work, that is, you can’t get work when you get old,  here there’s nothing but writings in the “newspapers” about everything that is going to be done, but that’s all it is mostly, writings, and bragging, about everything that’s going to be done.  You mustn’t go in the wrong direction when you go to “Sululand”  it’s not in “South-America” but in “Africa” whether you go by “Survikjægta”, or some other “Frigate”, remember to bring this to (he probably means to say “to the attention of”, but has left “ the attention” out) “Petterlornts” (nick name of a local Hegra guy) or is it “grautsimon” (porridge simon, another local Hegra guy?) who’s the First mate, since you yourself is going to be “Chief Inspector”you must be clear on this, otherwise they could end up taking you to Olabole (a nickname for a local spot in Hegra), or some other such unpleasant spot.  well a little joking is just fun.  Oh John, John, you are just like yourself, you’ll never get old, an (Infant terrible) – (french for “terrible child” directly translated, a trouble maker in other words)

I’m in a good mood too, and that’s when I receive “Packages” from you over there.  Yes It’s sure to be a whole fortune worth, in all the packages you, have sent us.  we have a big family afterall.  I think I’ve received 5 from you, I know 2 have been lost according to Alma’s writing.  How many the others have received I don’t know, nor do I dare ask, because it can quickly get misunderstood, There’s something called envy here which you have no understanding of over there.  However, I think everything we have received is so splendid, that I don’t know how I can thank you enough, for everything.  It’s not only the difficulties in finding the various things, but it’s also the value now that there’s so little money, now that the goods are coming there wont be any money, that’s how it’s going, and therefore everything we get is doubly good for us.

I’m so much looking forward to Shoes  Size 9 are long enough and medium wide.  I’am sending a sample, of my Foot, when I’m standing on it with my full weight.

We received, or rather the wife did, through Axel, 2 kitchen knives, and 1 hammer, and she says many thanks, you think of everything and that’s good.  Laura brought it to the wife, I had thought she’d write herself but guess it’s too much of an effort.

It’s so cold here these days, but it looks like it’s going to be a good year, if only fall is good (he may be talking about the harvest here when he says “year”).  I would so much like to take a trip up North to the coast, have never been way up North  But it’s so expensive and difficult to get a space on the Boats and at Hotels, but it would be fun to see the Midnight sun some time.  Too bad you’re not here, we could have gone together  oh well it can’t be helped.  Apparently someone from Narvik is coming here soon, as for us we are all fine.  Axel’s wife is still the same.  So I have no news.  It’s such fun to see that you and the wife are so well still, that’s great.  But you’re only 78 years old June 30^th this summer  weren’t you born in 1868?  That’s what I’ve been thinking  you are 10 years minus 20 days older than me  I turned 68 years old this June 10, born 1878.  I’m so sad that I’m getting so old  I would so much like to travel to a foreign country and start over again, But the Mill of time is Milling the years away, and we can’t kick against the Pricks.

As I don’t have much to write about I’d better end this, but how fun it would be to have a conversation again.  I know we had a lot to talk about.  Continue to keep well, if not for 50 years let’s reduce it to 25, that’s good too.  Greet your wife warmly from me, likewise Alma who has been so good to us  wishing her all the best.  Greet old acquaintances if you meet any.

Be warmly greeted from us all

Yours Olav, Nonnegt. 4  Tr. heim  

Tr. heim June 22-46

Kjære gode Broder

Hjertelig tak for atter et brev, nei nu er du morsk til og skrive.  Jeg ser du skriver om at det er småt om brev, men sant at sige så skriver jeg svar til dig strax jeg har fået “Pakker”, eller brev, og det er da vel også det minste vi bør.  Jeg skriver som regel dagen efter jeg har fået noget, men jeg vet at det hører til Norsk slendrian, dette med skrivning, folk er for dovne her  dem venter av andre, men og yde noget selv det tænker dem ikke på.

Jeg ser du har sent Pakke igjen, ja du er dyrebar, du kan tro det er sport og spending ved disse “pakker”.  Det er så sørgelig at ikke jeg kan gjengjælde på noget vis, men ihvertfal er jeg meget taknemmelig for hvad somhelst vi får.  Jeg vet ikke hvordan vi kunnet greiet os uten dette vi har fået, og her er alt så dyrt også.  Det er ingenting og få i min branche Elektriske små=ting såsom Stickkontakter Plugs, og switches.  men engang må det vel bli.

Her har vi gode utsigter for et gott år “avling”.  det er ikke noe varmt men bra med regn, så det ser fint ut, og det trænges.  Håper da at det er fremdeles bra med dere, så også med os.

Jeg sender dette lille brev nu bare så du ser at jeg fik det siste.

Så skal du hå tak på forhand for den sente “Pakke”, håper den kommer frem, og jeg glæder mig virkelig for det er så spendende og se.  Haper det er bra Med Alma, og alle hennes.  Hils henne så meget fra mig.

For da slutte denne gang igjen også, skal snart skrive igjen.

Hjertelig hilsen til kona og dere alle fra os

Olav

Nonnegt. 4

Tr. Heim June 22-46

Dear good Brother

Many thanks for yet another letter, boy you are really cookin’ with your writing now.  I see you write about there being few letters, but to tell the truth I write you and answer as soon as I’ve received “Packages”, or a letter, and that’s also the least we should do.  I usually write the day after I’ve received something, but I know it’s part of the Norwegian jog trot, this business of writing, people are too lazy here  they expect from others, but don’t think about doing anything themselves.  I see you’ve sent a Package again, yes you are priceless, imagine the sport and excitement around these “packages”.  It’s so sad that I can’t repay you in any way, but I really am extremely grateful for whatever we get.  I don’t know how we could have managed without what we have gotten, and here everything is so expensive too.  There’s nothing to be found in my trade  Electrical things like Plugs, and switches.  But someday we’re bound to get something.

We have prospects for a good year of “harvest” here.  It’s not very warm but plenty rain, so it’s looking good, and it’s needed.  I hope things are still good with you, as they are with us.

I’m sending this little letter now  just to let you see that I received your last one.  Thank you in advance for the sent ”Package”, hope it gets here, and I’m really looking foreward to it because it’s so exciting to see.  Hope things are good With Alma, and all of hers.  Give her my best regards.

Will end this for now again too, will write again soon.

Best wishes to the wife and you all from all of us

Olav

Nonnegt. 4

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Avskrift

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota.

Kjære broder. Axel

…….Nu i Dag sender jeg To hunder Daler tel Stjørdalens Sparebank for å sette inn på banken, i mitt navn.  Du kunde ta vare pa bank boken.  Jeg skal snart sendd mer penger som settes inn.  Om ikke jeg skulle komme til aa dra dem ut av banken selv, det kunne treffe saaledes at jeg kunne dø. Saa skal pengene deles ligt i mellem mine søsken.  Du faar din del, Ole sin og Laura sin og Hanna sin del alle ligt.  Jeg kommer til aa sende litt penger til banken nu og da, til jeg faar lit der.  Du gaar der bort til banken og taler med ham.  Naar pengene kommer der saa skriv til mig og lat mig høre hvor mange kroner det blir for hundre daler…….

Bedste hilsen John

Rett avskrift

B. Køhler (signatur)

Stemplet  STJØRDALENS SPAREBANK

Kan ikke tyde underskriften, ser ut som O Sivertsen

Nederst i venstre hjørne står det skrevet med blyant:

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

Transcript

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota

Dear brother. Axel

…….Today I’m sending Two hundred Dollars to Stjørdalen Sparebank (savings bank) for deposit in the bank, in my name.  You could take care of the bank book.  I’ll soon send more money to be deposited.  If I were not to withdraw it from the bank myself, it could so happen that I could die. Then the money is to be divided equally between my siblings.  You get your share, Ole his and Laura hers and Hanna her share all equal.  I will be sending a little money to the bank now and then, until I get some there.  You’ll go over there to the bank and talk with him.  When the money gets there write to me and let me know how many kroner a hundred dollars turns out to be…….

Best wishes John

Certified transcript

B. Køhler (signature)

Stamped STJØRDALENS SPAREBANK

Can’t quite read the signature, looks like O Sivertsen

In the lower left corner of the paper it’s written in pencil:

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.

Sluppen den 14 juli

Kjære farbror

For det første maa jeg faa si en hjertelig tak for det du sente mig, som jeg fik forleden dag.  Det kom i hænder som trængte det skal jeg si  alting er i bruk end haandklær som er en bi-ting for jeg bruker papir og tørker os paa for jeg har ingen.  alt er i bruk som sakt.  Her er det bare bra med undtakelse litt mave onde av drikke vannet og det er en overgang.  Du og dine frue er bare kjæk   ennu lever min mors – mor altsaa min mormor  hun er 94 aar  er blit litt daarlig på synet  ellers bra saa det er gammel slekt paa begge sider.  Det begynner nu og blir bedre med all slags varer siden krigen men alt er saa dyrt at det er haabløst å kjøpe det, for jeg har en søn som er 19 aar og en som er 13  de andre to barna er gift og har nok med sig selv, derfor er det tussi for mig mens min ældste søn er i lære.  Han er en stødig gut som ikke røker ikke drikker og nøier sig med lite penger  noen ører bare.  Så jeg har gaat haab om at det blir bra for os naar Kjell er færdig, han er nu kommet inn i jernbanens verksted  har gaat skole som mekaniker.

Vil du spørre Alma om hun har litt pynt som silkebaand til barneutstyr for min ælste datter Mary skal ha en liten en i oktober. og her finnes ikke noe slikt.  Mary har lagt på sykehus og er nu kommet igjen  tok de skoene jeg fik av dig i bruk. med en gang men bare laan, strømpene bruker jeg selv.  I dag skal jeg gaa til mor  hun har faat en svigerdatter som bor i Bergen paa vissit med to av barna.  Det er min bror Olaf som bor der.  Nu må jeg slutte for middagen er færdig, ha det bra onkel og hils din frue og Alma  jeg har skrevet for længe siden til henne.

Hilsen fra os her paa Sluppen.

Din brordatter Klara

Sluppen the 14^th of july

Dear father’s brother (“farbror” is another way of saying paternal uncle, meaning “fatherbrother”, not used much anymore).

First of all I must say thank you very much for what you sent me, which I received the other day.  It came into hands that were in need I’ll tell you   everything is in use  fancy getting towels which is a luxury (she actually says “which is a by thing” – as in “on the side” or “extra”) because I use paper to dry ourselves on because I have none.  like I said everything is in use.  Everything is fine here with the exception of some stomach ailment from the drinking water but we’ll get used to it.  You and your wife are doing good  my mothers – mother that is my mormor (Norwegian word for maternal grandmother, directly translated it means “mothermother”) is still living  she’s 94 years old  her eyesight is failing a little  otherwise well so there are old relatives on both sides.  It’s starting to get better now as far as merchandise since the war but everything is so expensive that it’s hopeless to buy it, because I have a son who’s 19 years old and one who’s 13  the other two children are married and have plenty enough themselves, therefor it’s hard for me while my oldest son is an apprentice.  He’s a steady boy who doesn’t smoke or drink and gets by with little money  only a few øre.  So I have high hopes that things will be good for us when Kjell is finished, he’s at a workshop with the railroads  has been going to mechanics school.

Would you ask Alma if she has any trims like ribbons for baby clothes because my oldest daughter Mary is having a little one in October.  and here there’s nothing like that to be had.  Mary has been in the hospital and is home again now  started using the shoes I got from you. right away but only as a loan, the stockings I’m using myself.  Today I’m going to mother’s  she has a daughter in law who lives in Bergen visiting with two of the children.  It’s my brother Olaf who lives there.  I’ll have to quit now because supper is ready, keep well uncle and say hello to your wife and Alma  I’ve written a long time ago to her.

Greetings from us here at Sluppen

Your brother’s daughter Klara   (“brordatter”= “brotherdaughter” is a term used for “niese on the brother’s side”, rarely used these days).

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)

Stjørdal en 17 Juli 1946

Kjære broder med familie.

Fik den 15 denes en pakke,  Som vi siger dere tusin tak for, det var aldeles passe størelse på tøflene  dem blir fin nu når den kolde norske vinter setter inn og det går fort, for nu er slåtten i ful gang.  Vi har nu meget varmt og fint veir, idag var det 39 gr C i Solen, folket som nu har tid ligger ved sjøen og koser sig.  Det er alt bra her  Mor er noget svak, jeg Skal nu straks sykle og besøke hende  jeg er hos hende to gang i uken så det er da lit og prøve sig på men hun er meget tålmodig i sin lidelse, og hun ønsker sig hjem til den frelser som kjøpte hende til gud med sitt blod.  Det skal nu til uka bli Trafekk flyrute på Værnes så nu kan du gå i flyet i Dell Rapid  om nogle timer sedder du her og drikker kaffe av norsk vann og spiser viner brød med Amerikans mel i.  Lyntog skal vi få, så nu blir det ingen slendrian i lag med os, vi for det mer travelt end før.

Arne går det fint med på Opdal  han har meget å gjøre og det er det som skal til.  Einar er hjemme hos Eilif  han skal nu reise til Nestna til sine Svigerforeldre i ferie, han er en flink gutt.  Vi har nu besøk av Balser Eidum med frue  har ingen barn.  Han arbeider på hjernbane verkstedet i Narvik.

Herborg skal nu på ferie så nu blir gammel hjemme alene sammen med sine 3 griser og 1 katte og 2 tamme kråker.  Så du skjønner her er nok og ta vare på for den som vil.  Ja di for leve godt alle sammen og atter en hjertelig tak for alt vi har foet fra dere.  Laura har ikke foet pakke du skrev om til hende for en tid siden, hun frykter at den er kommet bort, pakkene blir liggende sa længe hos tolaren til hjennem syn der, så den kommer vel nok.

På Lørdag skal jeg i Gevingås og plukke Blåbær til mor og glæde hende med.

Beste hilsen Helga – Axel

Stjørdal the 17^th of July 1946

Dear brother with family.

Received on the15th the same (this month) a package, Which we say many thanks for, the size of the slippers was just right  they’ll be nice now when the cold Norwegian winter sets in and that wont be long, because now the haymaking is in full swing.  We’re having very warm and nice weather now, today it was 39 degr. C in the Sun, those who have the time are by the sea enjoying it.  Everything is fine here.  Mother is somewhat weak, I’m about to bike and visit her  I’m with her twice a week so it’s not easy but she’s very patient in her suffering, and she wishes to go home to the savior who bought her to god with his blood.  We’re now getting air plane Traffic at Værnes next week so now you can step on the plane in Dell Rapid  in a few hours you’ll be sitting here drinking coffee out of Norwegian water and eating pastries with American flour in them.  We’re getting Express trains, so now there will be no jog-trotting with us, we’ll be busier than before.

Arne is doing fine in Opdal  he has a lot to do and that’s what’s needed.  Einar is at Eilif’s  he’s going on vacation to Nestna now to see his Parents in law, he’s a clever boy.  We’re now having a visit from Balser Eidum and wife  have no children.  He works at the railroad workshop in Narvik.

Herborg is now going on vacation so now the old one will be home alone with his 3 pigs and 1 cat and 2 tame crows.  So you understand there’s enough to take care of here for he who wants to.  Well live well all of you and again thank you so much for everything we’ve gotten from you.  Laura hasn’t received the package you wrote about to her a while back, she fears that it has gotten lost, the packages end up staying so long in customs to be checked there, so it’ll probably get here.  On Saturday I’m going to Gevingås to pick Blueberries for mother and surprise her with.

Best wishes Helga - Axel

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Stjørdal 2/8-1946

Kjere alle sammen.

Tusen og atter takk for alt det vi faar sent.  jeg blev saa glad for de pene Skoene  de er saa god og gaa i, for jeg har saa onne ben, men dem var saa store, tusen takk, og for alt det andre jeg fikk.  det er saa kjerkommet.  Jeg var i Byen, paa Beret sin 70. aars dag.  det var 30 mennesker.  det er saa mange Barn og Svigersønner. og hunn har mange Søsken saa huset blir fort fult.  Siste Lørdag blev Konrads, yngste datter Jorun Gift.  alle barna var jemme.  Brulupet var i Hegra.  Odd er og saa jemme nu.  meget kjekk gutt.  Hos Aksel er det som vanlig.  jeg skall hilse fra alle vore slegt.  vær snild og skriv nogen ord ijen, du Alma er saa

flink til og skrive.  Ja dette er saa meget at de faar, høre at jeg har faat den andre Pakken  Jeg maa slutte, for jeg vil legge i Sangen, til Beret.  Ola havde saa fel Hodepine den dagen.  Hils alle vore slegt.  Tusen takk Broder og Alma for alt.  Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

er det noget de ønsker vi skal sende fra Norge saa fortell det.

Stjørdal 2/8-1946

Dear everybody.

Thanks and thanks again for everything we get sent to us.  I was so pleased with the lovely Shoes  they are so comfortable, because I have such sore feet, but they were so big, thank you so much, and for all the other things I got.  it’s so welcome.  I was in Town, for Beret’s 70^th birthday.  30 people were there.  there are so many Children and Sons in law. and she has many Siblings so the house quickly gets full.  Last Saturday Konrad’s, youngest daughter Jorun got Married.  all the children were home. The wedding was in Hegra.  Odd is also home now.  very nice boy.  At Aksel’s it’s as usual.  all of our relatives say hello.  please write a few words again, you Alma are so good at writing.  Well this is just enough to let you, see that I’ve received the other Package.  I must end this, because I want to include the song, of Beret’s.  Ola had such a bad Headache that day.  Greet all our relatives.  Many thanks Brother and Alma for everything.  A thousand dear greetings from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal

is there anything you want us to send from Norway then tell me.