14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Dette er Den Sovende Dronning.  Et fjellparti som ligger nære Narvik.  Her er mange slike Naturfænomen runt Narvik.  Hermed ønsker vi Dere en Glædelig julefest, samt et Godt og Velsignet Nyttår.  Vi har De som vanligt her.  Hils alle Deres fra os.

E. Eidum

4/12-47

This is Den Sovende Dronning.  A mountain range which is near Narvik.  There are a lot of such Natural phenomena around Narvik.  With this we wish You a Merry Christmas, and a Good and Blessed New Year.  We are as usual here.  Greet all of Yours from us.

E. Eidum

4-12-47

Trondheim 20-11-47

Kjære Alma!

Håber du har fått den løper vi sendte dig.  Det var nu så lite, men en lite (mangler en n) opmerksomhet.

Nu har vinteren satt inn for alvor har (stavefeil), det er koldt og hustri.  Snart har vi julen, og da skal jeg endelig gifte mig.  Vi har fått leiet oss et stort værelse i gården ved siden av oss.  Det blir jo ikke som vi har tenkt det, men en får nu være fornøiet allikevel.  Vi får iallfall vårt eget soveværelse.  Det er bare så uheldig at akkurat nu står fabrikkene sørpå stille, fordi det ikke finns kraft.  Utenlandske varer finns ikke  vi har sluppet opp for valuta.  Når jeg skal ha bare et værelse har jeg så gjerne villet hatt noget pent over sengene  en sengespreder.  Håber du nu ikke blir fornærmet, men hvis du har lyst på noget, her som du tror jeg kunde skaffe dig i stedet, hvis du fikk tak i en sengespreder til mig.  Har gjerne villet hatt noget i rosa.  Det er vel stygt av mig og mase om slikt, men når man er oprådd finner man på alt mulig.  Jeg håber at jeg kan gjøre noget i stedet for dig.  Dere har vel nok og bruke pengene til skjønner jeg  efter avisene her, er det ikke så lysende tider der over heller.  Om du kunde svare mig snares mulig var det fint.

Ser at du har din sønn på besøk med et lite, så du har vel noget og holde på med.

Hvordan er det med Grace.  Hun har det vel fint og trives godt med sitt arbeide.  Onkel og tante har vel det likedan.  Fikk brev fra onkel for en stund siden  Han skriver jeg får en forundringspakke.  Den er ikke kommet ennu, men det blir vel snart.  Du må hilse han og tante og takker på forhånd.

Håber du ikke synes det var frekk av mig og be om det den beddspredd som far sier det heter på amerikansk.

Skal hilse fra alle her hjemme.  Ha det bra.

Vennlig hilsen

Evelyn

Trondheim 20-11-47

Dear Alma!

Hope you’ve received the table runner we sent you.  It wasn’t much, just a little token.

Winter has really arrived now, it’s cold and miserable.  Soon Christmas will be here, and then I’ll finally get married.  We’ve rented a large room in the building next to us.  It’s not what we had planned, but we’ll have to be content anyway.  At least we’ll have or own bedroom.  It’s just so unlucky that just now the factories down south are down, because there’s no power.  Foreign goods are not be found  we’ve run out of currency.  If I’m going to have just one room I would so much like to have something nice over the beds  a bedspread.  Hope you wont get offended, but if you would like something, here that you think I might be able to get for you instead, if you could get me a bedspread (translated just as she says it).  Would very much like something in pink.  It’s probably not nice of me to ask something like this, but when you’re desperate you’ll do all kinds of things.  I hope I can do something for you in return.  I undersand you have enough to spend your money on  according to the newspapers here times aren’t so bright over there either.  If you could reply as soon as possible it would be nice.

I see that you have your son visiting with a little one, so I guess you have plenty to do.

How’s Grace.  I expect she’s fine and enjoying her work.  I suppose uncle and auntie are the same.  Had a letter from uncle a while back  He writes that I’ll get a mystery package.  It hasn’t arrived yet, but probably will soon.  You must greet him and auntie and thank them in advance.

Hope you don’t think it was impudent of me to ask for that beddspredd as father says it’s called in American.

Everyone here says hello.  Keep well.

Friendly greeting

Evelyn

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Trondheim 15-10-47

Kjære kusine!

Takk for ditt siste.  Det er nu så lenge siden jeg hørt fra dig.  Håber dere lever i beste velgående.  Du har vel gebursdagen din snart.  Det har vært morsomt og vært samlet alle sammen ved slike andledninger.  Hvordan er det med Grace.  Jeg har nu skrevet til henne og takket for det nydelige lommetørklæ jeg fikk.  Hun skrev jeg skulde bruke det den dagen jeg skulde gifte mig.  Vi har nu til stadighet utsatt brullupet på grunn av husnød.  Nu skal vi vel gifte oss i nyttårstiden antagelig.  Min forlovede bor hos sin søster som er gift, så det er ikke så rart om han nu vil gifte sig.  Vi har nu vært forlovet så lenge også.

Mor og far og jeg har det nu ganske fint.  Dem plages nu med giften, men dem kan nu ikke vente annet i sin alder.

Du må hilse Grace så meget fra mig, håber hun skriver snart.

Det er nu mørkt og kaldt her, ja, nu er den korte sommeren vår forbi, men vinteren er nu også charmerende.  Har du nogen av dine barn hjemme nu eller er nu alene.  Du har vel mye og gjøre for du må vel arbeide hos onkel og tante.  Ser at dem begge er dårlige nu.  Mor og jeg skal nu ut med Agnes eldste gutt Sverre 4 år.  Vi skal opover til Sonja på besøk, hun har en slik kos liten pike Berith.  Berith er fars kjeledegge.  Han kaller henne for prinsessen.

Til neste sommer må dere nu ta dere en Norges-tur.  Det er nu fint here på mange måter.  I sommer var det så mange norsk-amerikanere her.  Jeg reiste sammen med en pike fra New York i sommer.  En kvindelig student som var så vilt begeistret for Norge.  Dere kan jo ta fly hele familien.  Jeg har hatt så lyst og hilst på dere.  Nu håber jeg og få høre fra dig snart.  Håber Grace skriver snart.  Så må dere ha det riktig bra.  Skal hilse så mye fra mor og far.

Beste hilsen

Evelyn

Trondheim 15-10-47

Dear cousin!

Thank you for your last.  It’s been such a long time now since I heard from you.  Hope you all are doing fine.  It’s your birthday soon.  It would be fun if we could all get together for occasions like that.  How’s Grace doing.  I’ve written to her and thanked her for the beautiful handkerchief I got.  She wrote that I should use it on the day I get married.  We’ve postponed it constantly because of the housing shortage.  Now it looks like we’ll get married around New Year’s.  My fiance is living at his sister’s who’s married, so it’s not so strange that he wants to get married now.  We’ve been engaged for so long too.  Mother and father and I are doing quite well.  They’re bothered by the arthritis, but that’s to be expected at their age.

You must tell Grace hello from me, hope she’ll write soon.

It’s dark and cold here now, yes, our short summer is now over, but the winter is charming too.  Do you have any of your children at home now or are you alone.  I guess you have a lot to do because I suppose you must work at uncle and auntie’s house.  I see they’re both unwell now.  Mother and I are going out now with Agnes’ oldest boy Sverre 4 years old.  We’re going up to Sonja’s for a visit, she has such a cute little girl Berith.  Berith is father’s pet.  He calls her the princess.

Next summer you must take a trip to Norway.  It’s nice here now in many ways.  This summer there were so many Norwegian-Americans here.  I travelled with a girl from New York this summer.  A female student who was just crazy about Norway.  You could go by plane the whole family.  I would so much like to meet you all.  I hope to hear from you soon.  Hope Grace will write soon.  Keep very well.  Mother and father send their best regards.

Best wishes

Evelyn

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Stjørdal 4/10-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil, jøre alvor, og skrive til dere.  Tiden blir saa for kort. saa en for aldrig jort saa meget som en tenker, jeg holder paa med forsjellig, jemme arbeide for og tjene mig nogen kroner.  Og Mindor har vert, borte og Plukket Poteter nu saa hann har kjent litt.  Som du vell vet, saa har jeg veret i Narvik, jeg havde det saa Koselig.  Det var underlig, og treffe ijen Søster Hanna, hun ser saa lite, er nesten Blind, vi har ikke set hverandre, siden i vor Mors Begravelse, en skulde ikke tro en har veret i Samme Landet.  hunn har det bra paa alle maater.  Mange kjekke barn som, besøger hende ver dag nesten, alle barna har pene jem, og har arbeide og er friske, saa gaar det bra, saa nu har jeg da veret der, men det er nesten saa, jeg syntes det var galt, og ødelegge saa mange penger, selv og jeg har faatt dem, for jeg havde saa god bruk for dem til i Vinter, men en for ikke sørge saa langt frem i tiden, det blir vel en raad da også.  Jeg haaber at dere har det bra alle sammen.  hil Alma at jeg skal skrive snart,  Jeg haaper du blir saa frisk at du tar dig en tur hit, ja hvem vet det hender saa meget rart.

Lev inderlig vell alle sammen.  Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

Stjørdal 4/10-1947

Dear Brother and all

I’ll, finally, write to you.  Time gets too short, so one never gets as much done as one plans, I do various work at home to earn some extra kroner.  And Mindor has been, out Picking Potatoes now so he has earned a little (the farmers would hire people short term just to harvest his potatoes.  We used to call it our potato vacation as we would get time off school in the fall around potato harvesting time to go to the various farms and help).  As you probably know, I’ve been to Narvik, I had such a Nice time.  It was strange, to see Sister Hanna again, she can’t see very well, is almost Blind, we haven’t seen eachother, since in our Mother’s Funeral, you wouldn’t think we’ve been in the Same Country.  she’s doing well in every way.  Many nice children who, visit her every day almost, all the children have nice homes, and have work and are well, so it’s going well, so now I’ve been there, but it’s almost as if, I felt it was wrong, to ruin so much money, even though it had been given to me, because I could have used it for this Winter, but not to worry that far in advance, we’ll manage somehow then too.  I hope that you’re all doing well.  greet Alma and tell her I’ll write soon, I hope you’ll get well enough to take a trip over here, yes who knows so many strange things happen.

Keep very well all of you.  A thousand dear greetings from Laura and Mindor  Stjørdal

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel

Kjære onkel!

Tusen takk for dit brev.  Ja det var morsomt og høre ifra dig.  Det skal bli gilt og få bøker ifra dig og de skal nok bli lest.  Så jeg glær mig til de kommer.  Og jeg har aldrig fåt Amerika pk. så det blir morsomt.  Sender dig etpar bilder så du får se hvordan vi ser ut.  Var netop og tok bilde av guttene da min mann hadde 50 års jubileum forige tirsdag.  Sender dig en sang i anledning dagen.  Det er min første sang som jeg har diktet så du kan tro jeg er kry.  Jeg er nu netop kommet hjem fra møte.  Tænker dere i Amerika hvet av James Stewart  han er nu her i Trondhjem og holder møter.  Han er fra England så han må bruke tolk.  Ofte har han 4-5 møter pr. dag.  Ja det er en enestående mann og masse folk går og hører.  Omtrent hver kveld er det nogen som gir sig over til Gud.  Men som han sa igår kveld vækkelse er det endnu ikke.  Vækkelsen må først begynne med de troende.  Ja det er så lett og bli sløv og sovne ind.  Men det gjælder og være våken og holde sig rede så vi kan ha brullupsdragten på når Jesus kommer.  Mange ganger så tenker jeg nei jeg kan nok ikke få være med Jesus når han kommer og henter sine.  Synes ikke jeg har så stor nød for ufrelste som jeg burde, og mange ganger ikke så lyst og læse i bibelen.  Men jeg vil høre Jesus til og mit håp er hans død på Golgata for mine synder.  Ja jeg tænker så ofte tænk for en nåde og bli kalt ut fra verden og få mottage frelsen.  Å så tænker jeg så på mine 2 gutter og deres fremtid.  Vil inderlig ønske dem tar skrittet over på Jesu side så de ikke kommer ut i verden når de blir så store at de får vælge selv.  Vi bær dem frem for nådens trone i bøn så hvet vi Jesus tar hånd om dem og ordner alt.  Om vi mere kunde stole på ham.  En natt lå jeg og fikk ikke sove  det var noget som jeg var så bekymret for.  Om morgenen falt dette korset ut av vesken min.  Kast på Herren det som tynger deg!  Salm. 55  23.  Og dette blev jeg så trøstet ved.  Sverre største gutten min hadde fåt dette på søndagsskolen.

En aften var mor far og jeg på møte i Frelsesarmen.  Far er ofte der.  Det er merkelig at det tar så lang tid før han kan ta skrittet.  Han har jo gåt i mange år nu og hørt.  Tænker så ofte på end om han får en pludselig død og ikke er frelst.  Ja det har jeg syntes var frygtelig og tenke på.  Men som du sier alt hvad 2 eller 3 av eder blir enige om og be om i mit navn skal gies eder.  Hjertelig takk skal du ha for du vil huske os i bøn  vi trenger det så, og takk for alle dine gode råd og ønsker.

Er taknemlig for svar igjen.  Hilses fra alle her hjemme.

Hjertelig hilsen Agnes Tangvik.

Trondhjem 26/9

Dear uncle!

Thank you so much for your letter.  Yes it was fun to hear from you.  It’ll be great to receive books from you and they will be read.  So I’m looking forward to their arrival.  And I’ve never had an America pkg. so that will be fun.  I’m sending you a couple of pictures so that you’ll see what we look like.  I recently had my boy’s picture taken as my husband had his 50 year jubilee last Tuesday.  I’m sending you a song written for the occasion.  It’s my first song that I’ve written so I’m really proud.  I’ve just now returned from a meeting.  I imagine you in America know who James Stewart is  he’s here in Trondhjem holding meetings now.  He’s from England so he has to use an interpreter.  He often has 4-5 meetings a day.  Yes he’s an exceptional man and lots of people come to hear him.  Just about every night there are some who give themselves to God.  But like he said last night it’s still not a revival.  The revival must first start with those who believe.  Yes it’s so easy to become lethargic and go to sleep.  But it’s important to be awake and keep ourselves ready so that we can have our wedding clothes on when Jesus comes.  Many times I’m thinking no I wont be allowed to go with Jesus when he comes to fetch his own.  I feel I don’t have as much care for the unsaved as I ought to, and many times I don’t feel like reading the bible.  But I want to belong to Jesus and my hope is his death at Golgata for my sins.  Yes I very often think what grace there is in being called from the world and receive salvation.  And then I think about my 2 boys and their future.  I really wish they’ll take the step over to Jesus’ side so that they don’t get out in the world when they get to be so big that they can choose for themselves.  We carry them in front of the throne of grace in prayer so we know Jesus will take care of them and fix everything.  If only we could trust in him more.  One night I just couldn’t sleep  there was something that I was so worried about.  In the morning this cross fell out of my purse.  Throw your burdens onto the Lord!  Psalm. 55  23.  And this gave me such comfort.  Sverre my biggest boy had received it at Sunday school.

One evening mother father and I went to a meeting at the Salvation Army.  Father is often there.  It’s strange that it takes such a long time for him to take the step.  He’s been going for many years now to listen.  I often think what if he has a sudden death and is not saved.  Yes that has been terrible for me to think about.  But as you say everything that  2 or 3 of you agree to pray about in my name will be given to you.  Thank you so much for remembering us in prayer  we need it so much, and thank you for all your good advise and wishes.

Would be grateful for a reply again.  You’re greeted from everyone here at home.

Best wishes Agnes Tangvik

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Narvik 21/9-1947

Kjære Svoger og alle Dine.

Vill i aften senne Dere noen ord, så Di får se at vi lever og virker som vanlig.  De er stort og godt at vi hver dag får være frisk, og følge med i tidens kamp og strid.  De er Nåde over Nåde De.  Hanna er på samme vis.  De vill si hvad som angår helsa.  Men en ting vet vi også hvad som angår Hanna og hendes smerter og lidelse.  At De er ingenting som møter et Menneske, uten at De tjener til De gode.  Vi har jo noen Vondkanter? alle, som må slipes av os.  Og Da kan vi være sikker på at alt tjener oss til beste.  Bare vi kunne lære og ta imot alt med takk.  Ja nu er Sommeren slutt for i år ijen.  Vi har i grun hadt meget regn i sommer, og lite Solsjin.  Men også De er vell til De beste for oss, og Derfor bør vi takke også for De.  Vi har hadt meget besøk i Sommer.  Jeg tror De har vært en 15 a 16 fremmede hos oss.  Deriblant Din og Hanna sine søsken Olav Holm og Laura.  Olav var i 5 Dage og Laura i 8 Dage.  Hanna hadde ikke sett Dem på 30 Aar.  Så De blev lidt rart for Dem alle.  Jeg har også reist meget i sommer.  Både her hjemme i Norge og i Sverige.  Men nu har jeg tatt op arbeidet ijen.  Tiden flyr hurtig fra oss.  Jeg synes at De er ikke længe siden jeg var en liten Gut, hjemme blant søsken far og Mor.  Og nu er jeg alt en gammel Mand.  Livsveien har vært både tung og lett.  Delvis vadet (mener han vandret?) med tårer og Delvis smil på veien.  Men tross alt så vill jeg si at jeg har lagt merke til at Gud har vært sit løfte tro, og bevaret og opholt mig indtil idag.  De er ennu megen strid og uenighed i Verden.  Skal tro om Den siste og store krig er oss nermere end vi tror.  Ja tegnene begynder alt å komme tilsyne.  Kunskapen skal varde stor i Di siste tider, og Kjærligheden skal bli kold hoss Di fleste står De i Guds ord.  Og har vi ikke Disse tegn nu?  Hvorledes har Du De nu?  Er Du bra frisk?  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget i Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin velsignelse til.  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget I Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin Velsignelse til.  De er en større og langt rikere Skat å eie, en al verdens rikdom.  Om De er knapt og lite om både De ene og annet mangen gang, så vil De bestandig bli en utvei, bare vi tror.  Ja min kjære Svoger.  Du må nu ha De bra ijen  Hils Din hustru og Alma.  Hanna og alle her i hjemmet hilser.

Skal skrive lidt ijen om en stund.  Spør Alma om hun vil sende noen ord, som en hilsen fra oss til Florense Winters.

Ha De godt alle i Jesu Navn.

Hanna og E. Eidum

Narvik 21/9-1947

Dear Brother in law and all of Yours.

This evening I’d like to send You a few words, so that You’ll see that we’re alive and operating as usual.  It’s big and good that we get to be healthy every day, and keep up with the battling and struggling of our time.  That’s Grace on top of Grace.  Hanna is the same.  With regard to her health that is.  But one thing we also know with regard to Hanna and her pains and suffering. That nothing happens to a Human being without It serving for the good.  We all have a few Bad edges(?), which must be polished off.  And Then we can be sure that everything serves us for the best.  If only we could learn to receive everything with gratitude.  Well now Summer is over for this year again.  We’ve actually had a lot of rain this summer, and little Sunshine.  But That too is for our own good, and Therefore we ought to give thanks for That also.  We’ve had a lot of visitors this Summer.  I think there have been about 15 to 16 strangers (meaning visitors) here with us.  Among them Your and Hanna’s siblings Olav Holm and Laura.  Olav was here for 5 Days and Laura for 8 Days.  Hanna hadn’t seen Them for 30 Years.  So it was a bit srange for all of Them.  I’ve also travelled a lot this summer.  Here at home in Norway as well as in Sweden.  But now I’ve taken up work again.  Time flies quickly away from us.  I feel it wasn’t long ago that I was a little Boy, at home among my siblings father and Mother.  And now I’m already an old Man.  The road of life has been both heavy and light.  Partly walking with tears and Partly smiles on the way.  But in spite of it all I must say that I’ve noticed that God has been true to his promise, and has kept and upheld me until today.  There’s still a lot of unrest and disagreement in the World.  I wonder if The last and great war is closer to us than we think.  Yes the signs are already starting to appear.  Knowledge will be great in Those last days, and Love will be cold in most It says in God’s word.  And do we not have These signs now?   How are You now?  Are You quite well?  What about your wife.  Is she fairly well?  I hear from Alma Wilson that she’s at Your home a lot, helping You.  It’s beautiful and good of Alma that she can find the time to visit You.  I would very much like, to talk to Alma a little.  She’s a Person with a sensitive and living heart, for everything that goes with the Blessed Work, that the lord has put his Blessing to.  That’s a greater and far richer Treasure to own, than all the riches in the world.  Though many a time There’s very little of all kinds of things, There will always be a way, as long as we believe.  Well my dear Brother in law.  Keep well again.  Say hello to your wife and Alma.  Hanna and everyone here in our home send their regards.  Will write a little again in a while.  Ask Alma if she would send a few words, as a greeting from us to Florense Winters.

Keep well all of you in the Name of Jesus.

Hanna and E. Eidum

Trondheim 15/9-47.

Kjære onkel John!

Takk for ditt siste brev.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden, men først var jeg på ferie en stund, og siden vi har begynt på har det vært noget til stadighet.  Jeg har skrevet til Alma og Grace med hilsing til dig og tante, så jeg håber de har fått det.

Hvordan er det med dere?  Her er det på det gamle.  Far klager nu over gikt her og der, det er nu mest hodet.  Mor plages også med giften (hun mener nok gikten!).  Det hører vel alderdommen til.  Jeg strever nu med å samle utstyr, og det blir nu litt efter hvert.  Man kan nu ikke vente og ha alt tipp topp til å begynne med.  Går nu på jakt efter hus.  Hjemme nytter det ikke og bo, da Agnes bor hjemme, og hun har to gutter.

Det siste brev jeg fikk fra Alma var ett hun hadde skrevet i mai.  Hun skriver at hun nu har funnet det og glemt og sende det.  Men jeg har faktisk fått det samme brevet før, enda det første jeg fikk fra henne.  Hun skriver at hun ikke har fått svar på det, men jeg har nu skrevet.

Tante Laura var her på besøk nylig, hun fortalte da om sin Narvik-tur.  Hun har hatt det så fint.  Sørgelig at tante Helga (hun mener nok Hanna) ser så dårlig, hun er nu nesten blind

Hører at Alma er 60 år 15 november.  Jeg har bestilt en vevt løper som vi har tenkt og sende henne.  Håber den blir ferdig.  Dere laver vel ikke slikt i Amerika.  Effi min yngste søster bor nu i Oslo  hun har hybel der, og trives så godt.

Det har begynt å bli surt og koldt her, og vi kan vel ikke vente annet her i den kolde nord.  Men det er nu herlig med litt sne og en lang herlig skitur.  Er det noget sne der dere bor?

Du må hilse tante så meget fra mor og far og alle her, likedan Alma og alle der.  Det kunde har vært morsomt om vi alle har kunde møttes en gang.  Far har nu så ofte snakket om en Amerika-tur, men nu er han for gammel.  Han trivdes hvis bare bra ja strålende der over.

Jeg skal skrive til Alma snart igjen.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 15/9-47

Dear uncle John!

Thank you for your last letter.  I should have written a long time ago, but first I was on vacation a while, and since we’ve started work again there’s constantly been something.  I’ve written to Alma and Grace with greetngs to you and auntie, so I hope you’ve gotten it.

How are you all?  Everything is as usual here.  Father is complaining of arthritis here and there now, mostly it’s his head that’s bothering him.  Mother is also bothered with arthritis.  I guess it goes with old age.  I’m now struggling to collect equipment (meaning items for her home after she’s married), and little by little I’m getting there.  We can’t expect to have everything perfect from the beginning.  We’re house hunting now.  We can’t live at home, as Agnes lives at home, and she has two boys.

The last letter I got from Alma was one she had written in May.  She writes that she has just found it and forgotten to send it.  But I’ve actually received the same letter before, it was even the first one I got from her.  She writes that she hasn’t had a reply to it, but I have written.

Aunt Laura was here for a visit recently, she told us about her Narvik trip.  She’d had such a nice time.  Too bad aunt Helga’s eyesight is so bad, she’s almost blind now (she keeps calling her Helga instead of Hanna, Helga was Axel’s wife).

I hear Alma turns 60 years old on November 15.  I’ve ordered a wowen table runner which we’re planning to send her.  Hope it gets finished.  I guess you don’t make things like that in America.  Effi my youngest sister lives in Oslo now  she rents a room there, and likes it very much.

It has started to get miserable and cold here, and I guess that’s only to be expected here in the cold north.  But it’s wonderful to have a little snow and a long wonderful walk on skis.  Is there any snow where you live?  You must say hello to auntie from mother and father and everyone here, likewise to Alma and everyone there.  It would be fun if we all could meet some day.  Father has often talked about a trip to America, but now he’s too old.  He liked it so much over there.

I’ll soon write to Alma again.

Best wishes Evelyn!

Stjørdal 8-9-1947

Kjære Alma og derre alle.

Vil senne dere en liten hilsen så di ser at vi lever alle og har det bra.  Jeg holder nu på i haven og orner opp for den kolde Norske vinter  igår var det haggel ilag med regnet, men idag er her over 20 gr et veldigt fint veir.  Ola har veret på Narvik tur.  Laura likeså  hun trodde hun ikke kom fra det med livet  det er en veldig natur, med høie fjeld og dypen dal, men hun er nu i livet og er her på besøk to ganger om dag.  Mindor lever fritt til sjel å kropp.

Herborg er snild pie og er hjemme hos mei.  Hos Eilif skal det bli små folk til Jul  ellers bare bra hos dem.  hos Arne er alt vel likeså hos Einar  hans kone skal nu gå et sykurss.  Hun har godt anlægg for søm.

Her er det ellers stille åndelig sett  i Trondheim har vi havdt en Engels predikant som har samlet en masse folk til sine møter.  Nu kommer det en kineser fra vor misjonsmark i kina, til Trondheim  han skal jeg ivei å se å høre, Helga skulde leved og vert med, for hun var glad i kjinamisjon å det er velsignet å se en levende frukt av sin gjerning.  Det er velsignet at Herren vil ha oss i sitt arbeide, så usel som en er.

Hos Eidum var det ikke verst.  Hanna ser lite  hun kunne ikke sidde ved bordet når hun spiste for hun såg så lite, hun fikk sin mat på smurt. Så Gud er god for ver dag vi er frisk.  Herborg gikk nu utt  så sidder jeg her alene  det er så tomt efter min kjære Helga men hun har det fint hjemme hos ham som kjøpte hende med sitt blod, lever du der Alma, så du av nåde, Guds nåde, er barn av den evige fader, da går det heim for kvar dag.  Sa for di leve godt alle  hils til Johans, skulde ha skrevet men vi er litt tung i avtrykket.

Nu står skogen full av bær og folket plukker  jeg har veret ivei to dage  skal ivei to dage til.

Beste hilsen med Joh ev 10. 1-4

Axel Holm

Stjørdal 8-9-1947

Dear Alma and you all.

Will send you a little greeting so that you’ll see that we’re all alive and doing well.  I’m working in the garden these days and getting it ready for the cold Norwegian winter  yesterday there was hail mixed in with the rain, but today we have over 20 degr. (centigrades)  very nice weather.  Ola has been to Narvik.  So has Laura  she didn’t think she’d survive it  it has tremendous scenery, with high mountains and deep valleys, but she’s still alive and visits us here twice a day.  Mindor gets his soul and body fed for free.

Herborg is a good girl and is home with me.  At Eilif’s they’re expecting a little one at Christmas  all is well with them.  At Arne’s all is well likewise at Einar’s  his wife is going to take sewing classes now.  She has a talent for sewing.

Things are quiet here as far as spiritual matters  in Trondheim we’ve had an English preacher who has attracted a lot of people to his meetings.  Now a Chinese from our mission field in China is coming, to Trondheim  I’m going go and see and hear him, if only Helga had been alive to go with me, because she was fond of the china mission and it’s blessed to see a living fruit of ones work.  It’s blessed that the Lord wants us in his work, as wretched as we are.

At Eidum’s things weren’t too bad.  Hanna can’t see very well  she couldn’t sit at the table when she ate because she couldn’t see much, she had her food prepared for her.  So God is good each day that we are well.  Herborg went out now  so I’m sitting here alone  it’s so empty behind my dear Helga but she’s doing fine at home with him who bought her with his blood, if you are living there Alma, then you are by grace, the grace of God, a child of the eternal father, then you’re closer to home every day.  So keep well all of you  say hello to Johan’s,  should have written but we’re a bit slow.

The woods are full of berries now and people are picking  I’ve been out picking for two days  will go again another two days.

Best wishes with Joh ev 10. 1-4

Axel Holm  

Søndag den 7. Sept.

Kjære onkel Jon.

Hjertelig tak for brevet og pengene jeg fik.  Min bror sier hjertelig tak, det kom godt med.  Han heter Olaf efter din bror som er i Amerika  han bor i Bergen for han er egentlig sjømand  er los men faar ikke lov av lægen og reise til sjøs mer.  Det er gikt som plager ham  han faar ikke sko paa sig og fingrene er som stokker saa hovne.  Jeg skjønner det er fælt for nu er jeg stiv i ryggen  vi arver det efter vor far  han hadde noget gikt, end du onkel Jon?  Jeg ser av brevet dit at du er sliten og er ikke bra, da blir det vel ingen tur med dig til Gamlelandet Norge heller da.  Iaar er det mange som er hjemme, nettop denne uke er det nogen i nabolaget som har faat Amerikabesøk  det maa være morsomt.  Min datter Gerd som er gift har faat Amerika fremmede av hennes mans familie.  Er din frue frisk onkel Jon, end saa bra at dere har Alma saa nære at hun ser om dere som er saa gamle.  Husker du naar du var her i 1914  jeg husker det godt.  Ja slik er det med os mennesker  det er vel skjæbnen som er lagt hva vi skal gå igjennem.  Sender brev til Alma?

Hils din frue.

Hilsen din brord. Klara

Sunday the 7^th sept.

Dear uncle Jon.

Many thanks for your letter and the money I received.  My brother says many thanks, it came in handy.  His name is Olaf for your brother who’s in America  he lives in Bergen because he’s actually a sailor  is a pilot but is not allowed by his doctor to go to sea anymore.  It’s arthritis that’s bothering him  he can’t get shoes on and his fingers are like poles they’re so swollen.  I understand it’s awful because now my back is stiff  we inherit it from our father  he had some arthritis, what about you uncle Jon?  I see from your letter that you’re tired and are not well, so I guess there will be no trip for you to the Old Country Norway either then.  This year there are many who are home, just this week someone in the neighborhood have visitors from America  that must be fun.  My daughter Gerd who’s married has some of her husband’s family visiting from America.  Is your wife well uncle Jon, how nice that you have Alma so close by that she looks in on you who are so old.  Do you remember when you were here in 1914  I remember it well.  Well that’s how it is for us humans  I guess fate determines what we’ll go through.  Am sending a letter to Alma?

Say hello to your wife.

Regards your brother’s daughter Klara.

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Trondheim 2-9-47.

Kjære kusine!

Tusen takk for ditt brev fra onkel og dig tilsammen.

Du må hilse ham så meget, og si at jeg skal skrive snart.  Sender til Grace og dig samtidig.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden til henne, men jeg har vært på ferie.  Det var et helt nydelig lommetørklæ jeg fikk av henne.  Jeg skal nok bruke det brullypsdagen min.  Det må nu vel bli snart.  Vi kommer vel til å gifte oss før vi får hus antagelig.  Det nytter ikke og vente på det.  Vi kommer ikke i betraktning før vi er gifte.

Jeg bad far om å oversette mitt brev til Grace, så hun skulde slippe å sende det for å forstå det.  Det er så sørgelig at jeg ikke har lært mig engelsk.

Jeg vet nu godt av dem du sendte billedet av.  Hans far har en stor slakterbutikk straks nedenfor der vi bor.

Det var virkelig morsomt og se en U.bil med N. i en amerikansk avis (U på nummerskiltet betydde at bilen var fra Sør Trøndelag).  Han var jo so ivrig under krigen Herbert Helgesen.  Synd at hans første kone omkom på grensen mellem Norge og Sverige.  Hun skulde flykte over.  Tyskerne var efter henne, på grund av at hennes mann var rømt fra Norge.  Nu er han gift igjen med en fra Bergen.  Jeg har hørt at de var reist til Amerika.

Far er nu hjemkommet fra sin ferietur.  Han har hatt det fint.  Vært i Nord-Norge i Narvik også å hilst på tante Helga (hun mener sikkert Hanna).

Ser at du blir 60 år i november.  Håber at jeg finner en ting som passer og sende dig til da.  Det er bra onkel og tante har dig så nær, nu når de begge er så dårlig.  Vi pikerne tenkte og få oss fotografert i sommer sammen, så vi skulde sende dere.  Men enten var nogen der og nogen hjemme, så vi blev ikke samlet.  Agnes min halvsøster har vært bortreist i hele sommer, så vi håper og få det til i julen nu.

Det er nogen kjekke gutter du har.  Skulde har vært morsomt og hilst på dem.  Jeg har sagt til mine søstre at dem skulde skrive til onkel, så han får vel brev tenker jeg.  Skal hilse så meget fra mor og far  dem er begge bra friske.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 2-9-47.

Dear cousin!

Thank you so much for your letter from uncle and you together.

Greet him lots from me, and tell him I’ll write soon.  I’m sending one to Grace and you at the same time.  I should have written her a long time ago, but I’ve been on vacation.  That was a gorgeous hankerchief I got from her.  I’ll be sure to use it for my wedding day.  I imagine it wont be long now.  I guess we’ll probably get married before we get a home.  It’s pointless waiting for that.  We’re not considered until we’re married.

I asked father to translate my letter to Grace, so that she wont have to send it to understand it.  It’s too bad I haven’t learnt English.

I know very well who those people are on the picture you sent.  His father has a large butcher shop just down from where we live.

It was real fun to see a U.car with an N. on it in an American newspaper (a U on the car tag in those days meant the car was registered in Sør [South) Trøndelag, the N on the car stands for Norway). He was very involved during the war Herbert Helgesen you know.  Too bad his first wife died on the border between Norway and Sweden.  She was trying to escape across.  The Germans were after her, because her husband had escaped from Norway.  He’s remarried now to someone from Bergen.  I’ve heard that they had gone to America.

Father has returned from his vacation trip now.  He’s had a nice one.  Has been to the North of Norway in Narvik and saw aunt Helga (I think she means Hanna).

I see you’ll be turning 60 years old in Nov.  Hope I can find a suitable thing to send you by then.  It’s nice that uncle and auntie have you so close, now that they’re both so unwell.  We girls planned to have a picture taken of us all together this summer, to send you.  But one would be there and another at home, so we couldn’t get together.  Agnes my half sister has been away all summer, so we hope to get it done this Christmas.

You have some nice looking boys.  It would be fun to meet them.  I’ve told my sisters to write to uncle, so I imagine he’ll get some letters.  Mother and father send their best wishes  they are both well.

Best wishes Evelyn!

Trondheim den 17 aug 47

Kjære onkel!

Takk for brev og gode aviser.  Det gleder meg å se at du er så frisk og åndsfrisk tross din høye alder.  Samme dag avisene kom hit hadde vi vår pastor fra den frie kirke vi står tilsluttet hjemme hos oss og han kjente begge aviser fra Amerika, og selv får han dem tilsent derfra regelmessig.  Jeg har lest litt i den ene og jeg fikk et meget godt inntrykk.

I sommermånedene bor vi i vårt sommerhus som ligger 7 km fra Trondheim og høyt oppe omgitt av gran og furuskog.  Da vår leilighet i byen er liten og trang, er det godt vi har dette sommerhus som er stort og rommelig.  Det blir for tungvint og bo her om vinteren desverre.  Overalt i vårt land hersker det stor husnød, men ellers er tilstanden på mat og klær riktig bra, men svært kostbart er jo alt hva vi skal kjøpe.

Far har vært bortreist en stunn.  Han har aldri vært i Nord-Norge så iår tok han seg en liten ferie.  Det er den første ferien hans på mange år.  Han har vært borte i tre uker, men mor venter ham hjem en av de første dager.  Nervene hans er ikke bra, så han plages av hodepine og gikt.  Hadde far vært frelst så hadde han ikke vært så urolig og nervøs som han ofte er.  Jeg tror han ofte gruer for døden nu når han kjenner alderdommen sige innover seg.

Ja, det er godt å være frelst å vite at om man lever eller dør hører man Herren til.  Men man går og kjenner på at man gjør så altfor lite for å få de andre med.  Vi skulle vær aktive kristne som arbeidet mens det var dag  natten kommer da ingen kan arbeide

Så må du hilse dine kjære og lev så vel. 

Din niese Sonja

Senner et billede som er tatt ved huset vårt ifjor sommer.  Har satt et kryss over meg selv med Berit 1 år på fanget.  Gerd min søster med en liten 1 åring på fanget ved siden av.

Trondheim the 17^th of Aug. 47

Dear uncle!

Thank you for your letter and the good newspapers.  It pleases me to see that you are so well and alert in spite of your old age.  On the same day the newspapers arrived we had the pastor from the free church which we belong to visiting us and he recognized both the newspapers from America, and he himself gets them sent to him from there regularly.  I’ve read a little bit in one of them and got a very good impression.

During the summer months we live in our summer house which is located 7 km from Trondheim and is high up surrounded by spruce and pine trees.  As our apartment in the city is small and crowded, it’s good to have this summer house which is large and spacious.  It would be too bothersome to live here in the winter time unfortunately.  Everywhere in our country there’s a great shortage of housing, but other than that the food and clothing situation is very good, but everything we want to buy is very expensive.

Father has been away for a while.  He’s never been to the North of Norway so this year he took a little vacation.  It’s his first vacation in many years.  He’s been gone for 3 weeks, but mother is expecting him home shortly.  His nerves are not good, so he’s bothered with headaches and arthritis.  If father had been saved he wouldn’t have been as restless and nervous as he often is.  I think he often dreads death now that he feels old age coming over him.

Yes, it’s good to be saved and know that whether you live or die you belong to the Lord.  But one feels that one does much to little to get the others to join in.  We should be active Christians who worked while the day is here  the night will come when nobody can work

Say hello to all your loved ones and keep well.

Your niece Sonja

I’m sending a picture which was taken by our house last summer.  I’ve put a cross above myself with Berit age 1 on my lap.  Gerd my sister with a little 1 year old on her lap next to me.

Stjørdal den 17. August 47

Kjær broder å dere alle,

Jeg har nu veret i Opdal hos Arne  du må tro der er fint  fjellene er delvis dækt med sne  det er evig snø der, så kan en se reinen spasser på fengerne, så er det grønne å fine Seter voller ved dem  et ungerligt å herligt land vi har.  Så var jeg en tur til Sundalsøra til Jarl Holm gutten til Konrad  han er gift med en pige lill herifra, Stokke heder hun.  Jarl er meirist og laks fisker, han har lært fiske kunsten hos Tomas Trøan vor barndoms nabo på andre siden av lina.  Så var vi til fjels med det store Aura anlegget  Vi blev tatt med hjernbane 800 hundrede meter opi lufta med jernbane, og siden bar det innover fjellet med jernbanen som går til di store anlegg av dammer, når det blir ferdig blir det volsomt til kraft å lys  Men det er så fryktelig å se vor alle som har med det søler med midlerne som vi blir skatt lakt for.  Det skytes en tunel i fjellet som er 1800. meter  så stor at en laste bil kan kjøre der inne, der skal vanne samles å gå på kraft stationen  et veldegt fall

Det var fint veir og megen fisk i vanna.  Vi låg på en sæter.  Skal nu flytte hytter å sætre for opdæmningen av vannet.  Såg også tomten efter stein hutten til Per Nordsletten da han kom fra Lesja skogen ditop for å fiske og på denne måte livberge sig å sine.  Der kjempet han med sin livs gud sine kampe, for folk å land  kanske det er svar på hans bønner i stein hytten på ville fjellen ved det stille vann, som gjør at vi idag har det så godt.  Neste søndag vis gud gjer nåde skal jeg til Skogn marka bygd på et barnestevne.  Det er nu lenge siden jeg var i Hegra og besøkte mine venner på hjemmet, men skal ta mei en tur på tirsdag. da skal jeg besøke Olava.  Sender dei litt av den blomster pakke som du sente mei i vår  nu står den i sitt flor.  Skal sette av den på mor si grav  var der idag med litt Asters, har nu bestilt støtte  600. kr kostet den.  for den til våren.

Datter til Nils Holm blev gift på Lørdag med en gutt fra Lånke som jeg var ilag med på Falstad (se brev datert 29. Juli-1945).  å livet ruller videre å vi blir gammel.  Laura orner nu med tur til Narvik men jeg tror ikke hun tør reise  hun tror toget bekke uti sona å da blir a blaut.  Mindor skal vere med (tull)

Du må prøve å Skrive til Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norge.  Så for du dei et digt til svar.  Brage og han er lik Konrad da dem er sver begge to  det ligg for alle å rime.  Så lev vel alle

hilsen med Math. 17. 1-9

Axel Holm

Hjemme her er alt bra  nu er det bærtid.  Multer, blåbær, bringebær, jordbær, Tyttebær og vor barndoms bær Skrikling på Røvhaugen å Holmsjare

Stjørdal the 17^th of August 47

Dear brother and you all.

I have now been to Opdal to see Arne  it’s so beautiful there  the mountains are partly covered in snow  there’s perpetual snow there, then you can see the raindeer wandering the snowdrifts, then there are nice green mountain farm meadows by them  an unusual and wonderful country we have.  Then I went to Sundalsøra to Jarl Holm Konrad’s boy  he’s married to a little girl from here, Stokke is her name (her full name was Julie Stokke.  She has passed away, but my uncle Jarl is still alive [Sept. 2000] and still at Sundalsøra).  Jarl is a dairyman and salmon fisher, he learnt the art of fishing from Tomas Trøan our childhood neighbor from across the lines. Then we went to the mountains with the big Aura plant  We were taken by railroad 800 hundred meters up in the air by railroad, and then into the mountains we went with the railroad that goes to the big dam constructions, when it’s finished there will be tremendous power and electricity  But it’s so terrible to see how everybody who’s involved in it are wasting the resources that we are being taxed for.  They’re shooting a tunnel in the mountain which is 1800. meters  so big that a truck can drive in there, that’s where the water will be collected to go to the power station  a tremendous drop.

The weather was nice and lots of fish in the waters.  We stayed at a mountain farm.  They’re now going to move the cottages and mountain farms for the damming of the water.  I also saw the spot where Per Nordsletten’s rock cabin stood, when he came from the Lesja woods up there to fish and thereby keep himself and his family alive.  There he fought his battles with the help of the god of his life, for people and country  perhaps it’s the answer to his prayers in the rock cabin on the wild mountain by the quiet lake, which has made our life so good today.  Next Sunday if God gives grace I’m going to Skogn for a children’s gathering.  It’s been a long time since a was in Hegra and visited my friends at the home now (the nursing home where his wife Helga was for 2 years), but will do that on Tuesday.  I’m going to see Olava then  I’m sending you a little of the flower packet you sent me this spring  it’s in full bloom now.  I’ll put some of it on mother’s (his wife’s) grave  I was there today with some Aster, I’ve ordered a grave stone now  it cost 600. Kr.  will get it next spring.

The daughter of Nils Holm got married on Saturday to a boy from Lånke who was at Falstad with me (the camp he was in for a while during WW II, see letter dated July 29-1945).  and life rolls on and we’re getting old.  Laura is getting ready to go to Narvik now but I don’t think she’ll dare to go  she thinks the train will topple over into the sona (Sona is the name of a local  river) and then she’ll get wet.  Mindor is going with her (nonsense)

You must try to Write Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norway.  Then you’ll get yourself a poem in return.  Brage and he are like Konrad in that they’re both good at it  all of them have a talent for rhyming (Conrad published a book of poems and several short stories).

Keep well all of you

Greetings with Math. 17 1-9

Axel Holm

Here at home everything is fine  it’s berry season now.  Cloudberries, blueberries, raspberries, strawberries, Cranberries and our childhood berries Skrikling (I don’t know what these are) at Røvhaugen and Holmsjare (the Holm fields).

Stjørdal 13/8-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen Takk, for brev, jeg fikk igaar, og enda mer for den kjerkommen Penge gave, det er meget snilt av dig, du kann aldri tro, hvor glad jeg blev, Gud Lønne dig ijen.  Og nu skal jeg saa sikkert, tage mig en tur til Narvik, saa sant som jeg, faar vere saa pass frisk, men jeg er saa ofte daarlig.  Ja det skal. blive, en oplevelse og komme dit, jeg som aldrig har havt anledning og kommet nogen, steder.  det har veret bare og slite, og ingen ting havt ijen, andet end, en udslit Kropp, og en tom Pengpung.  Mindor har havt nogen, smaa Jobber i Sommer, og han er bra med det, han Drikker ikke, og har han noget, saa for jeg hos hamm, det er saa Synd, at han ikke er saa, sterk, at han ikke kan jøre hvad som helst.  Og jeg er saa forsigtig, med alt hvad jeg har saa jeg søler ikke bort, til noget unødig.  Jeg har all min tid veret vant til og veret nøisom.  Jeg sitter med, forsjellig Haandarbeider, saa jeg kjener lit, naar jeg faar det ferdig, men saa skal en have litt Kleder, også.  Du spørger om hvor meget, jeg bruger for Vinteren, i Ved.  Det aller minste er 100 kr.  Men i aar har Mindor, og jeg veret i Skogen og Hugget en del Kvist. saa det jelper meget. paa de jeg har kjøpt, i sammen med Aksel og Eilif, som dem har kjøpt til Sig.  Og jeg betaler kr 20 i maaneden i Hus, og saa en 10 kr i Lys, og Strøm, til Kokeplaten, saa det bliver en kr 30 i Maanen, og de er billig som det er nu.  Jeg skall hilse fra Herborg. at hun har skrevet til dig for, lenge siden, og hun haaber at du har faat det.  Aksel, har veret, snart 14 dager i Opdal hos Arne, og Herborg er jemme og passer Grisen.  Du maa hilse Alma, jeg skal snart skrive til hende, hils alle vore slegt, og din Kone fra os alle sammen. og atter tusen takk for pengerne.  Lev inderlig vel alle sammen.

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og Laura.

Stjørdal 13/8-1947

Dear Brother and everyone.

Thank you so much, for your letter, which I got yesterday, and even more for the welcome Money gift, it’s very kind of you, you can’t imagine, how happy it made me, may God Reward you.  Now I will for sure, take a trip to Narvik, provided I, can stay well enough, but I’m unwell so often.  Yes it’ll. be, an experience coming there, I who have never had the opportunity to go anywhere.  all I’ve done is work, and have had nothing in return, other than, a worn out Body, and an empty Wallet.  Mindor has had some, small Jobs this Summer, and the good thing is, he doesn’t Drink, and if he has anything, he’ll give me some (she’s probably talking about money), it’s such a Pity, that he’s not so, strong, that he can’t do just anything.  And I’m so careful, with everything I have so I don’t waste, on unnecessary things.  All my life I’ve been used to being modest.  I do some, Needlework of various kinds, so I earn a little bit, when I get it finished, but then one has to have some clothes, too.  You’re asking how much, I spend in a Winter, on Firewood.  The very least is 100 kr.  But this year Mindor, and I have been to the Woods and Cut some Twigs. so that helps a lot. when added to what I’ve bought, together with Aksel and Eilif, which they have bought for themselves (I think she means that Aksel and Eilif have bought firewood together, then they have sold her part of that).  And I pay kr 20 a month for rent, and then about 10 kr for Lights, and Electricity, for the Cooker, so that makes it about kr 30 a Month, and that’s cheap the way things are now.  Herborg says to tell you. that she has written to you a, long time ago, and she hopes you have gotten it.  Aksel, has been, almost 14 days in Opdal at Arne’s, and Herborg is at home looking after the Pig.  You must say hello to Alma, I’ll soon write to her, say hello to all our relatives, and your Wife from all of us. and again many thanks for the money.  Keep really well all of you.

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and Laura.