Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

11/4-48

Morn igjen Alma.

Jeg har fått brevet fra deg, for 1 uke siden, men har desverre ikke hatt tid til å skrevet før, men i dag er det søndag så da har jeg jo anledning.

Idag har jeg også skrevet brev til Arlene Johnson som du nevnte i brevet jeg fikk.  Ellers har vi det bare bra alle sammen her hos oss.  Du bad meg fortelle litt fra stedet her, og det skal jeg gjøre.  Eiendommen vår er på ca. 150 dk. og på denne eiendommen er det et lite vann med holmer i, som det er måke på, og om sommeren kan vi plukke egg av reirene deres å spise.  Hvis du ser på det bildet av huset vårt som jeg har sendt Arlene, ser du et fjell i bakgrunnen, dette fjellet ligger ca. vel 1500 meter fra huset, og tett nedenuner det ligger vatnet med måkene i som jeg har nevnt.  I dette vatnet fisker vi ørret om sommeren.  Ellers er det for det meste myrer og hauger.  Men myrene gjør også nytte for seg her for folk som (mangler et ord, skal sikkert være “bor”) nært havet har ikke myrer og derfor kommer de om sommrene til våre trakter for å tarve.  Torvet brukes til brensel.

Sommeren er den fineste årstida her, for da står åkrene grønne og skogen grønn, og fra fjellet høres en stadig fuglesang.  Våren er nå kommet og det er serlig tidlig i år.  Det første (mangler “er”) gangen i mitt liv at vi har nesten full sommer den 1 april.

Far arbeider nå på spreng med våronna, han er jo alene nå mens jeg er på skolen.  Han kjører gjødsel på jorda og steller alt mulig til sommeren.  Dessuten kjører han begge bilene som vi har.  Han og mor skal skrive senere.  Hvis været er riktig godt neste søndag, skal jeg låne meg et fotografiapparat og gå på fjellet å fotografere hele bygda her, og da skal du få se hvordan det ser ut her.

Du spurte om jeg kunne skaffe deg former til å støpe starinlys i, men det er svært vanskelig, da dette ikke har vært i bruk på mange herrens år, men hvis du kan gi meg nøyaktig beskrivelse av hvordan de skal være skal jeg få en blikkenslager til å arbeide dem.

Du sa at hvis jeg manglet en ordbok så skulle (mangler “du”) forskaffe meg ei.  Og hvis det er mulig for deg å få tak i, “The general Basic English Dictionary” så må du gjøre det, for den mangler jeg.  Men nå må jeg vel slutte, for jeg skal reise til skolen snart. 

Beste hilsen fra Edvart Søberg

Eidet i Vesterålen

Brevet som du sendte brukte 12 dager på turen fra Amerika til Norge.

11/4-48

Hi again Alma.

I’ve received the letter from you, 1 week ago, but unfortunately I haven’t had time to write before, but today is Sunday so then I have the opportunity do so.

Today I’ve also written a letter to Arlene Johnson whom you mentioned in the letter I got.  All of us here are just fine.  You asked me to tell you a little bit about this place, and I will.  Our property is about 150 dk (dekar=Norwegian land measurement) and on this property there’s a small lake with islets in it, on which there are seagulls, and in the summer we can pick eggs from their nests to eat.  If you look at the picture of our house which I’ve sent to Arlene, you’ll see a mountain in the background, this mountain is about a little over 1500 meters from the house, and right below it is the lake with the seagulls that I’ve mentioned.  In this lake we fish for trout in the summer.  Otherwise there’s mostly marshes and hills.  But the marshes are put to good use here too because people who live near the ocean don’t have marshes and therefore they come to our region in the summers to collect peat moss.  The peat moss is used for fuel.

The summer is the nicest time of year here, because then the fields are green and the woods are green, and from the mountain constant birdsong can be heard.  Spring has arrived now and that’s especially early this year.  It’s the first time in my life that we have almost full summer on April 1.

Father is working extremely hard on the spring farming now, as he’s alone now while I’m at school.  He fertilizes the fields and works on all kinds of things for the summer.  Besides he drives both the cars that we have.  He and mother will write later.  If the weather is really good next Sunday, I’m going to borrow a camera and go up on the mountain and photograph the whole village here, and then you’ll get to see how it looks here.

You asked if I could get a hold of moulds to make candles in for you, but that’s very difficult, as those haven’t been in use for donkey’s years, but if you can give me an exact description of how they’re supposed to be I’ll get a tinsmith to work them.

You said that if I lacked a dictionary you would get one for me.  And if it’s possible for you to get a hold of, “The general Basic English Dictionary” then do so, because that one I don’t have.  But now I’d better quit, because I’m going to school soon.

Best wishes from Edvart Søberg

Eidet in Vesterålen

The letter you sent took 12 days on the way from America to Norway.

21-12-47

Good morning John.

I will now write a few words to you  This is the first letter I write in English so you must not be surprised if you find that something is wrong, for I do not know the English language so good as you.  You spek and write English as a native, but cannot do it.

I send you two pictures.  The biggest are taken in Narvik last summer.  The two men you see, are uncle Lyder and I.  We are sitting on the wall of a half built house.  The other picture is a winter-day I am going at ski (he means he’s skiing).

My father say that he also shall write you a letter.  Father have a lorry and a bus.  With the bus he drive the school children to the school and home from the school on the after-noon.

Now I will wish you and your friends a merry Christmas and a happy New-year.

Your friend Edvart.

Håper du forstår hva jeg har skrevet.  Når du skriver til meg, så må du skrive på Engelsk.

(Hope you understand what I’ve written.  When you write to me, you must write in English)

Edvart Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen  Norway

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie

Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge

14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

Trondheim 11/3-48

Kjære Alma!

Hjertelig takk for sengespreder og brev.  Fikk den igår.  Den var virkelig helt flott og så passet den så fint til det andre som jeg har.

Nu har jeg vært og undersøk om smør form, men det er ikke og få tak i.  Kanskje det finns oppe i fjellbygdene på setrene, men ikke i butikkerne.  Var det ikke noget annet jeg kunde sende dig i stedet.  Du må skrive og si noget.  Det finns jo andre treting håndarbeidet med innarbeidet domkirken eller noget slikt på.  Finn på noget og skriv til mig om det.

Brullypet vårt blev holdt på landet stationen innenfor Stjørdal en halv mil lengere omtrent.  Skatval heter det, og er Jon hjemsted.  Tante Laura kom ikke, men onkel Aksel var en stund.  Det var fint vær og sne og sol.  Kirken ligger bare 7 min var hjemmet til Jon. Nogen brudepiker hadde jeg ikke og blomsterpiker brukes ikke her.  Svigerfar er organist der inne  vært det siden han var 14 år. Hornmusikken var også møtt frem i kirken så dem spilte både før og efter.  Lommeduken jeg fikk fra Grace brukte jeg til å bære brudebuketten i.  Det er helt nydelig.  Vielsen fåregikk kl. 13 også var det middag når vi kom fra kirken.  Vi spiste i et hus og musikk-korpset spilte hele kvelden og natten.  Det var kaffe og kaker, tårnkake som vi sier frukt, dessert og kveldsmat.  Svigerforeldrene mine lavet et virkelig hyggelig og fint brullup.  Det er jo bruden som bruker holde det, men da det var mere plass der inne, blev det der.  Var ca. en 50-60 gjester.  Mor og far og nogen av de nærmeste reiste ikke før kvelden efter.

Far var på Stjørdal nu en dag, men han klager stadig over at han har ondt her og der, gikt og alt mulig.  Plages med bronkitt gjør både mor og far om vinteren, men ellers er dem nu ganske kjekk.

Sender dere brudebildet av oss.  Vi er nu slikt nogenlunde lik oss.

Hils Grace og dine andre barn så meget.  Skal hilse så meget fra Jon og alle hjemme.

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 11/3-48

Many thanks for the bedspread and letter.  Received it yesterday.  It was really just beautiful and also it matched the other things I have so nicely.

I’ve been out inquiring about the butter mold, but they’re not to be found.  Maybe they can be found in the mountain villages on the mountain farms, but not in the stores.  Isn’t there anything else I could send you instead.   You must write and tell me something.  There are other wooden things made by hand with the cathedral or something like that carved into them.  Think of something and write to me about it.

Our wedding was held in the country at the next station further inland from Stjørdal  about half a mile further in.  It’s called Skatval, and is Jon’s home place.  Aunt Laura didn’t come, but uncle Aksel was there for a while.  The weather was nice with snow and sun.  The church is only 7 min from Jon’s home.  I didn’t have any bridesmaids and flower girls are not used here.  My father in law is an organist in there  has been since he was 14 years old.  The brass band also came to the church so they played both before and after.  The handkerchief I got from Grace I used to carry my bouquet in.  That’s just gorgeous.  The wedding took place at one o’clock and then there was a dinner when we came back from the church.  We ate at a house and the brass band played all evening and all night.  There was coffee and cakes, tower cake as we call it * (see note at the bottom of this page) fruits, dessert and an evening meal.  My parents in law made a really pleasant and nice wedding.  It’s usually the bride who does it, but since there was more room in there, it ended up there.  There were about 50-60 guests.  Mother and father and some of the closest relatives didn’t leave until the next evening.

Father went to Stjørdal the other day, but he’s constantly complaining about hurting here and there, arthritis and all kinds of things.  Both he and mother are bothered with bronchitis in the wintertime, but otherwise they’re doing quite well.

I’m sending you our wedding picture.  We just about look like ourselves.

Say hello to Grace and your other children.  Jon and everyone here send their best regards.

Best wishes Evelyn!

·      “Tower cake” or “tårnkake”, usually called “kransekake” these days, is a traditional cake made out of a marzipan like paste (almond paste), shaped into various sized rings, which are then baked.  Each ring is placed on top of another to form a tower, a large ring at the bottom, then smaller and smaller, with a tiny one at the top.  Small Norwegian flags are pinned into the cake.  This is a cake for very special occasions only, like weddings, confirmations etc., as it’s quite time consuming to make.

Trondheim 25/1-48 (John døde den 13.og hittil ser det ikke ut som noen har fått vite det).

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for det du sendte mig.  Det var virkelig feslig og få.  Tøflene er deilig og passet akkurat.  Jon (min mann  jeg er nu gift) blev så begeistrert (skrivefeil) for pennen og blyanten.  Han pynter sig med begge deler, og han synes det var så fint at dem var like-dan.  Jeg har ennu ikke plantet nogen blomster, for det er så kaldt ennu, at det vil bare fryse.  Så jeg skal bruke blomsterfrøet jeg fikk av dig.

Hvordan er det med dig nu onkel, håber du er i bedring igjen.  Fikk brev fra Alma, og hun fortalte at du var kommet på hospitalet.  Det er trist mange gange og komme til hospitalet, men oftes sa pasientene at det var godt og kommet (trykkfeil) dit når man er syk.  Slik synes vel du også onkel, og jeg håper at du trives.

Vi har hatt en kold vinter her i år, men vi kan vel ikke vente annet i Norden.  Jon og far sitter og diskuterer månen og solen, syd og vest retning.

Så må du har riktig god bedring og takk for det jeg har fått  Skal hilse takk fra Jon!

Beste hilsen Evelyn

På baksiden av arket har Evelyn skrevet til Alma:

Trondheim 25/1-48

Kjære kusine!

Takk for brevet.  Hvordan er det med dere nu?  Du går vel på hospitalet og besøker onkel ofte, hvis veien tillater.  Enn tante hvordan har hun det.  Synes vel det er langsomt når onkel er borte.  Det er nu allikevel best og komme til et hospital når man blir så syk.

Hadde brev julehilsing fra Grace.  Hun trives vel godt der hun nu er.  Det blir vel ikke så ofte hun er hjemme på besøk.

Jeg ser at du nevner sengespreder, jeg er veldig takknemlig hvis jeg har fått en.  Det er så vanskelig om slikt her.  Men du skal jeg (trykkfeil) gjøre noget ved det hvis det er vanskelig.  Ser at alt er så dyrt der også nu.  Den løper vi sendte dig var fra, mor, Sonja (fru Bakken) og mig.  Kanskje du har hatt lyst på en pute eller en løper til må du skrive om det.  Onkel spurte om jeg måtte betale toll på pakken jeg fikk.  Det var ubetydelig 1.50 kr.

Så må du hilse tante, Grace og alle fra far, mor og Jon!

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 25/1-48  (John died on the 13^th and sofar it seems no one knows).

Dear uncle John!

Thank you so much for what you sent me.  It was really nice to get.  The slippers are wonderful and fit just right.  Jon (my husband  I’m now married) was so happy for the pen and the pencil.  He spruces himself up with both, and he thinks it was so nice that they matched eachother.  I haven’t planted any flowers yet, because it’s still so cold, that it’ll only freeze.  Then I’ll use the flower seeds I got from you.

How are you now uncle, hope you’re getting better again.  Had a letter from Alma, and she told me that you’ve ended up in the hospital.  It’s sad many times to end up in the hospital, but most often the patients said that it was good to come there when one is sick.  That’s probably how you feel too uncle, and I hope that you like it there.

We’ve had a cold winter here this year, but I guess that’s only to be expected in the North.  Jon and father are sitting here discussing the moon and the sun, south and west direction.

Get well soon and thank you for what I’ve received  Jon says to tell you thank you!

Best wishes Evelyn.

On the back of the paper Evelyn has written to Alma:

Trondheim 25/1-48

Dear cousin!

Thank you for your letter.  How are you all now?  I guess you’re going to the hospital to visit uncle often, if distance allows.  What about auntie how is she.  She’s probably lonely now that uncle is away.  Still it’s best to be in a hospital when one becomes that sick.

I had a letter Christmas greeting from Grace.  I guess she likes it well where she is now.  I suppose she can’t come home to visit very often.

I see that you mention bedspread, I’d be very grateful if I could get one.  It’s so hard to get such things here.  But you mustn’t do anything about it if it’s difficult.  I see that everything is expensive there too now.  The table runner we sent you was from, mother, Sonja (fru Bakken) and me.  Perhaps you’d like to have a cushion or another table runner  you must write about that.  Uncle asked if I had to pay customs for the package I got.  It was insignificant  1.50 kr.

Say hello to auntie, Grace and everyone from father, mother and Jon!

Best wishes Evelyn!

Trondheim 20-11-47

Kjære Alma!

Håber du har fått den løper vi sendte dig.  Det var nu så lite, men en lite (mangler en n) opmerksomhet.

Nu har vinteren satt inn for alvor har (stavefeil), det er koldt og hustri.  Snart har vi julen, og da skal jeg endelig gifte mig.  Vi har fått leiet oss et stort værelse i gården ved siden av oss.  Det blir jo ikke som vi har tenkt det, men en får nu være fornøiet allikevel.  Vi får iallfall vårt eget soveværelse.  Det er bare så uheldig at akkurat nu står fabrikkene sørpå stille, fordi det ikke finns kraft.  Utenlandske varer finns ikke  vi har sluppet opp for valuta.  Når jeg skal ha bare et værelse har jeg så gjerne villet hatt noget pent over sengene  en sengespreder.  Håber du nu ikke blir fornærmet, men hvis du har lyst på noget, her som du tror jeg kunde skaffe dig i stedet, hvis du fikk tak i en sengespreder til mig.  Har gjerne villet hatt noget i rosa.  Det er vel stygt av mig og mase om slikt, men når man er oprådd finner man på alt mulig.  Jeg håber at jeg kan gjøre noget i stedet for dig.  Dere har vel nok og bruke pengene til skjønner jeg  efter avisene her, er det ikke så lysende tider der over heller.  Om du kunde svare mig snares mulig var det fint.

Ser at du har din sønn på besøk med et lite, så du har vel noget og holde på med.

Hvordan er det med Grace.  Hun har det vel fint og trives godt med sitt arbeide.  Onkel og tante har vel det likedan.  Fikk brev fra onkel for en stund siden  Han skriver jeg får en forundringspakke.  Den er ikke kommet ennu, men det blir vel snart.  Du må hilse han og tante og takker på forhånd.

Håber du ikke synes det var frekk av mig og be om det den beddspredd som far sier det heter på amerikansk.

Skal hilse fra alle her hjemme.  Ha det bra.

Vennlig hilsen

Evelyn

Trondheim 20-11-47

Dear Alma!

Hope you’ve received the table runner we sent you.  It wasn’t much, just a little token.

Winter has really arrived now, it’s cold and miserable.  Soon Christmas will be here, and then I’ll finally get married.  We’ve rented a large room in the building next to us.  It’s not what we had planned, but we’ll have to be content anyway.  At least we’ll have or own bedroom.  It’s just so unlucky that just now the factories down south are down, because there’s no power.  Foreign goods are not be found  we’ve run out of currency.  If I’m going to have just one room I would so much like to have something nice over the beds  a bedspread.  Hope you wont get offended, but if you would like something, here that you think I might be able to get for you instead, if you could get me a bedspread (translated just as she says it).  Would very much like something in pink.  It’s probably not nice of me to ask something like this, but when you’re desperate you’ll do all kinds of things.  I hope I can do something for you in return.  I undersand you have enough to spend your money on  according to the newspapers here times aren’t so bright over there either.  If you could reply as soon as possible it would be nice.

I see that you have your son visiting with a little one, so I guess you have plenty to do.

How’s Grace.  I expect she’s fine and enjoying her work.  I suppose uncle and auntie are the same.  Had a letter from uncle a while back  He writes that I’ll get a mystery package.  It hasn’t arrived yet, but probably will soon.  You must greet him and auntie and thank them in advance.

Hope you don’t think it was impudent of me to ask for that beddspredd as father says it’s called in American.

Everyone here says hello.  Keep well.

Friendly greeting

Evelyn

Trondheim 15-10-47

Kjære kusine!

Takk for ditt siste.  Det er nu så lenge siden jeg hørt fra dig.  Håber dere lever i beste velgående.  Du har vel gebursdagen din snart.  Det har vært morsomt og vært samlet alle sammen ved slike andledninger.  Hvordan er det med Grace.  Jeg har nu skrevet til henne og takket for det nydelige lommetørklæ jeg fikk.  Hun skrev jeg skulde bruke det den dagen jeg skulde gifte mig.  Vi har nu til stadighet utsatt brullupet på grunn av husnød.  Nu skal vi vel gifte oss i nyttårstiden antagelig.  Min forlovede bor hos sin søster som er gift, så det er ikke så rart om han nu vil gifte sig.  Vi har nu vært forlovet så lenge også.

Mor og far og jeg har det nu ganske fint.  Dem plages nu med giften, men dem kan nu ikke vente annet i sin alder.

Du må hilse Grace så meget fra mig, håber hun skriver snart.

Det er nu mørkt og kaldt her, ja, nu er den korte sommeren vår forbi, men vinteren er nu også charmerende.  Har du nogen av dine barn hjemme nu eller er nu alene.  Du har vel mye og gjøre for du må vel arbeide hos onkel og tante.  Ser at dem begge er dårlige nu.  Mor og jeg skal nu ut med Agnes eldste gutt Sverre 4 år.  Vi skal opover til Sonja på besøk, hun har en slik kos liten pike Berith.  Berith er fars kjeledegge.  Han kaller henne for prinsessen.

Til neste sommer må dere nu ta dere en Norges-tur.  Det er nu fint here på mange måter.  I sommer var det så mange norsk-amerikanere her.  Jeg reiste sammen med en pike fra New York i sommer.  En kvindelig student som var så vilt begeistret for Norge.  Dere kan jo ta fly hele familien.  Jeg har hatt så lyst og hilst på dere.  Nu håber jeg og få høre fra dig snart.  Håber Grace skriver snart.  Så må dere ha det riktig bra.  Skal hilse så mye fra mor og far.

Beste hilsen

Evelyn

Trondheim 15-10-47

Dear cousin!

Thank you for your last.  It’s been such a long time now since I heard from you.  Hope you all are doing fine.  It’s your birthday soon.  It would be fun if we could all get together for occasions like that.  How’s Grace doing.  I’ve written to her and thanked her for the beautiful handkerchief I got.  She wrote that I should use it on the day I get married.  We’ve postponed it constantly because of the housing shortage.  Now it looks like we’ll get married around New Year’s.  My fiance is living at his sister’s who’s married, so it’s not so strange that he wants to get married now.  We’ve been engaged for so long too.  Mother and father and I are doing quite well.  They’re bothered by the arthritis, but that’s to be expected at their age.

You must tell Grace hello from me, hope she’ll write soon.

It’s dark and cold here now, yes, our short summer is now over, but the winter is charming too.  Do you have any of your children at home now or are you alone.  I guess you have a lot to do because I suppose you must work at uncle and auntie’s house.  I see they’re both unwell now.  Mother and I are going out now with Agnes’ oldest boy Sverre 4 years old.  We’re going up to Sonja’s for a visit, she has such a cute little girl Berith.  Berith is father’s pet.  He calls her the princess.

Next summer you must take a trip to Norway.  It’s nice here now in many ways.  This summer there were so many Norwegian-Americans here.  I travelled with a girl from New York this summer.  A female student who was just crazy about Norway.  You could go by plane the whole family.  I would so much like to meet you all.  I hope to hear from you soon.  Hope Grace will write soon.  Keep very well.  Mother and father send their best regards.

Best wishes

Evelyn

Trondheim 15/9-47.

Kjære onkel John!

Takk for ditt siste brev.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden, men først var jeg på ferie en stund, og siden vi har begynt på har det vært noget til stadighet.  Jeg har skrevet til Alma og Grace med hilsing til dig og tante, så jeg håber de har fått det.

Hvordan er det med dere?  Her er det på det gamle.  Far klager nu over gikt her og der, det er nu mest hodet.  Mor plages også med giften (hun mener nok gikten!).  Det hører vel alderdommen til.  Jeg strever nu med å samle utstyr, og det blir nu litt efter hvert.  Man kan nu ikke vente og ha alt tipp topp til å begynne med.  Går nu på jakt efter hus.  Hjemme nytter det ikke og bo, da Agnes bor hjemme, og hun har to gutter.

Det siste brev jeg fikk fra Alma var ett hun hadde skrevet i mai.  Hun skriver at hun nu har funnet det og glemt og sende det.  Men jeg har faktisk fått det samme brevet før, enda det første jeg fikk fra henne.  Hun skriver at hun ikke har fått svar på det, men jeg har nu skrevet.

Tante Laura var her på besøk nylig, hun fortalte da om sin Narvik-tur.  Hun har hatt det så fint.  Sørgelig at tante Helga (hun mener nok Hanna) ser så dårlig, hun er nu nesten blind

Hører at Alma er 60 år 15 november.  Jeg har bestilt en vevt løper som vi har tenkt og sende henne.  Håber den blir ferdig.  Dere laver vel ikke slikt i Amerika.  Effi min yngste søster bor nu i Oslo  hun har hybel der, og trives så godt.

Det har begynt å bli surt og koldt her, og vi kan vel ikke vente annet her i den kolde nord.  Men det er nu herlig med litt sne og en lang herlig skitur.  Er det noget sne der dere bor?

Du må hilse tante så meget fra mor og far og alle her, likedan Alma og alle der.  Det kunde har vært morsomt om vi alle har kunde møttes en gang.  Far har nu så ofte snakket om en Amerika-tur, men nu er han for gammel.  Han trivdes hvis bare bra ja strålende der over.

Jeg skal skrive til Alma snart igjen.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 15/9-47

Dear uncle John!

Thank you for your last letter.  I should have written a long time ago, but first I was on vacation a while, and since we’ve started work again there’s constantly been something.  I’ve written to Alma and Grace with greetngs to you and auntie, so I hope you’ve gotten it.

How are you all?  Everything is as usual here.  Father is complaining of arthritis here and there now, mostly it’s his head that’s bothering him.  Mother is also bothered with arthritis.  I guess it goes with old age.  I’m now struggling to collect equipment (meaning items for her home after she’s married), and little by little I’m getting there.  We can’t expect to have everything perfect from the beginning.  We’re house hunting now.  We can’t live at home, as Agnes lives at home, and she has two boys.

The last letter I got from Alma was one she had written in May.  She writes that she has just found it and forgotten to send it.  But I’ve actually received the same letter before, it was even the first one I got from her.  She writes that she hasn’t had a reply to it, but I have written.

Aunt Laura was here for a visit recently, she told us about her Narvik trip.  She’d had such a nice time.  Too bad aunt Helga’s eyesight is so bad, she’s almost blind now (she keeps calling her Helga instead of Hanna, Helga was Axel’s wife).

I hear Alma turns 60 years old on November 15.  I’ve ordered a wowen table runner which we’re planning to send her.  Hope it gets finished.  I guess you don’t make things like that in America.  Effi my youngest sister lives in Oslo now  she rents a room there, and likes it very much.

It has started to get miserable and cold here, and I guess that’s only to be expected here in the cold north.  But it’s wonderful to have a little snow and a long wonderful walk on skis.  Is there any snow where you live?  You must say hello to auntie from mother and father and everyone here, likewise to Alma and everyone there.  It would be fun if we all could meet some day.  Father has often talked about a trip to America, but now he’s too old.  He liked it so much over there.

I’ll soon write to Alma again.

Best wishes Evelyn!

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Trondheim 2-9-47.

Kjære kusine!

Tusen takk for ditt brev fra onkel og dig tilsammen.

Du må hilse ham så meget, og si at jeg skal skrive snart.  Sender til Grace og dig samtidig.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden til henne, men jeg har vært på ferie.  Det var et helt nydelig lommetørklæ jeg fikk av henne.  Jeg skal nok bruke det brullypsdagen min.  Det må nu vel bli snart.  Vi kommer vel til å gifte oss før vi får hus antagelig.  Det nytter ikke og vente på det.  Vi kommer ikke i betraktning før vi er gifte.

Jeg bad far om å oversette mitt brev til Grace, så hun skulde slippe å sende det for å forstå det.  Det er så sørgelig at jeg ikke har lært mig engelsk.

Jeg vet nu godt av dem du sendte billedet av.  Hans far har en stor slakterbutikk straks nedenfor der vi bor.

Det var virkelig morsomt og se en U.bil med N. i en amerikansk avis (U på nummerskiltet betydde at bilen var fra Sør Trøndelag).  Han var jo so ivrig under krigen Herbert Helgesen.  Synd at hans første kone omkom på grensen mellem Norge og Sverige.  Hun skulde flykte over.  Tyskerne var efter henne, på grund av at hennes mann var rømt fra Norge.  Nu er han gift igjen med en fra Bergen.  Jeg har hørt at de var reist til Amerika.

Far er nu hjemkommet fra sin ferietur.  Han har hatt det fint.  Vært i Nord-Norge i Narvik også å hilst på tante Helga (hun mener sikkert Hanna).

Ser at du blir 60 år i november.  Håber at jeg finner en ting som passer og sende dig til da.  Det er bra onkel og tante har dig så nær, nu når de begge er så dårlig.  Vi pikerne tenkte og få oss fotografert i sommer sammen, så vi skulde sende dere.  Men enten var nogen der og nogen hjemme, så vi blev ikke samlet.  Agnes min halvsøster har vært bortreist i hele sommer, så vi håper og få det til i julen nu.

Det er nogen kjekke gutter du har.  Skulde har vært morsomt og hilst på dem.  Jeg har sagt til mine søstre at dem skulde skrive til onkel, så han får vel brev tenker jeg.  Skal hilse så meget fra mor og far  dem er begge bra friske.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 2-9-47.

Dear cousin!

Thank you so much for your letter from uncle and you together.

Greet him lots from me, and tell him I’ll write soon.  I’m sending one to Grace and you at the same time.  I should have written her a long time ago, but I’ve been on vacation.  That was a gorgeous hankerchief I got from her.  I’ll be sure to use it for my wedding day.  I imagine it wont be long now.  I guess we’ll probably get married before we get a home.  It’s pointless waiting for that.  We’re not considered until we’re married.

I asked father to translate my letter to Grace, so that she wont have to send it to understand it.  It’s too bad I haven’t learnt English.

I know very well who those people are on the picture you sent.  His father has a large butcher shop just down from where we live.

It was real fun to see a U.car with an N. on it in an American newspaper (a U on the car tag in those days meant the car was registered in Sør [South) Trøndelag, the N on the car stands for Norway). He was very involved during the war Herbert Helgesen you know.  Too bad his first wife died on the border between Norway and Sweden.  She was trying to escape across.  The Germans were after her, because her husband had escaped from Norway.  He’s remarried now to someone from Bergen.  I’ve heard that they had gone to America.

Father has returned from his vacation trip now.  He’s had a nice one.  Has been to the North of Norway in Narvik and saw aunt Helga (I think she means Hanna).

I see you’ll be turning 60 years old in Nov.  Hope I can find a suitable thing to send you by then.  It’s nice that uncle and auntie have you so close, now that they’re both so unwell.  We girls planned to have a picture taken of us all together this summer, to send you.  But one would be there and another at home, so we couldn’t get together.  Agnes my half sister has been away all summer, so we hope to get it done this Christmas.

You have some nice looking boys.  It would be fun to meet them.  I’ve told my sisters to write to uncle, so I imagine he’ll get some letters.  Mother and father send their best wishes  they are both well.

Best wishes Evelyn!

Trondheim 31-7-47.

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for brev, bokmerke og sangerne jeg fikk.  Jeg synes det var så hyggelig og få.

Du skriver at du er meget dårlig av og til.  Det er da trist, men på en annen side er det vel ikke så vente mere, når alderen er så høi (her mangler det sikkert noen ord, eller hun mener å si “er det vel ikke å vente mere”osv.).   Men du frykter nu ikke for døden ser jeg, og da tar du vel din sykdom rolig også.

Jeg var nettop en tur til onkel Aksel.  Han var alene hjemme, Herborg var reist på ferie til Sverige.

Far har nu lagt frem det brev du sendte til ham, så vi alle har fått lest det.  Så den saken er nu op og avgjort.

Det er nu ganske bra både med mor og far.  Mor var 71 år den 24 juli.  Hun ser meget yngre ut synes jeg. (ha-ha)  Du vet vi barna vil jo nødig at foreldrene skal bli gamle, men det er jo livets gang.

Nu har vi slikt elendig sommervær her surt, og regn og kaldt, men vi har da hatt en 14. dg. tid med varme og godt vær, så vi får vel være fornøid.  Jeg har fri 2 mnd. om sommeren, barnehaven har likedan ferie som skolene.

Tenker nu så smått på å gifte mig nu, men har desverre ingen steder og bo.  Lite om hus er det hvis overalt efter krigen.  Det blir vel til at vi gifter oss og bor hver for oss, selv om det ikke er nå hyggelig.

Sender dig et par fotoer.  Et tok Jon (min forlovede) av mig i julen.  Bak mig står en lampe far har lavet av granater, orginal og rar.  Han har lavet en mindre også som står på stor sokkel.  Det er nu lenge siden de blev lavet, så kanskje du så dem når du var her?  Samtidig sender jeg et billede av min Jon, din navnebror.  Liker du ham?

Jeg hilser dig så meget fra mor og far og ellers alle her hjemme.  Hils tante, Alma og alle slektninger der over fra oss.  Håber dere begge nu er friske og kjekke.

Beste hilsen fra Evelyn!

BREV DATERT 1. AUGUST – 1947  FRA EVELYN HOLM, I SAMME KONVOLUTT SOM BREV DATERT 31. JULI.

Trondheim 1-8-47.

Kjære onkel John!

Mottok ditt brev i dag med vedlagt.  Takker dig hjertligst.  Det kommer vel med, for mye skal man ha, og alt er så dyrt, men jeg synes det er for galt, med alt dere sender.

Jeg satt i går kveld og skrev brev til dig.  I dag fikk jeg ditt, så jeg legger en lapp inni, så du ser ditt brev kom vel frem.

Mor og jeg har vært alene hjemme.  Far er nok reist til Nord-Norge.  Fikk et kort fra ham forleden fra Tromsø, og han skulde da reise videre nord.  Jeg tror han har lyst og se Nordkapp.  Han har alltid snakket om å ta sig en nordlandstur, så vi syntes det var morsomt han fikk det til.  Far skulde nu besøke tante Helga (hun mener nok Hanna) i Narvik også.  Det er nu mange år siden dem har besøkt eller truffet hverandre.

Mor reiste i dag på besøk til Agnes.  Dem bor rett over fjorden nu i sommermnd.  I går var jeg hos Sonja, de har en hytte et stykke utenfor byen.  Hun fortalte at hun hadde fått brev fra dig.  Så hun skriver vel snart til dig igjen  Gerd og Effi er på ferie i Romsdalen i nærheten der mor er fra.  Jeg tenker nu og ta mig en tur i august et eller annet sted.  Jon har begynt i nytt arbeid og han får ingen ferie, derfor holder jeg mig mest i ro.  Det går jo minst penger da, og vi skal nu liksom spare.

Mor takker for hilsinger og pengerne.  Hun leste ditt brev før hun reiste i dag.  Skulde hilse så mye tilbake.  Mor skal nok få kjøpe sig en ting som hun har lyst på for det du sendte.

Har dere vanskelig for å forstå det jeg skriver?  Kan jeg fått skrevet på maskin.

Jon skriver utenpå konvolutten.  Skal hilse fra han.

Så må du ha det bra, håper du ikke har smerter til stadighet, om du er dårlig.

Hjertlig takk igjen, onkel.

Beste hilsen Evelyn!

Fra mange av brevene som er skrevet rundt denne tiden, ser det ut som om John er begynt å gi bort pengene sine.  Den ene etter den andre skriver og takker han for penger.  Det virker som om han tror det går mot slutten, og ikke lenger har bruk for pengene sine! Det er forståelig at Alma og Karoline var litt bitre etterat han var død, og det begynte å bli krangling om de pengene han hdde i banken i Stjørdal!

Trondheim 31-7-47

Dear uncle John!

Many thanks for your letter, the bookmark and the songs I got.  I thought that was very nice to get.

You write that you’re very sick now and again.  That’s too bad, but on the other hand I guess it’s only to be expected, since your age is so high.  But I see you’re not fearing death, so you’re probably calm about your illness too.

I just visited uncle Aksel.  He was home alone, Herborg had gone on vacation to Sweden.

Father has now put out the letter you sent him, so that we’ve all gotten to read it.  So that matter is now finished and done with.

Father and mother are doing fairly well.  Mother turned 71 on July 24.  She looks a lot younger I think. (ha-ha)  You know we children would rather not have our parents get old, but that’s life.

We’re having such miserable summer weather here now, it’s cold and raining, but then we did have about 14 days with warm and nice weather, so I guess we should be content.  I’m off for 2 months in the summer, the nursery school has the same vacation as the schools.

I’m thinking about getting married now, but unfortunately we have no place to live.  Looks like there’s a housing shortage everywhere after the war.  We’ll probably get married and live separately, even though that’s not very pleasant.

I’m sending you a couple of photos.  Jon (my fiance) took one of them this Christmas.  Behind me there’s a lamp that father made out of grenades, original and strange.  He’s made a smaller one too which is on a big column.  They were made a long time ago, so maybe you saw them when you were here?  At the same time I’m sending a picture of my Jon, your namesake.  Do you like him?

Mother and father send you their best regards and so do everyone here.  Say hello to auntie, Alma and all our relatives over there from us.  Hope you both are well now.

Best wishes from Evelyn!

LETTER FROM EVELYN HOLM DATED AUGUST 1 – 1947, IN THE SAME ENVELOPE AS LETTER DATED JULY 31.

Trondheim 1-8-47

Dear uncle John!

Received your letter with enclosure today.  Thank you so much.  It comes in useful, as there’s a lot we need, and everything is so expensive, but I think it’s too much, with everything you keep sending.

I wrote you a letter last night.  Today I received yours, so I’ll enclose another page, so that you’ll see that your letter got here ok.

Mother and I have been home alone.  Looks like father has gone to the North of Norway.  We received a postcard from him the other day from Tromsø, and he was about to go further north then.  I think he wants to see Nordkapp.  He has always talked about taking a trip up north, so we thought it was nice that he got to do it.  Father was also going to see aunt Helga (she probably means Hanna) in Narvik.  It’s been many years now since they’ve visited or met eachother.

Mother went to see Agnes today.  They live right across the fjord now in the summer months.  Yesterday I was at Sonja’s, they have a cabin a little ways outside of town.  She said she had received a letter from you.  So she’ll probably write to you again  Gerd and Effi are on vacation in Romsdalen near where mother comes from.  I’m now thinking about going some place or other in August.  Jon has started in a new job and he wont get a vacation, therefore I mostly stay put.  I spend less money that way, and we’re supposed to be saving.

Mother says thank you for the greetings and the money.  She read your letter before she left today.  She sends her regards back.  Mother will no doubt buy herself something she’d like to have for what you sent.

Are you having trouble understanding what I write?  Wish I could write it on a typewriter.

Jon will type the address on the envelope.  He says hello.

So keep well, hope you’re not in pain all the time, even though you’re sick.

Thank you so much again, uncle.

Best wishes Evelyn!

Judging by many of the letters written around this time it looks like John has started to give away his money.  One after the other writes to tell him thank you for the money.  It’s as if he knows he doesn’t have much time left, and wont need his money much longer!  It’s understandable that Alma and Karoline were a bit bitter after his death, when the quarrel over his money in the bank in Stjørdal started!

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Trondheim 28-9-45

Kjære Grace!

Du blir vel forbauset nu når det kommer brev fra mig.  Det er nu mange ord siden sist.  Du er vel antagelig gift nu, og har en flokk med små-barn.

Da er det andeledes med mig.  Jeg er hverken gift eller har barn, men så har nu alt vært rasjonert her også (ha-ha)

Ring på finger har jeg nu fått for to år siden, men det har blitt med forlovelsen også.  Det har jo ikke vært slike tider her akkurat at man har fått tak i det man trenger for å sette bo.  Min forlovede blev også syk for vel 1 år siden  fikk plauritt og får ennu ikke arbeide. Så det er vel best at vi tok det med når det gjalt ekteskapet.

Jeg er nu 27 år så min ungdoms tid er nu snart forbi.  De siste 5 år vet man i grunnen ikke noget av, dem er bortkastet  I 1940 var jeg i Stockholm og lærte barnepleie, men var dum nok og reise til Norge igjen enda tyskerne var i landet  Jeg har nu arbeidet på sykehus i 5 år, men skal jeg være ærlig er det et slitsomt arbeidet, men intresant.  Måtte nu slutte en tid fordi jeg blev så tynn og var overandstrengt.  Holder nu og strever med å få reise over til Sverige igjen, men det lar seg hvis ikke gjøre  Det er så mangel på sykesøstre her i landet også, så det blir vel så jeg begynner på igjen der jeg slutter.  Hvis jeg ikke tar mig en Amerika-tur.  Jeg har så lyst til å reise.  Det kan vel ha sin grund i dag da.  Du vet vi kvinner er så forfengelig, og her er det jo intet og få tak i, og det blir vel lenge til.  Jeg har så lyst til å pynte mig op fra topp til tå.  Men selvfølge skulde man ikke tenke på luksus.  Vi har jo vært heldige som slapp fra det med livet.  Du vet det er jo ikke så hyggelig når alt i ens garderobe begynner og bli bare fillet og stoppet.  Vi har jo intet fått kjøpt på fem år.  Det skulde være rart å kommet over der og fått gått i forretninger og kjøpt forskjellig.  Men vi får vel smøre oss med tolmodighet.  Nu må du inderlig skrive nogen ord til mig, og fortelle mig hvordan dere lever.  Det er ingen i vår familie som har vært med hverken i det ene eller andre så vi har vært heldige.

Min adr. er Evelyn Holm, Rosenborgsgt 14, Trondheim, Norge.

Trondheim 28-9-45

Dear Grace!

I guess you’re surprised now at getting a letter from me.  It’s been many years since last time.  You’re probably married now, and have a bunch of little children.

Not so with me.  I’m neither married nor do I have children, but then again everything has been rationed here (ha-ha).

I got a ring on my finger two years ago, but the engagement is all there was too. The times here haven’t exactly been such that we’ve been able to get what we needed to establish a home.  Also my fiancee got sick about a year ago  came down with pleuricy and is still not allowed to work.  So I guess taking it slowly as far as the marriage was all for the best.

I’m now 27 years old and my days of youth are almost over.  The last 5 years don’t really count much, they’re wasted  In 1940 I was in Stockholm (Sweden) studying to be a children’s nurse, but was stupid enough to go back to Norway even though the Germans were in the country.  I’ve now been working at a hospital for 5 years, but to be honest it’s a strenuous job, but interesting.  I have had to quit for a while because I became so thin and was overworked.  I’m now trying to get over to Sweden again, but it looks like it wont happen.  There’s a lack of nurses in this country too, so I’ll probably end up starting again where I left off.  Unless I take a trip to Amerca.  I really would like to.  There’s a special reason for that these days though.  You know us women are quite vain, and there’s nothing to be had here, and probably wont be for a long time.  I’d so much like to spruce myself up from top to toe.  But of course, one shouldn’t think about luxuries.  We’ve been very lucky to escape with our lives.  You know it’s not very nice when everything in one’s wardrobe is starting to look like mended rags.  We haven’t been able to buy anything for 5 years.  It would be strange to come over there and be able to go to the stores and buy various things.  But we’ll have to be patient.  Please write a few words to me, and tell me how you are living.  Noone in our family has been involved in anything so we’ve been lucky.

My addr. is Evelyn Holm, Rosenborgsgt. 14, Trondheim, Norway

Trondhjem 3-3-1935

Kjære Grace.

Hvordan er det med dig.  Håber du er frisk og kjekk nu.  Det kune ikke være nå morsomt og ligge på sykehuset hele sommeren jeg vet om jeg har klart, for sommeren er den bedste årstid jeg vet.  Da reiser familien på landet, mor min yngste søster Effie og jeg bor der hele tiden mens far og de andre søskene mine som har plasser kommer opover hver helg.  Min yngste søster går på folkeskolen ennu.  Hun har ett og et halvt år igjen.

Du spurte om jeg vilde skrive på engelsk, men det kan jeg desverre ikke.  Jeg kunde vell alltids har lært mig engelsk, men det har nu engang ikke blitt.  Sonja min nest eldste søster går nu et kursus engelsk.  Sudentere på Høiskolen (her i byen) har en slik aftenskole her i byen.  Jeg skulle selvfølgelig kunde litt engelsk, men det blir nu aldri med mig.  Det er jo det sproget som er det mest brukt uti verden.

Du kan tror jeg har hatt lyst til å komme en tur til dig.  For jeg har hatt lyst til å sett mig om rundt omkring i verden.  Jeg går bare hjemme i huset.  Går ikke på nogen skole skjønner nu.  Vi er nødt til å gå 7 år på folkeskolen som vi kaller det.  Deretter går man til Middelskoler som vi går i tre år.  Har jeg begynt der har jeg gått det siste året.  Hvis man da vil forstette begynner man på gymnasie hvis en vil ta (artium) college-eksamen (dette er feil, college-eksamen er det samme som universitets-eksamen, gymnasie tilsvarer high school) som de kaller det.  Vi kaller det for artium.  Eller mange går fra middelskolen til handels gymnasie.  Hvor man tar handelsbrev.  Der kan dem gå to eller tre år som dem selv vil.  Går dem tre tar dem college-eksamen der også.  Når dem har gått de skolene blir dem russ, blå på Handelsgymnasie, rød på gymnasie.  I russetiden altså i eksamentiden turer dem og drikker dem kan du tro.  Tar dem eksamen blir dem sudenter og får duskelue da føler dem sig kan du tro.  Når dem har gått ut folkeskolen kan dem også gå i 8. kl.  Der lærer dem engelsk.  Jeg gikk bare de 7 årene.  For i den tiden var så svimmel blodfattig og litt dårlig i den tid.  Derfor forsatt jeg ikke, ennu jeg kunde ha god lyst.

Er du meget ut og morer dig da.  Eller leser du og strever bare med skolen.  Det er vel mange forlystels steder der, og du som har så mange brødre har vel my  morro.  Her går vi på kino, og ut og forskjellige steder mest private dansemorroer og sånt noget.

Skal hilse fra far & mor og alle her.

Lev vel

Hilsen din venninde Evelyn.

Dette billedet er tatt på en påsketuren 1934 på fjellet.  Det er tatt tidlig om morgenen så du må ikke se på hvordan vi er.  Der hvor to xx står er mig et x nå ta av mine søsken.

Trondhjem 3-3-1935

Dear Grace.

How are you doing.  Hope you are well now.  Being in hospital all through the summer is not much fun I don’t know if I could handle that ‘cause the summer is my favorite time of the year.  Then the family travels to the coutry, mother my youngest sister Effie and I live there all the time while father and my other sisters who have positions come up every weekend.  My youngest sister is still in elementary school.  She has a year and a half to go.  You asked me if I would write in English, but unfortunately I don’t know how.  I guess I could learn English, but just haven’t gotten around to it.  Sonja my next oldest sister is now taking English classes.  The students at the University (here in town) run an evening school here in town. I should of course know some English but I just never get around to it.  It’s the language that is used the most around the world.

You can’t imagine how much I would like to come visit you.  Because I’d like to be able to see the world.  I’m just at home.  Don’t go to any school you see.  We are obliged to go for 7 years at folkeskolen as we call it (elementary school).  After that we can go to Middleschool for three years.  If I had started there I would have been in my last year.  Then if you want to continue you start gymnasie if you want to take (artium) college axams as you call it. (* This is not correct, see below for an explanation).  We call it artium.  Or many go from the middleschool to commercial college.  Where you get a business license.  They can go there for two or three years as they choose.  If they go for three years they get college exams there too (again, not correct).  When they are done with those schools they become russ (** eplanation below), blue for Commerical School, red for High School.  In russetiden, that is during exams you can’t imagine how they drink and carry on.  If they pass the exams they become students and receive a graduation cap (see ** below) and feel really big and important.  When they have finished elementary school they can also go to an 8^th grade.  There they learn English.  I only went for those 7 years.  Because during that time I was dizzy and anemic and feeling a little bad at that time.  Therefore I didn’t continue, even though I wanted to.

Are you going out a lot to have fun.  Or are you just studying and struggling with school.  I bet there are many places there for amusement, and you who have so many brothers probably have a lot of fun.  Here we go to the movies, and out to various places mostly private dances and such.

Mother and father say hello and everone here.

Live well

Regards your friend Evelyn.

This picture was taken on an Easter trip to the mountains in 1934.  It is taken early in the morning so you mustn’t look at how we are.  Where it has two xx it’s me one x some of my sisters.

·      She mistakenly equates our “gymnas” education to your college education, but gymnas is the same as your high school.  So our “artium axams’ would be the same as your high school exams.

**  “Russ” is a senior high student.  “Russetiden”(the Russ period) is an old tradition where the senior high school students wear nothing but red clothes (or blue for commercial school students) from the time they have sat their exams until they know whether they’ve passed or not.  It’s a wild and crazy time, lots of partying and playing tricks on the townspeople, teachers etc.  In my time the red cap would be replaced by a black cap once we got the results from the exams and found that we had passed. Our graduation cap is different from yours in that it‘s round and soft. This cap would be given to us in a special ceremony, and the red ones would all be thrown into the center of the floor or plaza, depending on where the ceremony was held. The black caps are no longer in use, and I believe the “russ” tradition was also stopped a couple of years ago (too many drunk youths and too much vandalism no doubt!).

Trondhjem den 8-1-34

Kjære onkel

Tusen takk for kniven (John har sikkert laget den selv) & brevet som jeg fikk.  Det var riktig morsomt å få.  Alle her i Norge bruker kniver nu når man går på tur & sport så jeg ønsket mig riktig en sådan kniv.

Endelig har vi fått norsk vinter, men hvor lenge det varer vet vi ikke.  Om det har snedd og vært vinter en dag så har det regnet neste dag.  Men nu får vi håbe sneen vil vare en stund så vi får nogen skidager i år også.

Jeg går fremdeles hjemme og har det godt.  Onkel Conrad var nettop i byen og (gjorde) kjøpte inn en del varer til forretningen sin, som han fremdeles driver med.  Elste sønnen er nu i byen og går på en skole.

Tante Laura & onkel Arvid var i Sverige i julen.  Foreldrene til onkel Arvid lever ennu, så dem var og besøkte dem.  Hun fortalte at hun hadde en fin tur.

Du skriver og sier vi må komme over på den andre siden av havet, men jeg er nok for ung og uerfaren, men far har lyst til å reise tilbake vist jeg forstår han rett, men han synes selv han er for gammel og det har han vel rett i.  Jeg skal hilse dig så meget ifra ham.  Han driver fremdeles med og reparere eletriske kokeplater, og lave nye.  Jeg skal takke så meget for magasinene og alt det andre han fikk.

Du tenker ikke på å komme tilbake til Norge?  Det er meget som har forandret sig siden du reiste herfra.  Her går den ene dag og si likedan som den andre, mens der hender vel det noget nytt for hver dag som går.

Men nu blir det vel krig og andre tider.  Ja nu får jeg vel slutte for denne gang.  Lev vel og hils tante fra mig.

Kjærligst

hilsen

Evelyn

Trondhjem 8-1-34 (in Norway the date comes before the month)

Dear uncle

Thank you so much for the knife (probably one John has made himself, he seems to have sent one to several people) & the letter I received.  It was really fun to get.  Everybody here in Norway is using knives now when going for walks & for sports so I’ve really been wanting such a knife.

We have finally gotten a Norwegian winter, but how long it will last we don’t know.  If it has snowed and been wintery one day it has rained the next day.  But now we hope the snow will stay a while so that we can get som skiing days this years too.

I’m still living in comfort at home.  Uncle Conrad was just in town and (did) bought some supplies for his store, which he still runs.  His oldest son is in the city now going to a school.

Aunt Laura and uncle Arvid were in Sweden at Christmas.  Uncle Arvid’s parents are still living, so they were visiting them.  She said she had a nice trip.

You write and say that we must come to the other side of the ocean, but I’m too young and inexperienced, but father would like to go back if I understand him correctly, but he himself thinks he’s too old and I guess he’s right.  I am to give you his best regards.  He still repairs electric burners (hot plates?), and makes new ones.  He says thank you very much for the magazines and all the other things he received.

Aren’t you ever thinking of coming back to Norway?  A lot has changed since you left here.  Here one day is just like the last one, while I suppose over there something new happens every day.

But I guess now there will be war and other times.  I’ll end this for now.  Live well and say hello to auntie from me.

With love

regards

Evelyn