Stjørdal den 7. August 46

Kjære broder John.

Fik igår pakke fra dere  di skal ha tusin tak for den.  Skal sende med fortegnelsen som fulte så får du se vad pakke det var.  Har idag veret op til storkjynna i Holms marka og plukket blå bær, du skulde veret med, du må tro det var en fin dag og tur, men jeg var desvere alene.  Jeg gjik fra fjellet Kl 2:30 ned om den berømte Hegra festning ved Dampsaga.  Så syklet jeg til pleiehjemmet, og var hos mor i 3 timer  hun er svak og har en del smerter, men i lidelsen blir en tålmodig og det er min moder.  Laura var nu netop her og alt er vel med henne og Mindor.  Hos Ola er alt vel  fruen var nu netop 70 år så det er gammel folk alle ihopa sa Svensken.

Her bygges det mange nye hus nu og bra om arbeide for den som vil.  Det er vanskelegt og få folk til at arbeide  alle vil vere på moen (flyplassen) og ha god betaling og intet utført som i Tyskertiden.  Forøvrikt har vi det bra, her blir et fint år  vi har et utmerket veri, meget fint høi er allerede i hus, og åkerkorn og poteter står aldelse flått, vi skal nu snart begynde med ny potetern og snar blir det Ny sild og det er herre kost.

Siste søndag var jeg fri og besøke mor  Jeg var på et barnestevne i Skognmarka bygd, der må du tro det var vakert  Storvandet er 1 mil langt  det bilte vi frem-med og den stor susende skog med enkelte velstelte gårder, iblant.  Norge er vakert både sommer og vinter.  I Narvik er alt bra så vit jeg vet.  I morgen skal jeg til Vasbygden Skatvalsbakken og plukke bringebær  en herlig tid vi nu har med blåbær, bringebær, Tyttebær, og Nyper.  kom og smak, fly lander på Vernes og da er det 500 meter til en kopp kaffe med Norsk Aniskringle til  Di for leve vel alle og ver hilset og en hjertelig tak for alt  Rom 8.1

Helga Axel

Følgende står på en separat lapp (det ligner ikke på Alma’s håndskrift, så det er mulig det er skrevet av Johan):

3 pr stocking (3 par strømper)

1 pr Slippers (1 par tøfler)

1 pr gloves (1 par hansker)

1 Hammer 3.00 (1 hammer)

1 Shirt (1 skjorte)

Axel Holm eler Herborg Holm

Stjørdal the 7^th of August 46

Dear brother John

Received a package from you yesterday  thank you so much for that.  I’ll enclose the inventory that came with it so you can see which package it was.  I’ve been up to storkjynna (place name meaning “big tarn”) in Holms marka) today and picked blue berries, you should have been with me, it was such a fine day and trip, but unfortunately I was alone (Holmsmarka was part of land belonging to the big Holm farm – Holmstrøen,  where John was born was a tenant farm under this Holm farm).  I left the mountain at 2:30 and came down below the famous Hegra fortress by the Steam sawmill.  Then I biked to the Nursing Home, and was with mother for 3 hours  she’s weak and has some pain, but in suffering one grows patient and so also mother.  Laura was just here and everything is well with her and Mindor.  At Ola’s everything is well  the mrs. just turned 70 years old so they are all old folk as the Swede said.

Many new houses are being built here now and plenty work for those who are willing.  It’s difficult to get people to work  everybody wants to be at the drill grounds (the airport) and earn big money doing nothing like during the War days (he says “in the German time”, a common expression for the war period).  As for the rest we are fine, the crops are going to be good here  we have excellent weather, very good hay is already indoors, and the field corn (I believe he’s talking about wheat, but not sure) and potatoes are looking just great, we’ll soon be starting on the new potatoes and soon there will be New herring and that’s luxury food.

Last Sunday I was excused from visiting mother  I was at a children’s gathering at Skognmarka village, you can’t imagine how beautiful it was there  Storvandet (a big lake, the name itself means “Bigwater”) is 1 mile long  we drove by car alongside it and the big sighing woods with some tidy farms, in between.  Noway is a beautiful country in the summer as well as in the winter.  In Narvik everything is fine as far as I know.  Tomorrow I’m going to Vasbygden Skatvalsbakken to pick raspberries  a lovely time we have now with blueberries, raspberries, Cranberries, and Cloudberries (this tradition of picking wild berries is kept up by most families in Hegra to this day.  They are used for homemade jams and juices) come and taste, air planes land at Vernes and then it’s only 500 meters to a cup of coffe and some Norwegian Anise pretzel  Keep well all of you and be greeted and many thanks for everything  Rom 8.1

Helga  Axel

 The following is written on a piece of paper (probably by John; It doesn’t look like Alma’s handwriting):

3 pr stocking

1 pr Slippers

1 pr gloves

1 Hammer 3.00

1 Shirt

Axel Holm or Herborg Holm

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Sluppen den 25 august

Kjære onkel!

Jeg hører at du ikke har faat mit brev; men det maa være kommet nu faar jeg skrev for længe siden, og kostet paa flypost for jeg var saa gla for pakken jeg fik.  Skoene har vi brukt hver sin gang min datter og jeg men nu er de mine for min datter har flyttet.  Onkel Ole var her paa vissit hos mig i dag, han og datteren og svigersønnen gik tur, skulde hilse fra ham, jeg fortalte jeg skulde skrive i dag.  Nu skal jeg gaa en tur til mor, min søster og jeg.  Vet du at hennes mor lever enda  hun er i sit 95 aar, er rask og kjæk.  Her er det fin sommer enda, men nu gaar vi vinter i møte, og jeg gruer for det blir meget mer vask men jeg maa ta det for min største gut gaar i lære paa jernbanen og saa er Svenn i 7de klasse paa skolen, er 13 aar.  Du maa hilse Alma  skal skrive til henne næste søndag.  Nu er pakken med overkott   (sikkert “overcoat”=ytterjakke) kommet  skal skal (skrevet to ganger) hente den i morgen.  Hils din frue og Alma og hennes barn.

Ha det bra onkel og hilset er du fra din brordatter og hennes barn.

Klara.

Sluppen the 25^th of August

Dear uncle!

I hear you haven’t received my letter; but it must have arrived by now because I wrote a long time ago, and spent air fare on it because I was so happy about the package I received.  The shoes my daughter and I have shared between us but now they’re mine because my daughter has moved.  Uncle Ole was here for a visit today, he and his daughter and son in law were out on for a walk, he told me to tell you hello, I told him I was goind to write today.  Now I’m going to my mother’s, my sister and I.  Do you know her mother is still living  she’s in her 95^th year, is doing fine.  We’re still having nice summer weather here, but now we’re approaching winter, and I’m dreading it because there will be a lot more cleaning to do but I have to take it because my biggest boy is an apprentice with the railroads and then Svenn is in 7^th grade in school, is 13 years old (in those days, and also when I was in school in the 50’s, kids started school in 1^st grade at age 7 and went through 7^th grade –that was considered the obligatory elementary school.  This was changed only in recent years).  You must greet Alma  I’ll write her next Sunday.  Now the package with the overcoat (she actually calls it “overkott”) has arrived  I’ll pick it up tomorrow.  Say hello to your wife and Alma and her children.

Keep well uncle and you are greeted from your brother’s daughter and her children.

Klara.

Stjørdal den 29 august 1946

Kjære dere alle.

Tak for brev jeg netop har modtatt fra dig. og for pakken som jeg fik igår.  Du skal ha hjertelig tak  du har skrevet om knivene til Herborg  hun har foet dem og likeså øksa har jeg foet, og jeg har skrevet og takket  det er mulig at brevet er kommet på avveie.  Her er alt bare bra med os.  var hos mor i Hegra igår  hun er på det samme, lenges og lider, og venter på heimlov hos Gud.  Vi har et meget fint fint veir og kornet modnes og blir førsteklasses vare.  Så her blir et av Herren velsignet år.  Her er lite virksomhed meget stille.  Idag skal mor sin kvindeforening for kinamisjon ha udflukt til Flora  jeg skal vere med.  Astrid kona til vor gut Einar er på Tyttebærplukning ved Romsjø.  det lyse røtt bortover lyngen  du må tro det er fint.

I Bakeriet går det bra  nok at gjøre,  Di for leve og ha det bra.  Skal til byen på mandag.  Skal da se til Ole  han lever vel fint og har litt og gjøre.

Hils alle vores at vi har det godt i gamle Norge med de maistætiske fjelle og den blanke fjord og den durende foss som skaffer lys og kraft til nutte og glæde for vort folk.

Beste hilsen fra os alle.

Helga — Axel

Rom. 3

Stjørdal the 29^th of August 1946

Dear you all.

Thank you for the letter I’ve just received from you.  and for the package I received yesterday.  Thank you so much  you’ve written about the knives to Herborg  she has gotten them and likewise I’ve received the axe, and I’ve written and thanked you  it’s possible the letter has gotten lost.  Everything is fine here with us.  I went to see mother in Hegra yesterday  she’s the same, longing and suffering, and waiting to be allowed in with God.  We’re having very nice weather and the wheat is ripening and is going to be first class (not quite sure how to translate this, he says “korn”, but I’m almost sure he doesn’t mean the American kind of corn, as I don’t remember ever seeing that in Norway.  Besides, that’s called “mais” in Norwegian.  But I do remember the golden wheat in the fields, which I think is what people  called “korn”, meaning grain.).  So this will be a year blessed by the Lord.  There is little activity here  very quiet.  Today mother’s ladies’ association for the China mission is going on an outing to Flora (neighbouring village, close to Hegra)  I’m going with them.  Astrid the wife of our boy Einar is Cranberry picking by Romsjø.  there are so many of them they’re like a carpet of red  it really looks pretty.

In the Bakery everything is fine  enough to do,  Keep well all of you.  I’m going to town on Monday.  Will also look in on Ole  he’s probably fine and has something to do.

Greet all of ours and say we’re doing good in old Norway with the majestic mountains and the shining fjord and the roaring waterfall which provides light and power for the benefit and pleasure of our people.

Best wishes from us all.

Helga — Axel

Rom. 3  

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Narvik 5-9-46

Kjære snille onkel!

Takk for brevet far fik dag.  Jeg skulle ha skrevet lenge før, men tiden blir bestandig forkort.  Tenker så ofte på dig  skulle ønske jeg engang fik besøke dig, men det er nok i det uvisse.  Men lyst har jeg.  Kjære onkel  nu vil vi at du skal si os hvad det er som er svært ondt for dere å få tak i, kanske vi kunne få den glede å senne dere en pakke også.  Klær er det værste og få tak i her, det er så vanskelig med alt i tøi.  Mat har vi nok, men mindre med klær.  Si os onkel hvad det er lite av der, kanske vi kunne senne dere en liten påskjønnelse får alt det som vi har fått av dere.  Hils Alma fra mig og si jeg skal snart skrive til henne.  Jeg strever hele dagen, må stelle hjemme for mor og far, så hjelper jeg min svigerinne med sønn, det går i ett hele dagen.  Jeg har idag hvært ute og sett om jeg fant en liten ting fra Norge og senne dere, og det skal snart komme.  Mor og far hilser.  Mor har det ganske bra efter det at hun brak begge bena sine.  Jeg senner et foto av mig slik som jeg ser ut idag.  De andre billederne er en skitur vi var på fjellet.  Det er min søster Karen og hennes mand, og min Svigerinne som er gift med min bror Sverre.  Kjære onkel nu må du senne mig et brev når du får tid.  Lev vel kjære onkel.

Beste hilsen

Gusta

Narvik 5-9-46

Dear kind uncle!

Thank you for the letter father got today.  I ought to have written a long time ago, but time is always too short.  I think about you so often  I’d wish I could visit you some time, but that’s very unsure.  But I’d love to.  Dear uncle now we want you to tell us what it is that you have a hard time getting a hold of, maybe we could have the pleasure of sending you a package too.  Clothes are the hardest to find here, anything made out of fabric is a problem.  We have enough food, but very little clothes.  Tell us uncle what there is little of there, perhaps we could send you a little reward for everything we’ve received from you.  Greet Alma from me and tell her I’ll write to her soon.  I’m toiling all day, must keep house for mother and father, and then I help my sister in law and her son, it’s all go all day.  Today I’ve been out to see if I could find a little something from Norway to send you, and it’ll be coming soon.  Mother and father say hello.  Mother is doing fairly well after having broken both her legs.  I’m sending a photo of myself as I look today.  The other pictures are a ski trip we took in the mountain.  It’s my sister Karen and her husband, and my Sister in law who’s married to my brother Sverre.  Dear uncle send me a letter when you have the time.  Keep well dear uncle.

Best wishes

Gusta

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Sluppen den 26. Okt.

Min gode kusine Alma.

Tusen tak for brev, jeg kan ikke forstaa at du ikke faar brev fra mig  jeg har skrevet tre brev og sent i flypost til dig, et naar vi fik pakken som min datter var saa frygtelig glad for, hun hadde nogen venner hos sig den dagen pakken kom men hun blev helt vill, saa glad var hun, for den var aldeles nydelig og nu er den i bruk alt hun fik.  Hjertelig tak for alt.

Min datter fik en datter den 26 sept, helt mørk og en pen pike.  Det var morsomt det blev pike for min yngste datter har to gutter.  De bor hjemme hos mig nu, for leiligheten er ikke færdig enda.  Det er meget og gjøre saa mine hænder er saa onde om nættene, for nu er vi 6 mennesker, jeg hænger i fra 6 morgen til 10-11 hver dag.  Skal hilse fra ma (jeg tror hun mener mormoren sin) til onkel Jon, han er bare spræk og rask tross sine 80 aar.  Ja nu lakker det mot vinteren og jeg gruer for det gaar saa meget brensel og dyrt som alting er.  Min ælste gut som er 19 aar er paa jernbane i lære, er saa rolig og stødig og det er jeg glad for.  Svenn Alfred som er 13 aar gaar siste aaret paa skolen, han er flink  jeg skal forsøke og la ham fortsætte. Den frakken som jeg fik skal jeg sy og forandre til ham, for nu er han opraad for alt slags klær baade over og under, jeg maa vel ha en raad.  Det er bra med klær her nu naar bare man har penger nok, ikke undertøi for tykke damer som mig ha ha.  End om du har hatt anledning til å besøkt os til sommeren, det er en nabo som faar sin kusine paa besøk til sommeren her som jeg bor, men det koster vel mange penger.  Tante Laura bor 3 mil herfra og onkel Aksel bror til jon bor ogsaa der  hans kone er syk  hun har lagt paa sykehus i 3 aar nu stakkars henne.  Min mans familie er fra Skogn eller Levangernesset, min svigerfar het Paul Paulsen Krogstad.  Min mand hadde 13 søsken, store svære mennesker alle.

Vi reiser til Levanger i ferien. for der er det saa trivelig.  Her i byen er det oppussing av alle offentlige hus nu for alt er saa forfalt paa alle aara som er gaat siden krigen.

Ja nu sitter Svenn og venter på kveldsmat saa nu maa jeg slutte med en rigtig god jul og godt Nytaar.  Jeg skal sende dere en julehilsen siden.  Ha det rigtig bra og hils onkel og alle dine, haaber han har faat mit brev.

Deres Klara.

BREV FRA KLARAS DATTER:

Kjære Alma

Hjertelig takk for pakken du sendte mig.  Du kan tro den kom vel med, og jeg blev særlig glad for den deilige flanell og trøier.  Alt sammen kom vel med, og jeg er dig meget takknemlig.  Ja, nu er det hele overstått og jeg fikk en velskapt pike.  Forferdelig lik sin far.  Hun skal hete Berit  Et riktig norsk navn.  Skal sende dig billede av henne.  Vi skal flytte inn i egen leilighet om 14 dager.  For tiden bor vi hjemme hos mor, da huset ikke er ferdig enda.  Det er meget vanskelig om hus her i Norge, så du skjønner vi har vært heldige.  Vi har det meget bra her i landet nu, men alt er veldig dyrt, men vi har nok av mat og det er det beste.  Og min mann er heldig og har bra arbeide.  Skal hilse så meget i fra ham og enda en gang tusen takke.

Hilsen fra

Mary og Bernhard(?).

Sluppen the 26^th of oct.

My good cousin Alma.

Thank you so much for your letter, I can’t understand that you don’t get letters from me  I have written three letters and sent them air mail to you, one when we received the package which my daughter was so terribly happy about, she had some friends over the day the package arrived but she went completely wild, from joy, because it was absolutely beautiful and now it’s in use everything she got.  Many thanks for everything.

My daughter had a daughter on Sept. 26, completely dark and a pretty girl.  It’s fun that it was a girl because my youngest daughter has two boys.  They’re living with me now, because the apartment isn’t finished yet.  There’s a lot to do so my hands hurt so badly at night, because now there’s 6 of us, I keep at it from 6 morning till 10-11 every day.  Ma says hello to uncle Jon (I think she means her mother’s mom), he’s still going strong in spite of his 80 years.  Well, now winter is approaching and I’m dreading it because we use so much fuel (fire wood?) and everything is so expensive.  My oldest boy who’s 19 years old is at the railroad as an apprentice, is so quiet and steady and I’m glad of that.  Svenn Alfred who’s 13 years old is in his last year of school, he’s clever  I’m going to try and let him continue.  The coat I received I’ll alter for him, because now he’s in need of all kinds of clothes both over and under, I guess I’ll come up with something.  You can get clothes here now if you only have enough money, not underwear for fat ladies like me ha ha.  Just think if you had the opportunity to visit us next summer, there’s a neighbour who’s getting her cousin over next summer here where I live, but I guess it costs a lot of money.  Aunt Laura lives 3 miles from here and uncle Aksel jon’s brother lives there too  his wife is sick  she has been in the hospital for 3 years now poor her.  My husband’s family is from Skogn or Levangernesset, my father in law’s name was Paul Paulsen Krogstad.  My husband had 13 siblings, great big people all of them.

We’re going to Levanger for the holidays.  Because it’s so pleasant there.  Here in town there’s renovations going on of all the public buildings now because everything has fallen into such a state of disrepair in all the years of war.

Well Svenn is sitting here waiting for his food so now I must end this with a very Merry Christmas and happy New Year.  I’ll send you a Christmas greeting later.  Keep real well and say hello to uncle and all yours, hope he has received my letter.

Yours Klara.

 LETTER FROM KLARA’S DAUGHTER:

Dear Alma

Thank you so much for the package you sent me.  It really was welcome, and I was particularly happy about the lovely flannel and the shirts.  Everything was welcome, and I’m very grateful to you.  Well, now everything is over with and I had a healthy daughter.  Looks a lot like her father.  She’ll be named Berit  A real

 Norwegian name.  I’ll send you a picture of her.  We’re moving into our own apartment in 14 days.  Right now we’re living at mother’s, as the house isn’t finished yet. Housing is a big problem here in Norway, so you understand we’ve been lucky.  We’re doing very well in this country now, but everything is very expensive, but we have enough food and that’s the best of all.  And my husband is lucky enough to have a good job.  He sends his best wishes and once again thank you so much.

Greetings from

Mary and Bernhard(?).

Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik

Stjørdal den 25-Nov.1946

Kjære Johan.

Fik idag pakke ifra dig  den innholdt 1 par brune sko  dem har jeg nu på, dem er litt for lang men meget god.  så jeg er ikke helt sikker på om Ole for dem.

1 ure med 2 kjæder, 1 par benklæder, 2 par strømper (1 til Eidum) 3 baren bluser, sope barberstel med blad, kniv til Eilif, tråsnelle, skokrem, snurebasse barberkost.  Du skal ha tak for alt.  var det denne svære urkjæden du kjøpte av Sødderman  Kan du huske vad årstal det var, for den er nu antekk, du må la mig få høre det, for Søddermans søn Kalle lever i nabolaget her og er gift med en datter til Børesen.  Det står bra til her  idag 25 november har vi 12 gr varme, sommer straks før Jul.  I morgen skal vi slakte en stor rugg av en gris den er ca 160. kg.  Jeg skjønner det er små gris mott dem di har  det er vel ingen under 700. kg.

Skal hilse fra kona  hun er ikke verst  nu for 14 dage siden trodde jeg hun døde fra os, men nei jeg fik hende tilbake av Herren så hendes bønne gjerning var ikke fulført enda.  Herrens veie er ikke våre veie og hans tanker er ikke våre tanker,  Så vi for finne os i og vente pa hans utløisning i fra treldommen her, Jeg kan ikke si andet en det for bli som han vil  vi får vere der, bede, tro, leve, til han henter sin dyrkjøpte brud fra disse tåre dale.  Laura reiste til byen idag  skulde besøke Ole.  Han er lit plaget med hodepine og litt sur iser når Laura kommer for hun prater livet utav ham, og det liker han ikke.  Arne i Opdal det er vor gutt, dem fik sig en søn siste Onsdag så har du en pakke til dem var det bra.  Einar vor gutt er nu bra frisk  dem har og en liten gut Helge. efter Helga.  Jeg har tengt at når jeg ikke bruker uret som jeg fik fra dig. skal Helge ha det.  kjøpte du det i Norge.

Jeg har sendt dig en Misjonsbok  han som har skrevet den har bod her flere dager  en meget god mann.

Så får di ha en velsignet Julefest  Sente Alma Julehefter.  Hils til dem fra os.

Beste hilsen Helga  Axel

God Jul Godt Nytår.

Stjørdal the 25^th of Nov.1946

Dear Johan.

Received a parcel from you today  it contained 1 pair brown shoes  I’m wearing them right now, they’re a little too long but very comfortable. so I’m not so sure that Ola will get them.

1 watch with 2 chains, 1 pair trousers, 2 pairs socks (1 for Eidum) 3 children’s blouses, soap  shaving kit with blades, knife for Eilif, spool of thread, shoe polish, humming top shaving brush.  Thank you for everything.  is this the big watch chain you bought from Sødderman  Can you remember what year that was, because it’s antique now, you must let me know, because Sødderman’s son Kalle lives here in the neighbourhood and is married to a daughter of Børesen.  We’re doing fine here  today November 25 we have 12 degr, summer just before Christmas.  Tomorrow we’re going to butcher a huge pig  it’s about 160. kg.  I understand it’s tiny compared to the ones you have  I guess there are none less than 170. kg.

The wife sends her regards  she’s not too bad  just 14 days ago I thought she died from us, but no I got her back from the Lord so her prayer duty hadn’t been completed yet.  The way of the Lord is not our way and his thoughts are not our thoughts, So we’ll have to put up with waiting for him to free her from the slavery here, All I can say is let it be as he wishes  we’ll be there, pray, believe, live, until he fetches his dearly bought bride from this valley of tears.  Laura went into town today  was going to see Ole.  He suffers a bit from headaches and is a little surly  especially when Laura comes because she talks him to death, and he doesn’t like that.  Arne in Opdal  he’s our boy, they had a son last Wednesday so if you have a package for them it would be nice.  Einar our boy is fairly well now  they also have a little boy Helge. named for Helga.  I thought that when I don’t use the watch I got from you. Helge will get it.  did you buy it in Norway.  I’ve sent you a Mission book  he who wrote it has lived here several days  a very good man.

Have a blessed Christmas  I sent Alma some Christmas books (these are like magazines that come out every Christmas with little stories in them, some are for children and some for adults).  Tell them hello from us.

Best wishes Helga  Axel

Merry Christmas  Happy New Year.

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Tr.heim 29-11-46

Gode Broder

Tak for Pakker og brev  Jeg ligger syk, har ligget i 2 uker  har Bronkit fortættning  har så vanskelig for og puste (åndenød)  Forfærdelig hoste, hodepine og feber.

Første pakken med kjolen  Ja kjolen var altfor liten  Kona er stor nu men mange vil gjerne ha den  Strømpene var fine og den andre sjorten? var altfor stor  vestene for små, men for ha en råd.  Suit pakken (dresspakken) har jeg ikke orket åbnet enda  håper den er bra.  Huf hvor syk jeg er  Du må ha hjertelig tak for alt  Jeg skal skriv strax jeg blir bedre.  Du skal få Blåbær strax jeg kommer op.  Du må ikke ha? fra dig den store? Suiten? (disse to ordene var nesten umulig å lese)  Halvor adrs fik jeg men enda ikke skrevet,  Hjertelig kjære Broder  gud velsigne dig.  Hils alle alle?

Din Olav

Tr.heim 29-11-46

Good Brother

Thank you for the packages and letter  I’m sick in bed, have been in bed for 2 weeks  have Bronchitis congestion  have such difficulty breathing (respiratory trouble)  Terrible cough, headache and fever.

The first package with the dress  Well the dress was way too small  The wife is big now but there are many who would like to have it  The stockings (socks?  Same word is sometimes used for both in Norwegian) were nice and the other shirt? (difficult to read) was way too big  the vests too small, but will manage somehow.  The Suit package I haven’t had the energy to open yet  hope it’s ok.  Oh dear me how sick I am  Thank you so much for everything.  I’ll write as soon as I get better.  You’ll get Blueberries as soon as I can get up.  You mustn’t give away? (next to impossible to read) the big? Suit?  I got Halvor’s addrs. but haven’t written yet,  Thank you dear Brother  god bless you.  Greet everyone

Your Olav    

God Dag Mrs. Wilson

Jeg fikk brev fra far igår, og han sa at vi måtte senne en liten julehilsen til vore slektninger i Amerika. Å, ja det mangler vel ikke på at det er lite av brev og gaver som er både kommet og gått over Atlanteren. nu i den senere tid.  Tenk noe så grusomt at vi i det lille fredelige Norge skulle opleve en krig.  Håper det aldrig må skje mere.  Det gikk forferdelig til vekst (mener hun værk, eller er det et Nordlandsk uttrykk?) i byene hvad ødeleggelser angår.  Vi bor ute med havskjære på landet, så vi så akkurat ikke til noe av ødeleggelsene, men du store verden hvor vi var hjemsøkt for det.  Tenk om vi hadde en sauskrott eller en kalv, så neimen om vi fikk beholde det selv  di tok alt fra oss.  Etter alt vor slit og strev, så undte dem oss ikke maten engang.  Vi skulle bare henge i å arbeide det vi klarte og da vi hadde høstet inn det lille vi hadde det var de snar å ta fra oss.  Hvad klær angår, så var det enda verre.  Det lille som var av tøi, skulle først og fremst byfolket få og det blei jo aldri noe til overs for bøndene  det var ikke så farlig med dem  de bor avsides, så de kan bare være naken.  Men det gikk nu på ett slags vis det og.  Jeg er glad vi fikk da beholde livet, det tok de ikke fra oss, enskjønt det var vel de som ikke fikk beholde det heller.  Å, ja å ja håber den onde tid blir glemt å aldrig kommer igjen.  Vi bor i Vesterålen, og har 3 barn.  Den eldste gutten min heter Edvart.  Han blei født på fars fødselsdag, og fikk derfor samme navn.  Det er en kjekk å god gutt.  de andre to er en pike på 13 år og gutt på 9 år.  Men stakkars barn for en skolevei de har, tenk de går 12 km. daglig.  Det er 6 km. til skolen  frem og tilbake går de altså over ei mil.  Verst er det nu om vinteren  de må hvasse i dyp sne til midjen.  Vi bor 3 km. fra hovedveien og veien heropover til gården er ikke pløid, så vi må gå i 3 km. vei som er upløid.  De skakkars små vet hvad det er å gå til skolen i all slags vær både i regn og frost.  Nu, har jeg en ting på hjerte.  Vil ikke du være så snill, å spør noen av dine kjenninger der i Amerika, om de har noe gammelt tøi som de ikke bruker uanset hvad det kan være.  Vist noen hadde en gammel regnfrakke til 9 år gutt eller en kåpe til Greta eller vist dem ikke har det, så noe som går ann å sy om til sportsbuke (enten mener hun sportsbruk eller sportsbukse) til dem.  Vi som er voksne har mere vett til å være tolmodige intil det blir noe her på landet å få kjøpt.  Du har vel mange av dine kjente og slekt her i Norge som du hjulpet, så du må vell være unskjylt.

Ja, nu vil jeg inderlig håbe at jeg ikke har fornermet deg, Det er kanskje ikke rett av meg å skrive å be, men nøden tvinger meg.  Du må ikke la far å mor få vite at jeg har skrevet etter gammelt tøi.

Till slutt får jeg ønske deg å dine en riktig god og trivelig Jul! samt et godt Nytt-år

Beste hilsen fra oss alle

Ågoth

Min adr.

Ågot Søberg,

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Kjære Mrs. Alma.

Her kommer det et brev langt fra kalde Norden.  Du undres vel på hvem det er fra.  Men det skal du få vite.  Edvart Eidum i Narvik er bestefar min.  Jeg har to Brødre.  Jeg er 13 år.  Edvar 16 år  Jan er 9 år.  Edvart går på Middelskolen.  Far heiter Johan, og er 43 år.  Mor heiter Ågoht, og er 38 år.  Har du noen barn, har du noen piker på min Alder?  Nu må du ha en riktig god Jul.

Mange hilsener fra:

Greta Søberg

Good Day Mrs. Wilson

I had a letter from father yesterday, and he said we must send a little Christmas greeting to our relatives in America.  Yes, I suppose there’s been very few letters and gifts coming and going across the Atlantic. now in recent years.  Imagine something as horrible as us here in peaceful Norway experiencing a war.  Hope it’ll never happen again.  The towns endured terrible destructions.  We live out in the country by the sea, so we didn’t really see much destruction, but my word we were victimized anyway.  If we had a some sheep or a calf, don’t think we got to keep them ourselves  they took everything away from us.  After all our struggles and hard work, they didn’t even let us keep our food.  We were expected to work as hard as we could and when we had harvested what little we had they were quick to take it from us.  With regard to clothes, it was even worse.  What little there was of clothes, was first of all for the towns people and there was never anything left over for the farmers  never mind them  they live out in the boonies, so they can just go naked.  But we managed that somehow too.  I’m just glad we got to keep our lives, they didn’t take that from us, though there were those who didn’t get to keep that either.  Oh well, oh well  hope the bad times will be forgotten and never come back.  We live in Vesterålen (way up North of Norway), and have 3 children.   My oldest boy is called Edvart.  He was born on father’s birthday, and was therefor given the same name.  He’s a nice and good boy.   the other two are a girl who’s 13 years old and a boy who’s 9 years old.  But poor kids what a distance they have to walk to get to school, imagine they walk 12 km. daily.  It’s 6 km. to school  so both ways they walk over a mile (a Norwegian mile of 10 km. is a lot longer than an American mile).  It’s really bad now in the winter time  they have to wade in deep snow to their waists.  We live 3 km. from the main road and the road up to this farm is not cleared, so we must walk 3 km. on an uncleared road.  The poor little ones know what it’s like to go to school in all kinds of weather both in rain and frost.  Now, I have something to ask you.  Would you be so kind, as to ask some of the people you know there in America, if they have some old clothes that they’re not using  doesn’t matter what it is.  If somebody had an old rain coat for a 9 year old boy or a coat for Greta or if they don’t have that, something that can be altered into sports pants for them.  Us adults have more sense to be patient until we can find something to buy here in the country.  I guess you have a lot of your friends and relatives here in Norway whom you’ve helped, so please excuse me.  I really hope I haven’t offended you, It may not be right of me to write and ask, but necessity forces me to.  Please don’t let father and mother know that I have written for old clothes.

Finally I want to wish you and yours a very good and nice Christmas!  and a happy New Year

Best wishes from us all

Ågoth

My Addr.

Ågot Søberg

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Dear Mrs. Alma

Here comes a letter from way up in the cold North.  I guess you’re wondering who it’s from.  But I’ll tell you.  Edvart Eidum in Narvik is my grandfather.  I have two Brothers.  I’m 13 years old.  Edvar 16 years old  Jan is 9 years old.  Edvart goes to Middle School (that came after the first 7 obligatory years, probably corresponds to Junior High here).  Father’s name is Johan, and he’s 43 years old.  Mother’s name is Ågoht, and she’s 38 years old.  Do you have any children, do you have any girls my Age?  Have a very good Christmas.

Many good wishes from:

Greta Søberg

Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara  

2/12-48

Til John Holm.

Har idag mottatt Deres adresse fra en god venninde av mig.  Og jeg tar mig den frihet å sende Dem dette brev, får å høre om De har noe tøi som De kan avstå, om det er brukt gjør det ikke noe.  Her i Norge er det vanskelig om klævarer, og metervarer eksisterer ikke mere.  Og da vi under krigen blev helt ribbet har det hittil vært svært vanskelig å skaffet sig det nødvendige.  Ville derfår være Dem meget takknemelig om De kunne hjelpe oss med noe klær.  Jeg er gift og vi har 2 gutter  min mann driver fiske.  alder på barna er 11 og 12 år.  Min mann bruker nr 52 i dressnummer og jeg bruker nr 42 i kjole å kåpe.

Ønsker Dem en god jul!

Ærbødigst

Anna Pettersen

Båtsfjord

Finnmark

Norge

2/12-48 (December 2)

To John Holm.

Today I have received Your address from a good friend of mine.  And I take the liberty of sending you this letter, to ask if You have some clothes that You can spare, if they are used it doesn’t matter.  Here in Norway it’s hard to find clothing, and fabrics by the meter don’t exist anymore.  And as we lost everything during the war it has so far been very difficult to provide the necessities.  Therefore I would be very grateful to You if you could help us with some clothes.  I’m married and we have 2 boys  my husband is a fisherman.  the children are 11 and 12 years old.  My husband wears size 52 in suits and I wear size 42 in dresses and coats.

Wishing You a Merry Christmas!

Sincerely

Anna Pettersen

Båtsfjord

Finnmark

Norway

Stjørdal den 7-12-1946

Kjære Alma.

Tak for dit brev, og alt de di sender os.  Fik forige dagen brev fra Johan vor han forteller os at han er sykelig, det er litt leit når det er hjertet  det er ifra de livet uttgår siger den gamle bibel bok.  Her er det på det gamle, Ole er lit skral, men er vist litt bedre, det er nu enstund siden jeg var og besøkte ham.  Laura fik nu pakke en dag fra Inez? Nilsen (Vilson?). og hun styre veldigt.  Her er det et meget deiligt veir  det er ca 5 gr varme nu strax før jul  har ikke hatt sne enda.

Min hustru er nu litt bedre, Jeg siger hun er som en Lerke en vakker Mai morgen, du må si Johan dette så drømmer han om gamle Norge.  Vil du vere snild og spørge Johan vad måned og årstal han reiste og vor gammel han var og om han var utlært smed og hvem han lærte hos, og vor han blev fødd om det var på gammle Palastina grensen imott Porktrøa mott syd og Kamnesset i vest, Merakerbanen i nord med trøplass (mener han Holmstrø?) og Stjørdalselva og sme Hans i bak grunden, ja dette blev mange spørsmål men tror at det frisker op gammle minder, og det har vi ikke nogen skade av, og sammen ligne den gammle tid da folket var sparsom, taksam, og nøisom, og gudfryktig og var redd det onde.  I dag er det Kravets tid, misnøie, bitterhed, hovmod, utakk, streik, og lite tak for vi har det så bra  intet er rett. alle klager. og lite gudsfrykt og få har bruk for frelsen i Jesus Kristus.  (Jeg har en mistanke om at den egentlige grunnen til at Axel spør alle disse spørsmålene er med tanke på å skrive noe om han i avisen etterat han er død.  Det han spør om her er omtrent nøyaktig de tingene som er nevnt  i et avisutklipp jeg har, som jeg fikk av Axel’s sønn, Einar, for noen år siden)

Ja nu har vi slakettet Julegrisen  en stor rugg 180 kg.  Jeg stelte den meste selv. både sylte og pølse, jeg gjikk i lære hos min kjære Helga og da hun desverre ikke er hjemme må mann greie sig selv, og det gjikk bra, nu har jeg kokt såpe og den blev fin.  Jeg er godt over til rengjøringen og er nu såpkokar, du må hels store bror med det.  Helga er nu litt bedre en før  vor lenge det varer vett ingen.  for 6 uger siden trodde jeg det blev hendes Jordeferd.  men jeg fik hende tilbake en tid så Gud er god mot os.  Ja nu er det snart Jul.  Di for ha en velsignet Jul og et rikt Nytt ar, med kraft ifra Herren både til at leve og til at dø.

Min kraft fulendes i din skrøpelighed. 

Beste Julehilsen fra os alle 

Helga.  Axel.  Es 43: 1-2

Skrevet av Herborg:  Kjære Alma!  Jeg ønsker dere allesammen en riktig God Jul og godt n ytt år!  Du må hilse onkel Johan med at nu har både tante Laura og jeg fått pakkerne med sko – kalosjer – strømper etc.  Tusen takk!

Hilsen fra Herborg.

Stjørdal 7-12-1946 (Dec. 7-’46)

Dear Alma

Thank you for your letter, and everything you send to us.  Had a letter from Johan the other day where he tells us he’s not well, it’s not good when it’s the heart  that’s where life comes from the old bible book says.  Here everything is the same, Ole is a little under the weather, but apparently doing better, it’s been a while since I’ve been to visit him.   Laura has gotten a package from Inez? Nilsen (Vilson?). and she’s so excited.  We’re having wonderful weather  it’s 5 degr now just before Christmas  haven’t had snow yet.

My wife is a little better now, I say she’s like a Lark on a beautiful May morning, tell Johan this and he’ll dream about old Norway.  Would you please ask Johan which month and year he left and how old he was and if he was a trained blacksmith and who he learned from, and where he was born if it was at the old the Palestina border (the name of an area in Hegra, just below the Nedre Hembre farm, where Ola Markussen Hembre was from) to Porktrøa towards the south and Kamnesset in the west, the Meraker railroad in the north with trøplass (this may be the same as Holmstrø) and Stjørdalselva (the Stjørdal river) and sme Hans (Blacksmith Hans) in the background, yes this was a lot of questions but I think that it’ll bring up old memories, and that wont hurt us, to compare the old days when people were thrifty, thankful, and frugal, and god fearing and were scared of evil.  Today is the time of Demands, displeasure, bitterness, arrogance, ingratitude, strike, and little thanks for what we have  nothing is right. everybody complains. and little fear of god and few have a need for the salvation in Jesus Christ.  (I suspect that the real reason behind him wanting to know these things about John is that he’s already thinking about writing a piece about him in the local newspaper after his death.  I have an old copy of John’s obituary from the Stjørdal newspaper, given to me by Einar Holm, Axel’s son a few years back.  All the above things that Axel is asking about John are mentioned in this obituary).

Well now we have butchered our Christmas pig  a thumping big one of 180 kg.  I made most of it myself. both the mock brawn and the sausages, I was an apprentice with my dear Helga and as she unfortunately is not at home the old man has to manage on his own, and it went well, now I have cooked soap and it turned out fine.  I’ve gone on to the cleaning up and am now a soap maker, tell big brother that.  Helga is a little better now than before  how long it’ll last nobody knows.  6 weeks ago I thought it was her last day.  but I got her back for a while so God is good to us.  Well now it’ll soon be Christmas.  Have a blessed Christmas and a rich New year, with strength from the Lord to both live and to die.

My strength will be complete in your fragility (no idea what he means).

Best Christmas wishes from us all

Helga.  Axel.  Es. 43: 1-2

Written by Herborg:  Dear Alma!  I wish you all a very Merry Christmas and happy new year! Tell uncle Johan that both aunt Laura and I have received the packages with the shoes – galoshes - stockings etc.  Thanks a lot!

Best wishes from Herborg  

Stjørdal den 11-12-1946

Kjære broder Johan.

Tak for brevet jeg fik igår, og som du hadde skrevet den 3 des.

Tak for bok merket du sente med, og det di fremdeles vil sende os.  Vis det passer dere tror jeg at Einar har bruk for litt av vertt, for dem har nu netopp begynt livet.  Foresten er det på det gamle  Eilif blir 37 år imorgen.  i dag skal jeg sykle til Hegre og besøke mor.  Jeg skulde hat mig en bil som har godt 10 mil i timen.  Jeg sender dig et Julehefte  det var et stykke der om Enok Berg som du kjente vil jeg tro.

Så tak for alt, og atter igjen en velsignet Jul og Godt Nyttar.

Axel

Prost Rode husker du vel.

Sender dig nogle Julekort så du på dine gamle dage for se et glimt av gamle Norge.

Ax.

Hvad årstal reste du til Amerika og vor gammel var du  vad hette din første hustru og vor var hun ifra  vor er hun ifra (fød) den du nu har, vad tid døde Olaf?  Anna?

Det blei mye spørsmål.

Ax.

Jeg passe Helge idag  Astrid og Einar er i Trondheim, du må tro han roter ut.

Ax.

Stjørdal the 11^th Dec.-1946

Dear brother Johan

Thank you for the letter I received yesterday, and which you had written on Dec. 3.

Thank you for the book mark you inclosed, and for what you will continue to send us.  If it suits you I think Einar is in need of all kinds of things, as they are just now starting out in life.  Everything is as usual  Eilif turns 37 years old tomorrow.  today I’m going to bike to Hegre to visit mother.  I ought to have a car that could go 10 miles an hour.  I’m sending you a Christmas magazine  there was a piece in it about Enok Berg whom you knew I would think.

So thank you for everything, and once again have a blessed Christmas and Happy New Year.

Axel

You remember the priest Rode don’t you.

I’m sending you some Christmas cards so that you in your old age can see a glimpse of old Norway.

Ax.

What year did you go to America and how old were you  what was the name of your first wife and where was she from  where is she from (born) the one you have now, when did Olaf die?  Anna?

That was many questions.

Ax.

I’m looking after Helge today  Astrid and Einar are in Trondheim, he makes a terrible mess.

Ax.