Solheim den 7-8-1947

Kjære onkel John.

Hjertelig tak for brev.  Nu skal det endelig bli nogen ord i fra mig.

Vi er nu paa ferie i mine avdøde svigerforældres hus, som er overtat efter deres datter.  Vi skal være her i 14 dager, det er paa Levanger 8 mil fra Trondheim.  Men det er et trist veir, det pøsregner hele dagen saa vi maa sitte inne.  I dag er min ælste gut 20 aar, du maa komme hit og drikke kaffe og spise bløtkake i sammen med os.  Ser av brevet dit at du er daarlig  det var ikke godt og høre  jeg læste det høit for alle mine søsken og mor.  Min bror sa til mig; gjem dette brev og jeg har alle dine brev fra før mens min far levet at du skrev.  End onkel John om jeg har været blandt dem som har hat god raa saa skulde jeg ha besøkt dere.  Nu er det en masse amerikanere her som besøker sine, tror du det kommer nogen til os av vore eller dine?  Det er længe siden jeg hørte fra Alma.  Hils dem fra os, min søster Karen hadde faat brev  jeg fik læse det.  De blaa skone du sente mig har været paa min fot i hele sommer, de var meget gode og ha paa.  Du maa hilse Alma og hennes barn i fra mig og dine kone likedan.  Min bestemor altsaa min mormor var 95 aar nu i Juni  hun er ganske frisk og kjæk.

Min mor er litt daarlig  hun har fremmede fra Bergen  en av mine brødre han som er opkalt efter onkel Olaf er daarlig.  Han har gikt og er helt invalid, det er synd paa dem, de har fire smaa barn og lite og eksistere av.  Vi holder paa og hjælper dem men det er saa lite, jeg har hatt den største gutten som er 7 aar og min søster den nr 2.  Saa det er ikke greit naar det blir sykdom i en familie.

Skulde du være daarlig naar du faar dette saa faa Alma til å svare på det saa jeg faar høre fra dig.  Du har det godt onkel som er kommet saa langt at du kan gaa fra denne verden og er forberedt, det skulde vi alle være.  Jeg har tænkt meget over dette onkel John.  Alle mine hilser dere hjertelig.

Ha det bra og skriv naar du orker.

Hilsen din brordatter Klara.

Solheim the 7-8-47

Dear uncle John.

Thank you so much for your letter.  Now you’ll finally get a few words from me.

We’re on vacation now in my deceased parents in law’s house, which their daughter has taken over.  We’re going to be here for 14 days, it’s at Levanger 8 miles (Norwegian miles) from Trondheim. But it’s miserable weather, it’s pouring with rain all day long so we must stay indoors.  Today my oldest boy is 20 years old, you must come over and have coffee and birthday cake with us.  I see from your letter that you’re unwell  that wasn’t nice to hear  I read it out loud to all my siblings and mother.  My brother said to me; keep that letter and I already have all your letters from the time my father (Markus) was alive that you wrote.  Just think uncle John if I had been among those who have a lot of money I would have visited you.  There are a lot of Americans here now visiting their families, do you think anyone of ours or yours will come and see us?  It’s been a long time since I heard from Alma.  Say hello to them from us, my sister Karen had had a letter  she let me read it.  The blue shoes you sent me have been on my feet all summer, they were very comfortable.  You must give Alma and her children my regards, and likewise your wife.  My grandmother that is my mother’s mother turned 95 years old in June  she’s quite healthy and doing well.

My mother is a little unwell  she has strangers from Bergen (this is an expression meaning “visitors” – someone who doesn’t ordinarily live with the family)  one of my brothers the one who’s named for uncle Olaf is unwell.  He has arthritis and is totally crippled, they’re to be pitied, they have 4 small children and little to exist on.  We’re trying to help them but can do so little, I’ve had the oldest boy who’s 7 with me and my sister the 2^nd one.  So it’s not easy when illness strikes a family.

If you’re unwell when you get this have Alma reply to it so that I’ll hear from you.  You’re lucky uncle who have gotten so far that you are prepared to leave this world, all of us should be that way.  I’ve thought about this a lot uncle John.  All of mine send their best regards.

Bye now and write when you’re able.

Regards your brother’s daughter Klara.  

Trondheim 31-7-47.

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for brev, bokmerke og sangerne jeg fikk.  Jeg synes det var så hyggelig og få.

Du skriver at du er meget dårlig av og til.  Det er da trist, men på en annen side er det vel ikke så vente mere, når alderen er så høi (her mangler det sikkert noen ord, eller hun mener å si “er det vel ikke å vente mere”osv.).   Men du frykter nu ikke for døden ser jeg, og da tar du vel din sykdom rolig også.

Jeg var nettop en tur til onkel Aksel.  Han var alene hjemme, Herborg var reist på ferie til Sverige.

Far har nu lagt frem det brev du sendte til ham, så vi alle har fått lest det.  Så den saken er nu op og avgjort.

Det er nu ganske bra både med mor og far.  Mor var 71 år den 24 juli.  Hun ser meget yngre ut synes jeg. (ha-ha)  Du vet vi barna vil jo nødig at foreldrene skal bli gamle, men det er jo livets gang.

Nu har vi slikt elendig sommervær her surt, og regn og kaldt, men vi har da hatt en 14. dg. tid med varme og godt vær, så vi får vel være fornøid.  Jeg har fri 2 mnd. om sommeren, barnehaven har likedan ferie som skolene.

Tenker nu så smått på å gifte mig nu, men har desverre ingen steder og bo.  Lite om hus er det hvis overalt efter krigen.  Det blir vel til at vi gifter oss og bor hver for oss, selv om det ikke er nå hyggelig.

Sender dig et par fotoer.  Et tok Jon (min forlovede) av mig i julen.  Bak mig står en lampe far har lavet av granater, orginal og rar.  Han har lavet en mindre også som står på stor sokkel.  Det er nu lenge siden de blev lavet, så kanskje du så dem når du var her?  Samtidig sender jeg et billede av min Jon, din navnebror.  Liker du ham?

Jeg hilser dig så meget fra mor og far og ellers alle her hjemme.  Hils tante, Alma og alle slektninger der over fra oss.  Håber dere begge nu er friske og kjekke.

Beste hilsen fra Evelyn!

BREV DATERT 1. AUGUST – 1947  FRA EVELYN HOLM, I SAMME KONVOLUTT SOM BREV DATERT 31. JULI.

Trondheim 1-8-47.

Kjære onkel John!

Mottok ditt brev i dag med vedlagt.  Takker dig hjertligst.  Det kommer vel med, for mye skal man ha, og alt er så dyrt, men jeg synes det er for galt, med alt dere sender.

Jeg satt i går kveld og skrev brev til dig.  I dag fikk jeg ditt, så jeg legger en lapp inni, så du ser ditt brev kom vel frem.

Mor og jeg har vært alene hjemme.  Far er nok reist til Nord-Norge.  Fikk et kort fra ham forleden fra Tromsø, og han skulde da reise videre nord.  Jeg tror han har lyst og se Nordkapp.  Han har alltid snakket om å ta sig en nordlandstur, så vi syntes det var morsomt han fikk det til.  Far skulde nu besøke tante Helga (hun mener nok Hanna) i Narvik også.  Det er nu mange år siden dem har besøkt eller truffet hverandre.

Mor reiste i dag på besøk til Agnes.  Dem bor rett over fjorden nu i sommermnd.  I går var jeg hos Sonja, de har en hytte et stykke utenfor byen.  Hun fortalte at hun hadde fått brev fra dig.  Så hun skriver vel snart til dig igjen  Gerd og Effi er på ferie i Romsdalen i nærheten der mor er fra.  Jeg tenker nu og ta mig en tur i august et eller annet sted.  Jon har begynt i nytt arbeid og han får ingen ferie, derfor holder jeg mig mest i ro.  Det går jo minst penger da, og vi skal nu liksom spare.

Mor takker for hilsinger og pengerne.  Hun leste ditt brev før hun reiste i dag.  Skulde hilse så mye tilbake.  Mor skal nok få kjøpe sig en ting som hun har lyst på for det du sendte.

Har dere vanskelig for å forstå det jeg skriver?  Kan jeg fått skrevet på maskin.

Jon skriver utenpå konvolutten.  Skal hilse fra han.

Så må du ha det bra, håper du ikke har smerter til stadighet, om du er dårlig.

Hjertlig takk igjen, onkel.

Beste hilsen Evelyn!

Fra mange av brevene som er skrevet rundt denne tiden, ser det ut som om John er begynt å gi bort pengene sine.  Den ene etter den andre skriver og takker han for penger.  Det virker som om han tror det går mot slutten, og ikke lenger har bruk for pengene sine! Det er forståelig at Alma og Karoline var litt bitre etterat han var død, og det begynte å bli krangling om de pengene han hdde i banken i Stjørdal!

Trondheim 31-7-47

Dear uncle John!

Many thanks for your letter, the bookmark and the songs I got.  I thought that was very nice to get.

You write that you’re very sick now and again.  That’s too bad, but on the other hand I guess it’s only to be expected, since your age is so high.  But I see you’re not fearing death, so you’re probably calm about your illness too.

I just visited uncle Aksel.  He was home alone, Herborg had gone on vacation to Sweden.

Father has now put out the letter you sent him, so that we’ve all gotten to read it.  So that matter is now finished and done with.

Father and mother are doing fairly well.  Mother turned 71 on July 24.  She looks a lot younger I think. (ha-ha)  You know we children would rather not have our parents get old, but that’s life.

We’re having such miserable summer weather here now, it’s cold and raining, but then we did have about 14 days with warm and nice weather, so I guess we should be content.  I’m off for 2 months in the summer, the nursery school has the same vacation as the schools.

I’m thinking about getting married now, but unfortunately we have no place to live.  Looks like there’s a housing shortage everywhere after the war.  We’ll probably get married and live separately, even though that’s not very pleasant.

I’m sending you a couple of photos.  Jon (my fiance) took one of them this Christmas.  Behind me there’s a lamp that father made out of grenades, original and strange.  He’s made a smaller one too which is on a big column.  They were made a long time ago, so maybe you saw them when you were here?  At the same time I’m sending a picture of my Jon, your namesake.  Do you like him?

Mother and father send you their best regards and so do everyone here.  Say hello to auntie, Alma and all our relatives over there from us.  Hope you both are well now.

Best wishes from Evelyn!

LETTER FROM EVELYN HOLM DATED AUGUST 1 – 1947, IN THE SAME ENVELOPE AS LETTER DATED JULY 31.

Trondheim 1-8-47

Dear uncle John!

Received your letter with enclosure today.  Thank you so much.  It comes in useful, as there’s a lot we need, and everything is so expensive, but I think it’s too much, with everything you keep sending.

I wrote you a letter last night.  Today I received yours, so I’ll enclose another page, so that you’ll see that your letter got here ok.

Mother and I have been home alone.  Looks like father has gone to the North of Norway.  We received a postcard from him the other day from Tromsø, and he was about to go further north then.  I think he wants to see Nordkapp.  He has always talked about taking a trip up north, so we thought it was nice that he got to do it.  Father was also going to see aunt Helga (she probably means Hanna) in Narvik.  It’s been many years now since they’ve visited or met eachother.

Mother went to see Agnes today.  They live right across the fjord now in the summer months.  Yesterday I was at Sonja’s, they have a cabin a little ways outside of town.  She said she had received a letter from you.  So she’ll probably write to you again  Gerd and Effi are on vacation in Romsdalen near where mother comes from.  I’m now thinking about going some place or other in August.  Jon has started in a new job and he wont get a vacation, therefore I mostly stay put.  I spend less money that way, and we’re supposed to be saving.

Mother says thank you for the greetings and the money.  She read your letter before she left today.  She sends her regards back.  Mother will no doubt buy herself something she’d like to have for what you sent.

Are you having trouble understanding what I write?  Wish I could write it on a typewriter.

Jon will type the address on the envelope.  He says hello.

So keep well, hope you’re not in pain all the time, even though you’re sick.

Thank you so much again, uncle.

Best wishes Evelyn!

Judging by many of the letters written around this time it looks like John has started to give away his money.  One after the other writes to tell him thank you for the money.  It’s as if he knows he doesn’t have much time left, and wont need his money much longer!  It’s understandable that Alma and Karoline were a bit bitter after his death, when the quarrel over his money in the bank in Stjørdal started!

Lakselvbukt July 30 – 47

Kjære broder.

Undskyld at jeg skriver med pensil, da jeg ikke har Blæk her.  Jeg er nu på reise langt i Nord, langt Nord for “Narvik”  skal besøke Sis. Hanna på tilbaketur.  Nu bor jeg oppe i en Trang mørk Dal med tindrende høi fjeld  ikke noget prærieland må du tro, og her bor noen enkelte mennesker hist og her, i ensomhet borte fra all verdens larm og støy, En del fast boende finner (Lapper) besøkte jeg igår  dem liker så gjerne og høre om hvordan, det er med mange ute i Verden  stakkers menneske, men dem er kanske bedre fornøid end Millionærerne i U.S.  Ja der hvor “?jeden” er fødd der trives den best. (skal det være gleden? Gjeden, altså gjeten? Muligens et ordtak jeg ikke har hørt) Her regner det ustandselig så her er trist.  Jeg tænker og besøke forskellige byer på tilbaketuren, da dette blir vel min siste lange reise, i dette livet.  Jeg håper det er bare bra med dig og dine.  Jeg er ikke helt bra selv, men vi må være fornøid, da vi er underkastet, både onde og gode da.  Her holder dem på me Håyånnen  samler græss til sine få Kuer, da vinteren er Mørk og lang, men sommeren er lys, her er enda næsten fullt dagslys.  Næste sommer, må du komme hit, så reiser vi en tur ifølge.

Jeg hører intet fra Halvor, og ikke fra Florens, alle er optat med hver sit.

Må slutte med dette lille, bare en liten hilsen fra dette øde sted, en av Verdens avkroker.

Hils alle fra mig.

Broder Olav

Lakselvbukt July 30 - 47.

Dear brother.

Excuse me for writing in pencil, as I have no Ink here (we have to remember, they didn’t have ball point pens yet in those days, they still used ink, if I remember correctly.  We still used ink wells when I started school in 1955).  I’m now on a trip way up North, far North of “Narvik”  will visit Sis. Hanna on the way back.  I’m now staying up in a Narrow dark Valley with sparkling high mountains  not exactly prairie land in other words, and here and there a few people are living, in solitude away from all the hustle and bustle of the world,  Yesterday I visited a few Lapplanders  they like to hear about how, others are doing out in the World  poor them, but perhaps they’re better satisfied than the Millionaires in the U.S.  Yes where the “Goat?” is born it thrives the best (can’t read the word that I think might be “goat”,  possibly an old saying).  It’s constantly raining here so it’s miserable.  I’m planning on visiting various towns on the way back, as this will probably be my last long trip, in this life.  I hope you and yours are doing well.  I’m not quite well myself, but we must be satisfied, as we’re subjected to, both good and evil then  They’re in the middle of Haymaking here  gathering grass for the few Cows they own, as the winter is Dark and long, but the summer is bright, it’s still almost full daylight here.  Next summer, you must come here, then we’ll take the trip together.

I hear nothing from Halvor, nor from Florens, everybody is busy with his own things.

I must quit this little note, just a little greeting from this desolate place, one of the World’s out-of-the-way places.

Say hello to everyone from me.

Brother Olav

Stjørdal 29/7-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil først Takke, saa mange gange for, de kjerkomne Pengerne, jeg har faatt fra dig, hos Aksel, den kommer godt med, for Mindor har ikke noget fast Arbeide, foresten saa har han veret Syk nu ijen en tid, saa det er ikke saa greit, men det gaar en dag i gangen, jeg havde saa lyst, og tage de Penger, og reise en tur til Narvik men jeg syntes, jeg maatte kjøpe Ved for dem, saa det har jeg jort.  Men jeg har ikke set Søster Hanna, siden, dem flyttet til Narvik. og de er vel en 34 aar siden nu, en skulde ikke tro, at en bor i samme Land, men Edevart er her, ofte og mange av Barna ogsaa.

Jeg plages saa felt med Jigt, og verst med saa meget Hodepine.  Hos Aksel er det bra, dem er heldig, og er frisk og, har nokk og jøre til ver tid.  Herborg er i Sverige, i 2 uger, paa Ferie nu, og Aksel er saa flink til og stelle sig selv, vi har havt nogen varme dager i Sommer, men nu er det surt ijen.  Hvordan er det med dig og helsen, er du kanske bedre ijen, saa du tager dig en tur til Norge, ja det hender saa meget, som en ikke har tengt sig.

Du maa hilse din Kone, og Almas  alle vore slegt som du treffer.

Lev inderlig vel alle sammen

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og. Laura.

Stjørdal 29/7-1947

Dear Brother and everyone

First I want to thank you, so many times for, the welcome Money, I’ve received from you, from Axel, it comes in useful, because Mindor doesn’t have any steady Work, besides he’s been Sick again for a while, so it’s not so easy, but we make it one day at a time, I wanted so much, to take that Money, and go to Narvik but I felt, I had to buy Firewood for it, so that’s what I’ve done.  But I haven’t seen Sister Hanna, since, they moved to Narvik. and that must be about 34 years ago now, you wouldn’t think, that we lived in the same Country, but Edevart is here, often and many of the Children too.

I’m so terribly bothered with Arthritis, and even worse with Headaches.  At Aksel’s everything is fine, they’re lucky, and are well and, have enough to do at all times.  Herborg is in Sweden, for 2 weeks, on Vacation now, and Aksel is so good at taking care of himself, we’ve had some warm days this Summer, but now it’s miserable again.  How is it with you and your health, maybe you’re better again, so that you can take a trip to Norway, yes a lot of things happen, which we haven’t planned on.  Say hello to your wife, and Almas  all of our kin whom you meet.

Keep very well all of you

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and. Laura.   

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Kjære Alma.

Hjertelig takk for brevet vi fik.  Jeg var borte da brevet kom, Derfor så har De tatt tid før jeg svarer.  Vi har De som vanlig her alle.  Hanna er ennu ikke bra.  Hun har fremdeles smerte i benene.  Hun var nu i Røntgen for 2 Dage, og lægen mente at hun måtte ha en liten Opperasjon til.  Men vi får hape og tro at De må snart bli bedre.  Ser at Du har hadt en hård tid.  Holm har jo vært syk en tid.  Ja om ikke Du hadde vært til hjelp Da, Da hadde De ikke vært godt for Di 2 gamle.  De var jo et under at alt gjik så godt som De gjore.  Ja nu har jeg vært ute å reist en tid.  Jeg har vært i Stjørdal og Trondheim.  Har besøkt alle vore, og kan senne en hilsen fra Dem alle.  Vi har hadt en sjøn tid i sommer.  Du kan tro at her i gamle Norge er De vakkert.  Bibelen taler om et Land, som ligger i Norden.  Og jeg med mange flere tror at De er vort land Norge.

Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg sikkert besøgt Dere i Sommer.  Jeg hadde fått følle med en Malmbåt til Amerika, og De er også billigt.  Men Da De er slig at Hanna er dårlig, og ikke kan gå som hun vil, så blir De vell ingen så lang reise, i allefall for De første.

Nei Alma.  Du får komme hit til oss en tur.  Jeg skal love Dig at jeg skal ta godt vare på Dig, Den tid Du er her.  Men jeg forstår at du også er bundet til Dine Der.  Så har jeg også vært i Vesterålen og besøkt Aagodt og alle hendes.  Hun bad mig hilse Dig så hjertelig, og så ville Dem selv skrive sa hun.  Derefter var jeg også i Sjomm(?) og besøkte vor Datter Hilma og hendes Der.  Hilma er nu hjemme på besøk.  Vi har hadt en Masse fremmede i hele Sommer både fra Norge og Sverige.  Jeg har regnet ut at jeg har reist med Bil og Jernbane omkring nøiaktig 350 Norske Mil.  Eller 2450.00 Engelske.  Og De er bra av mig i ferien.  Har også fått brev fra Carrie Mae.  Enken efter min bror.  Di lever i Galesburg Nord Dakota.  Ligeså fra min Søster Marie  Anna og Bergljot har jeg ikke hørt noe fra på lenge.

Ja ja Alma.  Du er snill Du som stræver så godt for Dine.  Og ikke bare Dem.  Men Du har tid og tanker tilgode for andre også.  Derfor så hadde jeg ønsket å vært Dig så nære at jeg kunne ha fått takket Dig riktig varmt.  De er så underlig rart med oss Mennesker.  De er ikke alle mand kan ha full fortrolighed til.  Nei De er Sindelaget og Temperamentet som er så høist forsjellig.  De er så alt forlite fortrolighed mellem folk, som om de står en nok så nære.  De er De rene og ærlige barnesind som mangler.  Kjærlighed er et ord som er fremmed for Di fleste i vor tid, og Dog er Kjærligheden Den eneste Magt, som kan varme og smelte Den håreste is. Ja lev vel vor kjære Alma og ha De godt tros alt.  Sender et par billeder.

Deres E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 27/7-1947

Dear Alma.

Thank you so much for the letter we got.  I was gone when the letter arrived, Therefore It has taken a while for me to reply.  We are all as usual here.  Hanna is still not well.  She still has pain in her legs.  She had some x-rays done 2 Days ago, and the doctor felt she needed another small Operation.  But we’ll have to hope and believe that It’ll soon get better.  I see that you’ve had a hard time.  Holm has been sick for a while.  Well if You hadn’t been there to help, Then It wouldn’t have been easy for The 2 old ones.  It was a miracle that everything went as well as It did.  Well I’ve been out travelling for a while.  I’ve been to Stjørdal and Trondheim.  Have visited all of ours, and can send a greeting from Them all.  We’ve had a lovely summer.  You can’t imagine how beautiful It is here in old Norway.  The bible talks about a Land, which is in the North.  And I and many others think That’s our country Norway.

If Hanna had been well, I probably would have visited You this Summer.  I could have gotten passage on an Ore ship to America, and That’s also cheap.  But Since Hanna is not well, and can’t get around like she wants to, I can’t go on any long trips, at least not any time soon.

No Alma.  You’ll have to come here and see us.  I can promise You that I’ll take good care of You, during The time You’re here.  But I understand that you too are tied to Yours There.  Then I’ve also been to Vesterålen to visit Aagodt and all of hers.  She told me to give you her best regards, and then They would write themselves she said.  After that I went to Sjomm(?) to visit our Daughter Hilma and hers There.  Hilma is here visiting now.  We’ve had a Lot of strangers all Summer both from Norway and Sweden (I’ve left this like he says it, “strangers” in this case is a Trøndelag expression for “visitors”).  I’ve estimated that I’ve travelled by Car and Railroad about exactly 350 Norwegian Miles.  Or 2450.00 English ones.  And That’s not bad for me in a vacation.  I have also received a letter from Carrie Mae.  The widow of my brother.  They live in Galesburg North Dakota.  Likewise from my Sister Marie  Anna and Bergljot I haven’t heard anything from for a long time.

Well well Alma.  You’re so kind to be working so hard for Yours.  And not only for Them.  But you have time and caring enough for others too.  Therefore I’d wish I were so close to You that I could thank You really warmly.  There’s something really strange about us Humans.  It’s not everyone we can have complete confidence in.  No It’s the Disposition and Temperament that are so completely different.  There’s much too little intimacy between people, even if they are fairly close to you. It’s The pure and honest mind of a child that is lacking.  Love is a word which is foreign to most people of our time, though Love is The only Force, which can warm and melt The hardest ice.  Well keep well our dear Alma in spite of it all.  I’m sending a couple of pictures.

Yours E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Stjørdal den 2. Juli 1947

Kære broder Johan og alle dere.

Guds fred, ved sønnen.

Tak for hilsningene vi fikk, fra dere.  Her er alt bare vel  vi er frisk og har arbeide og mat å klær.  Fred med Gud for jesu blods skyld.  Det er det beste av alt.  Tage de vort liv, gods, ære, barn og viv, lad fare hen, lad gå, Guds rike vi beholde, det kan ei mere få.

Her er nu en masse møter og stevner nu i sommer tiden, Var i Opdal på kredsmøte for kinamisjon  der var et godt møte  mange folk og en fin bygd, små og delvis dårlig hus og steinfyldt jord  det er noe veldige kuppelsteiner  jorden er aldeles dækt av dem så er det noe små åker lapper imellem.  Steinene er nok kommet med istiden i norden for det fins ikke denne steinsort i fjellene,  Derifra har vi den meget omtalte Opdalsstein  det er flere gruver i Drivdalen  den største hylle var 12 kvaderat meter og 5 sm tykk  den er bøielig når den kommer fra gruva.  Jeg tror jeg vil få en slik til gravstøtte på min Helgas grav.  Det laves fine slepne og polerte støtter av denne stein  mann for den akurat som en vil i tykkelse og størelse.  Jarl Holm søn til Konrad var der  jeg blev med dem til Sundalsøra  han er meierist der  har 2 barn og en dyglig kone.  Begge er troende, så bilte jeg di 7 mil tilbake til Opdal og var hos Arne min søn  dem har det fint, men ufrelst, det er slemt.  Du må tro der er noe veldige snefjeld med glitrende sol over, det er sne så langt vi ser med grønne flikker inni mellem  det er en storslått natur for en udlinding og iser for en Amerikaner som er fødd av Norske foreldre og hørt landet omtalt fra barneåra og så for virkelig opleve og se det nu i høisommerstid.  Ja du gode gud som gav oss Norge og vi har så mange ganger ringaktet og skjemt det ut ved et syndigt liv.  Måtte Herren tilgi oss denne synd, mot landet vort.  Kjære Johan du må lese salme, 40. 18. der står det:  Herren vil tenke på dig, og han er vor hjelp min frelser, dryg ikke min Gud.  Tenk at vi du og jeg broder er så verdig fuld for Herren, at han har ikke bare frels oss, men han er så inntrisert i oss at han tenker ver stund på oss.  Selv om vi glemmer ham.  Så glemmer han ikke oss, men han er vor hjelp i trengsel ja selv i dødens natt.  Det så jeg da min kjær Helga reste heim ifra mig og det er det store at han har tatt den han tengte på hjem til sig.  Blodet renset fra all synd det er mitt de sa hun.  Da blir døden en seir og vinning.  Du ved vi er elendig men han er trufast som gav løftet:  Jeg vil ingenlunde slippe dei og ingenlunde forlate dei, se i begge mine hender har jeg tegnet dei  tag Jesus på løfte, det holder for han tenker på dig.

Så for du leve vel, og ha takk for alt di har veret for os, vi møtes snart for lammets trone, det er ingen tåre der, intet savn der.  da for jeg se min Helga

Beste hilsen  Axel.

Her er et strålende veir, og det serut som Herren byder Jorden gi oss et kron år. å om vi kunne love å takke. ham.

Stjørdal the 2^nd of July 1947

Dear brother Johan and you all.

God’s peace, by the son.

Thank you for the greetings we got, from you.  Everything is just fine here  we are well and have work and food and clothing.  Peace with God for Jesus’ blood’s sake.  That’s the best of all.  Let them take our lives, possessions, honor, children and wives, so be it, let them go, God’s kingdom we’ll keep, that cannot be replaced (I believe he’s quoting a song here).  There are a lot of meetings and gatherings here now in the summer time, Was in Opdal at a regional meeting for the China Mission  it was a good meeting  lots of people and a nice village, small and somewhat bad houses and rock filled ground  there are some huge boulders there  the ground is completely covered in them  then there are some small field patches in between.  The boulders have probably come with the ice age in the North because this kind of rock can’t be found in the mountains,  From there we have the very much talked about Opdal rock  there are several mines in Drivdalen  the biggest ledge was 12 square meters and 5 cm thick  it’s pliable when it comes out of the mine.  I think I’ll get one for a headstone on my Helga’s grave.  They make fine polished headstones out of this rock  you can have it made in the size and thickness you want.  Jarl Holm Konrad’s son was there  I went to Sundalsøra with them  he’s a dairyman there  has 2 children and a capable wife.  Both are believers, then I went by car the 7 miles (1 Norwegian mile = 10 km) back to Opdal and stayed with Arne my son  they’re doing fine, but unsaved, and that’s too bad.  You should see the enormous snow covered mountains with the sparkling sun across them, there’s snow as far as you can see with green spots here and there  it’s grand nature for a foreigner and especially for an American who’s born to Norwegian parents and has heard speak of the coutry from his childhood years and then to really experience and see it now at the peak of summer.  Yes good God who gave us Norway and so many times we’ve scorned it and spoilt it with a sinful life.  May the Lord forgive us this sin, against our country.  Dear Johan you must read psalm, 40. 18. there it says:  The Lord will think about you, and he is our help my saviour, don’t delay my God.  Just think we you and I brother are so valuable to the Lord, that he has not only saved us, but he’s so interested in us that he thinks about us every moment.  Even if we forget him.  He doesn’t forget us, but he’s our help in adversity yes even in the night of death.  I saw that when my dear Helga left me and that’s what’s so big that he has taken her whom he was thinking about home to himself.  The blood cleansed of all sin that’s mine she said.  Then death becomes a victory.  You know we are miserable but he is faithful who gave the promise:  I will in no way let go of you and in no way leave you, because in both of my hands I have drawn you  Remember Jesus’promise, that’s enough because he’s thinking about you.

Live well then, and thank you for everything you have been to us, we’ll meet soon by the lamb’s throne, there are no tears, no want there.  then I’ll see my Helga

Best wishes  Axel

We’re having wonderful weather, and it looks like the Lord is telling the Earth to give us a good year.  Oh if we could praise and thank. him.

Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Trondheim 10 juni 1947

Kjære onkel John!

Evelyn fortalte meg at du hadde skrevet til henne og at du ble gla over brev fra oss i Norge.

Jeg heter Sonja og er den eldste av oss født i 1914 det året du var i Norge.

No har jeg vært gift i 7 år.  Har en liten pike på 2 år som heter Berit som mor.  Dessuten har jeg to store snille gutter av min manns første ekteskap.  Han var nemlig enkemann.  Min mann er lokomotivfører så vi har det riktig godt.  Vi har leilighet like ved Domkirken.

Jeg og min mann har tatt imot Jesus som vår personlige frelser, så vi er lykkelige.  Det er det beste av alt og ha ordnet den sak enten man er ung eller gammel.  Mor er en kristen og likeså Agnes vår halvsøster.  Far går ofte og hører Guds ord, men har dessverre ikke tatt imot Jesus enda.  Vi må bare fortsette og be at så må skje.  Forstår av ditt brev at du er rede og det gleder meg meget.

Her i Trondheim får vi snart besøk av et sangkor fra Minnesota.  De skal reise rundt i landet og holde konserter.  Ellers er det mange fra U.S.A. på besøk her i sommer.

Vi har et lite sommerhus som ligger utenfor byen.  Dit reiser vi og bor til høsten setter inn.  Skal ved anledning sende deg noen billeder så du får se.

Far er ofte på besøk hos oss og morrer seg med barnebarna.

Så må du hilse dine kjære og lev så vel

fra Sonja Bakken

Klostergaten 36 a, Trondheim, Norge

Trondheim 10 June 1947

Dear uncle John!

Evelyn told me that you had written to her and that you like receiving letters from us in Norway.

My name is Sonja and I’m the oldest one of us  born in 1914 the year you were in Norway.

I’ve been married for 7 years now.  Have a little girl who’s 2 years old and called Berit like mother.  I also have two big, good boys from my husband’s first marriage.  He was a widower you see.  My husband is a locomotive driver so we’re doing really well.  We have an apartment close to the Domkirke (the Cathedral in Trondheim).

My husband and I have received Jesus as our personal saviour, so we are happy.  The best of all is to have such matters taken care of whether you’re young or old.  Mother is a christian and so is Agnes our half sister.  Father often goes to listen to God’s word, but has unfortunately not received Jesus yet.  We’ll just have to keep praying that he will.  Understand from your letter that you’re ready and that pleases me very much.

Here in Trondheim we’ll soon get a visit from a choir from Minnesota.  They’re going to travel around the country and give concerts.  There are also many others from U.S.A. visiting here this summer.

We have a little summer house outside of town.  We go there and live until the autumn starts.  I’ll send you some pictures some time so that you’ll see it.

Father often visits us and has fun playing with his grandchildren.

Say hello to your loved ones and keep well

from Sonja Bakken

Klostergaten 36a, Trondheim, Norway.

Stjørdal den 3 juni 1947

Herborgs 35 års dag.

Kjære broder og dere alll i hopa.

Tak for brev og hilsningerne, ser at di lever bra.  Laura fik igår et langt brev fra Alma.

Her har vi det bra, men nu er her meget koldt kun 7 gr og sterke haggelbygger.  Så og læste din artikel i Utsyn  du skulde ha sakt vem du blei omvent ved når du var 15 år, mange eldre kunne ha husket denne predikant, men du kan da på nytt sende en stubbe til Utsyn

Herborg er 35 år idag og her kommer flere vil tro fine damer.  Ja da var mor meget syk  fryktet at hun ikke greddet påkjenningen men herren var god  jeg skulde få beholde skatten min til 18 januar iår.  Så han var god.  Den våren var det meget sent  ikke et blad på trærne  idag (3die), men den uka mor lå kom dem i ful flor tryllet frem, ved solens stråler.

Jeg holder nu på å setter poteter, Gulrot, kål. mm.  Blomster frø jeg fik har spiret så nu vil jeg tro at det blir fine roser til høsten  du skal ha takk, gode broder.

Laura kommer nu snart og skal hjelpe Herborg.  I morgen er min svigerdatter Aase 40 år  det er Eilif sin kone.

Så må di leve vel alle.  Hos Ola er det någen lunde bra  det knirke litt, men går, han er litt vanskelig og di andre lett lei.

Så tak for alt og lev vel.

Beste hilsen  Axel, Herborg

Efs 3.5

Tusin takk for det du sente men vi for ikke viksle større en 20. men vi skal prøve ad omvei i Sverge.  Dette som en oplysning for dig og som du kan merke dig.  Axel.  Tusin takk.  Jeg skal dele det efter din vilje og så godt jeg kan  Tak, tak.

Stjørdal the 3^rd of June 1947

Herborg’s 35^th birthday

Dear brother and the whole bunch of you.

Thank you for your letter and greetings, I see you’re doing ok.  Laura had a long letter from Alma yesterday.  We’re doing fine here, but it’s very cold here now only 7 degr. and strong hail.  Saw and read your article in Utsyn  du should have said who you were saved by when you were15 years old, many of the elder people may have remembered that preacher, but you can always send another piece to Utsyn

Herborg turns 35 years old today and several I assume fine ladies are coming here.  Well mother was very sick then  I feared she wouldn’t be able to make it through but the lord was good  I got to keep my treasure till the 18^th of January this year.  So he was good.  That spring was very late  not a leaf on the trees today (3^rd), but that week mother was in bed (he’s probably talking about the time after the birth of Herborg) they came out in full bloom like magic, from the rays of the sun.

I’m now putting my potatoes in the ground, Carrots, cabbage. and more.  The flower seeds I got have sprouted so now I would think there will be fine roses in the fall  thank you, good brother.

Laura will be here soon to help Herborg.  Tomorrow my daughter in law Aase turns 40  that’s Eilif’s wife.

So keep well then all of you.  At Ola’s things are fairly well  it’s squeeky, but it’s going, he’s a bit difficult and the others easily hurt.

Thank you for everything and live well.

Best wishes  Axel,  Herborg

Efs 3.5

Thank you so much for what you sent but we can’t exchange a larger amount than a 20. but we’ll try a roundabout way in Sweden.  This for your information which you can take note of.  Axel.  Thank you so much.  I’ll share it according to your wish and as well as I can  Thank you, thank you.

Kjære broder og dere alle.

Jeg ser av Herborgs sitt brev fra dei, at du er bare skral, du vet livets aften møter os alle.  Joneta Trøite kona til Ole er nu død  var der i begravelsen den 16 Mai.  Så nu er Ragnhild allene i villan her i livet.

Mitt ønske er, matte Joneta vere frelst for evigt.  I går var jeg på Frosta, du må tro at nu er det vår fint i Norgen, jeg måtte tenke mitt Norge det vakre lannet Gud oss gav  Vi glemmer å takke ham for det landet som er det beste i verden.  Hos Olava er alt vel  Odd er nu hjemme.  I dag skal jeg til Einar gutten vor og hjelpe til å reparere huset deres.  Foresten er det nu såtid i haven og potteseting og sånt ute arbeide.  I bakeriet går det fint.

Hos Ole er det bra  han driver på med sitt arbeide, Hanna er dårlig  mye smerter i fødderne stakar, og blind.

Så får du ha takk da broder for de du har veret for oss.  Det blir ikke så lang tid før vi møtes i di evige boliger der ingen sorg, sykdom, død, eller synd for gripe oss og regjere med oss til sjeleforderv.  Men du vet at det står vi, eg og du broder skal mettes av hans Jesus, åsyns beskuelse og synge lammets nye sang.  O. herlege dag når vi er ferdig med striden og for møte ham som kjøpte oss fra Jorden med sitt blod, og møte alle heimgange venner deriblant min kjære goe Helga min ungdoms brud.

Du må se på Joh ev. 14 kp i min fars hus:  Det er huset og romma som han har bered for sine som kommer fra stridens og kampens land.

Reiser du før mei så får du hilse alle men serlig han som bar vore synder på sitt legeme opp på træet og der drepte finskapet og naglet skyldbrevet til korset.  Vi er fri i ham.  Jeg vet ikke om det er slik at vi kjenner verandre der som ilag har vori her på Jorden, men det vet jeg det er saligt å ver der vor det ingen synd er, da er det heller ingen sår og tårer.

Det står i Rom 8 det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus.  Når en lever i dette da er en å ferdig til å dø i ham  Han har sonet all synd, det er mitt de, så Helga, et velsignet minne fra henne.

Sa atter en takk kjære broder og dine for alt til vi møtes der heime vor ingen ting skiller oss mere.

Så lev og død i Rom 8 og Joh ev 14.

Beste hilsen fra oss alle.

Gutterne mine taler om at det har veret minne rikt å hatt en ting fra onkel Johan  du har vel ingen tang eller anden ting.  du sender det til mei.  D.S. (dem er 3 stk.)

I margen står det:  en liten vårens blomst og det kors merkede flagg.

Stjørdal the 20^th May

Dear brother and you all.

I see from Herborg’s letter from you, that you’re just unwell, you know the evening of life will meet us all.  Joneta Trøite the wife of Ole is dead now  I was there at the funeral on the 16^th of May.  So now Ragnhild is alone in the villa here in life (not sure if this is what he’s saying, could possibly be in the wilderness here in life.  These people are kin to us, by the way, see the end of this letter).

My wish is, may Joneta be saved for ever.  Yesterday I was in Frosta, you can’t imagine how beautifully spring like Norway is now, I thought to myself what a beautiful country God gave us  We forget to thank him for this country which is the best in the world.  At Olava’s all is well  Odd is at home now.  Today I’m going to Einar our boy to help repair their house.  Also this is the time for sowing in the garden and set the pots (potatoes?) and such outdoor work.  Things are going fine in the bakery.  At Ole’s everything is fine  he carries on with his work, Hanna is unwell  a lot of pain in her legs poor thing, and blind.

Well thank you then brother for what you have been to us.  It wont be long before we meet in the eternal dwellings where no sorrow, sickness, death, or sin can get hold of us and rule us to the destruction of our souls.  But you know it is written we, I and you brother will be filled by seeing his Jesus’, face and sing the new song of the lamb.  Oh wonderful day when we’re done with the struggle and get to meet him who bought us from Earth with his blood, and meet all friends who have gone home among them my dear good Helga the bride of my youth.

You must look at Joh ev. Ch. 14 in my father’s house:  That’s the house and the rooms which he has prepared for his own who come from the land of struggle and battle.

If you travel before me you must give my regards to everybody but especially to him who carried our sins on his body up on the tree and there killed the animosity and nailed the letter of dept to the cross (now this one is not easy – he uses some unusual words and it’s hard to know how to say it in English.  Directly translated the word “skyldsbrevet” would be “the letter of guilt” or “letter of dept).  We are free in him.  I don’t know if we who have been together here on Earth will know eachother there, but this I know it’s blessed to be where there is no sin, then there are no wounds or tears either.

It’s written in Rom 8 there is no damnation for those who are in Jesus Christ.  When one lives in this then one is also ready to die in him.  He has atoned for all sins, that is mine, Helga saw (said?), a blessed memory from her (this makes very little sense!).

Thank you again dear brother and yours for everything until we meet there at home where nothing will part us again.

So live and die in Rom 8 and Joh ev 14.

My boys are saying how rich in memories it would be to have something from uncle Johan  would you have something or other.  You can send it to me.  D.S.  (there are 3 of them)

In the margin it says:  a little spring flower and the flag with a cross (the Norwegian flag).

Our relation to the Jonetta Trøite mentioned at the beginning of this letter:

John’s grandfather Markus Olsson Hembre had a brother Lars, who married Sigrid Andersdotter Ingstad.  They had two children, Ole and Ragnhild. Lars died young (at age 32, in an accident, 4 months before Ragnhild was born), and 6 years later Sigrid married Erik Olsson Trøite.  Ole and Ragnhild took the last name of their stepfather.  When Ragnhild married (Petter Markuson Hofstad) she and her husband stayed at the Trøite farm, thereby keeping the name Trøite, and it’s their son Ole who married Jonetta (Moanes) which Axel mentions in this letter.  They had a daughter Ragnhild.  The name Ragnhild was used in every other generation for 11 generations in the Nedre Hembre (where John’s father came from) families, stretching across 315 years).

Stjørdal 20/5-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Jeg vill sende dig, nogle ord, saa de faar høre at vi lever.  Ja nu er det Vaar ijen, men det er saa Kalt, saa vi maa Fyre i Ovnen, saa det bliver sen Sommer, og Jikten er slemm i dette kalde veiret, jeg er saa felt plaget med Jikt, saa jeg ligger mer end jeg er oppe, mange dage.  Og Mindor, han har veret plaget med Bronkitt i lang tid, saa han taaler ingen ting, før han ligger der rett som det er, han har veret hos en Bonde en tid, men han maatte slutte, hann klarte det ikke.  Ja det er synd, at hann er saa svakelig av sig, vi kunde havt det godt vi to, om han havde helsen, han er snild og orntlig, men vi skal nu ikke gaa paa roser, jennem livet.  Ja som ordspraaket siger, alle har sitt, stort, eller, litt, i Himlen alene, vi bliver det kvitt.  Jeg hørte i Herborgs brev, at du var daarlig, ja snart kann det vere slutt, for nogen ver av os, Søsken flokken, minker, en for en blir borte, en bliver mange gange Klar, paa alt, som er om os.  det beste var, og faa flytte, her fra, og vere med Herren.  Men for Mindors sjyld, saa er det og ønske at jeg, for leve enda, for hann trenger mig saa vell.  Søster Hanna er 71 aar idag, hun er daarlig, og nesten blind, stakkar.  Jeg har ikke set hende paa 34 aar  Jeg skulde ønske, og besøke hende, men jeg har ikke raad, saa vi faar. nu aldrig se hverandre mer.  Jeg ønsker dig alt godt, i den tiden, du har ijen, enten den blir lenge eller kort.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Du maa hilse alle sammen. fra os.  Jeg skal snart skrive til Alma.

Stjørdal 20/5-1947

Dear Brother and everybody.

I’ll send you, a few words, so that you’ll hear that we’re alive.  Well now it’s spring again, but it’s so Cold, that we have to Light the fire in the Stove, so it’ll be a late Summer, and the Arthritis is bad in this cold weather, I’m so terribly bothered with Arthritis, so I’m in bed more than I’m up, many days.  And Mindor, has been bothered with Bronchitis for a long time, so he can’t handle anything, before he has to lye down quite often, he has been with a Farmer for a while, but he had to quit, he couldn’t handle it.  Yes it’s too bad, he’s so sickly, we could have been fine the two of us, if he had his health, he’s kind and decent, but we’re not meant to walk on roses, through life.  Like the proverb says, everybody has his own, big, or, small, in Heaven alone, we’ll be rid of it all.  I heard in Herborg’s letter, that you were unwell, yes it could soon be over, for any one of us, the group of Siblings, is getting smaller, one after the other is going, many times one can get Tired, of everything, around us.  the best thing would be, to be allowed to move, from here, and be with the Lord.  But for Mindor’s sake,  it’s desirable that I, will get to live yet, because he needs me so much.  Sister Hanna is 71 years old today, she’s unwell, and almost blind, poor thing.  I haven’t seen her for 34 years.  I’d wish, I could visit her, but I can’t afford it, so we’ll. probably never see eachother again.  I wish you all the best, in the time, you have left, whether it be long or short.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

Say hello to everybody. from us.  I’ll soon write to Alma.

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Kjære Alma og dere alle!

Skal i all hast skrive noen ord, da jeg snart skal ut å se på 17 mai festlighetene.  Tenkte jeg skulle postlegge brevet med det samme.  Du har vel fått brevet som jeg sente deg i april.  Ja, nu er det helt fritt for sne så nu blir det vel sol og sommer igjen.  Det er ordentlig som vi blir som andre mennesker etter denne lange og mørke vinter.  I efter middag skal barna ut å gå i tog.  Du kan tru det er festlig å se alle disse vakre Norske flagg vaie fritt igjen likeså og høre vore fedrelandssanger bli sunget, ja, det er virkelig en høitidsstemning.  Vill inderlig håbe at det må bli fred i hele verden enskjønt det ser litt forsjellig ut.  Som du ser, så har vi nu fotografert oss, men bildene er litt uklare.  Greta skal skrive siden.  Johan ber meg hilse så mange takk for pakkene som vi fikk.  Den sorte trøia passet både til Edvart og Johan.  Har ikke mere tid nu, skal ut å gå i 17de mai tog.  Ja, nu må dere alle ha det så bra alle sammen.  Hils onkel John og din mor.

Beste hilsen Ågoth, Johan og barna.

Ja, nu mens jeg sitter å skriver fikk jeg posten, ser at det er et følgebrev til Greta fra Narvik  jeg antar at det er det som onkel Johan har sent oss som kommer nu.  Vi får ikke pakken utlevert før mandag 19 mai da postkontoret er stenkt til da.  Så snart vi har henta den og vist det er det som onkel har sent til Narvik, så skal vi skrive til ham.  Dette må du fortelle ham.  Jeg tror det er den pakken som kommer nu.

Ja, nu må du skrive til oss igjen.  Det er morsomt å få Amerika-brev.  Hils dine barn også fra oss.

Hilsen Ågoth

Dear Alma and all of you!

Will quickly write a few words, as Im going out to watch the 17^th of May celebrations soon (Norway’s Constitution Day).  Thought I’d mail the letter at the same time.  I assume you’ve received the letter I sent you in April.  Well, now all the snow has gone so now summer will soon be here again.  It’s as if we become different people after the long and dark winter.  This afternoon the children are going to be in the parade.  Imagine how great it is to see all these beautiful Norwegian flags waving freely again and to hear our national songs being sung, yes, it’s really a special atmosphere.  I really hope there will be peace in the whole world though it doesn’t look like it.  As you can see, we’ve had ourselves photographed, but the pictures are a little unclear.  Greta is going to write later.  Johan asks me to tell you many thanks for the packages we received.  The black shirt fit both Edvart and Johan.  I’m out of time now, I’m going to walk in the 17^th of May parade.  Keep well all of you.  Say hello to uncle John and your mother.

Best wishes Ågoth, Johan and the children.

Just as I’m writing this I got the mail, I see there’s a package slip for Greta from Narvik  I assume it’s what uncle Johan has sent us that’s arriving now. We wont be able to get the package out until Monday the 19^th of May as the post office is closed till then.  As soon as we’ve picked it up and if it is what uncle has sent to Narvik, we’ll write to him.  You must tell him this.  I think it is that package arriving now.

Write to us again.  It’s fun to get Amerika-letters.  Also say hello to your children from us.

Regards Ågoth

Sluppen den 19 april.

Gode kusine Alma.

Tak for brev og hilsen.  Jeg er saa optat med arbeide jeg faar ikke tid til noget annet snart.  Nu sitter jeg helt alene, for begge mine gutter er gaat ut.  Min minste gut er med opvisning i Leikarring  er nasjonal klædd  er rigtig stram i den.  Og min ælste gut er gaat paa kino  han er saa rolig og staut, jeg forstår vist ikke hvor god han er.  Han er paa jernbane  skal arbeide i morgen tidlig igjen

Nu lakker det mot sol og sommer, det er daarlig med vannet her  det er saa stygg en smak paa det og folk har mange ganger daarlig mave av det.  Det var egentlig sammenhængen om pakken jeg maa skrive om.  Jeg ordnet og gjorde I stand den store løperen jeg skulde sende og i mellemtiden kom den damen som arbeider dem, og hun tok det garnet jeg hadde igjen og skulde lave en liten en til din svigerdatter fra mig, nu har jeg faat den og skal sende det denne uke.  Haaber dere blir fornøid, jeg har mange deler men nu har jeg ikke mere garn.

Det er stygt av mig og spørge dig men har du en gammel hofteholder eller korselet vi kalder slik som holder strømperne oppe, jeg kan ikke opdrive i en eneste forretning og saa er dem saa dyre  60 – 70 kr.  Jeg er helt opråd, gaar som en fillekjærring saa det er en skam.

April den 29.

Nu er det inntruffet dødsfall i familjen  min søster Karen Kolstad som ogsaa har skrevet til dig har mistet sin eneste datter.  Hun døde av tuberkulose den 24/april og blir kremert i dag.  Sender dig dødsfall.

Den 8 juni er det stor dag i familjen, min mormor er 95 aar da, saa det blir stor stas den dagen, hun er frisk men ser daarlig nu.

Hils Jon og dine fra os.  Ha det bra, du maa skrive saa faar jeg høre om du liker det i pakken.

Hilsen din kusine Klara.

Dødsannonse for Inger Marie Kolstad:

Vår kjære umistelige datter og vår snille søster, min forlovede

Inger Marie Kolstad

nær 24 år gml., sovnet stille inn i dag.

Trondheim 24. April 1947.

Karen, f. Holm og Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn

Besteforeldre, tanter og onkler.

Einar E. Aune

forlovede

Du glemmes ei.

Sluppen the 19^th of April

Good cousin Alma.

Thank you for your letter and greeting.  I’m so busy with work that’s all I’ll have time for pretty soon.  Right now I’m sitting here all alone, because both my boys have gone out.  My youngest boy had a show with his folk dancing group  is wearing a national costume looks really nice in it.  And my oldest boy has gone to the movies  he’s so quiet and good, I probably don’t understand how good he is.  He’s with the railroads  is going to work again tomorrow morning.

We’re now approaching sun and summer, the water is bad here  it has such a nasty taste and many times people have a bad stomach from it.  It was actually with regard to the package I have to write to you.  I prepared and got ready the large runner that I was going to send and in the meantime the lady who works them came, and she took the yarn that I had left to make a small one for your daughter in law from me, now I have received it and will send them this week.  Hope you’ll be happy with them, I have many pieces but now I have no more yarn (the Norwegian word “garn” can also mean “floss” as in embroidery floss, which is probably the meaning here).

It’s not nice of me to ask you but do you have an old girdle or corselet as we call those things that hold the stockings up, I cannot find one in any of the stores and then they are so expensive 60 – 70 kr.  I’m really in need of one, walking around like a rag lady so it’s shameful.

April the 29^th.

Now there has been a death in the family  my sister Karen Kolstad who has also written to you has lost her only daughter.  She died of Tuberculosis on April 24 and wil be cremated today.  I’m sending you the death announcement.

On June 8 we have a big day in the family, my grandmother (mother’s mother) turns 95 years old then, so that day we’ll celebrate, she’s healthy but can’t see very well now.

Say hello to Jon and yours from us.  Keep well, write so that I’ll know if you like what’s in the package.

Regards your cousin Klara.

Death announcement for Inger Marie Kolstad:

Our dear daughter and our kind sister, my fiance

Inger Marie Kolstad

near 24 years of age, died quietly today.

Trondheim 24 April 1947.

Karen, born Holm and Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn (her brothers)

Grandparents, aunts and uncles.

Einar E. Aune

fiance

You will not be forgotten.

Narvik 9/4-1947

Hallo Svoger og familie.

Vill i aften senne Dere noen ord, Da jeg netop er kommet hjem fra Arbeide.  Vi Veier nu Malm, som går til Amerika og England.  De ligger nu 20 Malmbåter på havnen, så De er en svær trafikk her nu igjen.  Bare at Malmen hadde blit brukt til De som tjener oss Mennesker til De gode, og ikke til kanoner og krigsmatriel  Ja Gud alene vet hvad ende Dette vil ta.  Vi har De som almindelig her hjemme.  Hanna har nokså mye smerter i benene.  Hun går lidt inne i huset, men smerten er nokså stor, så hun liker best å ligge, for Da er smerten borte.  Ja nu har vi feiret Påske ijen.  Livets store Seiersfest.  Seiren over døden med all sin gru og velde.  Seierherren Jesus Kristus stod op av sin Grav, medens Di Romerske Soldater som skulle holle Vagt falt til Jorden som døde.  Men De er sørgeligt å se på hvorledes folket feirer Påskehøitiden.  Det er nu bare utflukter, hytteliv og sport som er tidens løsen.  Kirkerne og Bedehusene er tynt besat, og Evangeliet har Di fleste ingen interesse av.  De er vel en smitte som går over hele Verden.  Ja Svoger, Du må ha hjertelig takk for alle Di brevene Du sender oss.  Ligeså for alt De øvrige vi har modtatt.  Di bøkerne Du sendte oss, er gode gamle skrifter, skrevet av vor tids berømte Mend, hvad kristendom angår.  Ja nu får vi snart sol og full sommer her.  Trækfuglene er nu her ijen, og De er vakkert her i Norden i Guds sjønne og herlige Natur.

Om Hanna hadde vært frisk, så er De ikke umuligt at jeg hadde tatt mig en tur over havet ved leilighed.  Siden jeg er malmveier, så får jeg være med en av Båtene som går til Amerika med malm.  Reisen er fri, men de koster kr 5 pr Døgn for kosten, og De er jo intet å snakke om.  Jeg kunne Da ha vert Der en 2 a 3 måneder, så jeg kunde ha fått hilst på vores kjære, og så vært med en båt hjem ijen. Men når Hanna er slik som hun nu er, så vill jeg selvfølgelig ikke reise fra hende.  Men de hadde vært en morsom tur.  Jeg har nylig fått brev fra Din bror Olav.  Ligeså fra Axel og Laura.  Olav er lidt Dårlig av og til.  De er særlig hodepine  Men Axel og Laura har De bra.  Du må hilse Alma fra oss, å si at hun skal også få brev snart.  Ligeså Florence Winters.  Du snakker om en flaske som du la ijen Der oppe på Fagernestoppen Da Du var Der oppe.  Vi skal se om vi finder den nu til våren.  Tyskerne hadde et stort flagg stående Der på toppen ved Krigens begyndelse.  Men de blev skudt ned flere gange av Engelsmennene fra Sjøen.  Du må ta Dig en tur til Narvik ijen, Så skal vi besoke Den toppen en gang til.  Jeg håper at Dem nu har fundet sig et andet Vandbaseng Der i Dell Rapids, så Du slipper å ha Vandtanken på hodet.  Ja Du er en nyttig Mand å ha,  De skal være både vist og sant.

Så må Di leve vel ijen, og vær venlig hilset fra oss alle.  Hils Din hustru og alle som vil ha en hilsen fra oss.  Tusen takk for Den vakre Kalenderen vi fikk.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Narvik 9/4-1947

Hallo Brother in law and family.

This evening I’ll send You a few words, As I’ve just come home from Work.  We’re Weighing Ore now, which goes to America and England.  There are 20 Ore ships in the harbor, so There’s huge traffic here again now.  If only the Ore had been used for What serves us Humans for The good, and not for cannons and war materials  Yes God alone knows how This will end.  We’re doing as usual here at home.  Hanna has quite a lot of pain in her legs.  She walks a little in the house, but the pain is quite bad, so she prefers to be lying down, because Then the pain is gone.  Well now we’ve celebrated Easter again. Life’s great Victory feast.  The victory over death with all its horror and power.  The Conqueror Jesus Christ rose from his Grave, while The Roman Soldiers who were Guarding it fell dead to the Ground.  But It’s sad to see how people celebrate The Easter festival.  Now the order of the day is nothing but outings, trips to cabins and sports. The Churches and the Chapels are sparsely visited, and the Gospel is of little interest to most.  I guess it’s an infection which is going around the whole World.  Well Brother in law, thank you so much for all The letters You’re sending us.  Likewise for all The other things we’ve received.  Those books You sent us, are good old writings, written by the famous Men of our time, as far as Religion goes.  Well now we’ll soon have sun and full summer here.  The migrating birds are here again now, and It’s beautiful here in the North in God’s lovely and wonderful Nature.

If Hanna had been well, It’s not impossible that I would have taken a trip across the ocean when convenient.  Since I’m an ore weigher, I can get passage on one of the Ships that go to America with ore.  The trip is free, but it costs kr 5 per day for the food, and That’s nothing to speak of. Then I could have stayed There 2 or 3 months, so I could see our loved ones, and then return home on a ship again.  But when Hanna is like she is now, I don’t want to leave her of course.  But it would have been a fun trip.  I’ve recently received a letter from Your brother Olav.  Likewise from Axel and Laura.  Olav is a little unwell now and then.  It’s mostly headaches  But Axel and Laura are fine.  Give Alma our regards and tell her she too will get a letter soon.  Likewise Florence Winters.  You mention a bottle that you left up There at Fagernestoppen When You were up There.  We’re going to see if we can find it now this spring.  The Germans had a big flag up There on the top at the beginning of the War.  But it was shot down several times by the English from the Sea.  You must come and visit Narvik again, Then we’ll visit That top once more.  I hope They have found another Water reservoir There in Dell Rapids now, so that You wont have to keep the Water tank on your head.  Yes You’re a useful Man to have around, That’s for sure.

So keep well again, and consider yourself kindly greeted by us all.  Say hello to Your wife and everyone who wants a greeting from us.  Thank you very much for The beautiful Calendar we received.

E. Eidum  Box 68.  Narvik

Kjære kusine Alma!

Takk for brevet og hilsningerne som jeg fikk, det er så morsomt å få høre fra dere.  Vi har nu meget sne og skjisporten er på topp.  De store svære høie fjelltopper ligger hvite i sne rundt omkring os og solen skinner på dem som gull, da og gå der på ski det er fint.  Skulle ønske kjære kusine at du engang kunne få se landet mit, det er lite, men det er vakkert.  Jeg er glad for det blev spart.  Det er som det står i fedrelandssangen vår, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut. 

Ja kjære Alma, det så stykt ut en tid men det blev da en løsning å vi fikk igjen vårt kjære vakre lille Norge.  Når jeg tenker tilbake på de grusomme år da er det et Guds under at det er liv i os.  Men vi skal forsøke å glemme den tid.  Mor og jeg er nu allene hjemme.  Far er gått på møte i Methodistkirken.  Mor ber mig spørre dig om din mand lever eller om du er enke?  Hils nu alle fra mig, bådde de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner.  Skulle hvært morsomt å få korespondere med flere fra Amerika.  Om du vet om nogen som har lyst å skrive til mig, så la dem få adr. min.  Nu kjære Alma må du leve vel og send mig snart nogen ord igjen.  Kom nu så skal du få kaffe sammen med os.  Er det noe dere får lite utav og som er vanskelig å få der, kanske vi har så skal vi senne dere  si os hvad det er.  Lev vel og glem mig ikke.

Beste hilsen

din kusine Gusta

Vi har aldrig betalt toll for pakkene.

Dear cousin Alma!

Thank you for your letter and the greetings I received, it’s so much fun to hear from you.  We have a lot of snow now and the ski sport is at its peak.  The great big tall mountain tops are white with snow all around us and the sun shines on them like gold, then to be skiing in that is nice.  I’d wish dear cousin that you one day could get to see my country, it’s small, but it’s beautiful.  I’m glad that it was spared.  Like it says in our national anthem, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut.  (Norwegians in houses and cottages, give thanks to the great God. He wanted to protect the country, though it looked bleak).  Yes dear Alma, it looked bad for a while but it turned out ok and we got our dear beautiful little Norway back.  When I think back on those horrible years it’s a God’s miracle that we’re alive.  But we’ll try to forget that time.  Mother and I are home alone now.  Father has gone to a meeting at the Methodist church.  Mother wants me to ask you if your husband is alive or if you’re a widow?  Tell everybody hello from me, the ones I know as well as the ones I don’t know.  It would be fun to correspond with more from America.  If you know of anyone who would like to write to me, then give them my addr.  Well dear Alma keep well and send me a few words again soon.  Come over now and you can have coffe with us.  Is there anything you have little of and which is hard to get there, maybe we have it and we’ll send it to you  tell us what it is.  Live well and don’t forget me.

Best wishes

your cousin Gusta

We have never paid duty on the packages.

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Narvik 9-3-47

Kjære onkel!

Tusin takk for alle brev og bøker sprettekniv, og alt som jeg har fått.  Skoene har vi fått og alt er jeg meget meget glad for. Hjertelig takk for alt onkel.  Det er så morsomt å få pakker fra Amerika.  Jeg skal også senne dere et lite minne fra Norge snart.  Vi har det bra.  Mor har meget vondt i benene sine, men håper hun vil bli bedre.  Jeg er nu den som steller hjemme, alle andre har giftet sig, og fåt hjem selv, og det kunne jeg også ha gjort, men hittil har jeg ofret alt mitt eget, for å stelle hjemme.  Idag har vi ski-renn, hundre av menesker går på ski nu.  En herlig sport.

Vi fikk igår brev og bilde av dig onkel, der du står med den vattentank på hode, må si du er sterk onkel.  Vi måtte le når vi så det.  Ja dette blir bare en liten hilsen.  Skal hilse fra Karen at hun har fått alt som du har sent.  Hun har også skrevet til dig.  Skal hilse fra mor og far og alle mine søsken.  Skulle hvært morsomt og fått besøkt dere, skulle hvært min største lyst.  Jeg har så lyst til å ta mig en tur til dere.

Ha det gott onkel og tusin takk for sko, sprettekniv og bok-merken og bilde og alt alt som jeg har fått.  Hjertelig takk onkel.

Beste hilsen

Gusta.

Narvik 9-3-47

Dear uncle!

Thank you so much for all your letters and the books  spring knife, and everything I’ve received.  We’ve received the shoes and I’m very very pleased with everything.  Thank you so much for everything uncle.  It’s so much fun to get packages from America.  I will also send you a little souvenir from Norway soon.  We’re doing fine.  Mother’s feet are really bothering her, but hope she’ll get better.  I’m the one who helps in the house now, all the others have gotten married, and have gotten their own homes, and I could have done that too, but sofar I’ve sacrificed all of my own things, so that I can be at home.  Today we’re having a ski tournament, hundreds of people skiing now.  A wonderful sport.

Yesterday we received a letter and a picture of you uncle, where you’re standing with that water tank on your head, must say you’re strong uncle.  We had to laugh when we saw it.  Well, this is just a little greeting.  Karen says to tell you that she has received everything you’ve sent.  She has also written to you.  Mother and father and all my siblings send their regards.  It would be fun to be able to visit you, that would be my biggest wish.  I would really like to come and see you.

Keep well uncle and a thousand thanks for shoes, spring knife and the book mark and picture and everything everything I have received.  Many thanks uncle.

Best wishes

Gusta.