Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

 

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Avskrift

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota.

Kjære broder. Axel

…….Nu i Dag sender jeg To hunder Daler tel Stjørdalens Sparebank for å sette inn på banken, i mitt navn.  Du kunde ta vare pa bank boken.  Jeg skal snart sendd mer penger som settes inn.  Om ikke jeg skulle komme til aa dra dem ut av banken selv, det kunne treffe saaledes at jeg kunne dø. Saa skal pengene deles ligt i mellem mine søsken.  Du faar din del, Ole sin og Laura sin og Hanna sin del alle ligt.  Jeg kommer til aa sende litt penger til banken nu og da, til jeg faar lit der.  Du gaar der bort til banken og taler med ham.  Naar pengene kommer der saa skriv til mig og lat mig høre hvor mange kroner det blir for hundre daler…….

Bedste hilsen John

 

Rett avskrift

B. Køhler (signatur)

 

Stemplet  STJØRDALENS SPAREBANK

Kan ikke tyde underskriften, ser ut som O Sivertsen

Nederst i venstre hjørne står det skrevet med blyant:

 

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

 

Transcript

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota

Dear brother. Axel

 

…….Today I’m sending Two hundred Dollars to Stjørdalen Sparebank (savings bank) for deposit in the bank, in my name.  You could take care of the bank book.  I’ll soon send more money to be deposited.  If I were not to withdraw it from the bank myself, it could so happen that I could die. Then the money is to be divided equally between my siblings.  You get your share, Ole his and Laura hers and Hanna her share all equal.  I will be sending a little money to the bank now and then, until I get some there.  You’ll go over there to the bank and talk with him.  When the money gets there write to me and let me know how many kroner a hundred dollars turns out to be…….

Best wishes John

Certified transcript

B. Køhler (signature)

Stamped STJØRDALENS SPAREBANK

Can’t quite read the signature, looks like O Sivertsen

In the lower left corner of the paper it’s written in pencil:

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

Hei Siri

Jeg fikk for 2 dager siden tilsendt fotokopiene.

Jeg gir deg et raskt svar her så følger jeg opp noe senere.

1.
Samtlige brev sendt fra Norge til USA i perioden 1917-1919 med sensur er
sensurert i Storbritannia.
Jeg skal sende deg en artikkel på engelsk som sier noe mer om britisk
sensur av post til/fra nøytrale land under WWI.

2.
Brevet fra Trondheim 9.7.45 med stum sirkel og sensurremse venstre side
Brevet er kontrollert av den norske postkontrollen i Trondheim og påsatt en
passeringsstempel - stum sirkel (altsaa ikke det lille stempelet som ble
brukt av postkontrollkontoret i Oslo,som jeg har omtalt i en artikkel på
nettet)
Sensurremsen i venstre side er amerikansk og brevet er sensurert av
sensurmyndighetene i New York. NY-sensuren brukte nr. fra bl.a. 5001 til
10.000
Sensuren ble opphevet i USA 15.aug. 45

3.
De øvrige tre brevene med kontrollør-remser er alle påsatt av den norske
kontrollen i Trondheim. ( 886, 830 og 838)
Postoblatten er påsatt av avsender. Disse kunne kjøpes på postkontorene
for å –forsegle– konvoluttene når limet på klaffen var dårlig.
Går ut fra at den er i blå farge. De finnes også i rød farge, men disse
ble brukt av posten selv på verdibrev.

4.
Brevet datert 28.2.41 med avrevet frimerke er sensurert i Berlin. Det
tyske sensurkontoret i Berlin sensurerte mye amerikapost - spesielt post
som ikke ble sendt med fly. Dette brevet har nok godt med båt fra Italia .
Liten b under ørna står for Berlin. Hver by i Tyskland som hadde
sensurering av post, hadde sin egen kjenningsbokstav. Jeg skal sende deg
en oversikt senere.

5.
Brevene fra Marokko.
Begge brevene er med fransk sensur gjort i Marokka - nærmere bestemt i
Rabat. bokstavene YB er kjennetegnet for sensurkontoret i Rabat.
Det ene brevet er i tillegg sensurert av britiske myndigheter på Bermuda.
Brevet har gått til Lisboa og derfra med Clipper-flyruten til USA via
Bermuda, der all post ble sensurert. 10-tallet på baksiden av begge
konvoluttene er sannsynligvis fra den franske sensuren.
Det andre brevet har unngått sensuren på Bermuda - det er kjent flere
tilfeller av clipper-flyvninger der post ikke ble sensurert av de britiske
myndigheter.

6.
Brevet fra Navik 2.2.49
fimerket har teksten VI VIL VINNE. Motivet er fra et fotografi tatt i 1941
fra Ringeriksveien i Nes i Hole kommune. Bildet er et kjent norsk
–motstandsbilde–.

7.
Frimerkeserien som du liker så godt ble utgitt 15.april 1947 ifm
Postjubileumet og består av 11 merker i valørene 5 til 80 øre.
Du har ti av disse og mangler 55 øren. Merkene har et opplag på 2,5
millioner (60 øren) til 71 millioner (25 øren) og er forholdsvis
alminelige.
Katalogpris fra kr ,- til kr 8,- brukte - noe mer ubrukte og på brev.

John Torstad
Prosjektleder
Høgskolen i Lillehammer
Senter for livslang læring

[Telephone number and email signature not included]

John Torstad

Siri Lawson

Kjære svigerinne og svoger og Alma Vilsen!

Mor har idag mottatt en pakke fra dere med den største glede.  Hun er helt rørt over og få noe så uventet, sier enda en gang hjertelig takk.  Jeg er nu hjemme hos mor en tur og er altså hennes yngste datter.  Mor synes hun er så skral til å skrive selv så hun vil helst jeg skal gjøre det for henne.  Hun har skrevet et brev selv som nu er underveis til dere.  Det er for galt at dere skal sende pakker, det er jo vanskelig der borte også, vi har jo ingen nød nu, men bra på alle måter.  Mor sier det er jo ting som ikke vi her i Norge har fått kjøpt på flere år.  Pakken har brukt over 3 måneder hit og det er jo lenge.  Vår kjære Odd har enda ikke kommet hjem, men mor har gjemt det dere sendte så han får det når han kommer.  Mor har fått mange brev fra ham og billeder av ham selv og fra den tid han satt i fangenskap.  Han er pen og kjekk og ser gått ut.  I Afrika hadde han malariafeber og tok av 10 kilo i vekt, men trods det har han klart seg utmerket.  Han er nu telegrafist på en tankbåt fra Sandefjord og er nu i sydishavet med olje til hvalfangerne, og etter denne turen skal båten til Oslo med hvalolje  og da kommer Odd hjem.  Han beregner han er her hjemme først i mai og da er det 8 og et halvt år siden han reiste ut.  Jeg for min del gikk i 4de klasse på folkeskolen da han reiste så jeg var bare liten pike den gangen.  Men når Odd kommer hjem nu er det meningen jeg skal gifte meg, så tiden går fort.  Odd skal være forlover så det er han vi venter på.  Bare så synd at far ikke kan være med, når hele familien blir samlet igjen.  Det er en sorg for mor og oss som aldri glemmes, men det er jo ingen som lever evindelig.  Det gikk så alt for fort med ham, han fikk ikke en gang overleve krigen.  Han var så innteresert, men han sa det alerede i 940 hvordan alt ville komme til og gå, og akkurat slik gikk det, selv om tyskerne gikk frem og okkuperte land etter land.  Han var optimist og det var vi jo alle.

Mor er så spent på hvordan det er om Alma er datteren til onkel Johan (Alma Wilson var datter til Olaf Holm.  Han døde i en influensaepedemi i Alexandria , Minnesota i 1888 da Alma  var et år gammel. Johan Magnus (John), som emigrerte i mai, 1889, giftet seg med enken (Karoline) etter broren Olaf i Iowa  i 1899 og ble dermed både onkel og stefar til Alma. John døde i januar, 1948.  Markus var også gift, kona het Gjertine, og de hadde flere barn i Trondheim.)  Odd sier at Alma er datteren til Markus, men det kan da vel ikke være riktig for onkel Markus omkom da under en tog ulykke i Trondheim.  Dere må skrive og fortelle det for vi diskuterer, men blir ikke enige.  Hadde far levd så, men mor  er ikke sikker på hvordan det er.  Jeg sendte brev til Alma for en tid siden, det er jo hyggelig og korrespondere sånn.

Her på Hegra er det masse sne og kaldt.  Det var mars dag siste søndag så Solveig, Svanhild og meg var her da.  Jeg blev igjen noen dager hos mor for hun er jo alene.  Mine søstre har jo familie i Trondheim så dem måtte inn til byen igjen.

Mor går jo og pusler og steller og er frisk og kjekk.  Hun holder seg likedan, jeg har aldri sett henne anderledes.  Mor spør hvordan det er med tante Karoline om hun er frisk?

Jeg sender dere adressen til Odd om dere vil skrive til ham.

Så atter hjertelig takk og kjærlig hilsen til dere alle fra Olava Holm.

Hjertelig hilsen til dere alle fra Jorun, Hegra.

Odds adresse er:

Telegrafist

Odd Conrad Holm

M/T “Thorshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

 

 

Dear sister in law and brother in law and Alma Vilsen!

Mother has received a package from you today with the greatest pleasure.  She’s quite touched by receiving something so unexpectedly, once again many thanks.  I am now at mother’s house for a visit and am by the way her youngest daughter.  Mother thinks she’s so bad at writing so she’d rather I do it for her.  She has written a letter herself which is presently on its way to you.  It’s too much that you should be sending packages, it’s difficult over there too, we’re not in any need now, but are doing fine in every way.  Mother says there are things we haven’t been able to buy here in Norway for several years.  The package has taken 3 months to get here and that’s a long time.  Our dear Odd has still not come home, but mother has put aside what you sent so he’ll get it when he arrives.  Mother has received several letters from him and pictures of himself and from the time he was in captivity.  He’s a handsome and nice boy and looks well.  In Africa he had malaria and lost 10 kg’s, but in spite of that he has coped well.  He’s now a radio officer on a tanker from Sandefjord and is presently in the Antarctic Ocean with oil for the whalers, and after this trip the ship is going to Oslo with whale oil and then Odd is coming home.  He estimates he’ll be home in the beginning of May and then it’ll be 8 and a half years since he left.  I was in 4^th grade in elementary school when he left so I was only a little girl at the time.  But when Odd comes home I’m planning to get married, so time passes quickly.  Odd is going to be best man, so it’s him we’re waiting for.  Just too bad that father can’t be with us, when the whole family is gathered again.  That’s a sorrow for mother and us which will never be forgotten, but nobody lives forever.  He went much too soon, he didn’t even get to survive the war.  He was so interested, but he said already in 1940 how everything would end, and he was right, even though the Germans went forth and occupied country after country.  He was an optimist like we all were.

Mother can’t wait to find out if Alma is the daughter of uncle Johan.  Odd says that Alma is the daughter of Markus, but that can’t be right because uncle Markus was killed in a train accident in Trondheim.  You must write and tell us because we are discussing it, but can’t reach an agreement.  If only father had been alive, but mother isn’t sure how it is.  I sent a letter to Alma a while back, it’s nice to correspond like this.

Here in Hegra there’s lots of snow and cold.  Last Sunday was march day so Solveig, Svanhild and I were here then (not sure what she means, whether it’s a local celebration in connection with the month of March, or a day when everybody gets together for a marathon type “march”).  I stayed behind for a few days with mother as she’s alone now.  My sisters have their families in Trondheim so they had to get back to town again.

Mother goes around doing this and that and is well and doing ok.  She stays the same, I’ve never seen her any different.  Mother asks how things are with aunt Karoline if she’s well?

I’m giving you Odd’s address in case you want to write to him.

Once again thank you so much and loving greetings to you all from Olava Holm.

Best wishes to you all from Jorun, Hegra.

Odd’s address is:

Telegrafist (Radio Officer)

Odd Conrad Holm

M/T “Throshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Narvik 20/6-1948

Kjære kusine Alma!

Endelig skal jeg ta mig til å skrive til dig kjære kusine.  Jeg skammer mig virkelig over min sløvhet, endsjønt det er ikke bare sløvhet, da jeg i lengere tid har hatt et veldig høit blotrykk som har gjort at jeg har vært så svimmel at jeg ikke hverken har tålt å skrive eller læse.  Nu er jeg bedre men slett ikke bra, men håper at når denne min vanskelige alder er over hvilket alle onder skriver sig fra, så må jeg vel bli frisk håper jeg.  Jeg synes det er så rart å tenke på at onkel er borte, endsjønt det var nokk best for ham at han fikk gå hjem til sin Gud som han så gjerne ville.  Du har nokk hat en vanskelig og strevsom tid sammen med ham, og du har nokk ofret dig til det siste for ham og vært en tro tjener.  Mor har så ofte sakt at Alma har vært enestående mot broder John.

Så var det angående det du sendte mig.  Først må jeg takke dig så hjertlig for alt bryderi du har hatt for min sjyld.  Mønstrene har jeg gjort mig mye nytte av, men det hjulet du sendte mig var desverre ikke rette sorten da det var “rissehjul” du sendte og ikke “prikkehjul” det er to høist forsjellige ting.  Rissehjul kan vi få over alt hær i Norge, men prikkehjul fikk vi fra Tyskland før krigen men nu efter krigen har de ikke vært å fåt.  Jeg har fåt lavet et slikt jul hær som til nød kan gå an.  Du sjønner at selve hjulet er så bittelite som et, ja hær skal du se den naturlige størelse på selve hjulet (her er det klippet ut et stykke fra papiret hvor tegningen av selve hjulet antagelig var.  Det er mulig Alma klippet det ut for å ta med seg til butikken.  På neste side er det tegning av hele “prikkehjulet” inkl. skaft). Omtrent slik ser det ut i naturlig størelse enda er selve julet i største laget.  Selve julet er svingbart slik at man kan prikke de minste runne jul.  Ja det var det.  Men du skal ha takk for din gode mening og tanke med det du sendte.  Jeg har hatt bra mye arbeide hittil, men nu fins hær ikke snart en tøibit og få kjøpt, det er like galt som i krigens dager.  Jeg har en masse mønster prikket opp  ca 60-70 av forsjellige slag.  Så snart hær blir noe pent tøi å få som passer til en pute skal jeg sy en å senne dig.

Tenk Alma at i dag 20 juni har det snedd i fjellene omkring byen og hær blåser en kall vind.  Somrene blir kortere og kortere hær nordom Trondhjem synes jeg.  Men tross alt har vi en lys og fin tid nu med solsjin midt på natten ja døgnet runt og i havene omkring husene står gullregn og syriner i blomst mens fjelltoppene er hvite av sne.  Turister kommer i flokk og følge og alle hotteller er stadig fulle.  Sist i juni reiser min mand og jeg på landet og blir ca en måned borte.

Mor stakkar må bare sitte hjemme hun har stadig store smerter i bena sine, men tross det er hun i godt humør nesten bestandig.  Hun går fra vindu til vindu og ser ut  det er hennes fornøielse.  Gusta er snill og er hjemme og steller mor og far.

Hvordan har din mor det  stakkars henne hun har jo også vont i sine ben.  Ja det er godt at hun har dig omkring sig som steller med sig  du har nokk vært en god datter for dine foreldre.

Min mand ber mig hilse dere så meget.  Han sitter ved radion og hører gudstjenesten.  Så må du undsjylle at det blev så lenge før jeg skrev.  Hils din mor og ellers alle dine fra oss.

Hjertelig hilsen

Karen  kusine.

Narvik 20/6-1948

Dear cousin Alma!

Finally I’m going to write to you dear cousin.  I’m really ashamed of my laziness, though it’s not laziness only, as I’ve had a very high blood pressure over a long period of time which has caused me to be so dizzy that I haven’t been able to write nor read.  I’m better now but far from well, but hope that when this my difficult age is over from which all evil stems, I’ll be well again I hope.  I think it’s so strange to think about that uncle is gone, though it was probably best for him that he was allowed to go home to his God which he so much wanted to.  You’ve probably had a difficult and laborious time with him, and I bet you’ve devoted yourself to him till the end and have been a faithful servant.  Mother has so often said that Alma has been wonderful to brother John.

Now to the things you sent me.  First I must say thank you so much for all the trouble you’ve had for my sake.  I’ve made good use of the patterns, but that wheel you sent me was unfortunately not the right kind as it was an “outline wheel” you sent me and not a “dotting tool” (pricking wheel?  I don’t know what to call these instruments in English) they are two completely different things. Outline wheels we can get everywhere here in Norway, but pricking wheels we used to get from Germany before the war but now after the war we can’t get them.  I’ve had such a wheel made here that works in a pinch.  You see the wheel itself is as tiny as a, well here you can see the actual size of the wheel itself (there’s a little section of the paper cut out here, and I assume there must have been a little drawing of this wheel on it. Perhaps Alma cut it out in order to see if she could find one.  On the next page there’s a drawing of the entire tool including the handle).  This is approximately what it looks like in actual size and still the wheel itself is a bit too big.  The wheel itself is swingable so that you can dot out the tiniest little circles (this must be for embroidery).  Well that was that.  But thank you so much for your good intentions with what you sent.  I’ve had quite a lot of work so far, but soon there won’t be as much as a scrap of fabric to buy here, it’s as bad as it was during the war.  I have a lot of patterns pricked out  about 60 – 70 different kinds.  As soon as we get some nice material that would be suitable for a cushion I’ll make you one and send to you.

Imagine Alma that today June 20 it has snowed in the mountains around town and a cold wind is blowing here.  The summers get shorter and shorter here north of Trondheim I think.  But still we’re having a bright and nice period now

Sluppen den 23 Juli.

Min godeste kusine.

Jeg er saa full av jubel over at jeg fik brev fra dig i for gaars, en hjertelig tak for brevet skal du ha, jeg var saa kry saa jeg fortalte det til hele slekten dem jeg traff.  Ser av det at du og dine har det bra  du maa tro jeg har snakket meget om dig og vi har set paa de bilder vi har og undres om dine gutter var ute i krigen.  Ja Alma det har været nogen tussie aar for os, men Guds ske lov vi har da faat beholdt livet, og hjemmet vores.  Om end vi har været sulten for vi har ikke hat smør og ikke sukker og ikke paalæg men heldigvis vi har da hat brød for min datter er paa brødforretning.  Nu er det over og ingen flyalarm men du aner ikke hvor rædd jeg har været flyalarmen for vi bor under et veldig stort apparat som hører tyskerne til det sies og være Nordens største kanoner oppå der.  Du skal tro det var jubel den dagen, flaggene tiltops og graat og glæde og sang vekselvis i flere uker og dager.  Nu er det rolig, men meget frygtelig og se og høre om alt som er foregaat paa denne tid.  Her hos mig er det bra nu, Svenn min minste gut som var 12 aar 12 juli har nettop lagt syk i knut-ros en kjedelig sykdom, men er nu bra, men han ligger og hviler i 3 timer midt paa dagen enda for det er saa farlig for eftersykdom. (Knut-ros er en sykdom som gir smertefulle sår på kroppen, med feber og leddsmerter).  Min største gutt skal bli mekaniker  gaar nu i lære i 4 aar  det er tussi saa dyrt som alting er men faar det vel igjen det vet jeg.  Han er saa sparsom, har arbeidet paa fabrik i ferien sin.  Mary min ældste datter er paa ferie.

Jeg har nu hatt 50 aars dag like før jul 18 december  da hadde jeg min family hos os  23 mennesker var vi  skal senne dig sangen min, det var en koselig kvell  fik en 500 kr og presanger.  Nu har nettop mor (Gjertine) hat 70 aars dag, vi var samlet hele slekten  skal ogsaa sende dig hennes sang, hun er bare bra.  Onkel Aksel er det stor forandring  hans frue er syk og paa hjem i 2 aar snart og den ælste søn arrestert (han var i konsentrasjonsleir en tid) men nu har han tat over forretningen til onkel for han har git i fra sig den og andre 2 guttene rømte til Sverige men er nu kommet hit.

Det er saa meget rart nu at jeg husker ikke halvparten for øieblikket.  Laura er flyttet til Stjørdal, hennes søn er på sykehus.  Vet du at onkel Konrad er død, jeg var i begravelsen, skal senne dig begravelses sangen som han diktet selv i sammen med de andre sangene saa fort jeg vinner det.  Det er stygt og spørge, men har du nogen gamle klær efter dere saa send mig for vi er helt opraad  vi faar ikke kjøpt en traad for her finnes ikke en bite tøi, jeg for min del kan ikke gaa ut og ikke min ælste gut heller snart. Skal snart skrive igjen, hils dine barn saa hjertelig fra os, ha det bra alle sammen.

Deres Klara.

På baksiden av arket:

Jeg har satt huset dit i ramme jeg hadde, du er heldig som har et hjem  det ser koslig ut, det skulde ha været morsomt og besøkt dig, hjertelig tak for bildene, de var festlige.  Mary min datter skal sende dig bilde av sig sier hun.

Idag skal jeg vaske klær for en engelskmann som heter Jackson  jeg har vasket mange ganger men faar bare en liten kjøtboks for alle klærne, de er svært skitten, men det er no engelskmann saa jeg gjør det gjerne.

Sluppen July 23.

My best cousin.

I’m so full of jubilation at having receved a letter from you the day before yesterday, thank you so much for the letter, I was so proud I told all the relatives I met.  I see from it that you and yours are doing well  I have talked about you so often and we’ve looked at the pictures we have and wondered if your boys were out in the war.  Yes Alma we’ve had some rough years, but thank God we’ve kept our lives, and our home. Though we’ve been hungry because we haven’t had butter and not sugar and no sandwich meats but fortunately we’ve had bread ‘cause my daughter works at a bakery.  Now it’s over and no air raid sirens but you can’t imagine how scared I’ve been of the air raid sirens because we live below a very large apparatus which belongs to the Germans  it’s been said that the largest cannons of the Northern countries are up there.  Imagine the jubilation that day, the flags were raised and crying and joy and singing for several weeks and days.  It’s calm now, but horrible to see and hear about everything that has been going on during this time.  With us everything is fine now, Svenn my youngest boy who turned 12 on July 12 has just been sick with “knut-ros” a tiresome disease, but is well now, but he still lies down for a 3 hour’s rest in the middle of the day because there’s a risk of contracting other diseases.  (Knut-ros is a disease that causes painful sores over the body, along with fever and joint pain).  My oldest boy is going to be a mechanic  is in an apprenticeship for 4 years  that’s hard now that everything is so expensive but I know it will be rewarded.  He’s so thrifty, has been working at a factory during his vacation.  Mary my oldest daughter is on vacation.

I have now had my 50^th birthday just before Christmas Dec. 18  I had my family here  there were 23 of us  I’ll send you my song, it was a pleasant evening  got about 500 kr and gifts.  Mother (Gjertine) has recently had her 70^th birthday, all the relatives were gathered  I’ll send you her song too, she’s doing fine.  At Aksel’s there are a lot of changes  his wife is sick and in a home for close to 2 years and the oldest boy arrested (he was in a concentration camp for a while) but now he has taken over uncle’s shop because he has given it up and the other 2 boys escaped to Sweden but are here now.

There are so many things now that I can’t remember half of them at the moment.  Laura has moved to Stjørdal, her son is in the hospital.  Did you know that uncle Konrad is dead, I was at the funeral, will send you the funeral song which he wrote himself along with the other songs as soon as I have time.  It’s not nice to ask, but if you have some old clothes please send me some because we are in such a bind  We can’t buy as much as a thread (of clothing) because there isn’t even a piece of fabric to be had,  as for me I can’t go out and not my oldest boy either soon. Will write again soon, give our warmest regards to your children, keep well all of you.

Yours Klara.

On the back of the last page:

I’ve put your house in a frame I had, you are lucky to have a home  it looks cosy, it would be fun to visit you, thanks a lot for the pictures, they were fun.  Mary my daughter will send you a picture of herself she says.

Today I’m going to wash clothes for an Englishman called Jackson  I have washed many times but only get a small tin of meat for all the clothes, they are very dirty, but he’s an Englishman so I do it gladly.    

 

 

Sluppen den 14-4

Gode kusine Alma!

Tusen tak for brevet jeg fik fra dig, for længe siden.  Jeg har tænkt jeg skulde  ha  skrevet for længe siden men jeg har hat saa meget og gjort for vi har konfirmant i mai saa har vi malt og tapetsert stuen vor og kjøpt os nye spisestumøbler saa nu må du kom og besøk mig faar du se hvor fint jeg har faat det.  Jeg ser av dit brev at det er daarlige tider i Amerika  det er likedan her ogsaa saa  vi forstaar det vist ikke vi som har arbeide hvor godt vi har det.  Du har været litt uheldig med barna at dem er daarlig ser jeg, men haaber det retter fort paa sig, men slik er det Alma, endel skal ha bare motgang  jeg synes synd baade paa dig og barna for jeg saa hvordan mor plagdes naar min bror var syk og laa i 2 aar og 3 mnd.  Men vi som var konfirmert hadde da arbeide og tjente penger saa vi hadde det godt i den veien, nu begynder mor (Gjertine) og blir træt og klar  hun fyller 60 aar den 18. Juni, vi var hos henne i gaar  vi hørte konsert fra Chikago for min bror Erling kjøpte sig Radio ifjor til 400 kr  han arbeider der min mand arbeider det er bare om sommeren han skifter i ferien, det er så stødig en gut  han er støtten hennes mor nu.  Du skal få et billed av os og hele konfirmasjonselskapet naar vi er færdig med det styre og saa skal vi fotografere min bestemor altsaa oldemor til konfirmanten og mor og jeg, det blir 4 ledd  du skal faa et, saa snart som mulig.  Vor datter er nu 15 og et halvt aar er stor og lang og saa flink paa skolen, men hun kunne ikke fortsette for naar jeg fik lillegut saa trængte jeg henne, nu er han 2 aar.  Vore barn heter Mary er 15 og et halvt aar og Gerd er 13 aar og Kjell er 8 aar og Svein Alfred er 2 aar.  Du tror min svigermor lever men hun døde den sommeren  jeg sørget saa på henne  hun var verdens snilleste dame tror jeg.  Men hun var klar for hun har hat det trasig og tungt, hun har hat 13 barn og en liten gaard som dem hadde hus-dyr saa dem skulle greie sig  manden hennes var skrædder han er frisk og kjæk ennu, det er en datter som steller for faren nu, min mand senner dig sine hilsninger og ber dig komme til os den 12 mai  hvad sier du til det.  Hils dine barn saa hjertelig fra os, hvordan er det med onkel John  jeg skrev sist men intet svar faat, du maa skrive til mig, for du aner ikke hvor glad jeg blev naar det kom amerikabrev for det er en stor glæde.  Jeg har mer og skrive om næste gang.

Hilsen saa hjertelig fra os, deres Klara.

Sluppen 14-4

Good cousin Alma

Thank you so much for the letter I received from you a long time ago.  I should have written a long time ago but I’ve had so much to do because we’re going to have a confirmation in May and then we have painted and wall papered our living room and bought new dining room furniture so now you’ll have to come and visit me so that you can see how nice it is.  I see from your letter that times are bad in America and it’s the same here too  I guess those of us who have jobs don’t understand how lucky we are.  You’ve been a bit unlucky with the children in that they’re sick I see, but hope that will be sorted out soon, but that’s how it is Alma some have only hardships  I feel bad for you as well as for the children because I saw how hard it was for mother (Gjertine) when my brother was sick and bedridden for 2 years and 3 months.  But those of us who were confirmed were working then and earned money so we were fine as far as that, mother is starting to get tired now she’ll be 60 years old on June 18, we went to see her yesterday  we heard a concert from Chikago (her own spelling) because my brother Erling bought himself a Radio last year for 400 kr. he works where my husband works  it’s only in the summer time that he changes jobs during his vacation, he’s such a good boy  he’s mother’s support now.  You’ll get a picture of us and all the confirmation guests when we’re done with all that hubbub and we’re also going to take a picture of my grandmother, that is the great grandmother of the confirmee and mother and me, that’s 4 generations  you’ll get one as soon as possible.  Our daughter is now 15 and a half  is big and tall and so good in school, but she couldn’t continue because when I had my little boy I needed her, he is now 2 years old.  Our children are Mary  is15 and a half and Gerd is 13 years old and Kjell is 8 years old and Svein Alfred is 2 years old.  You think my mother in law is alive but she died that summer  I grieved so for her  she was the world’s kindest lady I think.  But she was tired because she’s had a tough life, she has had 13 children and a little farm with some animals so that they could manage  her husband was a tailor  he’s still healthy and doing fine, a daughter looks after her father now,  my husband sends you his regards and asks you to come and see us for May 12  what do you say to that.  Give our best wishes to your children, how is uncle John  I wrote him last but have received no reply, you must write to me, because you can’t imagine how happy I was when the America letter arrived because that is a great joy.  I’ll have more to write about next time.

Heartfelt greetings from us, yours Klara

Sluppen den 22 august. (1948)

Kjære kusine Alma og dine

Denne uke har været en oplevelse av de sjeldne, jeg fik pakken fra dig og har brukt den 2 ganger, føler mig som et nyt menneske for du skulde ha set det jeg hadde paa før (sikkert hofteholder som hun har vært på utkikk etter i lengre tid).  Jeg vet ikke min arme raad for å betale den, den er dyr det skjønner jeg, kan du ikke skrive og fortælle mig hvad du vil jeg skal sende i steden og hvad som er lovlig.  Jeg føler mig i evig skyld til dig, men skriv er du snild, har dere intresse av Selbu-varer?  Den er for lang 15-20 cm, men jeg har ikke lyst til å forandre den saa jeg bruker den slik.  Du spør om bestemor, nu har nu (trykkfeil) gaat bort fra os, hun sovnet stille og rolig inn i gaar kl halv 4  96 aar gammel, paa sykehuset.  Det var tungt for min mor, igaar naar vi var der selv om hun var gammel for det er saa rart med en mor det vet vi Alma som er mor selv.  Du spør om mine gutter er i Armeen, nei Kjell min ælste gut er 21 aar han slipper for han er paa Jernbane som læregut enda.  Min yngste gut er bare 15 aar, det er saa flinke og snille gutter, jeg er gla for det naar jeg skal være baade mor og far for dem, du har prøvet det samme Alma og forstaar mig godt ikke sant.

Jeg ser av dit brev at dere har sent saa meget hit, det vet ikke vi noget om.  Du maa tro far sin familie er saa fine paa det, ser ikke paa min mor og os, det var bare store ord naar far døde og Ole ikke hadde noget at mor var bra for ham, han lovte da gull og grønne skoge som man sier at det skulde bli hjælp for henne som satt i gjen alene i verden med seks smaa barn den ælste 14 aar (jeg tror det var Klara som var eldst).  Han gaar ikke og ser om henne nu heller enda hun er 73 år.  Vi er stolte av mor som har arbeidet slik for å leve paa ordling (ordentlig) vis et meget pent hjem har min bror Erling og hun, saa hun er ingen tak skyldig til fars familie.  Kristerdomme (kristendommen) hos dem tror jeg er bare hykleri, jeg har en tante altsaa en søster av mor som bor i samme gaard som Laura og dem fortæller litt av hvert, jeg vil heller vaske gulv.  Naar Aksel er oprigtig kristen kunde han ha git mor og Olava kona efter onkel Konrad for det faller ogsaa paa dem.  Onkel Jon kunde ha brukt sine pænger paa sig selv og sin kone for dem er lite taknemelig enten dem faar eller ei.  Vi har aldrig vist dette.  Jeg vil aldrig sie noget om dette til dem, det blir bare ondt oss i mellem.  Onkel Jon og jeg har været gode venner og skrevet til hverandre fra jeg var liten skolepike.  Onkel lovete mig å komme til ham men det blev det aldrig for far døde (hun måtte hjelpe til hjemme).

Imorgen begynner jeg og arbeider igjen  har ferie nu, vi har været borte i 14 dager mine gutter og jeg.  Vi har været hos min mans familie for dem bor 8 mil herfra.  17 sept skal mine gutter reise og besøke en bror som bor i Bergen (Klaras bror Olaf) for de har nogen dager igjen.

Nu maa sjeg slutte for jeg skal til min søster og drikke eftermiddags kaffe kom og bli med du og. end om det hadde gaat.  Skriv nu og si hvad du vil ha i steden for det su sente.  Den duken paa bildet fik du da av mig, ikke av Evelyn, Oles datter.  Tak for bildet, pen pike.  Hils dem og ha det bra

Din kusine Klara

Skal hilse fra mine barn og mor.

Sluppen the 22 August.  (1948)

Dear cousin Alma and yours

This week has been an experience of the rare kinds, I got the package from you and have worn it twice, feel like a new person because you should have seen what I used to wear (she probably got a girdle which she’s been wanting for a long time).  I have no idea how I can pay you for it, I understand it’s expensive, couldn’t you write and tell me what you would like for me to send you in return and what’s legal.  I feel I’m in perpetual dept to you, but please write, would you be interested in Selbu items?  It’s 15-20 cm too long, but I don’t want to alter it so I wear the way it is.  You ask about grandmother, she has now left us, she quietly and calmly went to sleep yesterday at 3:30  96 years old, in the hospital.  It was hard on my mother, yesterday when we were there even though she was old because there’s something special about a mother  we know that Alma who are mothers ourselves.  You ask if my boys are in the Army, no Kjell my oldest boy is 21 years old and he doesn’t have to because he’s still an apprentice with the Railroads.  My youngest boy is only 15 years old, they’re such clever and good boys, and I’m glad of that since I have to be both a mother and a father to them, you’ve tried the same thing Alma and understand me well don’t you.

I see from your letter that you’ve sent such a lot over here, we know nothing about that.  Father’s family is so distinguished, they don’t look at my mother and us, there were nothing but big words when father died and Ole didn’t have anything and mother was good enough for him, he promised gold and green forests then (directly translated from a Norwegian expression) as we say that there would be help for her who was left alone in the world with six small children the oldest being 14 years old (I believe Klara was the oldest).  He doesn’t go to visit her now either even though she’s 73 years old.  We’re proud of mother who has worked so hard to live in a decent way  she and my brother Erling have a very nice home, so she owes nothing to father’s family.  Christianity is just hypocracy with them I think, I have an aunt a sister of mother’s that is who lives in the same building as Laura and they tell us quite a few things, I’d rather be cleaning floors.  If Aksel was a true Christian he could have given some to mother and Olava Konrad’s wife because they’re entitled to it too.  Uncle Jon could have spent his money on himself and his wife because they’re not very grateful whether they get something or not.  We’ve never known about this.  I’ll never say anything about this to them, there will only be bad feelings between us.  Uncle Jon and I have been good friends and have corresponded since I was a little schoolgirl.  Uncle promised that I could come and visit him but that never came to pass because father died (she had to stay at home and help her mother).

Tomorrow I’ll go back to work again  I’m on vacation now, we’ve been away for 14 days my boys and I.  We’ve been to see my husband’s family because they live 8 miles from here.  On Sept. 17 my boys are going to visit a brother who lives in Bergen (Klara’s brother Olaf) because they have a few days left.

I must end this now because I’m going to my sister’s for afternoon coffee  come with me. how nice if that could be done.  Please write and tell me what you would like in return for what you sent.  The table runner on the picture you got from me didn’t you, not from Evelyn, Ole’s daughter.  Thank you for the picture, pretty girl.  Give them my regards keep well

Your cousin Klara

My children and mother send their regards.

Kjære Alma!

Hjertelig tak for brevet, som jeg længe har ventet paa.  Bedre sent enn aldrig.  Det er godt og høre at du er frisk, er det din datter eller svigerdatter som er syk i en fot?  Skal hilse fra min mor og mig at vi synes onkel Jon laa saa fint og pent paa dødsleiet, end saa fin en kiste.  Jeg for min del synes at hvis onkel Jon hadde noget efter sig maatte det være du som har tat saa mangt et tak for dem.  Men det er dem her i Norge som tror onkel Jon hadde saa mye, men om saa var er det da vel ikke noget og snakke om det synes jeg.  I dag er det et nydelig veir her, jeg har ingenting faat gjort i min have for det har været saa koldt, men nu maa det bli alvor.  Jeg er saa klar og trøt naar jeg kommer fra arbeide at det blir lite gjort.  Mine gutter er saa optat med Idrætten, saa det blir lite med dem ogsaa.  I dag skal mor og jeg og min ældste datter reise op til min yngste datter for hennes minste gut er 5 aar.  Min yngste gut var i fint selskap hos sin sjef, det var 75 aars Jubileum.  Det var 140 mennesker der, god mat, og musik og sang, han kom hjem kl 4 om morgenen.  Helt strålende fest sa han.  Han fik 50 kr og en beretning(?).  Jeg skal sende dig aviser men undersøk dem godt for jeg har noget og sende.  Mor har været paa Stjørdal i 70 aars hos sin søster.  Da var hun hos Aksel og tante Laura bor i samme hus som mors søster saa Laura var der ogsaa.  Mindor har arbeide nu, saa hun har det godt hadde hun sagt til mor.

Nu maa jeg slutte for jeg skal bort.

Hils dine saa hjertelig og vær du hilset fra mig.  Din kusine Klara.

Enda har jeg ikke faat i mig korselett  det finnes ikke her.

Dear Alma!

Thanks a lot for your letter, which I’ve been waiting for for a long time.  Better late than never.  It’s good to hear that you’re well, is it your daughter or daughter in law who has a bad foot?  My mother says hello and we think uncle Jon looked so nice on his deathbed, and what a nice coffin.  As far as I’m concerned I think that if uncle Jon left anything behind it ought to be for you who have done so many things for them.  But there are those here in Norway who think uncle Jon had so much, but if that were so I don’t think it’s anything to talk about (nobody’s business, in other words).  We’re having beautiful weather here today, I haven’t gotten anything done in my yard because it’s been so cold, but now I must really get to it.  I’m so tired when I get home from work that little gets done.  My boys are so busy with Sports, so they don’t have much time either.  Today mother and I and my oldest daughter are going up to my youngest daughter because her youngest boy turns 5.  My youngest boy was at a fancy party at his boss’ house, for a 75 year Jubilee (this could either mean that the boss turned 75 or the company did).  There were 140 people there, good food, and music and singing, he came home at 4 in the morning.  A magnificent party he said.  He got 50 kr and a ? (I don’t know what the next word means).  I’ll send you some newspapers but go through them carefully because I have something to send.  Mother has been to Stjørdal for her sister’s 70^th.  She also went to see Axel and aunt Laura lives in the same house as mother’s sister so Laura was there too.  Mindor has a job now, so she’s doing well she had said to mother.  I must end this now because I’m going out.

Give my regards to yours and regards to you from me. 

Your cousin Klara.

I still haven’t found myself a girdle  they don’t have them here.

1ste Paaskedag

Kjære Alma!

Det forbauser mig i høi grad at jeg ikke faar brev fra dig, det er længe siden jeg skrev, Mor har en søster paa Stjørdal og hun hadde hørt av andre at onkel John var død  vi har ikke snakket med nogen av fars familje.  Laa onkel længe syk Alma  du maa skrive og fortælle mig om ham.  Skal hilse fra mor hjertelig tak for bildene.  Han var pen der han laa og pent var det omkring ham ogsaa.  Min ælste bror Erling er saa lik ham  akkurat som du ser ham.  Det var vel meget arbeide til dig naar onkel laa syk, end hans kone er hun frisk.  Har du dine sønner hjemme, eller er dem inkalt.  Det er en spent tid vi lever i nu igjen Alma.  Jeg er saa rædd for disse ungdommene.

Jeg har gaat syk i over 2 mnd nu, har for høit blodtrykk  er for tykk, men nu skal jeg begynne paa vask igjen, efter paaske.  Det begynner og blir vaar her nu, det er solskinn men koldt om nættene.  Mine gutter er godt i marka på tur, det er saa mange helligdager i Paasken.  Jeg maa slutte nu og se om jeg faar svar paa dette, mor og min bror er buden hit paa kaffe, kom du og.

Hils dine fra mig, hilsen deres Klara.

1^st day of Easter

Dear Alma!

It surprises me to the greatest extent that I don’t get a letter from you, it’s been a long time since I wrote, Mother has a sister in Stjørdal and she had heard from somebody else that uncle John was dead  we haven’t spoken with anyone in father’s family.  Was uncle sick for a long time Alma  you must write and tell me about him.  Mother says many thanks for the pictures.  He was handsome lying there and it was nice around him too.  My oldest brother Erling looks a lot like him  just like seeing him.  I guess there was a lot for you to do while uncle was sick, what about his wife is she well.  Do you have your sons at home, or have they been drafted.  It’s a tense time we’re living in now again Alma.  I’m so afraid for these youngsters.

I’ve been sick for over 2 months now, have high blood pressure  am too fat, but now I’m going to start cleaning again, after Easter.  Spring is approaching here now, it’s sunny but cold at night.  My boys have gone on a trip in the fields, there are so many Holidays at Easter.  I must quit now and see if I get a reply to this, mother and my brother are invited here for coffee, you come too.

Give my regards to yours from me, regards your Klara.

Sluppen den 18-12  47.

 

Kjære gode Alma.

 

For det første vil jeg ønske dig og dine et rigtig godt Nytaar, med tak for det gamle.  Ja nu gaar vi inn i et nyt aar  vet ikke hvad det bil bringe, håber at vi faar være friske og være sammen i det aaret som kommer.  Haaber du og dine er friske og likedan onkel John og hans kone.  Hjertelig tak for det jeg fik til konfirmasjon  det akkurat i det jeg spekulerte paa desserten, det var store spente øine og ører paa hvor jeg hadde faat i det (Alma må ha sendt henne svisker eller aprikoser som Klara spurte etter i et tidligere brev).  Jeg kan ikke forstaa at tante Laura vet at jeg har faat dette fra dere, for hun har ondt av det forstår jeg.  Jeg synes ikke det er rett at min kjødelige tante skal ha ondt av at jeg fikk dette av dere for mine barn og jeg arbeider saart for vor eksistens.  For hun kan ogsaa arbeide og hennes søn med  man kan ikke stole paa slekten synes jeg, du Alma er alene selv og forstaar det, si ikke noget til onkel John  han er gammel og forstaar det ikke.  Nu har jeg faat fat i flere duker til dig som jeg skal sende paa Nyaaret og litt annet smaatteri fra Karen min søster og jeg har kjøpt.  Det blir ikke så nøie med kontroll efter Jul som før.

Jeg syns det høres ut saa tungvint for dig å faa i hofteholder saa du maa gi op det  jeg trodde du hadde noen gammel efter dig selv som du ikke brukte.  Her har været en stille Jul  jeg var i kirken julemorgen og efter paa var jeg hjemme hos min søster Karen og spiste frokost for vi var i følge i kirken  det var høitidelig der.  Min ælste gut er reist bort i julen til en tante av sig paa fars slekt og min minste gutt er gaat paa tur i marka saa jeg er helt alene.  Nu skal jeg koke paa kjelen  kom og drik kaffe med mig Alma.  Nu maa jeg slutte  hils dine barn saa inderlig fra mig og onkel John og hans kone.  Ha det bra og skriv til mig.

 

Deres Klara

LETTER FROM KLARA KROGSTAD, NORDRE ALLE 1, SLUPPEN, STRINDA, T.HEIM, DATED DECEMBER 28 – 1947, TO FRU (MRS.) ALMA C. WILSSON, 102 WEST 5 ST, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  ENCLOSED IN THE LETTER IS A CONFIRMATION SONG FOR SVEN KROGSTAD DATED 7/12-1947 (DEC. 7).  TWO 60 ØRE STAMPS WITH THE TEXT (IN NORWEGIAN) “HAAKON VII, MAUD CROWNED 1906”. THIS STAMP IS ONE OF 11 STAMPS THAT CAME OUT APRIL 15-1947 TO COMMEMORATE 300 YEARS OF POSTAL SERVICES.  ALL OF THEM EXCEPT ONE ARE REPRESENTED AMONG THE LETTERS FROM JOHN’S FAMILY IN NORWAY. (THE 55 ØRE ONE IS MISSING).

 

Sluppen the 18-12  47.

 

Dear good Alma.

 

First of all I want to wish you and yours a very good New Year, with a thank you for the old one (Norwegian expression).  Yes now we’re going into a new year  don’t know what it will bring, hope we can stay healthy and be together in the year to come.  Hope you and yours are well and likewise uncle John and his wife.  Many thanks for what I got for the confirmation  and just as I was wondering about the dessert, there were some big curious eyes and ears as to where I had gotten a hold of it (Alma must have sent her some prunes or apricots which Klara had asked for in a previous letter).  I can’t understand that aunt Laura knows that I’ve gotten this from you, for it bothers her I see.  I don’t think it’s right for my flesh and blood aunt to be bothered by my getting this from you for my children and I work hard for our existence.  For she could also work and her son too  one can’t trust one’s relatives I feel, you Alma are alone yourself and understand it, don’t say anything to uncle John  he’s old and doesn’t understand it.  Now I’ve gotten hold of some more table cloths for you which I’ll send at the New Year’s and some other little things from Karen my sister and me which we’ve bought.  It wont be so picky as far as checking them after Christmas as before (she probably means customs).  I think it sounds so complicated for you to get a hold of a girdle so just give it up  I thought you’d have an old one of yours that you weren’t using.  It’s been a quiet Christmas  I went to church Christmas morning and afterwards I was at my sister Karen’s for breakfast because we were together at church  it was solemn there.  My oldest boy has gone away for Christmas to an aunt of his of father’s kin and my smallest boy has gone for a walk in the fields so I’m quite alone.  Now I’m going to put the kettle on  come and have coffee with me Alma.  I must quit now  give your children my best regards and uncle John and his wife.  Keep well and write to me.

 

Yours Klara.

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Søndag den 7. Sept.

Kjære onkel Jon.

Hjertelig tak for brevet og pengene jeg fik.  Min bror sier hjertelig tak, det kom godt med.  Han heter Olaf efter din bror som er i Amerika  han bor i Bergen for han er egentlig sjømand  er los men faar ikke lov av lægen og reise til sjøs mer.  Det er gikt som plager ham  han faar ikke sko paa sig og fingrene er som stokker saa hovne.  Jeg skjønner det er fælt for nu er jeg stiv i ryggen  vi arver det efter vor far  han hadde noget gikt, end du onkel Jon?  Jeg ser av brevet dit at du er sliten og er ikke bra, da blir det vel ingen tur med dig til Gamlelandet Norge heller da.  Iaar er det mange som er hjemme, nettop denne uke er det nogen i nabolaget som har faat Amerikabesøk  det maa være morsomt.  Min datter Gerd som er gift har faat Amerika fremmede av hennes mans familie.  Er din frue frisk onkel Jon, end saa bra at dere har Alma saa nære at hun ser om dere som er saa gamle.  Husker du naar du var her i 1914  jeg husker det godt.  Ja slik er det med os mennesker  det er vel skjæbnen som er lagt hva vi skal gå igjennem.  Sender brev til Alma?

Hils din frue.

Hilsen din brord. Klara

Sunday the 7^th sept.

Dear uncle Jon.

Many thanks for your letter and the money I received.  My brother says many thanks, it came in handy.  His name is Olaf for your brother who’s in America  he lives in Bergen because he’s actually a sailor  is a pilot but is not allowed by his doctor to go to sea anymore.  It’s arthritis that’s bothering him  he can’t get shoes on and his fingers are like poles they’re so swollen.  I understand it’s awful because now my back is stiff  we inherit it from our father  he had some arthritis, what about you uncle Jon?  I see from your letter that you’re tired and are not well, so I guess there will be no trip for you to the Old Country Norway either then.  This year there are many who are home, just this week someone in the neighborhood have visitors from America  that must be fun.  My daughter Gerd who’s married has some of her husband’s family visiting from America.  Is your wife well uncle Jon, how nice that you have Alma so close by that she looks in on you who are so old.  Do you remember when you were here in 1914  I remember it well.  Well that’s how it is for us humans  I guess fate determines what we’ll go through.  Am sending a letter to Alma?

Say hello to your wife.

Regards your brother’s daughter Klara.

Solheim den 7-8-1947

Kjære onkel John.

Hjertelig tak for brev.  Nu skal det endelig bli nogen ord i fra mig.

Vi er nu paa ferie i mine avdøde svigerforældres hus, som er overtat efter deres datter.  Vi skal være her i 14 dager, det er paa Levanger 8 mil fra Trondheim.  Men det er et trist veir, det pøsregner hele dagen saa vi maa sitte inne.  I dag er min ælste gut 20 aar, du maa komme hit og drikke kaffe og spise bløtkake i sammen med os.  Ser av brevet dit at du er daarlig  det var ikke godt og høre  jeg læste det høit for alle mine søsken og mor.  Min bror sa til mig; gjem dette brev og jeg har alle dine brev fra før mens min far levet at du skrev.  End onkel John om jeg har været blandt dem som har hat god raa saa skulde jeg ha besøkt dere.  Nu er det en masse amerikanere her som besøker sine, tror du det kommer nogen til os av vore eller dine?  Det er længe siden jeg hørte fra Alma.  Hils dem fra os, min søster Karen hadde faat brev  jeg fik læse det.  De blaa skone du sente mig har været paa min fot i hele sommer, de var meget gode og ha paa.  Du maa hilse Alma og hennes barn i fra mig og dine kone likedan.  Min bestemor altsaa min mormor var 95 aar nu i Juni  hun er ganske frisk og kjæk.

Min mor er litt daarlig  hun har fremmede fra Bergen  en av mine brødre han som er opkalt efter onkel Olaf er daarlig.  Han har gikt og er helt invalid, det er synd paa dem, de har fire smaa barn og lite og eksistere av.  Vi holder paa og hjælper dem men det er saa lite, jeg har hatt den største gutten som er 7 aar og min søster den nr 2.  Saa det er ikke greit naar det blir sykdom i en familie.

Skulde du være daarlig naar du faar dette saa faa Alma til å svare på det saa jeg faar høre fra dig.  Du har det godt onkel som er kommet saa langt at du kan gaa fra denne verden og er forberedt, det skulde vi alle være.  Jeg har tænkt meget over dette onkel John.  Alle mine hilser dere hjertelig.

Ha det bra og skriv naar du orker.

Hilsen din brordatter Klara.

 

 

Solheim the 7-8-47

Dear uncle John.

Thank you so much for your letter.  Now you’ll finally get a few words from me.

We’re on vacation now in my deceased parents in law’s house, which their daughter has taken over.  We’re going to be here for 14 days, it’s at Levanger 8 miles (Norwegian miles) from Trondheim. But it’s miserable weather, it’s pouring with rain all day long so we must stay indoors.  Today my oldest boy is 20 years old, you must come over and have coffee and birthday cake with us.  I see from your letter that you’re unwell  that wasn’t nice to hear  I read it out loud to all my siblings and mother.  My brother said to me; keep that letter and I already have all your letters from the time my father (Markus) was alive that you wrote.  Just think uncle John if I had been among those who have a lot of money I would have visited you.  There are a lot of Americans here now visiting their families, do you think anyone of ours or yours will come and see us?  It’s been a long time since I heard from Alma.  Say hello to them from us, my sister Karen had had a letter  she let me read it.  The blue shoes you sent me have been on my feet all summer, they were very comfortable.  You must give Alma and her children my regards, and likewise your wife.  My grandmother that is my mother’s mother turned 95 years old in June  she’s quite healthy and doing well.

My mother is a little unwell  she has strangers from Bergen (this is an expression meaning “visitors” – someone who doesn’t ordinarily live with the family)  one of my brothers the one who’s named for uncle Olaf is unwell.  He has arthritis and is totally crippled, they’re to be pitied, they have 4 small children and little to exist on.  We’re trying to help them but can do so little, I’ve had the oldest boy who’s 7 with me and my sister the 2^nd one.  So it’s not easy when illness strikes a family.

If you’re unwell when you get this have Alma reply to it so that I’ll hear from you.  You’re lucky uncle who have gotten so far that you are prepared to leave this world, all of us should be that way.  I’ve thought about this a lot uncle John.  All of mine send their best regards.

Bye now and write when you’re able.

Regards your brother’s daughter Klara.  

Sluppen den 19 april.

Gode kusine Alma.

Tak for brev og hilsen.  Jeg er saa optat med arbeide jeg faar ikke tid til noget annet snart.  Nu sitter jeg helt alene, for begge mine gutter er gaat ut.  Min minste gut er med opvisning i Leikarring  er nasjonal klædd  er rigtig stram i den.  Og min ælste gut er gaat paa kino  han er saa rolig og staut, jeg forstår vist ikke hvor god han er.  Han er paa jernbane  skal arbeide i morgen tidlig igjen

Nu lakker det mot sol og sommer, det er daarlig med vannet her  det er saa stygg en smak paa det og folk har mange ganger daarlig mave av det.  Det var egentlig sammenhængen om pakken jeg maa skrive om.  Jeg ordnet og gjorde I stand den store løperen jeg skulde sende og i mellemtiden kom den damen som arbeider dem, og hun tok det garnet jeg hadde igjen og skulde lave en liten en til din svigerdatter fra mig, nu har jeg faat den og skal sende det denne uke.  Haaber dere blir fornøid, jeg har mange deler men nu har jeg ikke mere garn.

Det er stygt av mig og spørge dig men har du en gammel hofteholder eller korselet vi kalder slik som holder strømperne oppe, jeg kan ikke opdrive i en eneste forretning og saa er dem saa dyre  60 – 70 kr.  Jeg er helt opråd, gaar som en fillekjærring saa det er en skam.

April den 29.

Nu er det inntruffet dødsfall i familjen  min søster Karen Kolstad som ogsaa har skrevet til dig har mistet sin eneste datter.  Hun døde av tuberkulose den 24/april og blir kremert i dag.  Sender dig dødsfall.

Den 8 juni er det stor dag i familjen, min mormor er 95 aar da, saa det blir stor stas den dagen, hun er frisk men ser daarlig nu.

Hils Jon og dine fra os.  Ha det bra, du maa skrive saa faar jeg høre om du liker det i pakken.

Hilsen din kusine Klara.

Dødsannonse for Inger Marie Kolstad:

Vår kjære umistelige datter og vår snille søster, min forlovede

Inger Marie Kolstad

nær 24 år gml., sovnet stille inn i dag.

Trondheim 24. April 1947.

Karen, f. Holm og Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn

Besteforeldre, tanter og onkler.

Einar E. Aune

forlovede

 

Du glemmes ei.

Sluppen the 19^th of April

Good cousin Alma.

Thank you for your letter and greeting.  I’m so busy with work that’s all I’ll have time for pretty soon.  Right now I’m sitting here all alone, because both my boys have gone out.  My youngest boy had a show with his folk dancing group  is wearing a national costume looks really nice in it.  And my oldest boy has gone to the movies  he’s so quiet and good, I probably don’t understand how good he is.  He’s with the railroads  is going to work again tomorrow morning.

We’re now approaching sun and summer, the water is bad here  it has such a nasty taste and many times people have a bad stomach from it.  It was actually with regard to the package I have to write to you.  I prepared and got ready the large runner that I was going to send and in the meantime the lady who works them came, and she took the yarn that I had left to make a small one for your daughter in law from me, now I have received it and will send them this week.  Hope you’ll be happy with them, I have many pieces but now I have no more yarn (the Norwegian word “garn” can also mean “floss” as in embroidery floss, which is probably the meaning here).

It’s not nice of me to ask you but do you have an old girdle or corselet as we call those things that hold the stockings up, I cannot find one in any of the stores and then they are so expensive 60 – 70 kr.  I’m really in need of one, walking around like a rag lady so it’s shameful.

April the 29^th.

Now there has been a death in the family  my sister Karen Kolstad who has also written to you has lost her only daughter.  She died of Tuberculosis on April 24 and wil be cremated today.  I’m sending you the death announcement.

On June 8 we have a big day in the family, my grandmother (mother’s mother) turns 95 years old then, so that day we’ll celebrate, she’s healthy but can’t see very well now.

Say hello to Jon and yours from us.  Keep well, write so that I’ll know if you like what’s in the package.

Regards your cousin Klara.

Death announcement for Inger Marie Kolstad:

Our dear daughter and our kind sister, my fiance

Inger Marie Kolstad

near 24 years of age, died quietly today.

Trondheim 24 April 1947.

Karen, born Holm and Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn (her brothers)

Grandparents, aunts and uncles.

Einar E. Aune

fiance

You will not be forgotten.

Søndag aften.

Kjære kusine!

Nu har jeg skrevet nogle ord til onkel John og da maa jeg rable ned nogen til dig ogsaa.  Tak for brevet.

Mandag morge.

Du ser jeg er blit træt, naar jeg sitter alene saa blir det slik Alma.  Min største gut var ute en tur og den minste gut har lagt sig.  Min minste gut er færdig med skolen og har hat litt ferie, nu er han begyndt i plads.  Han hadde vældig god karakter altsaa meget flink paa skolen.  Nu er han i en forretning som visergutt.  Han er konfirmant den 7 december det er en stor høitidsdag saa jeg skal begynde og spare litt paa sukker og kaffe for det er strengt rasjonert.  Den dressen du snakker om den har han brukt hele tiden.  Mary min ælste datter som fik den pakken til dig og min søster Karen som mistet sin datter, og jeg vil sende dig en ting til din 60 aars dag.  Er dere noget glad i votter i Selbu-mønster?  Onkel John vet av det sikkert.  Mit maal paa hofteholder er over brystet 110 cm og hoftene 115 cm.  Rundt livet 100 cm.  Da er det utenpaa tøiet, jeg er tykk.  Nu skal jeg til byen og sende brevet.  Længre brev næste gang.  Ha det bra, og hils dine.

Klara

Sunday evening.

Dear cousin!

I have now written a few words to uncle John so must put down a few words for you too.  Thank you for your letter.

Monday morning.

You can see I got tired, when I’m on my own that’s how it is Alma.  My oldest boy was out and my youngest boy has gone to bed.  My youngest boy has finished school, he has now started working.  He had a very good grade, in other words very good at school.  Now he works as an errand boy at a store.  He will be confirmed on the 7^th of December that’s a very special day so I’m going to start saving a little on sugar and coffee because they are strictly rationed.  The suit you are talking about he has worn all the time.  Mary my oldest daughter who got that package of yours and my sister Karen who lost her daughter, and I want to send you something for your 60^th birthday.  Do you like mittens in the Selbu pattern?  Uncle John is sure to know what they are. My measurements for a girdle are across the chest 110 cm and the hips 115 cm.  Around the waist 100 cm.  Those are taken  on top of my clothes, I’m fat.  I’m now going into town to mail the letter.  Longer letter next time.

Be well, and greet yours,

Klara

Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

 

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara