Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Narvik 5-9-46

Kjære snille onkel!

Takk for brevet far fik dag.  Jeg skulle ha skrevet lenge før, men tiden blir bestandig forkort.  Tenker så ofte på dig  skulle ønske jeg engang fik besøke dig, men det er nok i det uvisse.  Men lyst har jeg.  Kjære onkel  nu vil vi at du skal si os hvad det er som er svært ondt for dere å få tak i, kanske vi kunne få den glede å senne dere en pakke også.  Klær er det værste og få tak i her, det er så vanskelig med alt i tøi.  Mat har vi nok, men mindre med klær.  Si os onkel hvad det er lite av der, kanske vi kunne senne dere en liten påskjønnelse får alt det som vi har fått av dere.  Hils Alma fra mig og si jeg skal snart skrive til henne.  Jeg strever hele dagen, må stelle hjemme for mor og far, så hjelper jeg min svigerinne med sønn, det går i ett hele dagen.  Jeg har idag hvært ute og sett om jeg fant en liten ting fra Norge og senne dere, og det skal snart komme.  Mor og far hilser.  Mor har det ganske bra efter det at hun brak begge bena sine.  Jeg senner et foto av mig slik som jeg ser ut idag.  De andre billederne er en skitur vi var på fjellet.  Det er min søster Karen og hennes mand, og min Svigerinne som er gift med min bror Sverre.  Kjære onkel nu må du senne mig et brev når du får tid.  Lev vel kjære onkel.

Beste hilsen

Gusta

Narvik 5-9-46

Dear kind uncle!

Thank you for the letter father got today.  I ought to have written a long time ago, but time is always too short.  I think about you so often  I’d wish I could visit you some time, but that’s very unsure.  But I’d love to.  Dear uncle now we want you to tell us what it is that you have a hard time getting a hold of, maybe we could have the pleasure of sending you a package too.  Clothes are the hardest to find here, anything made out of fabric is a problem.  We have enough food, but very little clothes.  Tell us uncle what there is little of there, perhaps we could send you a little reward for everything we’ve received from you.  Greet Alma from me and tell her I’ll write to her soon.  I’m toiling all day, must keep house for mother and father, and then I help my sister in law and her son, it’s all go all day.  Today I’ve been out to see if I could find a little something from Norway to send you, and it’ll be coming soon.  Mother and father say hello.  Mother is doing fairly well after having broken both her legs.  I’m sending a photo of myself as I look today.  The other pictures are a ski trip we took in the mountain.  It’s my sister Karen and her husband, and my Sister in law who’s married to my brother Sverre.  Dear uncle send me a letter when you have the time.  Keep well dear uncle.

Best wishes

Gusta

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Stjørdal den 29 august 1946

Kjære dere alle.

Tak for brev jeg netop har modtatt fra dig. og for pakken som jeg fik igår.  Du skal ha hjertelig tak  du har skrevet om knivene til Herborg  hun har foet dem og likeså øksa har jeg foet, og jeg har skrevet og takket  det er mulig at brevet er kommet på avveie.  Her er alt bare bra med os.  var hos mor i Hegra igår  hun er på det samme, lenges og lider, og venter på heimlov hos Gud.  Vi har et meget fint fint veir og kornet modnes og blir førsteklasses vare.  Så her blir et av Herren velsignet år.  Her er lite virksomhed meget stille.  Idag skal mor sin kvindeforening for kinamisjon ha udflukt til Flora  jeg skal vere med.  Astrid kona til vor gut Einar er på Tyttebærplukning ved Romsjø.  det lyse røtt bortover lyngen  du må tro det er fint.

I Bakeriet går det bra  nok at gjøre,  Di for leve og ha det bra.  Skal til byen på mandag.  Skal da se til Ole  han lever vel fint og har litt og gjøre.

Hils alle vores at vi har det godt i gamle Norge med de maistætiske fjelle og den blanke fjord og den durende foss som skaffer lys og kraft til nutte og glæde for vort folk.

Beste hilsen fra os alle.

Helga — Axel

Rom. 3

Stjørdal the 29^th of August 1946

Dear you all.

Thank you for the letter I’ve just received from you.  and for the package I received yesterday.  Thank you so much  you’ve written about the knives to Herborg  she has gotten them and likewise I’ve received the axe, and I’ve written and thanked you  it’s possible the letter has gotten lost.  Everything is fine here with us.  I went to see mother in Hegra yesterday  she’s the same, longing and suffering, and waiting to be allowed in with God.  We’re having very nice weather and the wheat is ripening and is going to be first class (not quite sure how to translate this, he says “korn”, but I’m almost sure he doesn’t mean the American kind of corn, as I don’t remember ever seeing that in Norway.  Besides, that’s called “mais” in Norwegian.  But I do remember the golden wheat in the fields, which I think is what people  called “korn”, meaning grain.).  So this will be a year blessed by the Lord.  There is little activity here  very quiet.  Today mother’s ladies’ association for the China mission is going on an outing to Flora (neighbouring village, close to Hegra)  I’m going with them.  Astrid the wife of our boy Einar is Cranberry picking by Romsjø.  there are so many of them they’re like a carpet of red  it really looks pretty.

In the Bakery everything is fine  enough to do,  Keep well all of you.  I’m going to town on Monday.  Will also look in on Ole  he’s probably fine and has something to do.

Greet all of ours and say we’re doing good in old Norway with the majestic mountains and the shining fjord and the roaring waterfall which provides light and power for the benefit and pleasure of our people.

Best wishes from us all.

Helga — Axel

Rom. 3  

Sluppen den 25 august

Kjære onkel!

Jeg hører at du ikke har faat mit brev; men det maa være kommet nu faar jeg skrev for længe siden, og kostet paa flypost for jeg var saa gla for pakken jeg fik.  Skoene har vi brukt hver sin gang min datter og jeg men nu er de mine for min datter har flyttet.  Onkel Ole var her paa vissit hos mig i dag, han og datteren og svigersønnen gik tur, skulde hilse fra ham, jeg fortalte jeg skulde skrive i dag.  Nu skal jeg gaa en tur til mor, min søster og jeg.  Vet du at hennes mor lever enda  hun er i sit 95 aar, er rask og kjæk.  Her er det fin sommer enda, men nu gaar vi vinter i møte, og jeg gruer for det blir meget mer vask men jeg maa ta det for min største gut gaar i lære paa jernbanen og saa er Svenn i 7de klasse paa skolen, er 13 aar.  Du maa hilse Alma  skal skrive til henne næste søndag.  Nu er pakken med overkott   (sikkert “overcoat”=ytterjakke) kommet  skal skal (skrevet to ganger) hente den i morgen.  Hils din frue og Alma og hennes barn.

Ha det bra onkel og hilset er du fra din brordatter og hennes barn.

Klara.

Sluppen the 25^th of August

Dear uncle!

I hear you haven’t received my letter; but it must have arrived by now because I wrote a long time ago, and spent air fare on it because I was so happy about the package I received.  The shoes my daughter and I have shared between us but now they’re mine because my daughter has moved.  Uncle Ole was here for a visit today, he and his daughter and son in law were out on for a walk, he told me to tell you hello, I told him I was goind to write today.  Now I’m going to my mother’s, my sister and I.  Do you know her mother is still living  she’s in her 95^th year, is doing fine.  We’re still having nice summer weather here, but now we’re approaching winter, and I’m dreading it because there will be a lot more cleaning to do but I have to take it because my biggest boy is an apprentice with the railroads and then Svenn is in 7^th grade in school, is 13 years old (in those days, and also when I was in school in the 50’s, kids started school in 1^st grade at age 7 and went through 7^th grade –that was considered the obligatory elementary school.  This was changed only in recent years).  You must greet Alma  I’ll write her next Sunday.  Now the package with the overcoat (she actually calls it “overkott”) has arrived  I’ll pick it up tomorrow.  Say hello to your wife and Alma and her children.

Keep well uncle and you are greeted from your brother’s daughter and her children.

Klara.

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Stjørdal den 7. August 46

Kjære broder John.

Fik igår pakke fra dere  di skal ha tusin tak for den.  Skal sende med fortegnelsen som fulte så får du se vad pakke det var.  Har idag veret op til storkjynna i Holms marka og plukket blå bær, du skulde veret med, du må tro det var en fin dag og tur, men jeg var desvere alene.  Jeg gjik fra fjellet Kl 2:30 ned om den berømte Hegra festning ved Dampsaga.  Så syklet jeg til pleiehjemmet, og var hos mor i 3 timer  hun er svak og har en del smerter, men i lidelsen blir en tålmodig og det er min moder.  Laura var nu netop her og alt er vel med henne og Mindor.  Hos Ola er alt vel  fruen var nu netop 70 år så det er gammel folk alle ihopa sa Svensken.

Her bygges det mange nye hus nu og bra om arbeide for den som vil.  Det er vanskelegt og få folk til at arbeide  alle vil vere på moen (flyplassen) og ha god betaling og intet utført som i Tyskertiden.  Forøvrikt har vi det bra, her blir et fint år  vi har et utmerket veri, meget fint høi er allerede i hus, og åkerkorn og poteter står aldelse flått, vi skal nu snart begynde med ny potetern og snar blir det Ny sild og det er herre kost.

Siste søndag var jeg fri og besøke mor  Jeg var på et barnestevne i Skognmarka bygd, der må du tro det var vakert  Storvandet er 1 mil langt  det bilte vi frem-med og den stor susende skog med enkelte velstelte gårder, iblant.  Norge er vakert både sommer og vinter.  I Narvik er alt bra så vit jeg vet.  I morgen skal jeg til Vasbygden Skatvalsbakken og plukke bringebær  en herlig tid vi nu har med blåbær, bringebær, Tyttebær, og Nyper.  kom og smak, fly lander på Vernes og da er det 500 meter til en kopp kaffe med Norsk Aniskringle til  Di for leve vel alle og ver hilset og en hjertelig tak for alt  Rom 8.1

Helga Axel

Følgende står på en separat lapp (det ligner ikke på Alma’s håndskrift, så det er mulig det er skrevet av Johan):

3 pr stocking (3 par strømper)

1 pr Slippers (1 par tøfler)

1 pr gloves (1 par hansker)

1 Hammer 3.00 (1 hammer)

1 Shirt (1 skjorte)

Axel Holm eler Herborg Holm

Stjørdal the 7^th of August 46

Dear brother John

Received a package from you yesterday  thank you so much for that.  I’ll enclose the inventory that came with it so you can see which package it was.  I’ve been up to storkjynna (place name meaning “big tarn”) in Holms marka) today and picked blue berries, you should have been with me, it was such a fine day and trip, but unfortunately I was alone (Holmsmarka was part of land belonging to the big Holm farm – Holmstrøen,  where John was born was a tenant farm under this Holm farm).  I left the mountain at 2:30 and came down below the famous Hegra fortress by the Steam sawmill.  Then I biked to the Nursing Home, and was with mother for 3 hours  she’s weak and has some pain, but in suffering one grows patient and so also mother.  Laura was just here and everything is well with her and Mindor.  At Ola’s everything is well  the mrs. just turned 70 years old so they are all old folk as the Swede said.

Many new houses are being built here now and plenty work for those who are willing.  It’s difficult to get people to work  everybody wants to be at the drill grounds (the airport) and earn big money doing nothing like during the War days (he says “in the German time”, a common expression for the war period).  As for the rest we are fine, the crops are going to be good here  we have excellent weather, very good hay is already indoors, and the field corn (I believe he’s talking about wheat, but not sure) and potatoes are looking just great, we’ll soon be starting on the new potatoes and soon there will be New herring and that’s luxury food.

Last Sunday I was excused from visiting mother  I was at a children’s gathering at Skognmarka village, you can’t imagine how beautiful it was there  Storvandet (a big lake, the name itself means “Bigwater”) is 1 mile long  we drove by car alongside it and the big sighing woods with some tidy farms, in between.  Noway is a beautiful country in the summer as well as in the winter.  In Narvik everything is fine as far as I know.  Tomorrow I’m going to Vasbygden Skatvalsbakken to pick raspberries  a lovely time we have now with blueberries, raspberries, Cranberries, and Cloudberries (this tradition of picking wild berries is kept up by most families in Hegra to this day.  They are used for homemade jams and juices) come and taste, air planes land at Vernes and then it’s only 500 meters to a cup of coffe and some Norwegian Anise pretzel  Keep well all of you and be greeted and many thanks for everything  Rom 8.1

Helga  Axel

 The following is written on a piece of paper (probably by John; It doesn’t look like Alma’s handwriting):

3 pr stocking

1 pr Slippers

1 pr gloves

1 Hammer 3.00

1 Shirt

Axel Holm or Herborg Holm

Stjørdal 2/8-1946

Kjere alle sammen.

Tusen og atter takk for alt det vi faar sent.  jeg blev saa glad for de pene Skoene  de er saa god og gaa i, for jeg har saa onne ben, men dem var saa store, tusen takk, og for alt det andre jeg fikk.  det er saa kjerkommet.  Jeg var i Byen, paa Beret sin 70. aars dag.  det var 30 mennesker.  det er saa mange Barn og Svigersønner. og hunn har mange Søsken saa huset blir fort fult.  Siste Lørdag blev Konrads, yngste datter Jorun Gift.  alle barna var jemme.  Brulupet var i Hegra.  Odd er og saa jemme nu.  meget kjekk gutt.  Hos Aksel er det som vanlig.  jeg skall hilse fra alle vore slegt.  vær snild og skriv nogen ord ijen, du Alma er saa

flink til og skrive.  Ja dette er saa meget at de faar, høre at jeg har faat den andre Pakken  Jeg maa slutte, for jeg vil legge i Sangen, til Beret.  Ola havde saa fel Hodepine den dagen.  Hils alle vore slegt.  Tusen takk Broder og Alma for alt.  Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

er det noget de ønsker vi skal sende fra Norge saa fortell det.

Stjørdal 2/8-1946

Dear everybody.

Thanks and thanks again for everything we get sent to us.  I was so pleased with the lovely Shoes  they are so comfortable, because I have such sore feet, but they were so big, thank you so much, and for all the other things I got.  it’s so welcome.  I was in Town, for Beret’s 70^th birthday.  30 people were there.  there are so many Children and Sons in law. and she has many Siblings so the house quickly gets full.  Last Saturday Konrad’s, youngest daughter Jorun got Married.  all the children were home. The wedding was in Hegra.  Odd is also home now.  very nice boy.  At Aksel’s it’s as usual.  all of our relatives say hello.  please write a few words again, you Alma are so good at writing.  Well this is just enough to let you, see that I’ve received the other Package.  I must end this, because I want to include the song, of Beret’s.  Ola had such a bad Headache that day.  Greet all our relatives.  Many thanks Brother and Alma for everything.  A thousand dear greetings from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal

is there anything you want us to send from Norway then tell me.

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Stjørdal en 17 Juli 1946

Kjære broder med familie.

Fik den 15 denes en pakke,  Som vi siger dere tusin tak for, det var aldeles passe størelse på tøflene  dem blir fin nu når den kolde norske vinter setter inn og det går fort, for nu er slåtten i ful gang.  Vi har nu meget varmt og fint veir, idag var det 39 gr C i Solen, folket som nu har tid ligger ved sjøen og koser sig.  Det er alt bra her  Mor er noget svak, jeg Skal nu straks sykle og besøke hende  jeg er hos hende to gang i uken så det er da lit og prøve sig på men hun er meget tålmodig i sin lidelse, og hun ønsker sig hjem til den frelser som kjøpte hende til gud med sitt blod.  Det skal nu til uka bli Trafekk flyrute på Værnes så nu kan du gå i flyet i Dell Rapid  om nogle timer sedder du her og drikker kaffe av norsk vann og spiser viner brød med Amerikans mel i.  Lyntog skal vi få, så nu blir det ingen slendrian i lag med os, vi for det mer travelt end før.

Arne går det fint med på Opdal  han har meget å gjøre og det er det som skal til.  Einar er hjemme hos Eilif  han skal nu reise til Nestna til sine Svigerforeldre i ferie, han er en flink gutt.  Vi har nu besøk av Balser Eidum med frue  har ingen barn.  Han arbeider på hjernbane verkstedet i Narvik.

Herborg skal nu på ferie så nu blir gammel hjemme alene sammen med sine 3 griser og 1 katte og 2 tamme kråker.  Så du skjønner her er nok og ta vare på for den som vil.  Ja di for leve godt alle sammen og atter en hjertelig tak for alt vi har foet fra dere.  Laura har ikke foet pakke du skrev om til hende for en tid siden, hun frykter at den er kommet bort, pakkene blir liggende sa længe hos tolaren til hjennem syn der, så den kommer vel nok.

På Lørdag skal jeg i Gevingås og plukke Blåbær til mor og glæde hende med.

Beste hilsen Helga – Axel

Stjørdal the 17^th of July 1946

Dear brother with family.

Received on the15th the same (this month) a package, Which we say many thanks for, the size of the slippers was just right  they’ll be nice now when the cold Norwegian winter sets in and that wont be long, because now the haymaking is in full swing.  We’re having very warm and nice weather now, today it was 39 degr. C in the Sun, those who have the time are by the sea enjoying it.  Everything is fine here.  Mother is somewhat weak, I’m about to bike and visit her  I’m with her twice a week so it’s not easy but she’s very patient in her suffering, and she wishes to go home to the savior who bought her to god with his blood.  We’re now getting air plane Traffic at Værnes next week so now you can step on the plane in Dell Rapid  in a few hours you’ll be sitting here drinking coffee out of Norwegian water and eating pastries with American flour in them.  We’re getting Express trains, so now there will be no jog-trotting with us, we’ll be busier than before.

Arne is doing fine in Opdal  he has a lot to do and that’s what’s needed.  Einar is at Eilif’s  he’s going on vacation to Nestna now to see his Parents in law, he’s a clever boy.  We’re now having a visit from Balser Eidum and wife  have no children.  He works at the railroad workshop in Narvik.

Herborg is now going on vacation so now the old one will be home alone with his 3 pigs and 1 cat and 2 tame crows.  So you understand there’s enough to take care of here for he who wants to.  Well live well all of you and again thank you so much for everything we’ve gotten from you.  Laura hasn’t received the package you wrote about to her a while back, she fears that it has gotten lost, the packages end up staying so long in customs to be checked there, so it’ll probably get here.  On Saturday I’m going to Gevingås to pick Blueberries for mother and surprise her with.

Best wishes Helga - Axel

Sluppen den 14 juli

Kjære farbror

For det første maa jeg faa si en hjertelig tak for det du sente mig, som jeg fik forleden dag.  Det kom i hænder som trængte det skal jeg si  alting er i bruk end haandklær som er en bi-ting for jeg bruker papir og tørker os paa for jeg har ingen.  alt er i bruk som sakt.  Her er det bare bra med undtakelse litt mave onde av drikke vannet og det er en overgang.  Du og dine frue er bare kjæk   ennu lever min mors – mor altsaa min mormor  hun er 94 aar  er blit litt daarlig på synet  ellers bra saa det er gammel slekt paa begge sider.  Det begynner nu og blir bedre med all slags varer siden krigen men alt er saa dyrt at det er haabløst å kjøpe det, for jeg har en søn som er 19 aar og en som er 13  de andre to barna er gift og har nok med sig selv, derfor er det tussi for mig mens min ældste søn er i lære.  Han er en stødig gut som ikke røker ikke drikker og nøier sig med lite penger  noen ører bare.  Så jeg har gaat haab om at det blir bra for os naar Kjell er færdig, han er nu kommet inn i jernbanens verksted  har gaat skole som mekaniker.

Vil du spørre Alma om hun har litt pynt som silkebaand til barneutstyr for min ælste datter Mary skal ha en liten en i oktober. og her finnes ikke noe slikt.  Mary har lagt på sykehus og er nu kommet igjen  tok de skoene jeg fik av dig i bruk. med en gang men bare laan, strømpene bruker jeg selv.  I dag skal jeg gaa til mor  hun har faat en svigerdatter som bor i Bergen paa vissit med to av barna.  Det er min bror Olaf som bor der.  Nu må jeg slutte for middagen er færdig, ha det bra onkel og hils din frue og Alma  jeg har skrevet for længe siden til henne.

Hilsen fra os her paa Sluppen.

Din brordatter Klara

Sluppen the 14^th of july

Dear father’s brother (“farbror” is another way of saying paternal uncle, meaning “fatherbrother”, not used much anymore).

First of all I must say thank you very much for what you sent me, which I received the other day.  It came into hands that were in need I’ll tell you   everything is in use  fancy getting towels which is a luxury (she actually says “which is a by thing” – as in “on the side” or “extra”) because I use paper to dry ourselves on because I have none.  like I said everything is in use.  Everything is fine here with the exception of some stomach ailment from the drinking water but we’ll get used to it.  You and your wife are doing good  my mothers – mother that is my mormor (Norwegian word for maternal grandmother, directly translated it means “mothermother”) is still living  she’s 94 years old  her eyesight is failing a little  otherwise well so there are old relatives on both sides.  It’s starting to get better now as far as merchandise since the war but everything is so expensive that it’s hopeless to buy it, because I have a son who’s 19 years old and one who’s 13  the other two children are married and have plenty enough themselves, therefor it’s hard for me while my oldest son is an apprentice.  He’s a steady boy who doesn’t smoke or drink and gets by with little money  only a few øre.  So I have high hopes that things will be good for us when Kjell is finished, he’s at a workshop with the railroads  has been going to mechanics school.

Would you ask Alma if she has any trims like ribbons for baby clothes because my oldest daughter Mary is having a little one in October.  and here there’s nothing like that to be had.  Mary has been in the hospital and is home again now  started using the shoes I got from you. right away but only as a loan, the stockings I’m using myself.  Today I’m going to mother’s  she has a daughter in law who lives in Bergen visiting with two of the children.  It’s my brother Olaf who lives there.  I’ll have to quit now because supper is ready, keep well uncle and say hello to your wife and Alma  I’ve written a long time ago to her.

Greetings from us here at Sluppen

Your brother’s daughter Klara   (“brordatter”= “brotherdaughter” is a term used for “niese on the brother’s side”, rarely used these days).

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.

Avskrift

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota.

Kjære broder. Axel

…….Nu i Dag sender jeg To hunder Daler tel Stjørdalens Sparebank for å sette inn på banken, i mitt navn.  Du kunde ta vare pa bank boken.  Jeg skal snart sendd mer penger som settes inn.  Om ikke jeg skulle komme til aa dra dem ut av banken selv, det kunne treffe saaledes at jeg kunne dø. Saa skal pengene deles ligt i mellem mine søsken.  Du faar din del, Ole sin og Laura sin og Hanna sin del alle ligt.  Jeg kommer til aa sende litt penger til banken nu og da, til jeg faar lit der.  Du gaar der bort til banken og taler med ham.  Naar pengene kommer der saa skriv til mig og lat mig høre hvor mange kroner det blir for hundre daler…….

Bedste hilsen John

Rett avskrift

B. Køhler (signatur)

Stemplet  STJØRDALENS SPAREBANK

Kan ikke tyde underskriften, ser ut som O Sivertsen

Nederst i venstre hjørne står det skrevet med blyant:

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

Transcript

Julay 8 1946

Dell Rapids So Dakota

Dear brother. Axel

…….Today I’m sending Two hundred Dollars to Stjørdalen Sparebank (savings bank) for deposit in the bank, in my name.  You could take care of the bank book.  I’ll soon send more money to be deposited.  If I were not to withdraw it from the bank myself, it could so happen that I could die. Then the money is to be divided equally between my siblings.  You get your share, Ole his and Laura hers and Hanna her share all equal.  I will be sending a little money to the bank now and then, until I get some there.  You’ll go over there to the bank and talk with him.  When the money gets there write to me and let me know how many kroner a hundred dollars turns out to be…….

Best wishes John

Certified transcript

B. Køhler (signature)

Stamped STJØRDALENS SPAREBANK

Can’t quite read the signature, looks like O Sivertsen

In the lower left corner of the paper it’s written in pencil:

$ 1.025,-

U. 38.  Kr. 5.160,05

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Narvik 28/6-1946

Kjære svoger og familie.

Vil idag sende Dere en liten hilsen, så Di får se at vi lever, og har De som vanlig.  Vi skulle ha skrevet til Alma Vilson også, men du må la hende få læse Dette brev, da jeg ikke vet hendes Adresse.  Jeg har nu lagt på Sykehuset i10 dage.  Men er nu hjemme ijen.  De var en Ondartet mavehistorie, som var sjyl i De hele.  Hanna min hustru har nu vært på Sykehuset ijen.  Hun har nu tatt ut Någelen som lægen satte ind i Den første fot hun brak.  Er lidt slap nu efter Den siste Opperasjon.  Ja nu har vi Sol og Sommer nat som dag.  Solen sjinner like ind i Sengen var Klokken 12 om natten, som 12 om dagen.  Midnatsol altså.  Fuglesang og sol hele Døgnet.  Ja Norge er et Vakkert Land.  Jeg tænkte at jeg nu skulle få sende Dere billeder av oss.  Men Fotografen hadde Dem ikke færdig ennu.  Men Dem skal nok komme.  Kan hilse Dere fra Hegra og Stjørdalen.  Vi har nylig hatt besøk av var Søn Erling m familie.  Han er på Jernbanen Der.  Dere kan tro at De er Stor forandring i Hegra og Stjørdal nu.  Tænk om Dere hadde kommet hit en tur nu.  Men vi møtes vel kanske ikke mere nu, før end vi møtes i Himlen.  Tænk å få møte mor og far, Søster og bror, Slægt og venner, for aldrig mere å sjilles.  Her i Verden er såmegen Sorg, nød og tårer.  Men der hjemme hoss far er alt Dette borte.  Der er De kun Jesus, og Jesus allene, som er alt for oss alle.  Hanna Hadde 70 besøkende på sin 70 Aars dag 20 Mai.  Vi hadde en trivelig Aften, og mange Telegrammer fik hun også.  Jeg sender Dere noen Aviser idag.  Håper at Dem kommer frem om en måneds tid.  Vi skulle også ha skrevet til Florence Winters,  Men Da vi da må skrive bare Engelsk, Så tar De lidt længere tid for oss.  Men skulle Di træffe hende noe, så hils hende fra oss.  Så må Di ha de bra ijen.  Noe særlig nytt vet jeg ikke å skrive om.  Så vidt jeg vet så er alt bra med Aksel og Olav Holm.  Helga Holm ligger fremdeles på Hegra Pleiehjem.  Agnes Holm, Datter til Olav er vist syk.  De sies at De er Tuberkuløs Sykdom hun har.  Vist De er noe Di gjerne vil spørre om, så bare skriv.  Jeg vil gjerne fortelle Dere alt De Di ønsker, om jeg kan.  Så må Di ha De riktig godt ijen, og Gud velsigne eder alle.  Hanna hilser Dere alle så hjertelig.  Alle andre hilser Dere.  Og så tilslut en hilsen fra Gud fader selv, 2den Mosebok 33 kap. 17-23 Vers.

En hilsen også fra Deres

Edvard Eidum

La oss ikke glemme å be for hverandre.

D.S.

Narvik 28/6-1946

Dear brother in law and family.

Wanted to send You a little greeting today, so that You’ll see we’re alive, and doing as usual.  We should write to Alma Vilson too, but just let her read This letter, as I don’t know her address.  I’ve just been in the Hospital for 10 days.  But am home again now. It was a Virulent stomach ailment, that was the cause of It all.  Hanna my wife has just been in the Hospital again.  She has taken the Rivet (I know there’s a medical term for this but can’t for the life of me think of it) out which the doctor put into The first leg she broke.  She’s a little weak now after The last Operation.  Well now we have Sun and Summer during the night as well as the day.  The sun shines straight into our Bed at 12 O’clock at night, as well as 12 in the daytime.  Midnight sun in other words.  Birdsong and sun 24 hrs. a Day.  Yes Norway is a Beautiful Country.  I thought I’d be able to send You pictures of us now.  But the Photographer didn’t have Them ready yet.  But They’ll be coming.  Have greetings for You from Hegra and Stjørdalen.  We’ve recently had a visit from our Son Erling and family.  He’s with the Railroads there.  You can’t imagine The Big changes in Hegra and Stjørdalen now.  Just think if You could come here for a visit now.  But we may not meet again now, until we meet in Heaven.  Imagine being able to meet mother and father, Sister and brother, Relatives and friends, never to be parted again.  Here in this World there’s so much Sorrow, suffering and tears.  But at home with the father all This is gone.  There’s only Jesus, and Jesus alone, who is everything to us all.  Hanna had 70 visitors on her 70^th birthday May 20^th.  We had a pleasant Evening, and she also got many Telegrams.  I’m sending You some Newspapers today.  Hope They’ll get there in about a month.  We should write to Florence Winters too,  But As we have to write only in English then, It takes a little longer time for us.  But if You should meet her at all, please greet her from us.  So keep well again then.  Don’t know of much news to tell you about.  As far as I know everything is fine with Aksel and Olav Holm.  Helga Holm is still at Hegra Nursing Home.  Apparently Agnes Holm, the Daughter of Olav is sick.  They say she has some kind of a Tuberculose disease.  If There’s anything You would like to ask, just write.  I’d tell you everything You’d want to know, if I can.  So keep real well again, and God bless you all.  Hanna sends You her warmest regards.  All the others greet You.  And finally a greeting from God our father himself, 2^nd Book of Moses  chap. 33, Verse 17-23.

Greetings also from Yours

Edvard Eidum

Let us not forget to pray for eachother.

D.S.   

Tr. heim June 22-46

Kjære gode Broder

Hjertelig tak for atter et brev, nei nu er du morsk til og skrive.  Jeg ser du skriver om at det er småt om brev, men sant at sige så skriver jeg svar til dig strax jeg har fået “Pakker”, eller brev, og det er da vel også det minste vi bør.  Jeg skriver som regel dagen efter jeg har fået noget, men jeg vet at det hører til Norsk slendrian, dette med skrivning, folk er for dovne her  dem venter av andre, men og yde noget selv det tænker dem ikke på.

Jeg ser du har sent Pakke igjen, ja du er dyrebar, du kan tro det er sport og spending ved disse “pakker”.  Det er så sørgelig at ikke jeg kan gjengjælde på noget vis, men ihvertfal er jeg meget taknemmelig for hvad somhelst vi får.  Jeg vet ikke hvordan vi kunnet greiet os uten dette vi har fået, og her er alt så dyrt også.  Det er ingenting og få i min branche Elektriske små=ting såsom Stickkontakter Plugs, og switches.  men engang må det vel bli.

Her har vi gode utsigter for et gott år “avling”.  det er ikke noe varmt men bra med regn, så det ser fint ut, og det trænges.  Håper da at det er fremdeles bra med dere, så også med os.

Jeg sender dette lille brev nu bare så du ser at jeg fik det siste.

Så skal du hå tak på forhand for den sente “Pakke”, håper den kommer frem, og jeg glæder mig virkelig for det er så spendende og se.  Haper det er bra Med Alma, og alle hennes.  Hils henne så meget fra mig.

For da slutte denne gang igjen også, skal snart skrive igjen.

Hjertelig hilsen til kona og dere alle fra os

Olav

Nonnegt. 4

Tr. Heim June 22-46

Dear good Brother

Many thanks for yet another letter, boy you are really cookin’ with your writing now.  I see you write about there being few letters, but to tell the truth I write you and answer as soon as I’ve received “Packages”, or a letter, and that’s also the least we should do.  I usually write the day after I’ve received something, but I know it’s part of the Norwegian jog trot, this business of writing, people are too lazy here  they expect from others, but don’t think about doing anything themselves.  I see you’ve sent a Package again, yes you are priceless, imagine the sport and excitement around these “packages”.  It’s so sad that I can’t repay you in any way, but I really am extremely grateful for whatever we get.  I don’t know how we could have managed without what we have gotten, and here everything is so expensive too.  There’s nothing to be found in my trade  Electrical things like Plugs, and switches.  But someday we’re bound to get something.

We have prospects for a good year of “harvest” here.  It’s not very warm but plenty rain, so it’s looking good, and it’s needed.  I hope things are still good with you, as they are with us.

I’m sending this little letter now  just to let you see that I received your last one.  Thank you in advance for the sent ”Package”, hope it gets here, and I’m really looking foreward to it because it’s so exciting to see.  Hope things are good With Alma, and all of hers.  Give her my best regards.

Will end this for now again too, will write again soon.

Best wishes to the wife and you all from all of us

Olav

Nonnegt. 4

Tr.heim 17-6-46

Dear Brother

1000 tak for brev, Må svare strax, slik som du gjør.  “Air Mail postage” er for dyrt nu  det koster Kr. 1,80.  dette er mere end man tjener på dagevis, nu, da det intet er og gjøre.  Ja jeg ser at du er ved gott humør og det er bra, men her er det ikke greit og holde humøret oppe slik dyrtid som det er, og så blir man for gammel til og arbeide, eller rettere sagt, man får ikke arbeide nar man blir gammel, her er det mest bare skriverier i “Aviserne” om alt som skal gjøres, men det blir mest bare med skriveri, og skryt, om alt som skal gjøres.  Du må ikke ta feil av retningen da du reiser til “Sululand”  det ligger ikke i “Syd=Amerika” men “Afrika” enten du reiser med “Survikjægta”, eller en anden “Fregatt”, husk og gjør “Petterlornts” eller det er han “grautsimon” du har til Styringsmand, da du selv skal være “Overinspektør” så må du ha dette klart, ellers kunne dem kjøre dig borti Olabole, eller et andt mindre behagelig sted.  ja lit spøk er bare morro.  Ja du John, du John, du er lik dig sjøl, du blir aldrig gammel, en (Infant terrible)

Jeg er også i gott humør, og det er når jeg for “Pakker” fra dere der borte.  Jeg det er sikkert at det er en hel formue,  med alle pakkene dere, har sent os.  vi er jo så stor slægt.  Jeg har vist fået 5 fra dere, jeg vet 2 er bortkommet iflg Almas skrivelse.  Hvor mange de andre har fåt vet jeg ikke, og tør heller ikke spørre, for det er så snart til og bli misforståt, Det er noget som hetter misundelse her som dere ikke har forståelse av der borte.  Imidlertid synes jeg det er så storartet bra alt vi har fåt, at jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere nok, for alt.  Det er ikke bare vanskeligheten med å få i de forskjellige ting, men det er jo værdien nu da det er så lidet om penger, når det nu blir varer så blir det ingen penger, det er slig det går, og derfor er det dobbelt bra for os alt vi får.

Du kan tro jeg glæder mig på Sko  Nr. 9 er lange nok og medium bredde.  sender prøve, av Fotsålen, nar jeg star på med full tyngde.

Vi fik, eller kona var det sagt, ved Axel, 2 kjøkken kniver, og 1 hammer, og jeg hilse så mange tak, du tænker på alt og det er bra.  Laura kom med det til kona, jeg tænkte hun kunne skrive selv men det er vel slig tiltak.

Her er så koldt om dagene, men det tegner til og bli et gott år, bare høsten blir god.  Jeg har slig lyst til og reise en tur Nordover på kysten, har aldrig vært langt Nord  Men det er så kostbart og vanskelig om plads på Båterne og Hoteller, men det ville være moro og se Minatssolen engang.  Det var kjedelig at ikke du var her, så hadde vi reist i følge  ja ja ingen råd med det.  Det kommer vist nogen ifra Narvik hit snart, foresten er det bra med os alle.  Axel sin kone er på det samme.  Sa jeg har ingen nyheter forøvrig.  Det er så morsomt og se at du og kona er så frisk og kjæk enda, det er storartet.  Men du er jo bare 78 år June 30^th i sommer  er du ikke født i 1868?  det har jeg trod  du er 10 år minus 20 dage eldre end mig  Jeg var 68 år nu den 10 June, født 1878.  Jeg er så bedrøvet over at jeg blir så gammel  Jeg har slik lyst til og reise ut til et fremmed land og begynde fra nyt av, Men tidens Mølle Maler årene op, og vi kan ikke stampe mot Brådden.

Da jeg ikke har noget særlig og skrive om for jeg vel slutte, men hvor morsomt og hat en samtale igjen.  Jeg vet vi hadde mye og snakke om.  Så må du fortsat være frisk og kjæk kar da, om ikke 50 år så slår vi av til 25, det er også bra.  Hils da kona så hjertelig fra mig. ligeså Alma som har vært så snill mot os  ønsker henne alt gott.  Hils gamle kjendinger om du træffer noen.

Vær hjertig hilset fra os alle

Deres Olav, Nonnegt. 4  Tr. Heim

Tr. Heim 17-6-46

Dear Brother

1000 thanks for your letter, I Must answer immediately, like you do.  “Air Mail postage” is too expensive now  it costs Kr. 1,80.  this is more than one earns for days, now, that there’s nothing to do.  Well I see that you’re in good spirits and that’s good, but here keeping your spirits up is not easy expensive as it is, and then you’re too old to work, that is, you can’t get work when you get old,  here there’s nothing but writings in the “newspapers” about everything that is going to be done, but that’s all it is mostly, writings, and bragging, about everything that’s going to be done.  You mustn’t go in the wrong direction when you go to “Sululand”  it’s not in “South-America” but in “Africa” whether you go by “Survikjægta”, or some other “Frigate”, remember to bring this to (he probably means to say “to the attention of”, but has left “ the attention” out) “Petterlornts” (nick name of a local Hegra guy) or is it “grautsimon” (porridge simon, another local Hegra guy?) who’s the First mate, since you yourself is going to be “Chief Inspector”you must be clear on this, otherwise they could end up taking you to Olabole (a nickname for a local spot in Hegra), or some other such unpleasant spot.  well a little joking is just fun.  Oh John, John, you are just like yourself, you’ll never get old, an (Infant terrible) – (french for “terrible child” directly translated, a trouble maker in other words)

I’m in a good mood too, and that’s when I receive “Packages” from you over there.  Yes It’s sure to be a whole fortune worth, in all the packages you, have sent us.  we have a big family afterall.  I think I’ve received 5 from you, I know 2 have been lost according to Alma’s writing.  How many the others have received I don’t know, nor do I dare ask, because it can quickly get misunderstood, There’s something called envy here which you have no understanding of over there.  However, I think everything we have received is so splendid, that I don’t know how I can thank you enough, for everything.  It’s not only the difficulties in finding the various things, but it’s also the value now that there’s so little money, now that the goods are coming there wont be any money, that’s how it’s going, and therefore everything we get is doubly good for us.

I’m so much looking forward to Shoes  Size 9 are long enough and medium wide.  I’am sending a sample, of my Foot, when I’m standing on it with my full weight.

We received, or rather the wife did, through Axel, 2 kitchen knives, and 1 hammer, and she says many thanks, you think of everything and that’s good.  Laura brought it to the wife, I had thought she’d write herself but guess it’s too much of an effort.

It’s so cold here these days, but it looks like it’s going to be a good year, if only fall is good (he may be talking about the harvest here when he says “year”).  I would so much like to take a trip up North to the coast, have never been way up North  But it’s so expensive and difficult to get a space on the Boats and at Hotels, but it would be fun to see the Midnight sun some time.  Too bad you’re not here, we could have gone together  oh well it can’t be helped.  Apparently someone from Narvik is coming here soon, as for us we are all fine.  Axel’s wife is still the same.  So I have no news.  It’s such fun to see that you and the wife are so well still, that’s great.  But you’re only 78 years old June 30^th this summer  weren’t you born in 1868?  That’s what I’ve been thinking  you are 10 years minus 20 days older than me  I turned 68 years old this June 10, born 1878.  I’m so sad that I’m getting so old  I would so much like to travel to a foreign country and start over again, But the Mill of time is Milling the years away, and we can’t kick against the Pricks.

As I don’t have much to write about I’d better end this, but how fun it would be to have a conversation again.  I know we had a lot to talk about.  Continue to keep well, if not for 50 years let’s reduce it to 25, that’s good too.  Greet your wife warmly from me, likewise Alma who has been so good to us  wishing her all the best.  Greet old acquaintances if you meet any.

Be warmly greeted from us all

Yours Olav, Nonnegt. 4  Tr. heim