Stjørdal 4/10-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil, jøre alvor, og skrive til dere.  Tiden blir saa for kort. saa en for aldrig jort saa meget som en tenker, jeg holder paa med forsjellig, jemme arbeide for og tjene mig nogen kroner.  Og Mindor har vert, borte og Plukket Poteter nu saa hann har kjent litt.  Som du vell vet, saa har jeg veret i Narvik, jeg havde det saa Koselig.  Det var underlig, og treffe ijen Søster Hanna, hun ser saa lite, er nesten Blind, vi har ikke set hverandre, siden i vor Mors Begravelse, en skulde ikke tro en har veret i Samme Landet.  hunn har det bra paa alle maater.  Mange kjekke barn som, besøger hende ver dag nesten, alle barna har pene jem, og har arbeide og er friske, saa gaar det bra, saa nu har jeg da veret der, men det er nesten saa, jeg syntes det var galt, og ødelegge saa mange penger, selv og jeg har faatt dem, for jeg havde saa god bruk for dem til i Vinter, men en for ikke sørge saa langt frem i tiden, det blir vel en raad da også.  Jeg haaber at dere har det bra alle sammen.  hil Alma at jeg skal skrive snart,  Jeg haaper du blir saa frisk at du tar dig en tur hit, ja hvem vet det hender saa meget rart.

Lev inderlig vell alle sammen.  Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

Stjørdal 4/10-1947

Dear Brother and all

I’ll, finally, write to you.  Time gets too short, so one never gets as much done as one plans, I do various work at home to earn some extra kroner.  And Mindor has been, out Picking Potatoes now so he has earned a little (the farmers would hire people short term just to harvest his potatoes.  We used to call it our potato vacation as we would get time off school in the fall around potato harvesting time to go to the various farms and help).  As you probably know, I’ve been to Narvik, I had such a Nice time.  It was strange, to see Sister Hanna again, she can’t see very well, is almost Blind, we haven’t seen eachother, since in our Mother’s Funeral, you wouldn’t think we’ve been in the Same Country.  she’s doing well in every way.  Many nice children who, visit her every day almost, all the children have nice homes, and have work and are well, so it’s going well, so now I’ve been there, but it’s almost as if, I felt it was wrong, to ruin so much money, even though it had been given to me, because I could have used it for this Winter, but not to worry that far in advance, we’ll manage somehow then too.  I hope that you’re all doing well.  greet Alma and tell her I’ll write soon, I hope you’ll get well enough to take a trip over here, yes who knows so many strange things happen.

Keep very well all of you.  A thousand dear greetings from Laura and Mindor  Stjørdal

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Trondheim 15-10-47

Kjære kusine!

Takk for ditt siste.  Det er nu så lenge siden jeg hørt fra dig.  Håber dere lever i beste velgående.  Du har vel gebursdagen din snart.  Det har vært morsomt og vært samlet alle sammen ved slike andledninger.  Hvordan er det med Grace.  Jeg har nu skrevet til henne og takket for det nydelige lommetørklæ jeg fikk.  Hun skrev jeg skulde bruke det den dagen jeg skulde gifte mig.  Vi har nu til stadighet utsatt brullupet på grunn av husnød.  Nu skal vi vel gifte oss i nyttårstiden antagelig.  Min forlovede bor hos sin søster som er gift, så det er ikke så rart om han nu vil gifte sig.  Vi har nu vært forlovet så lenge også.

Mor og far og jeg har det nu ganske fint.  Dem plages nu med giften, men dem kan nu ikke vente annet i sin alder.

Du må hilse Grace så meget fra mig, håber hun skriver snart.

Det er nu mørkt og kaldt her, ja, nu er den korte sommeren vår forbi, men vinteren er nu også charmerende.  Har du nogen av dine barn hjemme nu eller er nu alene.  Du har vel mye og gjøre for du må vel arbeide hos onkel og tante.  Ser at dem begge er dårlige nu.  Mor og jeg skal nu ut med Agnes eldste gutt Sverre 4 år.  Vi skal opover til Sonja på besøk, hun har en slik kos liten pike Berith.  Berith er fars kjeledegge.  Han kaller henne for prinsessen.

Til neste sommer må dere nu ta dere en Norges-tur.  Det er nu fint here på mange måter.  I sommer var det så mange norsk-amerikanere her.  Jeg reiste sammen med en pike fra New York i sommer.  En kvindelig student som var så vilt begeistret for Norge.  Dere kan jo ta fly hele familien.  Jeg har hatt så lyst og hilst på dere.  Nu håber jeg og få høre fra dig snart.  Håber Grace skriver snart.  Så må dere ha det riktig bra.  Skal hilse så mye fra mor og far.

Beste hilsen

Evelyn

Trondheim 15-10-47

Dear cousin!

Thank you for your last.  It’s been such a long time now since I heard from you.  Hope you all are doing fine.  It’s your birthday soon.  It would be fun if we could all get together for occasions like that.  How’s Grace doing.  I’ve written to her and thanked her for the beautiful handkerchief I got.  She wrote that I should use it on the day I get married.  We’ve postponed it constantly because of the housing shortage.  Now it looks like we’ll get married around New Year’s.  My fiance is living at his sister’s who’s married, so it’s not so strange that he wants to get married now.  We’ve been engaged for so long too.  Mother and father and I are doing quite well.  They’re bothered by the arthritis, but that’s to be expected at their age.

You must tell Grace hello from me, hope she’ll write soon.

It’s dark and cold here now, yes, our short summer is now over, but the winter is charming too.  Do you have any of your children at home now or are you alone.  I guess you have a lot to do because I suppose you must work at uncle and auntie’s house.  I see they’re both unwell now.  Mother and I are going out now with Agnes’ oldest boy Sverre 4 years old.  We’re going up to Sonja’s for a visit, she has such a cute little girl Berith.  Berith is father’s pet.  He calls her the princess.

Next summer you must take a trip to Norway.  It’s nice here now in many ways.  This summer there were so many Norwegian-Americans here.  I travelled with a girl from New York this summer.  A female student who was just crazy about Norway.  You could go by plane the whole family.  I would so much like to meet you all.  I hope to hear from you soon.  Hope Grace will write soon.  Keep very well.  Mother and father send their best regards.

Best wishes

Evelyn

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Trondheim 20-11-47

Kjære Alma!

Håber du har fått den løper vi sendte dig.  Det var nu så lite, men en lite (mangler en n) opmerksomhet.

Nu har vinteren satt inn for alvor har (stavefeil), det er koldt og hustri.  Snart har vi julen, og da skal jeg endelig gifte mig.  Vi har fått leiet oss et stort værelse i gården ved siden av oss.  Det blir jo ikke som vi har tenkt det, men en får nu være fornøiet allikevel.  Vi får iallfall vårt eget soveværelse.  Det er bare så uheldig at akkurat nu står fabrikkene sørpå stille, fordi det ikke finns kraft.  Utenlandske varer finns ikke  vi har sluppet opp for valuta.  Når jeg skal ha bare et værelse har jeg så gjerne villet hatt noget pent over sengene  en sengespreder.  Håber du nu ikke blir fornærmet, men hvis du har lyst på noget, her som du tror jeg kunde skaffe dig i stedet, hvis du fikk tak i en sengespreder til mig.  Har gjerne villet hatt noget i rosa.  Det er vel stygt av mig og mase om slikt, men når man er oprådd finner man på alt mulig.  Jeg håber at jeg kan gjøre noget i stedet for dig.  Dere har vel nok og bruke pengene til skjønner jeg  efter avisene her, er det ikke så lysende tider der over heller.  Om du kunde svare mig snares mulig var det fint.

Ser at du har din sønn på besøk med et lite, så du har vel noget og holde på med.

Hvordan er det med Grace.  Hun har det vel fint og trives godt med sitt arbeide.  Onkel og tante har vel det likedan.  Fikk brev fra onkel for en stund siden  Han skriver jeg får en forundringspakke.  Den er ikke kommet ennu, men det blir vel snart.  Du må hilse han og tante og takker på forhånd.

Håber du ikke synes det var frekk av mig og be om det den beddspredd som far sier det heter på amerikansk.

Skal hilse fra alle her hjemme.  Ha det bra.

Vennlig hilsen

Evelyn

Trondheim 20-11-47

Dear Alma!

Hope you’ve received the table runner we sent you.  It wasn’t much, just a little token.

Winter has really arrived now, it’s cold and miserable.  Soon Christmas will be here, and then I’ll finally get married.  We’ve rented a large room in the building next to us.  It’s not what we had planned, but we’ll have to be content anyway.  At least we’ll have or own bedroom.  It’s just so unlucky that just now the factories down south are down, because there’s no power.  Foreign goods are not be found  we’ve run out of currency.  If I’m going to have just one room I would so much like to have something nice over the beds  a bedspread.  Hope you wont get offended, but if you would like something, here that you think I might be able to get for you instead, if you could get me a bedspread (translated just as she says it).  Would very much like something in pink.  It’s probably not nice of me to ask something like this, but when you’re desperate you’ll do all kinds of things.  I hope I can do something for you in return.  I undersand you have enough to spend your money on  according to the newspapers here times aren’t so bright over there either.  If you could reply as soon as possible it would be nice.

I see that you have your son visiting with a little one, so I guess you have plenty to do.

How’s Grace.  I expect she’s fine and enjoying her work.  I suppose uncle and auntie are the same.  Had a letter from uncle a while back  He writes that I’ll get a mystery package.  It hasn’t arrived yet, but probably will soon.  You must greet him and auntie and thank them in advance.

Hope you don’t think it was impudent of me to ask for that beddspredd as father says it’s called in American.

Everyone here says hello.  Keep well.

Friendly greeting

Evelyn

Dette er Den Sovende Dronning.  Et fjellparti som ligger nære Narvik.  Her er mange slike Naturfænomen runt Narvik.  Hermed ønsker vi Dere en Glædelig julefest, samt et Godt og Velsignet Nyttår.  Vi har De som vanligt her.  Hils alle Deres fra os.

E. Eidum

4/12-47

This is Den Sovende Dronning.  A mountain range which is near Narvik.  There are a lot of such Natural phenomena around Narvik.  With this we wish You a Merry Christmas, and a Good and Blessed New Year.  We are as usual here.  Greet all of Yours from us.

E. Eidum

4-12-47

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge

14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

21-12-47

Good morning John.

I will now write a few words to you  This is the first letter I write in English so you must not be surprised if you find that something is wrong, for I do not know the English language so good as you.  You spek and write English as a native, but cannot do it.

I send you two pictures.  The biggest are taken in Narvik last summer.  The two men you see, are uncle Lyder and I.  We are sitting on the wall of a half built house.  The other picture is a winter-day I am going at ski (he means he’s skiing).

My father say that he also shall write you a letter.  Father have a lorry and a bus.  With the bus he drive the school children to the school and home from the school on the after-noon.

Now I will wish you and your friends a merry Christmas and a happy New-year.

Your friend Edvart.

Håper du forstår hva jeg har skrevet.  Når du skriver til meg, så må du skrive på Engelsk.

(Hope you understand what I’ve written.  When you write to me, you must write in English)

Edvart Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen  Norway

Sluppen den 18-12  47.

Kjære gode Alma.

For det første vil jeg ønske dig og dine et rigtig godt Nytaar, med tak for det gamle.  Ja nu gaar vi inn i et nyt aar  vet ikke hvad det bil bringe, håber at vi faar være friske og være sammen i det aaret som kommer.  Haaber du og dine er friske og likedan onkel John og hans kone.  Hjertelig tak for det jeg fik til konfirmasjon  det akkurat i det jeg spekulerte paa desserten, det var store spente øine og ører paa hvor jeg hadde faat i det (Alma må ha sendt henne svisker eller aprikoser som Klara spurte etter i et tidligere brev).  Jeg kan ikke forstaa at tante Laura vet at jeg har faat dette fra dere, for hun har ondt av det forstår jeg.  Jeg synes ikke det er rett at min kjødelige tante skal ha ondt av at jeg fikk dette av dere for mine barn og jeg arbeider saart for vor eksistens.  For hun kan ogsaa arbeide og hennes søn med  man kan ikke stole paa slekten synes jeg, du Alma er alene selv og forstaar det, si ikke noget til onkel John  han er gammel og forstaar det ikke.  Nu har jeg faat fat i flere duker til dig som jeg skal sende paa Nyaaret og litt annet smaatteri fra Karen min søster og jeg har kjøpt.  Det blir ikke så nøie med kontroll efter Jul som før.

Jeg syns det høres ut saa tungvint for dig å faa i hofteholder saa du maa gi op det  jeg trodde du hadde noen gammel efter dig selv som du ikke brukte.  Her har været en stille Jul  jeg var i kirken julemorgen og efter paa var jeg hjemme hos min søster Karen og spiste frokost for vi var i følge i kirken  det var høitidelig der.  Min ælste gut er reist bort i julen til en tante av sig paa fars slekt og min minste gutt er gaat paa tur i marka saa jeg er helt alene.  Nu skal jeg koke paa kjelen  kom og drik kaffe med mig Alma.  Nu maa jeg slutte  hils dine barn saa inderlig fra mig og onkel John og hans kone.  Ha det bra og skriv til mig.

Deres Klara

LETTER FROM KLARA KROGSTAD, NORDRE ALLE 1, SLUPPEN, STRINDA, T.HEIM, DATED DECEMBER 28 – 1947, TO FRU (MRS.) ALMA C. WILSSON, 102 WEST 5 ST, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  ENCLOSED IN THE LETTER IS A CONFIRMATION SONG FOR SVEN KROGSTAD DATED 7/12-1947 (DEC. 7).  TWO 60 ØRE STAMPS WITH THE TEXT (IN NORWEGIAN) “HAAKON VII, MAUD CROWNED 1906”. THIS STAMP IS ONE OF 11 STAMPS THAT CAME OUT APRIL 15-1947 TO COMMEMORATE 300 YEARS OF POSTAL SERVICES.  ALL OF THEM EXCEPT ONE ARE REPRESENTED AMONG THE LETTERS FROM JOHN’S FAMILY IN NORWAY. (THE 55 ØRE ONE IS MISSING).

Sluppen the 18-12  47.

Dear good Alma.

First of all I want to wish you and yours a very good New Year, with a thank you for the old one (Norwegian expression).  Yes now we’re going into a new year  don’t know what it will bring, hope we can stay healthy and be together in the year to come.  Hope you and yours are well and likewise uncle John and his wife.  Many thanks for what I got for the confirmation  and just as I was wondering about the dessert, there were some big curious eyes and ears as to where I had gotten a hold of it (Alma must have sent her some prunes or apricots which Klara had asked for in a previous letter).  I can’t understand that aunt Laura knows that I’ve gotten this from you, for it bothers her I see.  I don’t think it’s right for my flesh and blood aunt to be bothered by my getting this from you for my children and I work hard for our existence.  For she could also work and her son too  one can’t trust one’s relatives I feel, you Alma are alone yourself and understand it, don’t say anything to uncle John  he’s old and doesn’t understand it.  Now I’ve gotten hold of some more table cloths for you which I’ll send at the New Year’s and some other little things from Karen my sister and me which we’ve bought.  It wont be so picky as far as checking them after Christmas as before (she probably means customs).  I think it sounds so complicated for you to get a hold of a girdle so just give it up  I thought you’d have an old one of yours that you weren’t using.  It’s been a quiet Christmas  I went to church Christmas morning and afterwards I was at my sister Karen’s for breakfast because we were together at church  it was solemn there.  My oldest boy has gone away for Christmas to an aunt of his of father’s kin and my smallest boy has gone for a walk in the fields so I’m quite alone.  Now I’m going to put the kettle on  come and have coffee with me Alma.  I must quit now  give your children my best regards and uncle John and his wife.  Keep well and write to me.

Yours Klara.

Trondhjem 30/12-47

Kjære onkel!

Tusen takk for pakken og brevet.  Den kom like før jul.  Vi synes det er altfor galt og få alt dette.  På tollen pakket dem ikke ut så det blev intet og betale i toll.  Tøflene er helt passe  jeg bruker dem hver dag og deilig og varm er de også.  Skal hilse dig mange takk fra min mann.  Ja du kan tro han var begeistret for pennen og blyanten.  Han synes det er altfor dyre presanger og få.  Har ogsa fåt det som du pakket med til Sonja.  Ja guttene blev helt vilde av glæde for bøssene og syklene.  Det eneste uheld var at den ene syklen var istykker så det blev jo litt slåssing da skjønner du  tilslutt måtte jeg gjemme den.  De har jo aldrig sett slike leker før.  Også må jeg takke dig for pengene på bøssene.  Ja hjertelig takk for alt.  Er det ikke noget vi har her i Norge som du har lyst og hatt, så vi kunde sende dig.  Ja meget er det jo ikke vi har, men er det noget som vi har som ikke fins der har vi syntes det har været morsomt og fåt sendt dig noget.  Kan du ikke foreslå noget?

Ja så er vi færdig med julen også.  Juletræet skal vi jo ha en stund til.  Det er jo stas til guttene hvet du.  Så er snart dette år slutt også.  Synes bestandig nytårsaften er så alvorlig.  Tænker bestandig man skal bli bedre i det nye år, men det blir bare nederlag, ja om vi er troløs er Jesus trofast og hans nåde er mig nokk.  Julekortet som du sendte til far var så pent med det Jesubildet.  Jeg fikk bildet og har klistret det foran i bibelen min.  Far sitter her nu og venter på og få høre nyheter i radioen.  Sverre sender med brev også idag.  Hils din frue og Alma Wilson ifra os.  Skriv når du får tid.

Hilsen Agnes Tangvik.

I margen står det:  Jeg har fåt Pen og tulupper? men ikke disse Jeg brukte i Jasper  foreløbig tusind tak.  Brev siden.  Olav

Inni brevet ligger en barnetegning av et hus hvor Agnes har skrevet:  Sverre vil også sende dig et hus.  Er det ikke fint kanske?

Trondhjem 30/12-47

Dear uncle!

Thank you so much for the package and the letter.  It came just before Christmas.  We feel it’s just too much to receive all this.  At the customs office they didn’t open it so there was no customs to pay.  The slippers fit perfectly  I wear them every day and they’re also wonderfully warm.  My husband says to tell you thank you very much.  He was very happy with the pen and the pencil.  He feels they are much too expensive gifts to get.  Have also received what you added for Sonja.  Yes the boys were wild with joy for the piggy banks and the bikes.  The only accident was that one of the bikes was broken so you see they ended up fighting  in the end I had to hide it.  They’ve never seen toys like that before you know.  I must also thank you for the money in the banks.  Yes thank you so much for everything.  Isn’t there anything we have here in Norway that you would like to have, that we could send you. Well we don’t have much, but if there’s something that we have that can’t be found there we would very much like to send you something.  Can’t you suggest something?

Well Christmas is over.  The Christmas tree we’ll keep a while longer.  The boys think it’s fun you know.  And this year is almost over too.  I always think New Years Eve is so serious.  One always thinks that one will be better in the new year, but it ends up in defeat, well even if we are faithless Jesus is faithful and his grace is enough for me.  The Christmas card you sent to father was so beautiful with that picture of Jesus on it.  I got the picture and glued it to the inside of the front of my bible.  Father is sitting here now waiting to hear the news on the radio.  Sverre is also inluding a letter today.  Say hello to your wife and Alma Wilson from us.  Write when you have time.

Best wishes Agnes Tangvik.

In the margin it says:  I got the Pen and ? (can’t understand the next word) but not the ones I used in Jasper  for now thank you very much.  Letter later.  Olav.

Enclosed in the letter is a child’s drawing of a house where Agnes has written:  Sverre also wants to send you a house.  Isn’t it nice?

Død i Amerika

Til bakermester Axel Holm er kommet melding om, at hans bror John Holm døde i Dell Rapids, S. Dakota, den 13 januar, ikke langt fra 80 år gammel.  John Holm var nest eldste sønn av Ola Markusen Hembre og Karen Jakobsdatter på Holmsplass i Hegra.  Han var født 30. juni 1868 og da det var mange barn i heimen på Holmsplass, måtte John i ganske ung alder — 10 år — som så mange andre i husmannsheimene, ta ut som gjetergutt. — Først to somre hos Johan østre Hofstad i Værnes sogn —  senere til Peter Trøite hvor han var to somre og gjetet på Trøites seter i Sundal.  I et brev som han forrige vinter sendte sin bror Axel skriver han blant annet:  –Du kan tro det ofte var lange dager å være borte fra mor og far og heimen — og på de trakter jeg for la jeg igjen mange tårer.  Om kveldene kunne jeg ofte være helt gjennom blaut og slik gikk jeg mangen gang og la meg i setersjulet og når morgenen kom var det atter å ta på seg de blaute klærne. — Om jeg i min barndom lei mye vondt — så er min barndomstrakt som mitt fedreland Norge det kjæreste jeg vet å nevne her på jord.–

Senere var John Holm hos fanejunker Knotten på Hembre og hos Peter Smågård.  En tid etter sin konfirmasjon kom John til Sme-Hans som smedlærling.  (Hans Hegre som hadde smie et stykke østenfor Trøitessanden) og var der til 1888, da han fikk arbeide som smed ved smelteverket på Nygården i Hommelvik som da var under oppførelse.  I mai måned 1889 emigrerte han til Amerika, hvor han hele tiden inntil for noen år tilbake har drevet med sitt håndverk.  Han har bodd i mange byer i Syd Dakota, bl, a. Colman, Sioux Falls og Silver Lake (jeg har en mistanke om at Silver Lake er i Iowa), men den lengste tid i Dell Rapids.

Han har vært gift to ganger og overleves av sin annen kone og to barn.  Her i gamlelandet overleves han av to brødre og to søstre:  Axel Holm, Stjørdalshalsen, Ole Holm, Trondheim, fru Laura Karlsen, Stjørdalshalsen og fru Hanna Eidum, Narvik.

Vet ikke om opplysningene vedr. to ekteskap og det at han etterlater seg to barn er riktig.  Den eneste vi vet om er Alma, som var stedatteren (broren Olaf’s datter); de tre barna han hadde med Karoline døde mens de var små.  Men det ER mulig at han kan ha vært gift før Karoline, da han hadde vært i America ca. 10 år før han giftet seg med henne.

DEAD IN AMERICA

Master baker Axel Holm has received notice, that his brother John Holm died in Dell Rapids, S. Dakota, on January 13, not far from 80 years old.  John Holm was the second oldest son of Ola Markusen Hembre and Karen Jakobsdatter at Holmsplass in Hegra.  He was born June 30 1868 and as there were many children in the home at Holmsplass, John, like so many others in the tenant homes had to go to work as a shepherd at a very young age – 10 years old. –  First for two summers at Johan eastern Hofstad’s in Værnes parish – later with Peter Trøite where he was for 2 summers shepherding at Trøite’s mountain farm in Sundal.  In a letter which he sent his brother Axel last winter he writes among other things:  “You can imagine the days spent away from mother and father and my home were often long– and in the areas I roamed I left many tears behind.  In the evenings I was often wet through and through and many a time that’s how I went to bed in the farm shed and when morning came I had to put on those wet clothes again. – Though I suffered a lot in my childhood – my childhood regions like my country Norway are the dearest I know to mention here on earth.”

Later John Holm was at ? (don’t know how to translate “fanejunker”, believe it’s something military) Knotten’s at Hembre and at Peter Smågård’s.  A while after his confirmation John came to Sme-Hans (Blacksmith Hans) as a blacksmith apprentice.  (Hans Hegre who had a blacksmith shop east of Trøitessanden) and was there till 1888, at which time he got a job as a blacksmith at the smelting factory at Nygården in Hommelvik which was then under construction.  In the month of May 1889 he emigrated to America, where he the whole time up until a few years ago has continued with his craft.  He has lived in many cities in South Dakota, among them Colman, Sioux Falls and Silver Lake (Iowa?), but stayed the longest in Dell Rapids.

He has been married twice and is survived by his second wife and two children.  Here in the old country he is survived by two brothers and two sisters:  Axel Holm, Stjørdalshalsen, Ole Holm, Trondheim, Mrs. Laura Karlsen, Stjørdalshalsen and Mrs. Hanna Eidum, Narvik.

I wonder if the information about John having been married twice, and the fact that he’s survived by two children is correct.  We know about Alma, his stepdaughter (his brother Olaf’s daughter), and the 3 children he had with Karoline who all died while they were small.  It IS possible that he had another wife before Karoline, as he had been in America  for about 10 years when he married her.

Alma.

Ja så er broder Johan hjemme hos Herren  han har nokk nu treft min Helga.  Sender dere nogle aviser.  der finner di et minde ord om ham.  lev vel alle.  og ver hilset fra oss alle

Axel

Alma.

Well now brother Johan is at home with the Lord  he has probably met my Helga now.  Am sending you some newspapers.  there you’ll find a few words in his memory.  live well all of you.  and be greeted from us all

Axel

Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

Kjære Onkel John.

Til å begynne med vil jeg ønske dere alle et godt nytt år som vil bringe mere “Fred” blandt alle mennesker.  Og så vil jeg få si hjertelig takk for pakken som Eilif og jeg fikk like før jul.  Det var så morsomt å få en hilsen fra Eilifs familie i Amerika.  (Som dere skjønner er jeg Eilifs kone) og jeg har brukt tøflene om kvellene og de er riktig gode å ha, hjertelig takk.  At jeg ikke har skrevet før er en stor skamm men det er blitt utsatt.  Den 30te Desember fikk vi en liten datter, hun er nu vel 3 uker gammel og rund og lubben.  Veide 17 mark da hun blev født.  Det er stor stas med den lille.  Ragnhild som er 11 1/2 år får nu lov å stelle henne alene og både Stein og Turid vil gjerne få lov å holde henne.  Likedan for Pappan hennes er det stor stas, han kommer ofte heim fra bakeriet for å se henne bli badet.  Den lille skal hete Helga Kristine, Helga etter Farmor og Kristine etter Mormor.  Stein er 9 år og en stor og lang gutt, han er ute på ski hver dag og sier nu at han har hoppet 10 m.  Turid er 7 år i April og skal begynne på skolen til høsten.  Hun har lært sig å lese nu, og så er hun flink til å synge.  Ragnhild går i 5te kl. og er riktig flink.  Barna har vært friske og da er jo alt godt.

I ettermiddag kom Herborg hit med gave til lillesøster og så kom Farfar hit og spiste til kvelds.  Det er så koldt her idag, minus 22 grader og mye sne.  Men vi har det så godt og varmt her i stuen.  Herborg sitter og strikker, Eilif læser en bok og barna har lagt sig så det er stille og rolig.

Jeg hører av Herborg at du er syk og ligger på sykehus, og det var trist å høre, det beste av alt er når man får være frisk.  Det er ofte slik at vi ikke setter stor nok pris på det.  Min mor er 77 år og har vært frisk bestandig.  Fredag før jul blev hun syk og det var så trist da vi ikke visste hvordan det ville gå.  Men nu er hun oppe og frisk og kjekk igjen.  Hun kommer antagelig hit en tur søndag for å se lillesøster.  Mor har sin gebursdag 1te juledag og vi pleier å samles hjemme hos henne den dagen, både store og små.  Derfor blev det en stor skuffelse for barna å ikke få komme til mormor 1te juledag.  Vi er nu så glad over at hun er frisk og vi håper å få beholde henne i mange år enda.  Juleaften var Eilif, barna og jeg en tur hos Farfar og Herborg og drakk kaffe og ønsket god jul.  Tante Laura, Mindor, Einar og Astrid var der og, og vi hadde det riktig koseligt.  Ellers har vi vært bare hjemme.  Barna har vært på juletræfester, men nu er de begynt på skolen igjen.  Størst stas er det jo om juleaften når barna får lov å pynte juletræet og pynte med grankvister og einer rundt om i stuen.  I 4-5 tiden om ettermiddagen drikker vi da kaffe med julekaker til og i 7-8 tiden spiser vi til aftens og da er det tradisjon at det skal være ribbenstek m.desert.  Litt senere kommer julenissen med pakker.  Så går vi rundt juletræet og deretter deler vi ut alle pakker.  Det blir en livlig juleaften når det er barn i huset.  Julen blir jo den største av alle høytider.  2de juledag var barna i Værnes kirke og hørte barnegudstjenesten.

Da jeg fikk lillesøster lå jeg på Sykestua her på Halsen  Eilif og barna besøkte da mig hver dag, og det var så koseligt.  Stein var litt skuffet over at han ikke fikk bror, men nu er han så glad i sin lille nye søster.  En dag sa han “Det gjorde nu ingen ting at det blev søster nei, det var nu bra at hun var vellskapt.”  Og det blir jo det største av alt at barna er vellskapte og friske.

Jeg har og en bror i Amerika.  Han har sin kone og lille søn på 4 år med.  Nu bor han i Boston og trives godt der.  Han studerer sosialøkonomi og har vært sekretær for den Norske minister ved noen møter i F.N.  Han tenker å være i Amerika i ca. 2 år.  Han har nok en lærerik tid derborte.  Han skriver at det er mye varer derborte.  Her er det ikke så mye tøyer nu, men vi mangler ingenting.  Selvfølgelig er det forskjellige ting som ikke kan skaffes, men trods alt tror jeg ikke det er mange som har det så godt som vi her i Norge.  Ingen behøver å sulte eller fryse dersom de vil arbeide.  Noen ny krig vil vi inderlig ønske at det ikke må bli.  Eilif var jo borte i 1 1/2 år under krigen og det var en trist tid som vi helst ikke vil tenke på (se Axel Holm’s brev datert 29. Juli-1945).  Heldigvis kom han fra det uten men, men kan til forskjellige tider være søvnløs.  Han drømmer da så mye rart.

Eilif ber mig hilse dig og hele din familie så mye hjertelig takk for alt som var i pakken.  Og vi vil ønske du snart må bli bedre av din sykdom.

Kl. er nu 24 og alle sammen er gått til ro.  Eilif begynner kl. 4 i morgen tidlig i bakeriet, men er da ferdig i god tid på formiddagen.  Ja ha det godt alle sammen og hjertelig takk for gavene til barna til jul  De fikk jo 5 Dollar hver under juletræet.

Ja godt Nytt år igjen og masse hilsener til Dere alle fra oss her i Stjørdal.

Hjertelig hilsen fra Aase og Eilif Holm

Sender med bilde av barna.

Det er et nydelig bilde av Ragnhild 7år i strikkelue og strikkejakke, Turid 4 år, og et bilde av 4 små barn: Ragnhild, Arild, Stein og Turid ikledd sommerklær og sittende på en plen.  Arild må være Arnes gutt.

Stjørdal the 23/1-48  (John died Jan. 13)

Dear Uncle John.

First I want to wish you all a Happy New Year which will bring more “Peace” among all peoples.  And then I want to say thank you so much for the package that Eilif and I got just before Christmas.  It was so much fun to get a greeting from Eilif’s family in America. (As you’ve probably guessed I’m Eilif’s wife) and I’ve been wearing the slippers in the evenings and they are really nice to have, many thanks.  It’s shameful that I haven’t written earlier but it got postponed.  On Dec. 30^th we had a little daughter, she’s now a little over 3 weeks old and round and chubby.  Weighed 17 mark (old Norwegian weight measurement) when she was born.  There’s great excitement over the little one.  Ragnhild who’s 11 1/2 years old gets to change her alone now and both Stein and Turid very much like to be allowed to hold her.  Likewise for her Daddy it’s very popular, he often comes home from the bakery to see her being bathed.  The little one will be named Helga Kristine, Helga for her father’s mother and Kristine for her mother’s mother.  Stein is 9 years old and a big and tall boy, he’s out skiing every day and now says that he has jumped 10 m (*1   see note at end of letter).   Turid will be 7 years old in April and will start school this fall.  She has learnt to read now, and then she’s a good singer.  Ragnhild is in 5^th grade and is really good in school.  The children have been healthy and then all is well.

This afternoon Herborg came here with a gift for little sister and then Granddad (“Farfar” means father’s father) came here to eat.  It’s so cold here today, minus 22 degrees and lots of snow.  But it’s so nice and warm here in the living room.  Herborg is sitting here knitting, Eilif is reading a book and the children have gone to bed so it’s nice and quiet.

I hear from Herborg that you’re sick and in the hospital, and that was sad to hear, the best of all is when one can be healthy.  Often we don’t appreciate that enough.  My mother is 77 years old and has always been healthy.  Friday before Christmas she became ill and it was so sad as we didn’t know how it would go.  But now she’s up and well again.  She’ll probably come here on Sunday to see little sister.  Mother has her birthday on the first day of Christmas (this is what we call Dec. 25, we celebrate Christmas Eve) and we usually get together at her place on that day, both big and small.  Therefor the disappointment was great for the children when they weren’t able to go to grandma’s (“mormor” means mother’s mother) on the first day of Christmas.  We’re so happy that she’s well now and we hope to keep her for many years to come.  On Christmas Eve Eilif, the children and I went to Granddad and Herborg’s to have coffee with them and wish them Merry Christmas.  Aunt Laura, Mindor, Einar and Astrid were there too, and we had a really nice time.  Other than that we’ve just been at home.  The children have been to Christmas parties, but now they’ve started school again (* 2  see note at the end of this letter). The biggest excitement is on Christmas Eve when the children are allowed to decorate the Christmas tree and decorate around the living room with pine twigs and juniper.  Around 4-5 o’clock we then have coffee accompanied by Christmas cookies (any good housewife would have to bake at least 7 different kinds!) and around 7-8 we eat dinner and the tradition is to have rib steak w. dessert.  A little later Santa Claus arrives with gifts.  Then we walk around the Christmas tree and after that we distribute all the gifts.  It gets to be a lively Christmas Eve when there are children in the house.  Christmas is the biggest of all holidays.  On the 2^nd day of Christmas (Dec. 26) the children were at Værnes church to hear the children’s sermon.

When I had little sister I was at the Ward here at Halsen (Stjørdal is often called Stjørdalshalsen or just Halsen)  Eilif and the children visited me every day then, and that was so nice.  Stein was a little disappointed that he didn’t get a brother, but now he’s so fond of his little new sister.  One day he said “It didn’t matter at all that it was a sister, it was good that she was healthy.” And the fact that the children are normal and healthy becomes the greatest thing of all.

I too have a brother in America.  He has his wife and little 4 year old son with him. He’s now living in Boston and likes it there.  He’s studying economics and has been a secretary for the Norwegian minister at a few UN meetings.  He plans to stay in America for about 2 years.  He's probably having a good learning experience over there.  He writes that there are a lot of goods over there.  There aren't’many textiles here now, but we're lacking nothing.  Of course there are various things that can’t be found, but still I don’t think many people are doing as well as we are here in Norway.  No one needs to starve or be cold if they’re willing to work.  We really hope there will not be a new war.  Eilif was gone for 1 1/2 year during the war and that was a sad time that we’d rather not think about (he was in concentration camps in Norway and Germany, see Axel Holm’s letter dated July 29-1945).  Fortunately he came out of it unharmed, but can be sleepless at various times.  He dreams many a strange thing.

Eilif asks me to greet you and your whole family and say thank you so much for all the things that were in the package.  And we wish that you will soon get better from your illness.

The time is now 24 (12 midnight) and everyone has gone to bed.  Eilif starts at 4 o’clock tomorrow morning at the bakery, but is then finished before noon.  Well take care all of you and many thanks for the gifts for the children for Christmas  They got 5 Dollars each from you under the Christmas tree.

So Happy New Year again and lots of good wishes to You all from us here in Stjørdal.

Best wishes from Aase and Eilif Holm.

I’m sending pictures of the children.

There’s a lovely picture of Ragnhild at 7 years old, wearing a knitted hat and knitted sweater, one of Turid at 4 years old, and a photo of 4 small children:  Ragnhild, Arild, Stein and Turid all wearing summer clothes and sitting on a lawn.  Arild is probably Arne’s son.  Arne was another son of Axel’s.

*1)  We used to create little ski jumps by packing the snow into a big lump, then flattening it out on top.  Then we would go to the top of the hill and ski down;  when we hit the ski jump we would fly quite far in the air before landing below it.  Sometimes local ski jumping competitions would be arranged, using “home made” jumps like that.

*2)  It’s a tradition in Norway to have lots of public Christmas parties.  People dress up in their best clothes for these.  Sometimes there will be food or the traditional Christmas cookies, and some sort of entertainment.  Then people will join hands and form circles around the tall Christmas tree; each circle will walk in a different direction while Christmas carols are sung.  Later Santa will come with toys for the children.

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie