Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Kjære onkel Johan!

Jeg er nu i Østersund i Sverige sammen med 4 venninner.  Vi ligger i telt og har verdens herligste vær.  Her er vakkert og mye vakre saker å få kjøpt.  Vi skal sykle hjem 27 mil.

Hilsen Herborg Holm

Dear uncle Johan!

I am now in Østersund in Sweden together with 4 friends.  We sleep in a tent and have the world’s most wonderful weather.  It’s beautiful here and many beautiful things to buy.  We’re going to bike home 27 miles (Norwegian miles).

Regards  Herborg Holm

Narvik 21/9-1947

Kjære Svoger og alle Dine.

Vill i aften senne Dere noen ord, så Di får se at vi lever og virker som vanlig.  De er stort og godt at vi hver dag får være frisk, og følge med i tidens kamp og strid.  De er Nåde over Nåde De.  Hanna er på samme vis.  De vill si hvad som angår helsa.  Men en ting vet vi også hvad som angår Hanna og hendes smerter og lidelse.  At De er ingenting som møter et Menneske, uten at De tjener til De gode.  Vi har jo noen Vondkanter? alle, som må slipes av os.  Og Da kan vi være sikker på at alt tjener oss til beste.  Bare vi kunne lære og ta imot alt med takk.  Ja nu er Sommeren slutt for i år ijen.  Vi har i grun hadt meget regn i sommer, og lite Solsjin.  Men også De er vell til De beste for oss, og Derfor bør vi takke også for De.  Vi har hadt meget besøk i Sommer.  Jeg tror De har vært en 15 a 16 fremmede hos oss.  Deriblant Din og Hanna sine søsken Olav Holm og Laura.  Olav var i 5 Dage og Laura i 8 Dage.  Hanna hadde ikke sett Dem på 30 Aar.  Så De blev lidt rart for Dem alle.  Jeg har også reist meget i sommer.  Både her hjemme i Norge og i Sverige.  Men nu har jeg tatt op arbeidet ijen.  Tiden flyr hurtig fra oss.  Jeg synes at De er ikke længe siden jeg var en liten Gut, hjemme blant søsken far og Mor.  Og nu er jeg alt en gammel Mand.  Livsveien har vært både tung og lett.  Delvis vadet (mener han vandret?) med tårer og Delvis smil på veien.  Men tross alt så vill jeg si at jeg har lagt merke til at Gud har vært sit løfte tro, og bevaret og opholt mig indtil idag.  De er ennu megen strid og uenighed i Verden.  Skal tro om Den siste og store krig er oss nermere end vi tror.  Ja tegnene begynder alt å komme tilsyne.  Kunskapen skal varde stor i Di siste tider, og Kjærligheden skal bli kold hoss Di fleste står De i Guds ord.  Og har vi ikke Disse tegn nu?  Hvorledes har Du De nu?  Er Du bra frisk?  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget i Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin velsignelse til.  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget I Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin Velsignelse til.  De er en større og langt rikere Skat å eie, en al verdens rikdom.  Om De er knapt og lite om både De ene og annet mangen gang, så vil De bestandig bli en utvei, bare vi tror.  Ja min kjære Svoger.  Du må nu ha De bra ijen  Hils Din hustru og Alma.  Hanna og alle her i hjemmet hilser.

Skal skrive lidt ijen om en stund.  Spør Alma om hun vil sende noen ord, som en hilsen fra oss til Florense Winters.

Ha De godt alle i Jesu Navn.

Hanna og E. Eidum

Narvik 21/9-1947

Dear Brother in law and all of Yours.

This evening I’d like to send You a few words, so that You’ll see that we’re alive and operating as usual.  It’s big and good that we get to be healthy every day, and keep up with the battling and struggling of our time.  That’s Grace on top of Grace.  Hanna is the same.  With regard to her health that is.  But one thing we also know with regard to Hanna and her pains and suffering. That nothing happens to a Human being without It serving for the good.  We all have a few Bad edges(?), which must be polished off.  And Then we can be sure that everything serves us for the best.  If only we could learn to receive everything with gratitude.  Well now Summer is over for this year again.  We’ve actually had a lot of rain this summer, and little Sunshine.  But That too is for our own good, and Therefore we ought to give thanks for That also.  We’ve had a lot of visitors this Summer.  I think there have been about 15 to 16 strangers (meaning visitors) here with us.  Among them Your and Hanna’s siblings Olav Holm and Laura.  Olav was here for 5 Days and Laura for 8 Days.  Hanna hadn’t seen Them for 30 Years.  So it was a bit srange for all of Them.  I’ve also travelled a lot this summer.  Here at home in Norway as well as in Sweden.  But now I’ve taken up work again.  Time flies quickly away from us.  I feel it wasn’t long ago that I was a little Boy, at home among my siblings father and Mother.  And now I’m already an old Man.  The road of life has been both heavy and light.  Partly walking with tears and Partly smiles on the way.  But in spite of it all I must say that I’ve noticed that God has been true to his promise, and has kept and upheld me until today.  There’s still a lot of unrest and disagreement in the World.  I wonder if The last and great war is closer to us than we think.  Yes the signs are already starting to appear.  Knowledge will be great in Those last days, and Love will be cold in most It says in God’s word.  And do we not have These signs now?   How are You now?  Are You quite well?  What about your wife.  Is she fairly well?  I hear from Alma Wilson that she’s at Your home a lot, helping You.  It’s beautiful and good of Alma that she can find the time to visit You.  I would very much like, to talk to Alma a little.  She’s a Person with a sensitive and living heart, for everything that goes with the Blessed Work, that the lord has put his Blessing to.  That’s a greater and far richer Treasure to own, than all the riches in the world.  Though many a time There’s very little of all kinds of things, There will always be a way, as long as we believe.  Well my dear Brother in law.  Keep well again.  Say hello to your wife and Alma.  Hanna and everyone here in our home send their regards.  Will write a little again in a while.  Ask Alma if she would send a few words, as a greeting from us to Florense Winters.

Keep well all of you in the Name of Jesus.

Hanna and E. Eidum

Trondheim 2-9-47.

Kjære kusine!

Tusen takk for ditt brev fra onkel og dig tilsammen.

Du må hilse ham så meget, og si at jeg skal skrive snart.  Sender til Grace og dig samtidig.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden til henne, men jeg har vært på ferie.  Det var et helt nydelig lommetørklæ jeg fikk av henne.  Jeg skal nok bruke det brullypsdagen min.  Det må nu vel bli snart.  Vi kommer vel til å gifte oss før vi får hus antagelig.  Det nytter ikke og vente på det.  Vi kommer ikke i betraktning før vi er gifte.

Jeg bad far om å oversette mitt brev til Grace, så hun skulde slippe å sende det for å forstå det.  Det er så sørgelig at jeg ikke har lært mig engelsk.

Jeg vet nu godt av dem du sendte billedet av.  Hans far har en stor slakterbutikk straks nedenfor der vi bor.

Det var virkelig morsomt og se en U.bil med N. i en amerikansk avis (U på nummerskiltet betydde at bilen var fra Sør Trøndelag).  Han var jo so ivrig under krigen Herbert Helgesen.  Synd at hans første kone omkom på grensen mellem Norge og Sverige.  Hun skulde flykte over.  Tyskerne var efter henne, på grund av at hennes mann var rømt fra Norge.  Nu er han gift igjen med en fra Bergen.  Jeg har hørt at de var reist til Amerika.

Far er nu hjemkommet fra sin ferietur.  Han har hatt det fint.  Vært i Nord-Norge i Narvik også å hilst på tante Helga (hun mener sikkert Hanna).

Ser at du blir 60 år i november.  Håber at jeg finner en ting som passer og sende dig til da.  Det er bra onkel og tante har dig så nær, nu når de begge er så dårlig.  Vi pikerne tenkte og få oss fotografert i sommer sammen, så vi skulde sende dere.  Men enten var nogen der og nogen hjemme, så vi blev ikke samlet.  Agnes min halvsøster har vært bortreist i hele sommer, så vi håper og få det til i julen nu.

Det er nogen kjekke gutter du har.  Skulde har vært morsomt og hilst på dem.  Jeg har sagt til mine søstre at dem skulde skrive til onkel, så han får vel brev tenker jeg.  Skal hilse så meget fra mor og far  dem er begge bra friske.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 2-9-47.

Dear cousin!

Thank you so much for your letter from uncle and you together.

Greet him lots from me, and tell him I’ll write soon.  I’m sending one to Grace and you at the same time.  I should have written her a long time ago, but I’ve been on vacation.  That was a gorgeous hankerchief I got from her.  I’ll be sure to use it for my wedding day.  I imagine it wont be long now.  I guess we’ll probably get married before we get a home.  It’s pointless waiting for that.  We’re not considered until we’re married.

I asked father to translate my letter to Grace, so that she wont have to send it to understand it.  It’s too bad I haven’t learnt English.

I know very well who those people are on the picture you sent.  His father has a large butcher shop just down from where we live.

It was real fun to see a U.car with an N. on it in an American newspaper (a U on the car tag in those days meant the car was registered in Sør [South) Trøndelag, the N on the car stands for Norway). He was very involved during the war Herbert Helgesen you know.  Too bad his first wife died on the border between Norway and Sweden.  She was trying to escape across.  The Germans were after her, because her husband had escaped from Norway.  He’s remarried now to someone from Bergen.  I’ve heard that they had gone to America.

Father has returned from his vacation trip now.  He’s had a nice one.  Has been to the North of Norway in Narvik and saw aunt Helga (I think she means Hanna).

I see you’ll be turning 60 years old in Nov.  Hope I can find a suitable thing to send you by then.  It’s nice that uncle and auntie have you so close, now that they’re both so unwell.  We girls planned to have a picture taken of us all together this summer, to send you.  But one would be there and another at home, so we couldn’t get together.  Agnes my half sister has been away all summer, so we hope to get it done this Christmas.

You have some nice looking boys.  It would be fun to meet them.  I’ve told my sisters to write to uncle, so I imagine he’ll get some letters.  Mother and father send their best wishes  they are both well.

Best wishes Evelyn!

Trondheim 31-7-47.

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for brev, bokmerke og sangerne jeg fikk.  Jeg synes det var så hyggelig og få.

Du skriver at du er meget dårlig av og til.  Det er da trist, men på en annen side er det vel ikke så vente mere, når alderen er så høi (her mangler det sikkert noen ord, eller hun mener å si “er det vel ikke å vente mere”osv.).   Men du frykter nu ikke for døden ser jeg, og da tar du vel din sykdom rolig også.

Jeg var nettop en tur til onkel Aksel.  Han var alene hjemme, Herborg var reist på ferie til Sverige.

Far har nu lagt frem det brev du sendte til ham, så vi alle har fått lest det.  Så den saken er nu op og avgjort.

Det er nu ganske bra både med mor og far.  Mor var 71 år den 24 juli.  Hun ser meget yngre ut synes jeg. (ha-ha)  Du vet vi barna vil jo nødig at foreldrene skal bli gamle, men det er jo livets gang.

Nu har vi slikt elendig sommervær her surt, og regn og kaldt, men vi har da hatt en 14. dg. tid med varme og godt vær, så vi får vel være fornøid.  Jeg har fri 2 mnd. om sommeren, barnehaven har likedan ferie som skolene.

Tenker nu så smått på å gifte mig nu, men har desverre ingen steder og bo.  Lite om hus er det hvis overalt efter krigen.  Det blir vel til at vi gifter oss og bor hver for oss, selv om det ikke er nå hyggelig.

Sender dig et par fotoer.  Et tok Jon (min forlovede) av mig i julen.  Bak mig står en lampe far har lavet av granater, orginal og rar.  Han har lavet en mindre også som står på stor sokkel.  Det er nu lenge siden de blev lavet, så kanskje du så dem når du var her?  Samtidig sender jeg et billede av min Jon, din navnebror.  Liker du ham?

Jeg hilser dig så meget fra mor og far og ellers alle her hjemme.  Hils tante, Alma og alle slektninger der over fra oss.  Håber dere begge nu er friske og kjekke.

Beste hilsen fra Evelyn!

BREV DATERT 1. AUGUST – 1947  FRA EVELYN HOLM, I SAMME KONVOLUTT SOM BREV DATERT 31. JULI.

Trondheim 1-8-47.

Kjære onkel John!

Mottok ditt brev i dag med vedlagt.  Takker dig hjertligst.  Det kommer vel med, for mye skal man ha, og alt er så dyrt, men jeg synes det er for galt, med alt dere sender.

Jeg satt i går kveld og skrev brev til dig.  I dag fikk jeg ditt, så jeg legger en lapp inni, så du ser ditt brev kom vel frem.

Mor og jeg har vært alene hjemme.  Far er nok reist til Nord-Norge.  Fikk et kort fra ham forleden fra Tromsø, og han skulde da reise videre nord.  Jeg tror han har lyst og se Nordkapp.  Han har alltid snakket om å ta sig en nordlandstur, så vi syntes det var morsomt han fikk det til.  Far skulde nu besøke tante Helga (hun mener nok Hanna) i Narvik også.  Det er nu mange år siden dem har besøkt eller truffet hverandre.

Mor reiste i dag på besøk til Agnes.  Dem bor rett over fjorden nu i sommermnd.  I går var jeg hos Sonja, de har en hytte et stykke utenfor byen.  Hun fortalte at hun hadde fått brev fra dig.  Så hun skriver vel snart til dig igjen  Gerd og Effi er på ferie i Romsdalen i nærheten der mor er fra.  Jeg tenker nu og ta mig en tur i august et eller annet sted.  Jon har begynt i nytt arbeid og han får ingen ferie, derfor holder jeg mig mest i ro.  Det går jo minst penger da, og vi skal nu liksom spare.

Mor takker for hilsinger og pengerne.  Hun leste ditt brev før hun reiste i dag.  Skulde hilse så mye tilbake.  Mor skal nok få kjøpe sig en ting som hun har lyst på for det du sendte.

Har dere vanskelig for å forstå det jeg skriver?  Kan jeg fått skrevet på maskin.

Jon skriver utenpå konvolutten.  Skal hilse fra han.

Så må du ha det bra, håper du ikke har smerter til stadighet, om du er dårlig.

Hjertlig takk igjen, onkel.

Beste hilsen Evelyn!

Fra mange av brevene som er skrevet rundt denne tiden, ser det ut som om John er begynt å gi bort pengene sine.  Den ene etter den andre skriver og takker han for penger.  Det virker som om han tror det går mot slutten, og ikke lenger har bruk for pengene sine! Det er forståelig at Alma og Karoline var litt bitre etterat han var død, og det begynte å bli krangling om de pengene han hdde i banken i Stjørdal!

Trondheim 31-7-47

Dear uncle John!

Many thanks for your letter, the bookmark and the songs I got.  I thought that was very nice to get.

You write that you’re very sick now and again.  That’s too bad, but on the other hand I guess it’s only to be expected, since your age is so high.  But I see you’re not fearing death, so you’re probably calm about your illness too.

I just visited uncle Aksel.  He was home alone, Herborg had gone on vacation to Sweden.

Father has now put out the letter you sent him, so that we’ve all gotten to read it.  So that matter is now finished and done with.

Father and mother are doing fairly well.  Mother turned 71 on July 24.  She looks a lot younger I think. (ha-ha)  You know we children would rather not have our parents get old, but that’s life.

We’re having such miserable summer weather here now, it’s cold and raining, but then we did have about 14 days with warm and nice weather, so I guess we should be content.  I’m off for 2 months in the summer, the nursery school has the same vacation as the schools.

I’m thinking about getting married now, but unfortunately we have no place to live.  Looks like there’s a housing shortage everywhere after the war.  We’ll probably get married and live separately, even though that’s not very pleasant.

I’m sending you a couple of photos.  Jon (my fiance) took one of them this Christmas.  Behind me there’s a lamp that father made out of grenades, original and strange.  He’s made a smaller one too which is on a big column.  They were made a long time ago, so maybe you saw them when you were here?  At the same time I’m sending a picture of my Jon, your namesake.  Do you like him?

Mother and father send you their best regards and so do everyone here.  Say hello to auntie, Alma and all our relatives over there from us.  Hope you both are well now.

Best wishes from Evelyn!

LETTER FROM EVELYN HOLM DATED AUGUST 1 – 1947, IN THE SAME ENVELOPE AS LETTER DATED JULY 31.

Trondheim 1-8-47

Dear uncle John!

Received your letter with enclosure today.  Thank you so much.  It comes in useful, as there’s a lot we need, and everything is so expensive, but I think it’s too much, with everything you keep sending.

I wrote you a letter last night.  Today I received yours, so I’ll enclose another page, so that you’ll see that your letter got here ok.

Mother and I have been home alone.  Looks like father has gone to the North of Norway.  We received a postcard from him the other day from Tromsø, and he was about to go further north then.  I think he wants to see Nordkapp.  He has always talked about taking a trip up north, so we thought it was nice that he got to do it.  Father was also going to see aunt Helga (she probably means Hanna) in Narvik.  It’s been many years now since they’ve visited or met eachother.

Mother went to see Agnes today.  They live right across the fjord now in the summer months.  Yesterday I was at Sonja’s, they have a cabin a little ways outside of town.  She said she had received a letter from you.  So she’ll probably write to you again  Gerd and Effi are on vacation in Romsdalen near where mother comes from.  I’m now thinking about going some place or other in August.  Jon has started in a new job and he wont get a vacation, therefore I mostly stay put.  I spend less money that way, and we’re supposed to be saving.

Mother says thank you for the greetings and the money.  She read your letter before she left today.  She sends her regards back.  Mother will no doubt buy herself something she’d like to have for what you sent.

Are you having trouble understanding what I write?  Wish I could write it on a typewriter.

Jon will type the address on the envelope.  He says hello.

So keep well, hope you’re not in pain all the time, even though you’re sick.

Thank you so much again, uncle.

Best wishes Evelyn!

Judging by many of the letters written around this time it looks like John has started to give away his money.  One after the other writes to tell him thank you for the money.  It’s as if he knows he doesn’t have much time left, and wont need his money much longer!  It’s understandable that Alma and Karoline were a bit bitter after his death, when the quarrel over his money in the bank in Stjørdal started!

Stjørdal 29/7-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil først Takke, saa mange gange for, de kjerkomne Pengerne, jeg har faatt fra dig, hos Aksel, den kommer godt med, for Mindor har ikke noget fast Arbeide, foresten saa har han veret Syk nu ijen en tid, saa det er ikke saa greit, men det gaar en dag i gangen, jeg havde saa lyst, og tage de Penger, og reise en tur til Narvik men jeg syntes, jeg maatte kjøpe Ved for dem, saa det har jeg jort.  Men jeg har ikke set Søster Hanna, siden, dem flyttet til Narvik. og de er vel en 34 aar siden nu, en skulde ikke tro, at en bor i samme Land, men Edevart er her, ofte og mange av Barna ogsaa.

Jeg plages saa felt med Jigt, og verst med saa meget Hodepine.  Hos Aksel er det bra, dem er heldig, og er frisk og, har nokk og jøre til ver tid.  Herborg er i Sverige, i 2 uger, paa Ferie nu, og Aksel er saa flink til og stelle sig selv, vi har havt nogen varme dager i Sommer, men nu er det surt ijen.  Hvordan er det med dig og helsen, er du kanske bedre ijen, saa du tager dig en tur til Norge, ja det hender saa meget, som en ikke har tengt sig.

Du maa hilse din Kone, og Almas  alle vore slegt som du treffer.

Lev inderlig vel alle sammen

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og. Laura.

Stjørdal 29/7-1947

Dear Brother and everyone

First I want to thank you, so many times for, the welcome Money, I’ve received from you, from Axel, it comes in useful, because Mindor doesn’t have any steady Work, besides he’s been Sick again for a while, so it’s not so easy, but we make it one day at a time, I wanted so much, to take that Money, and go to Narvik but I felt, I had to buy Firewood for it, so that’s what I’ve done.  But I haven’t seen Sister Hanna, since, they moved to Narvik. and that must be about 34 years ago now, you wouldn’t think, that we lived in the same Country, but Edevart is here, often and many of the Children too.

I’m so terribly bothered with Arthritis, and even worse with Headaches.  At Aksel’s everything is fine, they’re lucky, and are well and, have enough to do at all times.  Herborg is in Sweden, for 2 weeks, on Vacation now, and Aksel is so good at taking care of himself, we’ve had some warm days this Summer, but now it’s miserable again.  How is it with you and your health, maybe you’re better again, so that you can take a trip to Norway, yes a lot of things happen, which we haven’t planned on.  Say hello to your wife, and Almas  all of our kin whom you meet.

Keep very well all of you

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and. Laura.   

Narvik 27/7-1947

Kjære Alma.

Hjertelig takk for brevet vi fik.  Jeg var borte da brevet kom, Derfor så har De tatt tid før jeg svarer.  Vi har De som vanlig her alle.  Hanna er ennu ikke bra.  Hun har fremdeles smerte i benene.  Hun var nu i Røntgen for 2 Dage, og lægen mente at hun måtte ha en liten Opperasjon til.  Men vi får hape og tro at De må snart bli bedre.  Ser at Du har hadt en hård tid.  Holm har jo vært syk en tid.  Ja om ikke Du hadde vært til hjelp Da, Da hadde De ikke vært godt for Di 2 gamle.  De var jo et under at alt gjik så godt som De gjore.  Ja nu har jeg vært ute å reist en tid.  Jeg har vært i Stjørdal og Trondheim.  Har besøkt alle vore, og kan senne en hilsen fra Dem alle.  Vi har hadt en sjøn tid i sommer.  Du kan tro at her i gamle Norge er De vakkert.  Bibelen taler om et Land, som ligger i Norden.  Og jeg med mange flere tror at De er vort land Norge.

Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg sikkert besøgt Dere i Sommer.  Jeg hadde fått følle med en Malmbåt til Amerika, og De er også billigt.  Men Da De er slig at Hanna er dårlig, og ikke kan gå som hun vil, så blir De vell ingen så lang reise, i allefall for De første.

Nei Alma.  Du får komme hit til oss en tur.  Jeg skal love Dig at jeg skal ta godt vare på Dig, Den tid Du er her.  Men jeg forstår at du også er bundet til Dine Der.  Så har jeg også vært i Vesterålen og besøkt Aagodt og alle hendes.  Hun bad mig hilse Dig så hjertelig, og så ville Dem selv skrive sa hun.  Derefter var jeg også i Sjomm(?) og besøkte vor Datter Hilma og hendes Der.  Hilma er nu hjemme på besøk.  Vi har hadt en Masse fremmede i hele Sommer både fra Norge og Sverige.  Jeg har regnet ut at jeg har reist med Bil og Jernbane omkring nøiaktig 350 Norske Mil.  Eller 2450.00 Engelske.  Og De er bra av mig i ferien.  Har også fått brev fra Carrie Mae.  Enken efter min bror.  Di lever i Galesburg Nord Dakota.  Ligeså fra min Søster Marie  Anna og Bergljot har jeg ikke hørt noe fra på lenge.

Ja ja Alma.  Du er snill Du som stræver så godt for Dine.  Og ikke bare Dem.  Men Du har tid og tanker tilgode for andre også.  Derfor så hadde jeg ønsket å vært Dig så nære at jeg kunne ha fått takket Dig riktig varmt.  De er så underlig rart med oss Mennesker.  De er ikke alle mand kan ha full fortrolighed til.  Nei De er Sindelaget og Temperamentet som er så høist forsjellig.  De er så alt forlite fortrolighed mellem folk, som om de står en nok så nære.  De er De rene og ærlige barnesind som mangler.  Kjærlighed er et ord som er fremmed for Di fleste i vor tid, og Dog er Kjærligheden Den eneste Magt, som kan varme og smelte Den håreste is. Ja lev vel vor kjære Alma og ha De godt tros alt.  Sender et par billeder.

Deres E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Narvik 27/7-1947

Dear Alma.

Thank you so much for the letter we got.  I was gone when the letter arrived, Therefore It has taken a while for me to reply.  We are all as usual here.  Hanna is still not well.  She still has pain in her legs.  She had some x-rays done 2 Days ago, and the doctor felt she needed another small Operation.  But we’ll have to hope and believe that It’ll soon get better.  I see that you’ve had a hard time.  Holm has been sick for a while.  Well if You hadn’t been there to help, Then It wouldn’t have been easy for The 2 old ones.  It was a miracle that everything went as well as It did.  Well I’ve been out travelling for a while.  I’ve been to Stjørdal and Trondheim.  Have visited all of ours, and can send a greeting from Them all.  We’ve had a lovely summer.  You can’t imagine how beautiful It is here in old Norway.  The bible talks about a Land, which is in the North.  And I and many others think That’s our country Norway.

If Hanna had been well, I probably would have visited You this Summer.  I could have gotten passage on an Ore ship to America, and That’s also cheap.  But Since Hanna is not well, and can’t get around like she wants to, I can’t go on any long trips, at least not any time soon.

No Alma.  You’ll have to come here and see us.  I can promise You that I’ll take good care of You, during The time You’re here.  But I understand that you too are tied to Yours There.  Then I’ve also been to Vesterålen to visit Aagodt and all of hers.  She told me to give you her best regards, and then They would write themselves she said.  After that I went to Sjomm(?) to visit our Daughter Hilma and hers There.  Hilma is here visiting now.  We’ve had a Lot of strangers all Summer both from Norway and Sweden (I’ve left this like he says it, “strangers” in this case is a Trøndelag expression for “visitors”).  I’ve estimated that I’ve travelled by Car and Railroad about exactly 350 Norwegian Miles.  Or 2450.00 English ones.  And That’s not bad for me in a vacation.  I have also received a letter from Carrie Mae.  The widow of my brother.  They live in Galesburg North Dakota.  Likewise from my Sister Marie  Anna and Bergljot I haven’t heard anything from for a long time.

Well well Alma.  You’re so kind to be working so hard for Yours.  And not only for Them.  But you have time and caring enough for others too.  Therefore I’d wish I were so close to You that I could thank You really warmly.  There’s something really strange about us Humans.  It’s not everyone we can have complete confidence in.  No It’s the Disposition and Temperament that are so completely different.  There’s much too little intimacy between people, even if they are fairly close to you. It’s The pure and honest mind of a child that is lacking.  Love is a word which is foreign to most people of our time, though Love is The only Force, which can warm and melt The hardest ice.  Well keep well our dear Alma in spite of it all.  I’m sending a couple of pictures.

Yours E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

TRONDHEIM SEPT. 1-1945

Kjære Broder

Ja du kan tro jeg blev glad da jeg fik Pakken “med Frakken” (Overcoat) Så Solid som den er og tænk den passer akurat.  Jeg synes det er for mye og takke for, men hva andet kan jeg gjøre, Så du må ha så mange tusind tak, og jeg ønsker du må bli “lønnet” for dine gode gjerninger, av ham, som ser, og som vet om alt.  Jeg det er herlig og få noget derfra nu, her går det sent med og få orden på noget, men det begynder og blir bedre med mat.  Det er bare bra med vores  Søster Laura var hos os en par dage nu igjen, med sin Søn han er over 30 år, har ikke arbeidet en skikkelig dagsarbeide enda, er bortskjæmt av henne og så er han lit fjollet (Folish) og hun liker best, og løpe i Husene og tøise.  Hun får lit Pension, efter hennes Mand fra Sverige.  Ja det er mye rart men dette må ikke snakkes om.  Krigen har fordrævet Moralen og alt især iblant unge folk.  Det er helst Dans drik, kortspil, dem intreserer sig for.  Jeg er så glad for jeg har mine så vel off.

Jeg fik brev fra Florence Winters forleden.  Hun lover og sende noget, og det er så bra hvadsomhelst.  Det er så ont at jeg ikke kan gjengjælde på noget vis, for hvad jeg får.  Her begynder og bli høstlig nu surt og kalt.  Tyskerne reiser herfra fort væk men mange igjen enda  håper, vi blir fri alle Fremmede Soldater, det blir ikke bra her før alle er reist, ihvertfal blir en del unge damer utskjæmt, bare til forargelse, og mye misnøie, og Politisk split, og strid er det også.

Håper det er fortsat bare bra med alle dere da.  For slutte for denne gang igjen, jeg husker ingen ting av intresse.  Jeg skal se om jeg kan sende dig en par Billeder som du vistnok har intresse av snart se om du kjenner dem igjen.  Så tilslut min hjerteligste tak for “Coaten” igjen, og jeg glær mig til snart og begynde bruke den.  Hils da Alma og hennes folk. samt din kone

Din hengivne Broder Olav

Trondheim Sept. 1-1945

Dear brother

I was so happy to receive the Packet “with the Jacket” (Overcoat) How solid it is and it actually fits perfectly.  I feel it’s too much to have to thank you for, but what else can I do, So many thanks to you, and may you be “rewarded” for your good deeds, by him, who sees, and knows everything.  Yes getting something from there is wonderful now, getting things back to normal is slow going here, but it’s starting to get better as far as food.  Everything is just fine with ours  Sister Laura was here at our place for a couple of days again, with her Son  he’s over 30 years old, hasn’t worked a decent day of work yet, is spoilt by her and is also a little Folish (Ola’s term) and her favourite thing is running around to people.  She gets a little Pension, after her Husband from Sweden.  Yes there’s all kinds but this must not be repeated.  The war has chased away Morals and everything especially among young people.  It’s mostly Dancing drinking, playing cards, they’re interested in.  I’m so glad I’ve got mine so well off (“vel off” are Ola’s own words).

I had a letter from Florence Winters the other day.  She promises to send something, and anything at all is fine.  It feels so bad that I can’t return the favours in any way.  It’s starting to get fall like here now  cold and miserable.  The Germans are continuing to leave but many are still left.  hope, we’ll be rid of all Foreign Soldiers, things wont be right here until they have all gone, also a few young ladies will be spoilt, only a cause of annoyance and a lot of displeasure, and there’s Political discord and conflict too.

Hope everything is still ok with all of you.  Will close for now, I can’t remember anything of interest.  I’ll see if I can send you a couple of Pictures soon which I understand you’d be interested in  see if you recognize them.  In closing I thank you again so much for “Coaten” (this means the coat – Ola has taken the English word for coat and added the Norwegian singular definate ending en, making it coat’en) and I’m looking forward to wearing it soon.  Say hello to Alma and her people. as well as your wife

Your devoted Brother Olav

Dear Alma.

A 1000 thanks for the wellcom letter.  Are glad to see that you are all well.  How nice it is that John & Mother moved so as you live so close by each other.  It was nice to hear all the news about friends and relations.  How could Halvor happen to go west?  and stay?  I thougth Betsina & husband started farming?  Tell Betsina with greetings from me, thats she must remember me with something  I am in very need off f.ex. Shirts, Night shirts, Pyjamas, Neckties etc.  I hope she remember the size (15 and a half shirts)  tell I am just as high, tall and alittle heavier then when I was there, but still going, strong, and just as sporty as ever, hope the same with herself.  Inregard to our relation here they are all fairly well.  Sis Laura is at Stjørdalen and her Son.  she is the same irritated, and unsatisfied as she always been, she has alittle Pension after her Swedish husband, så shes alright off.  her Son is not good for any work (lacy) and pretty folish.  Axel has sold the “Bakery” to his oldest son, so Axel is taken it easy now  his wife is still at the Hospital  never gets well anymore, but she is well satisfied.  Sis Hanna up in Narvik is fairly well too.  no news about’em.  Mrs Krogstad (Klara, Markus’ daughter), and their folks are keeping on as usual, all well with ‘em too,  So I have no real news of intrest.  We have a good deal Enlish soildeirs her now  supose to help geting free of the Germans but it takes time.  We don’t like us real well (he means: we don’t like it the way things are. His English is just translated directly from Norwegian, word by word, with the result that Norwegian expressions don’t come out right in English), before we get ready of all strangers so we are all by ourselves again.  I can’t hardly write you because I hav’nt a decent Pen and none to buy.  wish I had a Fountain.  Thanks for the pictures  they are fine houses you have.  Ill certainly try the best I can to get a “National custom” for your daughter, but at present is impossible, because it is’nt a pieace of cloth to get her now.  I am glad that Mother and John is so healthy yet they are geting pretty old now.  I am waiting so much to hear from John, if he possible can do anything for me, it will take along time before we can get to buy any clothing or lots other things, we comenes to get more food after while.  Ill certainly pay you for what ever you could send, as soon as aur money is established.  What I am in worst need off is Stoff for Overcoat, & Suits, and same as dress(?not sure what it says here) stoff for the Women folks.  Hope you excuse my asking, but what is to do any else.

I got letter from Florence, Iam glad of that  she says she is going visiting you soon.  This paper is from your letter, we have not such thin paper here yet, for the Airmail

I can’t think of anything else of intrest.  Hope this letter too will reach you healthy and well.  And I thanks the God that we are saved, with good heath all of us, which is the greatest Blessing we ever have.

Wish you then, dear Alma, happines and wellfare, and so you must greet my dear brother and wife from everyone of mine, and ours relation.

Yours whit love

Olav

Nonnegt. 4

(It is’nt no need telling you I am awaiting to hear very soon)

Sluppen den 23 Juli.

Min godeste kusine.

Jeg er saa full av jubel over at jeg fik brev fra dig i for gaars, en hjertelig tak for brevet skal du ha, jeg var saa kry saa jeg fortalte det til hele slekten dem jeg traff.  Ser av det at du og dine har det bra  du maa tro jeg har snakket meget om dig og vi har set paa de bilder vi har og undres om dine gutter var ute i krigen.  Ja Alma det har været nogen tussie aar for os, men Guds ske lov vi har da faat beholdt livet, og hjemmet vores.  Om end vi har været sulten for vi har ikke hat smør og ikke sukker og ikke paalæg men heldigvis vi har da hat brød for min datter er paa brødforretning.  Nu er det over og ingen flyalarm men du aner ikke hvor rædd jeg har været flyalarmen for vi bor under et veldig stort apparat som hører tyskerne til det sies og være Nordens største kanoner oppå der.  Du skal tro det var jubel den dagen, flaggene tiltops og graat og glæde og sang vekselvis i flere uker og dager.  Nu er det rolig, men meget frygtelig og se og høre om alt som er foregaat paa denne tid.  Her hos mig er det bra nu, Svenn min minste gut som var 12 aar 12 juli har nettop lagt syk i knut-ros en kjedelig sykdom, men er nu bra, men han ligger og hviler i 3 timer midt paa dagen enda for det er saa farlig for eftersykdom. (Knut-ros er en sykdom som gir smertefulle sår på kroppen, med feber og leddsmerter).  Min største gutt skal bli mekaniker  gaar nu i lære i 4 aar  det er tussi saa dyrt som alting er men faar det vel igjen det vet jeg.  Han er saa sparsom, har arbeidet paa fabrik i ferien sin.  Mary min ældste datter er paa ferie.

Jeg har nu hatt 50 aars dag like før jul 18 december  da hadde jeg min family hos os  23 mennesker var vi  skal senne dig sangen min, det var en koselig kvell  fik en 500 kr og presanger.  Nu har nettop mor (Gjertine) hat 70 aars dag, vi var samlet hele slekten  skal ogsaa sende dig hennes sang, hun er bare bra.  Onkel Aksel er det stor forandring  hans frue er syk og paa hjem i 2 aar snart og den ælste søn arrestert (han var i konsentrasjonsleir en tid) men nu har han tat over forretningen til onkel for han har git i fra sig den og andre 2 guttene rømte til Sverige men er nu kommet hit.

Det er saa meget rart nu at jeg husker ikke halvparten for øieblikket.  Laura er flyttet til Stjørdal, hennes søn er på sykehus.  Vet du at onkel Konrad er død, jeg var i begravelsen, skal senne dig begravelses sangen som han diktet selv i sammen med de andre sangene saa fort jeg vinner det.  Det er stygt og spørge, men har du nogen gamle klær efter dere saa send mig for vi er helt opraad  vi faar ikke kjøpt en traad for her finnes ikke en bite tøi, jeg for min del kan ikke gaa ut og ikke min ælste gut heller snart. Skal snart skrive igjen, hils dine barn saa hjertelig fra os, ha det bra alle sammen.

Deres Klara.

På baksiden av arket:

Jeg har satt huset dit i ramme jeg hadde, du er heldig som har et hjem  det ser koslig ut, det skulde ha været morsomt og besøkt dig, hjertelig tak for bildene, de var festlige.  Mary min datter skal sende dig bilde av sig sier hun.

Idag skal jeg vaske klær for en engelskmann som heter Jackson  jeg har vasket mange ganger men faar bare en liten kjøtboks for alle klærne, de er svært skitten, men det er no engelskmann saa jeg gjør det gjerne.

Sluppen July 23.

My best cousin.

I’m so full of jubilation at having receved a letter from you the day before yesterday, thank you so much for the letter, I was so proud I told all the relatives I met.  I see from it that you and yours are doing well  I have talked about you so often and we’ve looked at the pictures we have and wondered if your boys were out in the war.  Yes Alma we’ve had some rough years, but thank God we’ve kept our lives, and our home. Though we’ve been hungry because we haven’t had butter and not sugar and no sandwich meats but fortunately we’ve had bread ‘cause my daughter works at a bakery.  Now it’s over and no air raid sirens but you can’t imagine how scared I’ve been of the air raid sirens because we live below a very large apparatus which belongs to the Germans  it’s been said that the largest cannons of the Northern countries are up there.  Imagine the jubilation that day, the flags were raised and crying and joy and singing for several weeks and days.  It’s calm now, but horrible to see and hear about everything that has been going on during this time.  With us everything is fine now, Svenn my youngest boy who turned 12 on July 12 has just been sick with “knut-ros” a tiresome disease, but is well now, but he still lies down for a 3 hour’s rest in the middle of the day because there’s a risk of contracting other diseases.  (Knut-ros is a disease that causes painful sores over the body, along with fever and joint pain).  My oldest boy is going to be a mechanic  is in an apprenticeship for 4 years  that’s hard now that everything is so expensive but I know it will be rewarded.  He’s so thrifty, has been working at a factory during his vacation.  Mary my oldest daughter is on vacation.

I have now had my 50^th birthday just before Christmas Dec. 18  I had my family here  there were 23 of us  I’ll send you my song, it was a pleasant evening  got about 500 kr and gifts.  Mother (Gjertine) has recently had her 70^th birthday, all the relatives were gathered  I’ll send you her song too, she’s doing fine.  At Aksel’s there are a lot of changes  his wife is sick and in a home for close to 2 years and the oldest boy arrested (he was in a concentration camp for a while) but now he has taken over uncle’s shop because he has given it up and the other 2 boys escaped to Sweden but are here now.

There are so many things now that I can’t remember half of them at the moment.  Laura has moved to Stjørdal, her son is in the hospital.  Did you know that uncle Konrad is dead, I was at the funeral, will send you the funeral song which he wrote himself along with the other songs as soon as I have time.  It’s not nice to ask, but if you have some old clothes please send me some because we are in such a bind  We can’t buy as much as a thread (of clothing) because there isn’t even a piece of fabric to be had,  as for me I can’t go out and not my oldest boy either soon. Will write again soon, give our warmest regards to your children, keep well all of you.

Yours Klara.

On the back of the last page:

I’ve put your house in a frame I had, you are lucky to have a home  it looks cosy, it would be fun to visit you, thanks a lot for the pictures, they were fun.  Mary my daughter will send you a picture of herself she says.

Today I’m going to wash clothes for an Englishman called Jackson  I have washed many times but only get a small tin of meat for all the clothes, they are very dirty, but he’s an Englishman so I do it gladly.    

Stjørdal den 29-Juli-1945

Kjære broder Johan m.fl.

Tak for kortet som jeg har modtat fra dig, det glæder os og se at di lever enda da så mange millioner har mistet sit liv.  I vår slekt har det godt bare bra.  Eilif vor elste søn har veret uti stygt veir.  Han blev aristeret den 23 desember kl 4 om morgen 1943 av ca 20 gestapo (Tyske) bakbundet og sendt til det berykted Vollan, derefter til Falstad, derefra til Grini, og den 6te juli 44 til Oraneburg Tyskland  Ble så frigit av det Svenske røde kors og hentet av dem  var i Sverge en to måneder.  Kom så hjem efter krigens slutt, da var det musik og stor modtagelse her.  Han fik mye juling og utslått 2 tender og spent på leggen så han har store merker efter herre folkes moral.  Nu har han overtat forretningen, jeg er med et gammelt norsk navn (kårkal) men driver på som før.  Jeg blev den 21 juni kl 3 nat aristeret av 7 Tyske gestapo med maskinpistoler og sendt på Vernes flyplass  blev innesperet der sammen med ca 50 andre.  så blev vi sent til Falstad og der var vi innesperret en 14 dage bak piggtråd, til forhøret var over, da blev vi satt i arbeide, jeg blei med i vaskejengen, og du må tru vi ryddet op og fik det fint.  Vi hadde straf exis en nat  da jorde vi 50 knæbøininger for Hitlers kultur aldels naken og så hoppet vi og krøip både over og under bord og benker, det var en sadist av en Tysker, vi kalte ham for kaukasus.  Arne og Einar vore to andre sønner rømte til Sverge efter at jeg var fri på Falstad 1 August 44.  så blev jeg allene i bakeriet med en fremmen gut.  Dem var i Sverge til krigens slutt.  Einar den yngst hadde med sig kjeresten og dem har nu giftet sig der, han blev tatt til baker i militær og er nu i Narvik.  Er meget hos søster Hanna Eidums sine.  Dem har ikke veret i nogen knipe.  Eilif er Gift og har 3 barn.  Arne er gift og 1 barn.  Einar er gift og 1 barn, hans fru er i sverge enda men kommer første dage på August, og da skal vi ha et lite brulup for dem den 11 August.  Men det verste som er hent os under krigen er at min kone er blet syk av Tuberkolose og har nu ligget på Hegra pleiehjem i 15 måneder nu 2 August.  Sukkersyke har hun havdt i 8 år og nu kom det verste Tuberkolosen  hun ligger i feber 38 Temp. og er meget avkreftet, så det blir hendes dødsrom, vis Herren ikke vil reise hende op, for han har makt dertil.  Vort folk har lid forferdeligt.  Nu graver dem op lik skutt av Tyskerne på Falsta  i 42 var det fryktelig derinne.  Ja så får di leve alle og ha det fint.  Intil idag har Herren veret god

Helga & Ax Holm

Herborg vår datter er nu hjemme og steller for far  Konrad er død av Tuberkolose på Meraker sykehjem 1943

Laura bor her, hun er enke for 2 gang  hendes søn Mindor er dårlig og ligger på Levanger sykehus.

Stjørdal July 29-1945

Dear brother Johan and all.

Thank you for the card I have received from you, it pleases us to see you’re still alive as so many millions have lost their lives.  Everything went fine with our relatives.  Eilif our oldest son has been in stormy weather.  He was arrested on December 23 at 4 in the morning 1943 by about 20 gestapo (German) hands tied behind his back and sent to the notorious Vollan, after that to Falstad, from there to Grini (all concentration camps), and on July 6 44 to Oraneburg Germany.  Was then freed by the Swedish red cross and fetched by them  was in Sweden for about two months.  He came home after the war had ended, and then there was music and a grand reception here.  He was beaten up a lot and 2 teeth knocked out and kicked on the leg so he has big marks of the morals of the masters.  He has now taken over the shop, I am (kårkal) to use an old Norwegian name but carry on as before (“kårkal”means “kår-man” and is a term used to describe an old farmer who has handed  his house and the farm over to his heir while he himself has moved to the “kår”, which are separate quarters built for that purpose.  He could then live there the rest of his life and be supported and fed by his son and family).  I was arrested on June 21 at 3 in the morning by 7 German gestapo with machine guns and sent to Vernes airport  was locked up there along with about 50 others.  we were then sent to Falstad where we were confined behind barbed wire for about 14 days, until the interrogation was over, then we were put to work, I was in the cleaning gang, and you better believe we tidied up and made things nice.  We a had a punishment exercise one night  we did 50 knee bends for Hitler’s culture completely naked and then we jumped and crawled on top of as well as underneath tables and benches, that was a Sadist of a German, we called him kaukasus (this is a play with words as the word “kauk” in the Trøndelag dialect means yell).  Arne and Einar our other two sons escaped to Sweden after I was freed from Falstad August 1 44.  That left me alone in the bakery with a boy I didn’t know.  They were in Sweden until the end of the war.  Einar the youngest had his girlfriend with him and they got married there, he was given duty as a baker in the military and is in Narvik now.  Visits sister Hanna Eidum’s quite a bit.  They haven’t been in any difficulties.  Eilif is Married and has 3 children.  Arne is married and 1 child.  Einar is married and 1 child, his wife is still in Sweden but is coming early in August, and then we’ll have a small wedding for them on Aug. 11.  But the worst thing that has happened to us during the war is that my wife has come down with Tuberculosis and has been at Hegra Nursing Home for 15 months on August 2.  She has had diabetes for 8 years and now even worse the Tuberculosis  she has a 38 degr. Temp. and is very weak, so it will be her death room, unless the Lord heals her which he has the power to do.  Our people has suffered terribly.  Now they are digging up corpses shot by the Germans at Falsta  it was terrible there in 42.  Well keep well all of you.  Up until today the Lord has been good.

Helga & Ax Holm

Herborg our daughter is at home now looking after her father  Konrad has died of Tuberculosis at Meraker Hospital 1943

Laura is living here, she’s a widow for the 2^nd time  her son Mindor is ill and at Levanger Hospital.

Tr.heim Juli 8th-45

My dearest brother John.

I been waiting to hear from you because its at last open passage for the mail.  I hear that they are a few that allready has received letters for over there I hope that you & wife are still well, so are all of us too, even it has been a hard time, but it commence to get better, but still we have eat dark bread.  Well many thing has change in the Worlds situation since we wrote its others.  I wonder so how it is with you, because you are geting old hope you are alive.  I wrote Alma awhile ago.  I dont like to beg for anything, but you know we are in need of so many things especially in clothing.  I am in such need of Overcoat, tell me the price of such as clothings &  clothes.  Do you think it is any possibility of geting an Radio (Broad-caster) from there and what prices, or “Typewriter” or Sawingmachin, all secondhanded of course but useable.  We have a whole lot of British soliers here now, and some Norwegians too those that was escape to Swiden and England.  The Germans are prisineers nothing to say anymore.  But we are all tired of all this soliers, we hope we soon be left alone, so we can start to build up by our self all the damaged property, until now the been mostly keept on with Feasting and Dancing on the “Marketplaces” besides all the horror by aresting and digging up graves of the poor offers for those Nazist terribles, of course I cant write about all the horrible things.  I am thanking my “God” that all of mine are saved, but we been anzease many time.  Will you please great Florence Winters and send me her Adrs.

Well this is just a few words so as you see we are all well and healthy, hope the same to you & the Mrs.  I write in English for its easier for the Censure “Controll” of the letters yet.  Hope to hear from you very soon, and tell me if you can help me with any thing.  Is there anything you wish for form here, so let me know, if I can. Shall great you from all of mine, and from the rest of our relation.  As you know Conrad is dead a year and a half ago.  All well with the rest of us.  My hearty love and greatings

Yours Ole

Nonnegt. 4. Tr.heim, Norway

Trondhjem 12/2-1934

Kjære Svoger & Frue.

tak for brevet og tusende tak for den prektig brodkniven, den kom akurat i ellefte time for den som jeg har holder paa og løstner fra skaftet.  Ja de maa nu vel lade sig jore og faa de fas ijen da.  Men de var gjilt at faa.  og Pikene var begeistret over sine kniver og kalendere saa tak skal du have.

Jeg skuld havet noget nyt og mor=somt at fortalt dig men vad skal de ver  du har kanske set af avisene, at her far et spøkelsesfly  de sees i nor og sid ost og vest men ingen finder ut vad de er  nogen finder de er en sten, folk har set, andre en liten balong og en tredie en stjerne og atter andre paastar at de er et virkeligt Fly.  ingen komer tilbuns i misteriumet.  ja jeg har verken set eller hørt noget og tenker ikke at foretage nogen opdagelsesreise og utforsk de heller  kan ver hvad de vil  men avisene har jo stof, kanske de kan vere en stjerne og saa er de ikke saa at de skal sje tengn i Sol og Maane og stjerner, og mange af Gusfolk tror at Jesus hjenkoms er ner, men de er nu ingen som vet her paa jorden, kan hende dem som studre bibelen vet og ser lit mere en vi som er Enfoldige, men jeg takker min gud og Frelser at jeg forstaar nok til min Frelse, jeg kan got skrive saadant til dig?  jeg har forstaat dig saa at du er en medvandrer, jeg er glad over at har fundet fred med gud  Kan hilse dig fra Chondrad og Aksel og hans son Eilef  du kan tro han er stor og sver.  En meget pen ung mand  du vet vel at han gjiftet sig i Julen med en tiltalende søt pige.  Hjertine besøkte vi for 3 uker siden, og der var de alt bra  Laura hade vi brev fra hun har veret i Sverige i julen og har havet en hyggelig tur og vi alle her har det bra  vi er friske og strever saa godt vi kan.  Lev saa inderlig vel og hils din Fru fra os.

Hjerteligs

Berith

(Navnene på Gjertine, Axel og Eilif er feilskrevet)

Trondhjem 12/2-1934

Dear brother in law & wife.

Thank you for your letter and thank you so much for the splendid bread knive, it came right at the eleventh hour (Norwegian expression) because the one I have is about to come lose from the handle.  I guess it would be possible to get it fixed.  But it was nice to get.  And the Girls were thrilled with their knives and calendars so thank you so much.

I ought to tell you something new and fun but what would that be  maybe you’ve seen in the newspapers, that a ghost plane is flying around here  it can be seen in the north and south east and west but nobody can figure out what it is  some figure it’s a rock, people have seen, others a small ballon and a third a star and others again claim it’s a real Plane.  nobody can get to the bottom of the mystery.  well I have neither seen nor heard anything and am not about to go on an expedition to investigate either  can be what it will  but the newspaper have something to write about, maybe it could be a star and then isn’t it true that a sign will occur in the Sun and the Moon and stars, and many of the religious people think Jesus’ return is near, but nobody here on earth knows, maybe those who study the bible know and see a little more than us Simpletons, but I thank my god and Saviour that I understand enough for my deliverance, can I write such a thing to you? I have understood you to be a fellow wanderer, I’m glad you have found peace with god  I have greetings from Chonrad and Aksel and his son Eilef  he is such a big man.  A very handsome young man  I guess you know he got married this Christmas to a pleasant pretty girl.  We visited Hjertine 3 weeks ago, and everything was fine there  we had a letter from Laura  she was in Sweden over christmas and has had a pleasant trip and all of us here are fine  we are healthy and struggle on as best we can.  Live very well and say hello to your Wife from us.

Heartiest

Berith

(The names of Gjertine, Axel and Eilif are spelt wrong in this letter)

Trondhjem den 8-1-34

Kjære onkel

Tusen takk for kniven (John har sikkert laget den selv) & brevet som jeg fikk.  Det var riktig morsomt å få.  Alle her i Norge bruker kniver nu når man går på tur & sport så jeg ønsket mig riktig en sådan kniv.

Endelig har vi fått norsk vinter, men hvor lenge det varer vet vi ikke.  Om det har snedd og vært vinter en dag så har det regnet neste dag.  Men nu får vi håbe sneen vil vare en stund så vi får nogen skidager i år også.

Jeg går fremdeles hjemme og har det godt.  Onkel Conrad var nettop i byen og (gjorde) kjøpte inn en del varer til forretningen sin, som han fremdeles driver med.  Elste sønnen er nu i byen og går på en skole.

Tante Laura & onkel Arvid var i Sverige i julen.  Foreldrene til onkel Arvid lever ennu, så dem var og besøkte dem.  Hun fortalte at hun hadde en fin tur.

Du skriver og sier vi må komme over på den andre siden av havet, men jeg er nok for ung og uerfaren, men far har lyst til å reise tilbake vist jeg forstår han rett, men han synes selv han er for gammel og det har han vel rett i.  Jeg skal hilse dig så meget ifra ham.  Han driver fremdeles med og reparere eletriske kokeplater, og lave nye.  Jeg skal takke så meget for magasinene og alt det andre han fikk.

Du tenker ikke på å komme tilbake til Norge?  Det er meget som har forandret sig siden du reiste herfra.  Her går den ene dag og si likedan som den andre, mens der hender vel det noget nytt for hver dag som går.

Men nu blir det vel krig og andre tider.  Ja nu får jeg vel slutte for denne gang.  Lev vel og hils tante fra mig.

Kjærligst

hilsen

Evelyn

Trondhjem 8-1-34 (in Norway the date comes before the month)

Dear uncle

Thank you so much for the knife (probably one John has made himself, he seems to have sent one to several people) & the letter I received.  It was really fun to get.  Everybody here in Norway is using knives now when going for walks & for sports so I’ve really been wanting such a knife.

We have finally gotten a Norwegian winter, but how long it will last we don’t know.  If it has snowed and been wintery one day it has rained the next day.  But now we hope the snow will stay a while so that we can get som skiing days this years too.

I’m still living in comfort at home.  Uncle Conrad was just in town and (did) bought some supplies for his store, which he still runs.  His oldest son is in the city now going to a school.

Aunt Laura and uncle Arvid were in Sweden at Christmas.  Uncle Arvid’s parents are still living, so they were visiting them.  She said she had a nice trip.

You write and say that we must come to the other side of the ocean, but I’m too young and inexperienced, but father would like to go back if I understand him correctly, but he himself thinks he’s too old and I guess he’s right.  I am to give you his best regards.  He still repairs electric burners (hot plates?), and makes new ones.  He says thank you very much for the magazines and all the other things he received.

Aren’t you ever thinking of coming back to Norway?  A lot has changed since you left here.  Here one day is just like the last one, while I suppose over there something new happens every day.

But I guess now there will be war and other times.  I’ll end this for now.  Live well and say hello to auntie from me.

With love

regards

Evelyn

Stjørdalen den 4.4.1919

Gode broder!

Tak for di mange breve jeg har foet fra dig som jeg ikke har besvaret.  tak for det jeg fik igaar, det er glædeligt at se at du lever vel  Vi gjør det samme  vi har alt vi behøver og er friske alle, vi har ikke veret serlig syk i den spanske sjønt det er tusend vis i Norge som har stupt for den, paa halsen har den veret bare mild  hos Konrad er det bare bra  han fik seg tvillinger strax paa Nytaar (dette er feil, de ble født 16. Desember-1918), hos Ole er det nu bra  hans kone har veret nære døden men er nu bra.  Laura er nu gjift igjen med en svensk og bor i Aasen  Hanna lever vel i Narvik.  Jeg har nu solt min eiendom her til Sverre Havdahl  han driver fiskmat forretning, vor jeg tar mig til med ved jeg ikke  har smaat tengt at bygge naar tiderne blir lit billegere for her er frygtelig priser paa byggematrialerne, du maa komme hjem  skal vi begynde med forretning ilag eller skal jeg komme til dig og hjelpe dig at selle møbler, jeg skal overlever gaarden 1ste August  Du spørger vorledes det er med Vennelaget  det er nu indmelt i vestlanske indremission og er saaledes en missionsforening og ikk et frit Vennelag som før,  Jeg og mange flere er udgodt av det for vi er ikke forlegt forstaar du  Jeg fik anmodning om at gaa ud ifra styre da vennelaget ellers vilde bli ødelagt,  da maatte det verste trold kastes ud, saa templet er renset og jeg er udstøt av synagogen, men ikke forkastet av min Jesus halleluja  hos ham for jeg ver til enden  Jeg tror Svorkmos og deres venner er aarsak i dette saa du staar ikke længer med dit navn der og du skal ikke sende dem noget penger.  Men har du noget tilovers til Guds sak her hjemme i Norge saa kan du gji det til Kinamission  send det til mig da jeg er formand der.  Vi har det godt trods den strid som har veret, vi har Nadver møter ver 1ste søndag i maaneden hos mig paa det hellige loft.

Saa Gud er god mod oss  maatte vi alle findes vaaken naar hans tid kommer saa vi hans barn var en ventende flok paa forløsnings dag.  Hold fast paa det du har for at ingen skal tag din Krone.  Nærmere Himlen idag en nogensinde før.

Du maa husk os i din tale med himlens far  vi er snart fri.

Hilsen Din Axel med familie

Peters 1ste brev 4 Kp 13-19

Hele 5

Stjørdalen the 4.4.1919

Good brother!

Thank you for the many letters I have received from you which I have not replied to.  Thank you for the one I received yesterday, it pleases me to see that you are well  We are too  we have everything we need and are all well, we haven’t been too sick from the Spanish disease though thousands in Norway have buckled under from it, in this area it has only been mild  at Konrad’s everything is fine  he had twins around New Year’s (this is wrong, they were born on Dec. 16-1918, my father was one of them), at Ole’s everything is now fine  his wife has been close to death but is well now.  Laura has remarried again to a Swede and lives in Aasen  Hanna is well in Narvik.  I have now sold my property here to Sverre Havdahl  he runs a fish store,  where I will go I don’t know  I might build when the times get a little cheaper because the prices of building materials are terrible here, you have to come home  should we start a business together or should I come to you and help you sell furniture,  I’m turning the place over on the 1^st of August  You ask how things are with the Association of Friends  it has now been entered into the Western Norway Home Mission and thus it’s no longer an independent order like before, I and many others have left because we are not in agreement you see  I was requested to leave the management or the order would be destroyed, so the worst troll had to be kicked out, so the temple is cleansed and I’ve been expelled from the synagogue, but not rejected by my Jesus halleluja with him I can stay till the end.  I believe the Svorkmo’s and their friends are the reason for this so your name is no longer included there and you are not to send them any money.  But if you have some left over for God’s cause here in Norway you can give it to the China Mission  send it to me as I’m the chairman there.  We are doing well in spite of the dispute we’ve had, we are having communion meetings every 1st Sunday of the month at my place in the holy loft.

So God is good to us  may we all be found awake when his time comes so that we his children are a waiting flock on the day of deliverance.  Hold on to what you have so that no one will take your Krone.  (I’m not sure here if he means Krone as in the Norwegian currency, or the word for Crown which is also Krone).  Closer to Heaven today than ever before.

Remember us in your talks with heaven’s father  we’ll soon be free.

Greetings from Your Axel and family,  Peter 1, Ch 4 13-19 All of 5