823 – 16^th Wilmette Ill.  May 15

Dear old Pal’s Alma & Grace

I am thouroughly ashamed of myself, but oh boy are we ever going round in circles in this house hold – but they are getting along fine towards getting ready  they have the birth Certificates the pictures for pass ports and the pass ports are ordered  now they are taking the preperation shots and selling the furnature  it will take a month or 6 wks yet – then I am going to go see all the folks and then home to get the little home fixed up to be a realy comfy home for me  Dick was in Hong Kong last time he wrote  was going on to Shanghi then on to ports he has not been in before  he is surly getting around, and Jack wrote me  he was at wold?-Chamberlin at Minneapolis  run on to 2 of the fellows he was in service with  they had re-enlisted and of course wanted him to  he said now mom don’t be surprised if I do.  I told him I would be praying for him and what ever he does decide to do I am sure would be right, altho he is making good with the Soo? Lines Rail Road one can never tell when they will call a strike and throw him out of work and he thinks he can’t afford that  Well any way Im sure of one thing  he will have to make up his mind before June 30 if he wants to get back in on his old rank, and of course he will will if he goes back.  Well Ive still not heard what they did at the Easter meeting  no one has wrote me any thing so I guess I never did get anything – Well I’m so thankful you let them come to your house for the March meet.  I sure did hate it I couldn’t get there – but well anyway Ill be wherever?  Can come some of these days.  I had nice card from grandma Shieve? for Easter  enjoyed it a lot.  I get the Tribune but I know there is a lot of gossip they don’t dare print so you must write me all the news of that sort ha, ha, Hank I suspect your school days are about over, then for the fight with the big bad world all the rest of your life – Well I do wish you a lot of success as you go along the road of life and may God bless you abondantly in all you do – and don’t ever forget to thank mother for you owe it all to her – and God, for giving you such a grand mom.

Erma Blow(?) is still around here  she is in a beautiful home in Winnetka  gets $ 35.00 a week  they send the laundry out  she gets Thur after breakfast and Sunday after dinner off  the home she is in is a lovely big dutch Colonal and georgous  she said she never dreamed there were places like this out side of a story book.  I told her I tried to tell her the kind of place I had worked in but she say mom? well, it was hard to believe but it isent now for she is in one  Im glad for her  she wants to be here another 3 or 4 wks then will go on to Ky to Merritts (next word missing from page) but she hates to leave as long as Im here  she is so lost by herself  we go out a good bit togather and she just dont know straight up she is so turned around  says she would be afraid to start out alone if she hadent been there before.  I get a bang out of her  she is like a little kid at a circus  we do have fun.  She says why aint you afraid of getting lost  I told her as long as I could talk and ask questions I’d not get lost – I took her down in the loop and it just did me good to see how she did enjoy every minuet of it.  I am wondering how your mom has gotten  do hope able to get around by herself by now – its sure raining again now  it was (next word missing) Eastern? stor? – (could be: I was at Estern star, or store,  and they gave me etc.) and they gave me a red American beauty rose bud  I brought it home put it in the ground and its beging (beginning) to grow  Im so glad  hope I can keep it.  Well I sure hated it I could not get Windy the white pants but I seen where Sears have them now  maby if they would order them they might get them or better yet if they still want them I can order them to come here  they deliver out here  then I could send them on  maby I’d better do that as they may not have them in stock very long  I may even be to late now but I’ll try  Well I must get to my little bed so Ill say night to all and you too miss Grace  I love you so hope you dont for get the old pest  tell Inez Im still waiting to hear from her  loads of love your Pal Miranda  

Oslo 14/12-47

Kjære onkel John!

Mange takk for den fine pakken du sendte meg.  Det var kjærkommende ting å få.  Tøflene passet meg utmerket, og de vare meget pene.  Jeg har dem på meg hver dag, når jeg kommer hjem fra arbeide.  De er så gode og varme.  Fyllepennen skriver jeg med nu, og både den, og blyanten skal bli meget brukt, både når jeg skriver til Amerika og til alle mine i Trondheim.  Hjertelig takk onkel, for alt, det var pene og gode ting.  Pakken fikk jeg den 10/12-47.  Takk også for den deilige sepen.  Jeg skulde ønsket jeg kunne sende deg noget, men alt dere har er jo bedre enn hva vi har.

Ja nu står julen for døren igjen, og snart kan vi skrive 1948.  Jeg skal reise hjem til Trondheim å være i hele 12 dager, så får jeg være med i min søsters Evelyn bryllup.  Da blir det bare meg igjen som ikke er gift av oss søskene.  Jeg er jo den ynste (skrivefeil), og det har gått etter tur og orden, så jeg får vel vente litt.  Jeg håper du får tilsendt misjonsbladet “Tro og Liv” regelmessig nu, hvis ikke må du varsle meg.

Vi har litt sne her, men det er ikke så kalt.  Nydelig vær med sol.  Jeg syns vinteren er også vakker, og det er herlig å komme ut om morgenen i dette nydelige været.  Juletreet er reist foran Universitet (skrivefeil) og ved treet sitter en julenisse som samler inn klær og penger til byens fattige.  Vi har meget å takke for vi som har gode poster å tjener penger selv.  Det beste av alt er jo at vi har helsen og er arbeidsdyktig.  Så lenge man er friske er det ikke farlig sier far alltid, og det tenker jeg ofte på.  Rikelig med mat og klær har vi jo også, så vi er heldige vi mot mange andre land i Europa, hvor de både sulter og fryser.  Gleder meg meget til å få være sammen (med) mine foreldre og søsken og alle mine venner i Trondheim i julen.  Jeg setter mere pris på mor og far og alle sammen når jeg har vært borte fra hjemmet en tid.

Kjære onkel John, det skulde vært morsomt å fått hilse på deg og snakket litt sammen, jeg syns jeg kjenner deg alerede godt.  Du må være så snild og skrive til meg igjen.  Det gleder meg alltid å få brev i fra dig.  Hils tante fra meg, og ha det riktig bra selv også.  Så vil jeg ønske deg og dine en Velsignet julehelg, og ett riktig godt nytt år, med fred på jorden.

Hjertelig hilsen din niese Effie

Min adr. er nu:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge.

Oslo 14/12-47

Dear uncle John!

Many thanks for the nice package you sent me.  Those were very welcome things to get.  The slippers fit me perfectly, and they were very nice.  I wear them every day, when I get home from work.  They’re so nice and warm.  The fountain pen I’m writing with now, and both that, and the pencil will be used a lot, when I write to America as well as when I write to my family in Trondheim.  Thank you so much uncle, for everything, they were nice and good things.  I received the package on 10-12-47 (Dec. 10).  Thank you also for the wonderful soap.  I’d wish I could send you something, but everything you have is better than what we have.

Well now Christmas is at the door again, and soon we can write 1948.  I’m going home to Trondheim and will stay as long as 12 days, so that I can take part in my sister Evelyn’s wedding.  Then there will be only me left who’s not married of us sisters.  I’m the youngest and one after the other has gotten married, so I’d better wait a while.  I hope you get the mission magazine “Tro og Liv” (“Faith and Life”) sent to you regularly now, if not you must let me know.

We have a little snow here, but it’s not very cold.  Lovely weather with sun.  I think the winter is also beautiful, and it’s wonderful to come outside in the morning in this lovely weather.  The Christmas tree has been put up outside the University and by the tree there’s a Santa Claus who collects clothes and money for the city’s poor.  We have a lot to be thankful for those of us who have good jobs and earn money ourselves. Best of all is the fact that we have our health and are able to work.  As long as one is healthy nothing’s too bad father always says, and I often think about that.  We also have plenty of food and clothes, so we’re lucky compared to many other countries in Europe, where they’re both starving and cold.  I’m very much looking forward to being together with my parents and sisters and all my friends in Trondheim this Christmas.  I appreciate mother and father and everybody more when I’ve been away from home for a while.

Dear uncle John, it would be fun to meet you and talk with you, I feel I know you well already.  Please write to me again.  It always pleases me to get a letter from you.  Say hello to auntie from me, and keep real well yourself too.  I wish you and yours a Blessed Christmas, and a very happy new year, with peace on earth.

Besten wishes your niece Effie

My address is now:  Effie Holm, Sentralbordet, Fornebu Lufthavn  Norge

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Sluppen den 26. Okt.

Min gode kusine Alma.

Tusen tak for brev, jeg kan ikke forstaa at du ikke faar brev fra mig  jeg har skrevet tre brev og sent i flypost til dig, et naar vi fik pakken som min datter var saa frygtelig glad for, hun hadde nogen venner hos sig den dagen pakken kom men hun blev helt vill, saa glad var hun, for den var aldeles nydelig og nu er den i bruk alt hun fik.  Hjertelig tak for alt.

Min datter fik en datter den 26 sept, helt mørk og en pen pike.  Det var morsomt det blev pike for min yngste datter har to gutter.  De bor hjemme hos mig nu, for leiligheten er ikke færdig enda.  Det er meget og gjøre saa mine hænder er saa onde om nættene, for nu er vi 6 mennesker, jeg hænger i fra 6 morgen til 10-11 hver dag.  Skal hilse fra ma (jeg tror hun mener mormoren sin) til onkel Jon, han er bare spræk og rask tross sine 80 aar.  Ja nu lakker det mot vinteren og jeg gruer for det gaar saa meget brensel og dyrt som alting er.  Min ælste gut som er 19 aar er paa jernbane i lære, er saa rolig og stødig og det er jeg glad for.  Svenn Alfred som er 13 aar gaar siste aaret paa skolen, han er flink  jeg skal forsøke og la ham fortsætte. Den frakken som jeg fik skal jeg sy og forandre til ham, for nu er han opraad for alt slags klær baade over og under, jeg maa vel ha en raad.  Det er bra med klær her nu naar bare man har penger nok, ikke undertøi for tykke damer som mig ha ha.  End om du har hatt anledning til å besøkt os til sommeren, det er en nabo som faar sin kusine paa besøk til sommeren her som jeg bor, men det koster vel mange penger.  Tante Laura bor 3 mil herfra og onkel Aksel bror til jon bor ogsaa der  hans kone er syk  hun har lagt paa sykehus i 3 aar nu stakkars henne.  Min mans familie er fra Skogn eller Levangernesset, min svigerfar het Paul Paulsen Krogstad.  Min mand hadde 13 søsken, store svære mennesker alle.

Vi reiser til Levanger i ferien. for der er det saa trivelig.  Her i byen er det oppussing av alle offentlige hus nu for alt er saa forfalt paa alle aara som er gaat siden krigen.

Ja nu sitter Svenn og venter på kveldsmat saa nu maa jeg slutte med en rigtig god jul og godt Nytaar.  Jeg skal sende dere en julehilsen siden.  Ha det rigtig bra og hils onkel og alle dine, haaber han har faat mit brev.

Deres Klara.

BREV FRA KLARAS DATTER:

Kjære Alma

Hjertelig takk for pakken du sendte mig.  Du kan tro den kom vel med, og jeg blev særlig glad for den deilige flanell og trøier.  Alt sammen kom vel med, og jeg er dig meget takknemlig.  Ja, nu er det hele overstått og jeg fikk en velskapt pike.  Forferdelig lik sin far.  Hun skal hete Berit  Et riktig norsk navn.  Skal sende dig billede av henne.  Vi skal flytte inn i egen leilighet om 14 dager.  For tiden bor vi hjemme hos mor, da huset ikke er ferdig enda.  Det er meget vanskelig om hus her i Norge, så du skjønner vi har vært heldige.  Vi har det meget bra her i landet nu, men alt er veldig dyrt, men vi har nok av mat og det er det beste.  Og min mann er heldig og har bra arbeide.  Skal hilse så meget i fra ham og enda en gang tusen takke.

Hilsen fra

Mary og Bernhard(?).

Sluppen the 26^th of oct.

My good cousin Alma.

Thank you so much for your letter, I can’t understand that you don’t get letters from me  I have written three letters and sent them air mail to you, one when we received the package which my daughter was so terribly happy about, she had some friends over the day the package arrived but she went completely wild, from joy, because it was absolutely beautiful and now it’s in use everything she got.  Many thanks for everything.

My daughter had a daughter on Sept. 26, completely dark and a pretty girl.  It’s fun that it was a girl because my youngest daughter has two boys.  They’re living with me now, because the apartment isn’t finished yet.  There’s a lot to do so my hands hurt so badly at night, because now there’s 6 of us, I keep at it from 6 morning till 10-11 every day.  Ma says hello to uncle Jon (I think she means her mother’s mom), he’s still going strong in spite of his 80 years.  Well, now winter is approaching and I’m dreading it because we use so much fuel (fire wood?) and everything is so expensive.  My oldest boy who’s 19 years old is at the railroad as an apprentice, is so quiet and steady and I’m glad of that.  Svenn Alfred who’s 13 years old is in his last year of school, he’s clever  I’m going to try and let him continue.  The coat I received I’ll alter for him, because now he’s in need of all kinds of clothes both over and under, I guess I’ll come up with something.  You can get clothes here now if you only have enough money, not underwear for fat ladies like me ha ha.  Just think if you had the opportunity to visit us next summer, there’s a neighbour who’s getting her cousin over next summer here where I live, but I guess it costs a lot of money.  Aunt Laura lives 3 miles from here and uncle Aksel jon’s brother lives there too  his wife is sick  she has been in the hospital for 3 years now poor her.  My husband’s family is from Skogn or Levangernesset, my father in law’s name was Paul Paulsen Krogstad.  My husband had 13 siblings, great big people all of them.

We’re going to Levanger for the holidays.  Because it’s so pleasant there.  Here in town there’s renovations going on of all the public buildings now because everything has fallen into such a state of disrepair in all the years of war.

Well Svenn is sitting here waiting for his food so now I must end this with a very Merry Christmas and happy New Year.  I’ll send you a Christmas greeting later.  Keep real well and say hello to uncle and all yours, hope he has received my letter.

Yours Klara.

 LETTER FROM KLARA’S DAUGHTER:

Dear Alma

Thank you so much for the package you sent me.  It really was welcome, and I was particularly happy about the lovely flannel and the shirts.  Everything was welcome, and I’m very grateful to you.  Well, now everything is over with and I had a healthy daughter.  Looks a lot like her father.  She’ll be named Berit  A real

 Norwegian name.  I’ll send you a picture of her.  We’re moving into our own apartment in 14 days.  Right now we’re living at mother’s, as the house isn’t finished yet. Housing is a big problem here in Norway, so you understand we’ve been lucky.  We’re doing very well in this country now, but everything is very expensive, but we have enough food and that’s the best of all.  And my husband is lucky enough to have a good job.  He sends his best wishes and once again thank you so much.

Greetings from

Mary and Bernhard(?).

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Narvik 5-9-46

Kjære snille onkel!

Takk for brevet far fik dag.  Jeg skulle ha skrevet lenge før, men tiden blir bestandig forkort.  Tenker så ofte på dig  skulle ønske jeg engang fik besøke dig, men det er nok i det uvisse.  Men lyst har jeg.  Kjære onkel  nu vil vi at du skal si os hvad det er som er svært ondt for dere å få tak i, kanske vi kunne få den glede å senne dere en pakke også.  Klær er det værste og få tak i her, det er så vanskelig med alt i tøi.  Mat har vi nok, men mindre med klær.  Si os onkel hvad det er lite av der, kanske vi kunne senne dere en liten påskjønnelse får alt det som vi har fått av dere.  Hils Alma fra mig og si jeg skal snart skrive til henne.  Jeg strever hele dagen, må stelle hjemme for mor og far, så hjelper jeg min svigerinne med sønn, det går i ett hele dagen.  Jeg har idag hvært ute og sett om jeg fant en liten ting fra Norge og senne dere, og det skal snart komme.  Mor og far hilser.  Mor har det ganske bra efter det at hun brak begge bena sine.  Jeg senner et foto av mig slik som jeg ser ut idag.  De andre billederne er en skitur vi var på fjellet.  Det er min søster Karen og hennes mand, og min Svigerinne som er gift med min bror Sverre.  Kjære onkel nu må du senne mig et brev når du får tid.  Lev vel kjære onkel.

Beste hilsen

Gusta

Narvik 5-9-46

Dear kind uncle!

Thank you for the letter father got today.  I ought to have written a long time ago, but time is always too short.  I think about you so often  I’d wish I could visit you some time, but that’s very unsure.  But I’d love to.  Dear uncle now we want you to tell us what it is that you have a hard time getting a hold of, maybe we could have the pleasure of sending you a package too.  Clothes are the hardest to find here, anything made out of fabric is a problem.  We have enough food, but very little clothes.  Tell us uncle what there is little of there, perhaps we could send you a little reward for everything we’ve received from you.  Greet Alma from me and tell her I’ll write to her soon.  I’m toiling all day, must keep house for mother and father, and then I help my sister in law and her son, it’s all go all day.  Today I’ve been out to see if I could find a little something from Norway to send you, and it’ll be coming soon.  Mother and father say hello.  Mother is doing fairly well after having broken both her legs.  I’m sending a photo of myself as I look today.  The other pictures are a ski trip we took in the mountain.  It’s my sister Karen and her husband, and my Sister in law who’s married to my brother Sverre.  Dear uncle send me a letter when you have the time.  Keep well dear uncle.

Best wishes

Gusta

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)

Narvik 9/7-1946

Vor kjære snille Alma.

Med stor glæde har vi idag modtatt en pakke fra Dig ijen.  Og vi finner neppe ord, som kan gji uttryk for vore følelser.  Ja Gud velsigne Dig Alma, og hjertelig tak for alt De vakre og godt Du sendte oss.  Du kan tro at Hanna blev glad i Den kjolen hun fik.  Gusta fikk Sjørtet og Diverse, Strømperne.  Men Hanna fik også Skoene, for Dem passet hende så utmerket godt.  Og Dertil var hun Dårlig forsynt med sko.  Ja alt kom såre godt med, og hjertelig takk for alt.  Vi fik en pakke fra min Søster Marie også idag.  Så nu kan di tro at De blev smil i hjemmet.  Gusta fik en kjole som passet godt.  Og Dertil forsjellig andt.  Men vi har intet å gjengjelde Dere med.  Vi kan ene og alene be, at Gud må velsigne eder for alt.

Forresten så har vi De som vanligt.  Vi er nu hjemme alene.  Alle vare barn, sånær som Gusta har nu reist på ferie.  Noen er reist til Trondheim og Stjørdal.  Noen til Oslo og Bergen.  Andre ijen til Lofoten og Vesterålen. Så Di kan tro at folket her på Nord Norge benytter Sommeren til ferie.  Og Dertil så må Dem benytte fritiden for å se om Dem kan finne noe klær å få kjøpe.  Hanna og Gusta sitter nu i kjøkenet.  Di prater nu om klærne Di har fått, og om Dere alle som har sendt oss klær.  Jeg har også vært syk nu i nogen Dage, men holder nu på og blir bedre for hver dag.  Håper at De er bare bra med John Holm.  Jeg sendte ham et brev for noen dage siden,  Håper at han har fått De.  Har også sendt ham noen Aviser.  Du har vel aldrig ofret en tanke på å komme til Norge en tur Du Alma.  Tænk om Du kunne komme hit til Norge en tur.  Men de er vell med Dere Der i Amerika, som med mange her i Norge, at De synes næsten umuligt å foreta en slik reise.  Carrie Mae, Enken efter min bror som Døde i 1943, hun tænker å komme hit en tur til næste Sommer.  Hun lever nu i Galesburg Nord Dakota.  Si mig Alma, Du har vell ikke anledning til og gjøre mig en tjeneste?  Vil Du være så snill og skrive noen ord til Florense Winters og hilse fra oss.  Jeg skal selv skrive også til hende.  Men da hun ikke kan forstå Norsk, så må jeg skrive Engelsk.  Og De tar lidt lang tid for mig å skrive Da jeg ikke er så flink i Engelsk.  Men om Du bare sende hende en hilsen fra oss indtilvidere.  Du kan tro at her er De vakkert nu.  Solen sjinner oss rett i ansiktet kl. 12 om natten.  Vi har nu Midnatsol.  Ja De er vakkert her i Verden på mange steder.  Men menneskene vil ikke sette pris på Guds store Skaperværk.  Vi kunne allerede her på Jorden hadt et Paradis, om Meneskene ville bøie sig for Gud og hans lov.  Ja ha De bra ijen Alma, og hils alle, både i Dit hjem og andre venner.  Hanna ber mig hilse Dere allesammen.  Lev vel Da Du, hils Holm.

Tusen hilsener fra. Edv. Eidum  Narvik  Norge

Narvik 9/7-1946

Our dear kind Alma.

With great pleasure we have received a package from You again today.  And we can hardly find the words, to express our feelings.  Yes God bless You Alma, and thank you so much for all The beautiful and good things You sent us.  Hanna just loved The dress she got.  Gusta got the Skirt and various things, the Stockings.  But Hanna also got the Shoes, because They fit her so perfectly.  And Besides she was in Short supply of shoes.  Yes everything was much needed and welcome, and thank you so much for everything.  We also received a package from my Sister Marie today.  So you can imagine the smiles in this home now.  Gusta got a dress which fit very well. and Also various other things.  But we have nothing with which to repay You.  The only thing we can do is pray, that God will bless you for everything.

Otherwise we are as usual.  We are now home alone.  All our childre, except for Gusta have gone on vacation now.  Some have gone to Trondheim and Stjørdal.  Some to Oslo and Bergen.  Others to Lofoten and Vesterålen.  So as you can see the people here in the North of Norway make use of the Summer for vacationing.  Also they must use their time off to see if They can find some clothes to buy.  Hanna and Gusta are now sitting in the kitchen.  They are now talking about the clothes They have gotten, and about all of You who have sent us clothes.  I have been sick too for a few Days now, but am getting better every day.  Hope things are fine with John Holm.  I sent him a letter a few days ago, Hope he has received It.  I’ve also sent him some Newspapers.  I guess you’ve never thought about coming to Norway have You Alma.  How nice if You could come to Norway for a visit.  But I guess it’s the same for You There in America, as it is for many here in Norway, that It seems almost impossible to undertake such a trip.  Carrie Mae, The Widow of my brother who Died in 1943, is thinking about coming here next Summer.  She now lives in Galesburg North Dakota.  Tell me Alma, would You be able to do me a favour?  Would You please write a few words to Florence Winters and greet her from us.  I’m going to write her myself too.  But as she can’t understand Norwegian, I have to write in English.  And That takes quite a long time for me to write As I’m not very good in English.  But if You could just send her a greeting from us for now.  You can’t imagine how beautiful It is here now.  The Sun shines straight in our faces at 12 o’clock at night.  We have the Midnight sun now.  Yes It’s beautiful here in this World in many places.  But people wont appreciate God’s great Creation.  We could have had a Paradise already here on Earth, if People would submit to God and his law.  Well, keep well again Alma, and say hello to everybody, in Your home as well as other friends.  Hanna tells me to give her best regards to You all.  Live well Then, greet Holm.

A thousand greetings from. Edv. Eidum  Narvik  Norway

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

Sluppen den 24. februar

Kjære onkel Johan.

Hjertelig tak for Julehilsen jeg fik i gaar.  Ser av det at tante har været syk, men efter en slik sykdom saa gammel som hun er, er det fint at det har gaat saa fort.  Ja onkel nu er det meget rart siden vi hadde brev fra hverandre.  Jeg er saa gla for at vi ingen fly alarm faar mere saa du kan ikke tro det, mine nerver var paa bristepunktet naar sirenene gik og vi maatte gaa i kjælleren.  Vi har det bare bra  nu har jeg bare guttene igjen, mine døtre er gifte og har flyttet fra mig, jeg har en søn som er 19 aar i sommer, han har gaat mekanikerkurset saa nu er han kommet sig inn paa jernbanen.  Min yngste gut er 13 år i sommer  han gaar paa skolen enda, selv holder jeg og vasker der min mand arbeidet saa det gaar da bra bare vi faar være frisk.  Ma er frisk og kjæk, hun har sluttet og vaske paa skolen nu  er bare hjemme og steller for min bror Erling som er 38 aar den 3 mars.  Hennes ma altsaa min bestemor lever ennu  hun er 94 aar i sommer  hun bor hos sin datter i nærheten av mig, har eget hus dem.  Det er nu meget bedre i mat og litt klær er det å faa men de er saa daarlige saa jeg har ikke kjøpt no særlig av dem, i sær strømpestrik er en saga blot  vi bruker papirhyssing.  Vi faar være taalmodige, det blir vel litt efter hvert nu.  Jeg ser av bildene Alma sente mig du har det pent og trivelig.  Husker du onkel at jeg skulde faa komme til dig, det snakker jeg meget om, men min skjebne var vel ikke slik. 

Du maa hilse tante fra mig og mine og ha det rigtig bra.  Jeg har sent brev til Alma for en tid siden.  Jeg faar vel brev fra dig jeg ogsaa nu, men kanske du har sluttet og skrive.  Ha det bra, og vær hjertelig hilset fra din bror datter Klara.

Sluppen the 24^th of February

Dear uncle Johan

Thank you so much for the Christmas greeting I got yesterday.  I see from that that auntie has been sick, but after an illness like that as old as she is, it’s good that it has gone so quickly.  Well uncle a lot of things have happened since we had letters from eachother.  You can’t imagine how glad I am that we don’t get air raid sirens anymore, my nerves were on the point of bursting when the sirens went and we had to go to the basement.  We are doing just fine  I only have the boys left now, my daughters are married and have moved away from me, I have a son who turns 19 years old this summer, he has taken the mechanics class so now he has gotten a job with the railroads.  My youngest boy turns 13 this summer  he’s still going to school, as for me I’m still cleaning where my husband used to work so we’ll be fine as long as we can stay healthy.  Ma (that’s the word she uses) is healthy and doing well, she has quit cleaning at the school now, and is just at home keeping house for my brother Erling who turns 38 years old on March 3.  Her ma that is my grandmother is still alive  she’ll turn 94 this summer  she lives with her daughter nearby me, they have their own house.  There is a lot more food now and some clothes are to be had but they are so bad that I haven’t bought much of them, especially elastic for stockings is a thing of the past  we use twine.  We’ll have to be patient, little by little now there’s bound to be more.  I see from the pictures Alma sent me that you have a nice and cosy place. Do you remember uncle that I was supposed to come visit you, I talk about that a lot, but my fate wanted it otherwise.

Give our regards to auntie and keep well.  I’ve sent a letter to Alma a while back.  I guess I too will get a letter from you now, but maybe you’ve quit writing.  Keep well, and be heartily greeted from your brother’s daughter Klara.

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Narvik 6/2-1946

Kjære Svoger Holm

Jeg vil idag skrive noen ord, og takke så hjertelig for Di to pakkerne, som vi fik idag.  Ja Gud velsigne Dere for Disse velsignede klær vi fik.  Vi forstår at Alma har også vert med Der, og du må hilse hende tusen takk fra oss alle.  Hun skal få brev snart.  Du kan tro at De kom godt med.  Den fine Kjeledressen fik vor sønn Baltzer.  Han er Smed på Jernbanen, og var helt fri for Arbeidsklær.  Han hoppet av glæde over Dressen.  Og alt kom som om De var sendt fra Gud.  Gusta senner også brev til Alma idag.  Jeg sender Dere idag et blad, Et billedhefte av Krigen.  Fra Oslo og hele Nord Norge.  Der vil Di se krigen i Trondheim, Stjørdalen og Hegra.  Og ikke minst fra Narvik.  Men de må Di vente en stund på, før De kommer, for De går ikke med flypost.  Jeg tror at De vil bli morsomt for Dere og se.  Ja forresten så har vi De som vanlig.  Hanna min hustru er nu hjemme ijen.  Hun går oppe hver dag, og De er næsten et under at hun kan gå så bra.  Begge hoftene er jo naglet.  Om hun for leve nu til Den 20de Mai i Aar, så blir hun Da 70 Aar.  Og hun har vert kraftig og stærk hele tiden.  Tænk bare på 10 barn.  Og Dertil Arbeidet og strævet fra barns ben av.  Ja De er en stor Nåde fra Gud.  Hanna undres på hvor gammel Du er nu?  Hun undres på om Du ikke skal være runt 80 år nu?  Du må si oss De i et brev senere.  Ja nu er Julen gått.  Og et Nytt år er kommet.  Men Julens budskap for vi beholde hver Dag.  Frelserens komme til Jord.  Og De er De bedste av alt for oss, enten De er Jul eller Påske.  Måtte De nye Aaret bli et godt og velsignet Aar, både (klarer ikke tyde neste ord, ser ut som “triveligt” men det stemmer liksom ikke med teksten) og Aandeligt.  Men De ser ut som at folket haster mot fordærvelsen, i al slags elendighed.  Vi har også fått breve fra mine søsken Der i Amerika.  Min Søster Marie lever i Ortley Syd Dakota.  Og Di andre 2 Anna og Bergljot er i Calefornia.  Og Dem har De bare vell alle.  Du kommer vell ikke til Norge og besøker oss mere nu?  Jeg husker godt, Da Du var her i Narvik og gjik op til Fagernestoppen en nat.  Nu i krigens tid så hadde Tyskerne et Hakekorsflag Der oppe på Toppen.  Men De blev nedskudt fra Sjøen av Engelskmannen 3 Gange.  Vor sønn Sverre som er Gullsmed han fikk Den brune Arbeidssjorten, og et sætt av undertøiet.  Han ber mig hilse Dere tusen takk.  Vi har nylig fått brev fra bror Olav i Trondheim.  Han har De også bra.  Aksel har vi også fått brev fra.  Han har De bare bra.  Men hans hustru Helga ligger fremdeles på Pleiehjemmet i Hegra.  Og De tegner alt til at hun for snart flytte.  Ja ja kjære Svoger.  De kunde ha meget å skrive om.  Men vi får ta lidt for hver gang.  Jeg tror at jeg for ta mig en tur til Stjørdal snart.  Og Da skal jeg hilse alle Der fra Dere.  Så snart jeg får tak i noen billeder fra oss, så skal vi sende til Dere også.  Så må Di ha De godt ijen, å Gud velsigne eder alle.  Lad oss hver dag møtes for Nådens trone, indtil vi får reisebud og sier Verden farvel.  En av mine Søstre fortalte mig, at et ord som jeg hadde sagt til hende for omkring 36 år siden hadde i alle Disse Aar fulgt henne.  Og nu først måtte hun bøie sig for Gud, og takke ham for ordet.  Ja hermed tusen hilsener i Jesu Navn.  Skal snart skrive ijen.  Eders Hanna og E. Eidum  box 68  Narvik

LETTER FROM EDVARD EIDUM DATED NARVIK  FEBRUARY 6-1946, TO  HERR (MR.) JOHN HOLM, 108 WEST 5^TH STREET, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  SENT BY AIR MAIL.  THE STAMPS HAVE BEEN TORN OFF.

Narvik 6/2-1946

Dear Brother in law Holm

Today I’ll write a few words, and heartily thank you for The two packages, which we received today.  God bless You for These blessed clothes we received.  We understand that Alma was also part of That, and you must tell her a thousand thanks from us all.  She’ll get a letter soon. You can be sure It came in really handy.  The nice Coveralls our son Baltzer got.  He’s a Blacksmith with the Railroads, and was completely out of Work Clothes.  He jumped with joy for the Coveralls.  And everything came as if It had been sent from God.  Gusta will also send a letter to Alma today.  I’m sending You a magazine today, A picture magazine of the War.  From Oslo and all of Northern Norway.  There You will see the war in Trondheim,, Stjørdalen and Hegra. (Hegra Fortress is well known in Norway for it’s brave stand against the German attack, with only a few local men)  And not to mention Narvik.  But You’ll have to wait a while for that, before It gets there, because It wont go by air mail.  I think It’ll be fun for You to see.  Otherwise we are as usual.  Hanna my wife is at home again.  She’s up every day, and It’s almost a miracle that she can walk so well.  Both her hips have been fused you know (he says “riveted”, I assume that means they’ve been fused).  If she gets to live until May The 20^th of this Year, she’ll turn 70 Years old.  And she has been strong the whole time.  Just imagine 10 children.  And in Addition the Work and struggle from the time she was a child.  Yes It’s a great Grace of God.  Hanna wonders how old You are now?  She wonders whether You should be around 80 years old now?  You must tell us in a letter later.  Well Christmas has now passed.  And a New year has arrived.  But the message of Christmas we get to keep every Day.  The arrival of the Saviour to Earth.  And That’s The best of all for us, whether It be Christmas or Easter.  May The new Year be a good and blessed Year, both (can’t read the next word) and Spiritually.  But It looks like the people are rushing towards destruction, in all kinds of wretchedness.  We have also had letters from my siblings There in America.  My Sister Marie lives in Ortley South Dakota  And the other 2 Anna and Bergljot are in California.  And They are all well.  I guess you’re not coming to Norway to visit us anymore now?  I remember well, When You were here in Narvik and walked up to Fagernestoppen one night.  During this war the Germans had a Swastika flag up There on the Top.  But It was shot down from the Sea by the English 3 times.  Our son Sverre who’s a Goldsmith got The brown Workshirt, and a set of the underwear.  He asks me to tell You a thousand thanks.  We have recently had a letter from brother Olav in Trondheim.  He’s also doing well.  We’ve also had a letter from Aksel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is still at the Nursing Home in Hegra.  And It looks like she’ll soon get to move (die).  Well, dear Brother in law.  There’s a lot I could write about.  But we’ll cover a little each time.  I think I’ll have to take a trip to Stjørdal soon.  And Then I’ll greet all of them There from You all.  As soon as I can get some pictures from us, we’ll send You some too.  So keep well again, and God bless you all.  Let us each Day meet at the throne of Grace (Mercy?), until we’re told to travel and say goodbye to the World.  One of my Sisters told me, that a text I told her about around 36 years ago had followed her all These Years.  And not until now did she submit to God, and thank him for that text.  With this a thousand greetings in the Name of Jesus.  Will write again soon.  Yours Hanna and E. Eidum  box 68  Narvik   

Hegra 3/2-46

Kjære Alma Vilson!

Jertelig tusin tak for dit kjærkomne brev, og fotografier.  Det var morsomt og faa høre i fra Ammerika.  Her i Hegra er det fredelig nu.  Det er mere madt nu, bare den som har penger nu, saa faar vi i madt, men de er saa frigtelig dyrt aldt sament.  Af klær er der ingen ting og faa fat paa, uvist er det om de blir noget ogsaa, ja det ser mørgt ut.  Jeg har 9 barn, jift er dem alle sammen  dem har det rigtig bra alle sammen.  Jeg Ventet Odd til Jul men han kom ikke heim.  Han er nu paa reise til Sidishave met forsiniger til Valfangerne en reise som tar 3 maaneder  Odd siger at han kommer heim til jul.  Det er over 8 aar siden vi saag Oddeman.  Odd er en rigtig snil gut  Det er rigtig et nydelig brudepar du sente mig, brudgommen er saa lik min søn Jarl  akurat som jeg ser ham.  Vordan staar det til met onkel Johan og hans frue.  Du maa hilse dem titusen ganger.  Jeg er alene her jemme og de er trist, det er meget trist efter Conrad, det er et stort savn efter ham, det var 3 aar 6 januar siden han døde.  han døde af Tuberkolose  naar man faar den sykdommen er det ingen redning.  Har du aldrig haft lyst til og ta dig en tur til Noarge Alma?  Du er vel føt i Ammerika du Alma?  kan du snakke nork?  kan du snakke nork?  (hun sier det samme to ganger)  er du datter til Johan?  (hun var datter til Johans bror Olaf.  Johan giftet seg med Olafs enke, Almas mor).

Du skriver saa pent du  jeg skriver saa stygt, jeg må slutte nu, hils alle dine. Mange hilsninger til Johan og frue.

Ha det rigtig bra og du er

Jærtelig hilset fra Olava Holm

Hegra 3/2-46

Dear Alma Vilson

Many thanks for your welcome letter, and photographs.  It was fun to hear from Ammerica.  Here in Hegra it’s peaceful now.  There is more food now, if you only have money, you can get a hold of food, but everything is so terribly expensive.  As far as clothes there’s nothing to be had, it’s also uncertain whether there will be any, yes things look bleak.  I have 9 children, they’re all married  they’re all doing well.  I expected Odd for Christmas but he didn’t come home.  He’s now on his way to the Antarctic Ocean with supplies to the Whalers a trip which takes 3 months  Odd says that he’ll be home for Christmas.  (He was able to come home that spring).  It’s been over 8 years since we saw our Odd.  Odd is a really kind boy  It’s a very beautiful couple you sent me, the groom looks so much like my son Jarl  just like seeing him.  How is uncle Johan and his wife.  You must greet them ten thousand times.  I’m on my own here at home and that’s sad, it’s very sad after Conrad,  he’s terribly missed, it was 3 years on January 6 since he died.  he died of Tubercolosis  when you get that disease you can’t be saved.  Have you never wanted to take a trip to Norway Alma?  I suppose you’re born in Ammerica Alma?  can you speak Norwegian?  can you speak Norwegian?  (written twice) are you Johan’s daughter?  (she was the daughter of Johan’s brother Olaf.  Johan married Olaf’s widow, who was Alma’s mother).

Your handwriting is so pretty  mine is so ugly, I must end this now, greet all of yours.  Many greetings to Johan and his wife.

Keep well and you are

warmly greeted from Olava Holm

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

Sluppen den 29 okt

Godeste kusine Alma.

Skulde for længe siden ha skrevet men jeg har været saa uvel en tid men nu har jeg faat mig medisin og da haaber jeg at jeg blir bedre   det er overgangs alderen sa doktoren.  Du maa ha hjertelig tusen tak for pakkene  det blir brukt all sammen.  Svenn tok paa sig den blaa buksen og den gaar han i hver dag, og Mary bruker blusen og jeg holder paa og syr meg forklær av noget saa det kom godt med alt sammen Alma.  Tusen tak.  Jeg var hos Laura den dagen hun fik brev fra dig, og da snakket vi om at du og vi skulde ha bodd i nærheten av hver andre  bor onkel John i samme hus som dig?  jeg forsto tante Laura slik.  Nu lakker det mot vinter her og jeg gruer for den.  Min datter Mary skal gifte sig den 29 december og flytte et stykke i fra mig og det er min store sorg, men Alma baade du og jeg vet at vi har ingen andre end dem og holde os til, men slik er livet  det var vores tur engang ogsaa.  Onkel Aksel er 60 aar den 14 november, hans frue ligger bare og jeg tror ikke hun kommer op noget mer, hun er paa Hegra sykehjem.  Hans yngste søn som er 19 aar blev gift i sommer, og en søn som har været arrestert er løslat og har faat baade bakeri og gaarden av Aksel.  Han er i godt humør og har et spøkens ord til alle.

Har du faat mit brev og foto.  Skal hilse dig og dine fra mor, jeg har snakket med onkel Ole  han har hat brev fra onkel Johan da hørte jeg.  Min søster Maja har været uheldig  hun har brukket armen, og vi deler paa arbeide hennes.  Mor synes hun er skyld i det for hun var der og vasket rundt naar hun gjorde det.  Her er det godt i mat nu, men ingen klæder å faa kjøpt enda, jeg er buden paa en stilig fest den 25 november.  der vor jeg vasker har jubileum, i dag fik jeg innbydelse men kan ikke gaa for jeg har ikke klæder og strømper, men derfor ingen sure miner.  Jeg er gla for det er fred og ingen fly alarm mere.

Jeg skal kjøpe dig en bok og sende dig av Norge saa du faar se hvordan vi har det, som en jule-gave til dig fra mig.  Nu er klokken så mange og jeg maa slutte for jeg er saa trætt.  Jeg venter brev fra dig  haaber snart det kommer.

Hils dine barn fra os alle, og ha det rigtig bra.  Hils onkel Johan med det at han må huske sin brordatter med nogen ord.

God nat.  Lev godt.

Deres Klara

Sluppen the 29^th of Oct.

My best cousin Alma.

Should have written a long time ago but I’ve been so unwell for a while  But now I have some medication so I hope I’ll get better  the doctor said it was Menopause.  Thank you so very much for the packages  everything is in use.  Svenn put on the blue pants and wears them every day, and Mary wears the blouse and I’m making myself aprons out of some of the things so everything was useful Alma.  Thank you so much.  I was at Laura’s the day she received a letter from you, and we talked about how nice it would be if you and we lived near eachother  does uncle John live in the same house as you?  that’s how I understood it from Laura.  Winter is approaching here now and I’m dreading that.  My daughter Mary is getting married on Dec. 29 and will move a ways away from me and that’s my great sorrow, but Alma you and I both know that we have nobody but them to lean on, but that’s life  it was our turn once too.  Uncle Axel turns 60 on November 14, his wife is bedridden and I don’t think she’ll be able to get up ever again, she’s at Hegra Nursing Home.  His youngest son who’s 19 years old got married this summer, and a son who was arrested has been set free and has taken over both the bakery and property from Axel.  He’s in good spirits and has a joking word for everyone.

Have you received my letter and photo.  I have greetings to you and yours from mother, I have talked with uncle Ole  he’s had a letter from uncle Johan then I heard.  My sister Maja has been unfortunate and broken her arm, and we take turns doing her work.  Mother feels it’s her fault because she was there cleaning her house from top to bottom when she did it.  We have a good supply of foods now, but no clothes to be had yet, I’ve been invited to a formal party on November 25.  The place where I work has an anniversary, I received the invitation today but can’t go because I don’t have clothes or stockings, but no sour face over that.  I’m happy we’re at peace and no more air raid sirens.  I’m going to buy you a book on Norway and send it to you so you can see how it looks here, as a Christmas present to you from me.  It’s very late now so I’ll have to quit because I’m so sleepy.  I’m expecting a letter from you  hope it gets here soon.

Greet your children from us all, and keep well.  Greet uncle Johan and say that he must remember his brother’s daughter with a few words.

Good night.  Live well.

Yours Klara