Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

“Min beste broder av alle brødre”

Vil skrive nogle ord, da jeg føler trang til deltagelse.  Kommer vistnok av at jeg også blir gammel.  Du blir jo aldrig gammel.  Jeg tænker så ofte på dig i mine ensomme stunder. hvor morsomt vi havde de ved og snakke om all gamle bekjendtskaper og forhold her i gamlelandet.  om slige som “Smehans ”(det var hos han Johan gikk i lære). og smågård, men alle forsvinder, også vi selv snart.  dette er jo tiden og evighetens runddans, men hvor herlig og få tro at vi får møtes hinsides i uendelig glæde og fryd uten bekymringer for noget somhelst for morgendagen.  Må vel ikk skrive mere slig ellers blir du vel bare trist tilmote.

Jeg har fået noen fine pakker fra vor kusine Florence W. hun den gode (“hvite Engel”) som gjør så meget godt mot mig.  Og hun sente mig også et par fine gode sko, efter mit mål, men dem var desværre et Nr. for små og jeg er helt læns for sondagssko, her finnes ikke skikkelig sko.  Disse jeg fik var åtte og en halv E, men mine ben er ømme, så jeg må nu ha efter Amerikansk mål 9 E.E.  Jeg skriver dette for om jeg kan få i Amerikanske penger og sende dit om noen av dere kunne sende et par helst Brune myke lavsko i dette Nr., så for jeg sende disse penger inpakket i gamle Aviser, for vi har ikke lov og sende penger i Posten, (Mail” utenlands.  Hvis du kunne sende mig en (Natsjorte”, så skal jeg (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good. (Her sier Ola, på elendig engelsk, at hvis de vil sende han en ny nattskjorte så skal han sende dem sin gamle tilbake som han har brukt siden han var der [i Amerika], men da må de ta quinine eller morfin så de ikke svimer av. Og han sier at da kan de komme å fortelle at klærne ikke er velbrukte).

Jeg må sende dette brev “overland” det koster så meget pr. “Air” en dagsløn.  Jeg tjener ingenting nu  det er så dyrt og leve bare til Mat.  Jeg vet ikke hvordan, jeg kunnet klart mig uten deres velsignede hjelp.  Almas, og du og din kones  du kan tro jeg er stolt over og få slige deilige pakker med kjoletøier og Sjorter, som ikke finnes og få her.  alle spør kan du ikke skaffe mig en Hvitsjorte jeg skal gifte mig har ingen sjorte eller sko. Amerikanks Nr. 10 Foot fachion EE.  dette var en ven av mig som i disse trængselens år har hjulpet mig med et kjøttstykke nu og da, da vi intet havde og spise.  Jeg lovte ham og skrive til min gode broder og spørre om han kunne sende et par sko Nr. 10. EE, skal forsøke sende pengene Amerikanske pr gamle Aviser.  Dette måtte være “Brune lavsko”  Kjære broder John undskyld at jeg plager dig slig  Gud allene lønne dig. 

Skal hilse dig fra alle mine, først Kone og så mine 4 strålende døttre, skulle ønske du kunne se dem  Byens penneste jenter.  2 gifte, et barn hver på et år, en har gut og en har jente.  Bestefars stolthet og Kjælebarn.  Jeg forsøker og gi dem noget fra Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid , (praise the lord).

For ikke og trætte dig ut, må jeg vel slutte ikveld, men jeg er så oplagt. men det er mere skjeldent nu, som regel et tiltak, og skrive brev.  Hvis jeg havde Typewriter, skulle jeg skrive om mange ting i Aviser der borte, men men kan ikke med Pen vet du.  skal snart skrive igjen.

Alt som vanligt med os alle.  Vor aller hjerteligste Hilsen fra os alle.  Broderligst Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

I kanten på ett av arkene står det:  Kjære dig du Honeygirl Alma, som (? Utydelig) Florence skriver, glem ikke mig.  God bless you.

I kanten på et annet ark står det:  Du hilses fra “lilleper” og lille “Bereth” mine barnebarn fra til Uncle John.

“My best brother of all brothers”

Will write a few words, as I feel the need for some company.  This is possibly due to the fact that I too am getting old.  You never seem to get old.  I think about you so often in my lonely moments.  how much fun we had talking about old acquaintances and things here in the old country. about people like “Smehans” (Blacksmith Hans, who taught John his trade when he was just a young lad). and smågård, but they’re all disappearing, and so will we soon.  this is the round dance of time and eternity, but how wonderful to be able to believe that we’ll meet on the other side in never ending gladness and joy without worries about anything at all for tomorrow.  I guess I mustn’t write anymore like that or you’ll be in a sad mood.

I have received some nice packages from our cousin Florence W. she the good (“white Angel”) who is so good to me (for some reason he has written some words in parenthesis and quotation marks, there’s more of the same further down).  And she also sent me a pair of nice good shoes, according to my measurements, but unfortunately they were a Size too small and I have no Sunday shoes, there are no decent shoes to be found here.  The ones I got were eight and a half E, but my feet are sore, so I probably need size 9 E.E. American.  I’m writing this because if I can get a hold of American money and send over there if one of you could send a pair preferably Brown soft summer shoes (he calls them ”low shoes–, as opposed to “høgsko” which are “high shoes”=winter shoes) in that Size, then I could send the money wrapped up in old Newspapers, as we’re not allowed to send money in the Mail, (then he has written (Mail” himself) abroad.  If you could send me a (Nightshirt”, I will - the following was already written in English by Ola himself, and I copy: (return to you) my old one which I have used sinced I was there, but then you must take some quinine or Morphine or else you you’l fain’t out, come then and tell, that we don’t (wair were wich is right) out our clouse.  Oh mercy me.  I believe I do better in writing English, I mean American, English no good - end of copying.

I must send this letter “overland”  it costs so much by “Air” a day’s salary.  I earn nothing now  it’s so expensive to live  just for the Food.  I don’t know how, I would have managed without your blessed help.  Alma’s, and you and your wife’s  you can’t imagine how proud I am of getting such wonderful packages with dresses and Shirts, which are not to be found here.  everybody asks can you not get me a White shirt  I’m getting married and have no shirt or shoes. American Size10 Foot fachion (?) EE.  this was a friend of mine who in these years of distress has helped me with a piece of meat now and then, as we had nothing to eat.  I promised him I’d write to my good brother and ask if he could send a pair of shoes Size 10. EE, will try to send American money in Old Newspapers.  This would have to be “Brown summer shoes”  Dear brother John forgive me for bothering you so  God alone reward you.

I have greetings for you from all of mine, first the Wife and then my 4 marvellous daughters, I wish you could see them  the prettiest girls in Town.  2 married, a child each of a year old, one has a boy and one has a girl.  Grandfather’s pride and Darlings.  I try to give them something from the rest is written  in English and I copy: Unclle John over in U.S.A. which rules the World, and the pure innocent ones are jaise loving every one, how fine to be only a kid, (praise the lord) end of copying.

So as not to tire you out, I’d better quit tonight, but I’m so energetic.  but that happens more rarely now, writing letters is usually an effort,.  If I had a Typewriter, I would write about a lot of things in Newpapers over there, but one can’t do that with a Pen you know.  will write again soon.

Everything is as usual with all of us.  Our very best Wishes from us all.  Most Brotherly Ole, Nonnegt. 4  Tr.heim

Along the edge of one sheet of paper he has written:  Dear you Honeygirl Alma, as (? unclear) Florence writes, don’t forget me.  God bless you.

Along the edge of the other sheet of paper he has written:  You are greeted from “little Per” and little “Bereth” my grandchildren from to Uncle John (he probably wrote that last “from” by mistake).

Sluppen den 6 September

Gode kusine Alma!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal utrykke mig, men jeg blev saa forbauset naar jeg fik dit brev for det kom uventende  jeg trodde det var noget med onkel John.  Jeg skulde ha skrevet før men vi har malere her hos os og saa er manden min sykmelt for han er plaget av ansigtsros som er en ond sykdom.  Jeg ser av dit brev at du har lyst og høre om dine kusiner og fættere.  Vi har været syv søsken 3 piker og fire gutter  1 gut er død som følge av tubertler i høire haandrot som han pådrog sig ved at han falt ned fra bryggen han arbeidet paa og forstuvet haanden  han laa tilsengs i over 2 aar saa det var synd paa ham  han var 21 aar da han døde.  Som du kanske vet mistet vi far paa en trist måte  han blev overkjørt av toget og drept på stedet  du maa tro det var en frygtelig tid  vi trodde vi gik i fra vet og forstand alle  det var jeg som måtte ta mig i sammen for de andre var små og ingenting forstod og mor blev syk  du skulde ha set hvor ondt det var og se hende men gudskelov hun blev da frisk og har hittil i dag hjulpet sig selv.  Erling som er 24-25 aar er et eksempel av en gut  han er saa staut og ordens gut i bunden men han er ikke sterk stakkar han har for stort hjerte og det fik han efter gigtfeberen, og saa er det tvillinger som var 21 aar den 12 september  den ene gutten har plads som jungmand ombord paa prinssesse “Ragnhild” han er heldig men den andre har intet arbeide, han heter Karl.  Den yngste heter Maja  hun er 19 aar gammel hun har huspost  har bare 20 kr mnd men har nu været der en 4-5 aar saa det er best og vær i ro der som hun har begynt.  Min tredje søster heter Karen  hun er gift og 3 barn  hennes mann er rørlegger  han har bestandig arbeide saa dem har det bra, hun er 30 aar.  Min mand arbeider paa Renholdsverket her i byen, vi har 3 barn i alderen 13 til 5 aar 2 piker og 1 gut de heter Mary Gerd og Kjell.  Jeg var hos onkel Ole  han er nu kommet hjem fra sykehuset og rigtig kjæk  jeg skulde hilse dere alle saa flittig fra ham.  Du spør mig om priser paa kjolerne, men det er ikke noget utvalg her i byen  jeg maa da skrive til oslo men dem svarte mig det at dem brukte mest og sy sig selv av hvit silke men hvis du vil kan jeg faa fat i et blad som det vises hvordan fasongen paa kjolerne er og slør og blomsterbuket i haanden og slæp av blonder brukes paa sløret  jeg skal sende dig et hefte hvis du vil skrive straks til mig og snak om det, hils hende fra mig  har du ikke billede av dere, for jeg blev saa (det står egentlig “sy” kry) kry naar jeg fik brev fra dig saa du gjorde mig en stor ære.  Hils din svigermor fra bestemor (jeg lurer på hvorfor hun sier det, var det en forbindelse mellom Burt Williams og Klara’s bestemor?)  det er dumt vi ikke kan snakkes med for det har været morsomt.  Hils dine barn fra mig og skriv snart.  Hils onkel John og tante fra mig

din kusine Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Lev vel

Sluppen the 6^th of September

Good cousin Alma!

I don’t know how to express myself, but I was so surprised when I received your letter because it was unexpected  I thought there was something with uncle John.  I should have written before but we have painters here and then my husband has been on sick leave because he’s bothered with “ansigtsros” which is a painful desease (“knutros” is mentioned in another letter, I believe it was Klara saying her son had it.  It’s a form of illness which causes painful sores on the skin among other symptoms.  In this case she says “ansigtsros” which means he has it on his face – ansigt=face).  I see from your letter that you would like to hear about your cousins.  There were 7 of us  3 girls and four boys  1 boy is dead as a result of “tubertler” (I don’t know what this means – she may mean “tuberkler” which is “tubercles”) in the right hand (she actually says “root of the hand”) which he contracted by falling down from the quay he was working on and spraining his hand  he was bed ridden for over 2 years so he was pitiful  he was 21 years old when he died.  As you may know we lost our father in a sad way  he was run over by the train and killed on the spot  it was a terrible time  we thought we were all going to lose our minds  it was I who had to pull myself together because the others were small and didn’t understand what was going on and mother got sick  you should have seen how painful it was to see her but thank god she got well and has up until now taken care of herself.  Erling who is 24-25 years old is an example of a boy  he is such a nice boy but he’s not strong poor thing  his heart is too big which is a result of rheumatic fever, and then there are twins who were 21 years old on September 12  one of the boys has a position as a junior seaman on board the princess “Ragnhild”  he’s lucky but the other one has no work, he’s named Karl.  The youngest is named Maja  she’s 19 years old  she has a domestic position  only has 20 kr. a month but has now been there 4-5 years so it’s best to stay put where she has started.  My third sister is named Karen (this would be the Karen Kolstad who also wrote letters to Alma and John)  she’s married with 3 children  her husband is a plumber  he always has work so they are doing well, she’s 30 years old.  My husband works at the Cleansing Department here in town, we have 3 children from the ages of 13 to 5 years old 2 girls and 1 boy  they are called Mary Gerd and Kjell.  I went to see uncle Ole  he’s now out of the hospital and quite well  he sends his best regards to you all.  You ask me for the price of the dresses, but the selection here in town is no good  would have to write to oslo  but they told me that they (meaning people in general) usually make their own from white silk but if you want to I could get a hold of a magazine showing the style of the dresses and the veil and bouquet of flowers in the hand and a train of lace is used on the veil  I’ll send you a pamphlet if you reply immediately and let me know, greet her from me  do you not have a picture of you all, because I was so proud when I got a letter from you so you did me a great honor.  Say hello to your mother in law from grandmother  (I wonder why she says that, was there a relation between Burt’s mother and Klara’s grandmother?)  It’s too bad we can’t talk together because that would have been fun.  Greet your children from me and write soon.  Greet uncle John and auntie from me

your cousin Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Live well