Narvik 4/2-1946

Kjære Alma, John og hele familien

Hjertelig tak for brevet. Vi fik De igår den 3de.  Di er veldig flink til å huske på oss.  Og jeg ønsker bare Alma at jeg hadde vært Dig så nære, at jeg kunne ha fått trykket Dig ind til mit bryst.  De er Glædestårer som rinner fra øinene ved slike anledninger.  Ja tusen takk.  De var et fint og godt par sko ned i pakken.  Og Di Skoene fik min Dattersønn.  For han var fri for Søndagssko.  Og han ba mig å hilse Dere hjertelig tak.  Ja De er nok mange pakker som kommer bort.  Min Søster Marie sendte mig en pakke en Måned før jul.  Men Den er borte, når Den ikke nu er kommet.  Aa hvor vi angrer på De at Den er borte.  Jasså.  Er John alt 79 Aar nu.  Og din Mor 80?  Ja De er bevis på at De er en frisk og kraftig slækt.  Ser at Di har lidt forandring Der omkring også.  Ja her er De stor forandring overalt.  De er bra langt mellem Narvik og Stjørdal eller Hegra.  De er 105 Norske Mil.  Eller 735 Engelske Mil, Så vi treffes ikke hver dag.  Hanna min hustru er ganske bra.  Hun går inne uten både krykker og Stav.  Men ute har hun ikke vært ennu.  Om Baltzer ikke hadde vært på jernbanen som Smed, Så ville han ha reist til Amerika.  Men når han har fast plas Der så blir han vel Der.  I neste brev skal Di få et billede av mig også. Jeg var hoss fotograffen nu.  Men Hanna kunne ikke være med.  Hun ville vente til De blir Sommer. Vi har fått brev fra alle i Stjørdalen.  Både av våres og Holm sine.  De skal bli morsomt å hilse på Dem til Sommeren.  Men De står bare bra til med Dem, Så nær som Aksels Hustru Helga.  Hun hun (skrevet to ganger) lider av Tuberkulose (Tæring) og er vel antagelig snart færdig.  Men hun er reisefærdig, og Da er De godt å flytte.  Du spør om hvilken Kirke vi tilhører.  Jo, Vi tilhører Metodistkirken.  Der har vi vært siden 1916.  Vi trives godt Der, og jeg har vært ute og Virket flere gange både i Norge og Sverge.  Tænkte også å reise til Jødeland Palestina et Aar.  Men Den reisen fik jeg forandre ijen.  Jeg har også bygd to kirker her i Norge  Og den ene av Dem har jeg betjent i mange Aar.  Jeg hadde Da permisjon på Jernbanen.  Jeg husker ikke om jeg har fortalt Dere Navnene på våre barn.  Den ælste er Ole, Bilmontør.  Den andre er Olaf.  Han er fyrbøter ved Jernbanen.  Nei Karen er mellem Ole og Olaf.  Hun er politifrue.  Og så er det Gusta, hun er nu hjemme.  Så Erling.  Han er også fyrbøter ved Jernbanen i Trondhjem.  Så Aagodt.  Hun er farmer.  Hennes Mand er Agronom.  Så Sverre.  Han er Gullsmed.  Så Hilma.  Også Farmer eller Jordbruker.  Så Baltzer.  Han er Smed.  Alle er Gifte untagen Gusta.  (Det ser ut som han har glemt en, for han sier i tidligere brev at de har 10 barn) Hils Holm fra mig å si at han skal snart få brev fra oss ijen.  Men jeg måtte nu skrive til Dig først, for jeg er virkelig glad i Dig Alma.  Undsjyll at jeg bruker De uttryk.  Jeg mener De ærligt.  Så må Di ha De bra ijen allesammen.  Og ennu engang.  Hjertelig takk for alt De vi har fått.  Di kan tro at hver en trå er godt benyttet.  Her blir De vel lenge før vi får kjøpt noe.  Av mine 3 Radioapparater har jeg ennu intet fått tilbake.  Må herren vor Gud rikelig velsigne eder alle.  Må Jesus vor frelser få lov å følle oss hver dag, så lenge vi er her i Verden.  Hils alle hjerteligst fra oss.  Hanna blir nu 70 år Den 20de Mai.  Og jeg blir 67 i Oktober, om jeg for leve.  Hilsen med Joh. Aabenbaring 7.  9-17.   E. Eidum

Narvik 4/2-1946

Dear Alma, John and the entire family

Thank you so much for your letter.  We received It yesterday on the 3^rd.  You are very good at remembering us.  And I’d only wish Alma that I were so near to You, that I could press You to my breast (old fashioned way of saying “give you a hug).  Tears of Joy run from our eyes in cases like this. So a thousand thanks.  There was a nice and good pair of shoes in the package.  And Those Shoes my Daughter’s son got.  For he has no Sunday shoes.  And he asked me to tell you thank You so much. Yes there are many packages that disappear.  My sister Marie sent me a package a Month before Christmas.  But It’s gone, since It hasn’t arrived by now.  Oh how we regret The fact that It’s gone.   Really.  Is John already 79 now.  And your Mother 80 ?  Well There’s proof that It’s a healthy and strong stock. I see that You have some changes around There too.  There are great changes everywhere here. There’s quite a long distance beween Narvik and Stjørdal or Hegra. It’s 105 Norwegian Miles.  Or 735 English Miles, So we don’t meet every day.  Hanna my wife is fairly well.  She walks indoors without crutches or a Stick.  But she hasn’t been outside yet.  If Baltzer hadn’t been with the Railroad as a Blacksmith, He would have gone to America.  But as he has a permanent position There he’ll probably stay There.  In my next letter You’ll get a picture of me too.  I was just to the photographer’s.  But Hanna couldn’t come.  She wanted to wait till Summer Comes.  We’ve had letters from everybody in Stjørdal.  From ours as well as the Holm’s.  It’ll be fun to see Them this Summer.  But They’re all well, Except for Aksel’s Wife Helga.  She she (written twice) suffers from Tuberculosis (consumption) and is probably finished soon.  But she’s ready to travel, and Then It feels good to move.  You ask what Church we belong to..  We belong to the Methodist Church.  We’ve been There since 1916.  We like it very much There, and I’ve been out Preaching several times both here in Norway and Sweden.  Also planned to go to Palestine (he calls it Jew-land, or Jew Country, which is what it was commonly called by Norwegians back then) for a Year.  But That trip I was able to change again.  I have also built two churches here in Norway.  And one of Them I’ve worked in for many Years.  I had leave from the Railroad at the Time.  I can’t remember if I’ve told You the Names of our children.  The oldest is Ole, Car Mechanic.  The second is Olaf.  He’s a stoker at the Railroad.  No Karen is between Ole and Olaf.  She’s a policeman’s wife.  Then there’s Gusta, she’s now at home.  Then Erling.  He’s also a stoker at the Railroad in Trondhjem.  Then Aagodt.  She’s a farmer (he uses the English word farmer here, he probably means to say that she lives on a farm).  Her Husband is an Agronomist.  Then Sverre.  He’s a Goldsmith.  Then Hilma.  Also Farmer or Agriculturer.  Then Baltzer.  He’s a Blacksmith.  All of them are Married except Gusta.  (It looks like he has forgotten one, as he mentions in a previous letter that they have 10 children).  Greet Holm from me and tell him he’ll soon get a letter from us again.  But now I had to write to You first, because I’m really fond of You Alma.  Forgive me for using That expression.  I mean It honestly.  Keep well again then all of you. And once again.  Many thanks for everything we have received.  You can be sure that every thread is well utilized.  It’ll probably be a long time before we can buy anything here.  Of my 3 Radioes I still haven’t gotten any back (I assume he’s talking about the radioes that were taken away from them by the Nazis during the war; it was illegal to have one).  May the lord our God bless you all richly.  May Jesus our saviour be allowed to walk by us every day, as long as we are here in this World.  Greet everyone warmly from us.  Hanna turns 70 years old on The 20^th of May.  And I’ll be 67 in October, if I get to live.  Greetings with Joh. Revelations 7.  9-17.  E. Eidum                                                                                                                                          

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Stjørdalen den 3-3-1918

Kjære Broder!

Guds fred!

Tak for brevene som jeg har foet fra dig  det glæder mig at høre at du har det godt.  Vi i gamle Norge og paa Stjørdalen har det bare bra  vi kan si hidtil har Herren hjulpet priset vere hans naven, vi har mad nok enda og jeg er forvisset om at herren skal sørge for sine paa den onde dag.  Konrad har veret lit daarlig men er nu bra  min kone er lit daarlig men vi tror det gaar over snart nu herrens vilje for skje,  Vi har lite virksomhed her nu, men guds aand er virksom i blandt vort folk  flere er kommet til jesus udover landet ivinter og vi tror at flere kommer.  vi beder om vederkvegelsens tider ogsaa over vort sted men tilidag har Herren holdt sin haand tilbake  Svorkmo driver paa andre siden havet nu  vor han er henne nu ved jeg ikke  maatte han kjende kraften fra det høie.

Du for vere tro paa din post broder for jesus kommer snart!  og da er vi fri og skal se ham som han er, med de hjennemstugne hender  da skal de vere evig glæde halleluja  maatte vi faa nogen med os til Himlen.  lev vel i jesus og hans naade til vi møtes i sjy med vor frelser tak og lov

Hilsen med Aab. 21: 27.

Venligst Broder Axel og familie

Hilsen fra Eilif. Herborg. Arne

alle er friske og snild mod mor og far.

Stjørdalen 3-3-1918

Dear Brother!

God’s peace!

Thank you for the letters I have received from you  it pleases me to hear that you are doing well.  Here in old Norway and at Stjørdalen we are doing well  we can say that sofar the Lord has helped praised be his name, we have enough food still and I’m sure the lord wil provide for his own on the wicked day.  Konrad has been a little ill but is well now  my wife is a little ill but we think it will pass soon the lord willing, We have little activity here now, but god’s spirit is working among our people  several have come to jesus around the country this winter and we think more will follow.  we pray for the times of comfort over our area as well but sofar the Lord has withheld his hand  Svorkmo is operating on the other side of the ocean now  where he is now I don’t know  may he feel the power from above.

Be faithful on your post brother for jesus is coming soon!  And then we are free and will see him as he is, with his pierced hands  then there will be eternal joy halleluja  may we take a few to Heaven with us.  live well in jesus and his grace till we meet in the sky with our saviour thanks and praise

Greetings with Rev. 21: 27.

Brother Axel and family

Greetings from Eilif. Herborg. Arne

all are well and good to their mother and father.      

Stjørdal den 3 juni 1947

Herborgs 35 års dag.

Kjære broder og dere alll i hopa.

Tak for brev og hilsningerne, ser at di lever bra.  Laura fik igår et langt brev fra Alma.

Her har vi det bra, men nu er her meget koldt kun 7 gr og sterke haggelbygger.  Så og læste din artikel i Utsyn  du skulde ha sakt vem du blei omvent ved når du var 15 år, mange eldre kunne ha husket denne predikant, men du kan da på nytt sende en stubbe til Utsyn

Herborg er 35 år idag og her kommer flere vil tro fine damer.  Ja da var mor meget syk  fryktet at hun ikke greddet påkjenningen men herren var god  jeg skulde få beholde skatten min til 18 januar iår.  Så han var god.  Den våren var det meget sent  ikke et blad på trærne  idag (3die), men den uka mor lå kom dem i ful flor tryllet frem, ved solens stråler.

Jeg holder nu på å setter poteter, Gulrot, kål. mm.  Blomster frø jeg fik har spiret så nu vil jeg tro at det blir fine roser til høsten  du skal ha takk, gode broder.

Laura kommer nu snart og skal hjelpe Herborg.  I morgen er min svigerdatter Aase 40 år  det er Eilif sin kone.

Så må di leve vel alle.  Hos Ola er det någen lunde bra  det knirke litt, men går, han er litt vanskelig og di andre lett lei.

Så tak for alt og lev vel.

Beste hilsen  Axel, Herborg

Efs 3.5

Tusin takk for det du sente men vi for ikke viksle større en 20. men vi skal prøve ad omvei i Sverge.  Dette som en oplysning for dig og som du kan merke dig.  Axel.  Tusin takk.  Jeg skal dele det efter din vilje og så godt jeg kan  Tak, tak.

Stjørdal the 3^rd of June 1947

Herborg’s 35^th birthday

Dear brother and the whole bunch of you.

Thank you for your letter and greetings, I see you’re doing ok.  Laura had a long letter from Alma yesterday.  We’re doing fine here, but it’s very cold here now only 7 degr. and strong hail.  Saw and read your article in Utsyn  du should have said who you were saved by when you were15 years old, many of the elder people may have remembered that preacher, but you can always send another piece to Utsyn

Herborg turns 35 years old today and several I assume fine ladies are coming here.  Well mother was very sick then  I feared she wouldn’t be able to make it through but the lord was good  I got to keep my treasure till the 18^th of January this year.  So he was good.  That spring was very late  not a leaf on the trees today (3^rd), but that week mother was in bed (he’s probably talking about the time after the birth of Herborg) they came out in full bloom like magic, from the rays of the sun.

I’m now putting my potatoes in the ground, Carrots, cabbage. and more.  The flower seeds I got have sprouted so now I would think there will be fine roses in the fall  thank you, good brother.

Laura will be here soon to help Herborg.  Tomorrow my daughter in law Aase turns 40  that’s Eilif’s wife.

So keep well then all of you.  At Ola’s things are fairly well  it’s squeeky, but it’s going, he’s a bit difficult and the others easily hurt.

Thank you for everything and live well.

Best wishes  Axel,  Herborg

Efs 3.5

Thank you so much for what you sent but we can’t exchange a larger amount than a 20. but we’ll try a roundabout way in Sweden.  This for your information which you can take note of.  Axel.  Thank you so much.  I’ll share it according to your wish and as well as I can  Thank you, thank you.

Stjørdal den 2 Mars-1938

Kjære broder.

Tak for aviser, det er hyggeligt og se at du lever  vil håbe du og har det bra.  Vi lever vel her er frisk og intet som står på oss  Var i Trondheim for 3 uger siden på et større møte, og traff jeg Olav og det stod bare bra til med alle  Laura plages så av gjikt, men ellers er det bra.  Min hustru er svak av helsen  er en tur i byen idag.  Konrad er det svert dorligt med økonomisk og med kona er det vanskelig at forenes  hun er aldeles umulig imot ham men han er i godt humør og deres barn har det bare bra, den elste Brage bestyrer en liten handel  han er en flink gutt.  Jarl er Meierist og har det uttmerket.  Her er stille med møter og åndeligt liv.  Du broder John har vel fremdeles livet i Guds søn og lever det sjulte liv med Kristus i Gud.  Lad os stanse for den sanhed at her lever vi nogle år i arbeide og strid og når disse år var til ende da stelt vi oss slik at vi gjik fortapt, fordi vi ikke ville tro på den Gud hadde uttsent til frelse for alle som tror.  Lad oss selv om det er mørke skjyer på vor livs vei og den kan være tornet og trang, lad os si det til Jesus  han vandret den engang.  Mor og far sang den sang så meget som begynder slik O vor mangen i verden forglemmer at sit liv her på jorden er kort, mangen går hele livet bedragen  tror sig vere gus elskede barn skjønt di aldrig med Herren er bleven optagen som fortapt ut av jevelens garn.  Dette er en liten hilsen fra Norge og dinne kjære der vi møtes daglig for nådens trone, og snart skal vi der møtes.  Jeg er nu tilhøsten 53 år lit bane til mor (han mener sikkert Hegras-uttrykket: litjbanet te’ a’  mor) og jeg må gratulere deg med di 70 de kommer vel snart.

Så lev vel i Herrens frykt du og dine.  Du må hilse fra Norge  i dag er det en fin vinter med stort snefald, du må tro sneen detter stor og tung ute nu.  Vi har haft en fin vinter med lite sne.

Beste hilsen Axel

Rom. 8-1

Stjørdal 2 March-1938

Dear Brother.

Thank you for the newspapers, it’s nice to see you’re alive  hope you’re also doing well.  We are well here  are healthy and nothing wrong with us.  I was in Trondheim 3 weeks ago at a big meeting, and met Olav there and everything was fine with all of them  Laura is so bothered with arthritis, but is otherwise fine.  My wife has a weak health  she has gone into town today (by “town” he probably means Trondheim).  Konrad is doing very badly economically and it’s hard to get along with his wife (he uses the words “find agreement with”)  she’s absolutely impossible towards him but he’s in good spirits and their children are doing fine, the oldest Brage runs a small store  he’s a clever boy.  Jarl is a Dairyman and doing very well.  It’s quiet here as far as meetings and spiritual life. (The following few sentences may sound unclear, but it’s exactly what he says):  I assume you brother John still have your life in God’s son and live the hidden life with Christ in God.  Let us stop for the truth that we live here a few years in work and struggle and when these years were over we lived such a way that we became lost, because we wouldn’t believe in him who God had sent for salvation to all who believe.  Even if there are dark clouds on our road of life, and it can be narrow and full of thorns, let us tell Jesus  he wandered that road too. (The last sentence rhimes and is part of a song).  Mother and father so often sang the song that begins like that.  Oh how many in this world forget that their life here on earth is short, many go through their whole life deceived  think they are the beloved children of god though they’ve never been taken up with the Lord as lost out of the devil’s trap.  This is a little greeting from Norway and your loved ones where we meet daily in front of the throne of mercy, and soon we will meet there.  This fall I’ll be 53 years old mom’s little boy and I must congratulate you on your 70th  it’s coming soon.

So live well in the fear of the Lord you and yours.  Say hello from Norway  today we’re having a fine winter with lots of snow,  you should see how the snow is falling big and heavy outside now.  We’ve had a fine winter with little snow.

Best wishes Axel

Rom. 8-1

Stjørdal den 2. Juli 1947

Kære broder Johan og alle dere.

Guds fred, ved sønnen.

Tak for hilsningene vi fikk, fra dere.  Her er alt bare vel  vi er frisk og har arbeide og mat å klær.  Fred med Gud for jesu blods skyld.  Det er det beste av alt.  Tage de vort liv, gods, ære, barn og viv, lad fare hen, lad gå, Guds rike vi beholde, det kan ei mere få.

Her er nu en masse møter og stevner nu i sommer tiden, Var i Opdal på kredsmøte for kinamisjon  der var et godt møte  mange folk og en fin bygd, små og delvis dårlig hus og steinfyldt jord  det er noe veldige kuppelsteiner  jorden er aldeles dækt av dem så er det noe små åker lapper imellem.  Steinene er nok kommet med istiden i norden for det fins ikke denne steinsort i fjellene,  Derifra har vi den meget omtalte Opdalsstein  det er flere gruver i Drivdalen  den største hylle var 12 kvaderat meter og 5 sm tykk  den er bøielig når den kommer fra gruva.  Jeg tror jeg vil få en slik til gravstøtte på min Helgas grav.  Det laves fine slepne og polerte støtter av denne stein  mann for den akurat som en vil i tykkelse og størelse.  Jarl Holm søn til Konrad var der  jeg blev med dem til Sundalsøra  han er meierist der  har 2 barn og en dyglig kone.  Begge er troende, så bilte jeg di 7 mil tilbake til Opdal og var hos Arne min søn  dem har det fint, men ufrelst, det er slemt.  Du må tro der er noe veldige snefjeld med glitrende sol over, det er sne så langt vi ser med grønne flikker inni mellem  det er en storslått natur for en udlinding og iser for en Amerikaner som er fødd av Norske foreldre og hørt landet omtalt fra barneåra og så for virkelig opleve og se det nu i høisommerstid.  Ja du gode gud som gav oss Norge og vi har så mange ganger ringaktet og skjemt det ut ved et syndigt liv.  Måtte Herren tilgi oss denne synd, mot landet vort.  Kjære Johan du må lese salme, 40. 18. der står det:  Herren vil tenke på dig, og han er vor hjelp min frelser, dryg ikke min Gud.  Tenk at vi du og jeg broder er så verdig fuld for Herren, at han har ikke bare frels oss, men han er så inntrisert i oss at han tenker ver stund på oss.  Selv om vi glemmer ham.  Så glemmer han ikke oss, men han er vor hjelp i trengsel ja selv i dødens natt.  Det så jeg da min kjær Helga reste heim ifra mig og det er det store at han har tatt den han tengte på hjem til sig.  Blodet renset fra all synd det er mitt de sa hun.  Da blir døden en seir og vinning.  Du ved vi er elendig men han er trufast som gav løftet:  Jeg vil ingenlunde slippe dei og ingenlunde forlate dei, se i begge mine hender har jeg tegnet dei  tag Jesus på løfte, det holder for han tenker på dig.

Så for du leve vel, og ha takk for alt di har veret for os, vi møtes snart for lammets trone, det er ingen tåre der, intet savn der.  da for jeg se min Helga

Beste hilsen  Axel.

Her er et strålende veir, og det serut som Herren byder Jorden gi oss et kron år. å om vi kunne love å takke. ham.

Stjørdal the 2^nd of July 1947

Dear brother Johan and you all.

God’s peace, by the son.

Thank you for the greetings we got, from you.  Everything is just fine here  we are well and have work and food and clothing.  Peace with God for Jesus’ blood’s sake.  That’s the best of all.  Let them take our lives, possessions, honor, children and wives, so be it, let them go, God’s kingdom we’ll keep, that cannot be replaced (I believe he’s quoting a song here).  There are a lot of meetings and gatherings here now in the summer time, Was in Opdal at a regional meeting for the China Mission  it was a good meeting  lots of people and a nice village, small and somewhat bad houses and rock filled ground  there are some huge boulders there  the ground is completely covered in them  then there are some small field patches in between.  The boulders have probably come with the ice age in the North because this kind of rock can’t be found in the mountains,  From there we have the very much talked about Opdal rock  there are several mines in Drivdalen  the biggest ledge was 12 square meters and 5 cm thick  it’s pliable when it comes out of the mine.  I think I’ll get one for a headstone on my Helga’s grave.  They make fine polished headstones out of this rock  you can have it made in the size and thickness you want.  Jarl Holm Konrad’s son was there  I went to Sundalsøra with them  he’s a dairyman there  has 2 children and a capable wife.  Both are believers, then I went by car the 7 miles (1 Norwegian mile = 10 km) back to Opdal and stayed with Arne my son  they’re doing fine, but unsaved, and that’s too bad.  You should see the enormous snow covered mountains with the sparkling sun across them, there’s snow as far as you can see with green spots here and there  it’s grand nature for a foreigner and especially for an American who’s born to Norwegian parents and has heard speak of the coutry from his childhood years and then to really experience and see it now at the peak of summer.  Yes good God who gave us Norway and so many times we’ve scorned it and spoilt it with a sinful life.  May the Lord forgive us this sin, against our country.  Dear Johan you must read psalm, 40. 18. there it says:  The Lord will think about you, and he is our help my saviour, don’t delay my God.  Just think we you and I brother are so valuable to the Lord, that he has not only saved us, but he’s so interested in us that he thinks about us every moment.  Even if we forget him.  He doesn’t forget us, but he’s our help in adversity yes even in the night of death.  I saw that when my dear Helga left me and that’s what’s so big that he has taken her whom he was thinking about home to himself.  The blood cleansed of all sin that’s mine she said.  Then death becomes a victory.  You know we are miserable but he is faithful who gave the promise:  I will in no way let go of you and in no way leave you, because in both of my hands I have drawn you  Remember Jesus’promise, that’s enough because he’s thinking about you.

Live well then, and thank you for everything you have been to us, we’ll meet soon by the lamb’s throne, there are no tears, no want there.  then I’ll see my Helga

Best wishes  Axel

We’re having wonderful weather, and it looks like the Lord is telling the Earth to give us a good year.  Oh if we could praise and thank. him.

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4