Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Stjørdal 27-11-1949

Kjære dere alle vores derover.

Jeg hadde min 64 årsdag den 14. dens. o nei o nei vor tiden har godt.  Jeg synes det ikke er lenge siden far rodde mei over elva ved Tomas Trøan for jeg skulle til Klokar Bjørgum å gjæte var da 9 år.  Siden har jeg veret borte nesten bestandig.  Nu lakker det fort til kvelds for mei.  Det gikk meget fort med Olaf Vold mannen til Julie Vold som du kjenner.  Hun er død for lenge siden  han gift på nytt som du muligens ved.  Han døde så fort.  Han stod i sitt arbeide hos bakar Nilsen.  Skulle bære utt et brett brød  ramlet om med brettet å var død, han fik ikke sukk for sig. men er nu hjemme hos Herren  har sikkert treft broder Johan.  En fin å stor begravelse i bedehuset.

Med oss er det bra.  Laura har det meget travelt, og noe hodepine så hun plages litt.  Med Eidums i Narvik er det ikke verst.  Han har sluttet på arbeide, er litt dårlig hjerte  Hanna er blind og ont i foten, så det er noe dær å.  Olav har ont i det ene øie  han ser ikke nåe på det.  Han blir vist nødd til å slutte arbeide.  Hos Gjertine er det nu bra.  Olava er vist for det meste i byen hos sine barn.  Jeg har det best av alle  driver i bakeriet og med blomster, du må prøve å sende mei fine roser til våren  Er ikke gift enda.  Herborg er hjemme hos mei, men reiser hun bort så må jeg se mei om efter en kvinne til hjelp.  Vi kan si at her er alt bare bra med oss.

Så for di ha en velsignet Julefest  Måtte Herren få låv å velsigne oss alle for Jesu skyld, det er det han vil.  Her har vi et underligt fint veir, fikk nogle små snefnugg igår  Jeg har arbeidet i haven til igår.  nu er det litt for spekt.  Herborg har veret borte i 14 dage på Levanger

Så lev alle godt og ver hilset fra oss alle.

Beste hilsen Axel

Stjørdal 27-11-1949

Dear all of you of ours over there.

I had my 64^th birthday on the 14th of this month  oh dear oh dear how time has flown.  I feel as if it’s not long ago that father rowed me across the river by Tomas Trøan’s because I was going to Bell ringer Bjørgum’s to herd  I was 9 years old then (he was probably a shepherd’s boy like the rest of them, including John).  Since then I’ve been gone almost all the time.  The evening is quickly approaching on me.  It went really fast for Olaf Vold the husband of Julie whom you know.  She died a long time ago  he remarried as you possibly know.  He died so quickly.  He was doing his work at baker Nilsen’s.  Was going to carry a tray of bread out  collapsed with the tray and was dead, no time to even sigh.  but is now  at home with the Lord  has probably met brother John.  A nice and big funeral at the chapel.

We’re all doing fine.  Laura is very busy, and has some headaches so she has her problems.  The Eidums in Narvik are not too bad.  He has stopped working, a little trouble with his heart  Hanna is blind and her leg hurts, so there’s something there too.  Olav has pain in one of his eyes  he can’t see anything out of it.  Looks like he’ll have to quit working.  At Gjertine’s things are fine now.  Olava is apparently in town with her children most of the time.  I’m doing the best of all  carrying on in the bakery and with flowers, you must try to send me some nice roses this spring  Am not married yet.  Herborg is at home with me, but if she goes away I’ll have to look around for a woman to help out.  We can say that we’re all doing fine here.

Have a blessed Christmas  May the Lord be allowed to bless us all for Jesus’ sake, that’s what he wants.  We’re having unusually nice weather here, had a few snowflakes yesterday  I’ve been working in the garden up until yesterday.  it’s too frozen now.  Herborg has been in Levanger for 14 days

Keep well all of you and regards from us all.

Best wishes Axel

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Stjørdal 4/2-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen takk for brevet. og enda mer for Pengerne, dem kom saa kjerekommet.  jeg var nesten, pengeløs da, saa du maa tro, de kom godt med, det er ikke saa greit, for ingen av os har noget, videre arbeide,  Mindor er ikke saa frisk, at han kand tage hvad som helst arbeide enda.  Og jeg er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke noget Tungt arbede som vasking og den slags. saa det var meget snilt av dig, at du sente mig det. Jeg vil ijen sige tusen takk for sko og Kalosjer, og Skjørt og Bluse, fra Alma, jeg har skrevet for lenge siden til dere begge to, men kanske di ikke har faatt brevene, jeg har ikke hørt fra Alma paa lenge nu, hils hende fra mig at hun maa skrive en gang ijen.  det var saa moro og faa brev, ver snild og send mig adresen til nogen av Annas barn, det skulde vere moro, og skrive til dem en gang.  Ja nu har Helga faatt Flyttet i fra denne onde verden, det var det beste for dem alle sammen, da hun ikke kunde blive frisk.  Aksel har det bra, og hans barn og saa, og de andre av vores slegt.  dem har sine jem, og er heldig de har Arbeide.  Jeg er den uheldigste av os alle ser det ut for. Meget trist at Mindor har veret saa daarlig saa han har blevet efter.

Helga fikk en meget pen Begravelse  masse blomster og folk.  Aksel tager alt med godt humør, og Herborg er saa flink, og stelle for sin fader.  Du maa undsjylde at jeg ikke har skrevet før og takket for Pengerne men jeg har ligget syk i Influensa.  Du spørger hvor meget jeg faar, for 5 Dollar, jeg fikk 24. Kr. 65 øre  Aksel sente og saa brev til dig idag.  Jeg vil nu slutte, med en kjerlig hilsen. til dere alle sammen.

Laura og Mindor. Stjørdal.

Jeg ente Prospekt her fra, til Jul, jeg haaber at de har faat dem.

Stjørdal 4/2-1947

Dear Brother and everybody.

Thank you so much for your letter. and even more for the Money, they arrived so welcome.  I was almost, broke then, so it really, came in handy, it’s not easy, because none of us has any, work to speak of, Mindor isn’t so well, that he can take just anything yet.  And I’m so bothered with Arthritis, so I can’t handle any Heavy work like cleaning and such.  so it was very kind of you, that you sent it to me.  Again I want to say thank you so much for shoes and Galoshes, and Skirt and Blouse, from Alma, I’ve written a long time ago to you both, but maybe you haven’t received the letters, I haven’t heard from Alma for a long time now, greet her from me that she must write again sometime.  it was so much fun to get a letter, please send me the address for some of Anna’s children, it would be fun, to write to them sometime.  Well now Helga has been allowed to Move from this evil world, it was for the best for all of them, as she couldn’t get well.  Aksel is doing well, and his children too, and the others of our kin.  they have their homes, and are lucky they have Work.  I’m the unluckiest of us all it looks like.  Very sad that Mindor has been so unwell so he’s been slacking behind.

Helga got a very nice Funeral  lots of flowers and people.  Aksel takes everything in good humor, and Herborg is so good, at caring for her father.  You must forgive me for not having written and thanked you for the Money before but I’ve been in bed with the Flu’.  You ask how much I get for 5 Dollars, I got 24. Kr. 65 øre  Aksel also sent a letter to you today.  I’ll quit now, with a loving greeting. to all of you.

Laura and Mindor. Stjørdal.

I sent Postcards from here for Christmas, I hope that you have gotten them.