Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

Stjørdal Tirsdag den 19 Februar 1946

Kjære broder og dere alle

Tusin tak for pakken jeg fik idag.  Den inholdt en Jakket et par ny halv sålet sko og 2 stk såpe.  Det var fine ting og passet aldeles utmerket, jakketen har jeg nu på når jeg skriver til dere.  Skal nu når jeg har spist sykle til Hegre og besøke kona  da skal jeg ha den på så hun for se den  den er god og varm, når jeg sidder i det kolde rom under besøket.  Jeg var der på Søndag  skal hilse dere alle fra hende.  Hun er bra men doktoren så unner siste unnersøkelse at det var ingen råd for hende.  hun er frelst og fryker ikke men venter på hjensynet med vår frelser.

Brage til Konrad var her en dag  det var bra med ham.  Olav sine og Laura er det bare bra med.  Her er nu stille og roligt  det er oprydning efter Tyskerne og Nasisterne, Vi venter nu døsdom over en Rinnan som har herjet her og som er syldig i Eilifs og min sin arestasion  jeg skal sende dig en avis så du for se hans merriter, han er fra Levanger og levd på fattigvesnet hele sit liv men under krigen beregnet han sig 300.000 om året i løn.  Om det har kommet negre hit så har han veret med dem.

Vi har nu havdt et forferdeligt veir snefok og storm av di store.  du kan ta dig en liten flytur hit nu så skal vi gå en spasertur, så er jeg sikker på at du skal få norske røde roser på det gamle ansikt. for nu biter det godt vis vi hjik en tur over porktrøå du husker vel den, og lekeså pe bakken der vi drog ved til mor og far i unge år  Jeg synes at det var dumt av mei og reise fra Hegra for siden har jeg blitt så gammel  er nu snart 61 år huff.

Ja nu skal jeg spise spekeflesk som min sviger datter Astrid har laga.  Så starter jeg til Hegre til snoppen min der på hjemmet.  Vi skal nu ha ungdomsuke i bedehuset ved Kinamisjon denne uke  begynder ikveld.  håber vi for det godt sammen at Herren vil av nåde velsigne os.  det er salegt at vere hans barn, han bær os igjennem alle trengsler, og siden optar han os i Herlighed.  Du må hilse Almas ifra os.  Så lev vel og lad os daglig møtes for nådens trone, før vi roper vil han svar.  det sner og blåser ute.  så det blir en stri tørn for mig til Hegra men kjærligheden overvinder alt.

Beste hilsen Helga og Axel

Rom 8.1.

Stjørdal Tuesday the 19^th of February 1946

Dear brother and you all

Thank you so much for the package I got today.  It contained a Jacket a pair of new half soled shoes and 2 soaps.  They were nice things and fit perfectly, the jacket I am now wearing as I’m writing to you.  After I’ve eaten I’m going to bike to Hegre to visit the wife  then I’ll wear it so that she can see it  it’s nice and warm, when I’m sitting in that cold room during my visit.  I was there on Sunday  she sends her best regards.  She’s okey but the doctor saw while examining her last time that there was nothing that could be done for her.  she’s saved and is not afraid but is waiting to see our savior again.

Konrad’s Brage was here the other day  things were fine with him.  Olav’s and Laura’s are fine.  It’s quiet and calm here  there’s tidying up taking place after the Germans and the Nazis, We are now expecting the death penalty for one Rinnan (a famous Nazi in Norway) who has been ravaging here and who’s guilty of Eilif’s and my arrest  I’ll send you a newspaper so that you can see his escapades, he’s from Levanger and lived on poverty relief his whole life but during the war he managed to get a salary of 300.000 a year.  If negroes had come here he would have been with them (I don’t quite understand what he means here, but I do remember way back when in Hegra we were taught in school that the negroes in Africa were heathens who were to be pitied and had to be “saved”.  It wasn’t as much racism as a form of a fanatically “religious” and ignorant attitude, as if “we” were a step above, not because we were white, but because we had heard about Jesus.  I guess it stemmed partly from the early days of missionaries who referred to them as “savages”, and partly, like I said  from sheer ignorance).

We have now been having terrible weather snow drifts and storms of the big kind.  you can take a little plane trip over here now and we’ll go for a walk, and I’m sure you’ll get Norwegian red roses on your old face.  because it’s biting real good now  if we walked across porktrøa (name of a place in Hegra) you remember that don’t you, and also pe bakken (a local name for a small hill in Hegra, probably named so because a fellow named Pe or Per had his house nearby) where we hauled fire wood for mother and father in our younger years.  I think it was stupid of me to leave Hegra because since then I’ve grown so old  I’ll soon be 61 years old ouch.  Well now I’m going to eat cured pork which my daughter in law Astrid has made.  Then I’ll be off to Hegre to my sweetheart there at the nursing home.  We are now going to have youth week at the chapel for the China mission this week  starts tonight.  hope we’ll have a good time together that the Lord in his mercy will bless us.  to be his children is a blessing, he carries us through all adversity, and then he takes us up in Glory.  You must greet Alma’s from us.  So keep well and let us daily meet in front of the throne of mercy, before we call he will answer.  it’s snowing and blowing outside.  so it’ll be a strenuous trip for me to Hegra but love conquers all.

Best wishes Helga and Axel    Rom 8.1.

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Trondheim 1/9-45

Kjære Svoger!

Hjertelig takk for jakken, kjolen, skoene og alt sammen.  Du kan tro det var kjærkomment.  Vi blev så glade over, at dere alle er friske og kjekke efter disse fem årene.  Her er alle også friske, og det hele blir vel bra nu, krigen er slutt.  Det har vært noen vanskelige 5 år, men en får være glad, over at alle lever og er friske.  Jeg håper vi slipper å opleve flere kriger, og at det må bli fred over jorden.  Hils alle dine, og ha det riktig bra selv.  Hilsen fra oss alle.

Beste hilsen fra Berith.

4. Sept.

Kjære Broder.

Ja nu må jeg igjen atter takke for 2 pakker, den ene var Jakken til kona.  Du kan tro hun blev glad og begeistret, og det var sandelig også et gott Plagg.  varm og god.  Hun er nu i “Meraker” på en liten Ferie “vacation” en tid, og hviler sig lit.  Hun begynder og bli træt, har mye og gjøre bestandig.  Og så må jeg takke for den 5te Pakke, jeg fik igår, det var mange gode ting, såsom denne deilige “Blanket” og så de herlige Bjørneskin Hansker.  Jeg slipper og fryse på hænderne i vinter.  Ja du er enestående snil.  Det er sa bra alt.  Denne såpen hvor deilig, vi som ikke har sikkelig Såpe enda.  Tak også for tangen og wrenchen alt er så bra, og nyttig.

Tyskerne reiser stadig så vi blir vel fri dem om et par Måneder, ligedan det Engelske, og det er bare bra, det er ikke mors beste børn, alle.  De amerikanske reiser disse dage, men det har ikke vært mange amerikanske Soldater her heller, men dem er mere Gentlemen.  Jeg har lyst til og skrive med Hilda Judd engang (Anna [Holm] Wold’s datter), hvordan har hun det siden Harry døde?  Kan jeg få hennes Adrs.  Alma vet den vel.  Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre dig noget igjen for alt du spanderer på os, men vet ikke hvad.  Kona sender en liten takkesedel med, hun er så inderlig glad for at du husker os og hjelper os slig.  Så må jeg slutte denne gang igjen, med min hjerteligste takk til dere alle for alle gode ting.

Hilses fra os alle.  Hils dine fra os

Din bror Olav

Trondheim 1/9-45

Dear Brother in law!

Thank you so much for the jacket, the dress, the shoes and everything.  It was all most welcome.  We were so glad to hear, that you are all healthy and well after these five years.  Everyone here is healthy too, and I guess everything will be ok now, that the war is over.  It has been 5 difficult years, but one has to be glad that everyone is alive and healthy.  I hope we wont have to experience any more wars, and that there will be peace on earth.  Say hello to all yours, and all the best to you too.  Greetings from us all.

Best wishes from Berith.

Sept. 4

Dear Brother.

Once again I must thank you for 2 packages, one of them was the Jacket for the wife.  She was so glad and happy with it, and it was indeed a good piece of Clothing.  nice and warm.  She is in “Meraker” right now on a little “vacation” for a while, resting up a little.  She’s starting to get weary, always has a lot to do.  I must also thank you for the 5^th Package, which I got yesterday, lots of good things, like that wonderful “Blanket” and those great Bearskin Gloves.  I wont get cold hands this winter.  Yes, you’re extremely kind.  Everything is so nice.  This soap how wonderful, for us who don’t have decent soap yet.  Thank you also for the pliers and the wrench everything is so good, and useful.

The Germans are leaving all the time so we might be rid of them in a couple of Months, the English too, and that’s good, they are not mom’s best children (Norwegian expression) all of them.  The American ones are leaving these days, but then there hasn’t been many American Soldiers here, but they are more like Gentlemen.  I would like to write to Hilda Judd some time (Anna [Holm] Wold’s daughter), how is she since Harry’s death.  Could I have her Addrs.  Alma will have it.  I wish I could do something for you in return for everything you’re treating us to, but don’t know what.  The wife encloses a little thank you note, she is so deeply glad that you remember us and help us like you do.  So I’ll close again for now, with my most heartfelt thanks to you all for all good things.

Greeted from us all.  Greet yours from us

Your brother Olav  

TRONDHEIM SEPT. 1-1945

Kjære Broder

Ja du kan tro jeg blev glad da jeg fik Pakken “med Frakken” (Overcoat) Så Solid som den er og tænk den passer akurat.  Jeg synes det er for mye og takke for, men hva andet kan jeg gjøre, Så du må ha så mange tusind tak, og jeg ønsker du må bli “lønnet” for dine gode gjerninger, av ham, som ser, og som vet om alt.  Jeg det er herlig og få noget derfra nu, her går det sent med og få orden på noget, men det begynder og blir bedre med mat.  Det er bare bra med vores  Søster Laura var hos os en par dage nu igjen, med sin Søn han er over 30 år, har ikke arbeidet en skikkelig dagsarbeide enda, er bortskjæmt av henne og så er han lit fjollet (Folish) og hun liker best, og løpe i Husene og tøise.  Hun får lit Pension, efter hennes Mand fra Sverige.  Ja det er mye rart men dette må ikke snakkes om.  Krigen har fordrævet Moralen og alt især iblant unge folk.  Det er helst Dans drik, kortspil, dem intreserer sig for.  Jeg er så glad for jeg har mine så vel off.

Jeg fik brev fra Florence Winters forleden.  Hun lover og sende noget, og det er så bra hvadsomhelst.  Det er så ont at jeg ikke kan gjengjælde på noget vis, for hvad jeg får.  Her begynder og bli høstlig nu surt og kalt.  Tyskerne reiser herfra fort væk men mange igjen enda  håper, vi blir fri alle Fremmede Soldater, det blir ikke bra her før alle er reist, ihvertfal blir en del unge damer utskjæmt, bare til forargelse, og mye misnøie, og Politisk split, og strid er det også.

Håper det er fortsat bare bra med alle dere da.  For slutte for denne gang igjen, jeg husker ingen ting av intresse.  Jeg skal se om jeg kan sende dig en par Billeder som du vistnok har intresse av snart se om du kjenner dem igjen.  Så tilslut min hjerteligste tak for “Coaten” igjen, og jeg glær mig til snart og begynde bruke den.  Hils da Alma og hennes folk. samt din kone

Din hengivne Broder Olav

Trondheim Sept. 1-1945

Dear brother

I was so happy to receive the Packet “with the Jacket” (Overcoat) How solid it is and it actually fits perfectly.  I feel it’s too much to have to thank you for, but what else can I do, So many thanks to you, and may you be “rewarded” for your good deeds, by him, who sees, and knows everything.  Yes getting something from there is wonderful now, getting things back to normal is slow going here, but it’s starting to get better as far as food.  Everything is just fine with ours  Sister Laura was here at our place for a couple of days again, with her Son  he’s over 30 years old, hasn’t worked a decent day of work yet, is spoilt by her and is also a little Folish (Ola’s term) and her favourite thing is running around to people.  She gets a little Pension, after her Husband from Sweden.  Yes there’s all kinds but this must not be repeated.  The war has chased away Morals and everything especially among young people.  It’s mostly Dancing drinking, playing cards, they’re interested in.  I’m so glad I’ve got mine so well off (“vel off” are Ola’s own words).

I had a letter from Florence Winters the other day.  She promises to send something, and anything at all is fine.  It feels so bad that I can’t return the favours in any way.  It’s starting to get fall like here now  cold and miserable.  The Germans are continuing to leave but many are still left.  hope, we’ll be rid of all Foreign Soldiers, things wont be right here until they have all gone, also a few young ladies will be spoilt, only a cause of annoyance and a lot of displeasure, and there’s Political discord and conflict too.

Hope everything is still ok with all of you.  Will close for now, I can’t remember anything of interest.  I’ll see if I can send you a couple of Pictures soon which I understand you’d be interested in  see if you recognize them.  In closing I thank you again so much for “Coaten” (this means the coat – Ola has taken the English word for coat and added the Norwegian singular definate ending en, making it coat’en) and I’m looking forward to wearing it soon.  Say hello to Alma and her people. as well as your wife

Your devoted Brother Olav

Dear Niece

Rec. your letter today, for which many, many thanks.  You must believe that we were glad (this is kind of cute, translated directly from a typical Trøndelag expression “du må tro vi ble glad”) when we got 2 packages 3 days ago, fine things  It was 1 p. of shoes, a large pair, and 1 that the Mrs. use  little too larged but goes, and slippers, the other p. an over and under shirts, for me real fine.  Gloves & Socks.  Woolenjackets, the smalest will be given to some of aur relations as you say.  I didnt pay any taxes on this, this time.  I am so intrested to se about the “overcoat” which I need worst.  We dont know what to do in exchange for your goodnes to us all.  My girls is so anxius in hope of some “Silk stockings” medium size, here the are not to get however, all the women folks here goes barelegged till late in the falls.  I am sure you are glad that we have full peace all over so you get you boys back again.  Everything will get in shape soon again.  Thank you, for that you sending greetings to me friends, Halvor, and Betsina, how bad about Gertie, please greet’em all.  I dont remember Millie Nelson Lee yet, greet her still.  I se about John, the old gamer, buying houses.  Hope you have rec. the adresses, of our relations here, did you get Conrads wifes?  It is Olava Holm, Hegra, Via Tr.heim, thats all.  Are glad that you all are so healty and well, your Mother also. We are promised to get white bread next month.  We have been eating dark bad bread in 5 years now, we commence to get little more of deferent other things too, in the way of food.  We wish for some Tea, Pepper, and appricots dry fruit, thats something thats to be importet from the south.  We been having a fine aftersommer here but now it soon over so we will have the long cold dark winter  it is so bad for fuel too, not any caol or cox to get yet, and the wood is such awful priced but of course its “lysere tider” og da går det nok bra (it’s brighter times so it will be ok. He also writes the rest of the letter in Norwegian):  Dear, kind you (Norw. way of saying things) Greet John and Mother a lot from us all.  And many, many thanks for being so kind, and “may God reward you for everything”  Will close again for this time.  I’ll write immediately when I receive something again.  My warmest (heartiest) greetings from us all

Yours Olav

Can you send me Hilda, Hattie or Cleos adrses?  (Anna’s barn/Anna’s children)

Stjørdal den 5-2-1946

Kjær Alma.

Du får unskylde mei at jeg er så sent ute  det er nu længe siden jeg fik pakken med di brune høie sko og dem var aldeles passende og jeg bruker dem på mine Hegra turet når jeg besøker fruen, så var det stromper m m hjertelig tak.  men pakke med jakett som du skriver om har jeg ikke foett. 

Du spør om Olaf Vold hen er i beste velgående og kjører brød hos Nilsen.  jeg hilste ham fra dere og søstra.  han hadde skrevet 3 brev men intet hørt fra sine.  Nu har jeg ikke talt med ham så vil tro at dem har foet forbindelse med hinannen.  Han er formann i frimisjonen og driver stort.  Skal hilse derre alle fra kona  hun har veret så bra nu men er ikke oppe da sukkersyken er så slem

Det går rykte om at Odd Konrad skal komme hjem om ikke så længe.  Her er det bare bra med os.  Eilif har nu planer om at utvie bakeriet.

Arne tenker og få sig plads i langsund.  Herborg er Hjemme hos mig likeså Einar med hustru og barn bor sammen med os.  Idag var Gjertine (Markus’ enke) med to døtre på besøk  hun ønsket brev fra Dere.  Hendes adr. er Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

De drives nu med auksjoner av tomkesser og gammelt skrott efter Tyskerne, og en del brakke salg er det også  di må tro her ser ut efter dem.  nu aristeres vellig vek Gestapo, di som aristeret Eilif og slo ham både på Vollan, og Falstad Grini sidder nu i det berygtede Misjonshotel.  så det blir vel fler av dem døsdømt som dem har forkjent.  Hos Olav er det ikke verst  kona ver litt dårlig men er nu bar bra.  Olava bor allene i sine huse i Hegra.  Vi har nu feiret fra os julen med mange fester og mye folk og nu holder vi på med Februar  vi blir fort gammel.  Jeg har veret på mange barnefester i jula, en god stemning og mange barn.

Ja så får di leve vel og ønsker eder alle et velsignet og roligt Nyttår.

Beste hilsen Helga og Axel.

Laura har skrevet I margen på første side av arket:  Mange Kjere hilsen fra Laura  har du faat den lille Pakken jeg sente til Jul og brevet.  takk for siste Pakken jeg fik fra dig og Johan.  jeg skal snart skrive

Stjørdal the 5^th of february-1946

Dear Alma

Forgive me for being so slow  it’s been a long time since I received the package with the brown tall shoes and they fit me perfectly and I wear them for my Hegra trips when I visit my wife, then there were socks (stockings?  The Norwegian word for socks and stockings is the same) and more  thank you so much.  but the package with the jacket that you write about I have not received.

You ask about Olav Vold  he’s still going strong and delivers bread for Nilsen.  I greeted him from you and his sister.  he had written 3 letters but hadn’t heard anything back.  I haven’t spoken with him for a while so assume they have gotten in touch with eachother.  He’s the foreman of the independent mission (I’m not sure, but he may be talking about the freemasons here) and is very involved.  My wife greets you all  she has been so well now but is not out of bed as the diabetes is so bad.

It’s rumoured that Odd Konrad is coming home soon.  Things are fine with us.  Eilif is planning to expand the bakery.

Arne is thinking about getting him a place in langsund (this is a place name and is supposed to be capitalised).  Herborg is at Home with me  also Einar with his wife and child are living with us.  Today Gjertine (Markus’ widow) and two of her daughters were here for a visit  she wished for a letter from You all.  Her addr. is Gjertine Holm, Møllebakken 23 Trondheim.

There are now auctions going on of empty crates and other junk left by the Germans, and some barracks are also being sold  you can’t imagine the mess they left.  Gestapo’s are now being arrested all the time, the people who arrested Eilif and beat him at Vollan and Falstad as well as Grini (concentration camps in Norway) are now at the notorious Misjonshotel.  so more of them will probably get a death sentence like they deserve.  At Olav’s it’s not too bad  his wife was a little sick but is fine now.  Olava lives alone in her houses in Hegra.  We are now finished celebrating Christmas with many parties and lots of people and are now into February  we are getting old quickly.  I’ve been to many children’s parties this Christmas, a good atmosphere and many children.

Keep well and wishing you all a blessed and peaceful New Year.

Best wishes Helga and Axel

Laura has written in the margin of the front page: Many dear greetings from Laura  did you receive the little Package I sent for Christmas and the letter.  thank you for the last Package I got from you and Johan  I’ll write soon