Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Stjørdal den 29 august 1946

Kjære dere alle.

Tak for brev jeg netop har modtatt fra dig. og for pakken som jeg fik igår.  Du skal ha hjertelig tak  du har skrevet om knivene til Herborg  hun har foet dem og likeså øksa har jeg foet, og jeg har skrevet og takket  det er mulig at brevet er kommet på avveie.  Her er alt bare bra med os.  var hos mor i Hegra igår  hun er på det samme, lenges og lider, og venter på heimlov hos Gud.  Vi har et meget fint fint veir og kornet modnes og blir førsteklasses vare.  Så her blir et av Herren velsignet år.  Her er lite virksomhed meget stille.  Idag skal mor sin kvindeforening for kinamisjon ha udflukt til Flora  jeg skal vere med.  Astrid kona til vor gut Einar er på Tyttebærplukning ved Romsjø.  det lyse røtt bortover lyngen  du må tro det er fint.

I Bakeriet går det bra  nok at gjøre,  Di for leve og ha det bra.  Skal til byen på mandag.  Skal da se til Ole  han lever vel fint og har litt og gjøre.

Hils alle vores at vi har det godt i gamle Norge med de maistætiske fjelle og den blanke fjord og den durende foss som skaffer lys og kraft til nutte og glæde for vort folk.

Beste hilsen fra os alle.

Helga — Axel

Rom. 3

Stjørdal the 29^th of August 1946

Dear you all.

Thank you for the letter I’ve just received from you.  and for the package I received yesterday.  Thank you so much  you’ve written about the knives to Herborg  she has gotten them and likewise I’ve received the axe, and I’ve written and thanked you  it’s possible the letter has gotten lost.  Everything is fine here with us.  I went to see mother in Hegra yesterday  she’s the same, longing and suffering, and waiting to be allowed in with God.  We’re having very nice weather and the wheat is ripening and is going to be first class (not quite sure how to translate this, he says “korn”, but I’m almost sure he doesn’t mean the American kind of corn, as I don’t remember ever seeing that in Norway.  Besides, that’s called “mais” in Norwegian.  But I do remember the golden wheat in the fields, which I think is what people  called “korn”, meaning grain.).  So this will be a year blessed by the Lord.  There is little activity here  very quiet.  Today mother’s ladies’ association for the China mission is going on an outing to Flora (neighbouring village, close to Hegra)  I’m going with them.  Astrid the wife of our boy Einar is Cranberry picking by Romsjø.  there are so many of them they’re like a carpet of red  it really looks pretty.

In the Bakery everything is fine  enough to do,  Keep well all of you.  I’m going to town on Monday.  Will also look in on Ole  he’s probably fine and has something to do.

Greet all of ours and say we’re doing good in old Norway with the majestic mountains and the shining fjord and the roaring waterfall which provides light and power for the benefit and pleasure of our people.

Best wishes from us all.

Helga — Axel

Rom. 3  

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Tr.heim 17-6-46

Dear Brother

1000 tak for brev, Må svare strax, slik som du gjør.  “Air Mail postage” er for dyrt nu  det koster Kr. 1,80.  dette er mere end man tjener på dagevis, nu, da det intet er og gjøre.  Ja jeg ser at du er ved gott humør og det er bra, men her er det ikke greit og holde humøret oppe slik dyrtid som det er, og så blir man for gammel til og arbeide, eller rettere sagt, man får ikke arbeide nar man blir gammel, her er det mest bare skriverier i “Aviserne” om alt som skal gjøres, men det blir mest bare med skriveri, og skryt, om alt som skal gjøres.  Du må ikke ta feil av retningen da du reiser til “Sululand”  det ligger ikke i “Syd=Amerika” men “Afrika” enten du reiser med “Survikjægta”, eller en anden “Fregatt”, husk og gjør “Petterlornts” eller det er han “grautsimon” du har til Styringsmand, da du selv skal være “Overinspektør” så må du ha dette klart, ellers kunne dem kjøre dig borti Olabole, eller et andt mindre behagelig sted.  ja lit spøk er bare morro.  Ja du John, du John, du er lik dig sjøl, du blir aldrig gammel, en (Infant terrible)

Jeg er også i gott humør, og det er når jeg for “Pakker” fra dere der borte.  Jeg det er sikkert at det er en hel formue,  med alle pakkene dere, har sent os.  vi er jo så stor slægt.  Jeg har vist fået 5 fra dere, jeg vet 2 er bortkommet iflg Almas skrivelse.  Hvor mange de andre har fåt vet jeg ikke, og tør heller ikke spørre, for det er så snart til og bli misforståt, Det er noget som hetter misundelse her som dere ikke har forståelse av der borte.  Imidlertid synes jeg det er så storartet bra alt vi har fåt, at jeg vet ikke hvordan jeg skal takke dere nok, for alt.  Det er ikke bare vanskeligheten med å få i de forskjellige ting, men det er jo værdien nu da det er så lidet om penger, når det nu blir varer så blir det ingen penger, det er slig det går, og derfor er det dobbelt bra for os alt vi får.

Du kan tro jeg glæder mig på Sko  Nr. 9 er lange nok og medium bredde.  sender prøve, av Fotsålen, nar jeg star på med full tyngde.

Vi fik, eller kona var det sagt, ved Axel, 2 kjøkken kniver, og 1 hammer, og jeg hilse så mange tak, du tænker på alt og det er bra.  Laura kom med det til kona, jeg tænkte hun kunne skrive selv men det er vel slig tiltak.

Her er så koldt om dagene, men det tegner til og bli et gott år, bare høsten blir god.  Jeg har slig lyst til og reise en tur Nordover på kysten, har aldrig vært langt Nord  Men det er så kostbart og vanskelig om plads på Båterne og Hoteller, men det ville være moro og se Minatssolen engang.  Det var kjedelig at ikke du var her, så hadde vi reist i følge  ja ja ingen råd med det.  Det kommer vist nogen ifra Narvik hit snart, foresten er det bra med os alle.  Axel sin kone er på det samme.  Sa jeg har ingen nyheter forøvrig.  Det er så morsomt og se at du og kona er så frisk og kjæk enda, det er storartet.  Men du er jo bare 78 år June 30^th i sommer  er du ikke født i 1868?  det har jeg trod  du er 10 år minus 20 dage eldre end mig  Jeg var 68 år nu den 10 June, født 1878.  Jeg er så bedrøvet over at jeg blir så gammel  Jeg har slik lyst til og reise ut til et fremmed land og begynde fra nyt av, Men tidens Mølle Maler årene op, og vi kan ikke stampe mot Brådden.

Da jeg ikke har noget særlig og skrive om for jeg vel slutte, men hvor morsomt og hat en samtale igjen.  Jeg vet vi hadde mye og snakke om.  Så må du fortsat være frisk og kjæk kar da, om ikke 50 år så slår vi av til 25, det er også bra.  Hils da kona så hjertelig fra mig. ligeså Alma som har vært så snill mot os  ønsker henne alt gott.  Hils gamle kjendinger om du træffer noen.

Vær hjertig hilset fra os alle

Deres Olav, Nonnegt. 4  Tr. Heim

Tr. Heim 17-6-46

Dear Brother

1000 thanks for your letter, I Must answer immediately, like you do.  “Air Mail postage” is too expensive now  it costs Kr. 1,80.  this is more than one earns for days, now, that there’s nothing to do.  Well I see that you’re in good spirits and that’s good, but here keeping your spirits up is not easy expensive as it is, and then you’re too old to work, that is, you can’t get work when you get old,  here there’s nothing but writings in the “newspapers” about everything that is going to be done, but that’s all it is mostly, writings, and bragging, about everything that’s going to be done.  You mustn’t go in the wrong direction when you go to “Sululand”  it’s not in “South-America” but in “Africa” whether you go by “Survikjægta”, or some other “Frigate”, remember to bring this to (he probably means to say “to the attention of”, but has left “ the attention” out) “Petterlornts” (nick name of a local Hegra guy) or is it “grautsimon” (porridge simon, another local Hegra guy?) who’s the First mate, since you yourself is going to be “Chief Inspector”you must be clear on this, otherwise they could end up taking you to Olabole (a nickname for a local spot in Hegra), or some other such unpleasant spot.  well a little joking is just fun.  Oh John, John, you are just like yourself, you’ll never get old, an (Infant terrible) – (french for “terrible child” directly translated, a trouble maker in other words)

I’m in a good mood too, and that’s when I receive “Packages” from you over there.  Yes It’s sure to be a whole fortune worth, in all the packages you, have sent us.  we have a big family afterall.  I think I’ve received 5 from you, I know 2 have been lost according to Alma’s writing.  How many the others have received I don’t know, nor do I dare ask, because it can quickly get misunderstood, There’s something called envy here which you have no understanding of over there.  However, I think everything we have received is so splendid, that I don’t know how I can thank you enough, for everything.  It’s not only the difficulties in finding the various things, but it’s also the value now that there’s so little money, now that the goods are coming there wont be any money, that’s how it’s going, and therefore everything we get is doubly good for us.

I’m so much looking forward to Shoes  Size 9 are long enough and medium wide.  I’am sending a sample, of my Foot, when I’m standing on it with my full weight.

We received, or rather the wife did, through Axel, 2 kitchen knives, and 1 hammer, and she says many thanks, you think of everything and that’s good.  Laura brought it to the wife, I had thought she’d write herself but guess it’s too much of an effort.

It’s so cold here these days, but it looks like it’s going to be a good year, if only fall is good (he may be talking about the harvest here when he says “year”).  I would so much like to take a trip up North to the coast, have never been way up North  But it’s so expensive and difficult to get a space on the Boats and at Hotels, but it would be fun to see the Midnight sun some time.  Too bad you’re not here, we could have gone together  oh well it can’t be helped.  Apparently someone from Narvik is coming here soon, as for us we are all fine.  Axel’s wife is still the same.  So I have no news.  It’s such fun to see that you and the wife are so well still, that’s great.  But you’re only 78 years old June 30^th this summer  weren’t you born in 1868?  That’s what I’ve been thinking  you are 10 years minus 20 days older than me  I turned 68 years old this June 10, born 1878.  I’m so sad that I’m getting so old  I would so much like to travel to a foreign country and start over again, But the Mill of time is Milling the years away, and we can’t kick against the Pricks.

As I don’t have much to write about I’d better end this, but how fun it would be to have a conversation again.  I know we had a lot to talk about.  Continue to keep well, if not for 50 years let’s reduce it to 25, that’s good too.  Greet your wife warmly from me, likewise Alma who has been so good to us  wishing her all the best.  Greet old acquaintances if you meet any.

Be warmly greeted from us all

Yours Olav, Nonnegt. 4  Tr. heim  

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Narvik 23/11-1945

Kjære svoger John Holm.

På egen og min hustrus vegne vil jeg herved rette Dere en hjertelig takk, for Den pakke vi fik igår.  De var godt å se at Di ikke har glemt oss her oppe i Norden.  Og Denne gave kom helt uventenes.  Teppet var veldig vakkert.  Hanskerne og Strømperne kom godt med.  Ligeså knivene og Sæpen.  Hjertelig takk for alt.  Hanna min hustru ligger for tiden på Sykehuset.  Hun brak De Venstre ben i fjor på Denne tid.  Og nu iår brak hun De høire ijen.  Så hun har vært svært uheldig.  Men alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Ja vi har nu hadt en hår tid over Den hele verden i Di siste 5 Aar.  Den 9de April 1940 kom Tyskerne hid til Narvik klokken 4 og en halv morgen.  Og Da var De i 6 uker som vi ikke hadde klærne av os.  38 Skip blev sænket på havnen her inden 3 dage.  Og Dertil blev De sænket 15 Tyske Krigsskip.  Vi lå i kjelleren nat som dag, medens husene runt om oss blev beskudt både fra Sjøen og fra luften.  Alle hus omkring oss blev beskudt, og stod i brand flere av Dem.  Men Gud sje lov, vort hjem blev spart.  Men flere bomber falt bare 6 a 7 meter fra Væggen hvor vi sat.  Den 2den Juni måtte vi flytte fra byen.  Da stod halve byen i brand.  Flere Seville personer blev Dræpt.  Vi kom da 40 Norske mil længere Nordover.  Til en øi som hedte Vandøia.  Der var vi i 3 og en halv Måned.  Da vi kom tilbake Derfra var al maten borte, og en masse andre ting.  Deriblant Symaskinen til Hanna.  Og siden har De gått slag i slag.  Men vi klager ikke.  Gud har vært god.  Vi har ofte hadt lite, men sultet har vi ikke.  Klærne har vi Delt mellem oss så langt vi har formåd.  Alle vare 10 barn lever.  En del er her i byen, og en del er flyttet fra byen.  Alle er gifte, så nær som en datter Gusta.  Hun er nu hjemme.  De er lenge nu siden Du var her i Narvik.  De var i 1914 tror jeg.  Du har vel fått brev fra broder Olav og Laura, så Du ved hvorledes Dem har De.  Ja nu er krigen slut.  Men alikevel fortsetter ufreden.  Nu vet Dem ikke hvorledes Dem skal få hevne sig, på alt og alle.  Aa nei.  Fred blir De aldrig tale om før Fredsfyrsten selv kommer, og tar roret i sin hånd.  Og Den tid er nu nermere end vi aner.  Jeg har nylig fått 3 brev fra Amerika fra mine Søsken.  Min bror Iver Døde for et Aar siden.  Han levet i Galesburg N. Dakota.  Mine 3 søstre lever, 2 er i Calefornia og en i S. Dak.  Men Gud sje lov, Iver døde i troen på sin frelser.  Og to av mine søstre er Omvent til Gud, og har De godt.  Ja min kjære Svoger.  Håber at Du også lever med Din herre og frelser.

For Gud so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh. Ev. 3-16.

Så må Dere ha De bare godt og vell.  Hanna ba mig hilse Dig og alle i hjemmet så hjertelig.  Hun minnes sine kjære søsken alle fra far og mors hjem.  Lad oss alle møtes hos Gud i Himlen tilslut.

Mange hilsener

E. Eidum, box 68 Narvik Norge

Narvik 23/11-1945

Dear brother in law John Holm.

On behalf of myself and my wife I hereby want to thank You very much, for The package we received yesterday.  It’s nice to see that you haven’t forgotten us up here in the North.  And This gift was completely unexpected.  The blanket was very beautiful.  The gloves and Socks were very welcome.  So also the knives and the Soap.  Thank you so much for everything.  Hanna my wife is presently in the Hospital.  She broke her Left leg this time last year.  And now this year she broke The right one.  So she has been very unlucky.  But all things will benefit those, who love God.  Well The whole world has had a hard time These past 5 Years.  On the 9^th of April 1940 the Germans came here to Narvik at half past 4 morning.  And Then for 6 weeks we didn’t undress.  38 Ships were sunk in the harbor here within 3 days.  And in Addition 15 German War Ships were sunk.  We were in the basement night and day, while the houses around us were shot at from the Sea as well as from the air.  All the houses around us were shot at, and several of Them were ablaze.  But thank God, our home was saved.  But several bombs fell only 6 to 7 meters from the Wall where we sat.  One June 2^nd we had to move out of town.  Half of the town was on fire then.  Several Civilians were Killed.  We went 40 Norwegian miles further North.  To an island called Vandøia.  We were there 3 and a half Months.  When we returned from There all our food was gone, and lots of other things.  Among other things Hanna’s Sewing machine.  And since then it’s been one thing after another.  But we’re not complaining.  God has been good.  We’ve often had little, but have not starved.  We’ve shared the clothes between us as far as we’ve been able.  All our 10 children are alive.  Some are here in town, and some have moved away from town.  All of them are married, except our daughter Gusta.  She’s at home now.  It’s been a long time now since You were here in Narvik.  I believe it was in 1914.  I assume you’ve had letters from brother Olav and Laura, so that You know how They are.  Yes the war is over now.  But still the unrest continues.  Now they don’t know how to get revenge, on everything and everybody.  Oh no.  There will be no peace until the King of peace himself arrives, and takes over the helm.  And that time is closer now than we can imagine.  I have recently had 3 letters from America from my siblings.  My brother Iver Died a Year ago.  He lived in Galesburg N. Dakota.  My 3 sisters are alive, 2 are in Calefornia and one in S. Dak.  But thank God, Iver died believing in his Savior.  And two of my sisters have been Saved. And are Doing well.  Yes my dear Brother in law.  Hope that You too are living with Your lord and savior.

For God so loved the World, that he gave his only begotten Son, that Whosoever believeth in him should not perish, but have everlasting life.  Joh Ev. 3-16.

So keep well and healthy.  Hanna asked me to give You and everybody in your home her warmest greetings.  She remembers all her dear siblings from father and mother’s home.  Let us all meet with God in Heaven in the end.

Many good wishes

E. Eidum, box 68 Narvik Norway  

Stjørdal den 3-12-45  Komunevalgdag

Kjære broder Johan mf.

Tusin tak for pakken jeg fik idag, den innholdt 1 teppe 2 par vite hansker 2 par strømper 2 kniver. har delt med Eilif, du skal ha hjertelig tak fra ham.  Det som jeg nu ønsker er en jakke en som Olav fik, den var så god og varm og passet mig udmerket, den er yperlig for mig når jeg sidder på pleiehjemmet hos min kone, for der er det hute tu kalt.  Du må unskylde min frekhed men her fins ikke sådanne, men er det vanskelig for dig så lad det vere, jeg gredde mig i fjor vinter så må det vel gå i år.

Min kone er nogså dårlig, jeg vil ønske at hun snart må få flytte hjem til Herren eller om han vil reise hende op fra sykdommen  det har han makt til vis han vil gjøre dette for os, men hans vilje sje.

med Olava Konrad si kone er det bra  hun har ingen pakke foet, venter nu Odd hjem snart.  Alle di øvrige 8 barn har det fint  dem er gjft mange av dem.

Ola er det greit med  han er lit sur siger Laura  hun liker ham ikke.

Laura fik pakke fra dig idag Teppe, hansker, kniver m.m.

Hanna i Narvik var uheldig og datt og brekte den gode fot i lårhalsen så dem er uheldig  hun er og nesten blind, stakar Hanna.

Gjertine Markus sin kone har det godt, staute barn di fleste gjift.  I Hegra er det vel bare en mann du vet om, Nils Holm elste søn til far sin husvert Gunder Holm og Sigrid  dem husker du nok, har nu lenge lagt i si grav på Hegra kirkegård, vorhen efter døden?  Nils driver gården  fler barn, han er gift med Anne Hegre, datter til John Hegra der veien går igjennem gården da du kommer fra sme Hans.  med vores er det bra  Einar har et maveonde som han neppe blir fri for, han hadde en stor og stygg operation ifjord som ikke han var heldig med  han har nu nervøs mave av det så det er ikke så greit for dem  dem bor nu fremdeles hjemme hos mei, gutten deres Helge er snild og kos.  Arne sin gutt er nu lit syk kjikhoste, meslinger, bronkitt, så det er ikke grett at vere liten.

Hadde jeg fot min kone hjem frisk så har vi havdt det utmerket, men det serut som at vi skal ha dette kors  Herrens vilje skje.  Så får di ha en velsignet julefest og Godt og velsignet Nyt år.

Samtidig hjertelig tak for alt di gjør for os.  Pakken Alma skriv om en jakket til Herborg, og skuldersjal til mor har vi ikke foet.

Beste hilsen Helga og Axel. Hilsen Rom 8.1.

Laura var nu netop inne her skal hilse fra dem.

Stjørdal 3-12-45  Local election day

Dear brother Johan and all

Thank you very much for the package I received today, it contained 1 blanket 2 pairs white gloves 2 pairs socks 2 knives  I have shared with Eilif, he says thank you very much.  What I would like now is a jacket (cardigan?)  one like Olav got, it was so nice and warm and fit me perfectly, it’s excellent for me when I’m sitting at the nursing home with my wife, because it’s terribly cold there.  Please excuse my forwardness but those are not to be found here, but if it’s difficult for you then let it be, I managed last winter and will manage again this year.

My wife is quite sick, I wish she would be allowed to move home to the Lord or that he’ll set her free from her illness  he has the power if he wants to do this for us, but his will be done.

with Olava Konrad’s wife things are fine  she hasn’t received any package, is expecting Odd home soon.  All her other 8 children are fine  several of them are married. Ola is doing fine  he’s a little surly says Laura  she does not like him.

Laura got a package from you today  blanket, gloves, knives and more.  Hanna in Narvik was unlucky and fell and broke her good leg so they are unlucky  she’s also almost blind, poor Hanna.  Gjertine Markus’ wife is doing well, fine children  most of them married.  In Hegra there’s probably only one man you know of, Nils Holm the oldest son of our father’s landlord Gunder Holm (he must have been the owner of Holmstrø where the Holm brothers were born) and Sigrid  I’m sure you remember them, have been in their graves at Hegra cemetery for a long time, where after death?  Nils runs the farm  several children, he’s married to Anne Hegre, daughter of John Hegra where the road goes through the farm when you come from sme Hans (“sme Hans” means “blacksmith Hans”, and he was actually the fellow who taught John blacksmithing as a very young lad).  My family is doing ok  Einar has a stomach ailment which he probably wont get rid of, he had a big and nasty operation last year which wasn’t very successful  he now has a nervous stomach from it so it’s not easy for them  they are still living with me, their boy Helge is good and pleasant.  Arne’s boy is a little sick  whooping cough, measles, bronchitis, so it’s not easy being little.

If I could get my wife home healthy things would be excellent, but it looks like we’ll carry this cross  The Lord’s will be done.  Have a blessed Christmas and a Happy and blessed New Year.  At the same time thank you so much for everything you’re doing for us.  The package Alma writes about  a jacket for Herborg, and a shoulder shawl for mother we have not received.

Best wishes Helga and Axel.  Greetings with Rom. 8.1.

Laura was just here  greetings from them.