Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara  

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Narvik 6/2-1946

Kjære Svoger Holm

Jeg vil idag skrive noen ord, og takke så hjertelig for Di to pakkerne, som vi fik idag.  Ja Gud velsigne Dere for Disse velsignede klær vi fik.  Vi forstår at Alma har også vert med Der, og du må hilse hende tusen takk fra oss alle.  Hun skal få brev snart.  Du kan tro at De kom godt med.  Den fine Kjeledressen fik vor sønn Baltzer.  Han er Smed på Jernbanen, og var helt fri for Arbeidsklær.  Han hoppet av glæde over Dressen.  Og alt kom som om De var sendt fra Gud.  Gusta senner også brev til Alma idag.  Jeg sender Dere idag et blad, Et billedhefte av Krigen.  Fra Oslo og hele Nord Norge.  Der vil Di se krigen i Trondheim, Stjørdalen og Hegra.  Og ikke minst fra Narvik.  Men de må Di vente en stund på, før De kommer, for De går ikke med flypost.  Jeg tror at De vil bli morsomt for Dere og se.  Ja forresten så har vi De som vanlig.  Hanna min hustru er nu hjemme ijen.  Hun går oppe hver dag, og De er næsten et under at hun kan gå så bra.  Begge hoftene er jo naglet.  Om hun for leve nu til Den 20de Mai i Aar, så blir hun Da 70 Aar.  Og hun har vert kraftig og stærk hele tiden.  Tænk bare på 10 barn.  Og Dertil Arbeidet og strævet fra barns ben av.  Ja De er en stor Nåde fra Gud.  Hanna undres på hvor gammel Du er nu?  Hun undres på om Du ikke skal være runt 80 år nu?  Du må si oss De i et brev senere.  Ja nu er Julen gått.  Og et Nytt år er kommet.  Men Julens budskap for vi beholde hver Dag.  Frelserens komme til Jord.  Og De er De bedste av alt for oss, enten De er Jul eller Påske.  Måtte De nye Aaret bli et godt og velsignet Aar, både (klarer ikke tyde neste ord, ser ut som “triveligt” men det stemmer liksom ikke med teksten) og Aandeligt.  Men De ser ut som at folket haster mot fordærvelsen, i al slags elendighed.  Vi har også fått breve fra mine søsken Der i Amerika.  Min Søster Marie lever i Ortley Syd Dakota.  Og Di andre 2 Anna og Bergljot er i Calefornia.  Og Dem har De bare vell alle.  Du kommer vell ikke til Norge og besøker oss mere nu?  Jeg husker godt, Da Du var her i Narvik og gjik op til Fagernestoppen en nat.  Nu i krigens tid så hadde Tyskerne et Hakekorsflag Der oppe på Toppen.  Men De blev nedskudt fra Sjøen av Engelskmannen 3 Gange.  Vor sønn Sverre som er Gullsmed han fikk Den brune Arbeidssjorten, og et sætt av undertøiet.  Han ber mig hilse Dere tusen takk.  Vi har nylig fått brev fra bror Olav i Trondheim.  Han har De også bra.  Aksel har vi også fått brev fra.  Han har De bare bra.  Men hans hustru Helga ligger fremdeles på Pleiehjemmet i Hegra.  Og De tegner alt til at hun for snart flytte.  Ja ja kjære Svoger.  De kunde ha meget å skrive om.  Men vi får ta lidt for hver gang.  Jeg tror at jeg for ta mig en tur til Stjørdal snart.  Og Da skal jeg hilse alle Der fra Dere.  Så snart jeg får tak i noen billeder fra oss, så skal vi sende til Dere også.  Så må Di ha De godt ijen, å Gud velsigne eder alle.  Lad oss hver dag møtes for Nådens trone, indtil vi får reisebud og sier Verden farvel.  En av mine Søstre fortalte mig, at et ord som jeg hadde sagt til hende for omkring 36 år siden hadde i alle Disse Aar fulgt henne.  Og nu først måtte hun bøie sig for Gud, og takke ham for ordet.  Ja hermed tusen hilsener i Jesu Navn.  Skal snart skrive ijen.  Eders Hanna og E. Eidum  box 68  Narvik

LETTER FROM EDVARD EIDUM DATED NARVIK  FEBRUARY 6-1946, TO  HERR (MR.) JOHN HOLM, 108 WEST 5^TH STREET, DELL RAPIDS, SYD DAKOTA, U.S.A.  SENT BY AIR MAIL.  THE STAMPS HAVE BEEN TORN OFF.

Narvik 6/2-1946

Dear Brother in law Holm

Today I’ll write a few words, and heartily thank you for The two packages, which we received today.  God bless You for These blessed clothes we received.  We understand that Alma was also part of That, and you must tell her a thousand thanks from us all.  She’ll get a letter soon. You can be sure It came in really handy.  The nice Coveralls our son Baltzer got.  He’s a Blacksmith with the Railroads, and was completely out of Work Clothes.  He jumped with joy for the Coveralls.  And everything came as if It had been sent from God.  Gusta will also send a letter to Alma today.  I’m sending You a magazine today, A picture magazine of the War.  From Oslo and all of Northern Norway.  There You will see the war in Trondheim,, Stjørdalen and Hegra. (Hegra Fortress is well known in Norway for it’s brave stand against the German attack, with only a few local men)  And not to mention Narvik.  But You’ll have to wait a while for that, before It gets there, because It wont go by air mail.  I think It’ll be fun for You to see.  Otherwise we are as usual.  Hanna my wife is at home again.  She’s up every day, and It’s almost a miracle that she can walk so well.  Both her hips have been fused you know (he says “riveted”, I assume that means they’ve been fused).  If she gets to live until May The 20^th of this Year, she’ll turn 70 Years old.  And she has been strong the whole time.  Just imagine 10 children.  And in Addition the Work and struggle from the time she was a child.  Yes It’s a great Grace of God.  Hanna wonders how old You are now?  She wonders whether You should be around 80 years old now?  You must tell us in a letter later.  Well Christmas has now passed.  And a New year has arrived.  But the message of Christmas we get to keep every Day.  The arrival of the Saviour to Earth.  And That’s The best of all for us, whether It be Christmas or Easter.  May The new Year be a good and blessed Year, both (can’t read the next word) and Spiritually.  But It looks like the people are rushing towards destruction, in all kinds of wretchedness.  We have also had letters from my siblings There in America.  My Sister Marie lives in Ortley South Dakota  And the other 2 Anna and Bergljot are in California.  And They are all well.  I guess you’re not coming to Norway to visit us anymore now?  I remember well, When You were here in Narvik and walked up to Fagernestoppen one night.  During this war the Germans had a Swastika flag up There on the Top.  But It was shot down from the Sea by the English 3 times.  Our son Sverre who’s a Goldsmith got The brown Workshirt, and a set of the underwear.  He asks me to tell You a thousand thanks.  We have recently had a letter from brother Olav in Trondheim.  He’s also doing well.  We’ve also had a letter from Aksel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is still at the Nursing Home in Hegra.  And It looks like she’ll soon get to move (die).  Well, dear Brother in law.  There’s a lot I could write about.  But we’ll cover a little each time.  I think I’ll have to take a trip to Stjørdal soon.  And Then I’ll greet all of them There from You all.  As soon as I can get some pictures from us, we’ll send You some too.  So keep well again, and God bless you all.  Let us each Day meet at the throne of Grace (Mercy?), until we’re told to travel and say goodbye to the World.  One of my Sisters told me, that a text I told her about around 36 years ago had followed her all These Years.  And not until now did she submit to God, and thank him for that text.  With this a thousand greetings in the Name of Jesus.  Will write again soon.  Yours Hanna and E. Eidum  box 68  Narvik   

Sluppen den 6 September

Gode kusine Alma!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal utrykke mig, men jeg blev saa forbauset naar jeg fik dit brev for det kom uventende  jeg trodde det var noget med onkel John.  Jeg skulde ha skrevet før men vi har malere her hos os og saa er manden min sykmelt for han er plaget av ansigtsros som er en ond sykdom.  Jeg ser av dit brev at du har lyst og høre om dine kusiner og fættere.  Vi har været syv søsken 3 piker og fire gutter  1 gut er død som følge av tubertler i høire haandrot som han pådrog sig ved at han falt ned fra bryggen han arbeidet paa og forstuvet haanden  han laa tilsengs i over 2 aar saa det var synd paa ham  han var 21 aar da han døde.  Som du kanske vet mistet vi far paa en trist måte  han blev overkjørt av toget og drept på stedet  du maa tro det var en frygtelig tid  vi trodde vi gik i fra vet og forstand alle  det var jeg som måtte ta mig i sammen for de andre var små og ingenting forstod og mor blev syk  du skulde ha set hvor ondt det var og se hende men gudskelov hun blev da frisk og har hittil i dag hjulpet sig selv.  Erling som er 24-25 aar er et eksempel av en gut  han er saa staut og ordens gut i bunden men han er ikke sterk stakkar han har for stort hjerte og det fik han efter gigtfeberen, og saa er det tvillinger som var 21 aar den 12 september  den ene gutten har plads som jungmand ombord paa prinssesse “Ragnhild” han er heldig men den andre har intet arbeide, han heter Karl.  Den yngste heter Maja  hun er 19 aar gammel hun har huspost  har bare 20 kr mnd men har nu været der en 4-5 aar saa det er best og vær i ro der som hun har begynt.  Min tredje søster heter Karen  hun er gift og 3 barn  hennes mann er rørlegger  han har bestandig arbeide saa dem har det bra, hun er 30 aar.  Min mand arbeider paa Renholdsverket her i byen, vi har 3 barn i alderen 13 til 5 aar 2 piker og 1 gut de heter Mary Gerd og Kjell.  Jeg var hos onkel Ole  han er nu kommet hjem fra sykehuset og rigtig kjæk  jeg skulde hilse dere alle saa flittig fra ham.  Du spør mig om priser paa kjolerne, men det er ikke noget utvalg her i byen  jeg maa da skrive til oslo men dem svarte mig det at dem brukte mest og sy sig selv av hvit silke men hvis du vil kan jeg faa fat i et blad som det vises hvordan fasongen paa kjolerne er og slør og blomsterbuket i haanden og slæp av blonder brukes paa sløret  jeg skal sende dig et hefte hvis du vil skrive straks til mig og snak om det, hils hende fra mig  har du ikke billede av dere, for jeg blev saa (det står egentlig “sy” kry) kry naar jeg fik brev fra dig saa du gjorde mig en stor ære.  Hils din svigermor fra bestemor (jeg lurer på hvorfor hun sier det, var det en forbindelse mellom Burt Williams og Klara’s bestemor?)  det er dumt vi ikke kan snakkes med for det har været morsomt.  Hils dine barn fra mig og skriv snart.  Hils onkel John og tante fra mig

din kusine Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Lev vel

Sluppen the 6^th of September

Good cousin Alma!

I don’t know how to express myself, but I was so surprised when I received your letter because it was unexpected  I thought there was something with uncle John.  I should have written before but we have painters here and then my husband has been on sick leave because he’s bothered with “ansigtsros” which is a painful desease (“knutros” is mentioned in another letter, I believe it was Klara saying her son had it.  It’s a form of illness which causes painful sores on the skin among other symptoms.  In this case she says “ansigtsros” which means he has it on his face – ansigt=face).  I see from your letter that you would like to hear about your cousins.  There were 7 of us  3 girls and four boys  1 boy is dead as a result of “tubertler” (I don’t know what this means – she may mean “tuberkler” which is “tubercles”) in the right hand (she actually says “root of the hand”) which he contracted by falling down from the quay he was working on and spraining his hand  he was bed ridden for over 2 years so he was pitiful  he was 21 years old when he died.  As you may know we lost our father in a sad way  he was run over by the train and killed on the spot  it was a terrible time  we thought we were all going to lose our minds  it was I who had to pull myself together because the others were small and didn’t understand what was going on and mother got sick  you should have seen how painful it was to see her but thank god she got well and has up until now taken care of herself.  Erling who is 24-25 years old is an example of a boy  he is such a nice boy but he’s not strong poor thing  his heart is too big which is a result of rheumatic fever, and then there are twins who were 21 years old on September 12  one of the boys has a position as a junior seaman on board the princess “Ragnhild”  he’s lucky but the other one has no work, he’s named Karl.  The youngest is named Maja  she’s 19 years old  she has a domestic position  only has 20 kr. a month but has now been there 4-5 years so it’s best to stay put where she has started.  My third sister is named Karen (this would be the Karen Kolstad who also wrote letters to Alma and John)  she’s married with 3 children  her husband is a plumber  he always has work so they are doing well, she’s 30 years old.  My husband works at the Cleansing Department here in town, we have 3 children from the ages of 13 to 5 years old 2 girls and 1 boy  they are called Mary Gerd and Kjell.  I went to see uncle Ole  he’s now out of the hospital and quite well  he sends his best regards to you all.  You ask me for the price of the dresses, but the selection here in town is no good  would have to write to oslo  but they told me that they (meaning people in general) usually make their own from white silk but if you want to I could get a hold of a magazine showing the style of the dresses and the veil and bouquet of flowers in the hand and a train of lace is used on the veil  I’ll send you a pamphlet if you reply immediately and let me know, greet her from me  do you not have a picture of you all, because I was so proud when I got a letter from you so you did me a great honor.  Say hello to your mother in law from grandmother  (I wonder why she says that, was there a relation between Burt’s mother and Klara’s grandmother?)  It’s too bad we can’t talk together because that would have been fun.  Greet your children from me and write soon.  Greet uncle John and auntie from me

your cousin Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Live well