Sluppen den 22 august. (1948)

Kjære kusine Alma og dine

Denne uke har været en oplevelse av de sjeldne, jeg fik pakken fra dig og har brukt den 2 ganger, føler mig som et nyt menneske for du skulde ha set det jeg hadde paa før (sikkert hofteholder som hun har vært på utkikk etter i lengre tid).  Jeg vet ikke min arme raad for å betale den, den er dyr det skjønner jeg, kan du ikke skrive og fortælle mig hvad du vil jeg skal sende i steden og hvad som er lovlig.  Jeg føler mig i evig skyld til dig, men skriv er du snild, har dere intresse av Selbu-varer?  Den er for lang 15-20 cm, men jeg har ikke lyst til å forandre den saa jeg bruker den slik.  Du spør om bestemor, nu har nu (trykkfeil) gaat bort fra os, hun sovnet stille og rolig inn i gaar kl halv 4  96 aar gammel, paa sykehuset.  Det var tungt for min mor, igaar naar vi var der selv om hun var gammel for det er saa rart med en mor det vet vi Alma som er mor selv.  Du spør om mine gutter er i Armeen, nei Kjell min ælste gut er 21 aar han slipper for han er paa Jernbane som læregut enda.  Min yngste gut er bare 15 aar, det er saa flinke og snille gutter, jeg er gla for det naar jeg skal være baade mor og far for dem, du har prøvet det samme Alma og forstaar mig godt ikke sant.

Jeg ser av dit brev at dere har sent saa meget hit, det vet ikke vi noget om.  Du maa tro far sin familie er saa fine paa det, ser ikke paa min mor og os, det var bare store ord naar far døde og Ole ikke hadde noget at mor var bra for ham, han lovte da gull og grønne skoge som man sier at det skulde bli hjælp for henne som satt i gjen alene i verden med seks smaa barn den ælste 14 aar (jeg tror det var Klara som var eldst).  Han gaar ikke og ser om henne nu heller enda hun er 73 år.  Vi er stolte av mor som har arbeidet slik for å leve paa ordling (ordentlig) vis et meget pent hjem har min bror Erling og hun, saa hun er ingen tak skyldig til fars familie.  Kristerdomme (kristendommen) hos dem tror jeg er bare hykleri, jeg har en tante altsaa en søster av mor som bor i samme gaard som Laura og dem fortæller litt av hvert, jeg vil heller vaske gulv.  Naar Aksel er oprigtig kristen kunde han ha git mor og Olava kona efter onkel Konrad for det faller ogsaa paa dem.  Onkel Jon kunde ha brukt sine pænger paa sig selv og sin kone for dem er lite taknemelig enten dem faar eller ei.  Vi har aldrig vist dette.  Jeg vil aldrig sie noget om dette til dem, det blir bare ondt oss i mellem.  Onkel Jon og jeg har været gode venner og skrevet til hverandre fra jeg var liten skolepike.  Onkel lovete mig å komme til ham men det blev det aldrig for far døde (hun måtte hjelpe til hjemme).

Imorgen begynner jeg og arbeider igjen  har ferie nu, vi har været borte i 14 dager mine gutter og jeg.  Vi har været hos min mans familie for dem bor 8 mil herfra.  17 sept skal mine gutter reise og besøke en bror som bor i Bergen (Klaras bror Olaf) for de har nogen dager igjen.

Nu maa sjeg slutte for jeg skal til min søster og drikke eftermiddags kaffe kom og bli med du og. end om det hadde gaat.  Skriv nu og si hvad du vil ha i steden for det su sente.  Den duken paa bildet fik du da av mig, ikke av Evelyn, Oles datter.  Tak for bildet, pen pike.  Hils dem og ha det bra

Din kusine Klara

Skal hilse fra mine barn og mor.

Sluppen the 22 August.  (1948)

Dear cousin Alma and yours

This week has been an experience of the rare kinds, I got the package from you and have worn it twice, feel like a new person because you should have seen what I used to wear (she probably got a girdle which she’s been wanting for a long time).  I have no idea how I can pay you for it, I understand it’s expensive, couldn’t you write and tell me what you would like for me to send you in return and what’s legal.  I feel I’m in perpetual dept to you, but please write, would you be interested in Selbu items?  It’s 15-20 cm too long, but I don’t want to alter it so I wear the way it is.  You ask about grandmother, she has now left us, she quietly and calmly went to sleep yesterday at 3:30  96 years old, in the hospital.  It was hard on my mother, yesterday when we were there even though she was old because there’s something special about a mother  we know that Alma who are mothers ourselves.  You ask if my boys are in the Army, no Kjell my oldest boy is 21 years old and he doesn’t have to because he’s still an apprentice with the Railroads.  My youngest boy is only 15 years old, they’re such clever and good boys, and I’m glad of that since I have to be both a mother and a father to them, you’ve tried the same thing Alma and understand me well don’t you.

I see from your letter that you’ve sent such a lot over here, we know nothing about that.  Father’s family is so distinguished, they don’t look at my mother and us, there were nothing but big words when father died and Ole didn’t have anything and mother was good enough for him, he promised gold and green forests then (directly translated from a Norwegian expression) as we say that there would be help for her who was left alone in the world with six small children the oldest being 14 years old (I believe Klara was the oldest).  He doesn’t go to visit her now either even though she’s 73 years old.  We’re proud of mother who has worked so hard to live in a decent way  she and my brother Erling have a very nice home, so she owes nothing to father’s family.  Christianity is just hypocracy with them I think, I have an aunt a sister of mother’s that is who lives in the same building as Laura and they tell us quite a few things, I’d rather be cleaning floors.  If Aksel was a true Christian he could have given some to mother and Olava Konrad’s wife because they’re entitled to it too.  Uncle Jon could have spent his money on himself and his wife because they’re not very grateful whether they get something or not.  We’ve never known about this.  I’ll never say anything about this to them, there will only be bad feelings between us.  Uncle Jon and I have been good friends and have corresponded since I was a little schoolgirl.  Uncle promised that I could come and visit him but that never came to pass because father died (she had to stay at home and help her mother).

Tomorrow I’ll go back to work again  I’m on vacation now, we’ve been away for 14 days my boys and I.  We’ve been to see my husband’s family because they live 8 miles from here.  On Sept. 17 my boys are going to visit a brother who lives in Bergen (Klara’s brother Olaf) because they have a few days left.

I must end this now because I’m going to my sister’s for afternoon coffee  come with me. how nice if that could be done.  Please write and tell me what you would like in return for what you sent.  The table runner on the picture you got from me didn’t you, not from Evelyn, Ole’s daughter.  Thank you for the picture, pretty girl.  Give them my regards keep well

Your cousin Klara

My children and mother send their regards.

17? – 5- 48

Kjære dere alle!

Takk for brev jeg fikk og det, banken fikk.  Men vis du tror at det nu var rett, så tar du feil.  Vi har veret i Norges bank med papirene, men heller ikke nu fik vi gaven fra dere.  Nu skal du høre  Du må skrive en ny ærklæring, som også, du skriver egenhendig ditt navn under ikke med maskin og ikke må du bruke bare Holm men må ha Wilson med.  Og uten om dette sa må di få det attisteret av 2 offentlige menn.  Politi og kan si prest.  Som bevidner at di er di rette.  Og med oplysning om at di har rett til å disponere boet.  Hvis det ikke nu lykkes så må vi la det gå til det Norske konsulat å få orne denne for banken så vanskelig sak.

Jeg må ærlig tilstå at dette blei meget vanskeligt, og jeg synes banken gjør det verre end nødvendigt.  For dette er jo ingen arve sak av vor broders formue.  Men en frivillig gave til sine nulevende søskende.  Jeg synes at dette er ont å plage dei med, men du for vere snild å prøve denne gang å.

Her Har vi det bra, fint veir med sol og regn, nu har vi Pinse og 17 Mai.  Onsker derre alle en velsignet Pinse med åndens arbeide i vore hjerter  Laura stopper strømper for militære 0.35 pr par.  Einar er litt syk men ikke farlig.  Han går hos lægen.  Du skal få høre snart vordan det går ham.

Du må sende erklæringen til mei ikke banken for da blir det deres.  Så forsøker vi på nyt med nyt håb at denne sak snart kommer utav verden.  Hadde brev fra Eidum alt vel.

Beste hilsen Axel Holm

Hvis nogen av dine sønner er i nærheden så kan dem godt underskrive erklæringen med sitt fulde navn.

D.S.

Døds atesten var riktig så det skal ikke vere noen ny.

D.S.

Du må få det offentlige til å stemple bevidnelsen

May 17?-1948

Dear all of you!

Thank you for the letter I got and the one, the bank got.  But if you think it was right this time, you’re wrong (this is not at all as rude as it sounds, it’s just an expression, and Axel is upset with the bank for not accepting the papers.  I think it very possible that Alma could have misunderstood this statement as rudeness towards HER).  Here’s what you need to do  You must write a new statement, where you also, sign your name not by machine but by hand and you mustn’t use just Holm but Wilson too.  And besides you must get it certified by two public men.  Policeman and priest for instance.  Who certify that you’re the right ones.  And with information on whether you have the right to manage the estate.  If we don’t succeed this time we must let it go to the Norwegian consulate for them to sort out, it seems too difficult for the bank.

I must honestly admit that this ended up being very difficult, and I feel the bank makes it harder than necessary.  Because this is not a case of inheritance of our brother’s fortune (The Norwegian word “formue”= fortune -  means possessions in this case, it’s used for both).  But a voluntary gift to his living siblings.  I feel bad about bothering you with this, but please try this time too.

We’re doing fine, nice weather with sun and rain, it’s now Whitsun and May 17 (Norway’s Constitution Day, public holiday celebrated with parades and festivities).  Wishing you all a blessed Whitsun with the work of the spirit in our hearts  Laura mends socks for military people  0.35 per pair.  Einar is a little sick but not dangerous.  He sees a doctor.  You’ll hear soon how it goes with him.

You must send the statement to me not the bank because then it becomes theirs.  So we’re trying anew with new hope that this matter will be out of the way.  Had a letter from Eidum all’s well.

Best wishes Axel Holm

If any of your sons are there they can sign the statement with their full name.

D.S.

The death certificate was right so you don’t need to send a new one.

D.S.

You must get the officials to stamp the statement.

Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Tr.heim 4-1-47

Kjære gode broder.

Først må jeg ønske dig og dine et rigtig got “Nytår”.  Ja nu er jeg oppe lit om dagene  jeg har vært syk tilsengs en 6-7 uker, er langt ifra bra enda, men lit oppe.  greier ikke og gjøre noget enda, men håper og bli bedre med været.  Her er slikt et umulig veir.  Sandstorm og kold vind hver dag, ingen sne i vinter enda men dette er frygtelig usunt  Ja idag kom en “Pakke” med Dress. (Suit) No. 2  Jeg fik en mens jeg lå syk.  Det er gode saker men jeg er så bedrøvet fordi Dem er så små  den jeg fik idag, kan jeg kanske bruke om sommeren, når jeg ingen særlig klær har under men her er få dage så varmt, og så fin og solid et tøy i dem så det var flotte saker, den første er for liten også for Axel, men jeg har jo folk om mig som kan bruke dem.  Jeg har jo 5 Svigersønner vet du, så det kommer overmåte vel med særlig nu.  Jeg har ingen ting tjent de siste 2 måneder.  Alle ting er meget kjærkomment.  Sjorten Selerne, Øxen og Kniven var drabelige gode ting.  Ja du er snill som husker os her.

Vi begynner og få lit varer nu, men det er så frygtelig dyrt alting og så er det nok der også.  Verden er forhexet ved du, og værre blir det vel, her i vest Europe hvor Kapitalister og Melitær personer regerer.

Ja så var det, hvordan er det med “Helsa di” er du bra frisk.  Jeg tænker så på dig sent og tidlig, når man blir så gammel så kan man jo få reisebud snart da vet du, så det er så got å ha alting klart.  Du må se å “ta det med ro, som trønderen” sa”, du også nu, du har sandelig arbeidet nok her i livet.  Dette forteller jeg mine søskende her, at det er vist knapt noget nulevende menneske som som har arbeidet, så som du har gjort, i din tid, så du fortjener og hvile dig på dine gamle dage.

Azel var her forleden dag  alt på det gamle, og bra, så også med alle andre av vores, og det er got.  Ja jeg har således ingen nyheter.  Jeg fik brev fra Florence, forleden  ser hun har også været syk, det må være trist for henne, som er alene.  Fra Halvor Oien har jeg intet hørt  jeg må vel ta fat og skrive først.

Jeg må vist slutte denne gang igjen  er træt.

Jeg synes det er så enkelt og lite og sige “tak” for alle de gode ting, du sender mig, men kan intet andet, men jeg er sikker på du blir velsignet for alt engang.  Så tusind hjertelig tak da for alle alle ting da min kjære gode broder  Skal da hilse fra alle mine.  Kona er bra frisk nu ijen, men gammel og træt, begynner og bli.

Ja så må du leve så vel da.  hils Kona og Alma så meget fra mig, og du min hjerteligste hilsen og tusind tak

Din bror Olav.

Tr.heim 4-7-47

Dear good brother.

First I must wish you and yours a very happy “New Year”. Well I’m up a little bit these days  I’ve been sick in bed for about 6-7 weeks, am far from well yet, but up a little bit.  I’m not able do anything yet, but hope to improve with the weather.  We’re having such impossible weather.  Sandstorms and cold wind every day, no snow yet this winer but this is terribly unhealthy  Well today a “Pacakge” arrived with Suit No. 2  I received one while I was sick.  They are really good items but I’m so sad that They are so small  the one I got today, I may be able to wear in the summertime, when I don’t wear much underneath but we have very few days that are that warm, and they had such a nice and solid material in them so they were grand, the first one is too small for Axel too, but I do have people around me who can use them.  I have 5 Sons in law you know, so it’s extremely welcome especially now.  I have earned nothing the past 2 months.  Everything is very welcome.  The Shirt Suspenders, the Axe and the Knife were very good things.  Yes it’s good of you to remember us here.

We’re starting to get some goods now, but everything is so terribly expensive and it probably is there too.  The world is bewitched you know, and it will probably get worse, here in Western Europe where Kapitalists and Military persons reign.

Well so much for that, how is “your Health” are you fairly well.  I think about you so much day and night, when one gets that old the order to travel can arrive soon you know, so it’s good to have everything ready.  It’s time for you too to “take it easy, as the trønder  said”(a trønder is someone from Trøndelag), you have certainly worked enough in your life.  This is what I tell my siblings here, that there’s hardly a living human being who has worked, as much as you have, in your time, so you deserve to rest in your old days.

Axel was here recently  everything is the same, and well, so also with all others of ours, and that’s good.  So I have no news.  I had a letter from Florence, the other day  I see she’s been sick too, it must be sad for her, who’s alone. I’ve heard nothing from Halvor Oien  I guess I’ll have to get going and write first.

I think I’ll have to quit for now  am tired.

I feel it’s so simple and little to say “thank you” for all the good things, you’re sending me, but that’s all I can do, but I’m sure you’ll be blessed for everything one day.  So thank you so much then for every every thing then my dear good brother  all of mine send their best wishes.  The wife is fairly well again, but is starting to get old and tired.

Well, live well then.  greet the Wife and Alma so much from me, and you get my warmest greetings and a thousand thanks

Your brother Olav.  

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Stjørdal 25-10-45

Kjære Alma og dere alle i hopa.

Tak for brevet jeg fik 23 denes.  Tak og for di to pakkene jeg fik nu netop  Tusin tak for alt  Vi har nu foet 4 pakker fra Dere.  Du siger at jeg må si fra vad jeg ønsker men vi må prøve og greie os selv så di slipper alt dette strev for os, det var fint med et par sko  jeg bruker nr 44 norsk mål  de sko jeg fik fra Johan var fin men for små men dem skal blir benyttet av di som trenger dem.

Min kone ligger fremdeles på Hegra pleiehjem med 38 i feber.  Jeg har nu snart kjørt 250 mil og besøkt hende så du forstår at den Norske kjerlighed er sterk og varm  den trodser både regn og varm, kulde og storm.  Vi har nu lite Tyskere her og snart så drager Engelsmennerne og så er vi fri alt dette militære foreløbig  her er nu stille  det er en periode med lite arbeide og ingen arbeids glæde, for det vi for av vor myndigheder er nye skatter og avgifter.

Så for di lev vel alle og ver hilset fra os alle.  Skal hilse fra Laura  hun sidder nu her på stuen og strikker.  Mindor har veret i Oslo nu. med Ola er de bra  Olava likeså.  Hun venter nu Odd hjem til jul (han kunne ikke komme hjem før våren 1946).  Her er et fint veir  jeg arbeider ute hele eftermiddagen.

14 November blir jeg 60 år lils bane hendes mor, du må tag med dig Johan og kom så skal di få Får i Kål.

Einar vor yngste søn er i militære  er nu sykepermiteret  han skal til Oslo og bli oppereret for et maveonde.

Helga  Axel

Stjørdal 25-10-45

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I received on the 23^rd of this month.  Thank you for the two packages I received just now  A thousand thanks for everything  We have now received 4 packages from You.  You say I must let you know what I want but we must try and manage on our own so that you wont have all this hassle for our sake, a pair of shoes would be nice  I use Norwegian size 44  the shoes I received from Johan were nice but too small but they will be used by someone who needs them.

My wife is still at Hegra Nursing Home with a fever of 38 (Centigrades).  I have now driven almost 250 miles (Norwegian miles) to see her so you see that Norwegian love is strong and warm  it braves rain and heat, cold and storms.  We have few Germans here now and soon the English will leave and then we’ll be rid of all this military stuff for a while  it’s quiet here now  we have a period of little work and no pleasure in work, because what we receive from our authorities are new taxes and fees.

Keep well all of you and be greeted from us all.  Laura says hello  she’s sitting here in the living room knitting.  Mindor has been to Oslo now.  Ola is fine  so is Olava.  She’s expecting Odd home for Christmas (he didn’t come home until the spring of 1946).  We’re having  nice weather  I work outside all afternoon.

On November 14 I turn 60 mom’s little boy, get Johan and come and I’ll give you “Får i Kål” (Norwegian dish which means “lamb in cabbage” – consists of slow boiled layers of lamb and cabbage, sprinkled with peppercorns and a little flour for thickening).

Einar our youngest son is in the military  he’s now on sick leave  he’s going to Oslo for an operation because of a stomach ailment.

Helga Axel

Stjørdal den 31 Mars 1940

Kjære Alma og dere alle sammen.

Tusin tak for julhilsningen som jeg fik nu  Brukte lang tid.

Det glæder os at se og høre at vores lever bra og har det godt.  For et år siden trodde vi at broder Johan var død for Olav fik tilsent hans bibel og i den var det en skrivelse med bøn om at bibelen måtte sendes Olav når Johan var død og bibelen kom, og vi trodde det var dødsbud men ved undersøkelse fik vi høre at han var i full vigør, og vi glæder os over det.  Her lever vi vel og holder på i forretningen ver dag og baker brød, jeg har mine 2 sønner med  Eilif og Arne.  Eilif er nu syk han har sår på tolv finger tarmen men det går bra, tror at han skal slippe operation.  Arne er forlovet med en pige fra Aasen, en flink pige.  Vår minste gut Einar skal konfirmeres iår på September.  Du og Johan kan komme hit en tur da og deltage met os  di er velkommen  Vår datter Herborg er på Levanger en liten by ca. 4 mil herfra  er på en fruktforretning.  Var i Trondheim igår men hilste ikke på Olav men det er bare bra med Dem alle.  Laura vor søster er i Heggedal ved Oslo  Dem har det bra.  Min hustru er sykelig, lider av sukkersyke og dårlig blod trykk.  Forøvrikt har vi det bare bra.  Det største av alt er at en for tro sine synders forlatelse i Jesu blod, tror du dette Alma.  Vi har en spent tid her nu  Krigens gru er os så nært for stakars Finlann og de kan bli os om en kort tid  vi som for blø og død.  Vi som bor slik in på millitære øvelses plas må nok i en fart forlate hus og hjem men vi lever enda i håbet om at ulykken må gå over, men bibelens ord taler tydelig om at tiderne skal bli verre og verre før han kommer  De siges at vi nu er i bibelens 4 ve i Aabenbar. der fjerdedelen av jordens befolkning skal late sit liv i krig, Jorskjelv, Pest, Hungersnød, ulykker.  og dette har vi nok av idag, det opfyldes for vore øine.  Men dette må først skje da kommer han Jesus vor frelser.  Tiderne blir vist ikke bedre for os på denne sorgens og syndens jord.  Måtte vi ver voken og ventende på ham som skal fri os utt ifra all trengsel. 

Du må hilse John og vor slekt ifra os  Konrad har det bra  han er på forretningen hos Lindgård i Hegra, flere av barna er nu gift og reire er tomt  en datter hjemme.  Brage den elste av barna har mavesår  skal nu oppereres.  Lev vel i Herren 

Hilsen med Rom 8. -1

Ax. Holm m familie

Jeg er nu 53 år  tiden ruller og går.  Vi har hat en kold og snerik vinter, enda ligger snen dyp og det er kolt så det ser trist ut, idag er her søndenvinn.

Stjørdal March 31-1940

Dear Alma and all of you.

Thanks a lot for the Christmas greetings which I just received  Took a long time.

It pleases us to see and hear that ours are doing well.  A year ago we thought brother Johan was dead because Olav received a bible and inside it was a note saying that the bible was to be sent to Olav when Johan was dead and the bible came, and we thought it meant he had died but upon further investigation we found out he was still going strong, and we are glad of that.  Here we are doing well and are at the store baking bread every day, I have my 2 sons with me Eilif and Arne.  Eilif is sick now  he has a duodenal ulcer but doing ok, we think he can get by without an operation.  Arne is engaged to a girl from Aasen, a clever girl.  Our youngest boy Einar will be confirmed this year in September.  You and Johan can come then and celebrate with us  you are welcome.  Our daughter Herborg is at Levanger a little town about 4 miles (Norwegian miles) from here  is at a shop that sells fruit.  I was in Trondheim yesterday but didn’t go by Olav’s but they’re all ok.  Laura our sister is in Heggedal near Oslo  They’re doing ok.  My wife is sickly, suffers from diabetes and bad blood pressure.  Apart from that we’re doing fine.  The greatest of all is that we can believe in the forgiveness of our sins in the blood of Jesus, do you believe this Alma.  We have a tense time here now  the horror of War is so close to us and poor Finland and it can be us shortly  our turn to bleed and die.  Those of us who live so close to a military exercise area will probably have to leave our homes in a hurry but we’re still hoping that it will all blow over, but the words of the bible speak clearly of the times getting worse and worse before he comes  It is being said that we are now in the bible’s 4^th ve of the Revel. where a fourth of the earth’s population shall die in war, Earthquakes, plagues, Famine, accidents.  and this we have enough of today, it’s coming true in front of our eyes.  But this has to happen first then he will come Jesus our saviour.  The times will not get any better for us on this earth of grief and sin.  May we be awale and waiting for him who will free us out from all troubles.  Say hello to John and our kin from us  Konrad is doing fine  he’s at Lindgård’s shop in Hegra, many of his children are married now and the nest empty  a daughter at home.  Brage the oldest of the children has a stomach ulcer  is soon to be operated on.  Live well in the Lord

Greetings with Rom 8. –1

Ax. Holm w family

I’m 53 years old now  time rolls on.  We have had a cold and snowfilled winter, the snow is still deep and it’s cold so it looks miserable, today there’s a southerly wind. 

Stjørdal den 16-3-1948

Kjære Alma og derre alle.

Takk for brev jeg fikk idag fra dig.  Det er bare bra med oss alle her.  Alle er frisk og har lit å gjøre, så livet ruller videre.  Jeg tar det med ro, skal nu snart begynne og pusle i haven, skal iår prøve og selge litt blomster.

Her er meget spente tider, du ved vi bor så nære exisersplassen, der er det spent på vad som sjer neste dag eller natt.

Du undres så på pengene vi har foet oss tilsent fra Johan og frue.  Nu skal du høre, pengene er oppbevaret i Stj sparebank, på Norges banks sine vegne.  Da du melte om Johans død varslet Jeg Ole ved brev strax likeså Eidum.  Gjertine og Olava fik høre det siden, har tullet bort adresen til Gjertine, men har ikke hørt noe om at dem er for nermet om dette, så vitt jeg ved er her et meget godt forhold mellen oss søskende og slekten  du hentyder noe andet, men de er ikke sant så vitt jeg forstår, ingen har knurret til mei.  Jeg kommer tilbake til pengene.  Da Johan var død og vi først da hadde rett til disse penger ifølge brev til mei dateret 6 Julay 1946  pengene skulde deles mellem oss 4 søskende  Da tog jeg med mei boken og gjikk i banken og skule hæve pengene, men så sa banken nei det måtte søkes Norges bank om å få tad dem utt, det bli gjort, men så ville dem ha døds atest og ønsket helst at den Norske legation der over ornet med dette  dem ville ha disse penger inn i dødsboe til broder.  dette synes vi er svært høitidelig for det er jo gaver fra Dem der over til oss så det har jo intet med dødsboe å bestille  Så var Ole her for 10 dage siden, og da var jeg å snakket med banksjefen her, og han syntes det beste måtte ver å få en ærklæring fra dere om at dette var en gave, og at di fraskrev derre retten til desse penger.  Og det skulde Ole skrive om strax til derre for han har nu den beste kjennskap til forholden derover og deres.  Vi trodde dett var den greiste måte og orne saken på utenom konsulat og sjefterrett.  Håber di nu har mottat Oles brev om saken.

Jeg har holdt det for mei selv for det skulde vere en overaskelse for alle  det var Johans øsnke at ingen skulle vite om disse penger.  Jeg har fortalt Herborg om dem om jeg skulle falde bort.  Håber det nu orner sig så ver for sitt, ved deres velvillighed.  Nu forstår jeg av ditt brev at det er en del rykter i omløp omkring disse penger men alt er ennu vel bevaret i banken.

Så for di leve godtt alle.

Hilsen Axel

Skal prøve å få høre hos en slaktar vordan spikepølsen blandes.  Smørform er det leitt å skaffe men skal prøve.  Axel

Einar har fott pakk tak for alt  Herborg har ingen fott fra Florence

Eidum har nu hatt sett Guld prulup så Gaven fra Amerika kunde ikke uttdeles til da som min tanke var

Stjørdal the 16-3-1948

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I got from you today.  We’re all fine here.  Everybody is healthy and have a little to do, so life rolls on.  I’m taking it easy, will soon start to do a little work in the garden, will try to sell some flowers this year.

The times here are very tense, you know we live so close to the drill grounds, where there’s no telling what will happen the next day or night.

You’re wondering so about the money we’ve had sent to us from Johan and wife.  This is how it is, the money is kept in Stj. savings bank, on behalf of Norges bank (Norway Bank).  When you notified me of Johan’s death I immediately told Ole in a letter and likewise Eidum.  Gjertine and Olava were told later, I’ve mislaid Gjertine’s address, but I haven’t heard anything about them being offended about this, as far as I know there’s a very good relationship between us siblings and relatives  you’re hinting differently, but that’s not true as far as I understand, no one has growled to me.  Back to the money.  When Johan had died and as we only then had a right to this money according to a letter to me dated 6 Julay 1946  (the money was to be divided between us 4 siblings) I went to the bank with the book to withdraw the money, but then the bank said no I had to apply to Norges bank to withdraw it, that was done, but then they wanted a death certificate and preferred that the Norwegian legation over there arranged this  they wanted to include this money in brother’s estate.  we feel this is rather formal because it’s a gift from Them over there to us so it has nothing to do with the estate  Then Ole was here 10 days ago, and then I went to talk with the manager of the bank here, and he felt the best thing to do would be to get a statement from you that this was a gift, and that you waive the right to this money.  And Ole was to write to you about it immediately because he’s the one who’s most familiar with the conditions over there and you.  We thought this was the simplest way of sorting out the matter without the consulate and probate courts.  Hope you’ve received Ole’s letter about the matter.

I’ve kept it to myself because it was to be a surprise for everyone  it was Johan’s wish that no one should know about this money.  I’ve told Herborg about it in case I should pass on.  Hope it will be sorted out now so that each gets his share, with your benevolence.  Now I understand from your letter that there are a few rumors going around about this money but everything is still safely in the bank.

Keep well all of you.

Regards Axel Holm

I’ll try to find out from a butcher how the cured sausage is mixed.  A butter mould would be hard to find but I’ll try.  Axel

Einar has received the package  thank you for everything  Herborg has not received any from Florence

Eidums have now had their Golden anniversary so the Gift from America couldn’t be given out by then as I had planned

Stjørdal 15-4-48

Kjære derre alle:

Takk for billedene av Johan, det var lit fremmed for oss, at han lå med dres på i kjisten, det brukes ikke her, Tænk nu er han i herlighed og møtt sin frelser som han her trodde på og mulig han har møtt min Helga og dem har det fint, der ingen smerte eller savn er  bare fryd og glæde, Tenk vilken dag når vi kommer der.  Jeg har net veret i Selbu over en uke  godt i heimene hos folket og samlet bidrag til Bladmisjon  folket er gavmil og god, imot di som lider og har savn.  Jeg spurte flere om smørform men ingen hadde mere end en så jeg fik ikke tak på noen denne gang, Det skal vere en som arbeider disse i Tydal men det er 12 mil (norske) lenger opp i fjeldet så jeg kom ikke dit denne gang, skal prøve siden.

Her våres det nu, det spirer og gror  måtte det bli vår i åndens verden med liv og gudsfrykt.  Herborg skal nu en tid på butik på Levanger så nu blir gammlingen ensom.  Ola skrev til derre den 9-3 om disse penger som Johan har sendt til oss.  Norges bank trøvler og ikke vil uttbetale disse uten det går igjennem legasjon den (Norske)  Nu vil vi nødig dette, da vi frykter det blir tatt all mulig skatter av beløpet og det var ikke Johans mening at disse skulde spise det opp.  Da tengte vi at vis di sente oss et bevis på at di skrev fra derre reten til disse penger kan banken ikke ant en å uttbetale dem.  De er nu intet som hører boe til det er jo gaver til hans søskende.  Hanna har vist kjøpt sig noget til Gulbrulupet får sin del så vitt vi sjønner av brev fra dem så vis du kan og vil vere mei behjelpelig med å få orne dette med minst mulig bråk å støy var det kjækt.  For det er jeg som har hatt og har boken til oppevaring.  Så går det i vasken på kanske lit vranghed fra Bankens side vil det ver trist for oss kansk iser for Laura som nu sidder og stopper strømpe for militære.  Det er jeg som må ta ansvare for dette.  Kunde ikke tenke mei i at banken la hendringer iveien for å uttbetale en gave fra ens egen broder, Ja dette vil jeg tro Ola har skrevet til derre om.  I håb om vi snart for høre fra derre og ønsker et tilfredstillende svar, sender vi vor beste hilsen og takk til derre alle fra oss her

Beste hilsen Axel Holm

STJØRDAL 15-4-48

Dear all of you:

Thank you for the pictures of Johan, it was a bit unfamiliar to us, that he was lying with his suit on in the coffin, that’s not used here, Just think now he’s in glory and has met his saviour in whom he believed here and possibly he has met my Helga and they’re doing fine, where there’s no pain or need  only joy and happiness, just Think what a day when we go there.  I’ve just been to Selbu for over a week  walked around to people’s homes collecting contributions to the Blad mission  people are generous and good, towards those who are suffering and in need.  I asked several about a butter mould but none of them had more than one so I didn’t get one this time, There’s supposed to be someone who makes these in Tydal but that’s 12 miles (Norwegian) further up in the mountain so I didn’t get that far this time, will try later.

We’re starting to see signs of spring here now, it’s sprouting and growing  may there be spring in the world of the spirit with life and the fear of God.  Herborg is now going to work at a store in Levanger for a while so now the old one will be alone. 

Ola wrote to you on the 9^th of March about this money that Johan has sent to us.  Norges bank is holding back (he uses the word “trøvle” which I’ve never heard before so I’m just guessing at the meaning) and wont pay it out without it going through legation the (Norwegian one)  We’d rather not have that happen, as we fear all kinds of taxes will be taken from the amount and it wasn’t Johan’s intention to have it eaten up by such.  Then we thought that if you sent us proof that you waive your right to this money the bank can’t do anything but give them out.  It has nothing to do with the estate as it’s a gift to his siblings.  Hanna has apparently bought herself something for her Golden anniversary for her share as far as we understand from a letter from them so if you can and are willing to help me sort this out with the least possible trouble and noise it would be nice.  Because it’s me who have and have had the book for safekeeping.  So if it falls through due perhaps to the Bank being difficult it would be sad for us maybe especially for Laura who’s now darning socks for military people.  I’m the one who must take responsibility for this.  I never imagined that the bank would hinder us in withdrawing a gift from our own brother, Well I guess Ola has written to you about this.  In the hope of hearing from you soon and wishing a satisfying reply, we send our best wishes and thanks to you all from us here

Best wishes Axel Holm