Narvik 19/7-1948

Kjære Alma og Mor.

Vil nu i aften skrive noen ord til Dere, Da jeg vet at Di har lyst til å høre lidt fra oss her i høie Nord.  Vi har nu hadt en veldig god og fin sommer, og har De fremdeles.  Solen har vi hadt oppe natt og Dag nu i lang tid.  Men snart så for vi høst og mørketider ijen.

Vi lever som almidelig her.  Hanna min hustru er ennu ikke bra.  Hun har smerter i sine ben fremdeles, og hun går nu på Lasarettet og for Røntgenbehandling.  Barna har De som vanlig alle.  Greta Søberg er nu konfirmert, og Edvard er færdig med Middelskolen.  Men vi venter nu på brev fra Dem.  Ingen av oss var Der i Greta sin konfirmasjon, da De er bra langt mellem oss og Dem, omkring 280 Mil Engelske Mil.  Vi kan nu fortelle Dere at Hanna har fått sin gave.  Altså Den fra Amerika fra sin bror John.  De var Banken i Trondheim som sendte en Chek til Hanna, og så fikk hun besjed om å hente pengerne i Banken her i Narvik.  Banken som John hadde sendt Disse penger til i Stjørdal hadde fått besjed om, at De var kun 4. fire av hans søsken her, som skulle ha Denne gave.  Og således så Delte Banken De ut til Disse 4.  Nemlig Aksel, Olav, Laura og Hanna.  De blir vel omkring 260 Dollar på hver.  Hvad som angår Di to Enkerne Olava og Gjertine, så har Hanna sagt til sine søsken her, at hun skal med glæde være med på å la Gjertine få noen kroner.  For Gjertine var bestandig snill og god, både imot Markus sin Mand, og hans forældre.  Hun skal med glæde få noen kroner.  Ensjønt Gjertine har et fint og godt hjem, Pensjon har hun efter sin Mand.  Alderstrygd har hun av Staten, og Dertil så er hendes barn hjemme, og har tatt sin Mor til fuld forpleining.  Så De er ingenting som mangler hende  Men allikevel kan hun gjerne få lidt hun også.  Men Derimot Olava hun for ingenting, De er Dem alle enige om.  Og om Alma og Mor hadde vist hvorledes Olava var i mot De gamle, altså forældrene til Konrat (feilstavet) og Di andre, ligeså til Konrad selv mens han levet, ja til og med i mot oss før vi reiste hit til Narvik, Ja Da er jeg sikker på at Di hadde ikke syntes noe synd på hende, om hun ikke kommer i betraktning nu.  Vel vet vi at mand skal ikke gjengjelle ont med ont.  Men hadde Olava vært i nød, eller sittet trangt i de som vi sier her, så hadde De vært en annen sak.  Men hun har ikke trang til noen hjelp, så vidt vi vet.  Dertil har hun to Gårder, eller hus som hun leier bort.  Vi vil rette både Dig og Din kjære Mor en hjertelig takk, for Deres stræv, og arbeide med, å få Dette i orden.  Jeg synes at De er veldig stort, og anstrengende arbeide De Du har gjort for oss her.  Og intet skulle vel ha vært mere rettferdigt, end at Du også hadde sammen med Mor fått Din takk og påsjønnelse.  Nu må Di ha De bra ijen, og jeg skal skrive mere siden.  Kan bare hilse fra alle mine her.  Hils Din kjære Mor, og alle Dine Der.  Vi har ennu ikke talt med noen av Di andre, siden vi fik Denne Chek.  Men som sagt mere siden.  Deres Hanna og E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 19/7-1948

Dear Alma and Mother

This evening I’ll write a few words to You, As I know You want to hear from us here in the high North.  We’ve had a very good and fine summer, and still do.  We’ve had the sun up night and Day now for a long time.  But soon we’ll have autumn and the polar nights again.

We’re living as usual here.  Hanna my wife is still not well.  She has pain in her legs still, and she’s now going to the Field hospital for X-ray treatments.  The Children are all as usual.  Greta Søberg has been confirmed now, and Edvard has finished Middle School.  But we’re waiting for a letter from Them now.  None of us was There for Greta’s confirmation, as It’s quite a long way between us and Them, around 280 Miles English Miles.  We can now tell You that Hanna has received her gift.  That is The one from America from her brother John.  It was the Bank in Trondheim that sent a Check to Hanna, and then she was told to get the money from the Bank here in Narvik.  The Bank that John had sent This money to in Stjørdal had been told, that There were only 4. four of his siblings here, who were to have This gift.  And thus the Bank Divided It between These 4.  Namely Aksel, Olav, Laura and Hanna.  It comes to around 260 Dollars each.  With regard to The two Widows Olava and Gjertine, Hanna has told her siblings here, that she’d be glad to go along with letting Gjertine have a few kroner.  Because Gjertine was always kind and good, to Markus her Husband, as well as to his parents.  She’s welcome to a few kroner.  Although Gjertine has a nice and good home, and a Pension from her Husband.  She gets old age pension from the State, and Besides her children are at home, and have taken their Mother into their care.  So she lacks nothing  But still she’s welcome to some too.  But Olava on the other hand is not getting any, on That They all agree.  And if Alma and Mother had known how Olava treated The old ones, that is the parents of Konrat (misspelled) and The others, likewise Konrad himself while he was alive, yes even us before we left for Narvik, Then I’m sure you wouldn’t have felt sorry for her, if she wasn’t considered now.  We know very well one shouldn’t repay evil with evil.  But if Olava were in need, or had it tight as we say here, It would have been a different matter.  But she’s not in need of any help, as far as we know.  Besides she has two Properties, or houses that she rents out.  We want to express our gratitude to both You and Your dear Mother, for Your trouble, and work with, getting This sorted out.  I think It’s a very big, and tiring job You’ve done for us here.  And nothing would have been more fair, than for You also along with your Mother to have gotten some appreciation and Your reward.  Goodbye for now, and I’ll write more later.  All of mine here send their regards.  Say hello to Your dear Mother, and all of Yours There.  We still haven’t spoken with any of The others, since we got This Check.  But like I said more later.

Yours Hanna and E. Eidum  box 68.  Narvik

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara  

TRONDHEIM SEPT. 1-1945

Kjære Broder

Ja du kan tro jeg blev glad da jeg fik Pakken “med Frakken” (Overcoat) Så Solid som den er og tænk den passer akurat.  Jeg synes det er for mye og takke for, men hva andet kan jeg gjøre, Så du må ha så mange tusind tak, og jeg ønsker du må bli “lønnet” for dine gode gjerninger, av ham, som ser, og som vet om alt.  Jeg det er herlig og få noget derfra nu, her går det sent med og få orden på noget, men det begynder og blir bedre med mat.  Det er bare bra med vores  Søster Laura var hos os en par dage nu igjen, med sin Søn han er over 30 år, har ikke arbeidet en skikkelig dagsarbeide enda, er bortskjæmt av henne og så er han lit fjollet (Folish) og hun liker best, og løpe i Husene og tøise.  Hun får lit Pension, efter hennes Mand fra Sverige.  Ja det er mye rart men dette må ikke snakkes om.  Krigen har fordrævet Moralen og alt især iblant unge folk.  Det er helst Dans drik, kortspil, dem intreserer sig for.  Jeg er så glad for jeg har mine så vel off.

Jeg fik brev fra Florence Winters forleden.  Hun lover og sende noget, og det er så bra hvadsomhelst.  Det er så ont at jeg ikke kan gjengjælde på noget vis, for hvad jeg får.  Her begynder og bli høstlig nu surt og kalt.  Tyskerne reiser herfra fort væk men mange igjen enda  håper, vi blir fri alle Fremmede Soldater, det blir ikke bra her før alle er reist, ihvertfal blir en del unge damer utskjæmt, bare til forargelse, og mye misnøie, og Politisk split, og strid er det også.

Håper det er fortsat bare bra med alle dere da.  For slutte for denne gang igjen, jeg husker ingen ting av intresse.  Jeg skal se om jeg kan sende dig en par Billeder som du vistnok har intresse av snart se om du kjenner dem igjen.  Så tilslut min hjerteligste tak for “Coaten” igjen, og jeg glær mig til snart og begynde bruke den.  Hils da Alma og hennes folk. samt din kone

Din hengivne Broder Olav

Trondheim Sept. 1-1945

Dear brother

I was so happy to receive the Packet “with the Jacket” (Overcoat) How solid it is and it actually fits perfectly.  I feel it’s too much to have to thank you for, but what else can I do, So many thanks to you, and may you be “rewarded” for your good deeds, by him, who sees, and knows everything.  Yes getting something from there is wonderful now, getting things back to normal is slow going here, but it’s starting to get better as far as food.  Everything is just fine with ours  Sister Laura was here at our place for a couple of days again, with her Son  he’s over 30 years old, hasn’t worked a decent day of work yet, is spoilt by her and is also a little Folish (Ola’s term) and her favourite thing is running around to people.  She gets a little Pension, after her Husband from Sweden.  Yes there’s all kinds but this must not be repeated.  The war has chased away Morals and everything especially among young people.  It’s mostly Dancing drinking, playing cards, they’re interested in.  I’m so glad I’ve got mine so well off (“vel off” are Ola’s own words).

I had a letter from Florence Winters the other day.  She promises to send something, and anything at all is fine.  It feels so bad that I can’t return the favours in any way.  It’s starting to get fall like here now  cold and miserable.  The Germans are continuing to leave but many are still left.  hope, we’ll be rid of all Foreign Soldiers, things wont be right here until they have all gone, also a few young ladies will be spoilt, only a cause of annoyance and a lot of displeasure, and there’s Political discord and conflict too.

Hope everything is still ok with all of you.  Will close for now, I can’t remember anything of interest.  I’ll see if I can send you a couple of Pictures soon which I understand you’d be interested in  see if you recognize them.  In closing I thank you again so much for “Coaten” (this means the coat – Ola has taken the English word for coat and added the Norwegian singular definate ending en, making it coat’en) and I’m looking forward to wearing it soon.  Say hello to Alma and her people. as well as your wife

Your devoted Brother Olav

Dear Alma.

A 1000 thanks for the wellcom letter.  Are glad to see that you are all well.  How nice it is that John & Mother moved so as you live so close by each other.  It was nice to hear all the news about friends and relations.  How could Halvor happen to go west?  and stay?  I thougth Betsina & husband started farming?  Tell Betsina with greetings from me, thats she must remember me with something  I am in very need off f.ex. Shirts, Night shirts, Pyjamas, Neckties etc.  I hope she remember the size (15 and a half shirts)  tell I am just as high, tall and alittle heavier then when I was there, but still going, strong, and just as sporty as ever, hope the same with herself.  Inregard to our relation here they are all fairly well.  Sis Laura is at Stjørdalen and her Son.  she is the same irritated, and unsatisfied as she always been, she has alittle Pension after her Swedish husband, så shes alright off.  her Son is not good for any work (lacy) and pretty folish.  Axel has sold the “Bakery” to his oldest son, so Axel is taken it easy now  his wife is still at the Hospital  never gets well anymore, but she is well satisfied.  Sis Hanna up in Narvik is fairly well too.  no news about’em.  Mrs Krogstad (Klara, Markus’ daughter), and their folks are keeping on as usual, all well with ‘em too,  So I have no real news of intrest.  We have a good deal Enlish soildeirs her now  supose to help geting free of the Germans but it takes time.  We don’t like us real well (he means: we don’t like it the way things are. His English is just translated directly from Norwegian, word by word, with the result that Norwegian expressions don’t come out right in English), before we get ready of all strangers so we are all by ourselves again.  I can’t hardly write you because I hav’nt a decent Pen and none to buy.  wish I had a Fountain.  Thanks for the pictures  they are fine houses you have.  Ill certainly try the best I can to get a “National custom” for your daughter, but at present is impossible, because it is’nt a pieace of cloth to get her now.  I am glad that Mother and John is so healthy yet they are geting pretty old now.  I am waiting so much to hear from John, if he possible can do anything for me, it will take along time before we can get to buy any clothing or lots other things, we comenes to get more food after while.  Ill certainly pay you for what ever you could send, as soon as aur money is established.  What I am in worst need off is Stoff for Overcoat, & Suits, and same as dress(?not sure what it says here) stoff for the Women folks.  Hope you excuse my asking, but what is to do any else.

I got letter from Florence, Iam glad of that  she says she is going visiting you soon.  This paper is from your letter, we have not such thin paper here yet, for the Airmail

I can’t think of anything else of intrest.  Hope this letter too will reach you healthy and well.  And I thanks the God that we are saved, with good heath all of us, which is the greatest Blessing we ever have.

Wish you then, dear Alma, happines and wellfare, and so you must greet my dear brother and wife from everyone of mine, and ours relation.

Yours whit love

Olav

Nonnegt. 4

(It is’nt no need telling you I am awaiting to hear very soon)

Trondhjem Oct.19-14

Dear Sis,

Paa forlangende af vor Svigerinde og mig selv tillader jeg mig at meddele den triste nyhed at vor Broder Markus omkom ved et ulykkestilfælde med øieblikkelig død tilfølge han blev overkjørt av et stort Godstog under arbeide i byens nærhed.  Hans legeme blev totalt knust og sønderlæmmet, begge ben afskaaret over laarene samt den ene arm og underlivet og bakhovedet, og alt var gjort paa et øieblik.  Jeg tror ikke han blev opmerksom paa toget før forsent.  Stakkels Markus hvilken ende han fik.  Jeg talte med ham kvelden førud, paa en visit derude.  Han har 6 ukonfirmerte børn med (mener han men?) Hustruen for vist bra pension af Staten samt understøttelse af Foreningen og private som (mener han saa?) hun blir bra forsørget.  Her hjemme er alt bare vel foresten  “Fader” trives godt hos M. Dybvad, og har det bra, forøvrigt bra med alle andre.  Det er stor arbeidsløshed, og dyrtid, her saa det er ikke greit og klare sig.  Jeg har vært arbeidsløs i hele høst, og vær blir det vist her, saa længe Krigen staar paa.  Haaber at alle Tyskere snart maatte Myrdes saa det blev fred.  Haaber alt er bare vel med dere, og at alle har det bra.  Hvordan er tiderne der borte?  Haaber dere skriver og forteller mig hvordan i har det.

Greet all the young generation, hope Hilda or Cleo(?) writes me soon.

I have no other news so I must close for this time

with the heartiest regard

Yours Ola

Adr. Rosenborgsgt. 14

Trondhjem

Norway

Trondhjem Oct. 19-14

Dear Sis

On behalf of our sister in law and myself I take the liberty of informing you of the sad news that our Brother Markus has died in an accident resulting in his immediate demise he was run over by a large freight train while working near the city.  His body was totally crushed and mutilated, both legs severed above the thighs as well as one of his arms and abdomen and the back of his head, and it all happened in the blink of an eye. I do not think he became aware of the train until too late.  Poor Markus what an end he got.  I spoke to him the night before, while visiting out there.  He has 6 unconfirmed children but it seems his Wife will receive a good pension from the State and also support from the Union and privately so she will be well provided for.  Here at home everything is otherwise fine.  “Father” likes being at M. Dybvad’s and is doing well, all the others are also fine.  There’s a lot of unemployment and high prices here, so it’s not easy to keep it going.  I have been unemployed all through this fall, and things will probably get worse here, as long as the War goes on.  Hope that all Germans would be murdered soon so that there could be peace.

Hope everything is fine with you all and that everybody is doing well.  How are the times over there?  Hope you will write and tell me how you all are doing.

Greet all the young generation, hope Hilda or Cleo(?) writes me soon.  I have no other news so I must close for this time

with the heartiest regard

Yours Ole

Adr Rosenborgsgt. 14

Trondhjem

Norway