Sluppen den 1 december.

Kjære onkel.

Hjertelig tak for det du sente mig, det var kjærkommet å faa; men jeg føler mig i stor gjæld til dig og Alma.  Jeg har tænkt og sende dere en ting til jul, men faar det ikke før første dagene av januar saa jeg er saa lei mig for det.  Ja nu har vi snart jul igjen, aarene gaar fort og vi blir gamle  jeg blir 52 aar nu den 18 dec? men jeg holder paa som en avsaga dall.  Har meget og gjøre nu der jeg vasker for det er utvidet, mine armer værker om nættene saa det er frygtelig men maa hænge i alikevel for det.  Ja jeg maa vel fortælle dig at det var aldeles passe det du sente, jeg tok det i bruk med en gang  godt og varmt og ha paa galoger.  Du maa hilse Alma tusen tak fra mig, den ene av skjortene skal jeg farve i morgen  jeg skal ha den til fin-skjorte  de var passe begge to.  Skal hilse fra dine her i byen, mor og mine søsken.  Onkel Ola var her en søndag, hos mor er han aldrig og det synes mor er saa rart for hun er da svigerinnen hans.  En bror av mig som heter Erling er hjemme hos mor  han blir nu 40 aar til vaaren  er saa rolig og stødig  de har et meget flott hjem for han tjener godt, mor har alderstrygd og en liten pension efter far fra jernbanen.  Min største gutt gaar i lære paa jernbanen som mekaniker  har gaat mange skoler og sveisekurs, han ligner Erling, stødig og rolig og det er jeg glad for.  Ja nu er det en del tøier men det er haapløst og kjøpe  28-30 kr meteren for kjoletøi, saa man faar gaa i det man har.  Undertøi for mandfolk finnes ikke og ikke for tykke damer heller saa det blir trasi dette.  Vet du at snadden du sente var gaat istykker  dolken hænger paa væggen; det var god traad  lite hvit traad ha ha.  Du maa hilse Alma at jeg skal skrive til henne snart.  Ha en rigtig god Jul og et godt Nytaar ønskes av os alle her paa Sluppen.  Skal sende dere et Julehefte.

Skriv til mig onkel

Deres Klara

Sluppen the 1^st of December

Dear uncle.

Thank you so much for what you sent me, it was so welcome; but I feel I’m greatly indebted to you and Alma.  I wanted to send you something for Christmas, but wont get it until the first days of January so I’m so upset about that.  Yes now it’s almost Christmas again, the years go by fast and we’re getting old  I’ll turn 52 years old this ? 18, but I keep at it like a chicken with its head cut off.  Have a lot to do now where I clean because they have expanded, my arms ache so at nights it’s terrible but have to keep going anyway.  Well I guess I should tell you that what you sent fit perfectly, I started wearing it right away  nice and warm having galoshes on.  Tell Alma a thousand thanks from me, one of the shirts I’m going to dye tomorrow  I want it as my best shirt  both of them fit.  Your relatives here in town say hello, mother and my siblings.  Uncle Ola was here one Sunday, he never visits mother and mother thinks that’s so strange because she is his sister in law afterall (this is Gjertine, Markus’ widow).  A brother of mine whose name is Erling is with mother  he turns 40 years old now this coming spring  is so quiet and steady  they have a gorgeous home because he has a good salary, mother has her old age pension and a small pension after father from the railroads.  My biggest boy is an apprentice with the railroads as a mechanic  has gone to many schools and has taken welding classes, he’s like Erling, steady and quiet and I’m glad of that.  Well now a few fabrics are in but it’s hopeless to buy  28-30 kr a meter for dress fabric, so you have to wear what you’ve got.  Underwear for men can’t be found and not for fat ladies either so this isn’t going to be easy.  You know the pipe you sent was broken  the dagger is hanging on the wall;  the thread was good  not much white thread ha ha.  Tell Alma that I’ll write to her soon.  Have a real good Christmas and a happy New Year is wished by all of us here at Sluppen.  I’ll send you a Christmas magazine.

Write to me uncle

Yours Klara  

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s  

Stjørdal 10/10-1945

Kjere Broderdatter Alma og alle sammen.

Tusen takk for brev, foto, og en serdeles Takk for den, kjerkommen pakke, du kann tro vi blev glad, og den Solide Kaapen og Kjolen og strømper, og saa kjerkommet med Sytraad du kan tro, folk er opraad for traa, jeg kann ikke si dig, hvor vi har manglet saadanne sager.  Gummistrik til Benkleder det fins, ikke, en faar vist snart gaa og holde i Buksa.  Ja litt moro.  Det er godt saa lenge en har humøret.  Men det har mange gange gaat hart paa det ogsaa, det gaar ikke an og skrive om hvor daarlig mange har havt det.  vi har ikke havt raad til og kjøpe paa Børsen  det har gaat an, for de som har havt nokk Penger, dem har havt det bedre.  det var mange gange baade 7 og 8 uger som vi ikke eide smør eller noget andet, paa det svarte brødet, og Melk saa vi ikke paa lange lange tider  om en jikk til en Bonde og spurt om en liter melk, saa maa du ikke tro en fikk det, det var bare Bytting og den som ikke havde noget og bytte med, saa fikk en vere uten alt.  Aksel har havt det meget bra, han har saa mange bekjentskaper med Bønder og andre, og han har veret meget snild mot os ogsaa, men jeg synes ikke jeg kann gaa til ham, bestandig heller, men nu er det meget bedre med Maten.  Ola har ogsaa veret snild, naar vi kommer did, han har kjent godt, i denne tiden.  Og Beret hans Kone er meget snild, og barna ligedan. Vor Svoger E Eidum fra Narvik har veret her paa besøg nylig.  Søster Hanna er nesten Blind.  En av dem sine Sønner bor her i Stjørdal, Erling Eidum. han er paa Jernbanen, han er Jift har et pent Jem, saa vi har mange av vore slegt runt os, og det er mange gange hygelig.  Bare Mindor kund faa noget arbeide, saa jik det an nu, det blir da mere og kjøpe nu.  Mindor er en ordntlig gutt, han er meget Musikalsk, han Spiller Trekspil, han havde et meget fint Spill, men han Solte det  han manglet penger, saa nu har han ikke noget, og det var synd, havde han havt det nu, saa kunde han nesten levet med det han som er svak av sig, og ikke taaler og arbeid med noget utearbeide, men det maa vere noget, kjedeligheter men det maa vel blive en raad, men en sørger mest for vinteren men aligevel, sjønt at Krigen er slutt, vi føler os som frie mennesker og at alt maa rette sig med vert (?).  Som jeg forstod i ditt brev saa havde du sent mig Sko, dem var ikke i Pakken.  jeg skulde vel ikke tro de var taget. du spørger om min størelse i Sko, nu skal du høre. disse Saalene, var lite for lang.  og da sjønner du det, efter norsk nummer saa bruger jeg nr 40. da er dem i største laget det er bedre end for smaa.  Jeg havde det koselig paa min 62 aarsdag, det var da en del hos mig, jeg fikk en del sager, og blomster, og deilig hvit Kake hos Aksel. og saa havde jeg egte Kaffe, og vi koset os saa godt vi kunne, men vi snakket om dere i Amerika hvor moro det skulde vere og treffes.  Ditt brev fikk jeg, akkurat den dagen, var ikke det godt truffet. og Pakken fikk jeg nu Lørdag. altsaa 8 dage efter.  Nu Søndag altsaa den 7 i 10ende var det 38 aar siden han Aksel blev gift. vi var alle der, vi og barna.  men Helga stakkal hu fikk ikke vere med, hun er syg.  Aksel er 60 aar, nu den 14 November.  Hils alle dine barn og til Anna sine.  det skulde vere moro og høre fra nogen av dem og saa men dem kan vel ikke skrive norsk.  Hils Johan og Mor saa meget

Skrevet forskjellige steder på brevarket: Jeg sender en bok av Konrads.  Kjolen meget pen, pent stoff, atter tusen takk.  Kaapen litte grann for trang men jeg skal jøre litt med den, meget pen til mig.

Jeg maa nu slutte mine rader  Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura og alle i Stjørdal.

Idag er jeg kry over mit Amerikanske penn, og skaft. God natt

Kjere alle sammen ijen.

Nu da jeg skulde gaa paa Posten med brevet, saa fikk jeg, den andre Pakken, Atter tusen takk, dere kann ikke tro, hvor takknemmelig vi er, for det vi for, du maa tro jeg er den som, jør mig nytte av det jeg faar.  Tusen takk faa Kaapen, Strømperne Dukene, og Haanduk.  Skuld det være noget, som dere ønsket et minde fra Norge, saa skriv og si det, saa skulde jeg jøre hvad jeg kunde, for og faa tak i det.  Nu begynder vi og merker Vinteren, vi har faatt sne for første gang i dag, men vi haaper at den forsvinder ijen, ellers blir det, lang Vinter.  Mindor beder mig, om du ved en anden, gang sende, ham en Tobakspipe. nu maa du ikke tro, at vi venter at du skall holde paa sende Pakker, det er mer end storartet det vi har faat men hann mente om det var, en anledning.  Nu for jeg slutte ijen da, og gaa paa Posten med brevet. Lev inderlig vell og hils din Datter tusen takk.

Tusen kjere hilsen fra Mindor og Laura

Stjørdal

Norge

Stjørdal 10/10-1945

Dear brother’s daughter Alma and everybody.

Thanks a lot for your letter, photo, and a special Thanks for the, welcome package, you can’t imagine how happy we were, and the Sturdy Coat and the Dress and socks, and how welcome the Sewing thread was  you can’t imagine, how needy people are of thread, I can’t tell you, how we’ve lacked such things.  Elastic for Pants is not to be had, soon we’ll have to walk around holding on to our Pants.  Well, a little joking.  A sense of humor goes a long way.  But a lot of times that has been worn down too, it’s not possible to write about how bad things have been for many.  we haven’t been able to afford buying things on the Black market  it’s been ok for those who have had enough Money, they’ve been better off.  many a time we had no butter or anything else to put on the black bread for 7 or 8 weeks, and we didn’t see Milk for ages  if you went to a Farmer and asked for a liter of milk, don’t think you’d get it, it was based on Exchanging and those who had nothing to exchange, had to go without everything.  Axel has done very well, he has so many aquaintances among Farmers and others, and he has been very kind to us as well, but I don’t feel I can go to him always either, but now things are better as far as food.  Ola has also been kind, when we go there, his earnings have been good, during this time.  And Beret his Wife is very kind, as are the children.  Our Brother in law E Eidum from Narvik has recently been here for a visit.  Sister Hanna is almost blind.  One of their Sons lives here in Stjørdal, Erling Eidum.  he works at the Railroad station, he’s married and has a nice home, so we have many of our relatives around us, and that’s nice.  If only Mindor could get a job, things would be good now, there are more things to buy now.  Mindor is a good boy, he’s very Musical, he Plays the Accordion, he had a very nice one, but he Sold it  he needed money, so now he doesn’t have one, and that’s too bad, if he had had it now, he could almost have lived from it since he’s weak, and can’t handle working with outside work, but things can’t be perfect but we’ll be ok, but we dread the winter the most but still, wonderful that the War is over, we feel like free people and that everything is bound to get better.  As I understood it from your letter you had sent me Shoes, they were not in the Package.  I don’t suppose they had been taken.  you ask about my shoe size, and this will explain it.  these Soles (I’m not sure but I think soles in this case is a Trøndelag expression fo slippers), were a little too long.  so from that you’ll see that, according to Norwegian sizes I use No. 40.  That is a little too big that’s better than too small.  I had a nice time on my 62^nd birthday, had a few people at my place, I received a few things, and flowers, and delicious white Cake from Axel.  and then I had real Coffee, and we enjoyed ourselves as best we could, but we talked about you all in America how fun it would be to meet.  I received your letter on that very day, wasn’t that good timing.  and I received the Package this Saturday.  in other words 8 days later.  This Sunday which was Oct. 7 it was 38 years since Axel got married.  all of us were there, we and the children.  but Helga poor thing couldn’t take part, she’s sick.  Axel is 60 years old, this Nov. 14.  Greet all your children and Anna and hers.  it would be fun to hear from some of them too but I guess they can’t write Norwegian.  Greet Johan and Mother.

The following is written in various places on the letter:  I’m sending a book of Konrad’s.  The Dress is very pretty, again a thousand thanks.  The coat is a little too tight but I’ll alter it a little bit, it looks very nice on me.

I must end my rows  A thousand dear greetings from Mindor and Laura and everybody in Stjørdal.  Today I’m proud of my American pen, and handle.  Good night.

Dear all of you again

Just as I was about to go to the Post Office with the letter, I received, the other Package, Again a thousand thanks, you can’t imagine, how grateful we are, for what we get, believe me when I say, I’m one to make use of what I get.  Thank you so much for the Coat, Stockings Table cloths, and Towel.  If there should be anything, that you would like as a souvenir from Norway, write and tell me, and I would do what I can, to get it.  We are now starting to feel the Winter coming on, we had our first snow today, but we hope it’ll disappear again, if not, it’ll be a long Winter.  Mindor asks me, if you could another time, send him a Tobacco pipe.  Now you mustn’t think, that we expect you to keep sending Packages, what we’ve received is more than splendid but he meant if there was, an opportunity. Now I must end this again, and go to the Post Office with the letter.  Live very well and greet your daughter thanks a lot.

A thousand dear greetings from Mindor and Laura

Stjørdal

Norge