Sluppen den 12 okt.

Kjære onkel John.

Nu endelig skal du faa nogen ord fra mig, du skal ha takk for brev.  Den dagen var jeg paa Stjørdalen  fik sitte paa en bil.  Jeg var og besøkte onkel Aksel, jeg fik litt potet med mig hjem for han holdt paa og tok op potet.  Han har været snill med mig for han har forstand og tanke for den som er alene og maa stræve frem sine barn.  han er en god farbror slik som du er.  Tante Laura var der og vasket sine klær  fik bruke brensel og saape av hans.  Nu har min mor været og fotografert sig saa nu skal jeg sende det til Almas gebursdag den 15de november.  Nu holder jeg på saa smaat og ordner mig paa konfirmasjon den 7 december.  Det er meget som skal til og dyrt er det ogsaa alt man skal ha.  Har du nogen raad for og faa sent mig aprikoser eller svisker  Jeg vet ikke hva jeg skal ha til dessert til middag, vi blir en 30 stk. stor slægt paa begge sider, nu naar det er min siste søn som skal konfirmeres stræver jeg saa meget for os, at jeg synes det er morsomt og ha litt fremmede ogsaa.  Nu har mine gutter været hos min datter.  Middag er færdig.  Hils Alma og ha det bra alle.

(Noen av ordene i den siste linjen er bare gjetting, det var en bit av arket som var klippet ut, antagelig når frimerket ble klippet ut av konvolutten).

Deres Klara.

Sluppen the 12^th of Oct.

Dear uncle John.

Now you’ll finally get a few words from me, thank you for your letter.  That day I was in Stjørdalen  got a ride in a car.  I went to see uncle Aksel, I got some potatoes to take home with me as he was taking up potatoes.  He’s been kind to me because he has good sense and thought for someone who’s alone and has to struggle to bring up the children.  he’s a good uncle like you are.  Aunt Laura was there washing her clothes  got to use firewood and soap out of his.  My mother has been to the photographer’s so now I’ll send it to Alma’s birthday November 15.  I’ve started to prepare for a confirmation on December 7.  A lot is needed and it’s expensive too everything one needs.  Is there any way you could send me some apricots or prunes  I don’t know what to have for dessert for dinner, there will be about 30 of us  large family on both sides, now that it’s my last son who’s getting confirmed I work so hard for us, that I think it’s fun to have some strangers (visitors) too.  Now my boys have been to see my daughter.  Dinner is ready.  Say hello to Alma and keep well all of you.

(Some words in the last sentence I’ve only guessed as there’s a piece missing out of the paper, probably accidentally cut out when the stamps were cut out of the envelope).

Yours Klara

Stjørdal 4/10-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil, jøre alvor, og skrive til dere.  Tiden blir saa for kort. saa en for aldrig jort saa meget som en tenker, jeg holder paa med forsjellig, jemme arbeide for og tjene mig nogen kroner.  Og Mindor har vert, borte og Plukket Poteter nu saa hann har kjent litt.  Som du vell vet, saa har jeg veret i Narvik, jeg havde det saa Koselig.  Det var underlig, og treffe ijen Søster Hanna, hun ser saa lite, er nesten Blind, vi har ikke set hverandre, siden i vor Mors Begravelse, en skulde ikke tro en har veret i Samme Landet.  hunn har det bra paa alle maater.  Mange kjekke barn som, besøger hende ver dag nesten, alle barna har pene jem, og har arbeide og er friske, saa gaar det bra, saa nu har jeg da veret der, men det er nesten saa, jeg syntes det var galt, og ødelegge saa mange penger, selv og jeg har faatt dem, for jeg havde saa god bruk for dem til i Vinter, men en for ikke sørge saa langt frem i tiden, det blir vel en raad da også.  Jeg haaber at dere har det bra alle sammen.  hil Alma at jeg skal skrive snart,  Jeg haaper du blir saa frisk at du tar dig en tur hit, ja hvem vet det hender saa meget rart.

Lev inderlig vell alle sammen.  Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

Stjørdal 4/10-1947

Dear Brother and all

I’ll, finally, write to you.  Time gets too short, so one never gets as much done as one plans, I do various work at home to earn some extra kroner.  And Mindor has been, out Picking Potatoes now so he has earned a little (the farmers would hire people short term just to harvest his potatoes.  We used to call it our potato vacation as we would get time off school in the fall around potato harvesting time to go to the various farms and help).  As you probably know, I’ve been to Narvik, I had such a Nice time.  It was strange, to see Sister Hanna again, she can’t see very well, is almost Blind, we haven’t seen eachother, since in our Mother’s Funeral, you wouldn’t think we’ve been in the Same Country.  she’s doing well in every way.  Many nice children who, visit her every day almost, all the children have nice homes, and have work and are well, so it’s going well, so now I’ve been there, but it’s almost as if, I felt it was wrong, to ruin so much money, even though it had been given to me, because I could have used it for this Winter, but not to worry that far in advance, we’ll manage somehow then too.  I hope that you’re all doing well.  greet Alma and tell her I’ll write soon, I hope you’ll get well enough to take a trip over here, yes who knows so many strange things happen.

Keep very well all of you.  A thousand dear greetings from Laura and Mindor  Stjørdal

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Stjørdal den 7. August 46

Kjære broder John.

Fik igår pakke fra dere  di skal ha tusin tak for den.  Skal sende med fortegnelsen som fulte så får du se vad pakke det var.  Har idag veret op til storkjynna i Holms marka og plukket blå bær, du skulde veret med, du må tro det var en fin dag og tur, men jeg var desvere alene.  Jeg gjik fra fjellet Kl 2:30 ned om den berømte Hegra festning ved Dampsaga.  Så syklet jeg til pleiehjemmet, og var hos mor i 3 timer  hun er svak og har en del smerter, men i lidelsen blir en tålmodig og det er min moder.  Laura var nu netop her og alt er vel med henne og Mindor.  Hos Ola er alt vel  fruen var nu netop 70 år så det er gammel folk alle ihopa sa Svensken.

Her bygges det mange nye hus nu og bra om arbeide for den som vil.  Det er vanskelegt og få folk til at arbeide  alle vil vere på moen (flyplassen) og ha god betaling og intet utført som i Tyskertiden.  Forøvrikt har vi det bra, her blir et fint år  vi har et utmerket veri, meget fint høi er allerede i hus, og åkerkorn og poteter står aldelse flått, vi skal nu snart begynde med ny potetern og snar blir det Ny sild og det er herre kost.

Siste søndag var jeg fri og besøke mor  Jeg var på et barnestevne i Skognmarka bygd, der må du tro det var vakert  Storvandet er 1 mil langt  det bilte vi frem-med og den stor susende skog med enkelte velstelte gårder, iblant.  Norge er vakert både sommer og vinter.  I Narvik er alt bra så vit jeg vet.  I morgen skal jeg til Vasbygden Skatvalsbakken og plukke bringebær  en herlig tid vi nu har med blåbær, bringebær, Tyttebær, og Nyper.  kom og smak, fly lander på Vernes og da er det 500 meter til en kopp kaffe med Norsk Aniskringle til  Di for leve vel alle og ver hilset og en hjertelig tak for alt  Rom 8.1

Helga Axel

Følgende står på en separat lapp (det ligner ikke på Alma’s håndskrift, så det er mulig det er skrevet av Johan):

3 pr stocking (3 par strømper)

1 pr Slippers (1 par tøfler)

1 pr gloves (1 par hansker)

1 Hammer 3.00 (1 hammer)

1 Shirt (1 skjorte)

Axel Holm eler Herborg Holm

Stjørdal the 7^th of August 46

Dear brother John

Received a package from you yesterday  thank you so much for that.  I’ll enclose the inventory that came with it so you can see which package it was.  I’ve been up to storkjynna (place name meaning “big tarn”) in Holms marka) today and picked blue berries, you should have been with me, it was such a fine day and trip, but unfortunately I was alone (Holmsmarka was part of land belonging to the big Holm farm – Holmstrøen,  where John was born was a tenant farm under this Holm farm).  I left the mountain at 2:30 and came down below the famous Hegra fortress by the Steam sawmill.  Then I biked to the Nursing Home, and was with mother for 3 hours  she’s weak and has some pain, but in suffering one grows patient and so also mother.  Laura was just here and everything is well with her and Mindor.  At Ola’s everything is well  the mrs. just turned 70 years old so they are all old folk as the Swede said.

Many new houses are being built here now and plenty work for those who are willing.  It’s difficult to get people to work  everybody wants to be at the drill grounds (the airport) and earn big money doing nothing like during the War days (he says “in the German time”, a common expression for the war period).  As for the rest we are fine, the crops are going to be good here  we have excellent weather, very good hay is already indoors, and the field corn (I believe he’s talking about wheat, but not sure) and potatoes are looking just great, we’ll soon be starting on the new potatoes and soon there will be New herring and that’s luxury food.

Last Sunday I was excused from visiting mother  I was at a children’s gathering at Skognmarka village, you can’t imagine how beautiful it was there  Storvandet (a big lake, the name itself means “Bigwater”) is 1 mile long  we drove by car alongside it and the big sighing woods with some tidy farms, in between.  Noway is a beautiful country in the summer as well as in the winter.  In Narvik everything is fine as far as I know.  Tomorrow I’m going to Vasbygden Skatvalsbakken to pick raspberries  a lovely time we have now with blueberries, raspberries, Cranberries, and Cloudberries (this tradition of picking wild berries is kept up by most families in Hegra to this day.  They are used for homemade jams and juices) come and taste, air planes land at Vernes and then it’s only 500 meters to a cup of coffe and some Norwegian Anise pretzel  Keep well all of you and be greeted and many thanks for everything  Rom 8.1

Helga  Axel

 The following is written on a piece of paper (probably by John; It doesn’t look like Alma’s handwriting):

3 pr stocking

1 pr Slippers

1 pr gloves

1 Hammer 3.00

1 Shirt

Axel Holm or Herborg Holm

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel

Stjørdal 3-10-45

Kjære Alma

Tusin tak for brevet som jeg har modtatt for flere dage siden og for 2 pakker jeg fik igår.  Det var nyttige ting alt sammen hjertelig tak.  Her er det nu stille og roligt.  Det er da til valgsjau for 8 oktober er her Stortingsvalg og alle vil frem og lover os gode dage, men jeg tror lite på det  vi må nok streve nu som før og vere nøisem og taknemmelig for di goder Herren gjer os ved Jesus Kristus.  Nu går alle folk freds mars her, mens verdens vise frykter krig på nyt.  Nu sprenges alle Tyske fly her og efterpå brennes dem  dette liker vi ikke da det er en masse verdifulle ting i flyet som kunde brukes til sevilt bruk.  I dag blev det fra Værnes flyplads kjørt til Skraphaugen nye motorer motorsykler og mange bra ting det blev heldt Olje over det hele og satt varme på.  Dette synes vi er stykt av di Alierte og ødelegge verdier på denne måte, for vi har set nok av ødelggelse av vore Tyske venner i disse 5 år.  Da dem øddelagde jorden, rev husin  brent de di overkom, og nu fortsetter Engelsmennern den samme ødelæggelse på en annen måte.  Vi er harm, men ubrukan piggtråd som ligger bortover jordet skal vi få gratis  et hån imot os, den kan dem tage med sig hjem.

Vi er alle friske kun mor er fremdeles på Hegra pleiehjem, ligger der og lenges heim til os for at glæde sig sammen med os.  Men Herren ville det ikke så.  men intil idag har han veret god imot Os.  Jeg sykler og besøker hende som regel 3 dage i uken  Søndag er jeg der hele dagen da har jeg med mig spekeflesk og flatbrød  setter mei på en ris dunge unner en stor gran og spiser min mat.  Under Ekorn og maurens undren.  En godt kjent prædikant A. O. Svorkmo som har veret 6 gange i Amerika utget sangboken Verden for Kristus, Den store Krise døde i går  vil tru John husker ham fra sit Norges besøk i 1914.  Det var en Julie Brekken som spurte efter John nu en dag som husket ham fra den tid han var hjemme.  Jeg er nu ferdig med innhøstningen av poteter og gulrøtter og mangt andet.  Vi har fine avlinger her i Trøndelag.  Ja så for di leve vel  hils alle vores over der at vi har det godt og nu nermer vi os den kolde årstid med sne over alle fjeld, men snart er det jul og da kommer våren med fuglesang i lierne  da er Norge vakker og liv fuld med song i skogen.  Atter en hjertelig tak for deres gode hjertelag og kjerlighed mod os alle.

Det beste ønsker med tak for alt

Beste hilsen Axel

Laura var netop her nu  skal hilse  Mindor likeså

Stjørdal 3-10-45

Dear Alma

Thank you so much for the letter I received several days ago and for 2 packages I received yesterday.  They were all useful items many thanks.  It’s quiet and calm here now.  That is until October 8 because that ‘s general election day and everybody promises good days, but I don’t believe it much  we’ll probably have to struggle like before and be thrifty and thankful for the good things the Lord gives us in Jesus Christ. Everybody takes part in peace walks here now, while the wise men of the world fear another war.  They are blowing up all German planes here now and afterwards they are burnt  we don’t like this as there are lots of valuable things in the plane which could be used for civilian use.  Today new motors motor bikes and many good things were driven from Værnes airport to the junk heap  Oil was poured over all of it and ignited.  We think it’s mean of the Allies to destroy valuables in such a manner, because we have seen enough destruction by our German friends these 5 years.  When they destroyed our land, tore down the houses burnt whatever they came across, and now the English are continuing the same destruction in a different way.  We’re angry, but useless barbed wire which is left in the fields is ours for the taking  a mockery towards us, they can take that home with them.

We are all well  only mother (he means his wife) is still at Hegra nursing home, longing to come home to us to rejoyce with us.  But it wasn’t the will of the Lord.  but sofar he has been good to Us.  I usually go and see her on my bike 3 days a week  Sundays I’m there all day  then I bring cured pork and flatbread with me (thin crisp bread) and sit on a pile of branches under a big pine tree and eat my food.  To the astonishment of Squirrels and ants.   A well known preacher A. O. Svorkmo who has been to Amerika 6 times  published the song book The World for Christ, The big Crisis died yesterday  would think John remembers him from his visit to Norway in 1914.  A Julie Brekken asked about John the other day who remembered him from the time he was home.  I have now finished harvesting  potatoes and carrots and lots of other things.  We have fine crops here in Trøndelag.  Well, may you all live well  greet all of ours over there that we’re doing fine and now we are approaching the cold time of year with snow across all the mountains, but soon it will be Christmas and then spring will come with birdsong in the hills  then Norway is beautiful and full of life with singing in the woods.  Again many thanks for your kind heart and love towards us all.

Best wishes with thanks for everything

Best greetings Axel

Laura was just here  greetings from her and Mindor too  

Stjørdal den 3 juni 1947

Herborgs 35 års dag.

Kjære broder og dere alll i hopa.

Tak for brev og hilsningerne, ser at di lever bra.  Laura fik igår et langt brev fra Alma.

Her har vi det bra, men nu er her meget koldt kun 7 gr og sterke haggelbygger.  Så og læste din artikel i Utsyn  du skulde ha sakt vem du blei omvent ved når du var 15 år, mange eldre kunne ha husket denne predikant, men du kan da på nytt sende en stubbe til Utsyn

Herborg er 35 år idag og her kommer flere vil tro fine damer.  Ja da var mor meget syk  fryktet at hun ikke greddet påkjenningen men herren var god  jeg skulde få beholde skatten min til 18 januar iår.  Så han var god.  Den våren var det meget sent  ikke et blad på trærne  idag (3die), men den uka mor lå kom dem i ful flor tryllet frem, ved solens stråler.

Jeg holder nu på å setter poteter, Gulrot, kål. mm.  Blomster frø jeg fik har spiret så nu vil jeg tro at det blir fine roser til høsten  du skal ha takk, gode broder.

Laura kommer nu snart og skal hjelpe Herborg.  I morgen er min svigerdatter Aase 40 år  det er Eilif sin kone.

Så må di leve vel alle.  Hos Ola er det någen lunde bra  det knirke litt, men går, han er litt vanskelig og di andre lett lei.

Så tak for alt og lev vel.

Beste hilsen  Axel, Herborg

Efs 3.5

Tusin takk for det du sente men vi for ikke viksle større en 20. men vi skal prøve ad omvei i Sverge.  Dette som en oplysning for dig og som du kan merke dig.  Axel.  Tusin takk.  Jeg skal dele det efter din vilje og så godt jeg kan  Tak, tak.

Stjørdal the 3^rd of June 1947

Herborg’s 35^th birthday

Dear brother and the whole bunch of you.

Thank you for your letter and greetings, I see you’re doing ok.  Laura had a long letter from Alma yesterday.  We’re doing fine here, but it’s very cold here now only 7 degr. and strong hail.  Saw and read your article in Utsyn  du should have said who you were saved by when you were15 years old, many of the elder people may have remembered that preacher, but you can always send another piece to Utsyn

Herborg turns 35 years old today and several I assume fine ladies are coming here.  Well mother was very sick then  I feared she wouldn’t be able to make it through but the lord was good  I got to keep my treasure till the 18^th of January this year.  So he was good.  That spring was very late  not a leaf on the trees today (3^rd), but that week mother was in bed (he’s probably talking about the time after the birth of Herborg) they came out in full bloom like magic, from the rays of the sun.

I’m now putting my potatoes in the ground, Carrots, cabbage. and more.  The flower seeds I got have sprouted so now I would think there will be fine roses in the fall  thank you, good brother.

Laura will be here soon to help Herborg.  Tomorrow my daughter in law Aase turns 40  that’s Eilif’s wife.

So keep well then all of you.  At Ola’s things are fairly well  it’s squeeky, but it’s going, he’s a bit difficult and the others easily hurt.

Thank you for everything and live well.

Best wishes  Axel,  Herborg

Efs 3.5

Thank you so much for what you sent but we can’t exchange a larger amount than a 20. but we’ll try a roundabout way in Sweden.  This for your information which you can take note of.  Axel.  Thank you so much.  I’ll share it according to your wish and as well as I can  Thank you, thank you.

Stjørdal 3. April 1949

Kjære dere alle derover!

Tusin takk for frø, jeg fikk dem på Fredag  skulle så benken på Lørdag, så nu er dem allerede i gjorden og skal bære roser men først må frøe dø.  Så og meg Jesus  han måtte dø forat vi skulle få leve.  Uten død ingen frukt.  Jeg er nu hjemme alene idag  Herborg er på Selbuskogen på ski  det gikk buss dit kl 8 imorest  kommer vel snart hjem nu.  Nu skal jeg drikke mei litt oppvarma kaffe, slik er det når mannen steller hjemme.

Jeg har idag hveret på Søndagsskolen, efterpå har jeg kokt poteter og brunet saus til kjøtkaker for første gang  blei litt for tykk å fed  likere neste gang  skal spe mere.  Slik må mann streve når mann ingen hustru har.  Kappen var for dyr, jeg har snud den gamle  den blei bra.  Her er lite klær å dyrt  alt går i sjema, papir, og lønninger til kontorer  bare tul, end om vi fikk prøve å greie oss selv uten dette styr.

Nu har jeg hjerne villet betale frø men hvordan skal jeg få det til?  Gjertine har hveret litt sykelig en tid  jeg har ikke veret hos henne  det er stykt men er så kort tid i byen  Ola er heller ikke sterk men alt er bra med dem.  Olava lever ensem i Hegra  alle barna har det fint.  Mine har det bra  hos Einar den yngst skal det bli en liten, så da er det to.  Så for du og alle leve vel og atter en takk for din venlighed  du må hilse Florence fra oss.

Jesus han er oppstanden

God Påske alle

Hilsen Axel

Stjørdal April 3 1949

Dear all of you over there!

Many thanks for the seeds, I got them on Friday  was going to sow the bed on Saturday, so now they’re already in the ground and will bear roses but first the seeds must die.  So too with Jesus  he had to die so that we could live.  Without death no fruit.  I’m home alone today  Herborg is at Selbuskogen (Selbu Forest) skiing  caught the bus up there at 8 this morning  will probably be coming home soon now.  Now I’m going to drink some reheated coffee, that’s how it is when the man plays housewife.

Today I’ve been to Sunday School, afterwards I boiled potatoes and made a sauce for meat cakes (traditional dish) for the first time  it ended up a little too thick and fat  better next time  will add more liquid.  Thus a man has to struggle who has no wife.  The coat was too expensive, I’ve turned the old one inside out  it looks fine.  There’s very little clothes here and expensive  everything goes into forms, papers, and salaries for the offices  just nonsense, why not let us try to take care of ourselves without all this mess.

I really would like to pay for these seeds but how can I do that?  Gjertine has been a little sickly for a while  I haven’t been to see her  that’s not nice but I don’t stay long when I’m in town  Ola is not strong either but everything is fine with them.  Olava is living alone in Hegra  all her children are doing fine.  Mine are doing fine  at Einar’s my youngest they’re expecting a little one, so then there’ll be two.  Keep well all of you and thanks again for your kindness  say hello to Florence from us.

Jesus has risen

Happy Easter to you all

Regards Axel