Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik