Veggemo den 6/9-48

Kjære Alma!

Takk for strømpene som jeg mottok for lenge siden.  Du kan tru at de passet fint til kjolen.  Ja, nu er jeg konfirmert, og ferdig med skolen.  Den 4/7 blei jeg konfirmert.  Edvart er ferdig med realskolen, og fikk en fin eksamen.  Jan er begynt i 3. klasse.  Pappa er ute og kjører.  Mamma er og plukker bær.  Nu har vi fott høyet i hus for lenge siden, men fikk mye mindre i år enn i fjor.  I høst får vi elektrisk lys.  Vi har brukt små lamper som har brent med petroleum.  Vi har hatt besøk av en norsk-amerikaner i sommer.  Det er en god kammerat av pappa.  Han reiste til Amerika før mamma og pappa giftet seg.  Han heiter Martin Bjørgan, og har vært i Amerika i 18 år.  Han har vært heime i 3 mnd, og skal reise tilbake i oktober.  Pappa og Martin er oppvokst på Søberg.  Hils din mor fra oss.

Ha det bra, og lev vell.

Skriv snart til meg.

Hilsen Greta Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen

Norge

Veggemo the 6/9-48 (Sept. 6)

Dear Alma!

Thank you for the stockings that I received a long time ago.  They went really nicely with the dress.  Well, now I’m confirmed, and finished with school.  On the 4^th of July I was confirmed.  Edvart is finished with Junior High School, and got a good exam (meaning good results).  Jan has started in 3^rd grade.  Dad is out driving.  Mom is out picking berries.  We’ve now gotten the hay indoors a long time ago, but got a lot less this year than last year.  This fall we’ll get electric light.  We’ve been using small lamps that have burned petroleum.  We’ve had a Norwegian-American visiting this summer.  He’s a good friend of dad’s.  He went to America before mom and dad got married.  His name is Martin Bjørgan, and he’s been in America for 18 years.  He’s been home for 3 months, and is going back in October.  Dad and Martin grew up at Søberg.  Say hello to your mother from us.

Goodbye and keep well.

Write soon to me.

Regards Greta Søberg

Veggemo

Eidet in Vesterålen

Norway

(For some reason she writes her name without an h here, on the back of the envelope she has written Gretha).

21-12-47

Good morning John.

I will now write a few words to you  This is the first letter I write in English so you must not be surprised if you find that something is wrong, for I do not know the English language so good as you.  You spek and write English as a native, but cannot do it.

I send you two pictures.  The biggest are taken in Narvik last summer.  The two men you see, are uncle Lyder and I.  We are sitting on the wall of a half built house.  The other picture is a winter-day I am going at ski (he means he’s skiing).

My father say that he also shall write you a letter.  Father have a lorry and a bus.  With the bus he drive the school children to the school and home from the school on the after-noon.

Now I will wish you and your friends a merry Christmas and a happy New-year.

Your friend Edvart.

Håper du forstår hva jeg har skrevet.  Når du skriver til meg, så må du skrive på Engelsk.

(Hope you understand what I’ve written.  When you write to me, you must write in English)

Edvart Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen  Norway

Sluppen den 26. Okt.

Min gode kusine Alma.

Tusen tak for brev, jeg kan ikke forstaa at du ikke faar brev fra mig  jeg har skrevet tre brev og sent i flypost til dig, et naar vi fik pakken som min datter var saa frygtelig glad for, hun hadde nogen venner hos sig den dagen pakken kom men hun blev helt vill, saa glad var hun, for den var aldeles nydelig og nu er den i bruk alt hun fik.  Hjertelig tak for alt.

Min datter fik en datter den 26 sept, helt mørk og en pen pike.  Det var morsomt det blev pike for min yngste datter har to gutter.  De bor hjemme hos mig nu, for leiligheten er ikke færdig enda.  Det er meget og gjøre saa mine hænder er saa onde om nættene, for nu er vi 6 mennesker, jeg hænger i fra 6 morgen til 10-11 hver dag.  Skal hilse fra ma (jeg tror hun mener mormoren sin) til onkel Jon, han er bare spræk og rask tross sine 80 aar.  Ja nu lakker det mot vinteren og jeg gruer for det gaar saa meget brensel og dyrt som alting er.  Min ælste gut som er 19 aar er paa jernbane i lære, er saa rolig og stødig og det er jeg glad for.  Svenn Alfred som er 13 aar gaar siste aaret paa skolen, han er flink  jeg skal forsøke og la ham fortsætte. Den frakken som jeg fik skal jeg sy og forandre til ham, for nu er han opraad for alt slags klær baade over og under, jeg maa vel ha en raad.  Det er bra med klær her nu naar bare man har penger nok, ikke undertøi for tykke damer som mig ha ha.  End om du har hatt anledning til å besøkt os til sommeren, det er en nabo som faar sin kusine paa besøk til sommeren her som jeg bor, men det koster vel mange penger.  Tante Laura bor 3 mil herfra og onkel Aksel bror til jon bor ogsaa der  hans kone er syk  hun har lagt paa sykehus i 3 aar nu stakkars henne.  Min mans familie er fra Skogn eller Levangernesset, min svigerfar het Paul Paulsen Krogstad.  Min mand hadde 13 søsken, store svære mennesker alle.

Vi reiser til Levanger i ferien. for der er det saa trivelig.  Her i byen er det oppussing av alle offentlige hus nu for alt er saa forfalt paa alle aara som er gaat siden krigen.

Ja nu sitter Svenn og venter på kveldsmat saa nu maa jeg slutte med en rigtig god jul og godt Nytaar.  Jeg skal sende dere en julehilsen siden.  Ha det rigtig bra og hils onkel og alle dine, haaber han har faat mit brev.

Deres Klara.

BREV FRA KLARAS DATTER:

Kjære Alma

Hjertelig takk for pakken du sendte mig.  Du kan tro den kom vel med, og jeg blev særlig glad for den deilige flanell og trøier.  Alt sammen kom vel med, og jeg er dig meget takknemlig.  Ja, nu er det hele overstått og jeg fikk en velskapt pike.  Forferdelig lik sin far.  Hun skal hete Berit  Et riktig norsk navn.  Skal sende dig billede av henne.  Vi skal flytte inn i egen leilighet om 14 dager.  For tiden bor vi hjemme hos mor, da huset ikke er ferdig enda.  Det er meget vanskelig om hus her i Norge, så du skjønner vi har vært heldige.  Vi har det meget bra her i landet nu, men alt er veldig dyrt, men vi har nok av mat og det er det beste.  Og min mann er heldig og har bra arbeide.  Skal hilse så meget i fra ham og enda en gang tusen takke.

Hilsen fra

Mary og Bernhard(?).

Sluppen the 26^th of oct.

My good cousin Alma.

Thank you so much for your letter, I can’t understand that you don’t get letters from me  I have written three letters and sent them air mail to you, one when we received the package which my daughter was so terribly happy about, she had some friends over the day the package arrived but she went completely wild, from joy, because it was absolutely beautiful and now it’s in use everything she got.  Many thanks for everything.

My daughter had a daughter on Sept. 26, completely dark and a pretty girl.  It’s fun that it was a girl because my youngest daughter has two boys.  They’re living with me now, because the apartment isn’t finished yet.  There’s a lot to do so my hands hurt so badly at night, because now there’s 6 of us, I keep at it from 6 morning till 10-11 every day.  Ma says hello to uncle Jon (I think she means her mother’s mom), he’s still going strong in spite of his 80 years.  Well, now winter is approaching and I’m dreading it because we use so much fuel (fire wood?) and everything is so expensive.  My oldest boy who’s 19 years old is at the railroad as an apprentice, is so quiet and steady and I’m glad of that.  Svenn Alfred who’s 13 years old is in his last year of school, he’s clever  I’m going to try and let him continue.  The coat I received I’ll alter for him, because now he’s in need of all kinds of clothes both over and under, I guess I’ll come up with something.  You can get clothes here now if you only have enough money, not underwear for fat ladies like me ha ha.  Just think if you had the opportunity to visit us next summer, there’s a neighbour who’s getting her cousin over next summer here where I live, but I guess it costs a lot of money.  Aunt Laura lives 3 miles from here and uncle Aksel jon’s brother lives there too  his wife is sick  she has been in the hospital for 3 years now poor her.  My husband’s family is from Skogn or Levangernesset, my father in law’s name was Paul Paulsen Krogstad.  My husband had 13 siblings, great big people all of them.

We’re going to Levanger for the holidays.  Because it’s so pleasant there.  Here in town there’s renovations going on of all the public buildings now because everything has fallen into such a state of disrepair in all the years of war.

Well Svenn is sitting here waiting for his food so now I must end this with a very Merry Christmas and happy New Year.  I’ll send you a Christmas greeting later.  Keep real well and say hello to uncle and all yours, hope he has received my letter.

Yours Klara.

 LETTER FROM KLARA’S DAUGHTER:

Dear Alma

Thank you so much for the package you sent me.  It really was welcome, and I was particularly happy about the lovely flannel and the shirts.  Everything was welcome, and I’m very grateful to you.  Well, now everything is over with and I had a healthy daughter.  Looks a lot like her father.  She’ll be named Berit  A real

 Norwegian name.  I’ll send you a picture of her.  We’re moving into our own apartment in 14 days.  Right now we’re living at mother’s, as the house isn’t finished yet. Housing is a big problem here in Norway, so you understand we’ve been lucky.  We’re doing very well in this country now, but everything is very expensive, but we have enough food and that’s the best of all.  And my husband is lucky enough to have a good job.  He sends his best wishes and once again thank you so much.

Greetings from

Mary and Bernhard(?).

29-10-38

Goddag min kjære kusine.

Tusen tak for dit længe ventende brev, du skal tro jeg har syntes det var rart at jeg ingenting hørte og jeg har sent dig en 3-4 billeder av min datter Gerds konfirmasjon, men jeg hører du ikke har fåt dem jeg kan ikke forstå det.  Her er alt omtrent som paa det gamle  jeg stræver hver dag for mine barn.  Jeg har tænkt meget på dig og snakket om dig til barna at du må være syk for det glær mig frygtelig og faa brev fra dig saa du ser jeg er stolt over at jeg har faat høre fra dig.  Hvad har du ligget paa sykehuset for?  jeg plages med maven for jeg tåler ikke brunet mat og sterke sauser, men man maa være glad for at jeg faar være oppe hver dag.  Jeg skal hilse fra mor  hun holder på og vasker på skolen enda, det blir 24 aar nu siden hun begynte saa det er mangen dag og vri kluten.  Igaar var jeg hos en nabo i selskap  de er saa hyggelig mot mig for det er saa trist om aftenen naar jeg er alene endskjønt det er sjelden.  Du maa hilse onkel Jon og tante fra mig det er morsomt og se at de er bra friske.  Min bror Olaf har vært på langreise og er begynt paa en annen baat, vi fik en liten ting hver naar han kom igjen.  Onkel Ole er det længe siden jeg snakket  min datter har snakket med en av hans døtre  det er bare bra der  alle hans døtre har gode poster.   Erling min ælste bror fiffer op stuen til mor kjøper nye stoler og ny Radio  han er en slik mamma gut.  Jeg maa nu slutte mit rot for denne gang håper paa svar snarest mulig.

Hils dine fra os

Hjertelig Hilsner

Klara og barna

29-10-38

Goodday my dear cousin.

Thank you so much for your long awaited letter, I can’t tell you how strange I thought it was that I didn’t hear anything and I’ve sent you 3-4 pictures of my daughter Gerd’s confirmation, but I hear you haven’t received them  I can’t understand that.  Everything is more or less as usual here  I toil every day for my children.  I’ve thought about you a lot and talked about you to the children that you must be sick because it pleases me terribly to get a letter from you so you see I’m proud to have heard from you.  What have you been in the hospital for?  I have problems with my stomach because I can’t handle fried foods and spicy gravies, but must be happy that I can stay up every day.  My mother says hello  she still cleans at the school, it will be 24 years now since she started so that’s many a day wringing that rag.  Yesterday I was at a neighbour’s at a party  they are so nice to me because it’s so miserable in the evening when I’m alone though that’s not often.  Say hello to uncle John and auntie from me  it’s fun to see that they’re quite healthy.  My brother Olaf has been overseas and has started on another ship, we got a little thing each when he returned.  I haven’t talked to uncle Ole for a long time  my daughter has spoken with one of his daughters  they’re all fine there  all his daughters have good jobs.  Erling my oldest brother is fixing up mother’s living room  is buying new chairs and a new Radio  he’s such a mama’s boy.  I must end this mess for this time  hope for a reply as soon as possible.

Greet yours from us

Hearty Greetings

Klara and the children   

Trondhjem den 8-1-34

Kjære onkel

Tusen takk for kniven (John har sikkert laget den selv) & brevet som jeg fikk.  Det var riktig morsomt å få.  Alle her i Norge bruker kniver nu når man går på tur & sport så jeg ønsket mig riktig en sådan kniv.

Endelig har vi fått norsk vinter, men hvor lenge det varer vet vi ikke.  Om det har snedd og vært vinter en dag så har det regnet neste dag.  Men nu får vi håbe sneen vil vare en stund så vi får nogen skidager i år også.

Jeg går fremdeles hjemme og har det godt.  Onkel Conrad var nettop i byen og (gjorde) kjøpte inn en del varer til forretningen sin, som han fremdeles driver med.  Elste sønnen er nu i byen og går på en skole.

Tante Laura & onkel Arvid var i Sverige i julen.  Foreldrene til onkel Arvid lever ennu, så dem var og besøkte dem.  Hun fortalte at hun hadde en fin tur.

Du skriver og sier vi må komme over på den andre siden av havet, men jeg er nok for ung og uerfaren, men far har lyst til å reise tilbake vist jeg forstår han rett, men han synes selv han er for gammel og det har han vel rett i.  Jeg skal hilse dig så meget ifra ham.  Han driver fremdeles med og reparere eletriske kokeplater, og lave nye.  Jeg skal takke så meget for magasinene og alt det andre han fikk.

Du tenker ikke på å komme tilbake til Norge?  Det er meget som har forandret sig siden du reiste herfra.  Her går den ene dag og si likedan som den andre, mens der hender vel det noget nytt for hver dag som går.

Men nu blir det vel krig og andre tider.  Ja nu får jeg vel slutte for denne gang.  Lev vel og hils tante fra mig.

Kjærligst

hilsen

Evelyn

Trondhjem 8-1-34 (in Norway the date comes before the month)

Dear uncle

Thank you so much for the knife (probably one John has made himself, he seems to have sent one to several people) & the letter I received.  It was really fun to get.  Everybody here in Norway is using knives now when going for walks & for sports so I’ve really been wanting such a knife.

We have finally gotten a Norwegian winter, but how long it will last we don’t know.  If it has snowed and been wintery one day it has rained the next day.  But now we hope the snow will stay a while so that we can get som skiing days this years too.

I’m still living in comfort at home.  Uncle Conrad was just in town and (did) bought some supplies for his store, which he still runs.  His oldest son is in the city now going to a school.

Aunt Laura and uncle Arvid were in Sweden at Christmas.  Uncle Arvid’s parents are still living, so they were visiting them.  She said she had a nice trip.

You write and say that we must come to the other side of the ocean, but I’m too young and inexperienced, but father would like to go back if I understand him correctly, but he himself thinks he’s too old and I guess he’s right.  I am to give you his best regards.  He still repairs electric burners (hot plates?), and makes new ones.  He says thank you very much for the magazines and all the other things he received.

Aren’t you ever thinking of coming back to Norway?  A lot has changed since you left here.  Here one day is just like the last one, while I suppose over there something new happens every day.

But I guess now there will be war and other times.  I’ll end this for now.  Live well and say hello to auntie from me.

With love

regards

Evelyn

Goddag kjære onkel Jon.

Det var morsomt å høre at du vilde ha brev fra mig.  Jeg er blitt stor sinden du så mig sist.  Da lå jeg visst i vuggen og sparket og skrek.  Men det er nu 11 år siden også.  Nu nylig blev jeg K.F.W.K. speider.  Jeg er skrekkelig vill og ustyrlig av mig.  Jeg går i femte klasse på Bisbehaugens skole som ligger like ovenfor oss.  Hver eftermiddag er jeg ute å render mig på ski, skøiter, eller kjelke det vil si visst jeg ikke er optat med lekser, eller jeg er på syforening med mit håndarbeide.  Og om søndagen er jeg på ski langt opover landet med noen av mine veninder.  Jeg har mange veninder 5 eller 6 stykker.  Om formiddagen er jeg på skolen og der slutter jeg klokken 2.  Jeg skal snart fotografere mig og da skal du også få et bilde av mig.  Denne gang har jeg ikke mere å fortelle, men næste gang skal de bli mere.

Kjærlig hilsen

din

Sonja Holm

Good day dear uncle Jon.

It was nice to hear that you wanted a letter from me.  I have gotten big since you last saw me.  Then I was kicking and screaming in my cradle.  But that was 11 years ago.  I recently became a girl scout with the K.F.W.K.  I’m terribly wild and unruly. I’m in 5^th grade at Bisbehaugen school which is located just up the road from us.  Every afternoon I’m outside skiing, skating or sledding that is if I’m not busy doing home work, or at my sewing club with my needle work.  And on Sundays I ski way up into the coutry with some of my friends.  I have many friends 5 or 6 of them.  During the day I’m at school untill 2.  I’ll have my picture taken soon and then I’ll let you have a picture of me too.  I don’t have any more to tell you this time, but there will be more next time.

With love

Your Sonja Holm

God Dag Mrs. Wilson

Jeg fikk brev fra far igår, og han sa at vi måtte senne en liten julehilsen til vore slektninger i Amerika. Å, ja det mangler vel ikke på at det er lite av brev og gaver som er både kommet og gått over Atlanteren. nu i den senere tid.  Tenk noe så grusomt at vi i det lille fredelige Norge skulle opleve en krig.  Håper det aldrig må skje mere.  Det gikk forferdelig til vekst (mener hun værk, eller er det et Nordlandsk uttrykk?) i byene hvad ødeleggelser angår.  Vi bor ute med havskjære på landet, så vi så akkurat ikke til noe av ødeleggelsene, men du store verden hvor vi var hjemsøkt for det.  Tenk om vi hadde en sauskrott eller en kalv, så neimen om vi fikk beholde det selv  di tok alt fra oss.  Etter alt vor slit og strev, så undte dem oss ikke maten engang.  Vi skulle bare henge i å arbeide det vi klarte og da vi hadde høstet inn det lille vi hadde det var de snar å ta fra oss.  Hvad klær angår, så var det enda verre.  Det lille som var av tøi, skulle først og fremst byfolket få og det blei jo aldri noe til overs for bøndene  det var ikke så farlig med dem  de bor avsides, så de kan bare være naken.  Men det gikk nu på ett slags vis det og.  Jeg er glad vi fikk da beholde livet, det tok de ikke fra oss, enskjønt det var vel de som ikke fikk beholde det heller.  Å, ja å ja håber den onde tid blir glemt å aldrig kommer igjen.  Vi bor i Vesterålen, og har 3 barn.  Den eldste gutten min heter Edvart.  Han blei født på fars fødselsdag, og fikk derfor samme navn.  Det er en kjekk å god gutt.  de andre to er en pike på 13 år og gutt på 9 år.  Men stakkars barn for en skolevei de har, tenk de går 12 km. daglig.  Det er 6 km. til skolen  frem og tilbake går de altså over ei mil.  Verst er det nu om vinteren  de må hvasse i dyp sne til midjen.  Vi bor 3 km. fra hovedveien og veien heropover til gården er ikke pløid, så vi må gå i 3 km. vei som er upløid.  De skakkars små vet hvad det er å gå til skolen i all slags vær både i regn og frost.  Nu, har jeg en ting på hjerte.  Vil ikke du være så snill, å spør noen av dine kjenninger der i Amerika, om de har noe gammelt tøi som de ikke bruker uanset hvad det kan være.  Vist noen hadde en gammel regnfrakke til 9 år gutt eller en kåpe til Greta eller vist dem ikke har det, så noe som går ann å sy om til sportsbuke (enten mener hun sportsbruk eller sportsbukse) til dem.  Vi som er voksne har mere vett til å være tolmodige intil det blir noe her på landet å få kjøpt.  Du har vel mange av dine kjente og slekt her i Norge som du hjulpet, så du må vell være unskjylt.

Ja, nu vil jeg inderlig håbe at jeg ikke har fornermet deg, Det er kanskje ikke rett av meg å skrive å be, men nøden tvinger meg.  Du må ikke la far å mor få vite at jeg har skrevet etter gammelt tøi.

Till slutt får jeg ønske deg å dine en riktig god og trivelig Jul! samt et godt Nytt-år

Beste hilsen fra oss alle

Ågoth

Min adr.

Ågot Søberg,

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Kjære Mrs. Alma.

Her kommer det et brev langt fra kalde Norden.  Du undres vel på hvem det er fra.  Men det skal du få vite.  Edvart Eidum i Narvik er bestefar min.  Jeg har to Brødre.  Jeg er 13 år.  Edvar 16 år  Jan er 9 år.  Edvart går på Middelskolen.  Far heiter Johan, og er 43 år.  Mor heiter Ågoht, og er 38 år.  Har du noen barn, har du noen piker på min Alder?  Nu må du ha en riktig god Jul.

Mange hilsener fra:

Greta Søberg

Good Day Mrs. Wilson

I had a letter from father yesterday, and he said we must send a little Christmas greeting to our relatives in America.  Yes, I suppose there’s been very few letters and gifts coming and going across the Atlantic. now in recent years.  Imagine something as horrible as us here in peaceful Norway experiencing a war.  Hope it’ll never happen again.  The towns endured terrible destructions.  We live out in the country by the sea, so we didn’t really see much destruction, but my word we were victimized anyway.  If we had a some sheep or a calf, don’t think we got to keep them ourselves  they took everything away from us.  After all our struggles and hard work, they didn’t even let us keep our food.  We were expected to work as hard as we could and when we had harvested what little we had they were quick to take it from us.  With regard to clothes, it was even worse.  What little there was of clothes, was first of all for the towns people and there was never anything left over for the farmers  never mind them  they live out in the boonies, so they can just go naked.  But we managed that somehow too.  I’m just glad we got to keep our lives, they didn’t take that from us, though there were those who didn’t get to keep that either.  Oh well, oh well  hope the bad times will be forgotten and never come back.  We live in Vesterålen (way up North of Norway), and have 3 children.   My oldest boy is called Edvart.  He was born on father’s birthday, and was therefor given the same name.  He’s a nice and good boy.   the other two are a girl who’s 13 years old and a boy who’s 9 years old.  But poor kids what a distance they have to walk to get to school, imagine they walk 12 km. daily.  It’s 6 km. to school  so both ways they walk over a mile (a Norwegian mile of 10 km. is a lot longer than an American mile).  It’s really bad now in the winter time  they have to wade in deep snow to their waists.  We live 3 km. from the main road and the road up to this farm is not cleared, so we must walk 3 km. on an uncleared road.  The poor little ones know what it’s like to go to school in all kinds of weather both in rain and frost.  Now, I have something to ask you.  Would you be so kind, as to ask some of the people you know there in America, if they have some old clothes that they’re not using  doesn’t matter what it is.  If somebody had an old rain coat for a 9 year old boy or a coat for Greta or if they don’t have that, something that can be altered into sports pants for them.  Us adults have more sense to be patient until we can find something to buy here in the country.  I guess you have a lot of your friends and relatives here in Norway whom you’ve helped, so please excuse me.  I really hope I haven’t offended you, It may not be right of me to write and ask, but necessity forces me to.  Please don’t let father and mother know that I have written for old clothes.

Finally I want to wish you and yours a very good and nice Christmas!  and a happy New Year

Best wishes from us all

Ågoth

My Addr.

Ågot Søberg

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Dear Mrs. Alma

Here comes a letter from way up in the cold North.  I guess you’re wondering who it’s from.  But I’ll tell you.  Edvart Eidum in Narvik is my grandfather.  I have two Brothers.  I’m 13 years old.  Edvar 16 years old  Jan is 9 years old.  Edvart goes to Middle School (that came after the first 7 obligatory years, probably corresponds to Junior High here).  Father’s name is Johan, and he’s 43 years old.  Mother’s name is Ågoht, and she’s 38 years old.  Do you have any children, do you have any girls my Age?  Have a very good Christmas.

Many good wishes from:

Greta Søberg