Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Narvik 9-3-47

Kjære onkel!

Tusin takk for alle brev og bøker sprettekniv, og alt som jeg har fått.  Skoene har vi fått og alt er jeg meget meget glad for. Hjertelig takk for alt onkel.  Det er så morsomt å få pakker fra Amerika.  Jeg skal også senne dere et lite minne fra Norge snart.  Vi har det bra.  Mor har meget vondt i benene sine, men håper hun vil bli bedre.  Jeg er nu den som steller hjemme, alle andre har giftet sig, og fåt hjem selv, og det kunne jeg også ha gjort, men hittil har jeg ofret alt mitt eget, for å stelle hjemme.  Idag har vi ski-renn, hundre av menesker går på ski nu.  En herlig sport.

Vi fikk igår brev og bilde av dig onkel, der du står med den vattentank på hode, må si du er sterk onkel.  Vi måtte le når vi så det.  Ja dette blir bare en liten hilsen.  Skal hilse fra Karen at hun har fått alt som du har sent.  Hun har også skrevet til dig.  Skal hilse fra mor og far og alle mine søsken.  Skulle hvært morsomt og fått besøkt dere, skulle hvært min største lyst.  Jeg har så lyst til å ta mig en tur til dere.

Ha det gott onkel og tusin takk for sko, sprettekniv og bok-merken og bilde og alt alt som jeg har fått.  Hjertelig takk onkel.

Beste hilsen

Gusta.

Narvik 9-3-47

Dear uncle!

Thank you so much for all your letters and the books  spring knife, and everything I’ve received.  We’ve received the shoes and I’m very very pleased with everything.  Thank you so much for everything uncle.  It’s so much fun to get packages from America.  I will also send you a little souvenir from Norway soon.  We’re doing fine.  Mother’s feet are really bothering her, but hope she’ll get better.  I’m the one who helps in the house now, all the others have gotten married, and have gotten their own homes, and I could have done that too, but sofar I’ve sacrificed all of my own things, so that I can be at home.  Today we’re having a ski tournament, hundreds of people skiing now.  A wonderful sport.

Yesterday we received a letter and a picture of you uncle, where you’re standing with that water tank on your head, must say you’re strong uncle.  We had to laugh when we saw it.  Well, this is just a little greeting.  Karen says to tell you that she has received everything you’ve sent.  She has also written to you.  Mother and father and all my siblings send their regards.  It would be fun to be able to visit you, that would be my biggest wish.  I would really like to come and see you.

Keep well uncle and a thousand thanks for shoes, spring knife and the book mark and picture and everything everything I have received.  Many thanks uncle.

Best wishes

Gusta.

Stjørdal 4/2-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen takk for brevet. og enda mer for Pengerne, dem kom saa kjerekommet.  jeg var nesten, pengeløs da, saa du maa tro, de kom godt med, det er ikke saa greit, for ingen av os har noget, videre arbeide,  Mindor er ikke saa frisk, at han kand tage hvad som helst arbeide enda.  Og jeg er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke noget Tungt arbede som vasking og den slags. saa det var meget snilt av dig, at du sente mig det. Jeg vil ijen sige tusen takk for sko og Kalosjer, og Skjørt og Bluse, fra Alma, jeg har skrevet for lenge siden til dere begge to, men kanske di ikke har faatt brevene, jeg har ikke hørt fra Alma paa lenge nu, hils hende fra mig at hun maa skrive en gang ijen.  det var saa moro og faa brev, ver snild og send mig adresen til nogen av Annas barn, det skulde vere moro, og skrive til dem en gang.  Ja nu har Helga faatt Flyttet i fra denne onde verden, det var det beste for dem alle sammen, da hun ikke kunde blive frisk.  Aksel har det bra, og hans barn og saa, og de andre av vores slegt.  dem har sine jem, og er heldig de har Arbeide.  Jeg er den uheldigste av os alle ser det ut for. Meget trist at Mindor har veret saa daarlig saa han har blevet efter.

Helga fikk en meget pen Begravelse  masse blomster og folk.  Aksel tager alt med godt humør, og Herborg er saa flink, og stelle for sin fader.  Du maa undsjylde at jeg ikke har skrevet før og takket for Pengerne men jeg har ligget syk i Influensa.  Du spørger hvor meget jeg faar, for 5 Dollar, jeg fikk 24. Kr. 65 øre  Aksel sente og saa brev til dig idag.  Jeg vil nu slutte, med en kjerlig hilsen. til dere alle sammen.

Laura og Mindor. Stjørdal.

Jeg ente Prospekt her fra, til Jul, jeg haaber at de har faat dem.

Stjørdal 4/2-1947

Dear Brother and everybody.

Thank you so much for your letter. and even more for the Money, they arrived so welcome.  I was almost, broke then, so it really, came in handy, it’s not easy, because none of us has any, work to speak of, Mindor isn’t so well, that he can take just anything yet.  And I’m so bothered with Arthritis, so I can’t handle any Heavy work like cleaning and such.  so it was very kind of you, that you sent it to me.  Again I want to say thank you so much for shoes and Galoshes, and Skirt and Blouse, from Alma, I’ve written a long time ago to you both, but maybe you haven’t received the letters, I haven’t heard from Alma for a long time now, greet her from me that she must write again sometime.  it was so much fun to get a letter, please send me the address for some of Anna’s children, it would be fun, to write to them sometime.  Well now Helga has been allowed to Move from this evil world, it was for the best for all of them, as she couldn’t get well.  Aksel is doing well, and his children too, and the others of our kin.  they have their homes, and are lucky they have Work.  I’m the unluckiest of us all it looks like.  Very sad that Mindor has been so unwell so he’s been slacking behind.

Helga got a very nice Funeral  lots of flowers and people.  Aksel takes everything in good humor, and Herborg is so good, at caring for her father.  You must forgive me for not having written and thanked you for the Money before but I’ve been in bed with the Flu’.  You ask how much I get for 5 Dollars, I got 24. Kr. 65 øre  Aksel also sent a letter to you today.  I’ll quit now, with a loving greeting. to all of you.

Laura and Mindor. Stjørdal.

I sent Postcards from here for Christmas, I hope that you have gotten them.

Tr.heim 4-2-47

Gode Broder.

Tusind tak for Pakke igjen  det var gode greier, bare det at denne Suit også er for trang til vinterbruk  for se til sommeren, da jeg ikke har så meget under, men her er kaldt om sommeren også, eller rettere sakt ingen sommer.  9 måneder vinter og 3 måneder regn her.  den forige skal jeg ha til Skrædder og se og lægge ut.  Det var sørgelig, så gott stof som det var.  Underklærne og Skoene var gode saker så du må ha tusin tak for alt, det er rent for galt at du skal spandere slig.  Jeg er ikke rigtig bra enda men er oppe og pusler lit  Men Kona ligger nu igjen.  Vi har hat så mye tørr kulde og sandstorm her i vinter så det er mye sykdom.  Som du vel vet så er kona til Axel gået hjem til hvilen og det var got.  foresten er det bra  ingen særlig nyheter.

Håper du og dine er frisk og rask allesammen.  Jeg blir vist ikke stærk før våren da det blir sommer og Sol igjen.  Vinteren er for lang og mørk her  Jeg er ikke bra oplagt til og skrive idag, men ville sende dig disse ord, med tak for alt du sender  det kommer vel med kan du tro,  Skal hilse så meget fra kona og jenterne  alt vel med os.

Jeg skal snart skrive igjen.  Skal også skrive til Florence nu  trist at hun er syk.

Vor beste hilsen da til dere alle alle.

Din Olav.

Tr.heim 4-2-47

Good Brother

A thousand thanks for another Package  they were good things, only this Suit too is too tight for winter use  will see this summer, when I don’t wear as much underneath, but it’s cold here in the summer too, or rather no summer.  9 months winter and 3 months rain here.  the last one I’ll take to a Tailor and have it made larger.  That’s too bad, as it was such good fabric.  The underwear and the Shoes were good things so a thousand thanks for everything, it’s really too much that you should spend so much on us.  I’m not quite well yet but am up fiddling around a little bit.  But the Wife is in bed again now.  We’ve had so much dry cold and sandstorms here this winter so there’s are lot of sickness.  As you probably know Axel’s wife has gone home to her rest and that was good.  as for the rest everything is fine  not much news.

Hope you and yours are all well and spunky.  I probably wont get strong until spring when it’s summer and Sunshine again.  The winter is too long and dark here.  I don’t really feel up to writing today, but wanted to send you these words, with my thanks for everything you’re sending  you can be sure it’s welcome.  The wife and girls send their best regards  all is well with us.

I’ll soon write again.  Shall also write to Florence now  too bad she’s sick.

Our best wishes to you all then

Yours Olav

Stjørdal 28.12.46

Kjære onkel Johan!

Først må jeg takke dig hjerteligst for pakken jeg fikk lenge før jul.  De blå stoffskoene var akkurat passe til mig og de blir riktig gode å finne til sommeren, likeså var kalosjene helt fine og passe stor og takk for de to par strømper og ellers takk for alt som var i pakken.  Alle barnesokkene skal jeg gi bort til barn til sommeren.  Ja, tusen takk!  jeg synes det er rent for galt at du senner mig så mye.  Har du og din kone fått selbuvottene Laura og jeg sendte til dere?  Det var jo så lite men en hilsen fra Norge til jul.

Tante Laura kommer hit til kaffe nu, Far og hun skal gå på bedehuset til Kinamisjonens juletrefest.  Far var hos Ole da han var i Trondheim før jul.  Ole har ligget syk men var oppe og i bedring nu.  Mor er på det samme – har lite feber nu og spiser bra og sover litt også  Eilif med frue og barn og jeg bilte opover til henne 1ste juledag.  Hun hadde fått mye blomster – julehefter og kort til jul, det er jo opmuntrende for henne at så mange husker henne.  Far skal sykle opover til henne imorgentidlig og blir der hele dagen. Ja, han er trofast til å besøke henne det er sikkert.  Jeg har skrevet til Florence Winters idag - jeg fikk brev fra henne til jul med et stort, blomstret lommetørklæ nedi.  Hun takket for selbuvottene og var så begeistret for dem.  Idag fikk far brev fra henne igjen.  Ser hun har vært mye syk men heldigvis er hun bedre nu.

Arne er her på besøk nu – han er i Trondheim idag til doktor da han har ondt i et kne som han ødela for mange år siden i skibakken.  Arne m/fam. er i Aasen for tiden.  Du skjønner han har bare elektrisk bakerovn og alle bekker i Opdal er tørre og ingen nedbør så han får ikke begynne å bake igjen før regn eller blautsnø kommer.  Det er jo fortvilt – kansje blir det ikke før til våren, hvem vet?  Han taper penger da han jo naturligvis allikevel må betale husleien.  Her er fint, stille vær 0 grader men ikke noe snø så det er ikke akkurat julestemning – det er jo svart og mørkt om kveldene – men nu har solen snudd igjen så vi går mot lysere tider.

Ser at du har sent pakke igjen med klær til far og en papirpose med no’ “rart” til mig.  Det skal bli spennende å se – det er ikke kommet enda nemlig. – Laura var så dårlig før jul men er bedre nu – så nu går hun på juletrefest hver eneste dag.  Du skrev en gang at du var dårlig, onkel Johan, men du er vel allrigth (stavet feil, h’en skal stå foran t’en) igjen?  Håper inderlig det – husk du har lovet å komme hit på besøk til neste sommer.  Det må du endelig gjøre – men bestill plass på en båt straks.  Vår tannlege har vært i U.S.A. 1 års tid og er nu hjemme igjen og viste frem flott farvefilm i Losjelokalet en kveld.  Vi så Rosewelt’s grav – og Forenede Nasjoners medl. gå til konferanse i Riksrådet etc. + bilder av gamle Stjørdalinger i Minneapolis etc.  Jeg ønsker dere begge to et riktig godt nyttår!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Far ber mig hilse dig så mye!  Han ringer nu til Berri og bestiller en flaske fløte til mor

Stjørdal 28.12.46

Dear uncle Johan!

First I must thank you very much for the package I got long before Christmas.  The blue fabric shoes fit me perfectly and they will be really nice to find next summer, likewise the galoshes were just fine and the right size and thank you for the two pairs of stockings and otherwise thank you for everything that was in the package.  All the children’s socks I’ll give away to children next summer.  Yes, thank you so very much!  I think it’s just too much that you send me so much.  Have you and your wife received the selbu mittens Laura and I sent you?  It was so little but a greeting from Norway for Christmas.

Aunt Laura is coming here for coffee now, she and Father are going to the chapel for the China Mission’s christmas tree party (traditional, yearly parties where there’s usually food and entertainment, and then they form chains and walk hand in hand around the tree singing carols, and then Santa comes for the children).  Father went to see Ole when he was in Trondheim before Christmas.  Ole has been sick but was up and getting better now.  Mother is much the same – has a low fever now and eats well and sleeps some too  Eilif with wife and I drove up to see her on the 1^st day of Christmas (corresponds to Christmas Day here, Norwegians celebrate Christmas Eve).  She had received lots of flowers – Christmas magazines and cards for Christmas, it’s encouraging for her that so many remember her.  Father is going on his bike to see her tomorrow morning and will stay all day.  Yes, he’s faithful in his visits to her that’s for sure.  I have written to Florence Winters today – I had a letter from her before Christmas with a large, flowery handkerchief in it.  She thanked me for the selbu mittens and just loved them.  Today father had a letter from her again.  I see she’s been sick a lot but fortunately she’s better now.

Arne is here for a visit now – he’s in Trondheim today to see a doctor because he has pain in a knee that he hurt many years ago in the ski hill.  Arne and family are in Aasen these days.  You see he only has an electric baking oven and all the brooks in Opdal are dry and no rain so he can’t start baking again until they get some rain or wet snow.  It’s terrible – maybe it wont be untill spring, who knows?  He loses money as he naturally still has to pay the rent.  We’re having a fine, still weather 0 degrees but no snow so there’s not much of a Christmas atmosphere – it’s really black and dark in the evenings – but now the sun has turned around again so we’re approaching brighter days.

I see you’ve sent a package again with clothes for father and a paper bag with a little “something” for me.  I’m curious to see it – it hasn’t arrived yet you see. – Laura was so sick before Christmas but is better now – so now she goes to Christmas tree parties every single day.  You wrote once that you were ill, uncle Johan, but you’re all right again now aren’t you?  Really hope so – remember you’ve promised to come and see us next summer.  Please do that – but book a ticket on a ship immediately.  Our dentist has been in the U.S.A. for about 1 year and is home again now and showed a beautiful color movie in the Lodge one night.  We saw Rosewelt’s grave – and United Nation’s members going to a conference in the National Assembly(?) etc. + pictures of former Stjørdal people in Minneapolis etc.  I wish you both a very Happy New Year!

Loving wishes from Herborg.

Father asks me to give you his best regards!  He’s calling Berri right now to order a bottle of cream for mother

Stjørdal 12/12-1946

Kjere Broder og frue.

Jeg vil nu skrive nogle ord, og sige tusen tak for Pakken jeg fikk, med Sko og Kalosjer  de var helt Passe til mig, meget fint og faa, og Sjørt og Bluse, meget pent, og Sepe og Traa, tusen tak for alt.  jeg haaper dere har det bra, vi har en enestaaende Vinter, ikke Sne, og ikke Kulde, og nu har vi snart Jul ijen  tiden gaar ifra os, den gaar saa fort.  Jeg skal nu gaa til Eilif Holm.  han er 38 aar idag (skal det være 37? Axel skrev det i brev datert 11. Des.). jeg skal hilse fra Aksel og alle sammen.  Vi vil ønske dere en god Jul og et godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

På samme ark:

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Tusen takk, for alt det dere sender mig, det er saa kjerkommet, Sko og Kalosjer passet mig.  det er fint alt sammen  det er saa straalende og faa.  jeg vet ikke vem av dere, som sender alt, men jeg takker dere alle sammen, og vil du bringe takken, til de som, er med og husker paa os, som ikke jeg vet om.  Vi holder nu paa og strever til jul.  vi vil jøre det, saa koselig, som vi kan.  det er godt at en har, oplevet at det er Slutt paa Krigen.  saa vi føler os, som frie menesker, dere som er i Amerika, strever og saa paa samme vis og venter paa Julen, en om vi kunde gaa en tur til hverandre, det skulde være moro  aa nei vi slipper nu det.  Jeg vil ønske dere alle en god Jul og et Godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal 12/12-1946

Dear Brother and wife.

I’ll now write a few words, and say thank you so very much for tha Package I got, with Shoes and Galoshes  they fit me perfectly, very nice to get, and the Skirt and Blouse, very pretty, and Soap and Thread, a thousand thanks for everything.  I hope you’re all well, we’re having a marvelous Winter, no Snow, and no Cold, and now it’ll soon be Christmas again  time flies away from us, it passes so quickly.  I’m going to Eilif Holm’s now.  he turns 38 years old today (Axel wrote 37 in his letter dated Dec. 11).  Aksel and everybody say hello.  We want to wish you a merry Christmas and a happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

On the same sheet of paper:

I want to say Thank you so much, for everything you’re sending me, it’s so welcome, Shoes and Galoshes fit me.  everything is nice  it’s so marvelous to get.  I don’t know who of you, sends everything, but I thank you all, and would you bring my thanks, to those who, take part in remembering us, whom I don’t know about.  We’re now preparing for Christmas.  we want to make it, as cosy, as we can.  It’s good that we have, experienced the End of the War.  so we feel like, free people, you there in America, are also preparing in the same way and waiting for Christmas, what if we could walk to eachother’s homes, that would be fun  oh no, we wont have to do that.  I want to wish you all a merry Christmas and a Happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Stjørdal den 25-Nov.1946

Kjære Johan.

Fik idag pakke ifra dig  den innholdt 1 par brune sko  dem har jeg nu på, dem er litt for lang men meget god.  så jeg er ikke helt sikker på om Ole for dem.

1 ure med 2 kjæder, 1 par benklæder, 2 par strømper (1 til Eidum) 3 baren bluser, sope barberstel med blad, kniv til Eilif, tråsnelle, skokrem, snurebasse barberkost.  Du skal ha tak for alt.  var det denne svære urkjæden du kjøpte av Sødderman  Kan du huske vad årstal det var, for den er nu antekk, du må la mig få høre det, for Søddermans søn Kalle lever i nabolaget her og er gift med en datter til Børesen.  Det står bra til her  idag 25 november har vi 12 gr varme, sommer straks før Jul.  I morgen skal vi slakte en stor rugg av en gris den er ca 160. kg.  Jeg skjønner det er små gris mott dem di har  det er vel ingen under 700. kg.

Skal hilse fra kona  hun er ikke verst  nu for 14 dage siden trodde jeg hun døde fra os, men nei jeg fik hende tilbake av Herren så hendes bønne gjerning var ikke fulført enda.  Herrens veie er ikke våre veie og hans tanker er ikke våre tanker,  Så vi for finne os i og vente pa hans utløisning i fra treldommen her, Jeg kan ikke si andet en det for bli som han vil  vi får vere der, bede, tro, leve, til han henter sin dyrkjøpte brud fra disse tåre dale.  Laura reiste til byen idag  skulde besøke Ole.  Han er lit plaget med hodepine og litt sur iser når Laura kommer for hun prater livet utav ham, og det liker han ikke.  Arne i Opdal det er vor gutt, dem fik sig en søn siste Onsdag så har du en pakke til dem var det bra.  Einar vor gutt er nu bra frisk  dem har og en liten gut Helge. efter Helga.  Jeg har tengt at når jeg ikke bruker uret som jeg fik fra dig. skal Helge ha det.  kjøpte du det i Norge.

Jeg har sendt dig en Misjonsbok  han som har skrevet den har bod her flere dager  en meget god mann.

Så får di ha en velsignet Julefest  Sente Alma Julehefter.  Hils til dem fra os.

Beste hilsen Helga  Axel

God Jul Godt Nytår.

Stjørdal the 25^th of Nov.1946

Dear Johan.

Received a parcel from you today  it contained 1 pair brown shoes  I’m wearing them right now, they’re a little too long but very comfortable. so I’m not so sure that Ola will get them.

1 watch with 2 chains, 1 pair trousers, 2 pairs socks (1 for Eidum) 3 children’s blouses, soap  shaving kit with blades, knife for Eilif, spool of thread, shoe polish, humming top shaving brush.  Thank you for everything.  is this the big watch chain you bought from Sødderman  Can you remember what year that was, because it’s antique now, you must let me know, because Sødderman’s son Kalle lives here in the neighbourhood and is married to a daughter of Børesen.  We’re doing fine here  today November 25 we have 12 degr, summer just before Christmas.  Tomorrow we’re going to butcher a huge pig  it’s about 160. kg.  I understand it’s tiny compared to the ones you have  I guess there are none less than 170. kg.

The wife sends her regards  she’s not too bad  just 14 days ago I thought she died from us, but no I got her back from the Lord so her prayer duty hadn’t been completed yet.  The way of the Lord is not our way and his thoughts are not our thoughts, So we’ll have to put up with waiting for him to free her from the slavery here, All I can say is let it be as he wishes  we’ll be there, pray, believe, live, until he fetches his dearly bought bride from this valley of tears.  Laura went into town today  was going to see Ole.  He suffers a bit from headaches and is a little surly  especially when Laura comes because she talks him to death, and he doesn’t like that.  Arne in Opdal  he’s our boy, they had a son last Wednesday so if you have a package for them it would be nice.  Einar our boy is fairly well now  they also have a little boy Helge. named for Helga.  I thought that when I don’t use the watch I got from you. Helge will get it.  did you buy it in Norway.  I’ve sent you a Mission book  he who wrote it has lived here several days  a very good man.

Have a blessed Christmas  I sent Alma some Christmas books (these are like magazines that come out every Christmas with little stories in them, some are for children and some for adults).  Tell them hello from us.

Best wishes Helga  Axel

Merry Christmas  Happy New Year.

Stjørdal 30 oktober 1946

Kjære onkel Johan!

Ja, nu idag fikk vi pakken du skrev om med innhold: 1 par nye sko til mig – 1 ny slalåmbluse til Mindor + 1 stk. såpe – blyanter. 1 skillpadde + “Hotsy og Totsy”.  Stemmer det?  Ja, du skal ha mitt hjertes beste takk for skoene – jeg vet slett ikke hvordan jeg skal faa fulltakke dig.  De var akkurat passe til mig – passe bred og sånne gode, brede heler som jeg liker.  Du skjønner, jeg kan ikke ha høie heler jeg som er så lang fra før.  De er som jeg skulle ha kjøpt dem selv, solide – skinnforete – gode pene sko.  Ja, tusen takk, skal du ha!  Jeg har vært veldig spent på om de blev store nok til mig – skoene som kommer fra Amerika, er ofte så små og smale – men jeg blev ikke skuffet.  Nu har jeg “mellemsko” for det manglet jeg nemlig.  Jeg fikk for 1 år siden, fra Sverige et par tykke gatesko – og så bruker jeg mors selskaps-sko til “finsko” – hun får visst ikke bruk for dem selv mere, stakkar.

Jeg gikk opover til tante Laura med Mindors bluse, han var ikke hjemme – og tante lå og hvilte, hun plages mye med hodepine.  Hun syntes blusen var helt fin-fin.  Laura hadde gebursdag igår – 63 år – jeg var der og Einar med frue og lille Helge og Edvard Eidum fra Narvik (som er i Trøndelag på ferietur) og Edvards sønn (som bor i Stjørdal) og hans frue.  Det blev fullt hus for det er så trangt og smått oppe hos henne.  Einar hadde bakt en smørkremkake så fikk vi kaffe og smørrebrød.  Vi snakket om at du skulle ha vært her også, onkel Johan!  Far tenkte å gå dit, men han kom hjem fra Hegra i middagstiden og var dårlig (influensa) og måtte gå å legge sig.  Han ligger idag også – men imorgen er han vel oppe igjen – tenker jeg.  Vi er ferdige med å ta op potetene nu – så har vi gulrøttene – hodekål og epler igjen og det skal vi høste inn denne uke.  Det er koldere i været nu men det har ikke spekt noen natt enda  Georginerne står helt fine – de tåler jo ikke det minste frost.  (fra radioen meldes om kaldere luft over Nord-Trøndelag) uff!  jeg gruer til vinteren men vi har da brendsel nok – far sørger alltid for tørr og huggen ved.  Takk for det “rare” som du skrev var i skoene!  “Hotsy og Totsy” var virkelig morsomme du! det er så sterk magnetisk kraft i platene dem står på.  Eilif satt her lenge og lekte med dem idag, han syntes det var så pussig at det gikk an at hundene kunne renne ifra hverandre.  Ja nu har jeg da noe å tusle med om kveldene jeg også – ha-ha – det var vel gjerne det du tenkte på du også, skøieren!

På skillpadden var halen brekt av, men jeg skal forsøke å lime den sammen.  Takk skal du ha for alt sammen!  Jeg skrev et brev til dig for en tid siden, med 10 amatørfotos nedi – fra fot-turen i Trollheimen, har du fått det?  Nu skal jeg ut i kalas sammen med en venninne som har sin venn fra England (London) her på besøk – det er et bekjentskap fra soldat-tiden her ifjor.  Det blir antageli så hun reiser til London og gifter sig med ham, tenker jeg.  Romantikken lenge leve!  Det blir en svær overgang fra Stjørdalshalsen og til verdens største by.

-Far ber mig hilse dere!  Du må hilse din frue og Alma og hennes familie så meget fra mig.

Ja, lev vel! så skriver du vel noen ord snart så jeg får høre om du har fått billedene.

Hjertelig hilsen fra Herborg Kamilla.

Stjørdal October 30-1946

Dear uncle Johan!

Well, today we got the parcel you wrote about containing: 1 pair new shoes for me – 1 new downhill ski blouse for Mindor + 1 soap – pencils. 1 turtle + “Hotsy and Totsy”. Is that correct?  Thank you from the bottom of my heart for the shoes – I simply don’t know how to thank you properly.  They fit me perfectly – the right width and with the nice, wide heels that I like.  You see, I can’t wear high heels being as I’m so tall to begin with.  They’re like I would have bought them myself, solid – leather lined – comfortable nice looking shoes.  Thank you so much!  I’ve been very curious whether they’d be big enough for me – the shoes that come from America, are often so small and narrow – but I was not disappointed.  Now I have “in-between-shoes” and that’s what I lacked.  1 year ago I got a pair of thick street shoes from Sweden – and then I wear mother’s best shoes for “party shoes” – it looks like she wont need them anymore herself, poor thing.

I walked up to aunt Laura’s with Mindor’s blouse, he wasn’t at home – and aunt Laura was resting, she gets a lot of head aches.  She thought the blouse was just fine.  Laura had her birthday yesterday – 63 years old – I was there and Einar and wife and little Helge and Edvard Eidum from Narvik (who’s in Trøndelag on vacation) and Edvard’s son (who lives in Stjørdal) and his wife.  The house was full because there’s not much room at her place.  Einar had baked a buttercream cake  then we got coffee and sandwiches.  We talked about how nice it would have been if you had been with us too, uncle Johan!  Father meant to come, but he came home from Hegra around dinner time and was sick (the flu’) and had to go to bed.  He’s in bed today too – but he’ll probably be up again tomorrow – I bet.  We’ve finished taking up the potatoes now – then we have the carrots – cabbage and apples left and are those we’re going to harvest this week.  The weather is colder now but there hasn’t been any frosty nights yet  The Dahlias are looking just fine – and they can’t take even the least bit of frost. (the radio is broadcasting cooler air over Nord-Trøndelag)  ouch!  I’m dreading the winter but we have enough fire wood – father always makes sure we have dry and chopped wood.  Thank you for the “surprise” you told me would be in the shoes!  “Hotsy and Totsy” were really fun!  There’s such a strong magnetic force in the plates they’re standing on.  Eilif was sitting here playing with them for a long time today, he thought it was so odd that it was possible for the dogs to run away from eachother.  Well now I too have something to do in the evenings – ha-ha- maybe that’s what you too had in mind, you rascal!

On the turtle the tail had broken off, but I’ll try to glue it together.  Thank you so much for everything!  I wrote you a letter a while back, with 10 amateur photos in it – from the hiking trip in Trollheimen, did you get it?  Now I’m going to a party with a friend of mine who has her boy friend visiting from England (London) – it’s an acquaintance from the soldier days here last year.  She’ll probably end up going to London to marry him, I bet.  Long live Romance!  It’ll be a huge change going from Stjørdalshalsen to the world’s largest city.

-Father says to tell you hello!  Give my best regards to your wife and Alma and her family.

Live well!  and write a few words soon so that I’ll know whether you’ve received the pictures.

Best wishes from Herborg Kamilla.

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Sluppen den 25 august

Kjære onkel!

Jeg hører at du ikke har faat mit brev; men det maa være kommet nu faar jeg skrev for længe siden, og kostet paa flypost for jeg var saa gla for pakken jeg fik.  Skoene har vi brukt hver sin gang min datter og jeg men nu er de mine for min datter har flyttet.  Onkel Ole var her paa vissit hos mig i dag, han og datteren og svigersønnen gik tur, skulde hilse fra ham, jeg fortalte jeg skulde skrive i dag.  Nu skal jeg gaa en tur til mor, min søster og jeg.  Vet du at hennes mor lever enda  hun er i sit 95 aar, er rask og kjæk.  Her er det fin sommer enda, men nu gaar vi vinter i møte, og jeg gruer for det blir meget mer vask men jeg maa ta det for min største gut gaar i lære paa jernbanen og saa er Svenn i 7de klasse paa skolen, er 13 aar.  Du maa hilse Alma  skal skrive til henne næste søndag.  Nu er pakken med overkott   (sikkert “overcoat”=ytterjakke) kommet  skal skal (skrevet to ganger) hente den i morgen.  Hils din frue og Alma og hennes barn.

Ha det bra onkel og hilset er du fra din brordatter og hennes barn.

Klara.

Sluppen the 25^th of August

Dear uncle!

I hear you haven’t received my letter; but it must have arrived by now because I wrote a long time ago, and spent air fare on it because I was so happy about the package I received.  The shoes my daughter and I have shared between us but now they’re mine because my daughter has moved.  Uncle Ole was here for a visit today, he and his daughter and son in law were out on for a walk, he told me to tell you hello, I told him I was goind to write today.  Now I’m going to my mother’s, my sister and I.  Do you know her mother is still living  she’s in her 95^th year, is doing fine.  We’re still having nice summer weather here, but now we’re approaching winter, and I’m dreading it because there will be a lot more cleaning to do but I have to take it because my biggest boy is an apprentice with the railroads and then Svenn is in 7^th grade in school, is 13 years old (in those days, and also when I was in school in the 50’s, kids started school in 1^st grade at age 7 and went through 7^th grade –that was considered the obligatory elementary school.  This was changed only in recent years).  You must greet Alma  I’ll write her next Sunday.  Now the package with the overcoat (she actually calls it “overkott”) has arrived  I’ll pick it up tomorrow.  Say hello to your wife and Alma and her children.

Keep well uncle and you are greeted from your brother’s daughter and her children.

Klara.

Narvik 14/8-1946

Kjære Svoger m. familie.

Jeg fikk idag brev fra Alma Wilson, hvori jeg ser at Di alle lever og har De godt.  Vi har De også som almindelig.  Hanna er gangske bra efter hvad hun har Gjennemgått.  Ver venlig og hils Alma, og si til hende at hun skal snart få et varmt brev fra mig.  Hun skal bare sende Den Ringen som hun omtaler  Sverre vil sette Den istand for henne.  Alma spør om vi har fått pakkerne som Di har sendt oss.  Og om nogen av pakkerne er åpnet på Veien.  Jeg forstår nu, at nogen av mine brev som jeg har sendt Dere er kommet bort.  For hver eneste pakke vi har fatt, så har jeg sendt Dere et brev.  Og jeg har skrevet op alt hvad pakkerne indeholdt.  Jo, vi har fått Kniverne og alt hvad Di har sendt.  Sko og klær av forsjellige ting.  Ingen pakke har vært abnet på Veien.  Alt er kommet frem.  Jeg har som sagt skrevet om alt, og la oss ennu engang få si Dere hjertelig takk for alt.  Jeg har aldrig betalt nogen Toll, for nogen ting.  Si til Alma at hun kan sende Ringen i et Rekomandert brev, og sende De som Verdibrev til en 8 a 10 Dollar.  Da vil De gå bra.  Vi har ingen ting i vort hjem efter Hanna sine forældre.  Alt sammen blev tatt av Konrad, Olav og muligens Aksel.  Du husker vell at Du gav Din far et Gullur og Din Mor fikk en Ring.  Uret skulle vor sønn Olaf ha efter ham sa Din far.  For Olaf hedte efter ham.  Og Ringen skulle vor Datter Karen ha for hun hedte efter Karen sin bestemor.  Men Da Dine forældre var død, så fikk Dem ingenting.  Olav tror jeg har både Uret og ringen.  Og alt annet av løsøre gjik hviss samme vei.  Olav og Di andre har vist rede på hvor De er blit av De som var tilbake efter Dine forældre Da Dem Døde fra oss.  Men Hanna har ingenting efter sine kjære forældre.  Jeg synes at De er formeget å ta imot alt De vi har fått av Dere for ingen ting.  Jeg skal si Dig min kjære Svoger at Du har ofret meget på oss.  De koster Dig mange penger De er ganske sikkert.  Hjertelig takk for alt og Gud velsigne eder rikelig ijen.  Kniverne bruker vi hver dag, og klærne også.  Ja tiden går.  Og snart så vil både jeg og Du møte vore kjære gamle forældre ijen.  Ser at Du har fått noen Aviser fra mig.  Håper at Du finner noe å læse.  Tænk om jeg hadde hadt anledning til å besøgt Dere Der i Amerika.  Da ville Du sikkert ha tatt Din Auto og kjørt mig runt Deromkring.  Vi har ennu ikke fatt noe Varer til byen av betydning.  Vi venter på at De skal komme noe smatterier, sasom Kopper Kniver og forsjellig ant.  Jeg har ennu ikke fått mine Fotografier, som jeg bestilte for et halvt år siden.  Ja kjære Holm.  Du må nu leve vell ijen, og ha De riktig bra.  Hils alle Dine kjære fra oss.  Og vi skal snart skrive mere.  Om Gud vil at vi skal leve Så kanske at Du ennu kommer og besøker oss en gang.  Aksel og Laura har De bra.  Ligesa Olav Din bror.  Men Helga Aksel sin hustru er vist meget svak.  Skal skrive mere siden.  La oss hver dag huske hverandre i bønn.  Di hilses så hjertelig fra oss alle.

Hilsen med Salmen 91,

fra Deres Hanna og E. Eidum, Post box 68  Narvik  Norge

Narvik 14/8-1946

Dear Brother in law w. family

Today I received a letter from Alma Wilson, in which I see that You all are living and doing well.  We are also doing as usual.  Hanna is fairly well after what she has Gone through.  Please say hello to Alma, and tell her that she’ll soon get a warm letter from me.  She can go ahead and send That Ring she mentions  Sverre will fix It for her.  Alma is asking if we’ve received the packages that You’ve sent us.  And if any of the packages have been opened on the Way.  I understand now, that some of my letters that I have sent You have gotten lost.  For every one of the packages we have received, I’ve sent You a letter.  And I’ve written up everything the packages contained.  Yes, we’ve received the Knives and everything You’ve sent.  Shoes and clothes of different kinds.  No package has been opened on the Way.  Everything has gotten here.  Like I said I’ve written about everything, and let us yet again tell You many thanks for everything.  I’ve never paid any Customs, for anything.  Tell Alma that she can send the Ring in a Registered letter, and send It as an insured letter for about 8 or 10 Dollars.  Then It’ll be fine.  We have nothing in our home from Hanna’s parents.  Everything was taken by Konrad, Olav and possibly Aksel.  You probably remember that You gave Your father a Gold watch and Your Mother got a Ring.  The Watch our son Olaf was supposed to get after him Your father said.  Because Olaf was named for him.  And the Ring our Daughter Karen was supposed to have because she was named for Karen’s grandmother.  But When Your parents had died, They got nothing.  I think Olav has both the Watch and the ring.  And everything else of movables probably went the same way.  Olav and The others probably know where The Things that were left behind by Your parents When They Died from us went.  But Hanna has nothing from her dear parents.  I think It’s too much to accept everything we’ve gotten from You for nothing.  I’ll tell You my dear Brother in law that You have sacrificed a lot on us.  It costs You a lot of money That’s for sure.  Thank you so much for everything and God bless you abundantly in return.  The Knives we’re using every day, and the clothes too.  Yes time passes.  And soon both I and You will meet our dear old parents again.  I see you’ve gotten some Newspapers from me.  Hope You find something to read.  Just think if I had had the opportunity to visit You There in Amerika.  Then you probably would have taken Your Auto and driven me around The area.  We still haven’t gotten any Merchandise to town to speak of.  We’re waiting for a few things to arrive, like Cups Knives and various other things.  I still haven’t gotten my Photos, which I ordered half a year ago.  Well dear Holm.  You must keep well again.  Greet all Your loved ones from us.  And we’ll soon write more.  If God wants us to live maybe You’ll still come and visit us sometime.  Aksel and Laura are fine.  Likewise Olav Your brother.  But Helga Aksel’s wife is apparently very weak.  Will write more later.  Let us each day remember eachother in prayer.  You are greeted warmly from us all.

Greetings with the Psalm 91,

from Yours Hanna and E. Eidum, Post box 68  Narvik Norway

Stjørdal 2/8-1946

Kjere alle sammen.

Tusen og atter takk for alt det vi faar sent.  jeg blev saa glad for de pene Skoene  de er saa god og gaa i, for jeg har saa onne ben, men dem var saa store, tusen takk, og for alt det andre jeg fikk.  det er saa kjerkommet.  Jeg var i Byen, paa Beret sin 70. aars dag.  det var 30 mennesker.  det er saa mange Barn og Svigersønner. og hunn har mange Søsken saa huset blir fort fult.  Siste Lørdag blev Konrads, yngste datter Jorun Gift.  alle barna var jemme.  Brulupet var i Hegra.  Odd er og saa jemme nu.  meget kjekk gutt.  Hos Aksel er det som vanlig.  jeg skall hilse fra alle vore slegt.  vær snild og skriv nogen ord ijen, du Alma er saa

flink til og skrive.  Ja dette er saa meget at de faar, høre at jeg har faat den andre Pakken  Jeg maa slutte, for jeg vil legge i Sangen, til Beret.  Ola havde saa fel Hodepine den dagen.  Hils alle vore slegt.  Tusen takk Broder og Alma for alt.  Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

er det noget de ønsker vi skal sende fra Norge saa fortell det.

Stjørdal 2/8-1946

Dear everybody.

Thanks and thanks again for everything we get sent to us.  I was so pleased with the lovely Shoes  they are so comfortable, because I have such sore feet, but they were so big, thank you so much, and for all the other things I got.  it’s so welcome.  I was in Town, for Beret’s 70^th birthday.  30 people were there.  there are so many Children and Sons in law. and she has many Siblings so the house quickly gets full.  Last Saturday Konrad’s, youngest daughter Jorun got Married.  all the children were home. The wedding was in Hegra.  Odd is also home now.  very nice boy.  At Aksel’s it’s as usual.  all of our relatives say hello.  please write a few words again, you Alma are so good at writing.  Well this is just enough to let you, see that I’ve received the other Package.  I must end this, because I want to include the song, of Beret’s.  Ola had such a bad Headache that day.  Greet all our relatives.  Many thanks Brother and Alma for everything.  A thousand dear greetings from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal

is there anything you want us to send from Norway then tell me.

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Tr.heim 14-7-46

Min eiegode Broder.

Ja fik jeg igjen 2 Pakker næsten samtidig.  Ja du er mer end snill.  Det er slig stor hjelp for os i disse trange tider  priserne på alt er 5 gange så stor som før krigen så det er umulig altsammen.  Jeg ser at også der borte er det frygtelige priser, og mye spetakel  Verden er forvirret.  Skoene og tøflene var for små for mig, men jeg har mange som vil ha dem, så du skal ha hjertelig tak allegevel.  Verktøy (wrenches) har jeg bra med.  Jeg kunne sælge noe men ingen har råd til og kjøpe noe nu, det er penger som mangler.  Slik deilig fin såpe dere har  det er gode ting og meget nyttig for os, foresten skal du ha tusind tak for hver enkelt ting, alt er så hjertelig velkommen.  Det er så spendende intresant og få Pakker, det er som med ungene, når dem får forundrings pakker.  Ja du blev virkelig snill på dine gamle dage.  Du liker kanske ikke høre at du er blit gammel.  å nei det er foresten frygtelig trist også.  Jeg er så lei mig for at jeg er blit så gammel og træt men hvad skal man gjøre?

Her er lige vanskelig om varer Klædevarer.  det ser ikke ut til og bli bedre. folk reiser, og reiser på visitter og (vacations)  ingen vil arbeide mere.

Jeg har forsøkt og skulle få fatt på en “hverdags” suit”, men ikke, og ingen Skrædder som vil Sy. alt er så dyrt og dårlig.  Vi har det desuten bra nu bra med mat.  alle vores folk er frisk og bra. så jeg har ingen nyheter.  Vi er glad for at vi for være frisk, og har lit for hver dag, og det er den største velsignelse på jord.  Jeg tænkte og reise en tur nordover til Narvik, har aldri vært så langt nord men får la det være det blir for kostbart, det er så meget andet og bruke pengene til.  Jeg har ikke hørt fra “Florence” på længe, men håper det er bra med henne.

Det har været en dårlig sommer hittil men nu er det lit bedre.  Kroppen (årveien) ser bra ut.  Håper det er bra med Kona ligedan med Alma og hennes.

Du må hilse alle så meget.  Så for jeg da avslutte denne gang igjen, med vor aller hjerteligste tak fra os alle for din godhet mod os.  Gud velsigne dere igjen det er min bøn.  Tak da for alt kjære John.

Deres Olav

(Håper og få høre snart igjen)

Tr.heim 14-7-46

My kind hearted Brother.

Received 2 Packages again almost at the same time.  You are more than kind.  It’s such a big help to us in these hard times  the prices on everything are 5 times as high as before the war so everything is impossible.  I see that you have terrible prices over there too, and lots of hullabaloo.  The world is confused.  The shoes and slippers were too small for me, but I know of many who would want them, so thank you so much anyway.  Tools (wrenches) I have enough of.  I could sell some of it but nobody can afford to buy anything now, there’s a lack of money.  What a wonderful fine soap you have  they are good things and very useful to us, so thank you so much for every single thing, everything is so very welcome.  It’s so exciting and interesting to get Packages, it’s like the kids, when they get surprises.  Yes you turned really kind in your old age.  Maybe you don’t like to hear that you’ve gotten old.  oh well, and terribly sad it is too.  I’m so upset that I have gotten so old and tired but what can you do?

Here it’s still difficult with regard to goods  Clothes.  it doesn’t look like it’s getting any better.  people travel, and travel on visits and (vacations)  nobody wants to work anymore.

I’ve been trying to get a hold of an “everyday suit”, but no, and no Taylor who will make one.  everything is so expensive and bad.  Otherwise we’re fine now with regard to food.  all of our people are healthy and well. so I have no news.  We’re glad that we can stay healthy, and have a little bit for every day, and that’s the greatest blessing on earth.  I thought I’d take a trip up north to Narvik, have never been that far north but will have to leave it  it’ll be too expensive, there are so many other things to spend the money on.  I haven’t heard from “Florence” for a long time, but hope she’s well.

We’ve had a bad summer up until now but now it’s a little better.  The crops look good.  Hope the Wife is doing well and likewise Alma and hers.

Give our regards to everybody.  So I must end this again for this time, with our warmest thank you’s from all of us for you kindness toward us.  God bless you again  that’s my prayer.

Thank you then for everything dear John.

Yours Olav

(Hope to hear again soon)