Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Stj 20-1-50.

Kjære Alma!

Ja nu er vi ferdig med det gamle år, Vil ønske dere alle et fredfult å velsignet godt år.  De er nu 3 år siden min hustru døde  den 18 var det  Det er volsomt så fort tiden ruller.  Gjertine er nu død, det vet du vel,  Jeg, å Olav med hustru var der, så nu er mor borte der å  bare minner og lengsler til bake.  Ja måtte vi alle ha en lystripe efter oss når vi er ferdig her.  Men når en ser på sitt eget liv, er det mest bare mørke, og sorte flekker på drakten som en dag var nyvaska å ren.  Synden flekker oss til.

Og nu blir det fort arbeide i haven, og en får se livet spirer og bryter sig frem.  Med oss er det som vanlig.  Herborg er hjemme hos mei.  Hvad det blir ved jeg ikke, Er enda ikke gift.  Laura – Mindor har det ikke verst.  Skral er dem men det går da.  Hun vasker litt tøy.  Mindor er utte å kjører litt for en her.  Eilif – Arne – Einar er frisk å har det bra.  Likeså i Narvik.  Alle begynder å blir gammel  det er kun mei som er sprek kar, å med godt mot.  Og ser frem med glæde til vår å en god sommer.

Snart livnar det i lunnar snart lauvas det i li.

Helt tildekket i dine sår, hvorfra blodet fløt.

Frelst av nåde jeg salig står mitt i all min nød.

Er dette mitt tilflukts sted!

er dette ditt, gjemselsrom.

da er vi to, salig. i Jesu verk

Hilsen Aksel  Salme 50.10

Nu kommer Laura inn  skal hilse fra henne

Det regner idag å tåke å glatt.  bare is

Skal Hilse fra Herborg  sidder å strikker

Stj. 20-1-50

Dear Alma!  Well now we’re through with the old year,  I Want to wish you all a peaceful and blessed year.  It’s three years now since my wife died  it was on the 18^th  How quickly time rolls on.

Gjertine has died, you probably know that, I, and Olav and wife were there, so now mother is gone there too  only memories and yearning left behind.  May we all leave a beam of light behind us when we’re done here.  But when one looks at one’s own life, there’s mostly darkness, and black spots on the suit that once was nice and clean.  Sin stains us.

And now there will soon be work to do in the garden, and one can see life growing and breaking through.  We’re as usual.  Herborg is at home with me.  What will happen I don’t know, Am still not married (or does he mean Herborg is still not married? The Norwegian language doesn’t have “am”,  “is”, “are” etc., the same form of the verb is used whether it’s she or they or he or I).  Laura – Mindor are not too bad.  Bad health both of them but managing.  She washes some clothes (probably for other people).  Mindor is a driver now and then for someone here.  Eilif – Arne – Einar are well and doing fine.  Likewise in Narvik.  Everybody is starting to get old  I’m the only one who’s going strong, and of good cheer.  And looking forward with pleasure to spring and a good summer.

Then he quotes a line from a song about spring and how leaves are growing etc.

Next he quotes a psalm; its meaning is something like:

Completely covered in your wounds, from hence your blood was running.

Saved by grace I blissfully stand in the midst of all my distress.

Is this my refuge!

is this your, hiding place.

Then the two of us are, blissful. in the creation of Jesus

Regards Aksel  Psalm 50.10

Here comes Laura  she sends her regards

It’s raining today and foggy and slippery.  nothing but ice

Herborg says hello  is sitting here knitting

Stjørdal. 29/12-1949.

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk for Kortet og Lommetørkle, det er morro og høre fra dei, jeg synes det har veret saa lenge siden jeg hørte fra dig.  Jeg maa faar det første skrive om den, Pakken du har sent til Aksel for saa lenge siden som i Vaar, hann, har ikke faatt nogen pakke, og som saadan ikke jeg faatt tøiet heller.  Hvorfor har du ikke, sagt det i dine brev til Aksel, saa kunne vi undersøgt, paa Paasten eller Taalboden naar vi er i Byen.  men saa fort jeg kommer til Byen saa skall jeg undersøke aligevel  det er da frygtelig ergelig at vi ikke faar det, du er saa snil og sender os.  det er nu saa moro, og det kommer saa godt med, jeg vil med det samme spørge om du i fjord til Jul fikk. noget Lommetørkle sent fra mig, sammen med Julehilsen. saa det kommer vist bort meget av det som bliver sent over Havet (hvis Laura hadde tenkt seg litt om ville hun ha skjønt at det er derfor Alma har sendt hende tøy, fordi hun nevner i det brevet at hun kunne selge slike lommetørklær, men får ikke tak i stoff).  Vi lever som vanlig, med Sykdom, og Mindor nesten ikke noget og jøre, det er vanskelig og leve i Verden, og jeg har ligget meget Syk i vinter, og ligedan Mindor  Gjertine er død for en 14 dager siden, Ola har mistet synet paa det ene øiet, Foresten gaar livett sin gang som vanlig, Lev inderlig godt alle sammen, ver snild og skrive en gang ijen, jeg er saa daarlig til og skrive derfor blir det saa litett ogsaa.  Jeg maa slutte, for Papirets Skyld.  jeg havde ikke Flypapir. det gaar meget fortere med Flypost.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal. 29/12-1949.

Dear Alma and all.

Many thanks for the Card and Handkerchief, it’s fun to hear from you, I feel it’s been so long since I heard from you.  First of all I must write about the, Package you’ve sent to Aksel as long ago as this Spring, he, hasn’t received any package, and therefore I haven’t received the fabric either.  Why haven’t you, said so in your letters to Aksel, we could have looked into it, at the Post Office or the Customs Office when we’re in Town.  but as soon as I get to Town I’ll check on it anyway  it’s terribly annoying that we don’t get it, you’re so kind to send it to us.  it’s so much fun, and it’s so welcome, at the same time I want to ask if you last year for Christmas got. the Handkerchief sent from me, along with a Christmas greeting.  so it looks like a lot of the things that are sent across the Ocean get lost (if Laura had stopped to think, she would have realized that’s why Alma has sent her some fabric, because Laura mentions in that letter she could sell those handkerchiefs, but she can’t get a hold of fabric to make them with).  We’re living as usual, with Sickness, and Mindor almost nothing to do, it’s difficult to live in the World, and I’ve been Sick a lot this winter, and Mindor too  Gjertine died about 14 days ago, Ola has lost his sight on one of his eyes, Otherwise life goes on as usual, Keep real well all of you, please write again sometime, I’m so bad at writing therefore I don’t do it much either.  I must quit, Because of the Paper.  I didn’t have Air paper. it goes a lot quicker with Airmail.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor.   

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

17? – 5- 48

Kjære dere alle!

Takk for brev jeg fikk og det, banken fikk.  Men vis du tror at det nu var rett, så tar du feil.  Vi har veret i Norges bank med papirene, men heller ikke nu fik vi gaven fra dere.  Nu skal du høre  Du må skrive en ny ærklæring, som også, du skriver egenhendig ditt navn under ikke med maskin og ikke må du bruke bare Holm men må ha Wilson med.  Og uten om dette sa må di få det attisteret av 2 offentlige menn.  Politi og kan si prest.  Som bevidner at di er di rette.  Og med oplysning om at di har rett til å disponere boet.  Hvis det ikke nu lykkes så må vi la det gå til det Norske konsulat å få orne denne for banken så vanskelig sak.

Jeg må ærlig tilstå at dette blei meget vanskeligt, og jeg synes banken gjør det verre end nødvendigt.  For dette er jo ingen arve sak av vor broders formue.  Men en frivillig gave til sine nulevende søskende.  Jeg synes at dette er ont å plage dei med, men du for vere snild å prøve denne gang å.

Her Har vi det bra, fint veir med sol og regn, nu har vi Pinse og 17 Mai.  Onsker derre alle en velsignet Pinse med åndens arbeide i vore hjerter  Laura stopper strømper for militære 0.35 pr par.  Einar er litt syk men ikke farlig.  Han går hos lægen.  Du skal få høre snart vordan det går ham.

Du må sende erklæringen til mei ikke banken for da blir det deres.  Så forsøker vi på nyt med nyt håb at denne sak snart kommer utav verden.  Hadde brev fra Eidum alt vel.

Beste hilsen Axel Holm

Hvis nogen av dine sønner er i nærheden så kan dem godt underskrive erklæringen med sitt fulde navn.

D.S.

Døds atesten var riktig så det skal ikke vere noen ny.

D.S.

Du må få det offentlige til å stemple bevidnelsen

May 17?-1948

Dear all of you!

Thank you for the letter I got and the one, the bank got.  But if you think it was right this time, you’re wrong (this is not at all as rude as it sounds, it’s just an expression, and Axel is upset with the bank for not accepting the papers.  I think it very possible that Alma could have misunderstood this statement as rudeness towards HER).  Here’s what you need to do  You must write a new statement, where you also, sign your name not by machine but by hand and you mustn’t use just Holm but Wilson too.  And besides you must get it certified by two public men.  Policeman and priest for instance.  Who certify that you’re the right ones.  And with information on whether you have the right to manage the estate.  If we don’t succeed this time we must let it go to the Norwegian consulate for them to sort out, it seems too difficult for the bank.

I must honestly admit that this ended up being very difficult, and I feel the bank makes it harder than necessary.  Because this is not a case of inheritance of our brother’s fortune (The Norwegian word “formue”= fortune -  means possessions in this case, it’s used for both).  But a voluntary gift to his living siblings.  I feel bad about bothering you with this, but please try this time too.

We’re doing fine, nice weather with sun and rain, it’s now Whitsun and May 17 (Norway’s Constitution Day, public holiday celebrated with parades and festivities).  Wishing you all a blessed Whitsun with the work of the spirit in our hearts  Laura mends socks for military people  0.35 per pair.  Einar is a little sick but not dangerous.  He sees a doctor.  You’ll hear soon how it goes with him.

You must send the statement to me not the bank because then it becomes theirs.  So we’re trying anew with new hope that this matter will be out of the way.  Had a letter from Eidum all’s well.

Best wishes Axel Holm

If any of your sons are there they can sign the statement with their full name.

D.S.

The death certificate was right so you don’t need to send a new one.

D.S.

You must get the officials to stamp the statement.

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

1ste Paaskedag

Kjære Alma!

Det forbauser mig i høi grad at jeg ikke faar brev fra dig, det er længe siden jeg skrev, Mor har en søster paa Stjørdal og hun hadde hørt av andre at onkel John var død  vi har ikke snakket med nogen av fars familje.  Laa onkel længe syk Alma  du maa skrive og fortælle mig om ham.  Skal hilse fra mor hjertelig tak for bildene.  Han var pen der han laa og pent var det omkring ham ogsaa.  Min ælste bror Erling er saa lik ham  akkurat som du ser ham.  Det var vel meget arbeide til dig naar onkel laa syk, end hans kone er hun frisk.  Har du dine sønner hjemme, eller er dem inkalt.  Det er en spent tid vi lever i nu igjen Alma.  Jeg er saa rædd for disse ungdommene.

Jeg har gaat syk i over 2 mnd nu, har for høit blodtrykk  er for tykk, men nu skal jeg begynne paa vask igjen, efter paaske.  Det begynner og blir vaar her nu, det er solskinn men koldt om nættene.  Mine gutter er godt i marka på tur, det er saa mange helligdager i Paasken.  Jeg maa slutte nu og se om jeg faar svar paa dette, mor og min bror er buden hit paa kaffe, kom du og.

Hils dine fra mig, hilsen deres Klara.

1^st day of Easter

Dear Alma!

It surprises me to the greatest extent that I don’t get a letter from you, it’s been a long time since I wrote, Mother has a sister in Stjørdal and she had heard from somebody else that uncle John was dead  we haven’t spoken with anyone in father’s family.  Was uncle sick for a long time Alma  you must write and tell me about him.  Mother says many thanks for the pictures.  He was handsome lying there and it was nice around him too.  My oldest brother Erling looks a lot like him  just like seeing him.  I guess there was a lot for you to do while uncle was sick, what about his wife is she well.  Do you have your sons at home, or have they been drafted.  It’s a tense time we’re living in now again Alma.  I’m so afraid for these youngsters.

I’ve been sick for over 2 months now, have high blood pressure  am too fat, but now I’m going to start cleaning again, after Easter.  Spring is approaching here now, it’s sunny but cold at night.  My boys have gone on a trip in the fields, there are so many Holidays at Easter.  I must quit now and see if I get a reply to this, mother and my brother are invited here for coffee, you come too.

Give my regards to yours from me, regards your Klara.

Stjørdal 1/2-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil først, faa Kondolere med John, ja, saa er hann strid ut her i Verden, Søskenflokken minker, en for en blir borte, snart er det vores tur, som lever enda, men det er en en gang saa, at de unge kann Dø og de gamle maa Dø, det er ingen vei for bi det.  John var vel meget Syk, den siste tiden, saa det var vell det beste for ham og slippe fra, naar hann var saa gamell.  Menn jeg synes det er, litt rart, og tenke paa, aligevel, selv om hann var saa langt borte, han reste som en ungdom, fra Mor og Far og Søsken, Langt til et fremmet land, for og finne Lykken, og nu Ligger hann begravet i et fremmed Land i en fremmed Jord, men det har mindre og betyde, naar Sjelen gaar til Gud, saa for vi møtes ijen, med vore, baade de, av vore som vi kjenner og som vi aldrig har sett, vi maa tro det som staar Skrevet, at det er slik.  Vi lever som vanlig  jeg er meget Daarlig, jeg var her nylig daarlig, saa det saa ut, som, jeg ikke skulde komme mig mer, jeg havde et Anfald saa jeg kom, helt vekk en par timer, jeg kann lett faa det ijen.  Mindor har veret hos en Slagter, en tid, men saa er han rett som det er jemme og er dårlig, men dagene gaar en for en.  Du maa skrive nogle ord en gang saa jeg faar høre hvordan de har det, hils alle vor slegt. 

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor  Stjørdal.

jeg skal hilse fra Aksels sine.

Stjørdal 1/2-1948

Dear Alma and all.

First, I want to convey my Condolences for John, yes, now his struggles here in this world are over, the group of Siblings is getting smaller, one by one is going, soon it’ll be our turn, who are still alive, but that’s how it goes, the young may Die and the old must Die, no way around that.  I guess John was Sick a lot, towards the end, so it was probably the best thing for him to be let go, when he was so old.  But I feel it’s, a little strange, to think about, still, even if he was so far away, he went as a youth, from Mother and Father and Siblings, Far away to a foreign country, to seek his Fortune, and now he Lies buried in a foreign Land in foreign Dirt, but that has less importance, when the Soul goes to God, we’ll meet again, with ours, both those, of ours whom we know and those we’ve never seen, we must believe that which is Written, that it’s true.  We are living as usual  I’m Sick a lot, I was sick here recently, and it looked, like, I wouldn’t get better again, I had an Attack where I was, completely out for a couple of hours, I can easily get it again.  Mindor has been at a Butcher’s, a while, but then he’s quite often at home and is unwell, but the days pass one by one.  You must write a few words some time so that I’ll hear how you’re doing, greet all our relatives.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor  Stjørdal

regards from Axel’s.

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Solheim den 7-8-1947

Kjære onkel John.

Hjertelig tak for brev.  Nu skal det endelig bli nogen ord i fra mig.

Vi er nu paa ferie i mine avdøde svigerforældres hus, som er overtat efter deres datter.  Vi skal være her i 14 dager, det er paa Levanger 8 mil fra Trondheim.  Men det er et trist veir, det pøsregner hele dagen saa vi maa sitte inne.  I dag er min ælste gut 20 aar, du maa komme hit og drikke kaffe og spise bløtkake i sammen med os.  Ser av brevet dit at du er daarlig  det var ikke godt og høre  jeg læste det høit for alle mine søsken og mor.  Min bror sa til mig; gjem dette brev og jeg har alle dine brev fra før mens min far levet at du skrev.  End onkel John om jeg har været blandt dem som har hat god raa saa skulde jeg ha besøkt dere.  Nu er det en masse amerikanere her som besøker sine, tror du det kommer nogen til os av vore eller dine?  Det er længe siden jeg hørte fra Alma.  Hils dem fra os, min søster Karen hadde faat brev  jeg fik læse det.  De blaa skone du sente mig har været paa min fot i hele sommer, de var meget gode og ha paa.  Du maa hilse Alma og hennes barn i fra mig og dine kone likedan.  Min bestemor altsaa min mormor var 95 aar nu i Juni  hun er ganske frisk og kjæk.

Min mor er litt daarlig  hun har fremmede fra Bergen  en av mine brødre han som er opkalt efter onkel Olaf er daarlig.  Han har gikt og er helt invalid, det er synd paa dem, de har fire smaa barn og lite og eksistere av.  Vi holder paa og hjælper dem men det er saa lite, jeg har hatt den største gutten som er 7 aar og min søster den nr 2.  Saa det er ikke greit naar det blir sykdom i en familie.

Skulde du være daarlig naar du faar dette saa faa Alma til å svare på det saa jeg faar høre fra dig.  Du har det godt onkel som er kommet saa langt at du kan gaa fra denne verden og er forberedt, det skulde vi alle være.  Jeg har tænkt meget over dette onkel John.  Alle mine hilser dere hjertelig.

Ha det bra og skriv naar du orker.

Hilsen din brordatter Klara.

Solheim the 7-8-47

Dear uncle John.

Thank you so much for your letter.  Now you’ll finally get a few words from me.

We’re on vacation now in my deceased parents in law’s house, which their daughter has taken over.  We’re going to be here for 14 days, it’s at Levanger 8 miles (Norwegian miles) from Trondheim. But it’s miserable weather, it’s pouring with rain all day long so we must stay indoors.  Today my oldest boy is 20 years old, you must come over and have coffee and birthday cake with us.  I see from your letter that you’re unwell  that wasn’t nice to hear  I read it out loud to all my siblings and mother.  My brother said to me; keep that letter and I already have all your letters from the time my father (Markus) was alive that you wrote.  Just think uncle John if I had been among those who have a lot of money I would have visited you.  There are a lot of Americans here now visiting their families, do you think anyone of ours or yours will come and see us?  It’s been a long time since I heard from Alma.  Say hello to them from us, my sister Karen had had a letter  she let me read it.  The blue shoes you sent me have been on my feet all summer, they were very comfortable.  You must give Alma and her children my regards, and likewise your wife.  My grandmother that is my mother’s mother turned 95 years old in June  she’s quite healthy and doing well.

My mother is a little unwell  she has strangers from Bergen (this is an expression meaning “visitors” – someone who doesn’t ordinarily live with the family)  one of my brothers the one who’s named for uncle Olaf is unwell.  He has arthritis and is totally crippled, they’re to be pitied, they have 4 small children and little to exist on.  We’re trying to help them but can do so little, I’ve had the oldest boy who’s 7 with me and my sister the 2^nd one.  So it’s not easy when illness strikes a family.

If you’re unwell when you get this have Alma reply to it so that I’ll hear from you.  You’re lucky uncle who have gotten so far that you are prepared to leave this world, all of us should be that way.  I’ve thought about this a lot uncle John.  All of mine send their best regards.

Bye now and write when you’re able.

Regards your brother’s daughter Klara.  

Trondheim 31-7-47.

Kjære onkel John!

Hjertlig takk for brev, bokmerke og sangerne jeg fikk.  Jeg synes det var så hyggelig og få.

Du skriver at du er meget dårlig av og til.  Det er da trist, men på en annen side er det vel ikke så vente mere, når alderen er så høi (her mangler det sikkert noen ord, eller hun mener å si “er det vel ikke å vente mere”osv.).   Men du frykter nu ikke for døden ser jeg, og da tar du vel din sykdom rolig også.

Jeg var nettop en tur til onkel Aksel.  Han var alene hjemme, Herborg var reist på ferie til Sverige.

Far har nu lagt frem det brev du sendte til ham, så vi alle har fått lest det.  Så den saken er nu op og avgjort.

Det er nu ganske bra både med mor og far.  Mor var 71 år den 24 juli.  Hun ser meget yngre ut synes jeg. (ha-ha)  Du vet vi barna vil jo nødig at foreldrene skal bli gamle, men det er jo livets gang.

Nu har vi slikt elendig sommervær her surt, og regn og kaldt, men vi har da hatt en 14. dg. tid med varme og godt vær, så vi får vel være fornøid.  Jeg har fri 2 mnd. om sommeren, barnehaven har likedan ferie som skolene.

Tenker nu så smått på å gifte mig nu, men har desverre ingen steder og bo.  Lite om hus er det hvis overalt efter krigen.  Det blir vel til at vi gifter oss og bor hver for oss, selv om det ikke er nå hyggelig.

Sender dig et par fotoer.  Et tok Jon (min forlovede) av mig i julen.  Bak mig står en lampe far har lavet av granater, orginal og rar.  Han har lavet en mindre også som står på stor sokkel.  Det er nu lenge siden de blev lavet, så kanskje du så dem når du var her?  Samtidig sender jeg et billede av min Jon, din navnebror.  Liker du ham?

Jeg hilser dig så meget fra mor og far og ellers alle her hjemme.  Hils tante, Alma og alle slektninger der over fra oss.  Håber dere begge nu er friske og kjekke.

Beste hilsen fra Evelyn!

BREV DATERT 1. AUGUST – 1947  FRA EVELYN HOLM, I SAMME KONVOLUTT SOM BREV DATERT 31. JULI.

Trondheim 1-8-47.

Kjære onkel John!

Mottok ditt brev i dag med vedlagt.  Takker dig hjertligst.  Det kommer vel med, for mye skal man ha, og alt er så dyrt, men jeg synes det er for galt, med alt dere sender.

Jeg satt i går kveld og skrev brev til dig.  I dag fikk jeg ditt, så jeg legger en lapp inni, så du ser ditt brev kom vel frem.

Mor og jeg har vært alene hjemme.  Far er nok reist til Nord-Norge.  Fikk et kort fra ham forleden fra Tromsø, og han skulde da reise videre nord.  Jeg tror han har lyst og se Nordkapp.  Han har alltid snakket om å ta sig en nordlandstur, så vi syntes det var morsomt han fikk det til.  Far skulde nu besøke tante Helga (hun mener nok Hanna) i Narvik også.  Det er nu mange år siden dem har besøkt eller truffet hverandre.

Mor reiste i dag på besøk til Agnes.  Dem bor rett over fjorden nu i sommermnd.  I går var jeg hos Sonja, de har en hytte et stykke utenfor byen.  Hun fortalte at hun hadde fått brev fra dig.  Så hun skriver vel snart til dig igjen  Gerd og Effi er på ferie i Romsdalen i nærheten der mor er fra.  Jeg tenker nu og ta mig en tur i august et eller annet sted.  Jon har begynt i nytt arbeid og han får ingen ferie, derfor holder jeg mig mest i ro.  Det går jo minst penger da, og vi skal nu liksom spare.

Mor takker for hilsinger og pengerne.  Hun leste ditt brev før hun reiste i dag.  Skulde hilse så mye tilbake.  Mor skal nok få kjøpe sig en ting som hun har lyst på for det du sendte.

Har dere vanskelig for å forstå det jeg skriver?  Kan jeg fått skrevet på maskin.

Jon skriver utenpå konvolutten.  Skal hilse fra han.

Så må du ha det bra, håper du ikke har smerter til stadighet, om du er dårlig.

Hjertlig takk igjen, onkel.

Beste hilsen Evelyn!

Fra mange av brevene som er skrevet rundt denne tiden, ser det ut som om John er begynt å gi bort pengene sine.  Den ene etter den andre skriver og takker han for penger.  Det virker som om han tror det går mot slutten, og ikke lenger har bruk for pengene sine! Det er forståelig at Alma og Karoline var litt bitre etterat han var død, og det begynte å bli krangling om de pengene han hdde i banken i Stjørdal!

Trondheim 31-7-47

Dear uncle John!

Many thanks for your letter, the bookmark and the songs I got.  I thought that was very nice to get.

You write that you’re very sick now and again.  That’s too bad, but on the other hand I guess it’s only to be expected, since your age is so high.  But I see you’re not fearing death, so you’re probably calm about your illness too.

I just visited uncle Aksel.  He was home alone, Herborg had gone on vacation to Sweden.

Father has now put out the letter you sent him, so that we’ve all gotten to read it.  So that matter is now finished and done with.

Father and mother are doing fairly well.  Mother turned 71 on July 24.  She looks a lot younger I think. (ha-ha)  You know we children would rather not have our parents get old, but that’s life.

We’re having such miserable summer weather here now, it’s cold and raining, but then we did have about 14 days with warm and nice weather, so I guess we should be content.  I’m off for 2 months in the summer, the nursery school has the same vacation as the schools.

I’m thinking about getting married now, but unfortunately we have no place to live.  Looks like there’s a housing shortage everywhere after the war.  We’ll probably get married and live separately, even though that’s not very pleasant.

I’m sending you a couple of photos.  Jon (my fiance) took one of them this Christmas.  Behind me there’s a lamp that father made out of grenades, original and strange.  He’s made a smaller one too which is on a big column.  They were made a long time ago, so maybe you saw them when you were here?  At the same time I’m sending a picture of my Jon, your namesake.  Do you like him?

Mother and father send you their best regards and so do everyone here.  Say hello to auntie, Alma and all our relatives over there from us.  Hope you both are well now.

Best wishes from Evelyn!

LETTER FROM EVELYN HOLM DATED AUGUST 1 – 1947, IN THE SAME ENVELOPE AS LETTER DATED JULY 31.

Trondheim 1-8-47

Dear uncle John!

Received your letter with enclosure today.  Thank you so much.  It comes in useful, as there’s a lot we need, and everything is so expensive, but I think it’s too much, with everything you keep sending.

I wrote you a letter last night.  Today I received yours, so I’ll enclose another page, so that you’ll see that your letter got here ok.

Mother and I have been home alone.  Looks like father has gone to the North of Norway.  We received a postcard from him the other day from Tromsø, and he was about to go further north then.  I think he wants to see Nordkapp.  He has always talked about taking a trip up north, so we thought it was nice that he got to do it.  Father was also going to see aunt Helga (she probably means Hanna) in Narvik.  It’s been many years now since they’ve visited or met eachother.

Mother went to see Agnes today.  They live right across the fjord now in the summer months.  Yesterday I was at Sonja’s, they have a cabin a little ways outside of town.  She said she had received a letter from you.  So she’ll probably write to you again  Gerd and Effi are on vacation in Romsdalen near where mother comes from.  I’m now thinking about going some place or other in August.  Jon has started in a new job and he wont get a vacation, therefore I mostly stay put.  I spend less money that way, and we’re supposed to be saving.

Mother says thank you for the greetings and the money.  She read your letter before she left today.  She sends her regards back.  Mother will no doubt buy herself something she’d like to have for what you sent.

Are you having trouble understanding what I write?  Wish I could write it on a typewriter.

Jon will type the address on the envelope.  He says hello.

So keep well, hope you’re not in pain all the time, even though you’re sick.

Thank you so much again, uncle.

Best wishes Evelyn!

Judging by many of the letters written around this time it looks like John has started to give away his money.  One after the other writes to tell him thank you for the money.  It’s as if he knows he doesn’t have much time left, and wont need his money much longer!  It’s understandable that Alma and Karoline were a bit bitter after his death, when the quarrel over his money in the bank in Stjørdal started!

Stjørdal 29/7-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil først Takke, saa mange gange for, de kjerkomne Pengerne, jeg har faatt fra dig, hos Aksel, den kommer godt med, for Mindor har ikke noget fast Arbeide, foresten saa har han veret Syk nu ijen en tid, saa det er ikke saa greit, men det gaar en dag i gangen, jeg havde saa lyst, og tage de Penger, og reise en tur til Narvik men jeg syntes, jeg maatte kjøpe Ved for dem, saa det har jeg jort.  Men jeg har ikke set Søster Hanna, siden, dem flyttet til Narvik. og de er vel en 34 aar siden nu, en skulde ikke tro, at en bor i samme Land, men Edevart er her, ofte og mange av Barna ogsaa.

Jeg plages saa felt med Jigt, og verst med saa meget Hodepine.  Hos Aksel er det bra, dem er heldig, og er frisk og, har nokk og jøre til ver tid.  Herborg er i Sverige, i 2 uger, paa Ferie nu, og Aksel er saa flink til og stelle sig selv, vi har havt nogen varme dager i Sommer, men nu er det surt ijen.  Hvordan er det med dig og helsen, er du kanske bedre ijen, saa du tager dig en tur til Norge, ja det hender saa meget, som en ikke har tengt sig.

Du maa hilse din Kone, og Almas  alle vore slegt som du treffer.

Lev inderlig vel alle sammen

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og. Laura.

Stjørdal 29/7-1947

Dear Brother and everyone

First I want to thank you, so many times for, the welcome Money, I’ve received from you, from Axel, it comes in useful, because Mindor doesn’t have any steady Work, besides he’s been Sick again for a while, so it’s not so easy, but we make it one day at a time, I wanted so much, to take that Money, and go to Narvik but I felt, I had to buy Firewood for it, so that’s what I’ve done.  But I haven’t seen Sister Hanna, since, they moved to Narvik. and that must be about 34 years ago now, you wouldn’t think, that we lived in the same Country, but Edevart is here, often and many of the Children too.

I’m so terribly bothered with Arthritis, and even worse with Headaches.  At Aksel’s everything is fine, they’re lucky, and are well and, have enough to do at all times.  Herborg is in Sweden, for 2 weeks, on Vacation now, and Aksel is so good at taking care of himself, we’ve had some warm days this Summer, but now it’s miserable again.  How is it with you and your health, maybe you’re better again, so that you can take a trip to Norway, yes a lot of things happen, which we haven’t planned on.  Say hello to your wife, and Almas  all of our kin whom you meet.

Keep very well all of you

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and. Laura.   

Narvik 27/7-1947.

Hallo svoger John Holm.

Takk for brevet som kom, medens jeg var borte på ferie.  Jeg er nu netop kommet hjem og vil nu senne noen ord med De samme. Jeg har nu vært i Stjørdal og Hegra en tur.  Fik besøke alle vore Der, både mine og Hanna sine slæktninger.  Kan hilse fra Aksel og alle hans barn.  De var bare godt og vell med Dem alle.  Vi kjørte op til Hegra en dag også, og Da var Laura Din søster med.

Når jeg kom hjem fra Den turen så reiste jeg til Vesterålen og besøkte Aagodt.  Alt var bra Der også.  Dem bad mig hilse Dere.  Den Pengesedel Du sendte Gusta Den ordnet jeg med.  Jeg fik Den solgt med en gang, og Gusta fikk pengerne.  Jeg spurte om Herborg vilde, at jeg skulde hjelpe hende også med å få Den vækslet.  Men hun sa at hun skulle forsøke i Sverige.  Aa nei.  De er ingen kunst å få Dem vækslet.  Vi fik brev fra Alma for noen dage siden.  Skal svare på De også nu.  Vi ser at Du har vært Dårlig en tid, og at Du er bedre ijen.  Ja De er nu engang slig.  Menneskets levetid er som blomsten på Marken.  Og ingen vet hvor lang veien er.  Men et vet vi og De er at timen kommer engang og hvilen står for døren.  Når vi kommer så langt i vort livs løp at vi når Den siste fristad, som vi læser om i Yosvas bok De 20 kapitel.  Da vil arbeideren kaldes ind til hvile efter ent Arbeidsdag. Lykkelig Da Den sjæl som for bytte bort Sverdet med Palmen.  Ja her har vært en fin Sommer   Men nu lakker De fort frem til høst ijen.  Vi har hadt meget folk på besøk i Sommer.  Hanna er ennu ikke bra i sine ben.  Hun var i Røntgen for 2 Dage siden.  Må kanske ennu ha en liten Opperasjon til.

Jeg ville gjerne ha sluttet og gått av som Pensjonist nu.  Men Da alting er så Dyrt ennu så kan de være godt å henge i så lenge som en kan.  Jeg kan ennu stå i 2 Aar, om jeg får leve og være frisk.  Men da må jeg gå, enten jeg vil eller ikke.

Kan hilse fra Din bror Olav.  Jeg traf også ham i Trondheim.  Han var lidt friskere nu sa han.  Jeg sender Dig et par billeder fra min Arbeidsplass (det må være disse bildene som lå i brevet til Alma, datert samme dag).  Om Hanna hadde vært frisk så hadde jeg sikkert tatt en tur over Atlanteren i sommer.  Jeg hadde fått fulgt med en av Malmbåtene som går til Amerika.  De er også svært billigt.  Men når Hanna er så Dårlig til å gå så vil jeg ikke reise fra hende.

Ja så må Di ha De bra ijen.  Hils Din hustru fra oss, og forresten alle.  Håper at Du er bedre nu.  Jeg hadde hadt stor interresse av å fått besøgt Dere, men som sagt De blir vel neppe nu.

Mange hilsener og god Natt.

E. Eidum

Narvik 27/7-1947

Hello brother in law John Holm.

Thank you for the letter which came, while I was away on vacation.  I’ve just now come home and will send a few words right away.  I’ve been to Stjørdal and Hegra for a while.  Got to visit all of ours There, my relatives as well as Hanna’s.  Have greetings from Aksel and all his children.  Everything was just fine with all of Them.  We drove up to Hegra one day too, and Then Laura Your sister came with us.

When I came home from That trip I went to Vesterålen to visit Aagodt.  All was well There too.  They said to tell You all hello.  The Money You sent Gusta I took care of.  I got It sold right away, and Gusta got the money.  I asked Herborg if she wanted me to help her get Hers exchanged too.  But she said she was going to try in Sweden.  Oh no.  It’s no problem getting Them exchanged.  We had a letter from Alma a few days ago.  I’ll reply to That too now.  We see that You’ve been Unwell for a while, and that You’re better again.  Yes that’s how it goes.  Life of man is like the flower in the Field.  And nobody knows how long the road is.  But one thing we know and That is that the hour will come sometime and rest will be at the door.  When we get as far in our life’s course that we reach the last free city? (directly translated from “fristad”, no idea how to say it in English) which we can read about in Joshua’s(?) book chapter 20.  The worker will be called to rest when his work day is done.  Happy Then The soul who can exchange his Sword for the Palm.  Well we’ve had a fine Summer here.  But now autumn is quickly approaching again.  We’ve had a lot of people visiting this Summer.  Hanna’s legs are still bothering her.  She had x-rays done 2 Days ago.  May have to have another Operation.

I would have liked to have quit and become a Pensioner now.  But since everything is still so Expensive it may be good to keep at it as long as I can. I can still stay another 2 Years, if I get to live and be healthy.  But then I’ll have to go, whether I want to or not.

I can greet you from Your brother Olav.  I met him too in Trondheim.  He was a little better now he said.  I’m sending you a couple of pictures from my Work place (these might be the ones that I found in his letter to Alma, dated the same day).  If Hanna had been well I would have taken a trip across the Atlantic this summer.  I could have gotten passage on one of the Ore ships that go to America.  That’s also very cheap.  But as Hanna has such trouble walking I don’t want to leave her.

Keep well again then.  Give our regards to your wife, and all the rest.  Hope You’re better now.  I’d be very interested in coming to visit you, but like I said It probably wont happen now.

Best wishes and good Night

E. Eidum

Trondheim 10-6-47

Kjære onkel John!

Takk for brevet jeg fikk for et par dager siden.  Jeg har nettop skrevet til Alma, tenkte jeg og skrive et par ord til dig med det samme.

Det var nok ikke mig som var liten den gang du var i Norge, men min eldste søster Sonja, hun er 33 år.  Hun er her nu med sin datter, far er nemlig 69 år i dag.

Dur skriver at han aldri synes han får nok, jeg tror han har det som en sykdom.  Vi har det nu ganske bra.  Far og mor har alderstrygden nu.  Far har nu ikke nå mye arbeidet nu, men det er nu ingen nød, så han skulde nu ikke skrive slik.  Jeg har nu sett to dresser som far har fått, men han fortalte at han har fått tre dresser fra dig.  Pakkene har vi nu ikke sett som dere har sendt, men i fjor til jul tok far hjem forskjellig som hadde kommet fra Amerika.

Far begynner nu og bli dårlig  han klager nu over smerter her og der.  Det er vel nu alderdommen både hos dig og han.

Det var synd det ikke kommer Amerika fremmed at du ikke kan ta dig en tur.  Mor fikk nu et par sko + 1 par tøfler fra dere som far kom hjem med.  Dem var nu i største laget, men hun går nu i skoene hver dag hjemme.  De er så god og gå i sier hun.  Hun bruker nr. 38 i sko, men det er nu andre nr. i Amerika.

Mor har nu fått en to tre kjoler en jakke som far hatt tatt med hjem, men hvem det var fra sa han ikke, at det var fra Amerika skjønte vi.

Jeg holder på å ber mor om å skrive, men hun skriver så dårlig sier hun, så jeg skal hilse dere så meget.

Far ler godt nu til Berith, (Sonjas datter) han synes det er morsomt, og få besøk av barnebarna.  Jeg blir nu 29 år og den yngste er 25 år så far har nu bare voksne barn.  Dollar har ikke jeg hørt noget om, men han har sikkert fått.  Du ser nu ut som et ungdom frisk på billedet.

Vi har nu hatt det så kaldt og surt  her har ingen sommer vært, men det blir vel  Mine andre søsken skulde skrive til dig og sende et lite foto.  Ha det bra.

Hjertelig hilsen fra alle her, Evelyn!

Det ser ut som Ola har bedt John sende de fleste pakkene til arbeidsplassen sin, Nonnegt. 4, slik at familien i Rosenborgsgt. 14 vet veldig lite om hva han egentlig har fått.

Trondheim 10-6-47

Dear uncle John!

Thank you for the letter I received a couple of days ago. I’ve just written to Alma, and thought I’d write a few words to you at the same time.

It wasn’t me who was little that time you were in Norway, but my oldest sister Sonja, she’s 33 years old.  She’s here now with her daughter, you see father turns 69 today.

You write that he never seems to think he has enough, I think it’s a disease with him.  We’re doing fairly well.  Father and mother get their old age pensions now.  Father doesn’t have much work now, but we’re not in any need, so he shouldn’t write like that.  I’ve seen two suits that father has gotten, but he said he has gotten three suits from you.  We haven’t seen the packages you’ve sent, but last year around Christmas father brought home various things that had come from America.

Father is starting to feel unwell  he complains about pains here and there now.  I guess it’s due to age both for you and him.

I’m sorry that no America strangers are coming that you can’t take a trip home (I’ve left it the ways she says it, the expression “Amerika-fremmed” means directly translated “America strangers” – meaning visitors from Amerika).

Mother did get a pair of shoes + 1 pair of slippers from you that father came home with.  They were a bit too big, but she wears the shoes every day at home.  She says they are so comfortable to walk in.  She wears size 38 in shoes, but the sizes in America are different.

Mother did get two or three dresses a jacket which father brought home, but who they were from he didn’t say, we understood they were from America.

I keep asking mother to write, but she’s so bad at writing she says, so she asks me to give you all her best regards.

Father is laughing at Berith now, (Sonja’s daughter)  he enjoys, getting a visit from his grandchildren.  I’m going to be 29 years old and the youngest is 25 years old so all of father’s children are adults.

We haven’t heard anything about dollars, but I’m sure he must have gotten them.  You look like a healthy youth in the picture.

We’ve had such cold and miserable weather now  have had no summer, but I guess it’s coming  My other siblings said they’d write to you and send a little picture.  Keep well.

Best wishes from all of us here, Evelyn!

It looks like Ola has been asking John to send most of the packages to his work address, Nonnegt. 4, so that his family in Rosenborgsgt. 14  knows very little about what he has actually received from John. 

Kjære broder og dere alle.

Jeg ser av Herborgs sitt brev fra dei, at du er bare skral, du vet livets aften møter os alle.  Joneta Trøite kona til Ole er nu død  var der i begravelsen den 16 Mai.  Så nu er Ragnhild allene i villan her i livet.

Mitt ønske er, matte Joneta vere frelst for evigt.  I går var jeg på Frosta, du må tro at nu er det vår fint i Norgen, jeg måtte tenke mitt Norge det vakre lannet Gud oss gav  Vi glemmer å takke ham for det landet som er det beste i verden.  Hos Olava er alt vel  Odd er nu hjemme.  I dag skal jeg til Einar gutten vor og hjelpe til å reparere huset deres.  Foresten er det nu såtid i haven og potteseting og sånt ute arbeide.  I bakeriet går det fint.

Hos Ole er det bra  han driver på med sitt arbeide, Hanna er dårlig  mye smerter i fødderne stakar, og blind.

Så får du ha takk da broder for de du har veret for oss.  Det blir ikke så lang tid før vi møtes i di evige boliger der ingen sorg, sykdom, død, eller synd for gripe oss og regjere med oss til sjeleforderv.  Men du vet at det står vi, eg og du broder skal mettes av hans Jesus, åsyns beskuelse og synge lammets nye sang.  O. herlege dag når vi er ferdig med striden og for møte ham som kjøpte oss fra Jorden med sitt blod, og møte alle heimgange venner deriblant min kjære goe Helga min ungdoms brud.

Du må se på Joh ev. 14 kp i min fars hus:  Det er huset og romma som han har bered for sine som kommer fra stridens og kampens land.

Reiser du før mei så får du hilse alle men serlig han som bar vore synder på sitt legeme opp på træet og der drepte finskapet og naglet skyldbrevet til korset.  Vi er fri i ham.  Jeg vet ikke om det er slik at vi kjenner verandre der som ilag har vori her på Jorden, men det vet jeg det er saligt å ver der vor det ingen synd er, da er det heller ingen sår og tårer.

Det står i Rom 8 det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus.  Når en lever i dette da er en å ferdig til å dø i ham  Han har sonet all synd, det er mitt de, så Helga, et velsignet minne fra henne.

Sa atter en takk kjære broder og dine for alt til vi møtes der heime vor ingen ting skiller oss mere.

Så lev og død i Rom 8 og Joh ev 14.

Beste hilsen fra oss alle.

Gutterne mine taler om at det har veret minne rikt å hatt en ting fra onkel Johan  du har vel ingen tang eller anden ting.  du sender det til mei.  D.S. (dem er 3 stk.)

I margen står det:  en liten vårens blomst og det kors merkede flagg.

Stjørdal the 20^th May

Dear brother and you all.

I see from Herborg’s letter from you, that you’re just unwell, you know the evening of life will meet us all.  Joneta Trøite the wife of Ole is dead now  I was there at the funeral on the 16^th of May.  So now Ragnhild is alone in the villa here in life (not sure if this is what he’s saying, could possibly be in the wilderness here in life.  These people are kin to us, by the way, see the end of this letter).

My wish is, may Joneta be saved for ever.  Yesterday I was in Frosta, you can’t imagine how beautifully spring like Norway is now, I thought to myself what a beautiful country God gave us  We forget to thank him for this country which is the best in the world.  At Olava’s all is well  Odd is at home now.  Today I’m going to Einar our boy to help repair their house.  Also this is the time for sowing in the garden and set the pots (potatoes?) and such outdoor work.  Things are going fine in the bakery.  At Ole’s everything is fine  he carries on with his work, Hanna is unwell  a lot of pain in her legs poor thing, and blind.

Well thank you then brother for what you have been to us.  It wont be long before we meet in the eternal dwellings where no sorrow, sickness, death, or sin can get hold of us and rule us to the destruction of our souls.  But you know it is written we, I and you brother will be filled by seeing his Jesus’, face and sing the new song of the lamb.  Oh wonderful day when we’re done with the struggle and get to meet him who bought us from Earth with his blood, and meet all friends who have gone home among them my dear good Helga the bride of my youth.

You must look at Joh ev. Ch. 14 in my father’s house:  That’s the house and the rooms which he has prepared for his own who come from the land of struggle and battle.

If you travel before me you must give my regards to everybody but especially to him who carried our sins on his body up on the tree and there killed the animosity and nailed the letter of dept to the cross (now this one is not easy – he uses some unusual words and it’s hard to know how to say it in English.  Directly translated the word “skyldsbrevet” would be “the letter of guilt” or “letter of dept).  We are free in him.  I don’t know if we who have been together here on Earth will know eachother there, but this I know it’s blessed to be where there is no sin, then there are no wounds or tears either.

It’s written in Rom 8 there is no damnation for those who are in Jesus Christ.  When one lives in this then one is also ready to die in him.  He has atoned for all sins, that is mine, Helga saw (said?), a blessed memory from her (this makes very little sense!).

Thank you again dear brother and yours for everything until we meet there at home where nothing will part us again.

So live and die in Rom 8 and Joh ev 14.

My boys are saying how rich in memories it would be to have something from uncle Johan  would you have something or other.  You can send it to me.  D.S.  (there are 3 of them)

In the margin it says:  a little spring flower and the flag with a cross (the Norwegian flag).

Our relation to the Jonetta Trøite mentioned at the beginning of this letter:

John’s grandfather Markus Olsson Hembre had a brother Lars, who married Sigrid Andersdotter Ingstad.  They had two children, Ole and Ragnhild. Lars died young (at age 32, in an accident, 4 months before Ragnhild was born), and 6 years later Sigrid married Erik Olsson Trøite.  Ole and Ragnhild took the last name of their stepfather.  When Ragnhild married (Petter Markuson Hofstad) she and her husband stayed at the Trøite farm, thereby keeping the name Trøite, and it’s their son Ole who married Jonetta (Moanes) which Axel mentions in this letter.  They had a daughter Ragnhild.  The name Ragnhild was used in every other generation for 11 generations in the Nedre Hembre (where John’s father came from) families, stretching across 315 years).