14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Trondheim 28/2-41

Kjære onkel Jon!

Takker dig så meget for brevet som vi mottok idag.  Først må jeg kansje fortelle hvem jeg er.  Jeg er altså Olas ynste datter.  Her er alt bra, og det håper jeg det er hos dere.  Far arbeider hver dag med sitt vanlig arbeide, og ellers har vi arbeide alle sammen.  Som du sikkert vet er Sonja gift, og vi andre står på kolonialforretninger.  Evelyn den næst yngste av oss, er nu søster på Trondhjem Sykehus.  Her er full vinter enda, og vi driver både ski og skøytesporten.  Det har været kaldt her i lang tid, men, det blir vel bedre nu når våren står for døren.  Det blir så en ser så lyst på livet, når det går mot våren.  Håper alt retter på sig snart.  Far sitter nu borte ved radioen og venter på nyhetene.  Man må jo følge med dagens begivenheter.  Jeg håper du forstår dette jeg skriver, men jeg kan desverre ikke engelsk, så jeg skriver bare norsk.  Jeg skal hilse fra alle slekninger her.  Som du vet har Conrad været syk, men begynner nu å være oppe.  Skal ellers hilse fra alle Conrads døtre her.  De er gifte og bor her i byen.  Skal nu hilse så meget fra far, mor, Agnes, Sonja, Gerd og Evelyn.  Lev vel,

Beste hilsninger Effi.

Husk og skrive snart.

Kjære Broder

Tak for brev, det er morsomt og se du har det bra  Jeg læste brev fra Alma til Konrad idag, ser det er bare bra med alle.

Du vet det er rationering på alle varer her, også på clothing (klær).  Jeg skulle ønske du kunne sende mig 1 par sjorter (shirts, helst brugte skitne og krøllet (long sleeves)  Vi er alle friske både Store og små, og bra med arbeide, men det er mangel på dvs.  Kan ikke skrive mere, bare så du ser vi lever  Vi har hat en hård vinter men nu stunder det mot lysere tider, så vi har det bra hittil.

Du må hilse alle slægt og venner og skrive snart igjen  Overalls bukser er så dyre også her.

Må slutte, med hilsen fra kona og alle jenterne

Lev så inderlig vel da begge to og husk også os i deres bønner, så treffes vi til slut, hvor alt er godt.

Din broder Olav

Trondheim 28/2-41

Dear uncle Jon!

Thank you so much for the letter we received today.  Maybe I should start by telling you who I am.  I’m Ola’s youngest daughter.  Everything is fine here, and I hope the same goes for all of you.  Father works every day at his usual job, and all the rest of us also have jobs. As you probably know Sonja is married, and the rest of us work in grocery stores.  Evelyn the next youngest of us, is now a nurse at Trondhjem Hospital.  We still have winter here, and we ski as well as skate.  It has been cold here for a long time, but, I guess it’ll get better now that spring is around the corner.  Life looks so much brighter when spring approaches.  Hope everything gets better soon.  Right now father is sitting over by the radio waiting for the news.  We have to keep up with the happenings of the day you know.  I hope you understand what I’m writing, but unfortunately I don’t know English, so I’m writing in Norwegian.  All relatives here send their greetings.  As you know Conrad has been sick, but is now starting to be up out of bed some.  Conrad’s daughters here also send greetings.  They are married and live here in town.  Father, mother, Agnes, Sonja, Gerd and Evelyn send their best wishes.  Live well,

Best wishes Effi.

Remember to write soon.

Dear Brother

Thank you for your letter, it’s fun to see that you’re doing well  I read the letter from Alma to Konrad today, I see everyone is doing fine.

You know there’s rationing of all goods here, on clothing too.  I wish you would send me a couple of shirts (preferably used dirty and wrinkled, long sleeves)  We are all healthy the Big ones as well as the little ones, and enough work, but shortage of various things.  Can’t write any more, enough to let you see that we’re alive.  We’ve had a rough winter but now brighter days are approaching, so we’re fine sofar.

Give our regards to all relatives and friends and write soon again  Overalls are also so expensive here.

Have to quit, with greetings from the wife and all the girls.

Keep well then both of you and remember us too in your prayers, and we’ll meet in the end, where everything is good.

Your brother Olav   

Kjære onkel John!

Takk for pakken du sendte.  Kniven var meget kjærkommen for jeg hadde nettop mistet min sportskniv, den var forresten ordentlig original.

I disse dage er det stort skirenne oppe i marka.  Skiløpere fra hele Skandinavia samles på den såkalte Gråkallen, men været er uheldig for det regner natt og dag.

Neste tirsdag kommer Sonja Henie verdensmesterinnen hit op for å holde opvisning hvis det blir nogelunde is ja.

Ellers går det sin vante gang her stille og fredelig ikke som i Østerrike hvor krigen raser.  Håper det står bra til med dere there over også, de er vel friske og kjekke.  Lev så vel begge to.

Vennlig hilsen Sonja

BREV FRA EFFI HOLM PÅ BAKSIDEN AV SAMME ARK, DATERT 15. FEBRUAR-1934.

Kjære Onkel John

Jeg har også lyst til og skrive nogen ord til dig.  Jeg er far yngste datter og heter Cleo Effi Isabell og er 12 år gammel.  Jeg går i 5 klasse.  Vi har nu fått fri nogen dage til og gå på ski, men det regner jo hele dagen.  Hils tante fra mig.

Hilsen Cleo

Trondhjem 15/2-34

Dear uncle John!

Thank you for the package you sent.  The knife was very welcome because I had just lost my sports knife, it was very unusual by the way.

These days there’s  a big skiing competition up in the hills.  Skiers from all over Scandinavia are gathered at the so called Gråkallen, but the weather is unfortunate because it rains day and night.

Next Tuesday Sonja Henie ( famous Norwegian figure skater ) the world champion is coming here to perform if the ice is not too bad, that is.

Other than that everything is as usual here quiet and calm unlike in Austria where the war is raging.  Hope everything is ok with you there over too, that you are well.  Live well both of you.

Friendly greeting

Sonja.

LETTER FROM EFFI ON THE BACK OF THE PAGE, DATED THE SAME DAY.

Dear uncle John!

 I would also like to write you a few words.  I’m father’s youngest daughter and my name is Cleo Effi Isabell and I’m 12 years old.  I’m in 5^th grade (they started school at age 7 in Norway ).  We have a few days off now to ski, but it rains all day.  Greet auntie from me.

Greetings

Cleo

Goddag kjære onkel Jon.

Det var morsomt å høre at du vilde ha brev fra mig.  Jeg er blitt stor sinden du så mig sist.  Da lå jeg visst i vuggen og sparket og skrek.  Men det er nu 11 år siden også.  Nu nylig blev jeg K.F.W.K. speider.  Jeg er skrekkelig vill og ustyrlig av mig.  Jeg går i femte klasse på Bisbehaugens skole som ligger like ovenfor oss.  Hver eftermiddag er jeg ute å render mig på ski, skøiter, eller kjelke det vil si visst jeg ikke er optat med lekser, eller jeg er på syforening med mit håndarbeide.  Og om søndagen er jeg på ski langt opover landet med noen av mine veninder.  Jeg har mange veninder 5 eller 6 stykker.  Om formiddagen er jeg på skolen og der slutter jeg klokken 2.  Jeg skal snart fotografere mig og da skal du også få et bilde av mig.  Denne gang har jeg ikke mere å fortelle, men næste gang skal de bli mere.

Kjærlig hilsen

din

Sonja Holm

Good day dear uncle Jon.

It was nice to hear that you wanted a letter from me.  I have gotten big since you last saw me.  Then I was kicking and screaming in my cradle.  But that was 11 years ago.  I recently became a girl scout with the K.F.W.K.  I’m terribly wild and unruly. I’m in 5^th grade at Bisbehaugen school which is located just up the road from us.  Every afternoon I’m outside skiing, skating or sledding that is if I’m not busy doing home work, or at my sewing club with my needle work.  And on Sundays I ski way up into the coutry with some of my friends.  I have many friends 5 or 6 of them.  During the day I’m at school untill 2.  I’ll have my picture taken soon and then I’ll let you have a picture of me too.  I don’t have any more to tell you this time, but there will be more next time.

With love

Your Sonja Holm