21-12-47

Good morning John.

I will now write a few words to you  This is the first letter I write in English so you must not be surprised if you find that something is wrong, for I do not know the English language so good as you.  You spek and write English as a native, but cannot do it.

I send you two pictures.  The biggest are taken in Narvik last summer.  The two men you see, are uncle Lyder and I.  We are sitting on the wall of a half built house.  The other picture is a winter-day I am going at ski (he means he’s skiing).

My father say that he also shall write you a letter.  Father have a lorry and a bus.  With the bus he drive the school children to the school and home from the school on the after-noon.

Now I will wish you and your friends a merry Christmas and a happy New-year.

Your friend Edvart.

Håper du forstår hva jeg har skrevet.  Når du skriver til meg, så må du skrive på Engelsk.

(Hope you understand what I’ve written.  When you write to me, you must write in English)

Edvart Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen  Norway

14-12-47

Kjære Alma!

Hjertelig takk for brevet.  Det var hyggelig at du vilde skrive til meg.  Som du kansje har hørt sitter jeg ved ett av sentralbordene på Oslo Lufthavn, Fornebu.  Her kan du tro det er meget å gjøre.  Det er ansatt ca. 1000 menesker her, så det er meget liv over hele flyplassen.  Det er nesten umulig å få hybel her, like vanskelig med husrum over hele landet.  Jeg har fått værelse og full kost like utenfor byen, mot at jeg hjelper til i huset.  Det blir ikke meget tid til meg selv.  Jeg lager mat, baker, og vasker, og får såvidt tid til å spise, for så må jeg skynde meg hit på vakt.  Jeg er ofte meget trett og sliten, så nu vil jeg forsøke å få meg ett værelse mot at jeg hjelper til bare noen timer for uken, så jeg kan få gjøre litt til meg selv.  Jeg liker å gå på ski og skøiter, og det får jeg ingen tid til nu.  Dessuten liker jeg å lese og gjøre litt håndarbeide.  Håper det lykkes meg å få ett varm værelse uten og ha så mye husarbeide.  Lille-juleaften reiser jeg hjem til Tr. heim.  Det skal bli morsomt å komme hjem til mor og far og alle mine.  Evelyn skal gifte seg 3/1 og da skal jeg leie vikar for meg her på Fornebu, så får jeg være med i bryllupet.  Du kan tro jeg trives godt her ute på Fornebu.  Vi er 7 sentralborddamer og vi er gode kamerater og har det ofte hyggelig på kveldsvaktene når trafikken ikke er så voldsom.  Det har mye å si at en trives i sitt arbeide, og det gjør jeg.  Jeg har hatt post ved sentralbord i 5 år.  De to siste årene før jeg reiste hit, var jeg ansatt ved Militærsentralen i Tr. heim.  Der likte jeg meg meget godt, men grunnet en hevet forlovelse så sa jeg opp der, og reiste fra Tr.heim, for å komme i nye forhold og nye omgivelser.  Jeg har godt av å stå på egne ben å se hvad det koster å eksistere.  Jeg liker liv og rørelse og det er det her i Oslo.  Tr.heim er en pen koselig by, men det er nesten for rolig der, syns jeg, men det skal bli deilig og få komme hjem og hvile.  Jeg sitter på vakt nu, og nu øker trafikken slik at jeg må slutte å skrive.

Jeg håper du vil skrive til meg igjen snart.  Ha det riktig bra, og så ønsker jeg deg en riktig god jul, og godt nyttår.

Mange hilsen din kusine Effie.

Min adresse er:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu,

Norge

14-12-47

Dear Alma!

Many thanks for your letter.  It was nice that you’d want to write to me.  As you may have heard I work at one of the switchboards at Oslo Lufthavn (airport), Fornebu.  There’s a lot to do here.  There are about 1000 employees here, so there’s a lot of activity all through the airport.  It’s almost impossible to get a room here, it’s difficult to find housing all over the country.  I’ve gotten a room with full board just outside of town, provided I help in the house.  There’s not much time left for myself.  I cook, bake, and clean, and barely get time to eat, because then I must hurry to my shift here.  I’m often very tired, so now I’ll try to get myself a room where I only need to help for a few hours a week, so that I can do some things for myself.  I like skiing and skating, and I get no time for that now.  I also like to read and do a little needlework.  Hope I succeed in finding a warm room without having so much housework.  Little Christmas Eve (Norwegian expression for Dec. 23) I’m going home to Tr.heim.  It’ll be fun to to come home to mother and father and all of mine.  Evelyn is getting married on 3/1 (Jan. 3) and then I’ll hire a substitute for me here at Fornebu, so that I can go to the wedding.  I really like it out here at Fornebu.  There are 7 of us switchboard operators and we’re good friends and often have a good time during the evening shifts when traffic isn’t so bad.  It means a lot to be happy at work, and I am.  I’ve had jobs as a switchboard operator for 5 years.  The last two years before I came here, I was employed at the Military Central in Tr.heim.  I liked it very much there, but due to a broken engagement I quit, and left Tr.heim, to be under different conditions and a new environment.  It’s good for me to be out on my own two feet and see what it costs to exist.  I like liveliness and activity, and that’s what it’s like in Oslo.  Tr.heim is a lovely pleasant town, but it’s almost too quiet there, I think, but it’ll be wonderful to come home and rest.  I’m on duty now, and now traffic is increasing so that I must stop writing.

I hope you’ll write to me again soon.  Keep real well, and I wish you a very good Christmas, and happy new year.

Many greetings your cousin Effie.

My address is:

Effie Cleo Isabell Holm,

Sentralbordet Oslo Lufthavn,

Fornebu, Norge. 

Kjære kusine Alma!

Takk for brevet og hilsningerne som jeg fikk, det er så morsomt å få høre fra dere.  Vi har nu meget sne og skjisporten er på topp.  De store svære høie fjelltopper ligger hvite i sne rundt omkring os og solen skinner på dem som gull, da og gå der på ski det er fint.  Skulle ønske kjære kusine at du engang kunne få se landet mit, det er lite, men det er vakkert.  Jeg er glad for det blev spart.  Det er som det står i fedrelandssangen vår, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut. 

Ja kjære Alma, det så stykt ut en tid men det blev da en løsning å vi fikk igjen vårt kjære vakre lille Norge.  Når jeg tenker tilbake på de grusomme år da er det et Guds under at det er liv i os.  Men vi skal forsøke å glemme den tid.  Mor og jeg er nu allene hjemme.  Far er gått på møte i Methodistkirken.  Mor ber mig spørre dig om din mand lever eller om du er enke?  Hils nu alle fra mig, bådde de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner.  Skulle hvært morsomt å få korespondere med flere fra Amerika.  Om du vet om nogen som har lyst å skrive til mig, så la dem få adr. min.  Nu kjære Alma må du leve vel og send mig snart nogen ord igjen.  Kom nu så skal du få kaffe sammen med os.  Er det noe dere får lite utav og som er vanskelig å få der, kanske vi har så skal vi senne dere  si os hvad det er.  Lev vel og glem mig ikke.

Beste hilsen

din kusine Gusta

Vi har aldrig betalt toll for pakkene.

Dear cousin Alma!

Thank you for your letter and the greetings I received, it’s so much fun to hear from you.  We have a lot of snow now and the ski sport is at its peak.  The great big tall mountain tops are white with snow all around us and the sun shines on them like gold, then to be skiing in that is nice.  I’d wish dear cousin that you one day could get to see my country, it’s small, but it’s beautiful.  I’m glad that it was spared.  Like it says in our national anthem, “Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.  Landet ville han beskjytte, skjønt det mørkt så ut.  (Norwegians in houses and cottages, give thanks to the great God. He wanted to protect the country, though it looked bleak).  Yes dear Alma, it looked bad for a while but it turned out ok and we got our dear beautiful little Norway back.  When I think back on those horrible years it’s a God’s miracle that we’re alive.  But we’ll try to forget that time.  Mother and I are home alone now.  Father has gone to a meeting at the Methodist church.  Mother wants me to ask you if your husband is alive or if you’re a widow?  Tell everybody hello from me, the ones I know as well as the ones I don’t know.  It would be fun to correspond with more from America.  If you know of anyone who would like to write to me, then give them my addr.  Well dear Alma keep well and send me a few words again soon.  Come over now and you can have coffe with us.  Is there anything you have little of and which is hard to get there, maybe we have it and we’ll send it to you  tell us what it is.  Live well and don’t forget me.

Best wishes

your cousin Gusta

We have never paid duty on the packages.

Narvik 9-3-47

Kjære onkel!

Tusin takk for alle brev og bøker sprettekniv, og alt som jeg har fått.  Skoene har vi fått og alt er jeg meget meget glad for. Hjertelig takk for alt onkel.  Det er så morsomt å få pakker fra Amerika.  Jeg skal også senne dere et lite minne fra Norge snart.  Vi har det bra.  Mor har meget vondt i benene sine, men håper hun vil bli bedre.  Jeg er nu den som steller hjemme, alle andre har giftet sig, og fåt hjem selv, og det kunne jeg også ha gjort, men hittil har jeg ofret alt mitt eget, for å stelle hjemme.  Idag har vi ski-renn, hundre av menesker går på ski nu.  En herlig sport.

Vi fikk igår brev og bilde av dig onkel, der du står med den vattentank på hode, må si du er sterk onkel.  Vi måtte le når vi så det.  Ja dette blir bare en liten hilsen.  Skal hilse fra Karen at hun har fått alt som du har sent.  Hun har også skrevet til dig.  Skal hilse fra mor og far og alle mine søsken.  Skulle hvært morsomt og fått besøkt dere, skulle hvært min største lyst.  Jeg har så lyst til å ta mig en tur til dere.

Ha det gott onkel og tusin takk for sko, sprettekniv og bok-merken og bilde og alt alt som jeg har fått.  Hjertelig takk onkel.

Beste hilsen

Gusta.

Narvik 9-3-47

Dear uncle!

Thank you so much for all your letters and the books  spring knife, and everything I’ve received.  We’ve received the shoes and I’m very very pleased with everything.  Thank you so much for everything uncle.  It’s so much fun to get packages from America.  I will also send you a little souvenir from Norway soon.  We’re doing fine.  Mother’s feet are really bothering her, but hope she’ll get better.  I’m the one who helps in the house now, all the others have gotten married, and have gotten their own homes, and I could have done that too, but sofar I’ve sacrificed all of my own things, so that I can be at home.  Today we’re having a ski tournament, hundreds of people skiing now.  A wonderful sport.

Yesterday we received a letter and a picture of you uncle, where you’re standing with that water tank on your head, must say you’re strong uncle.  We had to laugh when we saw it.  Well, this is just a little greeting.  Karen says to tell you that she has received everything you’ve sent.  She has also written to you.  Mother and father and all my siblings send their regards.  It would be fun to be able to visit you, that would be my biggest wish.  I would really like to come and see you.

Keep well uncle and a thousand thanks for shoes, spring knife and the book mark and picture and everything everything I have received.  Many thanks uncle.

Best wishes

Gusta.

Trondheim 28/2-41

Kjære onkel Jon!

Takker dig så meget for brevet som vi mottok idag.  Først må jeg kansje fortelle hvem jeg er.  Jeg er altså Olas ynste datter.  Her er alt bra, og det håper jeg det er hos dere.  Far arbeider hver dag med sitt vanlig arbeide, og ellers har vi arbeide alle sammen.  Som du sikkert vet er Sonja gift, og vi andre står på kolonialforretninger.  Evelyn den næst yngste av oss, er nu søster på Trondhjem Sykehus.  Her er full vinter enda, og vi driver både ski og skøytesporten.  Det har været kaldt her i lang tid, men, det blir vel bedre nu når våren står for døren.  Det blir så en ser så lyst på livet, når det går mot våren.  Håper alt retter på sig snart.  Far sitter nu borte ved radioen og venter på nyhetene.  Man må jo følge med dagens begivenheter.  Jeg håper du forstår dette jeg skriver, men jeg kan desverre ikke engelsk, så jeg skriver bare norsk.  Jeg skal hilse fra alle slekninger her.  Som du vet har Conrad været syk, men begynner nu å være oppe.  Skal ellers hilse fra alle Conrads døtre her.  De er gifte og bor her i byen.  Skal nu hilse så meget fra far, mor, Agnes, Sonja, Gerd og Evelyn.  Lev vel,

Beste hilsninger Effi.

Husk og skrive snart.

Kjære Broder

Tak for brev, det er morsomt og se du har det bra  Jeg læste brev fra Alma til Konrad idag, ser det er bare bra med alle.

Du vet det er rationering på alle varer her, også på clothing (klær).  Jeg skulle ønske du kunne sende mig 1 par sjorter (shirts, helst brugte skitne og krøllet (long sleeves)  Vi er alle friske både Store og små, og bra med arbeide, men det er mangel på dvs.  Kan ikke skrive mere, bare så du ser vi lever  Vi har hat en hård vinter men nu stunder det mot lysere tider, så vi har det bra hittil.

Du må hilse alle slægt og venner og skrive snart igjen  Overalls bukser er så dyre også her.

Må slutte, med hilsen fra kona og alle jenterne

Lev så inderlig vel da begge to og husk også os i deres bønner, så treffes vi til slut, hvor alt er godt.

Din broder Olav

Trondheim 28/2-41

Dear uncle Jon!

Thank you so much for the letter we received today.  Maybe I should start by telling you who I am.  I’m Ola’s youngest daughter.  Everything is fine here, and I hope the same goes for all of you.  Father works every day at his usual job, and all the rest of us also have jobs. As you probably know Sonja is married, and the rest of us work in grocery stores.  Evelyn the next youngest of us, is now a nurse at Trondhjem Hospital.  We still have winter here, and we ski as well as skate.  It has been cold here for a long time, but, I guess it’ll get better now that spring is around the corner.  Life looks so much brighter when spring approaches.  Hope everything gets better soon.  Right now father is sitting over by the radio waiting for the news.  We have to keep up with the happenings of the day you know.  I hope you understand what I’m writing, but unfortunately I don’t know English, so I’m writing in Norwegian.  All relatives here send their greetings.  As you know Conrad has been sick, but is now starting to be up out of bed some.  Conrad’s daughters here also send greetings.  They are married and live here in town.  Father, mother, Agnes, Sonja, Gerd and Evelyn send their best wishes.  Live well,

Best wishes Effi.

Remember to write soon.

Dear Brother

Thank you for your letter, it’s fun to see that you’re doing well  I read the letter from Alma to Konrad today, I see everyone is doing fine.

You know there’s rationing of all goods here, on clothing too.  I wish you would send me a couple of shirts (preferably used dirty and wrinkled, long sleeves)  We are all healthy the Big ones as well as the little ones, and enough work, but shortage of various things.  Can’t write any more, enough to let you see that we’re alive.  We’ve had a rough winter but now brighter days are approaching, so we’re fine sofar.

Give our regards to all relatives and friends and write soon again  Overalls are also so expensive here.

Have to quit, with greetings from the wife and all the girls.

Keep well then both of you and remember us too in your prayers, and we’ll meet in the end, where everything is good.

Your brother Olav   

Trondhjem den 8-1-34

Kjære onkel

Tusen takk for kniven (John har sikkert laget den selv) & brevet som jeg fikk.  Det var riktig morsomt å få.  Alle her i Norge bruker kniver nu når man går på tur & sport så jeg ønsket mig riktig en sådan kniv.

Endelig har vi fått norsk vinter, men hvor lenge det varer vet vi ikke.  Om det har snedd og vært vinter en dag så har det regnet neste dag.  Men nu får vi håbe sneen vil vare en stund så vi får nogen skidager i år også.

Jeg går fremdeles hjemme og har det godt.  Onkel Conrad var nettop i byen og (gjorde) kjøpte inn en del varer til forretningen sin, som han fremdeles driver med.  Elste sønnen er nu i byen og går på en skole.

Tante Laura & onkel Arvid var i Sverige i julen.  Foreldrene til onkel Arvid lever ennu, så dem var og besøkte dem.  Hun fortalte at hun hadde en fin tur.

Du skriver og sier vi må komme over på den andre siden av havet, men jeg er nok for ung og uerfaren, men far har lyst til å reise tilbake vist jeg forstår han rett, men han synes selv han er for gammel og det har han vel rett i.  Jeg skal hilse dig så meget ifra ham.  Han driver fremdeles med og reparere eletriske kokeplater, og lave nye.  Jeg skal takke så meget for magasinene og alt det andre han fikk.

Du tenker ikke på å komme tilbake til Norge?  Det er meget som har forandret sig siden du reiste herfra.  Her går den ene dag og si likedan som den andre, mens der hender vel det noget nytt for hver dag som går.

Men nu blir det vel krig og andre tider.  Ja nu får jeg vel slutte for denne gang.  Lev vel og hils tante fra mig.

Kjærligst

hilsen

Evelyn

Trondhjem 8-1-34 (in Norway the date comes before the month)

Dear uncle

Thank you so much for the knife (probably one John has made himself, he seems to have sent one to several people) & the letter I received.  It was really fun to get.  Everybody here in Norway is using knives now when going for walks & for sports so I’ve really been wanting such a knife.

We have finally gotten a Norwegian winter, but how long it will last we don’t know.  If it has snowed and been wintery one day it has rained the next day.  But now we hope the snow will stay a while so that we can get som skiing days this years too.

I’m still living in comfort at home.  Uncle Conrad was just in town and (did) bought some supplies for his store, which he still runs.  His oldest son is in the city now going to a school.

Aunt Laura and uncle Arvid were in Sweden at Christmas.  Uncle Arvid’s parents are still living, so they were visiting them.  She said she had a nice trip.

You write and say that we must come to the other side of the ocean, but I’m too young and inexperienced, but father would like to go back if I understand him correctly, but he himself thinks he’s too old and I guess he’s right.  I am to give you his best regards.  He still repairs electric burners (hot plates?), and makes new ones.  He says thank you very much for the magazines and all the other things he received.

Aren’t you ever thinking of coming back to Norway?  A lot has changed since you left here.  Here one day is just like the last one, while I suppose over there something new happens every day.

But I guess now there will be war and other times.  I’ll end this for now.  Live well and say hello to auntie from me.

With love

regards

Evelyn

Kjære onkel John!

Takk for pakken du sendte.  Kniven var meget kjærkommen for jeg hadde nettop mistet min sportskniv, den var forresten ordentlig original.

I disse dage er det stort skirenne oppe i marka.  Skiløpere fra hele Skandinavia samles på den såkalte Gråkallen, men været er uheldig for det regner natt og dag.

Neste tirsdag kommer Sonja Henie verdensmesterinnen hit op for å holde opvisning hvis det blir nogelunde is ja.

Ellers går det sin vante gang her stille og fredelig ikke som i Østerrike hvor krigen raser.  Håper det står bra til med dere there over også, de er vel friske og kjekke.  Lev så vel begge to.

Vennlig hilsen Sonja

BREV FRA EFFI HOLM PÅ BAKSIDEN AV SAMME ARK, DATERT 15. FEBRUAR-1934.

Kjære Onkel John

Jeg har også lyst til og skrive nogen ord til dig.  Jeg er far yngste datter og heter Cleo Effi Isabell og er 12 år gammel.  Jeg går i 5 klasse.  Vi har nu fått fri nogen dage til og gå på ski, men det regner jo hele dagen.  Hils tante fra mig.

Hilsen Cleo

Trondhjem 15/2-34

Dear uncle John!

Thank you for the package you sent.  The knife was very welcome because I had just lost my sports knife, it was very unusual by the way.

These days there’s  a big skiing competition up in the hills.  Skiers from all over Scandinavia are gathered at the so called Gråkallen, but the weather is unfortunate because it rains day and night.

Next Tuesday Sonja Henie ( famous Norwegian figure skater ) the world champion is coming here to perform if the ice is not too bad, that is.

Other than that everything is as usual here quiet and calm unlike in Austria where the war is raging.  Hope everything is ok with you there over too, that you are well.  Live well both of you.

Friendly greeting

Sonja.

LETTER FROM EFFI ON THE BACK OF THE PAGE, DATED THE SAME DAY.

Dear uncle John!

 I would also like to write you a few words.  I’m father’s youngest daughter and my name is Cleo Effi Isabell and I’m 12 years old.  I’m in 5^th grade (they started school at age 7 in Norway ).  We have a few days off now to ski, but it rains all day.  Greet auntie from me.

Greetings

Cleo

Goddag kjære onkel Jon.

Det var morsomt å høre at du vilde ha brev fra mig.  Jeg er blitt stor sinden du så mig sist.  Da lå jeg visst i vuggen og sparket og skrek.  Men det er nu 11 år siden også.  Nu nylig blev jeg K.F.W.K. speider.  Jeg er skrekkelig vill og ustyrlig av mig.  Jeg går i femte klasse på Bisbehaugens skole som ligger like ovenfor oss.  Hver eftermiddag er jeg ute å render mig på ski, skøiter, eller kjelke det vil si visst jeg ikke er optat med lekser, eller jeg er på syforening med mit håndarbeide.  Og om søndagen er jeg på ski langt opover landet med noen av mine veninder.  Jeg har mange veninder 5 eller 6 stykker.  Om formiddagen er jeg på skolen og der slutter jeg klokken 2.  Jeg skal snart fotografere mig og da skal du også få et bilde av mig.  Denne gang har jeg ikke mere å fortelle, men næste gang skal de bli mere.

Kjærlig hilsen

din

Sonja Holm

Good day dear uncle Jon.

It was nice to hear that you wanted a letter from me.  I have gotten big since you last saw me.  Then I was kicking and screaming in my cradle.  But that was 11 years ago.  I recently became a girl scout with the K.F.W.K.  I’m terribly wild and unruly. I’m in 5^th grade at Bisbehaugen school which is located just up the road from us.  Every afternoon I’m outside skiing, skating or sledding that is if I’m not busy doing home work, or at my sewing club with my needle work.  And on Sundays I ski way up into the coutry with some of my friends.  I have many friends 5 or 6 of them.  During the day I’m at school untill 2.  I’ll have my picture taken soon and then I’ll let you have a picture of me too.  I don’t have any more to tell you this time, but there will be more next time.

With love

Your Sonja Holm

Stjørdal 3. April 1949

Kjære dere alle derover!

Tusin takk for frø, jeg fikk dem på Fredag  skulle så benken på Lørdag, så nu er dem allerede i gjorden og skal bære roser men først må frøe dø.  Så og meg Jesus  han måtte dø forat vi skulle få leve.  Uten død ingen frukt.  Jeg er nu hjemme alene idag  Herborg er på Selbuskogen på ski  det gikk buss dit kl 8 imorest  kommer vel snart hjem nu.  Nu skal jeg drikke mei litt oppvarma kaffe, slik er det når mannen steller hjemme.

Jeg har idag hveret på Søndagsskolen, efterpå har jeg kokt poteter og brunet saus til kjøtkaker for første gang  blei litt for tykk å fed  likere neste gang  skal spe mere.  Slik må mann streve når mann ingen hustru har.  Kappen var for dyr, jeg har snud den gamle  den blei bra.  Her er lite klær å dyrt  alt går i sjema, papir, og lønninger til kontorer  bare tul, end om vi fikk prøve å greie oss selv uten dette styr.

Nu har jeg hjerne villet betale frø men hvordan skal jeg få det til?  Gjertine har hveret litt sykelig en tid  jeg har ikke veret hos henne  det er stykt men er så kort tid i byen  Ola er heller ikke sterk men alt er bra med dem.  Olava lever ensem i Hegra  alle barna har det fint.  Mine har det bra  hos Einar den yngst skal det bli en liten, så da er det to.  Så for du og alle leve vel og atter en takk for din venlighed  du må hilse Florence fra oss.

Jesus han er oppstanden

God Påske alle

Hilsen Axel

Stjørdal April 3 1949

Dear all of you over there!

Many thanks for the seeds, I got them on Friday  was going to sow the bed on Saturday, so now they’re already in the ground and will bear roses but first the seeds must die.  So too with Jesus  he had to die so that we could live.  Without death no fruit.  I’m home alone today  Herborg is at Selbuskogen (Selbu Forest) skiing  caught the bus up there at 8 this morning  will probably be coming home soon now.  Now I’m going to drink some reheated coffee, that’s how it is when the man plays housewife.

Today I’ve been to Sunday School, afterwards I boiled potatoes and made a sauce for meat cakes (traditional dish) for the first time  it ended up a little too thick and fat  better next time  will add more liquid.  Thus a man has to struggle who has no wife.  The coat was too expensive, I’ve turned the old one inside out  it looks fine.  There’s very little clothes here and expensive  everything goes into forms, papers, and salaries for the offices  just nonsense, why not let us try to take care of ourselves without all this mess.

I really would like to pay for these seeds but how can I do that?  Gjertine has been a little sickly for a while  I haven’t been to see her  that’s not nice but I don’t stay long when I’m in town  Ola is not strong either but everything is fine with them.  Olava is living alone in Hegra  all her children are doing fine.  Mine are doing fine  at Einar’s my youngest they’re expecting a little one, so then there’ll be two.  Keep well all of you and thanks again for your kindness  say hello to Florence from us.

Jesus has risen

Happy Easter to you all

Regards Axel