Veggemo den 6/9-48

Kjære Alma!

Takk for strømpene som jeg mottok for lenge siden.  Du kan tru at de passet fint til kjolen.  Ja, nu er jeg konfirmert, og ferdig med skolen.  Den 4/7 blei jeg konfirmert.  Edvart er ferdig med realskolen, og fikk en fin eksamen.  Jan er begynt i 3. klasse.  Pappa er ute og kjører.  Mamma er og plukker bær.  Nu har vi fott høyet i hus for lenge siden, men fikk mye mindre i år enn i fjor.  I høst får vi elektrisk lys.  Vi har brukt små lamper som har brent med petroleum.  Vi har hatt besøk av en norsk-amerikaner i sommer.  Det er en god kammerat av pappa.  Han reiste til Amerika før mamma og pappa giftet seg.  Han heiter Martin Bjørgan, og har vært i Amerika i 18 år.  Han har vært heime i 3 mnd, og skal reise tilbake i oktober.  Pappa og Martin er oppvokst på Søberg.  Hils din mor fra oss.

Ha det bra, og lev vell.

Skriv snart til meg.

Hilsen Greta Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen

Norge

Veggemo the 6/9-48 (Sept. 6)

Dear Alma!

Thank you for the stockings that I received a long time ago.  They went really nicely with the dress.  Well, now I’m confirmed, and finished with school.  On the 4^th of July I was confirmed.  Edvart is finished with Junior High School, and got a good exam (meaning good results).  Jan has started in 3^rd grade.  Dad is out driving.  Mom is out picking berries.  We’ve now gotten the hay indoors a long time ago, but got a lot less this year than last year.  This fall we’ll get electric light.  We’ve been using small lamps that have burned petroleum.  We’ve had a Norwegian-American visiting this summer.  He’s a good friend of dad’s.  He went to America before mom and dad got married.  His name is Martin Bjørgan, and he’s been in America for 18 years.  He’s been home for 3 months, and is going back in October.  Dad and Martin grew up at Søberg.  Say hello to your mother from us.

Goodbye and keep well.

Write soon to me.

Regards Greta Søberg

Veggemo

Eidet in Vesterålen

Norway

(For some reason she writes her name without an h here, on the back of the envelope she has written Gretha).

Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Sluppen den 19 april.

Gode kusine Alma.

Tak for brev og hilsen.  Jeg er saa optat med arbeide jeg faar ikke tid til noget annet snart.  Nu sitter jeg helt alene, for begge mine gutter er gaat ut.  Min minste gut er med opvisning i Leikarring  er nasjonal klædd  er rigtig stram i den.  Og min ælste gut er gaat paa kino  han er saa rolig og staut, jeg forstår vist ikke hvor god han er.  Han er paa jernbane  skal arbeide i morgen tidlig igjen

Nu lakker det mot sol og sommer, det er daarlig med vannet her  det er saa stygg en smak paa det og folk har mange ganger daarlig mave av det.  Det var egentlig sammenhængen om pakken jeg maa skrive om.  Jeg ordnet og gjorde I stand den store løperen jeg skulde sende og i mellemtiden kom den damen som arbeider dem, og hun tok det garnet jeg hadde igjen og skulde lave en liten en til din svigerdatter fra mig, nu har jeg faat den og skal sende det denne uke.  Haaber dere blir fornøid, jeg har mange deler men nu har jeg ikke mere garn.

Det er stygt av mig og spørge dig men har du en gammel hofteholder eller korselet vi kalder slik som holder strømperne oppe, jeg kan ikke opdrive i en eneste forretning og saa er dem saa dyre  60 – 70 kr.  Jeg er helt opråd, gaar som en fillekjærring saa det er en skam.

April den 29.

Nu er det inntruffet dødsfall i familjen  min søster Karen Kolstad som ogsaa har skrevet til dig har mistet sin eneste datter.  Hun døde av tuberkulose den 24/april og blir kremert i dag.  Sender dig dødsfall.

Den 8 juni er det stor dag i familjen, min mormor er 95 aar da, saa det blir stor stas den dagen, hun er frisk men ser daarlig nu.

Hils Jon og dine fra os.  Ha det bra, du maa skrive saa faar jeg høre om du liker det i pakken.

Hilsen din kusine Klara.

Dødsannonse for Inger Marie Kolstad:

Vår kjære umistelige datter og vår snille søster, min forlovede

Inger Marie Kolstad

nær 24 år gml., sovnet stille inn i dag.

Trondheim 24. April 1947.

Karen, f. Holm og Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn

Besteforeldre, tanter og onkler.

Einar E. Aune

forlovede

Du glemmes ei.

Sluppen the 19^th of April

Good cousin Alma.

Thank you for your letter and greeting.  I’m so busy with work that’s all I’ll have time for pretty soon.  Right now I’m sitting here all alone, because both my boys have gone out.  My youngest boy had a show with his folk dancing group  is wearing a national costume looks really nice in it.  And my oldest boy has gone to the movies  he’s so quiet and good, I probably don’t understand how good he is.  He’s with the railroads  is going to work again tomorrow morning.

We’re now approaching sun and summer, the water is bad here  it has such a nasty taste and many times people have a bad stomach from it.  It was actually with regard to the package I have to write to you.  I prepared and got ready the large runner that I was going to send and in the meantime the lady who works them came, and she took the yarn that I had left to make a small one for your daughter in law from me, now I have received it and will send them this week.  Hope you’ll be happy with them, I have many pieces but now I have no more yarn (the Norwegian word “garn” can also mean “floss” as in embroidery floss, which is probably the meaning here).

It’s not nice of me to ask you but do you have an old girdle or corselet as we call those things that hold the stockings up, I cannot find one in any of the stores and then they are so expensive 60 – 70 kr.  I’m really in need of one, walking around like a rag lady so it’s shameful.

April the 29^th.

Now there has been a death in the family  my sister Karen Kolstad who has also written to you has lost her only daughter.  She died of Tuberculosis on April 24 and wil be cremated today.  I’m sending you the death announcement.

On June 8 we have a big day in the family, my grandmother (mother’s mother) turns 95 years old then, so that day we’ll celebrate, she’s healthy but can’t see very well now.

Say hello to Jon and yours from us.  Keep well, write so that I’ll know if you like what’s in the package.

Regards your cousin Klara.

Death announcement for Inger Marie Kolstad:

Our dear daughter and our kind sister, my fiance

Inger Marie Kolstad

near 24 years of age, died quietly today.

Trondheim 24 April 1947.

Karen, born Holm and Halfdan Kolstad

Håkon, Knut, Bjørn (her brothers)

Grandparents, aunts and uncles.

Einar E. Aune

fiance

You will not be forgotten.

Fredag 21.3.47

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for brevet jeg fikk idag!  Du skriver så morsomt, onkel, at jeg må le altså.  Jeg ser at du senner mig en kasse med forskjellige saker igjen.  Det er jo rent for galt og du er altfor snild, synes jeg, jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre dig noen tjenester igjen – du får ta dig en tur hit å besøke moderlandet, jeg vet ingen annen råd!

Ser at du senner mig en regnkappe med luve til – ja den er jeg veldig nyssjerig og spent på å se, må du tro.  Håper inderlig at den blir stor nok til min høie, kraftige person.  Og opriktig talt så har jeg ingen regnkåpe til vår-regnet kommer, jeg hadde før et gummikep som nu er bare lerver, så det kan ikke brukes mer.  Det finnes å få kjøpt nu, men de er så fryktelig kostbare, og så tjener jeg jo lite hjemme hos far så pengene strekker ikke til alt man trenger.  “Først finner jeg hodet av en mann i kassen” sier du – ha-ha!  Er det kansje et trehode du har skjært ut sjøl? – så to ploga – kompass – så jeg ikke går mig vill i fjellet igjen – Joda – far skal få låne det når han går i Holmsmarka så han finner veien ned til “Hågen Hållåa”.  Videre er det blyantkvesser – strømper, hund og katt med krefter i rompa og så den store over-raskelse i høire arm!!  Håper virkelig at kassen kommer snart for jeg er veldig spent altså – men mest på regnkåpa – skjønner du.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får det, vær sikker.  Og bilde skal jeg ta av mig med regnkåpen på ja, og senne til dig.  Jeg skulle gjerne hatt lyst til å besøke dere, men avstanden er så stor at det blir bare med tanken.

Ja, nu er mor død, som du vet.  Jeg synes det er godt at hun fikk slippe, hun har jo ligget så mange år og hatt vondt, stakkar.  Jeg syklet til Hegra dagen før hun døde – 17 jan – og satt hos henne en stund sammen med far.  Hun kjente mig – men lå og døset imellem og hennes øine var store og glassaktige – hun vinket til mig da jeg gikk og bad mig hilse de andre.  Far våket over henne om natten og hun døde kvart over 12.  Vi hadde en meget pen begravelse.  Leide bedehuset og hadde 60 gjester til middag.  Vi pyntet lillesalen som stue med matter, lenestoler, småbord med duker, blomster o.s.v. – Det kom sånn masse blomster og kranser – tulipaner og sammenplantninger.  Efter de forhold som var, føler jeg det som en lettelse at alt er overstått.

Her har vært bibelskole på bedehuset i 6 uker.  Far gikk dit hver morgen kl. 9 og kom hjem til middag kl. 1 og var borte på møter og tilstelninger hver aften.  3 kvinnelige elever bodde på soveværelset hos oss – men de reiste siste helg.  Nu bytter far dress igjen og går på et eller annet møte – Laura sier at det “er ikke mye ro i ræva på han der” og hun har rett.  Det er bra at han har religiøse innterresser ellers blev det for langsomt for ham når mor er borte.

Vi slaktet gris denne uke, solgte det meste til onkel Edward og tante Hanna i Narvik – dem får ikke kjøpt flesk der oppe i Nord, forstår du, så dem blir glad.  Far har rørt i smultgryta idag – og så lavet vi blodpølse men far brukte så dårlig tråd å knyte igjen posene med at den røk og innholdet forsvant nedi gryta ha-ha!  Vi måtte le til tross for at det var sørgelig.  Blodpølse og sylte er jo godt, ikke sant?

Jeg senner dig et par amatørbilder som jeg nettop har fått fra fotografen.  Kjenner du mig igjen fra 1914 da du gav mig sovedukke?

Laura er i Trondheim idag.  Hun reiste inn med noen kilo sildesalat som hun har lavet.  Hun må jo finne på noe for å leve – hun skulle selge den til en forretning – jeg er spent på hvordan det gikk – hun kommer sikkert innom her ikveld.  Det er jo fortvilt også – hun har en sønn på 35 år som hun må forsørge – han går til henne og skal ha penger til kino – sigaretter – ukeblade – fester og alt mulig – det er jo skammelig, riktignok er han ikke sterk, men han måtte da jamen kunne finne på noe hvis han ville – om det ikke blev så stor fortjeneste akkurat.  Jeg sier til Laura at det skulle ha vært slik at han hadde arbeidet og tjent penger og Laura stelt huset og ikke hatt økonomiske bekymringer.  Hun kunne vel ha fortjent å fått det litt godt på sine gamle dage.  Hun var jo også så uheldig med sine to menner – den første var syk og den siste en dranker og tyrann!  Jeg hører så mye rart om ekteskap og ektemenner – så jeg er glad jeg ingen mann har så slipper jeg slike bekymringer og har omsorg bare for mig selv.  Er du enig? eller hvad mener du?

Jeg leste din livshistorie og ser at du har hatt “kvikksølv i baken” slik som du har flyttet og flyttet frem og tilbake – tror alle Holm’er er urolig, Laura liker også å renne hit og dit.  Hun må ut av dørene minst en gang om dag ellers er hun visst ikke frisk. – Du må hilse Alma så hjertelig, din kone og de andre og ikke å forglemme lille Ruth Irene!  Er hun søt og kos?  Far ber mig hilse dig!  Du må leve vel da, onkel Johan og på forhånd vil jeg si hjertelig takk for kassen!

Herborg

Her er mye snø og flott vær om dagene når solen skinner.  Siste søndag var jeg på Levanger og hadde med mig Einar’s lille gutt Helge.  Han er veldig søt og kos.

Friday 21.3.47

Dear uncle Johan

Thank you very much for the letter I received today!  You write so funny, uncle, that I have to laugh you know.  I see you’re sending me a box of various things again.  It really is too much and you’re way to kind, I think, I’d wish I could do you some favours in return – you’ll have to come and visit the motherland, that’s all there is to it!

I see you’re sending me a raincoat with a hat to go with it – well I’m very curious and anxious to see that one, you know!  I really hope it’s big enough for my tall, heavy frame.  And honestly I have no raincoat for this spring’s rain, I did have a rubber cape which now is in rags, so that cannot be worn anymore.  It’s possible to buy them now, but they are so terribly expensive, and then I earn little being at home with father so the money doesn’t cover everything one needs.  “First I’ll find the head of a man in the box” you say – ha-ha!  Is it perhaps a wooden head you’ve carved out yourself? – then two plows – compass – so that I don’t get lost in the mountain again – Yes – I’ll let father borrow it when he walks in Holmsmarka (the Holm fields) so that he’ll find his way down to “Hågen Hållåa” (nickname for a local Hegra person).  Then there’s a pencil sharpener – stockings, a dog and a cat with power in its behind and then the big surprise in the right arm!!  I really hope the box arrives soon because I’m really curious you know – but mostly about the rain coat – you see.  I’ll write you immediately after I get it, you can be sure of that.  And yes I’ll have my picture taken wearing the raincoat and send it to you.  I would very much like to visit you, but the distance is so great that it probably wont happen.

Well, mother is dead now, as you know.  I think it was good that she was set free, she has been suffering for so many years, poor thing.  I biked to Hegra the day before she died – Jan. 17 – and sat with her for a while together with father.  She knew me – but driftet into sleep on and off and her eyes were large and glasslike – she waved to me when I left and asked me to say hello to the others.  Father kept a vigil over her that night and she died at 12 fifteen.  We had a very nice funeral.  Rented the chapel and had 60 guests for dinner.  We decorated the small assembly room to look like a living room with rugs, armchairs, tables with table cloths, flowers etc. – So many flowers and wreaths arrived – tulips and plant arrangements.  Considering the circumstances, I feel relieved that it’s all over.

There’s been a bible school at the chapel for 6 weeks.  Father went there every morning at 9 o’clock and came home for dinner at 1 o’clock and was gone at meetings and social gatherings every evening.  3 female students stayed in the bedroom of our house – but they left last week end.  Now father is changing his suit again and is going to some meeting or other – Laura says that there’s “not much rest in the behind of that one” and she’s right.  It’s good that he has religious interests otherwise it would be too lonesome for him when mother is gone.

We butchered a pig this week, sold most of it to uncle Edward and aunt Hanna in Narvik – they can’t buy pork up there in the North, you see, so they’ll be happy.  Father has been stirring the grease pot today – and then we made blood pudding but father used such bad thread to tie the bags shut with that it broke and the contents disappeared down into the pot ha-ha!  We had to laugh in spite of being upset.  Blood pudding and mock brawn are good together, right?

I’m sending you a couple of amateur pictures which I’ve just received from the photorapher.  Do you recognize me from 1914 when you gave me a sleeping doll?

Laura is in Trondheim today.  She went in with a few kilos of herring salad which she has made.  She has to think of something in order to live – she was going to sell it to a store – I’m curious as to how it went – she’l probably come by here tonight.  It’s too bad really – she has a 35 year old son she has to support – he comes to her for money for the movies – cigarettes – magazines – parties and everything – it’s shameful, granted he’s not strong, but seems to me he could do something if he wanted to – even if it didn’t pay a lot of money.  I tell Laura that it should be him who worked and earned money while Laura kept house without having financial worries.  She deserves to have an easier time of it as she gets older.  She was also so unlucky with her two husbands – the first one was sick and the last one a drunkard and a tyrant!  I hear so many strange things about marriage and husbands – I’m glad I have no husband so that I don’t have such worries and have only myself to care for.  Do you agree?  or what do you think?

I read your life’s story and see that you’ve had “mercury in your behind” (Norwegian expression for someone who can’t be still) the way you’ve been moving and moving back and forth – I think all Holm’s are restless, Laura too likes to run here and there.  She has to leave the house at least once a day or she’s not well it seems. – You must greet Alma so much, your wife and the others and not to forget little Ruth Irene!  Is she cute and nice?  Father asks me to give you his regards!  Live well then, uncle Johan and I want to say thank you so much for the box in advance!

Herborg

We have a lot of snow and loveley weather here these days when the sun is shining.  Last Sunday I was at Levanger and brought Einar’s little boy Helge.  He’s very cute and nice.

Stjørdal 28.12.46

Kjære onkel Johan!

Først må jeg takke dig hjerteligst for pakken jeg fikk lenge før jul.  De blå stoffskoene var akkurat passe til mig og de blir riktig gode å finne til sommeren, likeså var kalosjene helt fine og passe stor og takk for de to par strømper og ellers takk for alt som var i pakken.  Alle barnesokkene skal jeg gi bort til barn til sommeren.  Ja, tusen takk!  jeg synes det er rent for galt at du senner mig så mye.  Har du og din kone fått selbuvottene Laura og jeg sendte til dere?  Det var jo så lite men en hilsen fra Norge til jul.

Tante Laura kommer hit til kaffe nu, Far og hun skal gå på bedehuset til Kinamisjonens juletrefest.  Far var hos Ole da han var i Trondheim før jul.  Ole har ligget syk men var oppe og i bedring nu.  Mor er på det samme – har lite feber nu og spiser bra og sover litt også  Eilif med frue og barn og jeg bilte opover til henne 1ste juledag.  Hun hadde fått mye blomster – julehefter og kort til jul, det er jo opmuntrende for henne at så mange husker henne.  Far skal sykle opover til henne imorgentidlig og blir der hele dagen. Ja, han er trofast til å besøke henne det er sikkert.  Jeg har skrevet til Florence Winters idag - jeg fikk brev fra henne til jul med et stort, blomstret lommetørklæ nedi.  Hun takket for selbuvottene og var så begeistret for dem.  Idag fikk far brev fra henne igjen.  Ser hun har vært mye syk men heldigvis er hun bedre nu.

Arne er her på besøk nu – han er i Trondheim idag til doktor da han har ondt i et kne som han ødela for mange år siden i skibakken.  Arne m/fam. er i Aasen for tiden.  Du skjønner han har bare elektrisk bakerovn og alle bekker i Opdal er tørre og ingen nedbør så han får ikke begynne å bake igjen før regn eller blautsnø kommer.  Det er jo fortvilt – kansje blir det ikke før til våren, hvem vet?  Han taper penger da han jo naturligvis allikevel må betale husleien.  Her er fint, stille vær 0 grader men ikke noe snø så det er ikke akkurat julestemning – det er jo svart og mørkt om kveldene – men nu har solen snudd igjen så vi går mot lysere tider.

Ser at du har sent pakke igjen med klær til far og en papirpose med no’ “rart” til mig.  Det skal bli spennende å se – det er ikke kommet enda nemlig. – Laura var så dårlig før jul men er bedre nu – så nu går hun på juletrefest hver eneste dag.  Du skrev en gang at du var dårlig, onkel Johan, men du er vel allrigth (stavet feil, h’en skal stå foran t’en) igjen?  Håper inderlig det – husk du har lovet å komme hit på besøk til neste sommer.  Det må du endelig gjøre – men bestill plass på en båt straks.  Vår tannlege har vært i U.S.A. 1 års tid og er nu hjemme igjen og viste frem flott farvefilm i Losjelokalet en kveld.  Vi så Rosewelt’s grav – og Forenede Nasjoners medl. gå til konferanse i Riksrådet etc. + bilder av gamle Stjørdalinger i Minneapolis etc.  Jeg ønsker dere begge to et riktig godt nyttår!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Far ber mig hilse dig så mye!  Han ringer nu til Berri og bestiller en flaske fløte til mor

Stjørdal 28.12.46

Dear uncle Johan!

First I must thank you very much for the package I got long before Christmas.  The blue fabric shoes fit me perfectly and they will be really nice to find next summer, likewise the galoshes were just fine and the right size and thank you for the two pairs of stockings and otherwise thank you for everything that was in the package.  All the children’s socks I’ll give away to children next summer.  Yes, thank you so very much!  I think it’s just too much that you send me so much.  Have you and your wife received the selbu mittens Laura and I sent you?  It was so little but a greeting from Norway for Christmas.

Aunt Laura is coming here for coffee now, she and Father are going to the chapel for the China Mission’s christmas tree party (traditional, yearly parties where there’s usually food and entertainment, and then they form chains and walk hand in hand around the tree singing carols, and then Santa comes for the children).  Father went to see Ole when he was in Trondheim before Christmas.  Ole has been sick but was up and getting better now.  Mother is much the same – has a low fever now and eats well and sleeps some too  Eilif with wife and I drove up to see her on the 1^st day of Christmas (corresponds to Christmas Day here, Norwegians celebrate Christmas Eve).  She had received lots of flowers – Christmas magazines and cards for Christmas, it’s encouraging for her that so many remember her.  Father is going on his bike to see her tomorrow morning and will stay all day.  Yes, he’s faithful in his visits to her that’s for sure.  I have written to Florence Winters today – I had a letter from her before Christmas with a large, flowery handkerchief in it.  She thanked me for the selbu mittens and just loved them.  Today father had a letter from her again.  I see she’s been sick a lot but fortunately she’s better now.

Arne is here for a visit now – he’s in Trondheim today to see a doctor because he has pain in a knee that he hurt many years ago in the ski hill.  Arne and family are in Aasen these days.  You see he only has an electric baking oven and all the brooks in Opdal are dry and no rain so he can’t start baking again until they get some rain or wet snow.  It’s terrible – maybe it wont be untill spring, who knows?  He loses money as he naturally still has to pay the rent.  We’re having a fine, still weather 0 degrees but no snow so there’s not much of a Christmas atmosphere – it’s really black and dark in the evenings – but now the sun has turned around again so we’re approaching brighter days.

I see you’ve sent a package again with clothes for father and a paper bag with a little “something” for me.  I’m curious to see it – it hasn’t arrived yet you see. – Laura was so sick before Christmas but is better now – so now she goes to Christmas tree parties every single day.  You wrote once that you were ill, uncle Johan, but you’re all right again now aren’t you?  Really hope so – remember you’ve promised to come and see us next summer.  Please do that – but book a ticket on a ship immediately.  Our dentist has been in the U.S.A. for about 1 year and is home again now and showed a beautiful color movie in the Lodge one night.  We saw Rosewelt’s grave – and United Nation’s members going to a conference in the National Assembly(?) etc. + pictures of former Stjørdal people in Minneapolis etc.  I wish you both a very Happy New Year!

Loving wishes from Herborg.

Father asks me to give you his best regards!  He’s calling Berri right now to order a bottle of cream for mother

Tr.heim 29-11-46

Gode Broder

Tak for Pakker og brev  Jeg ligger syk, har ligget i 2 uker  har Bronkit fortættning  har så vanskelig for og puste (åndenød)  Forfærdelig hoste, hodepine og feber.

Første pakken med kjolen  Ja kjolen var altfor liten  Kona er stor nu men mange vil gjerne ha den  Strømpene var fine og den andre sjorten? var altfor stor  vestene for små, men for ha en råd.  Suit pakken (dresspakken) har jeg ikke orket åbnet enda  håper den er bra.  Huf hvor syk jeg er  Du må ha hjertelig tak for alt  Jeg skal skriv strax jeg blir bedre.  Du skal få Blåbær strax jeg kommer op.  Du må ikke ha? fra dig den store? Suiten? (disse to ordene var nesten umulig å lese)  Halvor adrs fik jeg men enda ikke skrevet,  Hjertelig kjære Broder  gud velsigne dig.  Hils alle alle?

Din Olav

Tr.heim 29-11-46

Good Brother

Thank you for the packages and letter  I’m sick in bed, have been in bed for 2 weeks  have Bronchitis congestion  have such difficulty breathing (respiratory trouble)  Terrible cough, headache and fever.

The first package with the dress  Well the dress was way too small  The wife is big now but there are many who would like to have it  The stockings (socks?  Same word is sometimes used for both in Norwegian) were nice and the other shirt? (difficult to read) was way too big  the vests too small, but will manage somehow.  The Suit package I haven’t had the energy to open yet  hope it’s ok.  Oh dear me how sick I am  Thank you so much for everything.  I’ll write as soon as I get better.  You’ll get Blueberries as soon as I can get up.  You mustn’t give away? (next to impossible to read) the big? Suit?  I got Halvor’s addrs. but haven’t written yet,  Thank you dear Brother  god bless you.  Greet everyone

Your Olav    

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Sluppen den 14 juli

Kjære farbror

For det første maa jeg faa si en hjertelig tak for det du sente mig, som jeg fik forleden dag.  Det kom i hænder som trængte det skal jeg si  alting er i bruk end haandklær som er en bi-ting for jeg bruker papir og tørker os paa for jeg har ingen.  alt er i bruk som sakt.  Her er det bare bra med undtakelse litt mave onde av drikke vannet og det er en overgang.  Du og dine frue er bare kjæk   ennu lever min mors – mor altsaa min mormor  hun er 94 aar  er blit litt daarlig på synet  ellers bra saa det er gammel slekt paa begge sider.  Det begynner nu og blir bedre med all slags varer siden krigen men alt er saa dyrt at det er haabløst å kjøpe det, for jeg har en søn som er 19 aar og en som er 13  de andre to barna er gift og har nok med sig selv, derfor er det tussi for mig mens min ældste søn er i lære.  Han er en stødig gut som ikke røker ikke drikker og nøier sig med lite penger  noen ører bare.  Så jeg har gaat haab om at det blir bra for os naar Kjell er færdig, han er nu kommet inn i jernbanens verksted  har gaat skole som mekaniker.

Vil du spørre Alma om hun har litt pynt som silkebaand til barneutstyr for min ælste datter Mary skal ha en liten en i oktober. og her finnes ikke noe slikt.  Mary har lagt på sykehus og er nu kommet igjen  tok de skoene jeg fik av dig i bruk. med en gang men bare laan, strømpene bruker jeg selv.  I dag skal jeg gaa til mor  hun har faat en svigerdatter som bor i Bergen paa vissit med to av barna.  Det er min bror Olaf som bor der.  Nu må jeg slutte for middagen er færdig, ha det bra onkel og hils din frue og Alma  jeg har skrevet for længe siden til henne.

Hilsen fra os her paa Sluppen.

Din brordatter Klara

Sluppen the 14^th of july

Dear father’s brother (“farbror” is another way of saying paternal uncle, meaning “fatherbrother”, not used much anymore).

First of all I must say thank you very much for what you sent me, which I received the other day.  It came into hands that were in need I’ll tell you   everything is in use  fancy getting towels which is a luxury (she actually says “which is a by thing” – as in “on the side” or “extra”) because I use paper to dry ourselves on because I have none.  like I said everything is in use.  Everything is fine here with the exception of some stomach ailment from the drinking water but we’ll get used to it.  You and your wife are doing good  my mothers – mother that is my mormor (Norwegian word for maternal grandmother, directly translated it means “mothermother”) is still living  she’s 94 years old  her eyesight is failing a little  otherwise well so there are old relatives on both sides.  It’s starting to get better now as far as merchandise since the war but everything is so expensive that it’s hopeless to buy it, because I have a son who’s 19 years old and one who’s 13  the other two children are married and have plenty enough themselves, therefor it’s hard for me while my oldest son is an apprentice.  He’s a steady boy who doesn’t smoke or drink and gets by with little money  only a few øre.  So I have high hopes that things will be good for us when Kjell is finished, he’s at a workshop with the railroads  has been going to mechanics school.

Would you ask Alma if she has any trims like ribbons for baby clothes because my oldest daughter Mary is having a little one in October.  and here there’s nothing like that to be had.  Mary has been in the hospital and is home again now  started using the shoes I got from you. right away but only as a loan, the stockings I’m using myself.  Today I’m going to mother’s  she has a daughter in law who lives in Bergen visiting with two of the children.  It’s my brother Olaf who lives there.  I’ll have to quit now because supper is ready, keep well uncle and say hello to your wife and Alma  I’ve written a long time ago to her.

Greetings from us here at Sluppen

Your brother’s daughter Klara   (“brordatter”= “brotherdaughter” is a term used for “niese on the brother’s side”, rarely used these days).

Narvik 9/7-1946

Vor kjære snille Alma.

Med stor glæde har vi idag modtatt en pakke fra Dig ijen.  Og vi finner neppe ord, som kan gji uttryk for vore følelser.  Ja Gud velsigne Dig Alma, og hjertelig tak for alt De vakre og godt Du sendte oss.  Du kan tro at Hanna blev glad i Den kjolen hun fik.  Gusta fikk Sjørtet og Diverse, Strømperne.  Men Hanna fik også Skoene, for Dem passet hende så utmerket godt.  Og Dertil var hun Dårlig forsynt med sko.  Ja alt kom såre godt med, og hjertelig takk for alt.  Vi fik en pakke fra min Søster Marie også idag.  Så nu kan di tro at De blev smil i hjemmet.  Gusta fik en kjole som passet godt.  Og Dertil forsjellig andt.  Men vi har intet å gjengjelde Dere med.  Vi kan ene og alene be, at Gud må velsigne eder for alt.

Forresten så har vi De som vanligt.  Vi er nu hjemme alene.  Alle vare barn, sånær som Gusta har nu reist på ferie.  Noen er reist til Trondheim og Stjørdal.  Noen til Oslo og Bergen.  Andre ijen til Lofoten og Vesterålen. Så Di kan tro at folket her på Nord Norge benytter Sommeren til ferie.  Og Dertil så må Dem benytte fritiden for å se om Dem kan finne noe klær å få kjøpe.  Hanna og Gusta sitter nu i kjøkenet.  Di prater nu om klærne Di har fått, og om Dere alle som har sendt oss klær.  Jeg har også vært syk nu i nogen Dage, men holder nu på og blir bedre for hver dag.  Håper at De er bare bra med John Holm.  Jeg sendte ham et brev for noen dage siden,  Håper at han har fått De.  Har også sendt ham noen Aviser.  Du har vel aldrig ofret en tanke på å komme til Norge en tur Du Alma.  Tænk om Du kunne komme hit til Norge en tur.  Men de er vell med Dere Der i Amerika, som med mange her i Norge, at De synes næsten umuligt å foreta en slik reise.  Carrie Mae, Enken efter min bror som Døde i 1943, hun tænker å komme hit en tur til næste Sommer.  Hun lever nu i Galesburg Nord Dakota.  Si mig Alma, Du har vell ikke anledning til og gjøre mig en tjeneste?  Vil Du være så snill og skrive noen ord til Florense Winters og hilse fra oss.  Jeg skal selv skrive også til hende.  Men da hun ikke kan forstå Norsk, så må jeg skrive Engelsk.  Og De tar lidt lang tid for mig å skrive Da jeg ikke er så flink i Engelsk.  Men om Du bare sende hende en hilsen fra oss indtilvidere.  Du kan tro at her er De vakkert nu.  Solen sjinner oss rett i ansiktet kl. 12 om natten.  Vi har nu Midnatsol.  Ja De er vakkert her i Verden på mange steder.  Men menneskene vil ikke sette pris på Guds store Skaperværk.  Vi kunne allerede her på Jorden hadt et Paradis, om Meneskene ville bøie sig for Gud og hans lov.  Ja ha De bra ijen Alma, og hils alle, både i Dit hjem og andre venner.  Hanna ber mig hilse Dere allesammen.  Lev vel Da Du, hils Holm.

Tusen hilsener fra. Edv. Eidum  Narvik  Norge

Narvik 9/7-1946

Our dear kind Alma.

With great pleasure we have received a package from You again today.  And we can hardly find the words, to express our feelings.  Yes God bless You Alma, and thank you so much for all The beautiful and good things You sent us.  Hanna just loved The dress she got.  Gusta got the Skirt and various things, the Stockings.  But Hanna also got the Shoes, because They fit her so perfectly.  And Besides she was in Short supply of shoes.  Yes everything was much needed and welcome, and thank you so much for everything.  We also received a package from my Sister Marie today.  So you can imagine the smiles in this home now.  Gusta got a dress which fit very well. and Also various other things.  But we have nothing with which to repay You.  The only thing we can do is pray, that God will bless you for everything.

Otherwise we are as usual.  We are now home alone.  All our childre, except for Gusta have gone on vacation now.  Some have gone to Trondheim and Stjørdal.  Some to Oslo and Bergen.  Others to Lofoten and Vesterålen.  So as you can see the people here in the North of Norway make use of the Summer for vacationing.  Also they must use their time off to see if They can find some clothes to buy.  Hanna and Gusta are now sitting in the kitchen.  They are now talking about the clothes They have gotten, and about all of You who have sent us clothes.  I have been sick too for a few Days now, but am getting better every day.  Hope things are fine with John Holm.  I sent him a letter a few days ago, Hope he has received It.  I’ve also sent him some Newspapers.  I guess you’ve never thought about coming to Norway have You Alma.  How nice if You could come to Norway for a visit.  But I guess it’s the same for You There in America, as it is for many here in Norway, that It seems almost impossible to undertake such a trip.  Carrie Mae, The Widow of my brother who Died in 1943, is thinking about coming here next Summer.  She now lives in Galesburg North Dakota.  Tell me Alma, would You be able to do me a favour?  Would You please write a few words to Florence Winters and greet her from us.  I’m going to write her myself too.  But as she can’t understand Norwegian, I have to write in English.  And That takes quite a long time for me to write As I’m not very good in English.  But if You could just send her a greeting from us for now.  You can’t imagine how beautiful It is here now.  The Sun shines straight in our faces at 12 o’clock at night.  We have the Midnight sun now.  Yes It’s beautiful here in this World in many places.  But people wont appreciate God’s great Creation.  We could have had a Paradise already here on Earth, if People would submit to God and his law.  Well, keep well again Alma, and say hello to everybody, in Your home as well as other friends.  Hanna tells me to give her best regards to You all.  Live well Then, greet Holm.

A thousand greetings from. Edv. Eidum  Narvik  Norway

Stjørdal 17.1.46

Kjære kusine Alma!

Idag har jeg vært ute og kjøpt flypostpapir så nu skal du endelig få brev ifra mig.

Først må jeg ønske dig og alle dine et riktig godt nytt år!

Ja, tusen, hjertelig takk for alle pakkene du og onkel Johan har sendt oss!  Det er jo rent for galt så jeg vet ikke hvordan vi skal få takket dere – det blir vel antagelig vanskelig for oss å få gjengjelde det.

Denne uke fikk far pakke fra dig med bl.a. brune høgsko og kalosjer.  Det blev han helt ellevill av glede over – han er så veldig kry av skoene så du aner ikke!  De er jo gode og varme, vet du, og han som sykler to ganger om uken, den lange veien til Hegra (i vinterkulden) og besøker mor. – Mor blev veldig glad over rygg varmeren hun fikk – skal hilse tusen takk.  Den var forresten aldeles nydelig både i farve og ellers – så nu blev mor fin når hun ligger i sengen.  Stakkar, hun har ligget tilsengs  ett og et halvt år nu – er så tynn og helt kraftesløs i bena – men ellers er hun ganske kjekk også. – Jeg undres bare på hvor lang tid hun skal bli liggende slik og plages?

Astrid fikk en kåpe og 2 stk. sepe denne uke – hun skriver vel selv og takker.  Asrid er i Trondheim idag og besøker Einar.  Han er fremdeles i militæret og er stasjonert i Tr. heim.  Idag er jeg altså barnepike – passer Deres lille sønn Helge.  Du må tro han er snild og søt!  7 mnd. gl.  Foreldrene er jo bare barn å regne 19 år begge to.

Far skal idag på barnejuletrefest hos Eilif sine 3 barn.  Det er ungene i nabolaget som er buden til julekalas før treet blir kastet ut.  Lille Arild – min bror Arne’s lille sønn (4 år) skal dit også.  Det er en kjekk gutt.  – Ja, nu er julen over for denne gang igjen.  Her har vært en masse fester både offentlige og private.  Far har vært mye borte – han taler på barnefestene, skjønner du.

Den nye golfjakken (rød) som jeg fikk hos dig var dessverre alt for liten for mig.  Jeg sendte den til Tr.heim idag.  Conrad’s datter, Solveig, er gift der og hennes eldste datter er 13 år og jeg tror den blir passe stor til henne, så blir den da allikevel i familien.  Det var dumt den var for liten til mig – men jeg er jo ekstra stor og lang (1.80 cm høi) så jeg blir ikke nedrampet i en kø, må du tro!

I 8 år har jeg vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger – men kom hjem for ett og et halvt år siden grunnet at mor blev syk – så jeg steller altså huset for far – og som du vet bor Astrid og Helge her hos oss.  Eilif overtok bakeriet i sommer.  Far arbeider hos ham fremdeles.  Arne arbeider også hos Eilif.  Arne, hans frue Tordis og Arild bor i et lite hus for sig selv et stykke herifra.  De har det så pent og koselig.

Du må ha takk enda en gang for alt vi har fått fra dere.  Kåpen jeg fikk efter jul, var så pent blå rutet på vrangen, den går an å sy om til en liten, ung pike.  Det er jo so mange her som er virkelig klæløs så det kommer godt med, vet du.  Takk for tråd – sepe – strømper (er det moderne med kulørte strømper i Amerika?) skjorter – seler – kniver og ellers alt vi har fått.

Jeg skulle ha hatt god lyst til å reise en tur til Amerika å besøke dere.  Det skulle ha vært morro – men det blir vel bare med tanken.  Men kansje du kan ta dig en tur hit?  Det var en fin ide, ikke sant? – Er det onkel Johan som har lært dig å skrive norsk?  Jeg forbauses over at du er så flink, du som aldri har vært her i Norge.

Igår var tante Laura og jeg ute og spaserte aftentur.  Det var så strålende vær, passe kaldt og måneskinn.  Ja, Laura og Mindor har ikke mye å leve av – men hun har godt humør, så det går fint.  Hun har ikke hatt for mange gode dage i sitt liv – hennes siste mann var jo så slem til å drikke.  Hun forteller at mange gange kunne hun ikke gå på et misjonsmøte for hun hadde ikke 10 øre å legge på bøssa tiltrots for at hun selv arbeidet i fabrikk og tjente penger.  Ja, livet er så forskjellig.

Nei, nu må jeg slutte, jeg skal på syforrening.  Vi er altså 9 unge fruer (det vil si: jeg er den eneste “ungmø” av hele selskapet) som går på omgang hos hverandre. – Nu kom Arild innom for å få følge av far til juletrefesten.  Han maser om at han må skynne sig!  Han står her med ny, fin frakke på og en liten sekk på ryggen (julegave) hvor han har nyskoene nedi. Det er jo sånn stas med “farfar” for han er jo en barnevenn.  Lev vel! Og takk for alt!

Hjertelig hilsen fra Herborg Holm

Du må hilse dine barn ifra mig.  Er dem gifte allesammen?  Jeg senner med et billede av far- Eilif og Einar.

Jeg glemte å takke for det store, deilige teppet vi fikk.  Hils onkel Johan og si at far har fått overalls ifra ham ja.  Det var fint til han skal begynne med våronna.

Far har snakket med Olaf Vold.  Han sier at han har skrevet flere brever til Sophie men han har ikke hørt noe ifra henne.  Vold er fremdeles brødkjører hos baker Nilsen.  Han er gift på nytt.  Har en voksen sønn av første ekteskap.

Førstkommende søndag skal vi i familien til Eilif og Aase og spise middag.

Stjørdal 17.1.46

Dear cousin Alma!

Today I’ve been out to buy air mail paper so now you’ll finally get a letter from me.

First of all I must wish you and all of yours a very happy new year!

Thank you so very much for all the packages you and uncle Johan have sent us!  It really is way too much so I don’t know how we can thank you properly – it’ll probably be difficult for us to repay you.

This week father received a package from you with among other things brown winter shoes (she calls them by a typical Trøndelag expression “høgsko”, which means high or tall shoes) and caloshes.  He was wild with joy over that – he is so very proud of the shoes you can’t imgine!  They’re nice and warm, you know, for him who bikes twice a week, all the way to Hegra (in the winter cold) to visit mother.  – Mother was very pleased with the back warmer (probably a shawl) she got – she said to tell you thank you so much.  It was absolutely beautiful by the way in color as well as everything else – so now mother will look nice laying there in bed.  Poor thing, she has been bedridden for a year and a half now – is so thin and completely without strength in her legs – but otherwise she’s actually quite well too.  – I just wonder how long a time she’ll be left there to suffer?

Astrid got a coat and 2 soaps this week – I assume she’ll write herself to say thank you.  Astrid is in Trondheim today visiting Einar.  He’s still in the military and is stationed in Tr.heim.  So today I’m babysitting – looking after Their little son Helge.  He’s so good and cute!  7 months old.  His parents are only children themselves 19 years old both of them.

Father is going to a children’s Christmas party at Eilif’s and his 3 children today.  The children in the neighborhood have been invited to a Christmas get-together before the tree is thrown out.  Little Arild – my brother Arne’s little son (age 4) is also going there.  He’s a nice boy. – Well, now Christmas is over again for this time.  There have been lots of parties here, public ones as well as private ones.  Father has been gone a lot – he speaks at the children’s parties, you see.  (In Norway, to this date, there are always public children’s parties at Christmas.  We wear our best clothes, traditional foods are served, there may be entertainment of various kinds, and then we all join hands and form circles around the Christmas tree, then walk around it while singing Christmas carols. Each circle will walk in opposite directions.  And then of course, Santa will arrive with gifts for all the kids.  We also used to walk around the tree in our homes on Christmas Eve while singing carols, but I’m not sure if that tradition has been kept up, some families may still do it).

The new golf jacket (red) which I got from you was unfortunately way too small for me.  I sent it to Tr.heim today.  Conrad’s daughter, Solveig is married there and her oldest daughter is 13 years old and I think it will fit her, so that way it’ll still stay in the family.  It was too bad that it was too small for me – but then I’m extra big and tall (1.80 cm. tall) so I don’t get trampled on when standing in line, you know!

For 8 years I worked behind the counter at a tobacco store in Levanger – but came home a year and a half ago due to mother getting sick – so I keep house for father – and as you know Astrid and Helge are living here with us.  Eilif took over the bakery this summer.  Father still works for him.  Arne works for Eilif too.  Arne, his wife Tordis and Arild live in a little house by themselvs a ways from here.  They have such a nice and cosy home.

Thank you so much once again for everything we’ve gotten from you.  The coat I got after Christmas, had such a pretty blue checkered pattern in the lining, it could be altered for a small, young girl.  There are so many people here who are really without clothes so it comes in handy, you know.  Thank you for the thread – soap – stockings (are colored stockings in in America?) shirts – suspenders – knives and otherwise everything we’ve received.

I would very much like to go to America and visit you.  It would be fun – but I suppose the thought is as far as I’ll get.  But maybe you could come here?  That’s a good idea, isn’t it? – Is it uncle Johan who has taught you to write Norwegian?  I’m surprised at how good you are, even though you’ve never been here in Norway.

Yesterday aunt Laura and I went for an evening walk.  The weather was glorious, not too cold and moonlight. Laura and Mindor don’t have much to live on – but she has a good sense of humor, so does well.  She hasn’t had too many good days in her life – her last husband was a heavy drinker.  She tells me that many times she couldn’t go to a mission meeting because she didn’t have 10 øre to put in the collection box in spite of having a job herself at a factory and earning her own money.  Yes, life is different for all of us.

Well, I must quit this, I’m going to my sewing club meeting.  We are 9 married ladies (that is: I am the only “maiden” in the entire group) who take turns having it at eachother’s house. – Just now Arvid arrived to have father take him to the Christmas party.  He’s telling him to get a move on!  He’s standing here in his new, nice coat and a little backpack on his back (Christmas gift) which holds his good shoes.  (Because of the cold weather and the deep snow etc. we always had to bring our shoes in a bag or something, and then we changed from boots to our “good” shoes when we got to the place where the party was held).  “Farfar” (meaning father’s father, in other words paternal grandfather. Paternal grandmother would be “farmor” which means father’s mother, “mormor” is mother’s mother and “morfar” is mother’s father.  This is how we distinguish which grandparent we are referring to) is his hero, because he’s a children’s friend.  Live well!  And thank you for everything!

Warm greetings from Herborg Holm.

Greet your children from me.  Are they all married?  I’m enclosing a picture of father, Eilif and Einar.

I forgot to say thank you for the large, wonderful blanket we got.  Tell uncle Johan that father did indeed receive the overalls.  Those will be great for when he starts harvesting.

Father has spoken with Olaf Vold.  He says he has written several letters to Sophie but hasn’t heard anything from her.  Vold is still a driver for baker Nilsen.   He has remarried.  Has a grown up son from his first marriage.

This coming Sunday our whole family is going to Eilif’s and Aase’s place for dinner.

Stjørdal den 7. August 46

Kjære broder John.

Fik igår pakke fra dere  di skal ha tusin tak for den.  Skal sende med fortegnelsen som fulte så får du se vad pakke det var.  Har idag veret op til storkjynna i Holms marka og plukket blå bær, du skulde veret med, du må tro det var en fin dag og tur, men jeg var desvere alene.  Jeg gjik fra fjellet Kl 2:30 ned om den berømte Hegra festning ved Dampsaga.  Så syklet jeg til pleiehjemmet, og var hos mor i 3 timer  hun er svak og har en del smerter, men i lidelsen blir en tålmodig og det er min moder.  Laura var nu netop her og alt er vel med henne og Mindor.  Hos Ola er alt vel  fruen var nu netop 70 år så det er gammel folk alle ihopa sa Svensken.

Her bygges det mange nye hus nu og bra om arbeide for den som vil.  Det er vanskelegt og få folk til at arbeide  alle vil vere på moen (flyplassen) og ha god betaling og intet utført som i Tyskertiden.  Forøvrikt har vi det bra, her blir et fint år  vi har et utmerket veri, meget fint høi er allerede i hus, og åkerkorn og poteter står aldelse flått, vi skal nu snart begynde med ny potetern og snar blir det Ny sild og det er herre kost.

Siste søndag var jeg fri og besøke mor  Jeg var på et barnestevne i Skognmarka bygd, der må du tro det var vakert  Storvandet er 1 mil langt  det bilte vi frem-med og den stor susende skog med enkelte velstelte gårder, iblant.  Norge er vakert både sommer og vinter.  I Narvik er alt bra så vit jeg vet.  I morgen skal jeg til Vasbygden Skatvalsbakken og plukke bringebær  en herlig tid vi nu har med blåbær, bringebær, Tyttebær, og Nyper.  kom og smak, fly lander på Vernes og da er det 500 meter til en kopp kaffe med Norsk Aniskringle til  Di for leve vel alle og ver hilset og en hjertelig tak for alt  Rom 8.1

Helga Axel

Følgende står på en separat lapp (det ligner ikke på Alma’s håndskrift, så det er mulig det er skrevet av Johan):

3 pr stocking (3 par strømper)

1 pr Slippers (1 par tøfler)

1 pr gloves (1 par hansker)

1 Hammer 3.00 (1 hammer)

1 Shirt (1 skjorte)

Axel Holm eler Herborg Holm

Stjørdal the 7^th of August 46

Dear brother John

Received a package from you yesterday  thank you so much for that.  I’ll enclose the inventory that came with it so you can see which package it was.  I’ve been up to storkjynna (place name meaning “big tarn”) in Holms marka) today and picked blue berries, you should have been with me, it was such a fine day and trip, but unfortunately I was alone (Holmsmarka was part of land belonging to the big Holm farm – Holmstrøen,  where John was born was a tenant farm under this Holm farm).  I left the mountain at 2:30 and came down below the famous Hegra fortress by the Steam sawmill.  Then I biked to the Nursing Home, and was with mother for 3 hours  she’s weak and has some pain, but in suffering one grows patient and so also mother.  Laura was just here and everything is well with her and Mindor.  At Ola’s everything is well  the mrs. just turned 70 years old so they are all old folk as the Swede said.

Many new houses are being built here now and plenty work for those who are willing.  It’s difficult to get people to work  everybody wants to be at the drill grounds (the airport) and earn big money doing nothing like during the War days (he says “in the German time”, a common expression for the war period).  As for the rest we are fine, the crops are going to be good here  we have excellent weather, very good hay is already indoors, and the field corn (I believe he’s talking about wheat, but not sure) and potatoes are looking just great, we’ll soon be starting on the new potatoes and soon there will be New herring and that’s luxury food.

Last Sunday I was excused from visiting mother  I was at a children’s gathering at Skognmarka village, you can’t imagine how beautiful it was there  Storvandet (a big lake, the name itself means “Bigwater”) is 1 mile long  we drove by car alongside it and the big sighing woods with some tidy farms, in between.  Noway is a beautiful country in the summer as well as in the winter.  In Narvik everything is fine as far as I know.  Tomorrow I’m going to Vasbygden Skatvalsbakken to pick raspberries  a lovely time we have now with blueberries, raspberries, Cranberries, and Cloudberries (this tradition of picking wild berries is kept up by most families in Hegra to this day.  They are used for homemade jams and juices) come and taste, air planes land at Vernes and then it’s only 500 meters to a cup of coffe and some Norwegian Anise pretzel  Keep well all of you and be greeted and many thanks for everything  Rom 8.1

Helga  Axel

 The following is written on a piece of paper (probably by John; It doesn’t look like Alma’s handwriting):

3 pr stocking

1 pr Slippers

1 pr gloves

1 Hammer 3.00

1 Shirt

Axel Holm or Herborg Holm