Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

Narvik 20/6-1948

Kjære kusine Alma!

Endelig skal jeg ta mig til å skrive til dig kjære kusine.  Jeg skammer mig virkelig over min sløvhet, endsjønt det er ikke bare sløvhet, da jeg i lengere tid har hatt et veldig høit blotrykk som har gjort at jeg har vært så svimmel at jeg ikke hverken har tålt å skrive eller læse.  Nu er jeg bedre men slett ikke bra, men håper at når denne min vanskelige alder er over hvilket alle onder skriver sig fra, så må jeg vel bli frisk håper jeg.  Jeg synes det er så rart å tenke på at onkel er borte, endsjønt det var nokk best for ham at han fikk gå hjem til sin Gud som han så gjerne ville.  Du har nokk hat en vanskelig og strevsom tid sammen med ham, og du har nokk ofret dig til det siste for ham og vært en tro tjener.  Mor har så ofte sakt at Alma har vært enestående mot broder John.

Så var det angående det du sendte mig.  Først må jeg takke dig så hjertlig for alt bryderi du har hatt for min sjyld.  Mønstrene har jeg gjort mig mye nytte av, men det hjulet du sendte mig var desverre ikke rette sorten da det var “rissehjul” du sendte og ikke “prikkehjul” det er to høist forsjellige ting.  Rissehjul kan vi få over alt hær i Norge, men prikkehjul fikk vi fra Tyskland før krigen men nu efter krigen har de ikke vært å fåt.  Jeg har fåt lavet et slikt jul hær som til nød kan gå an.  Du sjønner at selve hjulet er så bittelite som et, ja hær skal du se den naturlige størelse på selve hjulet (her er det klippet ut et stykke fra papiret hvor tegningen av selve hjulet antagelig var.  Det er mulig Alma klippet det ut for å ta med seg til butikken.  På neste side er det tegning av hele “prikkehjulet” inkl. skaft). Omtrent slik ser det ut i naturlig størelse enda er selve julet i største laget.  Selve julet er svingbart slik at man kan prikke de minste runne jul.  Ja det var det.  Men du skal ha takk for din gode mening og tanke med det du sendte.  Jeg har hatt bra mye arbeide hittil, men nu fins hær ikke snart en tøibit og få kjøpt, det er like galt som i krigens dager.  Jeg har en masse mønster prikket opp  ca 60-70 av forsjellige slag.  Så snart hær blir noe pent tøi å få som passer til en pute skal jeg sy en å senne dig.

Tenk Alma at i dag 20 juni har det snedd i fjellene omkring byen og hær blåser en kall vind.  Somrene blir kortere og kortere hær nordom Trondhjem synes jeg.  Men tross alt har vi en lys og fin tid nu med solsjin midt på natten ja døgnet runt og i havene omkring husene står gullregn og syriner i blomst mens fjelltoppene er hvite av sne.  Turister kommer i flokk og følge og alle hotteller er stadig fulle.  Sist i juni reiser min mand og jeg på landet og blir ca en måned borte.

Mor stakkar må bare sitte hjemme hun har stadig store smerter i bena sine, men tross det er hun i godt humør nesten bestandig.  Hun går fra vindu til vindu og ser ut  det er hennes fornøielse.  Gusta er snill og er hjemme og steller mor og far.

Hvordan har din mor det  stakkars henne hun har jo også vont i sine ben.  Ja det er godt at hun har dig omkring sig som steller med sig  du har nokk vært en god datter for dine foreldre.

Min mand ber mig hilse dere så meget.  Han sitter ved radion og hører gudstjenesten.  Så må du undsjylle at det blev så lenge før jeg skrev.  Hils din mor og ellers alle dine fra oss.

Hjertelig hilsen

Karen  kusine.

Narvik 20/6-1948

Dear cousin Alma!

Finally I’m going to write to you dear cousin.  I’m really ashamed of my laziness, though it’s not laziness only, as I’ve had a very high blood pressure over a long period of time which has caused me to be so dizzy that I haven’t been able to write nor read.  I’m better now but far from well, but hope that when this my difficult age is over from which all evil stems, I’ll be well again I hope.  I think it’s so strange to think about that uncle is gone, though it was probably best for him that he was allowed to go home to his God which he so much wanted to.  You’ve probably had a difficult and laborious time with him, and I bet you’ve devoted yourself to him till the end and have been a faithful servant.  Mother has so often said that Alma has been wonderful to brother John.

Now to the things you sent me.  First I must say thank you so much for all the trouble you’ve had for my sake.  I’ve made good use of the patterns, but that wheel you sent me was unfortunately not the right kind as it was an “outline wheel” you sent me and not a “dotting tool” (pricking wheel?  I don’t know what to call these instruments in English) they are two completely different things. Outline wheels we can get everywhere here in Norway, but pricking wheels we used to get from Germany before the war but now after the war we can’t get them.  I’ve had such a wheel made here that works in a pinch.  You see the wheel itself is as tiny as a, well here you can see the actual size of the wheel itself (there’s a little section of the paper cut out here, and I assume there must have been a little drawing of this wheel on it. Perhaps Alma cut it out in order to see if she could find one.  On the next page there’s a drawing of the entire tool including the handle).  This is approximately what it looks like in actual size and still the wheel itself is a bit too big.  The wheel itself is swingable so that you can dot out the tiniest little circles (this must be for embroidery).  Well that was that.  But thank you so much for your good intentions with what you sent.  I’ve had quite a lot of work so far, but soon there won’t be as much as a scrap of fabric to buy here, it’s as bad as it was during the war.  I have a lot of patterns pricked out  about 60 – 70 different kinds.  As soon as we get some nice material that would be suitable for a cushion I’ll make you one and send to you.

Imagine Alma that today June 20 it has snowed in the mountains around town and a cold wind is blowing here.  The summers get shorter and shorter here north of Trondheim I think.  But still we’re having a bright and nice period now

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal 5/4-1948

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk, for Foto av John. de var meget pene.  Saa har hann Stridd fra sig her i verden, vi har vores tur ijen, vi vet ikke hvordan vi skal ende vore dager, kanske, de blir en ny Krig, saa det bliver paa den maate, at det ikke kann, blive fred mellom Menneskene, Stakkars det er mange som lider.  Jeg er taknemmelig, ver kveld, at vi faar legge os i fred, og er mette.  Jeg er meget skral, men jeg er glad for ver dag jeg kann klare det lille jeg har og stelle med.  Mindor har havt arbeide hos en Slakter i Vinter, han har 60 kr uken, paa egen Kost, men jeg er glad for ver dag han klarer det, han er ikke saa sterk av Helsen.  Og han er, orntlig med sine penger  han har Kjøpt sig meget kleder, som han manglet, og saa faar jeg til Mat og Brensel, og Husleie, og litt gamle kleder, har jeg, som jeg faar stelt paa, noget Nytt, det blir det ikke tale om, alle ting er saa Dyrt.  Jeg blev saa overrasket, efter Johns Død, Aksel havde faat sent, nogen, Penger, som han har satt, i Banken her, og som hann, skulde dele ud til oss Søsken, efter hans Død, saa jeg har ingen ting, vist, om det før, det skulde vere en hemmelighet, til hann var Død.  Det er saa synd at jeg ikke fikk takket ham, men jeg vil faa takke din Moder, mange tusen gange, om hun er saa snild, og jiver os, en saa kjerkommen gave, og likedan dig.  Du maa tro det kommer vel med, for os alle, og mest for mig, for jeg har, bestandig havt det meget vanskelig, og prøvsamt, og Trasigt.  Jeg orker ikke, tage arbeide ute, men jeg skal forsøke og faa mig, Jemme, og stoppe Strømper, for Soldaten, her paa Ekserplassen.  dem betaler, 0.35 øre paret, det blir da litt, dem skaffer Stoppingsgarn, selv.  Hvordan har du og dine det, jeg haaper bare bra, og din Moder er hun frisk, vi bliver alle gamle, vår reise jennem verden er snart slutt.  Treffer du nogen av Søster Annas Barn saa hils dem, og ji dem min, adr og bede dem skrive til mig, det skulde vere moro, og høre fra dem ogsaa, du maa hilse din Moder og alle dine barn, et meget pent foto av dine sønner. tusen Takk.  Lev inderlig vell alle sammen,

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 5/4-1948

Dear Alma and everybody.

Thank you so much, for the Photos of John. they were very nice.  So now he has finished his Toil in this world, our turn is to come, we don’t know how we will end our days, maybe, there will be a new War, so it might be in that way, too bad there can’t, be peace among Humankind.  Poor people so many are suffering.  I’m grateful, every night, that we can go to bed in peace, and are full.  I’m very unwell, but I’m glad for every day that I can manage what little I have to do.  Mindor has had a job at a Butcher’s this Winter, he has 60 kr a week, with his own Food, but I’m glad of every day he can manage, he’s not so strong Healthwise.  And he’s, decent with his money  he has Bought himself lots of clothes, which he lacked, and then he gives me money for Food and Fuel, and Rent, and some old clothes, I do have, that I can fix up, anything New, is out of the question, everything is so Expensive.  I was so surprised, after John’s Death, Axel had received, some, Money, which he had put, in the Bank here, and which he, was to distribute to us Siblings, after his Death, so I’ve known, nothing, about it before, it was to be a secret, until he had Dead.  It’s too bad I didn’t get to thank him, but I’ll be able to thank your Mother, many thousand times, if she’s so kind, as to give us, such a welcome gift, and likewise you.  You can’t imagine how useful it’ll be, for all of us, and mostly for me, because I’ve, always had a difficult time of it, and trying, and Hard.  I can’t handle, outside work, but I’ll try to get myself, work at Home, darning Socks, for the Soldiers, here on the Drill grounds. they pay, 0.35 øre a pair, it’s something, they supply the Darning yarn, themselves.  How are you and yours, just fine I hope, and your Mother is she well, we’re all getting old, our travel through the world will soon be over.  If you meet any of Sister Anna’s Children give them my regards, and give them my, addr and ask them to write to me, it would be fun, to hear from them too, you must give my regards to your Mother and all your children, a very nice photo of your sons. Thanks a lot.  Keep very well all of you.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor, Stjørdal.

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

Stjørdal 7de desember 47

Kjære Alma!

Tusen takk for brevet jeg fikk for lenge siden.  Det er stygt av mig at jeg ikke har skrevet før, men du får undskylde mig!  Jeg har nu skrevet en julehilsen til Florence Winters og et brev til onkel Johan og så skal det bli noen ord på dig også.  –  Her er det omtrent som vanlig – før jul strever vi nesten livet av oss her i Norge.  Da skal alt rundvaskes og pusses, slaktes og bakes og brygges.  Julegaver kjøpes etc.  Ja, det er et underlig styr, men så er nu julen koslig da.  Laura og Mindor pleier å være hos oss juleaften og spise ribbe.  Imorgen skal vi slakte gris – Laura kommer 2-3 dage og hjelper til med den.  Hun blev plutselig så syk en dag siste uke – hun mistet hukommelsen totalt – men er nu ganske bra igjen – Mindor har arbeide nu – så nu har dem da litt å leve av.  Noe klær (bl.a. vinterkåpe) har hun fått efter min mor, - ellers er nu Laura ute og arbeider enkelte dage stopper strømper etc. for folk så hun tjener litt ekstra.  Forresten er varene veldig kostbare her, og skatter og krigsavgifter er svært høie.  Her er omtrent helt tomt i alle manufakturforretninger nu, i hele landet, så det er omtrent som under krigen.  Folk har hamstret, skjønner du.  Strikkegarn er umulig å få – ikke bomulltøier – ikke undertøi – barnetøi etc, ullstrømper.  Men det kommer vel kansje litt varer mot vårparten igjen.  Vårt nasjonalbudsjett er jo kommet helt på skjeve – importkvoten er oversteget med flere millioner kroner – og nu skal det ballanseres neste år og da blir det importert svært lite og de norske varer strekker ikke langt – derfor har folk hamstret, skjønner du.  Jeg har fått i brunt kjoletøi, for en tid siden, så jeg får ny julekjole, heldigvis.  Ellers så skal jeg berge lenge med det jeg har altså.

Hvordan er det med dig og din familie da?   Og lille Ruth Irene, hun vokser vel og trives?  har hun hatt ettårs dag nu?  Nei, det er vel imorgen den 8de dec. at hun fyller 1 år?  Gratulerer med dagen!  Har dere bløtkake med ett lys på og sjokolade til imorgen?  Tror jeg tar fly og kommer og holder dere med selskap!

Hils hennes foreldre, Ralph og Inez, fra mig!  Bor dem hos deg fremdeles?

Nu skal jeg skrive et brev til en venninne jeg har i London.

Du får ha en riktig god jul og godt nytt år, Alma! og hils hele din familie!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal 7^th December 47

Dear Alma!

Thank you so much for your letter which I received a long time ago.  It’s awful of me not to have written before, but please excuse me!  I’ve now written a Christmas greeting to Florence Winters and a letter to uncle Johan and now there will be a few words for you too. – Things are about as usual here – before Christmas we work ourselves almost to death here in Norway.  That’s when everything gets washed down and polished, butchered and baked and brewed (walls, ceilings etc., just about everything gets scrubbed down, and all silverware and brass etc. gets polished for Christmas.  Traditionally, a minimum of 7 different kinds of Christmas cookies have to be baked, and in that area of the country beer is also brewed).   Christmas gifts bought etc.  Yes it’s quite a hubbub, but then again Christmas is pleasant.  Laura and Mindor are usually with us on Christmas Eve to eat ribs (prepared quite differently from American ribs.  Christmas is celebrated on Christmas Eve in Norway).  Tomorrow we’re going to butcher our pig – Laura is coming for 2-3 days to help with that.  She suddenly got so ill one day last week – she completely lost her memory (consciousness?) – but is fairly well again now – Mindor has work now – so now they have a little to live on.  We gave her some clothes (among other things a winter coat) of mother’s, - otherwise Laura is out working some days mending socks etc. for people so she earns a little extra.  By the way the merchandise is very expensie here, and taxes and war duties are very high.  All dry goods stores are almost empty here now, all over the country, so it’s kind of like it was during the war.  People have been hoarding, you see.  Knitting yarn is impossible to get – not cotton fabrics – not underwear – children’s clothes, wool stockings.  But maybe some goods will arrive towards spring again.  Our national budget has gone completely off course – the import quota has been exceeded by several million kroner – and now it has to be balanced next year so very little will be imported and the Norwegian goods wont last long – therefore people have been hoarding, you see.  I’ve gotten hold of a brown dress fabric, a while back, so I’ll have a new Christmas dress, fortunately (people dress up for Christmas in Norway).  Otherwise I’ll manage for a long time with what I’ve got.

How are you and your family then?  And little Ruth Irene, I expect she’s growing?  Has she had her first birthday now?  No, it’s tomorrow the 8^th of Dec. that she turns 1 year old, isn’t it?  Happy birthday!  Do you have cream cake with one candle on it and chocolate tomorrow?  (This cream cake she’s talking about is the traditional birthday cake in Norway.  I’ve never seen it made anywhere else in the world.  It’s a moist cake, hence the name “bløtkake”=wet cake, made with several layers of a moistened sponge like cake, with whipped cream and fruit or berries between each layer, and covered in whipped cream on top and all around the sides, then decorated with fruit or berries). I think I’ll catch a plane and come join you!

Say hello to her parents, Ralph and Inez from me!  Are they still living with you?

I’m now going to write a letter to a friend I have in London.

Have a very good Christmas and happy new year, Alma!  And say hello to your entire family!

Best wishes from Herborg

Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Stjørdal 12/12-1946

Kjere Broder og frue.

Jeg vil nu skrive nogle ord, og sige tusen tak for Pakken jeg fikk, med Sko og Kalosjer  de var helt Passe til mig, meget fint og faa, og Sjørt og Bluse, meget pent, og Sepe og Traa, tusen tak for alt.  jeg haaper dere har det bra, vi har en enestaaende Vinter, ikke Sne, og ikke Kulde, og nu har vi snart Jul ijen  tiden gaar ifra os, den gaar saa fort.  Jeg skal nu gaa til Eilif Holm.  han er 38 aar idag (skal det være 37? Axel skrev det i brev datert 11. Des.). jeg skal hilse fra Aksel og alle sammen.  Vi vil ønske dere en god Jul og et godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

På samme ark:

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vil sige Tusen takk, for alt det dere sender mig, det er saa kjerkommet, Sko og Kalosjer passet mig.  det er fint alt sammen  det er saa straalende og faa.  jeg vet ikke vem av dere, som sender alt, men jeg takker dere alle sammen, og vil du bringe takken, til de som, er med og husker paa os, som ikke jeg vet om.  Vi holder nu paa og strever til jul.  vi vil jøre det, saa koselig, som vi kan.  det er godt at en har, oplevet at det er Slutt paa Krigen.  saa vi føler os, som frie menesker, dere som er i Amerika, strever og saa paa samme vis og venter paa Julen, en om vi kunde gaa en tur til hverandre, det skulde være moro  aa nei vi slipper nu det.  Jeg vil ønske dere alle en god Jul og et Godt Nytaar.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal 12/12-1946

Dear Brother and wife.

I’ll now write a few words, and say thank you so very much for tha Package I got, with Shoes and Galoshes  they fit me perfectly, very nice to get, and the Skirt and Blouse, very pretty, and Soap and Thread, a thousand thanks for everything.  I hope you’re all well, we’re having a marvelous Winter, no Snow, and no Cold, and now it’ll soon be Christmas again  time flies away from us, it passes so quickly.  I’m going to Eilif Holm’s now.  he turns 38 years old today (Axel wrote 37 in his letter dated Dec. 11).  Aksel and everybody say hello.  We want to wish you a merry Christmas and a happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

On the same sheet of paper:

I want to say Thank you so much, for everything you’re sending me, it’s so welcome, Shoes and Galoshes fit me.  everything is nice  it’s so marvelous to get.  I don’t know who of you, sends everything, but I thank you all, and would you bring my thanks, to those who, take part in remembering us, whom I don’t know about.  We’re now preparing for Christmas.  we want to make it, as cosy, as we can.  It’s good that we have, experienced the End of the War.  so we feel like, free people, you there in America, are also preparing in the same way and waiting for Christmas, what if we could walk to eachother’s homes, that would be fun  oh no, we wont have to do that.  I want to wish you all a merry Christmas and a Happy New Year.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik

Sluppen den 26. Okt.

Min gode kusine Alma.

Tusen tak for brev, jeg kan ikke forstaa at du ikke faar brev fra mig  jeg har skrevet tre brev og sent i flypost til dig, et naar vi fik pakken som min datter var saa frygtelig glad for, hun hadde nogen venner hos sig den dagen pakken kom men hun blev helt vill, saa glad var hun, for den var aldeles nydelig og nu er den i bruk alt hun fik.  Hjertelig tak for alt.

Min datter fik en datter den 26 sept, helt mørk og en pen pike.  Det var morsomt det blev pike for min yngste datter har to gutter.  De bor hjemme hos mig nu, for leiligheten er ikke færdig enda.  Det er meget og gjøre saa mine hænder er saa onde om nættene, for nu er vi 6 mennesker, jeg hænger i fra 6 morgen til 10-11 hver dag.  Skal hilse fra ma (jeg tror hun mener mormoren sin) til onkel Jon, han er bare spræk og rask tross sine 80 aar.  Ja nu lakker det mot vinteren og jeg gruer for det gaar saa meget brensel og dyrt som alting er.  Min ælste gut som er 19 aar er paa jernbane i lære, er saa rolig og stødig og det er jeg glad for.  Svenn Alfred som er 13 aar gaar siste aaret paa skolen, han er flink  jeg skal forsøke og la ham fortsætte. Den frakken som jeg fik skal jeg sy og forandre til ham, for nu er han opraad for alt slags klær baade over og under, jeg maa vel ha en raad.  Det er bra med klær her nu naar bare man har penger nok, ikke undertøi for tykke damer som mig ha ha.  End om du har hatt anledning til å besøkt os til sommeren, det er en nabo som faar sin kusine paa besøk til sommeren her som jeg bor, men det koster vel mange penger.  Tante Laura bor 3 mil herfra og onkel Aksel bror til jon bor ogsaa der  hans kone er syk  hun har lagt paa sykehus i 3 aar nu stakkars henne.  Min mans familie er fra Skogn eller Levangernesset, min svigerfar het Paul Paulsen Krogstad.  Min mand hadde 13 søsken, store svære mennesker alle.

Vi reiser til Levanger i ferien. for der er det saa trivelig.  Her i byen er det oppussing av alle offentlige hus nu for alt er saa forfalt paa alle aara som er gaat siden krigen.

Ja nu sitter Svenn og venter på kveldsmat saa nu maa jeg slutte med en rigtig god jul og godt Nytaar.  Jeg skal sende dere en julehilsen siden.  Ha det rigtig bra og hils onkel og alle dine, haaber han har faat mit brev.

Deres Klara.

BREV FRA KLARAS DATTER:

Kjære Alma

Hjertelig takk for pakken du sendte mig.  Du kan tro den kom vel med, og jeg blev særlig glad for den deilige flanell og trøier.  Alt sammen kom vel med, og jeg er dig meget takknemlig.  Ja, nu er det hele overstått og jeg fikk en velskapt pike.  Forferdelig lik sin far.  Hun skal hete Berit  Et riktig norsk navn.  Skal sende dig billede av henne.  Vi skal flytte inn i egen leilighet om 14 dager.  For tiden bor vi hjemme hos mor, da huset ikke er ferdig enda.  Det er meget vanskelig om hus her i Norge, så du skjønner vi har vært heldige.  Vi har det meget bra her i landet nu, men alt er veldig dyrt, men vi har nok av mat og det er det beste.  Og min mann er heldig og har bra arbeide.  Skal hilse så meget i fra ham og enda en gang tusen takke.

Hilsen fra

Mary og Bernhard(?).

Sluppen the 26^th of oct.

My good cousin Alma.

Thank you so much for your letter, I can’t understand that you don’t get letters from me  I have written three letters and sent them air mail to you, one when we received the package which my daughter was so terribly happy about, she had some friends over the day the package arrived but she went completely wild, from joy, because it was absolutely beautiful and now it’s in use everything she got.  Many thanks for everything.

My daughter had a daughter on Sept. 26, completely dark and a pretty girl.  It’s fun that it was a girl because my youngest daughter has two boys.  They’re living with me now, because the apartment isn’t finished yet.  There’s a lot to do so my hands hurt so badly at night, because now there’s 6 of us, I keep at it from 6 morning till 10-11 every day.  Ma says hello to uncle Jon (I think she means her mother’s mom), he’s still going strong in spite of his 80 years.  Well, now winter is approaching and I’m dreading it because we use so much fuel (fire wood?) and everything is so expensive.  My oldest boy who’s 19 years old is at the railroad as an apprentice, is so quiet and steady and I’m glad of that.  Svenn Alfred who’s 13 years old is in his last year of school, he’s clever  I’m going to try and let him continue.  The coat I received I’ll alter for him, because now he’s in need of all kinds of clothes both over and under, I guess I’ll come up with something.  You can get clothes here now if you only have enough money, not underwear for fat ladies like me ha ha.  Just think if you had the opportunity to visit us next summer, there’s a neighbour who’s getting her cousin over next summer here where I live, but I guess it costs a lot of money.  Aunt Laura lives 3 miles from here and uncle Aksel jon’s brother lives there too  his wife is sick  she has been in the hospital for 3 years now poor her.  My husband’s family is from Skogn or Levangernesset, my father in law’s name was Paul Paulsen Krogstad.  My husband had 13 siblings, great big people all of them.

We’re going to Levanger for the holidays.  Because it’s so pleasant there.  Here in town there’s renovations going on of all the public buildings now because everything has fallen into such a state of disrepair in all the years of war.

Well Svenn is sitting here waiting for his food so now I must end this with a very Merry Christmas and happy New Year.  I’ll send you a Christmas greeting later.  Keep real well and say hello to uncle and all yours, hope he has received my letter.

Yours Klara.

 LETTER FROM KLARA’S DAUGHTER:

Dear Alma

Thank you so much for the package you sent me.  It really was welcome, and I was particularly happy about the lovely flannel and the shirts.  Everything was welcome, and I’m very grateful to you.  Well, now everything is over with and I had a healthy daughter.  Looks a lot like her father.  She’ll be named Berit  A real

 Norwegian name.  I’ll send you a picture of her.  We’re moving into our own apartment in 14 days.  Right now we’re living at mother’s, as the house isn’t finished yet. Housing is a big problem here in Norway, so you understand we’ve been lucky.  We’re doing very well in this country now, but everything is very expensive, but we have enough food and that’s the best of all.  And my husband is lucky enough to have a good job.  He sends his best wishes and once again thank you so much.

Greetings from

Mary and Bernhard(?).

Stjørdal 10-9-1946

Kjere Broder fru, og Alma og alle

Tusen takk for to brev, fra dig John. og Pakke fikk jeg igaar, med Overhals til Mindor og 2 par strømper. og slips og 2 stykker Sepe. og Tøi til 6 store Haanduker.  Jeg siger Tusen takk for alt, det er saa kjert og faa.  Men Papiret var saa lite, saa det holt paa og dat ud, de som var i Pakka.  Vi lever som vanlig alle sammen, Mindor er ikke videre frisk saa han har ikke noget fast arbeide. men vi har klart os for ver dag, og da maa en vere fornøiet.  jeg holder paa med lit Strikking og Hekling, saa det blir litt forkjeneste, det er ikke sikkert hvor lenge vi trenger naaget heller, det blir vel snart Krig ijen. og da blir det vel slutt. paa os alle, saa vi har ikke noeget og glede os til.  Nu begynder det og blive Høst, og vinter, men det gaar vel de og saa.  Hos Aksel er det som vanlig.  Herborg skrev til dere og sente fotografier.  Du skrev, om det er noget jeg ønsker, saa maa jeg sige det, men jeg synes det er saa leit og tigge. men Mindor beder mig, om du kunde sende en Brugt liten Radio, som du kanske vet, saa maate vi alle sammen. Levere ind vore Aperater under Krigen. og det er bare faa som har faat sine tilbake. og vi er en av de uheldige som ikke har faat vores.  men dette gaar nu ikke an sjønner jeg.  Og jeg beder dig, du maa ikke tage det ilde op, at jeg spørger.  For vi har ikke raad til og kjøpe, og saa var det Barberblad, for dem var saa gode.  Hos Ola er det og saa som, paa det gamle.  Odd Holm er jemme enda, men hann vil paa Sjøen ijen. han trives ikke Hegra, ja det er ikke noget og undres paa.

Tusen takk Alma for dit brev, for en tid tilbak. jeg spørger ver gang jeg er i Byen om, det har kommet Nasjonal dragter men det er vanskelig enda.  Jeg har veret i Skogen og Plukket Tyttebær, som jeg holder paa og Koker idag, det er saa lite med Sokker men den holder sig uten.  Findes det i Amerika, Jeg skulde hilse fra Evelyn til Ole, at hu havde skrevet til din Datter Greis (dette skal være Grace). men ikke faat svar.  jeg skuld bede hende skrive, men hun skriver vel ikke Norsk, og da blir det vel du som maa til.  Jeg haaber at de faar vores brev, som jeg takker for alt som. de sender os, det er saa kjert alt sammen. men bruk litt mere papir og pakke ind.  ja nu er jeg vel frekk, det høres ut, som jeg synes det er en selvfølge, at de skal holde paa og sende os pakke, men jeg mener det ikk sa, men det har veret saa storartet for alt, og det som jeg ikke har kundet brugt det har jeg solt og faat penger for, da ingen av os kjener noget videre.  Nu maa jeg slutte, og faa brevet i Posten.  Jeg ønsker at dere alle maa have det. bra i alle maater  hils alle vores fra os.

Tusen. kjere. hilsen. fra os alle.

Mindor og Laura

Stjørdal

Stjørdal 10-9-46

Dear Brother mrs, and Alma and all

Thank you so much for two letters, from you John. and a Package I received yesterday, with Overalls for Mindor and 2 pairs of stockings. and ties and 2 pieces Soap. and Fabric for 6 large Towels.  I’ll say a Thousand thanks for everything, it’s so dear and welcome.  But the Paper was so small, that what was in the Package, was about to fall out.  We’re living as usual all of us, Mindor isn’t quite well so he doesn’t have any permanent work. but we’ve managed each day, so must be satisfied with that.  I do some Knitting and Crocheting, so get some money for that, it’s not for sure how long we’ll be needing anything either, there will probably be another War again soon. and that’ll be the end. of us all, so we don’t have anything to look forward to.  We’re starting to see Fall, and winter, but I guess we’ll manage that too.  At Aksel’s things are as usual.  Herborg wrote to you and sent photographs.  You wrote, if there’s anything I wish for, I must say so, but I don’t like to beg. but Mindor asks me, if you could send a Used little Radio, as you may know, all of us had to. Turn our Aparatuses in during the War. and only few have gotten theirs back. and we’re one of the unlucky ones who haven’t gotten ours. but this can’t be done I understand.  And I beg you, you mustn’t think badly of me, for asking. Because we can’t afford to buy, and then it was Razor blades, because they were so good.  At Ola’s everything is also, as usual.  Odd Holm is still at home, but he wants to go to Sea again. he doesn’t like it (“in” missing) Hegra, well you can’t blame him.

Thank you very much Alma for your letter, a while back.  I ask every time I’m in Town if, the National costumes have arrived but it’s still difficult.  I’ve been to the Woods to Pick Cranberries, which I’m Cooking today, there’s hardly any Sugar but it’ll keep without.  Is that to be found in America.  Ole’s Evelyn said to tell you she had written to your Daughter Greis. but has had no reply.  I was to ask her to write, but she can’t write Norwegian can she, so then it ends up being your job.  I hope that youre getting our letters, where I say thank you for everything that. you send us, it’s so dear all of it. but use a little more paper to wrrap it in.  I guess I’m cheeky now, it sounds as, if I take it for granted, that you should keep sending us packages, but I don’t mean it like that, but it has all been so marvellous, and what I haven’t been able to use I’ve sold and gotten money for, as none of us earn much.  I must end this now, and get the letter in the Mail.  I wish that all of you will keep. well in every way  say hello to all of ours from us.

A thousand. dear. wishes. from us all.

Mindor and Laura

Stjørdal  

Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Tr.heim July 27-46

Gode Broder

Ja jeg vil med glæde meddele at jeg har mottat, en “Pakke” med sko, “and wrenches”  Skoene passet utmerket denne gang, og så Solide saker som det er.

Ja du skal ha så hjertelig tak igjen, det er så altfor mye og takke for, det er sørgelig at jeg ikke var der så jeg kunne gjøre en tjeneste igjen.  Dame skoene er for lang og smal til Kona, men jeg kan anbringe dem noen steds, som regel er Amerikanske sko som kommer hit, for lange og smale sier folk.  Ja jeg synes det er forgalt ta mot så meget, jeg ser hvor kostbart alt er der også og vanskelig og få i.

Strømper for damer er umulig og få i her, så dem kom også vel med, så tusind tak skal du ha også for disse  Det ser ut som det blir en hård tid fremover her, og overalt i Verden.  Bare man var ung og rigtig frisk så man kunne reise ut til rigtig fremmede land og begynt på nyt, men nei naturens lov kan ikke forandres  Jeg er så plaget med nerverne og dizzy (svimmel), så jeg duer ingen ting mere, så det er triste fremtids utsigter, men vi må være taksam, for det har, og da går det en dag ad gangen.  Håper det er bare bra med dere, samt Alma og hennes folk.  Vores slægtninger her har det bra, og ellers ingen Nyheter.  Endel Amerikanere er her på visit men ingen kjente.  Her reiser folk mye  ingen vil arbeide, dem reiser bort Krigsfortjensten nu, og så blir det vel slut med moroa.  Verden er forvirret vet du  toki som svensken sier.  Ja la dem bare klem på så for dem vel selv se sin egen dumhet.

Kona mi hun var 70 år den 24 dns.  hadde lit selskab men hun er træt og sliten og det ikke noe rart.

Ja for vist slutte idag  skal snart skrive igjen  Jeg er ikke rigtig oplagt idag, men går vel over  Skal hilse fra Kona og mine døttre  tak for at du husker os altid med noget gott.

Hils Kona og Alma og alle kjente fra os.  Håper og få høre fra dere igjen, det er den største glæde jeg har når jeg for noget fra dere.

Hjertelig tak da for alt og Gud velsigne dere.

Deres Olav

Tr.heim July 27-46

Good Brother

Well I’ll inform you with pleasure that I have received, a “Package” with shoes, “and wrenches”  The Shoes fit perfectly this time, and how Solid they are.

Yes thank you so very much again, it’s way too much to say thank you for, it’s too bad that I’m not there so that I could do a favor in return.  The Ladies’ shoes are too long and narrow for the Wife, but I can place them somewhere, usually American shoes that come here, are too long and narrow people say.  Yes I think it’s too bad I have to accept so much, I see how expensive everything is there too and difficult to get hold of.

Stockings for ladies are impossible to get here, so those were also welcome, so thank you very much for them too.  It looks like difficults times lie ahead here, and everywhere in the World.  If only one were young and really healthy so that one could travel to really foreign countries and start again, but no the law of nature can’t be changed  I’m so bothered with my nerves and dizzy, so I’m not good for anything anymore, so the future looks bleak, but we must be thankful, for what we’ve got, and then take one day at a time.  Hope things are just fine with you, and Alma and her people.  Our relatives here are fine, and otherwise no News.  A few Americans are here visiting but nobody I know.  People here travel a lot  nobody wants to work, they travel the War profits away now, and then the fun will be over.  The world is confused you know  toki (crazy) as the Swede would say.  Well let them just carry on and then they’ll see their own stupidity themselves.

My wife turned 70 years old on the 24^th of this month  had some company but she’s tired and weary and no wonder.

Well I must quit for today  will write again soon  I’m not feeling quite well today, but guess it’ll pass  The Wife and my daughters say hello  thank you for always remembering us with something good.  Greet the Wife and Alma and everybody I know from us.  Hope to hear from you again, getting something from you is the greatest pleasure I have.

Many thanks for everything and God bless you.

Yours Olav  

Stjørdal Tirsdag den 19 Februar 1946

Kjære broder og dere alle

Tusin tak for pakken jeg fik idag.  Den inholdt en Jakket et par ny halv sålet sko og 2 stk såpe.  Det var fine ting og passet aldeles utmerket, jakketen har jeg nu på når jeg skriver til dere.  Skal nu når jeg har spist sykle til Hegre og besøke kona  da skal jeg ha den på så hun for se den  den er god og varm, når jeg sidder i det kolde rom under besøket.  Jeg var der på Søndag  skal hilse dere alle fra hende.  Hun er bra men doktoren så unner siste unnersøkelse at det var ingen råd for hende.  hun er frelst og fryker ikke men venter på hjensynet med vår frelser.

Brage til Konrad var her en dag  det var bra med ham.  Olav sine og Laura er det bare bra med.  Her er nu stille og roligt  det er oprydning efter Tyskerne og Nasisterne, Vi venter nu døsdom over en Rinnan som har herjet her og som er syldig i Eilifs og min sin arestasion  jeg skal sende dig en avis så du for se hans merriter, han er fra Levanger og levd på fattigvesnet hele sit liv men under krigen beregnet han sig 300.000 om året i løn.  Om det har kommet negre hit så har han veret med dem.

Vi har nu havdt et forferdeligt veir snefok og storm av di store.  du kan ta dig en liten flytur hit nu så skal vi gå en spasertur, så er jeg sikker på at du skal få norske røde roser på det gamle ansikt. for nu biter det godt vis vi hjik en tur over porktrøå du husker vel den, og lekeså pe bakken der vi drog ved til mor og far i unge år  Jeg synes at det var dumt av mei og reise fra Hegra for siden har jeg blitt så gammel  er nu snart 61 år huff.

Ja nu skal jeg spise spekeflesk som min sviger datter Astrid har laga.  Så starter jeg til Hegre til snoppen min der på hjemmet.  Vi skal nu ha ungdomsuke i bedehuset ved Kinamisjon denne uke  begynder ikveld.  håber vi for det godt sammen at Herren vil av nåde velsigne os.  det er salegt at vere hans barn, han bær os igjennem alle trengsler, og siden optar han os i Herlighed.  Du må hilse Almas ifra os.  Så lev vel og lad os daglig møtes for nådens trone, før vi roper vil han svar.  det sner og blåser ute.  så det blir en stri tørn for mig til Hegra men kjærligheden overvinder alt.

Beste hilsen Helga og Axel

Rom 8.1.

Stjørdal Tuesday the 19^th of February 1946

Dear brother and you all

Thank you so much for the package I got today.  It contained a Jacket a pair of new half soled shoes and 2 soaps.  They were nice things and fit perfectly, the jacket I am now wearing as I’m writing to you.  After I’ve eaten I’m going to bike to Hegre to visit the wife  then I’ll wear it so that she can see it  it’s nice and warm, when I’m sitting in that cold room during my visit.  I was there on Sunday  she sends her best regards.  She’s okey but the doctor saw while examining her last time that there was nothing that could be done for her.  she’s saved and is not afraid but is waiting to see our savior again.

Konrad’s Brage was here the other day  things were fine with him.  Olav’s and Laura’s are fine.  It’s quiet and calm here  there’s tidying up taking place after the Germans and the Nazis, We are now expecting the death penalty for one Rinnan (a famous Nazi in Norway) who has been ravaging here and who’s guilty of Eilif’s and my arrest  I’ll send you a newspaper so that you can see his escapades, he’s from Levanger and lived on poverty relief his whole life but during the war he managed to get a salary of 300.000 a year.  If negroes had come here he would have been with them (I don’t quite understand what he means here, but I do remember way back when in Hegra we were taught in school that the negroes in Africa were heathens who were to be pitied and had to be “saved”.  It wasn’t as much racism as a form of a fanatically “religious” and ignorant attitude, as if “we” were a step above, not because we were white, but because we had heard about Jesus.  I guess it stemmed partly from the early days of missionaries who referred to them as “savages”, and partly, like I said  from sheer ignorance).

We have now been having terrible weather snow drifts and storms of the big kind.  you can take a little plane trip over here now and we’ll go for a walk, and I’m sure you’ll get Norwegian red roses on your old face.  because it’s biting real good now  if we walked across porktrøa (name of a place in Hegra) you remember that don’t you, and also pe bakken (a local name for a small hill in Hegra, probably named so because a fellow named Pe or Per had his house nearby) where we hauled fire wood for mother and father in our younger years.  I think it was stupid of me to leave Hegra because since then I’ve grown so old  I’ll soon be 61 years old ouch.  Well now I’m going to eat cured pork which my daughter in law Astrid has made.  Then I’ll be off to Hegre to my sweetheart there at the nursing home.  We are now going to have youth week at the chapel for the China mission this week  starts tonight.  hope we’ll have a good time together that the Lord in his mercy will bless us.  to be his children is a blessing, he carries us through all adversity, and then he takes us up in Glory.  You must greet Alma’s from us.  So keep well and let us daily meet in front of the throne of mercy, before we call he will answer.  it’s snowing and blowing outside.  so it’ll be a strenuous trip for me to Hegra but love conquers all.

Best wishes Helga and Axel    Rom 8.1.

Stjørdal 15/2-1946.

Kjere Alma og Barn, og Broder og Svigerinde

Jeg skriver til alle paa en gang.  Tusen tak for brev og foto og nu idag fik jeg Julekortet fra Johan.  Tusen tak til Johan, for den Graa Sjind kaapen, som jeg fikk nu sist, og til dig for den pene Dragten, i Silke og Sko og Faarklede og Sepe og Traa, og en serdeles tak fra Mindor for Pipen og Tobakken.  det er meget snilt av dere at de sender os, saa meget.  Ja tiden gaar som vanlig, ogsaa paa det Nye aret, ingen arbeide for Mindor.  Ung kar skal ikke have noget arbeide, di som er saa uheldig, at de ikke har et jem og vere hos.  saa blir det Lasaroner av dem.  Ja jeg er glad, for ver dag som jeg kan stelle for os, paa det viset vi har det, vi har da et sted, som vi kaller et jem, Mindor kann vere glad saa lenge jeg lever, han er en ordntlig gutt, det er saa ont at han ikke har noget arbeide, og ikke er han sterk nokk til og have Tungt Arbeide, heller.  Vi har havt en mild Vinter som godt er, og det beste av alt at Krigen er Slutt.  Hos Aksels er det bare bra, Hann og alle hans Gutter er i Bageriet og enda 2 till saa dem jør det Godt, og Herborg og Svigerdatter Astri steller Huset, for sin Far.  Bare saa Synd paa Helga at ikke faar vere jemme, men noget maa det vere hos alle.  Olava kona efter Konrad bor i sit hus, hun har saa Staute barn som, er snild mod hende.  Odd har ikke veret jemme enda, hos Gjertine er det, bra  hun har en ugift sønn som bor sammen med sin Mor og forsørger hende, han heter Erling  bor i Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola driver med sit Verksted og har det bra, to Døtre jemme Evelyn og Effi, begge forlaavet.  Søster Hanna har veret meget Syk, og hun er nesten Blind.  hun har en Sønn her som er Jift, Erling Eidum Stjørdal.  han er fyrbøter paa Jernbanen.  hendes andre barn i Narvik.  Konrad sine barn bor i Trondhjem, 3 døtre i Thjem. en Sønn i Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon  ver snild og hilse Marie Skatvald (kan dette være Edvard Eidum’s søster?) fra mig, hendes Mann kjender jeg.  heter han Petter eller var det Martin, jeg traf ham paa Levanger Sygehus da han var jemme en tur da han var Syg.  min Sønn Mindor laa der da, og blev operert i Hovedet den gang og hils ogsaa, Datter til, min Mors, broder Jakobsen som du skrev i Aksels brev (Karen Jakobsdatter Røkkesaunet’s brordatter?).  det er saa moro og høre om vore slegt i Amerika.  og hils alle alle av vores som du treffer der.  Jeg sagde til Mindor en dag.  jeg har saa mange i Amerika.  saa nu tror jeg, jeg reiser dit.  Ja det maa du jøre sagde han, saa sender du mig et Trekspil.  aa nei, jeg er nu for gammel, jeg holt paa med det, da jeg var ung, jeg havde en Kjereste, der men det, blev ikke, og nu er det vel lite haap, for baade Kjerester og alt det andre.  Nu maa jeg slutte for denne gang.  Tusen kjere hilsen til dere, alle sammen Mor og John. og alle dine barn og slegt foresten, og dig selv.  det var saa moro og sed dere paa foto.  god natt.

Laura Karlson og Mindor

Det koster bare i Told 40 øre for Pakkene.  hilse fra alle hos Aksels

Stjørdal 15/2-1946

Dear Alma and Children, and Brother and Sister in law

I’m writing to everybody at once.  Thank you so much for your letter and photo and today I received the Christmas card from Johan.  A thousand thanks to Johan, for the Grey Fur coat, (leather? Same word for both in Norwegian) that I got this last time, and to you for the lovely Suit, in Silk and Shoes and Apron and Soap and Thread, and a special thank you from Mindor for the Pipe and the Tobacco.  it’s very kind of you to send us, so much.  Well time passes as usual, at the New year too (the meaning here is very unclear, and therefore hard to translate.   She probably means nothing is different just because there’s a new year), no work for Mindor.  A young man can’t get work, those who are so unlucky, that they don’t have a home to stay at, then they become bums (clumsily written, but this is what she says).  Yes I’m glad, for every day that I can take care of us, the way things are, at least we have a place, that we call a home, Mindor can be glad for every day I’m alive (she actually says “as long as I live”), he’s a decent boy, it hurts so that he doesn’t have any work, and he’s not strong enough to have Heavy Work, either.  We’ve had a mild Winter which is good, and best of all the War is Over.  Everything is fine at Aksel’s, He and all his Boys are in the Bakery and an additional 2 so they’re doing Well, and Herborg and Daughter in law Astri keeps House, for her Father.  Just such a pity for Helga that she can’t be at home, but there has to be something in every family.  Olava the wife after Konrad lives in her house, she has such Nice children who, are kind to her.  Odd hasn’t been home yet, at Gjertine’s things are, fine  she has an unmarried son who lives with his Mother and supports her, his name is Erling  live at Møllebakken 23 Trondhjem.  Ola runs his Workshop and is fine, two Daughters at home Evelyn and Effi, both engaged.  Sister Hanna has been very Sick, and she’s almost Blind.  she has a Son here who’s married, Erling Eidum Stjørdal.  he’s a Stoker with the Railroad.  Her other children in Narvik.  Konrad’s children live in Trondhjem, 3 daughters in Thjem.  a Son in Skogn.  Brage Holm Skogn stasjon (address, meaning Skogn Station)  please greet Marie Skatvald from me (I wonder if this might be Edvard Eidums sister?), I know her Husband.  is his name Petter or was it Martin, I met him at Levanger Hospital when he was home a while when he was Sick.  my Son Mindor was there then, and had an operation in his Head at that time and also greet, the Daughter of, my Mother’s, brother Jakobsen which you wrote in Aksel’s letter (this should be the daughter of the brother of Karen Jakobsdatter Røkkesaunet, which makes sense since his name is Jakobsen).  it’s such fun to hear about our kin in America.  and greet all our relatives that you meet there.  I said to Mindor the other day.  I have so many in America.  that now I think, I’ll go there.  Yes do that he said, then you can send me an Accordion.  Oh no, I’m too old now, I was about to, when I was young, I had a Boyfriend, there but it, didn’t turn out, and now there’s probably little hope, for Boyfriends as well as everything else.  Now I must quit  for this time.  A thousand dear wishes to you, all Mother and John.  and all your children and the rest of the relatives, and yourself.  it was such fun to see you all on the photo.  good night.

Laura Karlson and Mindor

It only costs 40 øre in Customs for the Packages.  greetings from everyone at Aksel’s  

Narvik 15/2-1946

Kjære Svoger John og familie.

Fik igår en pakke fra Dere ijjen. og vi vil atter si hjertelig takk.  Vi begynner nu snart å bli skamfull over alt De gode vi har modtatt fra Dere.  For vi vet at vi ikke kan gjenkjelde Dere noget for alt De nyttige vi har fatt, både av klær og alt annet.  Den pakken vi fik igår, var sendt fra Amerika Den 26de Desember.  Og Den kom vel frem.  Hjertelig takk for alt, og Gud velsigne eder rikeligt ijen.  Alt var med i pakken av De som skulle være.  Og idag fik vi en julehilsen pr. brev.  De var De som var sendt Den 26de Desember, altså ikke pakken.  Men som sagt.  Vi har fått både pakke og brevhilsen.  Vi har De som vanlig.  Hanna sitter nu og Strikker strømper til en av barnebarna.  Hun er bra, men har ennu lidt Smerte i føtterne.  Jeg har også vert syk i nogle Dage, men er nu alt bedre.  De er Bronkit og forkjølelse.  Vi fikk brev fra min Søster Marie nylig.  Hun lever i Ortley(?) Syd Dakota.  Hun fortalte oss at hun hadde engang besøkt Dere.  De var under en Utstilling i Dell Rapids.  Hun viste ikke Da at Du var bror til min hustru.  Men nu vet hun De.  Hvorledes er De med Alma Whilson?  De er vell bare bra vell?  Skulle ha vært morsomt å fatt hilst på hende.  For hun er sikkert et meget snilt og godt Menneske.  Må hilse hende så meget fra oss.  Senner Dere noen små billeder.  Men vi skal sende siden også.  Da skal Di få et av mig også.  Vi var så fri for billeder nu.  De blev bare rot av alt i Disse Krigsårene.  Ja nu har vi fatt tilbake Solen igjen i Aar også.  Nu blir De lysere for hver dag, intil vi får Midnattsol.  Vi har nylig sendt Dere et Krigshefte.  Der vil Di se Krigen fra Oslo og helt Nordover til Findmark.  Særlig vil Di finde Krigens Gang i Stjørdal og Hegra.  I Hegra var De hårt om Den Berømte Festningen i Ingstakleiva.  Og så vil Di se hvorledes vi hadde De her i Narvik i Di dage.  De var trist, Men Gud sje lov og pris at De nu er slutt.  Ja vi har meget å takke Gud for.  Kjære svoger John.  De skal bli underligt en dag når vi skal få se Jesus, slik som han er.  Ham som vi her har trod(? litt utydelig) på.  Tænk å få møte alle vare kjære ijen, Far og Mor, søster og bror, og alle vare venner, som vi her har vært sammen med.  La oss halle ut en liten stund, Fikentræet forteller oss, at Sommeren er nærmere end vi tror.  La oss huske hverandre i bønn.  Jeg vil gjerne senne Dere Adressen til mine Søstre Der i Amerika.  Kanske Alma kunde finde på å skrive engang.  Vist De er noe Serlig som Di gjerne vil vite fra Hegra eller Stjørdal, så bare si oss De.  Så vil vi gjerne si Dere alt, så langt vi kan.  Du må også hilse Din hustru fra oss alle.  Hanna sier at De er likedan med Din hustru, som De er med hende.  Di har vist brækket benene begge.  De var godt at Du selv kom så bra ifra fallet fra Taket.  Der var De sikkert en Reddende Engel med Dig.  Så må Di leve vell ijen alle.  Aa  Gud velsigne eder og eders hjem i Dagene som måtte ligge foran.

Du hilses med Esaias 46, 3-4, og med Salmen 91.  Snart er vi oppe blant Englenes Kor, hvor intet trykker oss mer.  Hjemme Der hjemme hvor frelseren bor, Gjenløste Venner vi ser.  Aldrig vi da skulle Angre Den strid.  Som her på jorden vi hadde en tid.  Nei Da med frelste for Tronen vi står, hjemme i Evigheds Aar.  Hallejuja.  Amen.

Broderligst E. Eidum

Narvik 15/2-1946

Dear Brother in law John and family.

Received a package from You again yesterday.  and we once again want to say thank you so much.  We’ll soon start to feel embarrassed by all The good things we’ve received from You.  Because we know that we cannot do anything in return for all The useful things we’ve received, like the clothes and everything else. The package we received yesterday, was sent from America on The 26^th of December.  And It got here ok.  Thank you so much for everything, and God bless you abundantly in return.  Everything that was supposed to be in the package was there.  And today we got a Christmas greeting per. letter.  If was The one sent on The 26^th of December, not the package that is.  But like I said.  We’ve received the package as well as the letter.  We are as usual.  Hanna is now sitting here knitting Socks for one of the grandchildren.  She’s well, but still has some Pain in her legs.  I have also been sick for a few Days, but am better now already.  It’s Bronchitis and a cold.  We had a letter from my Sister Marie recently.  She lives in Ortley South Dakota.  She told us that she had visited You once.  It was during an Exhibition in Dell Rapids.  She didn’t know at the Time that You were my wife’s brother.  But now she knows.  How is Alma Whilson?  Just fine I assume?  It would be fun to meet her.  For she’s sure to be a very kind and good Person.  Please give her our regards.  I’m sending You some small pictures.  But we’ll send some later too.  Then You’ll get one of me too.  We were so short on pictures now.  Everything ended up such a mess during These War years.  Well now we’ve gotten the Sun back this Year too (There’s no sun or daylight up North in the winter time).  It’s getting lighter every day now, until we get the Midnight sun (in the summer time it’s daylight 24 hrs. a day).  We’ve recently sent You a War magazine.  In it You’ll see the War from Oslo and all the way North to Findmark.  You’ll especially find the Course of the War in Stjørdal and Hegra.  In Hegra they were battling over The Famous Fortress at Ingstadkleiva.  And then You will see how things were for us here in Narvik in Those days.  It was sad, But thanks and praise be to God that It’s now over.  Yes we have a lot to thank God for.  Dear brother in law John.  It’ll be strange one day when we shall get to see Jesus, like he is.  He in whom we have believed.  Imagine meeting all our loved ones again, Father and Mother, sister and brother, and all our friends, whom we’ve been together with here.  Let us endure a little while, the Fig tree tells us, that Summer is closer than we think.  Let us remember eachother in prayer.  I would like to send You the Address of my Sisters There in America.  Maybe Alma would like to write some time.  If there’s anything in Particular that You would like to know from Hegra or Stjørdal, just tell us.  We will tell You everything, as far as we can.  You must also give your wife our best regards from us all.  Hanna says that It’s the same with Your wife, as It is with her.  They have both broken their legs.  It’s a good thing You yourself came out of the fall from the Roof so well.  There surely must have been a Guardian Angel with You There.  So live well again all of You.  And God bless you and your home in the Days ahead.

You are greeted with Esiah 46, 3-4, and with the Psalm 91. The following seems to be a quotation from a psalm.  It rhymes, but I can’t translate it that way, so I’ll just tell you what it says:  Soon we’ll be up among the Angels’ Choir, where nothing will worry us anymore.  At home, There at home where the savior lives, Redeemed Friends we’ll see.  Then we’ll never Regret the struggle.  Which we had here on earth for a while.  No Then with saved ones in front of the Throne we’ll  stand, at home in Eternity’s Year.  Hallejuja. Amen.

Most brotherly E. Eidum

Kjære svigerinne og svoger og Alma Vilsen!

Mor har idag mottatt en pakke fra dere med den største glede.  Hun er helt rørt over og få noe så uventet, sier enda en gang hjertelig takk.  Jeg er nu hjemme hos mor en tur og er altså hennes yngste datter.  Mor synes hun er så skral til å skrive selv så hun vil helst jeg skal gjøre det for henne.  Hun har skrevet et brev selv som nu er underveis til dere.  Det er for galt at dere skal sende pakker, det er jo vanskelig der borte også, vi har jo ingen nød nu, men bra på alle måter.  Mor sier det er jo ting som ikke vi her i Norge har fått kjøpt på flere år.  Pakken har brukt over 3 måneder hit og det er jo lenge.  Vår kjære Odd har enda ikke kommet hjem, men mor har gjemt det dere sendte så han får det når han kommer.  Mor har fått mange brev fra ham og billeder av ham selv og fra den tid han satt i fangenskap.  Han er pen og kjekk og ser gått ut.  I Afrika hadde han malariafeber og tok av 10 kilo i vekt, men trods det har han klart seg utmerket.  Han er nu telegrafist på en tankbåt fra Sandefjord og er nu i sydishavet med olje til hvalfangerne, og etter denne turen skal båten til Oslo med hvalolje  og da kommer Odd hjem.  Han beregner han er her hjemme først i mai og da er det 8 og et halvt år siden han reiste ut.  Jeg for min del gikk i 4de klasse på folkeskolen da han reiste så jeg var bare liten pike den gangen.  Men når Odd kommer hjem nu er det meningen jeg skal gifte meg, så tiden går fort.  Odd skal være forlover så det er han vi venter på.  Bare så synd at far ikke kan være med, når hele familien blir samlet igjen.  Det er en sorg for mor og oss som aldri glemmes, men det er jo ingen som lever evindelig.  Det gikk så alt for fort med ham, han fikk ikke en gang overleve krigen.  Han var så innteresert, men han sa det alerede i 940 hvordan alt ville komme til og gå, og akkurat slik gikk det, selv om tyskerne gikk frem og okkuperte land etter land.  Han var optimist og det var vi jo alle.

Mor er så spent på hvordan det er om Alma er datteren til onkel Johan (Alma Wilson var datter til Olaf Holm.  Han døde i en influensaepedemi i Alexandria , Minnesota i 1888 da Alma  var et år gammel. Johan Magnus (John), som emigrerte i mai, 1889, giftet seg med enken (Karoline) etter broren Olaf i Iowa  i 1899 og ble dermed både onkel og stefar til Alma. John døde i januar, 1948.  Markus var også gift, kona het Gjertine, og de hadde flere barn i Trondheim.)  Odd sier at Alma er datteren til Markus, men det kan da vel ikke være riktig for onkel Markus omkom da under en tog ulykke i Trondheim.  Dere må skrive og fortelle det for vi diskuterer, men blir ikke enige.  Hadde far levd så, men mor  er ikke sikker på hvordan det er.  Jeg sendte brev til Alma for en tid siden, det er jo hyggelig og korrespondere sånn.

Her på Hegra er det masse sne og kaldt.  Det var mars dag siste søndag så Solveig, Svanhild og meg var her da.  Jeg blev igjen noen dager hos mor for hun er jo alene.  Mine søstre har jo familie i Trondheim så dem måtte inn til byen igjen.

Mor går jo og pusler og steller og er frisk og kjekk.  Hun holder seg likedan, jeg har aldri sett henne anderledes.  Mor spør hvordan det er med tante Karoline om hun er frisk?

Jeg sender dere adressen til Odd om dere vil skrive til ham.

Så atter hjertelig takk og kjærlig hilsen til dere alle fra Olava Holm.

Hjertelig hilsen til dere alle fra Jorun, Hegra.

Odds adresse er:

Telegrafist

Odd Conrad Holm

M/T “Thorshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Dear sister in law and brother in law and Alma Vilsen!

Mother has received a package from you today with the greatest pleasure.  She’s quite touched by receiving something so unexpectedly, once again many thanks.  I am now at mother’s house for a visit and am by the way her youngest daughter.  Mother thinks she’s so bad at writing so she’d rather I do it for her.  She has written a letter herself which is presently on its way to you.  It’s too much that you should be sending packages, it’s difficult over there too, we’re not in any need now, but are doing fine in every way.  Mother says there are things we haven’t been able to buy here in Norway for several years.  The package has taken 3 months to get here and that’s a long time.  Our dear Odd has still not come home, but mother has put aside what you sent so he’ll get it when he arrives.  Mother has received several letters from him and pictures of himself and from the time he was in captivity.  He’s a handsome and nice boy and looks well.  In Africa he had malaria and lost 10 kg’s, but in spite of that he has coped well.  He’s now a radio officer on a tanker from Sandefjord and is presently in the Antarctic Ocean with oil for the whalers, and after this trip the ship is going to Oslo with whale oil and then Odd is coming home.  He estimates he’ll be home in the beginning of May and then it’ll be 8 and a half years since he left.  I was in 4^th grade in elementary school when he left so I was only a little girl at the time.  But when Odd comes home I’m planning to get married, so time passes quickly.  Odd is going to be best man, so it’s him we’re waiting for.  Just too bad that father can’t be with us, when the whole family is gathered again.  That’s a sorrow for mother and us which will never be forgotten, but nobody lives forever.  He went much too soon, he didn’t even get to survive the war.  He was so interested, but he said already in 1940 how everything would end, and he was right, even though the Germans went forth and occupied country after country.  He was an optimist like we all were.

Mother can’t wait to find out if Alma is the daughter of uncle Johan.  Odd says that Alma is the daughter of Markus, but that can’t be right because uncle Markus was killed in a train accident in Trondheim.  You must write and tell us because we are discussing it, but can’t reach an agreement.  If only father had been alive, but mother isn’t sure how it is.  I sent a letter to Alma a while back, it’s nice to correspond like this.

Here in Hegra there’s lots of snow and cold.  Last Sunday was march day so Solveig, Svanhild and I were here then (not sure what she means, whether it’s a local celebration in connection with the month of March, or a day when everybody gets together for a marathon type “march”).  I stayed behind for a few days with mother as she’s alone now.  My sisters have their families in Trondheim so they had to get back to town again.

Mother goes around doing this and that and is well and doing ok.  She stays the same, I’ve never seen her any different.  Mother asks how things are with aunt Karoline if she’s well?

I’m giving you Odd’s address in case you want to write to him.

Once again thank you so much and loving greetings to you all from Olava Holm.

Best wishes to you all from Jorun, Hegra.

Odd’s address is:

Telegrafist (Radio Officer)

Odd Conrad Holm

M/T “Throshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord