My Dear Grace.

Thank you very much for your very interesting letter which I received from you when I was in Africa.

It was very kind of you to write me.  Your letter were dated 6/4-41.  I wrote you at once, but I don’t think you have got my letter because it was very difficult to get any letter through the censor that time.  I was interned a long time, had little and bad food.  The last three months before the American came, I was in a consentration camp 350 miles south of Oran.  It was a terrible place in the desert, sun and sand and of course very hot, so I was very glad to get out of it.  I was working for the American Navy for some time, but later as a Norwegian I had to join a Norwegian ship, and since then I have been sailing all about.  I am now onboard a Norwegian oil tanker.  We use to have 14 days in the Atlantic and two-three days in port, so we are almost always at sea.  But it is all the same to me.  I hope the war soon is over, so I can be able to send a letter home and get an answer without any German interference. 

You told me you were working in a Carnegie Public Library, but I suppose you had to quit the job for the benefit of war production, if so I think you will be able to get your job back again as soon as the war is over if you wish to.

I should like to visit you in Dell Rapids and uncle John too, but I have not got time enough to do so, I am probably going to pay off in an American port some time after Christmas, and then I will be glad to visit my friends (it would be another year and a half before he could finally go home).

My twin sister and I was born in 1918.  My sister is married and live in Norway.  My other sisters are older than I, except one.  She is 19 year old.  I have two brothers, both past thirty.

As you may know, my father passed away in February 1942, 62 year old (I think he’s mistaken here, Conrad died January 6-1943 as far as I know).  I have not been home since 1937.  I feel a little lonesome occasionally, but having plenty of work and much to learn, I am too much occupied to feel homesick, and find the life and my job very interesting.

I wrote your mother when I was in Philadelphia for some days ago, I hope she has got my letter.

We are now laying in New York only for a night.  When I get more time, I will write you a longer letter.  I would appreciate hearing from you and your family.  Wishing you the best of health, and complete happiness.

Very truly yours,

Odd Conrad Holm

M/T Thorshov. The Norwegian Shipping and Trade Mission. New York. N.Y.

Casablanca den 28-mai 1941

My dear Grace

Det var en stor åveraskelse og glede for mig da jeg mottok ditt brev datert Dell Rapids den 6 april.  Det var snilt av dig og skrive til mig, og mange takk for det flotte bilede du sente med av dig og 2 av dine brødre  Jeg har for en tid siden fått brev fra onkel John, og svarte med det samme derpå.  Jeg er født den 16-12-1918 sammen med min søster Anna  jeg og Anna er vad vi kaller på Norsk for tvillinger.  Jeg har to brødre  den elste er 30 år og den andre 27.  Desuten har jeg 6 søstre  Den yngste er 16 år og den elste 29.  Vi er altså 9 søsken tilsammen.  Jeg har nu ikke vert heime på 4 år, og da krigen begynte i Norge var jeg på vei heim men måtte gå tilbake igjen, og det er jeg glad får.  Det var et helt år at jeg ikke hørte noe heimant ifra, men nu i den senere tid har jeg fått 15 brever.  Jeg ser av disse at vor familie lever.  Jeg vet ikke om du kan læse Norsk men du kan jo få din mor til og åversette det for dig.  I det første år av krigen seilet jeg bare i krigssonen  det var mye stygt og se der.  Vi lå foresten i 2 måneder under stadi bombeild  Men vi gjir aldri opp.  Vi vinner til slutt.

I de årene jeg har vært til-sjøss har jeg vært i mange byer på både øst og westkysten, og jeg liker Amerika meget godt.  Amerika er det beste land i hele verden.  Du kan gjerne være stolt av landet ditt.

Jeg ser av ditt brev, at du sitter på et bilotek, da har du mye lesestoff  Vi her ombord har ingen ting, du forstår vi ligger enternert her.  Men om ikke lenge kommer vi antageli fri.

Her er mesteparten av befolkningen arabere, de er noen ubehagelie folk og ha med og gjøre.  Wiss jeg tidligere hadde hatt rede på deres adresse, skulle jeg had besøgt dere før, men så snart jeg får adledning skal jeg ta en tur.  Sender samtidi med et bilede som er tatt i en Norsk kirke i en utenlansk havn. 

Jeg håper du vill skrive noen ord igjen, gjerne på ditt eget språg.  Jeg har også skrevet til din mor.

Wery. Truly. yours

Odd conrad Holm    

My dear Grace.

 It was agreat surprise and pleasure for me to receive aletter from you dated Dell Rapids 6 of april-41  It was very kind of you to write me and Thanks alot for the lovely picture of you and 2 brothers.

I received aletter from uncle John some time ago, and I answered imediately 

I was born 16-12-1918 together with sister Anna, we are twins in good old Norwegian language.  I have 2 brothers the oldest 30 – the other 27, also 6 sisters the youngest 16 the oldest 29, 9 altogether  I have not been home for 4 years.  When the war started in norway, I was on my way home.  But had to turn back, wich I was glad of.  It was afull year I heard nothing from home  But now I received 15 letters in ashort while.  I see there by all our family is living.  I don’t know if you read norwegien.  Your mother can read it for you

the first year of the war I sailed in the war zone then.  There were many nasty things to be seen there  we laid for 2 months under steady bombing.  But we wont give up  we will win in the end. the years I have been at sea I have been in many citys both on the east and west coast.  I like America very much.  It is the best land in the whole world. You can very well be very proud of your land there.

I see by your letter you are workin in alibrary.  There you have access to much good reading.  vi have here aboard many things (the original actually says “nothing”, not many things).  you understand we are laying here interned.  But in time we will be freed.  The greatest part of the people are Arabian, and very unpleasent to deal with  If I had had your address sooner, I should have visited you.  But will now at the first oppertunity. one picture is of anorwegien church at foreign port.  Hope you write soon in your language.  I have also wrote your mother

THIS ADDRESS, INCLUDED WITH THE ENGLISH TRANSLATION OF ODD’S LETTER, IS A LATER ONE, FOR 1944, AND DOES NOT BELONG WITH THIS PARTICULAR LETTER.

Odd Conrad Holm, M/T Thorshov, 80 Broad St.

The Norwegian Shipping and Trade Mission

New York, NY

Safi – Afrika den 5 mai

Kjære onkel John.

Jeg har for nogen dager siden mottat dit brev, som jeg sier så mange takk for.  Det var hyggeli og høre ifra dig og se at dere har det bra.  Du tror at jeg er sønn til onkel Aksel, men jeg er ikke det.  Jeg er født på Holmstrø, vor også du er født, og jeg er sønn hans Conrad.  Vi er 3 brødre og jeg er den yngste.  Jeg har 6 søstre den elste er 30 år, og den yngste er 16 år.  Jeg er tvilling og er 22 år  som du kansje vet har onkel Aksel 2 sønner og 1 datter som fremderles lever.  Jeg har siden jul fått 10 brever fra Norge og ser av disse at alle vores lever fremdeles, og det var mere en vad jeg ventet, efter alt det som har hent.  Min far Conrad har i den senere tid vært endel syk, men er bedre nu  Han skriver at han har fått brev fra onkel John.  Din søster Laura bor i Heggedal  hun har som du sikkert vet en sønn.  Siden jeg reiste heimantifra har jeg besøkt dem, og de hadde det bra.  Det er mange i Hegra som er falt i krigen og derav mange av mine Kamerater.  det er nu 4 år siden jeg var i Hegra, og har siden fartet om i den vide verden, og har sett og oplevd mye, da særli de siste 2 år.  Det er nu åver et år siden jeg har vært i staterne.  Jeg har vært i flere byer både på øst og vest kysten og liker staterne godt.  Jeg skulle ønske jeg hadde vært der, men jeg har ikke inreiselsestilatelse  Du sier at Alma Wilson skriver til mig  Jeg kjenner vistnok ikke hende, men kjender hennes slekninger i Trondheim.  De var heime hoss oss da jeg var hjeme (her tror jeg han tar feil av Alma og noen andre.  Kunne det være Florence Winters’ slekt som var fra Tr.heim?).  Jeg håper jeg får brevet hendes.  Viss jeg skulde sende noen penger deråver vil du onkel ta vare på disse, for viss jeg får leve skal jeg, kansje ikke før efter krigen komme og besøke dere.

Jeg må nu slutte for denne gang, og håper dere alle for ha det bra..

Jeg er frisk og har det efter omstediheterne bra.  Jeg er ombord i en Norsk båt.

Hjerteli hilsen Odd Conrad Holm

Konsulet De Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika.

Safi-Africa May 5

Dear uncle John.

I received your letter a few days ago, which I thank you very much for.  It was pleasant to hear from you and to see that you all are doing well. You think I’m a son of uncle Aksel’s, but I’m not.  I’m born at Holmstrø, where you were born too, and I’m Conrad’s son.  We are 3 brothers and I’m the youngest.  I have 6 sisters  the oldest is 30 years old, and the youngest is 16 years old.  I’m a twin and am 22 years old  as you may know uncle Aksel has 2 sons and 1 daughter who are still living.  I have received 10 letters from Norway since Christmas and from those I see that all of ours are still living, and that’s more than I expected, after what has happened.  My father Conrad has lately been sick, but is better now.  He writes that he has had a letter from uncle John.  Your sister Laura lives in Heggedal  she has as you probably know a son.  Since I left home I’ve visited them, and they were doing well.  There are many in Hegra who have fallen in the war and among them many of my Friends.  it has now been 4 years since I was in Hegra, and since then I have travelled around in the wide world, and have seen and experienced a lot, especially the last 2 years.  It has now been over a year since I was in the States.  I’ve been to several cities both on the east and the west coast and like the States very much.  I wish I was there, but I don’t have an entry visa.  You say that Alma Wilson is writing to me  I don’t think I know her, but I know her relatives in Trondheim.  They visited us when I was at home (I think he mistakes Alma for somebody else, could it possibly be Florence Winters whose kin lived in Trondheim?).  I hope I receive her letter.  If I were to send some money over there would you uncle take care of them, because if I get to live I’ll, maybe not until after the war come and visit you.  I’ll have to end this for now, and hope you all will keep well..

I’m healthy and am doing well under the circumstances.  I’m on board a Norwegian ship.

Hearty greetings Odd Conrad Holm

Konsulet De Norwege

Casablanca French Morocco

Africa

Casalanca den 9-3-1941

Gode onkel Johan.

Jeg vill nu benytte adledningen til og skrive noen ord til dig.  Jeg heter Odd Conrad Holm, og er sønn hans Conrad, jeg er født den 16-12-1918 og er tvilling.  Du har kansje sett mig da jeg syntes og huske far fortalte at du var hjeme på denne tid.  Jeg har nu vært ute til sjøss siden 1936 og har ikke vært i Hegra siden.  Jeg har i denne tid vært runt åveralt i værden  har også vært en del i Amerika, vor jeg likte mig godt,  Jeg skulle ønske jeg var der igjen.  Siden jeg reiste heimant ifra har jeg vært i Heggedal og besøkt tante Laura.  Jeg har ikke hørt noe fra Norge siden krigen begynte.  Vill du vær så snill og sende mig et brev og samtidi gi mig noen adresser til vore slektninger derover.  Viss jeg kommer mig åver til Amerika får jeg kanskje anledning til og besøke dere.  Har du adledning så skriv snarest noen ord og helst send med Flyvepost,  min dresse

Odd Conrad Holm

S/S Ringul

Konsulat de Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika

Casablanca 9-3-1941

Good uncle Johan.

I will now take the opportunity to write a few words to you.  My name is Odd Conrad Holm, and I’m the son of Conrad, I’m born 16-12-1918 and am a twin.  You may have seen me as I seem to remember father telling me you were home at that time.  I have now been out at sea since 1936 and haven’t been to Hegra since.  During this time I have been travelling about the world  have also been to America a few times, which I really liked,  I wish I were there again.  Since I left home I have been to Heggedal to visit aunt Laura.  I haven’t heard anything from Norway since the war started.  Would you please send me a letter and at the same time give me some addresses of our relatives over there.  If I ever come to America I may get an opportunity to visit you.  If you get a chance please write a few words as soon as you can and preferably send by Air mail, my address

Odd Conrad Holm

S/S Ringul

Konsulat de Norwege

Casablanca Fransk Morrokko

Afrika

Trondheim 28/2-41

Kjære onkel Jon!

Takker dig så meget for brevet som vi mottok idag.  Først må jeg kansje fortelle hvem jeg er.  Jeg er altså Olas ynste datter.  Her er alt bra, og det håper jeg det er hos dere.  Far arbeider hver dag med sitt vanlig arbeide, og ellers har vi arbeide alle sammen.  Som du sikkert vet er Sonja gift, og vi andre står på kolonialforretninger.  Evelyn den næst yngste av oss, er nu søster på Trondhjem Sykehus.  Her er full vinter enda, og vi driver både ski og skøytesporten.  Det har været kaldt her i lang tid, men, det blir vel bedre nu når våren står for døren.  Det blir så en ser så lyst på livet, når det går mot våren.  Håper alt retter på sig snart.  Far sitter nu borte ved radioen og venter på nyhetene.  Man må jo følge med dagens begivenheter.  Jeg håper du forstår dette jeg skriver, men jeg kan desverre ikke engelsk, så jeg skriver bare norsk.  Jeg skal hilse fra alle slekninger her.  Som du vet har Conrad været syk, men begynner nu å være oppe.  Skal ellers hilse fra alle Conrads døtre her.  De er gifte og bor her i byen.  Skal nu hilse så meget fra far, mor, Agnes, Sonja, Gerd og Evelyn.  Lev vel,

Beste hilsninger Effi.

Husk og skrive snart.

Kjære Broder

Tak for brev, det er morsomt og se du har det bra  Jeg læste brev fra Alma til Konrad idag, ser det er bare bra med alle.

Du vet det er rationering på alle varer her, også på clothing (klær).  Jeg skulle ønske du kunne sende mig 1 par sjorter (shirts, helst brugte skitne og krøllet (long sleeves)  Vi er alle friske både Store og små, og bra med arbeide, men det er mangel på dvs.  Kan ikke skrive mere, bare så du ser vi lever  Vi har hat en hård vinter men nu stunder det mot lysere tider, så vi har det bra hittil.

Du må hilse alle slægt og venner og skrive snart igjen  Overalls bukser er så dyre også her.

Må slutte, med hilsen fra kona og alle jenterne

Lev så inderlig vel da begge to og husk også os i deres bønner, så treffes vi til slut, hvor alt er godt.

Din broder Olav

Trondheim 28/2-41

Dear uncle Jon!

Thank you so much for the letter we received today.  Maybe I should start by telling you who I am.  I’m Ola’s youngest daughter.  Everything is fine here, and I hope the same goes for all of you.  Father works every day at his usual job, and all the rest of us also have jobs. As you probably know Sonja is married, and the rest of us work in grocery stores.  Evelyn the next youngest of us, is now a nurse at Trondhjem Hospital.  We still have winter here, and we ski as well as skate.  It has been cold here for a long time, but, I guess it’ll get better now that spring is around the corner.  Life looks so much brighter when spring approaches.  Hope everything gets better soon.  Right now father is sitting over by the radio waiting for the news.  We have to keep up with the happenings of the day you know.  I hope you understand what I’m writing, but unfortunately I don’t know English, so I’m writing in Norwegian.  All relatives here send their greetings.  As you know Conrad has been sick, but is now starting to be up out of bed some.  Conrad’s daughters here also send greetings.  They are married and live here in town.  Father, mother, Agnes, Sonja, Gerd and Evelyn send their best wishes.  Live well,

Best wishes Effi.

Remember to write soon.

Dear Brother

Thank you for your letter, it’s fun to see that you’re doing well  I read the letter from Alma to Konrad today, I see everyone is doing fine.

You know there’s rationing of all goods here, on clothing too.  I wish you would send me a couple of shirts (preferably used dirty and wrinkled, long sleeves)  We are all healthy the Big ones as well as the little ones, and enough work, but shortage of various things.  Can’t write any more, enough to let you see that we’re alive.  We’ve had a rough winter but now brighter days are approaching, so we’re fine sofar.

Give our regards to all relatives and friends and write soon again  Overalls are also so expensive here.

Have to quit, with greetings from the wife and all the girls.

Keep well then both of you and remember us too in your prayers, and we’ll meet in the end, where everything is good.

Your brother Olav   

Stjørdal den 31 Mars 1940

Kjære Alma og dere alle sammen.

Tusin tak for julhilsningen som jeg fik nu  Brukte lang tid.

Det glæder os at se og høre at vores lever bra og har det godt.  For et år siden trodde vi at broder Johan var død for Olav fik tilsent hans bibel og i den var det en skrivelse med bøn om at bibelen måtte sendes Olav når Johan var død og bibelen kom, og vi trodde det var dødsbud men ved undersøkelse fik vi høre at han var i full vigør, og vi glæder os over det.  Her lever vi vel og holder på i forretningen ver dag og baker brød, jeg har mine 2 sønner med  Eilif og Arne.  Eilif er nu syk han har sår på tolv finger tarmen men det går bra, tror at han skal slippe operation.  Arne er forlovet med en pige fra Aasen, en flink pige.  Vår minste gut Einar skal konfirmeres iår på September.  Du og Johan kan komme hit en tur da og deltage met os  di er velkommen  Vår datter Herborg er på Levanger en liten by ca. 4 mil herfra  er på en fruktforretning.  Var i Trondheim igår men hilste ikke på Olav men det er bare bra med Dem alle.  Laura vor søster er i Heggedal ved Oslo  Dem har det bra.  Min hustru er sykelig, lider av sukkersyke og dårlig blod trykk.  Forøvrikt har vi det bare bra.  Det største av alt er at en for tro sine synders forlatelse i Jesu blod, tror du dette Alma.  Vi har en spent tid her nu  Krigens gru er os så nært for stakars Finlann og de kan bli os om en kort tid  vi som for blø og død.  Vi som bor slik in på millitære øvelses plas må nok i en fart forlate hus og hjem men vi lever enda i håbet om at ulykken må gå over, men bibelens ord taler tydelig om at tiderne skal bli verre og verre før han kommer  De siges at vi nu er i bibelens 4 ve i Aabenbar. der fjerdedelen av jordens befolkning skal late sit liv i krig, Jorskjelv, Pest, Hungersnød, ulykker.  og dette har vi nok av idag, det opfyldes for vore øine.  Men dette må først skje da kommer han Jesus vor frelser.  Tiderne blir vist ikke bedre for os på denne sorgens og syndens jord.  Måtte vi ver voken og ventende på ham som skal fri os utt ifra all trengsel. 

Du må hilse John og vor slekt ifra os  Konrad har det bra  han er på forretningen hos Lindgård i Hegra, flere av barna er nu gift og reire er tomt  en datter hjemme.  Brage den elste av barna har mavesår  skal nu oppereres.  Lev vel i Herren 

Hilsen med Rom 8. -1

Ax. Holm m familie

Jeg er nu 53 år  tiden ruller og går.  Vi har hat en kold og snerik vinter, enda ligger snen dyp og det er kolt så det ser trist ut, idag er her søndenvinn.

Stjørdal March 31-1940

Dear Alma and all of you.

Thanks a lot for the Christmas greetings which I just received  Took a long time.

It pleases us to see and hear that ours are doing well.  A year ago we thought brother Johan was dead because Olav received a bible and inside it was a note saying that the bible was to be sent to Olav when Johan was dead and the bible came, and we thought it meant he had died but upon further investigation we found out he was still going strong, and we are glad of that.  Here we are doing well and are at the store baking bread every day, I have my 2 sons with me Eilif and Arne.  Eilif is sick now  he has a duodenal ulcer but doing ok, we think he can get by without an operation.  Arne is engaged to a girl from Aasen, a clever girl.  Our youngest boy Einar will be confirmed this year in September.  You and Johan can come then and celebrate with us  you are welcome.  Our daughter Herborg is at Levanger a little town about 4 miles (Norwegian miles) from here  is at a shop that sells fruit.  I was in Trondheim yesterday but didn’t go by Olav’s but they’re all ok.  Laura our sister is in Heggedal near Oslo  They’re doing ok.  My wife is sickly, suffers from diabetes and bad blood pressure.  Apart from that we’re doing fine.  The greatest of all is that we can believe in the forgiveness of our sins in the blood of Jesus, do you believe this Alma.  We have a tense time here now  the horror of War is so close to us and poor Finland and it can be us shortly  our turn to bleed and die.  Those of us who live so close to a military exercise area will probably have to leave our homes in a hurry but we’re still hoping that it will all blow over, but the words of the bible speak clearly of the times getting worse and worse before he comes  It is being said that we are now in the bible’s 4^th ve of the Revel. where a fourth of the earth’s population shall die in war, Earthquakes, plagues, Famine, accidents.  and this we have enough of today, it’s coming true in front of our eyes.  But this has to happen first then he will come Jesus our saviour.  The times will not get any better for us on this earth of grief and sin.  May we be awale and waiting for him who will free us out from all troubles.  Say hello to John and our kin from us  Konrad is doing fine  he’s at Lindgård’s shop in Hegra, many of his children are married now and the nest empty  a daughter at home.  Brage the oldest of the children has a stomach ulcer  is soon to be operated on.  Live well in the Lord

Greetings with Rom 8. –1

Ax. Holm w family

I’m 53 years old now  time rolls on.  We have had a cold and snowfilled winter, the snow is still deep and it’s cold so it looks miserable, today there’s a southerly wind.