Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

Trondheim 11/3-48

Kjære Alma!

Hjertelig takk for sengespreder og brev.  Fikk den igår.  Den var virkelig helt flott og så passet den så fint til det andre som jeg har.

Nu har jeg vært og undersøk om smør form, men det er ikke og få tak i.  Kanskje det finns oppe i fjellbygdene på setrene, men ikke i butikkerne.  Var det ikke noget annet jeg kunde sende dig i stedet.  Du må skrive og si noget.  Det finns jo andre treting håndarbeidet med innarbeidet domkirken eller noget slikt på.  Finn på noget og skriv til mig om det.

Brullypet vårt blev holdt på landet stationen innenfor Stjørdal en halv mil lengere omtrent.  Skatval heter det, og er Jon hjemsted.  Tante Laura kom ikke, men onkel Aksel var en stund.  Det var fint vær og sne og sol.  Kirken ligger bare 7 min var hjemmet til Jon. Nogen brudepiker hadde jeg ikke og blomsterpiker brukes ikke her.  Svigerfar er organist der inne  vært det siden han var 14 år. Hornmusikken var også møtt frem i kirken så dem spilte både før og efter.  Lommeduken jeg fikk fra Grace brukte jeg til å bære brudebuketten i.  Det er helt nydelig.  Vielsen fåregikk kl. 13 også var det middag når vi kom fra kirken.  Vi spiste i et hus og musikk-korpset spilte hele kvelden og natten.  Det var kaffe og kaker, tårnkake som vi sier frukt, dessert og kveldsmat.  Svigerforeldrene mine lavet et virkelig hyggelig og fint brullup.  Det er jo bruden som bruker holde det, men da det var mere plass der inne, blev det der.  Var ca. en 50-60 gjester.  Mor og far og nogen av de nærmeste reiste ikke før kvelden efter.

Far var på Stjørdal nu en dag, men han klager stadig over at han har ondt her og der, gikt og alt mulig.  Plages med bronkitt gjør både mor og far om vinteren, men ellers er dem nu ganske kjekk.

Sender dere brudebildet av oss.  Vi er nu slikt nogenlunde lik oss.

Hils Grace og dine andre barn så meget.  Skal hilse så meget fra Jon og alle hjemme.

Beste hilsen Evelyn!

Trondheim 11/3-48

Many thanks for the bedspread and letter.  Received it yesterday.  It was really just beautiful and also it matched the other things I have so nicely.

I’ve been out inquiring about the butter mold, but they’re not to be found.  Maybe they can be found in the mountain villages on the mountain farms, but not in the stores.  Isn’t there anything else I could send you instead.   You must write and tell me something.  There are other wooden things made by hand with the cathedral or something like that carved into them.  Think of something and write to me about it.

Our wedding was held in the country at the next station further inland from Stjørdal  about half a mile further in.  It’s called Skatval, and is Jon’s home place.  Aunt Laura didn’t come, but uncle Aksel was there for a while.  The weather was nice with snow and sun.  The church is only 7 min from Jon’s home.  I didn’t have any bridesmaids and flower girls are not used here.  My father in law is an organist in there  has been since he was 14 years old.  The brass band also came to the church so they played both before and after.  The handkerchief I got from Grace I used to carry my bouquet in.  That’s just gorgeous.  The wedding took place at one o’clock and then there was a dinner when we came back from the church.  We ate at a house and the brass band played all evening and all night.  There was coffee and cakes, tower cake as we call it * (see note at the bottom of this page) fruits, dessert and an evening meal.  My parents in law made a really pleasant and nice wedding.  It’s usually the bride who does it, but since there was more room in there, it ended up there.  There were about 50-60 guests.  Mother and father and some of the closest relatives didn’t leave until the next evening.

Father went to Stjørdal the other day, but he’s constantly complaining about hurting here and there, arthritis and all kinds of things.  Both he and mother are bothered with bronchitis in the wintertime, but otherwise they’re doing quite well.

I’m sending you our wedding picture.  We just about look like ourselves.

Say hello to Grace and your other children.  Jon and everyone here send their best regards.

Best wishes Evelyn!

·      “Tower cake” or “tårnkake”, usually called “kransekake” these days, is a traditional cake made out of a marzipan like paste (almond paste), shaped into various sized rings, which are then baked.  Each ring is placed on top of another to form a tower, a large ring at the bottom, then smaller and smaller, with a tiny one at the top.  Small Norwegian flags are pinned into the cake.  This is a cake for very special occasions only, like weddings, confirmations etc., as it’s quite time consuming to make.

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie

Trondheim 2-9-47

Kjære Grace!

Tusen takk for lommetørklæ og brev.  Lommetørklæet var helt feslig  jeg blev så begeistret for det.  Jeg skal ha det den dagen jeg gifter mig.  Håber at det ordner sig slik snart, at vi kan trede inn i ekteskapet.  Min forlovede er nu frisk og kjekk, han har gått så lenge sykmeldt, på grund av en plaurit som han pådrog sig under krigen.

Far leste ditt brev for mig, desverre er jeg like dum til å lese engelsk.  Jeg ber han om å oversette mitt brev på engelsk, så du slipper og sende det hjem for å forstå det.

Ser at du har lang arbeidsdag, og mye og gjøre.  Du har også holdt på med barn ser jeg.  Synes du ikke det er morsomt?  Jeg har sluttet på sykehuset.  Har begynt på barnehave nu, og har det riktig fint.  Begynner kl. halv 10 om morgningen og barna er da til kl. 13.30.  Flott arbeidstid mot sykehustiden.  Vi arbeider en del overtid selvfølgelig, men allikevel har jeg det fint nu. De barna jeg har er fra 3-4 år.  En riktig morsom alder.

Jeg skulde har skrevet til dig før, men jeg har vært bortreist.  Har hatt to mnd. ferie i år, så jeg begynte på nu 1 sept.

Fikk nettop brev fra din mor.  Hun skriver virkelig godt norsk du.  Ser at hun har fødselsdag den 15 november, og blir 60 år.  Tenkte og bestille en vevt løper til henne, så hun fikk på dagen sin.  Tror du hun bryr sig om det, eller vet du om det er noget annet norsk hun har hatt lyst på.  Hun spurte om nogen av oss kunde sy hardangersøm, men desverre brukes ikke det nu.  Ingen av oss barna har lært det.  Hadde tenkt og få vevt en løper, så du også kunde få ha på din hybel.  Kanskje dere ikke bruker slikt.

Du spurte om hvordan nr. jeg bruker i strømper.  Det er 9 og en halv på norsk, hvad det svarer til amerikanske nr. vet jeg ikke.  Jeg er nu høi så det blir nu litt stort nr. tenker jeg.  Men Grace du skulde ikke holde på å sende så mye.  Skjønt jeg har nu hatt lyst på Nylonstrømper.  Håber du får dette brev, for jeg har nu skrevet til dig før også.

Beste hilsen Evelyn!

Etter Ola’s oversettelse av dette brevet har han skrevet:  Jeg skulle ønske jeg hadde en penn som skriver tynt slik at jeg kunne skrive litt bedre.  Onkel Ol.

I’ve added my explanatory comments in italic text

Tr.heim 2-9-47

Dear Grace.

A thousind thanks for “Hanchief” and letter.  The Hankchef were very fine, I am so glad of it.  Ofcourse I am going to use it on my Wedding day.  Hope it will be arranged so that we can get to marriage soon.  My sweetheart is healty and strong now.  He got some trouble with one of his Lungs in the Wartime (Evelyn says he had Pleurisy), but I am glad his is well again.  My Father reed your letter for me, toobad I am just as green as ever in English.  I get him to write my letter in English so you didn’t need sending it home to get it translated.  I see you have a long workingday, and much to do.  I see you have been taken care and playing children too, don’t you think thats lots of fun.  I’ve quit my work at the Hospital.  Have a job as teacher at a “childrens garden” now (this is a nursery school), a very fine work.  I begin 10.30, and quit at 13.30 o’clk. a short day toward what I had at the hospital (compared to what I had at etc.).  We work some overtime of and on, but still we have a fine time.  The children I play is 3 & 4 years old. at the most comical aged.

I should have writen you before, but I been away prette much, because I have 2 months vacation this summer, I started work now the 1^st of Septb.  I just received letter from your Mother.  She writes fine “Norsk”.  Se she has birthday the 15^th of Novb. and she is 60 years.  I been thinking of, to get woven som kind of Tablepiece to her day (woven table runner).  Do you think shes care for that, or do you know of anything else she wish for?  She asked if any of us can saw “Hardanger-sawing” (Hardanger embroidery), but no, one of us can (should be none of us can), because its out of fashion.  I been thinking of geting something semilar to you, in your room, if you do use any such things?  You ask about my No. of stockings.  My No. here is 9 and a half, dont know your No., but it is a little over the middle size I guess.  I think they know it at the “Stores” but dear Grace you oughten not send so much, of course I certainly wish for a pair of Nylon stocks.  Hope you get this letter O.K. as usual, as I been writing you before.

My very best of greeting

Your Evelyn

On the bottom of one of the pages Ola has written:  I wish that had a narrow “stubb pen” so I could write alittle better.  Uncle Ol.

Kjære svigerinne og svoger og Alma Vilsen!

Mor har idag mottatt en pakke fra dere med den største glede.  Hun er helt rørt over og få noe så uventet, sier enda en gang hjertelig takk.  Jeg er nu hjemme hos mor en tur og er altså hennes yngste datter.  Mor synes hun er så skral til å skrive selv så hun vil helst jeg skal gjøre det for henne.  Hun har skrevet et brev selv som nu er underveis til dere.  Det er for galt at dere skal sende pakker, det er jo vanskelig der borte også, vi har jo ingen nød nu, men bra på alle måter.  Mor sier det er jo ting som ikke vi her i Norge har fått kjøpt på flere år.  Pakken har brukt over 3 måneder hit og det er jo lenge.  Vår kjære Odd har enda ikke kommet hjem, men mor har gjemt det dere sendte så han får det når han kommer.  Mor har fått mange brev fra ham og billeder av ham selv og fra den tid han satt i fangenskap.  Han er pen og kjekk og ser gått ut.  I Afrika hadde han malariafeber og tok av 10 kilo i vekt, men trods det har han klart seg utmerket.  Han er nu telegrafist på en tankbåt fra Sandefjord og er nu i sydishavet med olje til hvalfangerne, og etter denne turen skal båten til Oslo med hvalolje  og da kommer Odd hjem.  Han beregner han er her hjemme først i mai og da er det 8 og et halvt år siden han reiste ut.  Jeg for min del gikk i 4de klasse på folkeskolen da han reiste så jeg var bare liten pike den gangen.  Men når Odd kommer hjem nu er det meningen jeg skal gifte meg, så tiden går fort.  Odd skal være forlover så det er han vi venter på.  Bare så synd at far ikke kan være med, når hele familien blir samlet igjen.  Det er en sorg for mor og oss som aldri glemmes, men det er jo ingen som lever evindelig.  Det gikk så alt for fort med ham, han fikk ikke en gang overleve krigen.  Han var så innteresert, men han sa det alerede i 940 hvordan alt ville komme til og gå, og akkurat slik gikk det, selv om tyskerne gikk frem og okkuperte land etter land.  Han var optimist og det var vi jo alle.

Mor er så spent på hvordan det er om Alma er datteren til onkel Johan (Alma Wilson var datter til Olaf Holm.  Han døde i en influensaepedemi i Alexandria , Minnesota i 1888 da Alma  var et år gammel. Johan Magnus (John), som emigrerte i mai, 1889, giftet seg med enken (Karoline) etter broren Olaf i Iowa  i 1899 og ble dermed både onkel og stefar til Alma. John døde i januar, 1948.  Markus var også gift, kona het Gjertine, og de hadde flere barn i Trondheim.)  Odd sier at Alma er datteren til Markus, men det kan da vel ikke være riktig for onkel Markus omkom da under en tog ulykke i Trondheim.  Dere må skrive og fortelle det for vi diskuterer, men blir ikke enige.  Hadde far levd så, men mor  er ikke sikker på hvordan det er.  Jeg sendte brev til Alma for en tid siden, det er jo hyggelig og korrespondere sånn.

Her på Hegra er det masse sne og kaldt.  Det var mars dag siste søndag så Solveig, Svanhild og meg var her da.  Jeg blev igjen noen dager hos mor for hun er jo alene.  Mine søstre har jo familie i Trondheim så dem måtte inn til byen igjen.

Mor går jo og pusler og steller og er frisk og kjekk.  Hun holder seg likedan, jeg har aldri sett henne anderledes.  Mor spør hvordan det er med tante Karoline om hun er frisk?

Jeg sender dere adressen til Odd om dere vil skrive til ham.

Så atter hjertelig takk og kjærlig hilsen til dere alle fra Olava Holm.

Hjertelig hilsen til dere alle fra Jorun, Hegra.

Odds adresse er:

Telegrafist

Odd Conrad Holm

M/T “Thorshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Dear sister in law and brother in law and Alma Vilsen!

Mother has received a package from you today with the greatest pleasure.  She’s quite touched by receiving something so unexpectedly, once again many thanks.  I am now at mother’s house for a visit and am by the way her youngest daughter.  Mother thinks she’s so bad at writing so she’d rather I do it for her.  She has written a letter herself which is presently on its way to you.  It’s too much that you should be sending packages, it’s difficult over there too, we’re not in any need now, but are doing fine in every way.  Mother says there are things we haven’t been able to buy here in Norway for several years.  The package has taken 3 months to get here and that’s a long time.  Our dear Odd has still not come home, but mother has put aside what you sent so he’ll get it when he arrives.  Mother has received several letters from him and pictures of himself and from the time he was in captivity.  He’s a handsome and nice boy and looks well.  In Africa he had malaria and lost 10 kg’s, but in spite of that he has coped well.  He’s now a radio officer on a tanker from Sandefjord and is presently in the Antarctic Ocean with oil for the whalers, and after this trip the ship is going to Oslo with whale oil and then Odd is coming home.  He estimates he’ll be home in the beginning of May and then it’ll be 8 and a half years since he left.  I was in 4^th grade in elementary school when he left so I was only a little girl at the time.  But when Odd comes home I’m planning to get married, so time passes quickly.  Odd is going to be best man, so it’s him we’re waiting for.  Just too bad that father can’t be with us, when the whole family is gathered again.  That’s a sorrow for mother and us which will never be forgotten, but nobody lives forever.  He went much too soon, he didn’t even get to survive the war.  He was so interested, but he said already in 1940 how everything would end, and he was right, even though the Germans went forth and occupied country after country.  He was an optimist like we all were.

Mother can’t wait to find out if Alma is the daughter of uncle Johan.  Odd says that Alma is the daughter of Markus, but that can’t be right because uncle Markus was killed in a train accident in Trondheim.  You must write and tell us because we are discussing it, but can’t reach an agreement.  If only father had been alive, but mother isn’t sure how it is.  I sent a letter to Alma a while back, it’s nice to correspond like this.

Here in Hegra there’s lots of snow and cold.  Last Sunday was march day so Solveig, Svanhild and I were here then (not sure what she means, whether it’s a local celebration in connection with the month of March, or a day when everybody gets together for a marathon type “march”).  I stayed behind for a few days with mother as she’s alone now.  My sisters have their families in Trondheim so they had to get back to town again.

Mother goes around doing this and that and is well and doing ok.  She stays the same, I’ve never seen her any different.  Mother asks how things are with aunt Karoline if she’s well?

I’m giving you Odd’s address in case you want to write to him.

Once again thank you so much and loving greetings to you all from Olava Holm.

Best wishes to you all from Jorun, Hegra.

Odd’s address is:

Telegrafist (Radio Officer)

Odd Conrad Holm

M/T “Throshov”

A/S Tor Dahl

Sandefjord

Sluppen den 6 September

Gode kusine Alma!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal utrykke mig, men jeg blev saa forbauset naar jeg fik dit brev for det kom uventende  jeg trodde det var noget med onkel John.  Jeg skulde ha skrevet før men vi har malere her hos os og saa er manden min sykmelt for han er plaget av ansigtsros som er en ond sykdom.  Jeg ser av dit brev at du har lyst og høre om dine kusiner og fættere.  Vi har været syv søsken 3 piker og fire gutter  1 gut er død som følge av tubertler i høire haandrot som han pådrog sig ved at han falt ned fra bryggen han arbeidet paa og forstuvet haanden  han laa tilsengs i over 2 aar saa det var synd paa ham  han var 21 aar da han døde.  Som du kanske vet mistet vi far paa en trist måte  han blev overkjørt av toget og drept på stedet  du maa tro det var en frygtelig tid  vi trodde vi gik i fra vet og forstand alle  det var jeg som måtte ta mig i sammen for de andre var små og ingenting forstod og mor blev syk  du skulde ha set hvor ondt det var og se hende men gudskelov hun blev da frisk og har hittil i dag hjulpet sig selv.  Erling som er 24-25 aar er et eksempel av en gut  han er saa staut og ordens gut i bunden men han er ikke sterk stakkar han har for stort hjerte og det fik han efter gigtfeberen, og saa er det tvillinger som var 21 aar den 12 september  den ene gutten har plads som jungmand ombord paa prinssesse “Ragnhild” han er heldig men den andre har intet arbeide, han heter Karl.  Den yngste heter Maja  hun er 19 aar gammel hun har huspost  har bare 20 kr mnd men har nu været der en 4-5 aar saa det er best og vær i ro der som hun har begynt.  Min tredje søster heter Karen  hun er gift og 3 barn  hennes mann er rørlegger  han har bestandig arbeide saa dem har det bra, hun er 30 aar.  Min mand arbeider paa Renholdsverket her i byen, vi har 3 barn i alderen 13 til 5 aar 2 piker og 1 gut de heter Mary Gerd og Kjell.  Jeg var hos onkel Ole  han er nu kommet hjem fra sykehuset og rigtig kjæk  jeg skulde hilse dere alle saa flittig fra ham.  Du spør mig om priser paa kjolerne, men det er ikke noget utvalg her i byen  jeg maa da skrive til oslo men dem svarte mig det at dem brukte mest og sy sig selv av hvit silke men hvis du vil kan jeg faa fat i et blad som det vises hvordan fasongen paa kjolerne er og slør og blomsterbuket i haanden og slæp av blonder brukes paa sløret  jeg skal sende dig et hefte hvis du vil skrive straks til mig og snak om det, hils hende fra mig  har du ikke billede av dere, for jeg blev saa (det står egentlig “sy” kry) kry naar jeg fik brev fra dig saa du gjorde mig en stor ære.  Hils din svigermor fra bestemor (jeg lurer på hvorfor hun sier det, var det en forbindelse mellom Burt Williams og Klara’s bestemor?)  det er dumt vi ikke kan snakkes med for det har været morsomt.  Hils dine barn fra mig og skriv snart.  Hils onkel John og tante fra mig

din kusine Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Lev vel

Sluppen the 6^th of September

Good cousin Alma!

I don’t know how to express myself, but I was so surprised when I received your letter because it was unexpected  I thought there was something with uncle John.  I should have written before but we have painters here and then my husband has been on sick leave because he’s bothered with “ansigtsros” which is a painful desease (“knutros” is mentioned in another letter, I believe it was Klara saying her son had it.  It’s a form of illness which causes painful sores on the skin among other symptoms.  In this case she says “ansigtsros” which means he has it on his face – ansigt=face).  I see from your letter that you would like to hear about your cousins.  There were 7 of us  3 girls and four boys  1 boy is dead as a result of “tubertler” (I don’t know what this means – she may mean “tuberkler” which is “tubercles”) in the right hand (she actually says “root of the hand”) which he contracted by falling down from the quay he was working on and spraining his hand  he was bed ridden for over 2 years so he was pitiful  he was 21 years old when he died.  As you may know we lost our father in a sad way  he was run over by the train and killed on the spot  it was a terrible time  we thought we were all going to lose our minds  it was I who had to pull myself together because the others were small and didn’t understand what was going on and mother got sick  you should have seen how painful it was to see her but thank god she got well and has up until now taken care of herself.  Erling who is 24-25 years old is an example of a boy  he is such a nice boy but he’s not strong poor thing  his heart is too big which is a result of rheumatic fever, and then there are twins who were 21 years old on September 12  one of the boys has a position as a junior seaman on board the princess “Ragnhild”  he’s lucky but the other one has no work, he’s named Karl.  The youngest is named Maja  she’s 19 years old  she has a domestic position  only has 20 kr. a month but has now been there 4-5 years so it’s best to stay put where she has started.  My third sister is named Karen (this would be the Karen Kolstad who also wrote letters to Alma and John)  she’s married with 3 children  her husband is a plumber  he always has work so they are doing well, she’s 30 years old.  My husband works at the Cleansing Department here in town, we have 3 children from the ages of 13 to 5 years old 2 girls and 1 boy  they are called Mary Gerd and Kjell.  I went to see uncle Ole  he’s now out of the hospital and quite well  he sends his best regards to you all.  You ask me for the price of the dresses, but the selection here in town is no good  would have to write to oslo  but they told me that they (meaning people in general) usually make their own from white silk but if you want to I could get a hold of a magazine showing the style of the dresses and the veil and bouquet of flowers in the hand and a train of lace is used on the veil  I’ll send you a pamphlet if you reply immediately and let me know, greet her from me  do you not have a picture of you all, because I was so proud when I got a letter from you so you did me a great honor.  Say hello to your mother in law from grandmother  (I wonder why she says that, was there a relation between Burt’s mother and Klara’s grandmother?)  It’s too bad we can’t talk together because that would have been fun.  Greet your children from me and write soon.  Greet uncle John and auntie from me

your cousin Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Live well