Elvegård 20/5-52.

Kjære kusine med familie!

Hjertelig takk for ditt brev til mig.  Det er så skammelig av mig at jeg ikke har skrevet før, men det er et stort tiltak å skrive brev.  Takk for garnet du sendte, men nu får vi kjøpe så mye garn som vi bare vil her oppe også.  Ja jeg tenker du ble rar da du fikk høre at far var død. Ja det var fryktelig trist, men jeg er så glad for at han fikk slutte, da han var meget dårlig, og så behøver vi ikke sørge over at han fikk dø på en slik trygg og fornøid måte.  Han var godt forberedt på å dø, og det er jo det beste.  Han fikk jo eksem over hele kroppen, og det randt vann av sårene nedover hele kroppen helt ned i tøflene, hvad tror du han led.  Mor tok det veldig fornuftig.  Hun måtte trøste oss, isteden for at vi skulde trøste henne.  Vi var hjemme alle 10 søsken og det var så koselig å treffes alle sammen.  Dem er så gode å snille med mor alle, dem bærer henne næsten på hender, og vet ikke hvad godt dem skal gjøre for henne.  Hun holder nu på å skal flytte til Olaf.  Det er han som skal ha henne nu når hun er blitt alene.  Hadde bare jeg hatt mere hus så skulde vel jeg hatt henne hos mig, men desværre det kan jeg ikke ennu.  Min mann arbeider på jernbanen, og jeg tenker så smått på å kjøpe en manufakturforretning i byen.  Jeg vet ikke sikkert om det blir noe av det, men vi får nu se.  Ellers har alle våre det bra.  Sverre har åpnet gullsmed verksted, og han har meget arbeide.  Ja dette blir bare noen få ord i all hast.  Jeg har så mange å skrive til, så det blir lite til hver.  Idag er det mor sin gebursdag, hun er 76 år idag.  De var så søte de to små barna du sendte billede av.  Det så ut som et brudepar.  De var virkelig nydelig.  Nu må du hilse alle dine så meget fra oss alle her.  Det er så moro å høre fra Amerika.

Ha det riktig bra alle sammen.

Du hilses fra oss tre så meget.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Elvegård 20/5-52.

Dear cousin and family!

Many thanks for your letter to me.  It’s so shameful of me that I haven’t written before, but writing letters is a big effort.  Thank you for the yarn you sent, but now we can buy as much yarn as we like up here too.  Well I imagine you felt a little strange when you heard that father had died.  Yes it was terribly sad, but I’m so glad he was let go, as he was very sick, and we don’t need to feel bad because he died in such a secure and content way.  He was well prepared to die, and that’s the best thing.  He came down with eczema all over his body, and the liquid from the sores was running all down his body all the way down into his slippers, so you can imagine how he suffered.  Mother took it very sensibly.  She had to comfort us, instead of us comforting her.  All 10 of us siblings were at home and it was so nice for us all to meet.  They’re all so good and kind to mother, they almost carry her on their hands, and they don’t know the best thing to do for her.  She’s about to move in with Olaf now.  He’s the one who’s going to keep her now that she’s been left alone.  If only I’d had a bigger house I would have kept her with me, but unfortunately I can’t do that yet.  My husband works with the railroads, and I’m thinking about buying a dry goods store in town.  I’m not sure if it’ll come to pass, but we’ll see. Otherwise all of ours are doing well.  Sverre has opened a jeweler’s repair shop, and he has a lot of work.  Well this was just quickly a few words.  I have so many I need to write to, so there won’t be much for each.  Today is mother’s birthday, she’s 76 today.  They were so cute the two little children you sent a picture of.  They looked like a bridal couple.  It was really beautiful.  Say hello to all of yours from all of us here.  It’s so much fun to hear from America.

Goodbye everyone.

Best wishes from us three.

Hilma  Ole  Frid Anne!

Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Stj 20-1-50.

Kjære Alma!

Ja nu er vi ferdig med det gamle år, Vil ønske dere alle et fredfult å velsignet godt år.  De er nu 3 år siden min hustru døde  den 18 var det  Det er volsomt så fort tiden ruller.  Gjertine er nu død, det vet du vel,  Jeg, å Olav med hustru var der, så nu er mor borte der å  bare minner og lengsler til bake.  Ja måtte vi alle ha en lystripe efter oss når vi er ferdig her.  Men når en ser på sitt eget liv, er det mest bare mørke, og sorte flekker på drakten som en dag var nyvaska å ren.  Synden flekker oss til.

Og nu blir det fort arbeide i haven, og en får se livet spirer og bryter sig frem.  Med oss er det som vanlig.  Herborg er hjemme hos mei.  Hvad det blir ved jeg ikke, Er enda ikke gift.  Laura – Mindor har det ikke verst.  Skral er dem men det går da.  Hun vasker litt tøy.  Mindor er utte å kjører litt for en her.  Eilif – Arne – Einar er frisk å har det bra.  Likeså i Narvik.  Alle begynder å blir gammel  det er kun mei som er sprek kar, å med godt mot.  Og ser frem med glæde til vår å en god sommer.

Snart livnar det i lunnar snart lauvas det i li.

Helt tildekket i dine sår, hvorfra blodet fløt.

Frelst av nåde jeg salig står mitt i all min nød.

Er dette mitt tilflukts sted!

er dette ditt, gjemselsrom.

da er vi to, salig. i Jesu verk

Hilsen Aksel  Salme 50.10

Nu kommer Laura inn  skal hilse fra henne

Det regner idag å tåke å glatt.  bare is

Skal Hilse fra Herborg  sidder å strikker

Stj. 20-1-50

Dear Alma!  Well now we’re through with the old year,  I Want to wish you all a peaceful and blessed year.  It’s three years now since my wife died  it was on the 18^th  How quickly time rolls on.

Gjertine has died, you probably know that, I, and Olav and wife were there, so now mother is gone there too  only memories and yearning left behind.  May we all leave a beam of light behind us when we’re done here.  But when one looks at one’s own life, there’s mostly darkness, and black spots on the suit that once was nice and clean.  Sin stains us.

And now there will soon be work to do in the garden, and one can see life growing and breaking through.  We’re as usual.  Herborg is at home with me.  What will happen I don’t know, Am still not married (or does he mean Herborg is still not married? The Norwegian language doesn’t have “am”,  “is”, “are” etc., the same form of the verb is used whether it’s she or they or he or I).  Laura – Mindor are not too bad.  Bad health both of them but managing.  She washes some clothes (probably for other people).  Mindor is a driver now and then for someone here.  Eilif – Arne – Einar are well and doing fine.  Likewise in Narvik.  Everybody is starting to get old  I’m the only one who’s going strong, and of good cheer.  And looking forward with pleasure to spring and a good summer.

Then he quotes a line from a song about spring and how leaves are growing etc.

Next he quotes a psalm; its meaning is something like:

Completely covered in your wounds, from hence your blood was running.

Saved by grace I blissfully stand in the midst of all my distress.

Is this my refuge!

is this your, hiding place.

Then the two of us are, blissful. in the creation of Jesus

Regards Aksel  Psalm 50.10

Here comes Laura  she sends her regards

It’s raining today and foggy and slippery.  nothing but ice

Herborg says hello  is sitting here knitting

Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Kjære Alma!

Jeg har lenge ventet en hilsen fra dig, men til idag er den uteblitt.  Vil tro du lever å har det godt med Jesus, har du det så har du å det godt med Gud.  Vis ikke er det en evig død ivente, for di vi ikke tror at Jesus er nokk som soning for vor synd.  Du Alma må tro dette, da seire vi ved ham mitt i døden, og for lov til å bli i lag med ham, igjennem all evighed.

Vi har det alle bra, Herborg er nu heldt frisk og er i butikken hos Eilif.  Laura går her hver dag å har det ikke så verst.  Olav ser dårligt men ellers bra.  Svoger Edv Eidum er død så nu er søster Hanna enke men har det bra.  Jeg er frisk  er med i bakeriet hver dag.  Jeg har en meget flink hushjelp på 17 år.  Jeg har det nu meget fint, hun steller fint til mig og er en troende pige.

Her er mye sne, og dyrt å leve både mat å klær.  Men folk kjøper og lever i sus å dus.  Her er mye møter men få vil høre ordet, og tage imot det.  Så en spør hvad må til for vort folk, det er mulig Gud er nødd til å sende oss nye trengsler med krig og all dens uhygge.  Det er lenge siden det har veret så mye ulykker som iår her i Norge.  Det er så mye elendighed i hjemmene.  Stakars barn som vokser opp i slik miljø.  Her er stor husnød, og den fører mye ont med sig.

Så må du leve vel å ha det bra og kan du få tid så send oss et lite ord, Jeg skal nu snart begynde utt i haven, å se om livet bryter frem fra den sorte mul.  Har du noe fint frø, så er jeg takmemmelig for en porsjon.

Måtte vi altid vere i Jesus så vi kan vere ferdig når han kommer i det blå.

Så hilses du fra oss alle.

Beste hilsen Aksel Holm

Salm 90 1-4

Stjørdal March 1 1952

Dear Alma!

I’ve been expecting a greeting from you for a long time, but nothing so far.  I assume you’re alive and have a good relationship with Jesus, if you do you’ll have a good relationship with God.  If not perpetual death is waiting, because we don’t think Jesus is enough as atonement for our sins.  You Alma must believe this, then we’ll be victorious through him in death, and will be allowed to be with him, for all eternity.

We’re all fine, Herborg is completely well now and is at Eilif’s store (at the bakery selling bread etc.?).  Laura comes here every day and is doing fairly well.  Olav can’t see very well but otherwise fine.  Brother in law Edv Eidum has died so now sister Hanna is a widow but is doing well.  I’m well  helping at the bakery every day.  I have a very good housekeeper who’s 17 years old.  It makes it very nice, she takes really good care of things for me and is a believer.

We have a lot of snow here, and it’s expensive to live  both food and clothes.  But people are buying and living the life of Riley.  We’re having a lot of meetings but nobody wants to hear the word, and accept it.  So I’m asking what does it take for our people, it’s possible God has to send us new tribulations with war and all it’s horror.  It’s been a long time since there’s been as many accidents as this year here in Norway.  There’s so much misery in the homes.  Poor children who have to grow up in such surroundings.  There’s a great shortage of housing here, and that leads to a lot of misery.

Keep well then and if you can find the time then send us a little word,  I’ll be starting in the garden soon, to see if life will spring forth from the black dirt.  If you have some nice seeds, I’d be very grateful for a portion.

May we always be in Jesus so that we can be ready when he comes down from the blue sky.

Regards from us all.

Best wishes Aksel Holm

Psalm 90 1-4

Søndag 2-12-56

Kjære Alma!

Har skrevet to brever før, men vet ikke om du har fått dem.  Er ikke sikker om jeg bruker rett adr.  Hvordan står det til  er dere friske og i live alle.  Har du noen av barna (sønner) dine i krig.  Vår yngste sønn Jan har godt til sjøss nu i 8 mnd  gikk på en tankbåt mellem Irdland og Syd-Amerika  han mønstra av nu først i oktober så nu er han hjemme og glad er jeg men herligheta varer ikke så lenge  han har nu fått inkaldelse til militære nu til sommeren.  Du vet vel at Edvart er gift nu og fått en sønn  han er nu 8mnd.  Ellers har vi det bare bra her, mor stakkars er på gamlehjemmet, men hun har det godt der.  hun har ofte besøk av barna.  Nu i julen får jeg besøk av bror min og kona, Lyder og Bergliot.  Tenk Alma om du har havt andledning å besøkt oss.  Men det er vel håbløst avstanden er for lang.  Nu skal du høre Alma,  Vil ikke du være så snild og la meg få adressen til tante Bergliot den yngste søster til far.  Du vet det var hun som var fadder på meg  hun bar meg til dåpen.  Jeg har havt god lyst å fått hørt fra henne.  Vil ikke du skrive til henne eller kanskje dere bor nært hverandre så du kan snakke til henne og si at hun må sende meg noen ord. gjærne ett bilde av seg eller noe jeg kan ha til minde om henne.  Vet ikke om du forstår hvad jeg mener.  Nu må dere alle ha det bra.  Lev vell, og beste hilsen oss alle.

Ågoth

Skriv snart er du snild

Utenpå konvolutten har noen skrevet “Laura Thompsen, Ortley SD”.  Det ser ut som Almas håndskrift.  Om denne Laura hadde noe med Bergljot å gjøre vet jeg ikke, men jeg tror Marie, en annen søster av Edvard bodde i Ortley, kanskje kan det være en datter av henne (Marie døde i 1949 og etterlot seg 9 barn).  Mulig Alma har tenkt å skrive for å få Bergljot’s adresse, for jeg tror hun bodde i California.

Sunday 2-12-56

Dear Alma!

Have written two letters before, but don’t know if you’ve gotten them.  Am not sure if I’m using the right addr.  How are you  are you all well and alive.  Do you have any of your children (sons) in war.  Our youngest son Jan has been at sea now for 8 months  was on a tanker going between Ireland and South America  he paid off now at the beginning of October so now he’s at home and I’m glad but it won’t last long  he’s been called up for military service this next summer.  You probably know that Edvard is married now and has a son  he’s 8 months old now.  Otherwise we’re doing just fine here, poor mother is at the old folks’ home, but she’s doing well there.  she often gets a visit from her children.  This Christmas I’m getting a visit from my brother and his wife, Lyder and Bergliot.  Just think Alma if you’d had the opportunity to come and visit us.  But I guess it’s hopeless  the distance is too great.  I have something to ask of you Alma, Would you be as kind as to let me have aunt Bergliot’s address father’s youngest sister.  You know she’s my Godmother  she carried me to the font for my Christening.  I’d very much like to hear from her.  Would you write to her or maybe you live close to each other so that you can talk to her and tell her to send me a few words.  with a picture of herself or something that I can have in memory of her.  Don’t know if you understand what I mean.  Goodbye to all of you for now.  Keep well, and best wishes from all of us.

Ågoth

Write soon please

Somebody has written on the envelope “Laura Thompsen, Ortley SD”.  It looks like Alma’s handwriting.  Edvard’s sister Marie lived in Ortley.  She died in 1949, had 9 children.  I’m wondering if the above Laura Thompsen might be one of Marie’s children.  Alma may be planning to write her to see if she has Bergliot’s address.  I think she lived in California.