Pensjonist Olav Holm, Kongens gate 93, fyller 85 år mandag 10. juni.  Han er født i Hegra og dro som tyveåring over til USA, hvor han arbeidet forskjellige steder.  Blant annet besøkte han indianerreservatet Sissytown i Dakota, hvor restene av siouxstammen levde et liv i gammer og jordhuler.  På et eneste rom levde hele familien, gamle og unge, og maten var ofte bedervede rester indianerne fant i søppeldunkene i de hvites landsbyer.  Atmosfæren i disse hulene var slik at blekansiktene raskt ble fordrevet derfra.  Senere dro Holm til hest den lange veien til Minneapolis og kom senere til Chicago, hvor han arbeidet ved et stort varehus.  En ny tid holdt sitt inntog og etter å ha gjennomgått en teknisk skole, dro han tilbake til South Dakota, hvor han i en prærieby etablerte et av de første bilverksteder.  — Da han vendte tilbake til Norge, var han en tid ansatt i Trondheim kommune, og i 1918 ble han tildelt håndverkerstipendium.  Han startet senere eget verksted som han drev inntil for noen år tilbake.

Pensioner Olav Holm, Kongens gate (King street) 93, turns 85 on Monday, June 10.  He was born in Hegra and went to the USA as a 20 year old (1898), where he worked in various places.  Among other places he visited the Indian reservation at Sissytown in Dakota, where the remnants of the Sioux tribe lived a life in turf caves and dirt caves.  In a single room lived the entire family, old and young, and the food was often perished leftovers that the Indians found in the trashcans in the villages of the white people.  The atmosphere in these caves was such that the pale faces quickly left.  Later Holm went by horse the long way to Minneapolis and later came to Chicago, where he worked at a large department store.  A new era was entering and after having gone to a technical school, he went back to South Dakota, where he established one of the first car repair shops in a prairie town.  — When he returned to Norway, he was employed by the Trondheim council for a while, and in 1918 he obtained a craft scholarship.  He later started his own repair shop which he ran until a few years back.  

Stjørdal 28 mars 1946

Kjære onkel Johan!

Først må jeg si takk for brevet som far fikk ifra dig igår og takk for hilsenen du sendte til mig personlig! Jeg skjønner at du husker på mig fra jeg var en bitteliten pike – tante Laura fortalte at du reiste over til U.S.A. i året 1914 igjen og da var jeg 2 år gl.  Jeg kan erindre at jeg fikk en sovedukke fra Amerika og det var sikkert ifra dig, onkel Johan.  Men nu er jeg, bokstavelig talt, blitt “stor” 180 cm. høi så far blir bare en “smågutt” imot oss barna.  Eilif er jo lengere enn mig og Arne og Einar er ca. 180 cm. høi de også.  Alle mine 3 brødre er gifte, det er bare jeg som blir gående igjen som “gammel tauskjærring”! Jeg har i 8 år vært ekspeditrise i en tobakksforretning på Levanger, men måtte slutte og reise hjem da mor blev syk for 2 år siden.  Ja, stakkar, hun ligger nu deroppe på Hegra Pleiehjem og langsommes og lider – det hadde nesten vært bedre om hun kunne få slippe herfra da hun nok ikke blir frisk mere.  Hun er skrekkelig mager på kroppen men hun ser bra ut i ansiktet og er pratsom og følger med alt.  Far sykler den lange veien til Hegra 2 ganger i uken og besøker henne, i djupsnø, storm, regn eller kulde – han har pågangsmot og humør så det skal visst mye til for å knekke ham.  Han tar på sig de brune høgsko -  kalosjer og rutet jakke han fikk fra dig og sykler avsted med godt mot.  Igår sa han at hvis ikke mor hadde vært syk så skulle han ha tatt sig en tur over “there” og besøke dere men da skulle han ha kommet helt over-raskende, sa han, så der hører du!  Han er jo “kårkaill” nu da han overlot bakeriet ifjor sommer til Eilif – men far arbeider i bakeriet hver dag.  Arne tenker å leie eller kjøpe sig et bakeri et annet sted og begynne for sig selv.  Einar arbeider også her hoss Eilif.  Han bor sammen med far og mig her hjemme, altså hans frue Astrid og 9 mndr. gl. Helge – han er søt og kos må du tro!  Arne og Tordis har en kjekk sønn som heter Arild 4 år – og Eilif har 3 barn fra 9 til 5 år gl. –  Influensaen herjer her nu, alle her er dårlige – far ligger tilsengs hver eftermiddag (efter arbeidstid) Eilif går og arbeider med 38.5 i feber, likeså Arne – Einar ligger tilsengs, hadde snev av lungebetendelse.  Her er et farlig vær nu – skarp vårluft, tåke, regn og søle et fryktelig føre.  Det skal bli herlig når sommeren kommer, det glær jeg mig til.  Du ma ta dig en tur hit i sommer, onkel Johan!  Jeg så du skrev til tante Laura at du hadde ikke tid før neste sommer men du må tenke på det at kansje du ikke har så god helbred da.

Hvordan er det med Alma og hennes familie?  Du må hilse dem hjerteligst fra oss.  Jeg har sendt et brev til Alma og takket for alle pakkene dere har sendt – har hun fått det tro?  –  Igår fikk vi pakke med dametøi fra Florence Winters, fars kusine i Chikago.  Vi har nemlig fått brev fra henne hvor hun sier at hun har sendt oss 2 a 3 pkr. og igår kom altså den første.  Det var en prikket kjole av silkestoff med, den fikk t. Laura for hun eier bare en gammel sommerkjole, hun skal få den omsydd litt så den blir passe.  1 blått skjørt passet helt utmerket til Astrid og ellers var det forskjellig som vi skal sprette sunt og sy om eller gi bort.  Jeg skal skrive til henne og takke nu.

Det begynner så smått å komme varer nu, men det er så gresselig dyrt.  Dem hadde ferdigsydde forklær av smårutet bomull-tøy  kostet over 40 kr så det er helt vanvittig.

Laura har vi besøk av nesten hver dag  Det er ikke greit å være henne heller da dem har så lite å leve av - men Laura har så godt humør så det går bra - bare synd at hun har så fæle nervesmerter i hodet og gikt.  Mindor går arbeidsledig - han er jo også bortskjemt - men har nu ingen helse heller og er jo vant til at mora sørger for ham - en mann på 34 år!  Lauras mann var jo fæl å drikke og brukte sin fortjeneste til brennevin så Laura arbeidet jo på fabrikk for å tjene til maten i huset.  Ja, slik er det.

Ser at du har sendt verktøy til far med flere og at du senner med 2 små kniver til mig.  Ja, jeg sier hjertelig takk på forhånd -  det er jo morsomt å få noe som du laver selv.

Du må hilse din kone fra mig og oss alle sammen, så må dere leve vel og tenk litt på å komme hit til sommeren!

Du spør på bankadresser:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Begge er solide og gode.

Hjertelig hilsen til dig fra Herborg.

Stjørdal 28 March 1946

Dear uncle Johan!

First I must say thank you for the letter that father received from you yesterday and thank you for the greeting you sent to me personally!  I understand you remember me from the time I was a little bitty girl – aunt Laura told me that you went over to U.S.A. in the year 1914 again and I was 2 years old then.  I can remember that I got a sleeping doll  from America and that must have been from you, uncle Johan.  But now I’ve, literally, gotten“big” 180 cm. tall so father is only a “little boy” compared to us children.  Eilif is even taller than me and Arne and Einar are ca. 180 cm. tall too.  All my 3 brothers are married, I’m the only one left as an “old maid”!  I’ve been a shop assistant at a tobacoo store in Levanger for 8 years, but had to quit and go home when mother got sick 2 years ago.  Poor her, she’s lieing up there at Hegra Nursing Home longing and suffering – it had almost been better if she could be allowed to leave this world as she’ll probably not get well again.  She’s terribly skinny but her face looks good and she’s talkative and alert.. Father bikes all the way to Hegra twice a week to visit her, in deep snow, storms, rain or cold – he has a go-ahead spirit and is cheerful so it looks like it’ll take a lot to get him down (she actually says “break him”).  He puts on the brown winter shoes (she uses the Hegra expression “tall shoes”) – galoshes and check jacket he got from you and off he goes on his bike in good spirits.  Yesterday he said that if mother hadn’t been sick he would have taken a trip over “there” to visit you but then he would have come unexpectedly to surprise you, he said, so there you have it!  He’s a “kårkaill” now you know as he turned the bakery over to Eilif last summer (“kårkaill” is a Trøndelag expression for a man who has turned his farm over to the son and moved into the “kår”, which is a home on the farm itself built for that purpose) – but father works at the bakery every day.  Arne is thinking about renting or buying himself a bakery elsewhere and start up on his own.  Einar is also working here for Eilif.  He lives here at home with father and me, that is his wife Astrid and 9 month old Helge – a really cute and sweet child!  Arne and Tordis have a nice boy called Arild 4 years old – and Eilif has 3 children from 9 to 5 years old. — The flu’ is ravaging here now, everybody is sick – father is in bed every afternoon (after work) Eilif goes to work with a fever of 38.5 (Centigrades), and so does Arne – Einar is in bed, had a touch of pneumonia.  We’re having a dangerous weather now – sharp spring air, fog, rain and mud terrible road conditions.  It’ll be wonderful when summer comes, I’m looking forward to that.  You must take a trip over here this summer, uncle Johan!  I saw that you wrote to aunt Laura that you didn’t have the time until next summer but you must keep in mind that you may not be in such good health then.

How are Alma and her family?  Give them our best regards.  I have sent a letter to Alma and thanked her for all the packages you’ve sent – has she received it I wonder? – Yesterday we received a package with ladies clothes from Florece Winters, father’s cousin in Chicago.  You see we got a letter from her where she says she has sent us 2 or 3 pkgs. and yesterday the first one arrived.  There was a dotted dress out of silk in it, aunt Laura got that one ‘cause she only has an old summer dress, she’s going to get it altered a little so that it’ll fit. 1 blue skirt fit Astrid perfectly and other than that there were different things that we’ll take apart and alter or give away.  I’m going to write to her and thank her now.

We’re starting to get som goods now, but it’s so terribly expensive.  They had ready made aprons out of small check cotton fabric  cost over 40 kr so it’s outrageous. We have a visit from Laura almost every day  It’s not easy being her either as they have so little to live off of – but Laura is so cheerful so she manages – just too bad that she has such awful nerve pains in her head and arthritis.  Mindor is out of work – he’s also spoilt – but doesn’t have very good health either and is used to having his mother support him – a man of 34 years old!  Laura’s husband was such a heavy drinker you know and spent his earnings on spirits so Laura worked at a factory to get food in the house.  Well, such is life.

I see that you have sent tools to father and others and that you’re including 2 small knives for me.  Well, I’ll say thank you so much in advance – it’s fun to get something you make yourself.  Say hello to your wife from me and all of us, keep well and think about coming here this summer!

You ask for bank addresses:  Stjørdal Sparebank, Stjørdal, Hegra Sparebank, Hegra.  Both are solid and good.

Bestt wishes to you from Herborg.

Sluppen den 14-4

Gode kusine Alma!

Tusen tak for brevet jeg fik fra dig, for længe siden.  Jeg har tænkt jeg skulde  ha  skrevet for længe siden men jeg har hat saa meget og gjort for vi har konfirmant i mai saa har vi malt og tapetsert stuen vor og kjøpt os nye spisestumøbler saa nu må du kom og besøk mig faar du se hvor fint jeg har faat det.  Jeg ser av dit brev at det er daarlige tider i Amerika  det er likedan her ogsaa saa  vi forstaar det vist ikke vi som har arbeide hvor godt vi har det.  Du har været litt uheldig med barna at dem er daarlig ser jeg, men haaber det retter fort paa sig, men slik er det Alma, endel skal ha bare motgang  jeg synes synd baade paa dig og barna for jeg saa hvordan mor plagdes naar min bror var syk og laa i 2 aar og 3 mnd.  Men vi som var konfirmert hadde da arbeide og tjente penger saa vi hadde det godt i den veien, nu begynder mor (Gjertine) og blir træt og klar  hun fyller 60 aar den 18. Juni, vi var hos henne i gaar  vi hørte konsert fra Chikago for min bror Erling kjøpte sig Radio ifjor til 400 kr  han arbeider der min mand arbeider det er bare om sommeren han skifter i ferien, det er så stødig en gut  han er støtten hennes mor nu.  Du skal få et billed av os og hele konfirmasjonselskapet naar vi er færdig med det styre og saa skal vi fotografere min bestemor altsaa oldemor til konfirmanten og mor og jeg, det blir 4 ledd  du skal faa et, saa snart som mulig.  Vor datter er nu 15 og et halvt aar er stor og lang og saa flink paa skolen, men hun kunne ikke fortsette for naar jeg fik lillegut saa trængte jeg henne, nu er han 2 aar.  Vore barn heter Mary er 15 og et halvt aar og Gerd er 13 aar og Kjell er 8 aar og Svein Alfred er 2 aar.  Du tror min svigermor lever men hun døde den sommeren  jeg sørget saa på henne  hun var verdens snilleste dame tror jeg.  Men hun var klar for hun har hat det trasig og tungt, hun har hat 13 barn og en liten gaard som dem hadde hus-dyr saa dem skulle greie sig  manden hennes var skrædder han er frisk og kjæk ennu, det er en datter som steller for faren nu, min mand senner dig sine hilsninger og ber dig komme til os den 12 mai  hvad sier du til det.  Hils dine barn saa hjertelig fra os, hvordan er det med onkel John  jeg skrev sist men intet svar faat, du maa skrive til mig, for du aner ikke hvor glad jeg blev naar det kom amerikabrev for det er en stor glæde.  Jeg har mer og skrive om næste gang.

Hilsen saa hjertelig fra os, deres Klara.

Sluppen 14-4

Good cousin Alma

Thank you so much for the letter I received from you a long time ago.  I should have written a long time ago but I’ve had so much to do because we’re going to have a confirmation in May and then we have painted and wall papered our living room and bought new dining room furniture so now you’ll have to come and visit me so that you can see how nice it is.  I see from your letter that times are bad in America and it’s the same here too  I guess those of us who have jobs don’t understand how lucky we are.  You’ve been a bit unlucky with the children in that they’re sick I see, but hope that will be sorted out soon, but that’s how it is Alma some have only hardships  I feel bad for you as well as for the children because I saw how hard it was for mother (Gjertine) when my brother was sick and bedridden for 2 years and 3 months.  But those of us who were confirmed were working then and earned money so we were fine as far as that, mother is starting to get tired now she’ll be 60 years old on June 18, we went to see her yesterday  we heard a concert from Chikago (her own spelling) because my brother Erling bought himself a Radio last year for 400 kr. he works where my husband works  it’s only in the summer time that he changes jobs during his vacation, he’s such a good boy  he’s mother’s support now.  You’ll get a picture of us and all the confirmation guests when we’re done with all that hubbub and we’re also going to take a picture of my grandmother, that is the great grandmother of the confirmee and mother and me, that’s 4 generations  you’ll get one as soon as possible.  Our daughter is now 15 and a half  is big and tall and so good in school, but she couldn’t continue because when I had my little boy I needed her, he is now 2 years old.  Our children are Mary  is15 and a half and Gerd is 13 years old and Kjell is 8 years old and Svein Alfred is 2 years old.  You think my mother in law is alive but she died that summer  I grieved so for her  she was the world’s kindest lady I think.  But she was tired because she’s had a tough life, she has had 13 children and a little farm with some animals so that they could manage  her husband was a tailor  he’s still healthy and doing fine, a daughter looks after her father now,  my husband sends you his regards and asks you to come and see us for May 12  what do you say to that.  Give our best wishes to your children, how is uncle John  I wrote him last but have received no reply, you must write to me, because you can’t imagine how happy I was when the America letter arrived because that is a great joy.  I’ll have more to write about next time.

Heartfelt greetings from us, yours Klara