Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Stjørdal. 29/12-1949.

Kjere Alma og alle sammen.

Tusen takk for Kortet og Lommetørkle, det er morro og høre fra dei, jeg synes det har veret saa lenge siden jeg hørte fra dig.  Jeg maa faar det første skrive om den, Pakken du har sent til Aksel for saa lenge siden som i Vaar, hann, har ikke faatt nogen pakke, og som saadan ikke jeg faatt tøiet heller.  Hvorfor har du ikke, sagt det i dine brev til Aksel, saa kunne vi undersøgt, paa Paasten eller Taalboden naar vi er i Byen.  men saa fort jeg kommer til Byen saa skall jeg undersøke aligevel  det er da frygtelig ergelig at vi ikke faar det, du er saa snil og sender os.  det er nu saa moro, og det kommer saa godt med, jeg vil med det samme spørge om du i fjord til Jul fikk. noget Lommetørkle sent fra mig, sammen med Julehilsen. saa det kommer vist bort meget av det som bliver sent over Havet (hvis Laura hadde tenkt seg litt om ville hun ha skjønt at det er derfor Alma har sendt hende tøy, fordi hun nevner i det brevet at hun kunne selge slike lommetørklær, men får ikke tak i stoff).  Vi lever som vanlig, med Sykdom, og Mindor nesten ikke noget og jøre, det er vanskelig og leve i Verden, og jeg har ligget meget Syk i vinter, og ligedan Mindor  Gjertine er død for en 14 dager siden, Ola har mistet synet paa det ene øiet, Foresten gaar livett sin gang som vanlig, Lev inderlig godt alle sammen, ver snild og skrive en gang ijen, jeg er saa daarlig til og skrive derfor blir det saa litett ogsaa.  Jeg maa slutte, for Papirets Skyld.  jeg havde ikke Flypapir. det gaar meget fortere med Flypost.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Stjørdal. 29/12-1949.

Dear Alma and all.

Many thanks for the Card and Handkerchief, it’s fun to hear from you, I feel it’s been so long since I heard from you.  First of all I must write about the, Package you’ve sent to Aksel as long ago as this Spring, he, hasn’t received any package, and therefore I haven’t received the fabric either.  Why haven’t you, said so in your letters to Aksel, we could have looked into it, at the Post Office or the Customs Office when we’re in Town.  but as soon as I get to Town I’ll check on it anyway  it’s terribly annoying that we don’t get it, you’re so kind to send it to us.  it’s so much fun, and it’s so welcome, at the same time I want to ask if you last year for Christmas got. the Handkerchief sent from me, along with a Christmas greeting.  so it looks like a lot of the things that are sent across the Ocean get lost (if Laura had stopped to think, she would have realized that’s why Alma has sent her some fabric, because Laura mentions in that letter she could sell those handkerchiefs, but she can’t get a hold of fabric to make them with).  We’re living as usual, with Sickness, and Mindor almost nothing to do, it’s difficult to live in the World, and I’ve been Sick a lot this winter, and Mindor too  Gjertine died about 14 days ago, Ola has lost his sight on one of his eyes, Otherwise life goes on as usual, Keep real well all of you, please write again sometime, I’m so bad at writing therefore I don’t do it much either.  I must quit, Because of the Paper.  I didn’t have Air paper. it goes a lot quicker with Airmail.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor.   

Stjørdal 15-12-49.

Kjære Alma m/fam!

Jeg vil ønske deg, og hele din familie en riktig god jul og et godt nyttår!  Håper at dere lever vel og er friske!  Hvordan er det med Grace?  og med din lille sønnedatter?  Så må du hilse din mor så meget og ønske henne god jul også!

Her er som vanlig.  Far holder på og maler kjøkkenet nu, så nu blir her triveligere.  Ellers er det travle tider til jul, som hos alle andre.  Julen er jo den festligste høytid vi har.  Da skal alt være rent og blåst.  Idag har jeg vært i bakeriet og bakt 5 sorter julekaker.  Så har vi slaktet gris – imorgen skal jeg pusse ovnen og vaske rundt stuen her.  Ellers blir det det går slag i slag de dagene som er igjen. – Laura er fortvilt om dagene.  Hun er opsagt i sin leilighet og får ingen sted å flytte.  Her er stor husnød – tross at det bygges en masse nye, pene hus.  Men det må vel bli en råd, det går jo ikke an å kaste ut folk på gaten på vinters tid iallefall.  Ja enda engang god jul alle!

Hilsen Herborg.

Stjørdal 15-12-49.

Dear Alma and fam!

I wish you, and your whole family a very Merry Christmas and a Happy New Year!  Hope you’re doing well and are healthy!  How’s Grace?  and your little granddaughter?  Give our best regards to your mother and wish her a Merry Christmas too!

Things are as usual here.  Father is painting the kitchen now, so it’ll be a little cozier here.  Otherwise we’re really busy preparing for Christmas, like everybody else.  Christmas is the biggest holiday we’ve got.  Then everything has to be clean and tidy.  Today I’ve been in the bakery baking 5 kinds of Christmas cookies*.  And we’ve butchered our pig – tomorrow I’ll polish the oven and wash down the living room here.  Then there’ll be one thing after another those days that are left. – Laura is in despair these days.  She’s been given notice on her apartment and can’t find a place to move to.  There’s a great shortage of housing here – in spite of lots of new, nice homes being built.  But she’ll manage somehow, they can’t throw people out on the street in the wintertime after all.  Well once again Merry Christmas to you all!

Best wishes Herborg

* Traditionally, Norwegians clean the whole house before Christmas, ceilings, walls and all!  Everything has to be spick and span.  And at least 7 different kinds of Christmas cookies need to be baked.  The butchering of a pig is also a tradition.  In my family we didn’t own a pig, but my grandmother (I grew up with her) always bought half a pig from someone, and I remember her putting it across two kitchen stools to chop it up into pork chops, roasts etc. etc.  She would also make different kinds of traditional Christmas sandwich meats etc. out of it; every scrap on the animal was used, even the feet, intestines and brain.

Glædelig Jul og Godt Nyttår ønskes.

Hanna å Edv.



Wishing you a Merry Christmas and a Happy New Year.

Hanna and Edv.

Narvik 1/2-1949

Kjære Alma og alle Dine.

Takk for Julehilsenen vi fikk.  Vill forsøke og sende Dig nogen ord, på De nye Aaret.  Og De første jeg vil ønske Dere, er et godt og velsignet Nyttår.  De gamle året er nu gått ind i Den ukjente Evighed.  Og alt hvad som mødte oss i De gamle Aar, både av sorg og glæde, er også borte.  Men vi må være forberedt på, å møte frukten av Den sæd vi har sået i Di Dage som nu er borte med De gamle Aar.  Her i gamle Norge er alt på De samme.  Vi har i hele Vinter hadt et fryktelig vær.  Storm og atter storm i flere Måneder.  Ja på enkelte steder ren Orkanaktig storm.  Mange båter er forlist.  Og mange mennesker har mistet livet.  Flere hus er blåst ned overalt, og kreaturer er også Dræpt.  Ja alt tyder på at vi nærmer oss trængselstiden.  Hør bare på al uenigheden over alt i Verden.  Krig og atter krig.  På samme tid som Dem snakker om fred, og fredskomferanser, så selger Dem Våpen og krigsmatriel til alle parter.  Ja. De er et fint, men Djævelsk hykleri.  Ja, ja. Vi får nu se hvorlides De går.  Jeg har nu sluttet mit arbeide vet Jernbanen. Jeg er nu blit pensjonist.  De vill si at jeg får en hviss sum hver Måned, så lenge vi lever både jeg og Hanna.  Hanna er fremdeles Dårlig.  Hun har fremdeles smerte.  I morgen skal hun på Sykehuset ijen til behandling.  Jeg er heller ikke riktig frisk.  De er Nerverne i brystet som ikke er helt iorden.  De er forresten flere som har De samme.  De er vel en følge av krigen De også, som all annen Elendighed.  Vi fik brev fra Laura i går.  Hun sier at Mindor har vært på Sykehuset en tid.  Han falt ned av en stige, og fik skade i Skulderen og Bækkenet.  Ja De er noget for os alle.  Olav Holm er også Dårlig.  Han holder på å mister synet sier Laura.  Ja De er ikke De beste om så sjer.  Med alle vore barn her, er De bare bra.  Dem har jo alle sit Arbeide, og Da skal mand være tilfreds.  Mine søstre i Amerika har jeg nylig fått brev fra.  Søster Marie er vist ikke riktig vel.  Hun har jo nylig hadt Opperasjon på hospitalet, og De var vel lidt for hårt for hende.  Men Gertrude og Anna har De bra, ensjønt Dem har hadt en enestående sommer Der også.  Kalt og surt.

Vil Du være snill Alma, og skriv noen ord til Florense Vinters, og hils hende fra oss.  Vi ville så gjerne skrive til hende også.  Men da hun ikke læser Norsk, så tør jeg ikke forsøke å skrive Engelsk.  De vil ta for lang tid for mig.  Men vær venlig og hils ifra oss.  Håper at Di har De bra Der alle.  Din gamle Mor lever vel, og har De som vanlig.  Så må Du hilse alle, og ha De riktig bra alle.  Min hustru og alle barna hilser Dere.  Karen, Gusta hilser Dere særlig.  Gusta skal nu gifte sig om en 14 dage.  Så nu blir vel jeg og Hanna alene.  Hendes Mand blir vel å reise hjem snart.  Han er Sydfra nære Oslo og er Snikkermester.  Ja ha De bra og vær venlig hilset fra oss alle.

Hanna og Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norge

Narvik 1/2-1949

Dear Alma and all Yours.

Thank you for the Christmas greeting we got.  Will try and send You a few words, in This new Year.  And The first thing I want to wish You, is a good and blessed New Year.  The old year has now gone into The unknown Eternity.  And everything that encountered us in The old Year, of sorrow as well as joy, is also gone.  But we must be ready to, meet the fruit of The seed we’ve sown in The Days that have now gone with The old Year.  Here in old Norway everything is The same.  All through the Winter we’ve had horrible weather.  Storms after storms for several Months.  Yes some places have had Hurricane-like storms.  Many ships have been wrecked.  And many people have lost their lives.  Several houses have blown down everywhere, and cattle has also been Killed.  Yes everything indicates that we’re approaching the days of tribulation.  Just listen to all the disagreements everywhere in the World.  Wars and wars again.  At the same time as They’re talking about peace, and peace conferences, They’re selling Weapons and war materials to all parts.  Yes.  It’s a fine, but Devilish hypocrisy.  Well, well.  We’ll see how It goes.  I’ve now finished my work with the Railroad.  I’ve now become a pensioner.  That means that I get a certain amount every Month, as long as we live both Hanna and I.  Hanna is still Unwell.  She still has pain.  Tomorrow she’s going to the Hospital again for treatment.  I’m not quite well either.  It’s the Nerves in my chest that aren’t quite right.  There are others by the way who have The same thing.  I guess That’s a result of the war too, like all other Misery.  We had a letter from Laura yesterday.  She says that Mindor has been in the Hospital for a while. He fell down from a ladder, and hurt his Shoulder and Pelvis.  Well We’ve all got something.  Olav Holm is also Unwell.  He’s about to lose his sight Laura says.  Well That’s not The best thing to happen.  All’s well with all our children.  They all have their Work, and one should be satisfied with that.  I’ve recently had a letter from my sisters in America.  Sister Marie is not quite well.  She’s just had that Operation in the hospital, and It might have been too hard on her.  But Getrude and Anna are doing well, though They’ve had an unusual summer There too. Cold and miserable.  Would you be so kind Alma, as to write a few words to Florense Vinters, and tell her hello from us.  We would so much like to write to her too.  But as she can’t read Norwegian, I’d be afraid to try and write in English.  It would take me too long.  But please give her our regards.  Hope You are all well There.  Your old Mother is alive I assume, and Doing as usual.  Say hello to everybody, and keep well all of you.  My wife and children all send You their regards.  Karen, Gusta greet You especially.  Gusta is getting married now in about 14 days.  So now Hanna and I will probably be alone.  Her Husband will probably go home soon.  He’s from the South near Oslo and is a Master Joiner.  Well goodbye and warm regards from us all.

Hanna and Edv. Eidum

box 68.  Narvik  Norway

 

 

 

 

Stjørdal 19/12-1948.

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vill, i all korthet, sende en Jule hilsen, saa de faar høre at vi lever, et Aar gaar fort, og vi med, jeg er som vanlig, ofte daarlig, men en og anden dag er jeg, ute paa nogen smaa, Jobber. Mindor er, uten arbeide, hann. klarer ikke, og tage hvad som helst, saa det er saa vanskelig, og komme sig ijennem, saa en er mange gange fristet, til og jive op det hele, og igaar var hann saa uheldig, og Falle ned fra en Stige, hann, skulde sette op en Antenne til en Radio, hann slo sig naaksaa meget. Saa hann ligger nu, paa Levanger Sygehus, saa hann blir vell der i Julen, ja noget er det bestandig mitt liv, har ikke veret andet en bare motgang, men mest synd paa Mindor, han ønsker og saa og komme sig frem, men det ser mørt ud for hamm, jeg sender dig et lite lomme tørkle, som jeg har lavet, og saadanne, kunde jeg faa selge, men, ikke fins det tøi og ikke garn. Jeg vill paa det Hjerteligste takke, din Moder, for den kjerkomne penger, du kann tro det kommer godt med for oss, jeg har kjøpt mig Brensel, og ordentlige Briller. Ola er og saa daarlig, tungt for og Puste, jeg tror det, lakker mot kvel og saa for hamm, den veien gaar det med os alle. Jeg ønsker dere alle en god Jul og et godt Nytaar. det skulde vere moro og høre fra dig en gang.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal


Stjørdal 19/12-1948.

Dear Alma and all of you.

I'll, briefly, send a Christmas greeting, so that you'll see that we're alive, a Year passes quickly, and we too, I'm as usual, often unwell, but some days here and there I'm, out doing little, Jobs. Mindor is, without work, he. can't manage, taking just any job, so it's so difficult, to get through, that many a time one is tempted, to give it all up, and yesterday he was unlucky enough, to Fall down from a Ladder, he, was going to put up an Antenna for a Radio, he hurt himself quite a bit. So he's now, at Levanger Hospital, so he'll probably be there over Christmas, well there's always something my life, has been nothing but hardship, but it's hardest on Mindor, he too wants to get ahead, but it doesn't look good for him, I'm sending you a little handkerchief, that I've made, and these, I could sell, but, there's no fabrics or floss to be had. I want to thank, your Mother, from the bottom of my Heart, for the welcome money, it was very much needed, I've bought myself Fuel, and proper Glasses. Ola is unwell too, difficulty Breathing, I think it's, getting close to the evening for him too, it heads in that direction for all of us. I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year. it would be fun to hear from you sometime.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor, Stjørdal.

Stjørdal 24-11-48

Kjære Alma!

Hvordan lever dere!  Det er så lenge (siden) vi har hørt noe fra deg.  Er Grace helt frisk nu etter at hun brakk en fot i ankelen?  Du må hilse henne og alle dine sønner fra meg.  Lille Ruth Irene er vel stor nu og morsom kan jeg tenke.  Det er bare bra med oss alle her.  Her er sne og kaldt nu.

Så vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Hjertelig hilsen fra Herborg

Kortet har ett vers av “Det kimer nu til julefest”.

Stjørdal 24-11-48

Dear Alma!

How are you all!  It’s been so long since we’ve heard anything from you.  Is Grace completely well now after having broken her foot in the ankle?  You must give her and all your sons my regards.  Little Ruth Irene is probably big now and fun I imagine.  All of us here are doing just fine.  We’re having snow and cold weather now.

I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year!

Best wishes from Herborg

The card has one verse of a Norwegian Christmas carol on it.

Glædelig Julefest ønskes.

hilsen

Eidums.


Wishing you a joyous Christmas.

regards

The Eidums.

Kjere alle sammen.

Jeg vil ønske dere alle en God Jul og et Godt Nytaar.

Jeg har veret Syk en tid. Skriv en gang ijen.

Laura og Mindor.


Dear all of you.

I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year.

I've been Sick for a while. Write sometime again.

Laura and Mindor.

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

 

 

 

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

På dette kortet står det bare et dikt, eller salme, av M. B. Landstad (Så du stjerner tindre julenatt), og

 

God Jul

 Til Mrs. Alma Wilson

Fra Olav & Bereth Holm.

 

The only text on this card is a Christmas poem, or psalm, by M. P. Landstad, and

Merry Christmas

To Mrs. Alma Wilson

From Olav & Bereth Holm.

 

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

 

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

 

 

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

 

 

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

 

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

 

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Fornebu 16-1-48

Kjære Onkel John!

Hjertelig takk for kortet, bokmerket og alt.  Du spurte hvor meget jeg betalte i toll.  Jeg betalte bare 0.75 for å få pakken på postkontoret.  Jeg hører du er på hospitalet.  Håper du ikke er meget dårlig.

Jeg var hjemme i 16 dager i julen, og feiret da brylluppet til Evelyn.  Det var meget hyggelig, og Evelyn var en pen brud.

Jeg bor på sentralen her nu.  Har ikke fått meg ny hybel enda.  Det er ikke meget ro her, men en får være gla en har tak over hode.  Sentralvarme og kalt og varmt vann er det her inne.  Jeg trives utmerket.  Det er riktig norsk vinter her nu.  Meget sne og svært kalt, men du, hvor vakkert det er.

Kjære onkel John.  Hjertelig takk for det pene bokmerke.  Jeg vil alltid ha det til merke i den boken jeg leser, så kan jeg lese de gode, rike ordene som står der.  Vi har ikke kjent hverandre så lenge, og ikke skrevet så lenge til hverandre.  Alikevel onkel, føler jeg meg mere knyttet til deg, enn til noen av mine andre onkler.  Du har skrevet så meget pent og godt, som jeg vil ta med meg på livsreisen, som jeg aldri vil glemme.  Takk onkel for alt.  Jeg vil alltid forsøke å leve og tenke efter de gode ordene du har gitt meg.  God bedring onkel, og ha det riktig godt.

Beste hilsen fra

din Effie

Fornebu 16-1-48

Dear Uncle John!

Many thanks for your card, the bookmark and everything.  You asked how much I paid in customs.  I only paid 0.75 to get the package at the post office.  I hear you’re in the hospital.  Hope you’re not very sick.

I was home for 16 days this Christmas, and celebrated Evelyn’s wedding then.  It was very nice, and Evelyn was a lovely bride.

I’m living here at the central now (at the airport where she worked?).  I haven’t found me a new room yet.  There isn’t much peace here, but one has to be happy to have a roof over one’s head.  There’s central heating and cold and hot water in here.  I like it very much here.  It’s a real Norwegian winter here now.  Lots of snow and very cold, but how beautiful it is.

Dear uncle John.  Thank you so much for the lovely bookmark.  I will always use it as a mark in the book I’m reading, so that I can read the good, rich words that are on it.  We haven’t known eachother very long, and not written to eachother for long.  Still uncle, I feel closer to you, than to any of my other uncles.  You’ve written so many lovely and good things, which I will take with me on my life’s journey, which I will never forget.  Thank you uncle for everything.  I will always try to live and think by the good words you’ve given me.  Get well soon uncle, and goodbye for now.

Best wishes from

your Effie

Narvik 10/1-1948

Kjære Alma.

Vil herved sende Dig vor hjerteligste takk for julehilsenen vi fikk.  Samt for alle hilsener vi fikk, både fra Dig og John Holm.  Vi har hadt en stille jul i år.  De er Den roligste jul jeg har oplevet hidtil.  Jeg har vært i Kirken et par dage, og ikke i besøk hos noen av barna engang.  De er De hele.  Hanna sitter jo inde hele dagen, og Da finner jeg ikke noen morro og gå ut alene.  Og heller ikke er De noen morro for Hanna heller å sitte hjemme alene.  Gusta har nu sine Veninder som hun av og til må få lov til å besøke.  Foresten er alt som Vanlig.  Ja nu har vi begynt et Nytt år ijen.  Undres på hvad Dette år har å byde på.  De ser ikke så lyst ut nu for tiden.  Krigen går sin gang værre end før.  Jeg sier som jeg så ofte har sagt.  Jeg får De bestandig slik til, at De er folkets egen sjyll at De er slik.  Krig og atter krig.  Hvorfor nækter ikke folket å krige?  La Di store slåss så mye De vill.  De blev ingen krig om De almindelige folk næktet.  Men nei.  Di går som lydige børn uten motstand.  Men De er vell en anden grun, som er sjyll i al krig og spetakel.  De er vell Syndens sæd som skal høstes.  Og Da nytter De vel ikke å si nei.  Hele Verden er så bange for Russen.  Men jeg tror ikke at Russen er værre end Di andre Nasjoner.  Vi skal huske på at Norge og Sverige ja Findland med hadde vært tatt av Den Russiske Nasjon for lang tid tilbake, om Dem hadde villet. Men vi har aldrig hørt, eller lagt merke til noe annet fra Den Nasjon end et godt Naboskap.  Jeg tror heller ikke at Grønland blir noen Flybasis for Den samme.  Grønland er jo Dansk for tiden, og ligger langt ut i Nordishavet.  Nei.  Jeg er mere bange for andre Nasjoners indgrep.  Men vi får håpe at tiden til Den siste og store krig er ikke inde ennu.  De blir vel Atombomben som blir Den farligste tilslut.

Ja Alma.  Vi ser at du har fult op hver dag.  Ja Du gjør ikke De for intet.  Gud som ser alt, og som veier hjerterne, vil nok ikke la De Arbeide gå ulønnet.

Hils John Holm å si fra oss, at han skal få brev om noen dage.  Og så var De en ting til Alma.  Om Du har liten tid, så tenkte jeg å be Dig, om du vilde være snil å avskrive Dette brev til Florence Winters (det ser ut som han har stavet det “Wintehers”) og senne hende.  Hun kan vel ikke forstå Norsk.  Ha De riktig godt i De Nye Aar, og alle her i vort hjem hilser Dig.

Tusen hilsener fra til Dere alle.  Jeg reiser antagelig til Stjørdal en tur snart, og Da vil jeg hilse alle Deres Der.

Venligst  E. Eidum

Narvik 10/1-1948

Dear Alma.

With this I’ll send You our most heartfelt thank you for the Christmas greeting we got.  And also for all the greetings we got, both from You and John Holm.  We’ve had a quiet Christmas this year.  It’s The quietest Christmas I’ve experienced till now.  I’ve been to church a couple of days, and haven’t been to visit any of the children even.  That’s all.  Hanna stays indoors all day, and Then I find no pleasure in going out alone.  And It’s no fun for Hanna either to sit at home alone.  Gusta has her Friends whom she must be allowed to visit now and then.  As for the rest everything is as Usual.  Well now we’ve started a New year again.  Wonder what This year has to offer.  It doesn’t look so bright these days.  The war is continuing worse than before.  I say what I so often have said.  I always reach the conclusion, that It’s the people’s own fault that It is like this.  War and more war.  Why do people not refuse to fight?  Let The big ones fight as much as They want to.  There would be no war if The ordinary people refused.  But no.  They go like obedient children without resistance.  But There’s another reason, that’s to blame for all wars and hullabaloo.  The seed of Sin must be harvested.  And Then There’s no use in saying no.  The whole world is so scared of the Russian.  But I don’t think the Russian is worse than The other Nations.  We must remember that Norway and Sweden yes Findland too would have been taken by The Russian Nation a long time ago, if They had wanted to.  But we’ve never heard, nor noticed anything from That Nation but a good Neighborliness.  Nor do I think that Greenland will become an Air base for same.  Greenland is presently Danish, and is located way out in the Arctic Ocean.  No.  I’m more afraid of encroachment of other Nations.  But we must hope that the time for The last great war is not here yet.  It’ll probably be the Atom bomb which will be The most dangerous in the end.

Well Alma.  We see that you have every day filled up.  Well You’re not doing It for nothing.  God who sees all, and who weighs the hearts, will not let That Work go unrewarded.

Greet John Holm and tell him from us, that he’ll get a letter in a few days (he actually died shortly after this one was written).  And just one more thing Alma.  Even if You have little time, I wanted to ask You, if you would be so kind as to copy This letter for Florence Winters (it looks like he has spelt it “Wintehers”) and send it to her.  I guess she can’t understand Norwegian.  Have a very good New Year, and everyone here in our home sends their regards.

A thousand greetings to You all.  I’ll probably take a trip to Stjørdal soon, and Then I’ll greet all of Yours There.

Best regards

E. Eidum

Stjørdal den 4. Jan 48.

Kjære onkel Johan!

Først får jeg ønske deg et riktig godt nyttår, og så fortelle deg hvem det er som skriver til deg.  Jo dette er Einar Holm den yngste sønn til din yngste bror Axel.  Jeg blir 22 år gammel den 28 februar, jeg er gift og har en liten gutt på 2 og et halvt år som heter efter sin farmor, Helge Friberg Holm.  Har ikke far fortalt deg et jeg altså min frue og jeg rømte til Sverige under krigen.  Vi satt på et godstog fra Eidum st til Meråker, derfra lå vi nedgravd i køla på lokomotivet til vi kom på Storlia.  Det var 38 grader C kulde men vi kom da frem i godt behold begge to.  Vi gifta oss i Sverige i Falun.  Helge ble født i Katrineholm  det er litt sør for Stokholm.  Jeg var i militæret  jeg var også en liten tur i Finnland  det var i april 1945.  Jeg kom sammen med de norske styrkene til Narvik i mai 1945.  Så jeg har da hilst på slekta mi der oppe.  I august mnd fikk jeg permisjon fra militæret så vi tok den kirkelige velsignelse i Værnes kirke og samtidig feira vi brølløp.  Jeg var jo veldig ung når jeg gifta meg men alt går fint og vi Astrid, Helge og jeg har det så bra, så vi har ingen ting å klage på.  Jeg var jo bare 19 år når jeg ble gift.  Nu har vi eget hus på 2 værelser og kjøkken, det er et lite kost hus.

Far har fortalt meg åssen det er med deg for jeg ser jo at han både får og sender deg brev.  Så har du jo sendt ham pakker som jeg har sett.

Juleaften var vi til far og Herborg  Helge fikk da noen pakker  det var for det meste leiker, her har vi jo bare treleiker men det er da fine greier.  Han fikk også en 5 dollar av deg.  så jeg sier deg tusen takk for gaven  Helge skal få den når han blir konfirmert så kan han ha det som et minne om en snild onkel i Amerika.

Detter er sikkert et tamt stoff og lese for deg, men bedre blir det neste gang.  Har du lyst så send meg et brev så skal jeg svare deg.

Ha det riktig bra da onkel  Hils våre slektninger så mye.  Jeg skal hilse deg fra min kone

Hilsen Einar Holm  Stjørdal

Jeg arbeider i bakeriet til Eilif

Eilif ble pappa til en pike den 29 desember

Stjørdal the 4^th of Jan 48.

Dear uncle Johan!

First I must wish you a very good new year, and then tell you who it is who’s writing to you.  Well this is Einar Holm the youngest son of your youngest brother Axel.   I’ll be 22 years old on the 28^th of February, I’m married and have a little boy who’s 2 and a half years old and named for his grandmother (farmor=father’s mother), Helge Friberg Holm.  Has father not told you that I that is my wife and I ran away to Sweden during the war.  We caught a freight train from Eidum st to Meråker, from there we were buried in the coal on the locomotive until we arrived at Storlia.  It was 38 degrees C below but we got there in good shape both of us.  We got married in Sweden in Falun.  Helge was born in Katrineholm  that’s a little south of Stockholm.  I was in the military  I was also in Finnland for a little while  that was in April 1945.  I arrived with the Norwegian forces in Narvik in May 1945 (Norway was liberated on the 8^th and the Norwegian forces that had been in Sweden returned to Norway).  So I’ve met my relatives up there.  In the month of August I got leave from the military so we took the blessing of the church at Værnes church and at the same time celebrated our wedding.  I was very young when I got married but everything is going fine and we Astrid, Helge and I are doing so well, so we have nothing to complain about.  I was only 19 years old when I got married you see.  Now we have our own house with 2 rooms and a kitchen, it’s a cosy little house.

Father has told me how things are with you because I see that he both receives and sends letters to you.  Then you’ve sent him packages that I’ve seen.

Christmas Eve we went to father and Herborg’s  Helge got some gifts  it was mostly toys, all we have here are wooden toys but they are fine things.  He also got a 5 dollar from you.  so I’ll say thank you very much for the gift  Helge will get it when he gets confirmed so that he can have it as a memory of a kind uncle in America.

I’m sure this is lame stuff for you to read, but it’ll be better next time.  If you like send me a letter and I’ll reply to it.

Keep real well then uncle  Give our best regards to our relatives.  My wife says hello

Regards Einar Holm  Stjørdal

I work at Eilif’s bakery

Eilif became the father of a little girl on December 29

Mrs. Alma Wilson

Dell Rapids.

U.S.A.

Gå omkring i Jesu Navn,
hjelpe trøste, stille savn,
Vise medynk, tørre tårer,
læke alt som hjertet sårer.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne vilde.
Kjærlighed opfindsom gjør,
Gud vil opne mig en dør,
Jeg mig med en glad vil glæde
med en sorgfull vil jeg græte.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne ville
Hilsen Hanna og E. Eidum

 

These two verses basically talk about using your life to share the joys and sorrows of others, and quietly comfort and help where needed, with the help of God and Jesus