Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Narvik 5/1-1950

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet og Julehilsningen.  Samt takk for underretningen om min kjære Søsters Død.  Vil også ønske Dere alle til lykke med De Nye Aar, og tak for De gamle.  Ja nu er søster Marie også borte.  Borte fra Denne Jord og fra oss alle.  Hun har kjempet ut og blir ikke til byrde for nogen.  Og De beste av alt var, at hun var villig til å følge med, når Døden kom og banket på.  Gud velsigne vor søsters Minne, og Gud velsigne hendes 9 barn, som hun efterlot sig her i Denne Verden.  Jeg glæder mig ved å høre at hun Døde i troen på sin frelser og sin barndoms Gud.  Ja nu er Julen over ijen, og vi har De som vanlig.  Ingen av oss har vært ute av Døren i Julen.  Ikke engang hors barna.  Hanna kan jo ikke komme noen vei, og Da vil jo jeg helst være hjemme også.  Forresten så er ikke jeg helt frisk heller.  De er Nerverne runt hjertet som har slått feil, og jeg får ikke Arbeide De allerminste  Ikke engang gå som almindelig.

I Stjørdal har jeg ikke vært siden i fjorsommer.  Har ikke hørt et ord fra Olav Holm siden vi fik Denne Gave fra Amerika.  Olav besjylte oss for at vi stod i en hemmelig forbindelse med Dig, De vil si bak hans rygg.  Vi gav hverandre oplysninger sa han, Oplysninger om alt, både om John Holms penger, og om hvorledes Di skulle fordeles.  Dette er løgn alt.  Men jeg bryr mig ikke De minste om noe som heter slarv og tull.  Aksel og Laura har De bare bra.  De vil si hvad helsen Angår.  For Laura kan De vel av og til bli trangt, da hun er alene som skal sørge for alt.  Ser at De er håre tider i Amerika også.  Og at Di får besøk av mange fremmede fra andre land.  Jo.  De er vel gjerne slik.  Men jeg undres jeg Alma, om tiden og alt som sjer nu er en frugt av Krigen, som Di Krigsbegeistrede Herrer lot slippe løs over Verden.  Hold op å tale om kristendom, Kirke og Fred mellem folkene, sålænge vi Anstrenger oss for å selge Kanoner, Krigsmatriel, lage Atombomber og alt Djævelskap og selge til alle fattige land i Europa.  Men her forstår vi at De er om å gjøre å tjene.  Dollarn må ind, koste hvad De koste vil, både av Mennesker og anden værdi.  De er en stor Guds bespottelse å si, at vi lever i et kristen Samfund idag.  Den sorteste hedning står nærmere Gud idag, end alle Dem som kaller sig kristne, og lever værre end en hedning.  Ja ja Alma.  Du må leve vell og ha De bra ijen.  Hils Din gamle Mor og alle Dine, som vil ha en hilsen.  Jeg har nu også parseret 70 års grensen nu, og begynner å bli gammel.  Vi senner Dig noen opskrifter på forsjellig slags bakning.  Gusta er nu Gift, og har flyttet fra oss.  Hun er nede ved Oslo.  Vi har nu hadt Mørketid her, men snart nu så får vi Solen tilbake ijen.  Lille Frid Anne blev aldeles vild, Da hun fik Dukken.  Hilma skulle skrive til Dig med en gang.

Tusen hilsener fra oss alle

Hanna og Edvard

box 68  Narvik  Norge

Hanna har skrevet (det vil si, det er Edvards håndskrift):

Hjertelig tak for Den fine gaven Du sendte mig.  En gang må De vel bli min tur å få senne dig en liten gave også.  Håper De i allefall.

hilsen Hanna.

Narvik 5/1-1950

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter and Christmas greeting.  And thank you for informing me about the Death of my Dear Sister.  I also want to wish You all the best for The New Year, and thank you for The old one (expression).  Well now Sister Marie is also gone. Gone from This Earth and from us all.  She has completed her battle and will not be a burden to anyone.  And the best thing of all was, that she was willing to come along, when Death came knocking.  God bless our sister’s Memory, and God bless her 9 children, whom she left behind here in This World.  It pleases me to hear that she Died believing in her saviour and the God of her childhood.  Well Christmas is now over again, and we’re Doing as usual.  None of us has been out of the House this Christmas.  Not even to visit the children.  Hanna can’t get around, and Therefore I’d rather be at home too.  Besides I’m not quite well myself.  It’s the Nerves around my heart that have gone wrong, and I’m not allowed to Work even a little bit  Not even to walk in a normal manner.

I haven’t been in Stjørdal since last summer.  Haven’t heard a word from Olav Holm since we got This Gift from America.  Olav accused us of being in a secret association with You, That is behind his back.  We gave each other information he said, Information about everything, about John Holm’s money, as well as about how It was to be divided.  This is all lies.  But I don’t care One bit about such nonsense.  Aksel and Laura are Doing well.  As far as their health is Concerned That is.  It can get a little tight for Laura, as she’s alone and has to see to everything.  I see that times are hard in America too.  And that You have a lot of foreigners coming in from other countries.  Well.  That’s how it goes.  But I’m wondering Alma, if our time and everything that’s happening now are fruits of the War, which The War loving Gentlemen unleashed on the World.  Stop talking about religion, Church and Peace between the peoples, as long as we Strive to sell Cannons, War materials, make Atom bombs and all kinds of Devilry and sell them to all the poor countries in Europe.  But here we understand that The most important thing is to make a profit.  The Dollars must come in, no matter what the cost, whether it’s Human life or other values.  It’s a great blasphemy to say, that we’re living in a Christian Society today.  The blackest heathen is closer to God today, than all Those who call themselves Christian, and live worse than a heathen.  Well well Alma.  You must keep well and goodbye for now.  Say hello to Your old Mother and all of Yours, who’d like a greeting.  I have now had my 70^th birthday, and am starting to get old.  We’re sending You some recipes for different kinds of baking.  Gusta is now Married, and has moved away from us.  She’s down by Oslo.  We’ve now been having the Polar Nights here, but soon now we’ll get the Sun back again.  Little Frid Anne went completely wild, When she got the Doll.  Hilma was going to write to You right away.

A thousand greetings from us all

Hanna and Edvard

Box 68  Narvik  Norway

Note from Hanna, in Edvard’s handwriting:

Many thanks for The nice gift You sent me.  One day It’s got to be my turn to send you a little gift too.  I hope So at least.

regards Hanna.

Stjørdal 27-11-1949

Kjære dere alle vores derover.

Jeg hadde min 64 årsdag den 14. dens. o nei o nei vor tiden har godt.  Jeg synes det ikke er lenge siden far rodde mei over elva ved Tomas Trøan for jeg skulle til Klokar Bjørgum å gjæte var da 9 år.  Siden har jeg veret borte nesten bestandig.  Nu lakker det fort til kvelds for mei.  Det gikk meget fort med Olaf Vold mannen til Julie Vold som du kjenner.  Hun er død for lenge siden  han gift på nytt som du muligens ved.  Han døde så fort.  Han stod i sitt arbeide hos bakar Nilsen.  Skulle bære utt et brett brød  ramlet om med brettet å var død, han fik ikke sukk for sig. men er nu hjemme hos Herren  har sikkert treft broder Johan.  En fin å stor begravelse i bedehuset.

Med oss er det bra.  Laura har det meget travelt, og noe hodepine så hun plages litt.  Med Eidums i Narvik er det ikke verst.  Han har sluttet på arbeide, er litt dårlig hjerte  Hanna er blind og ont i foten, så det er noe dær å.  Olav har ont i det ene øie  han ser ikke nåe på det.  Han blir vist nødd til å slutte arbeide.  Hos Gjertine er det nu bra.  Olava er vist for det meste i byen hos sine barn.  Jeg har det best av alle  driver i bakeriet og med blomster, du må prøve å sende mei fine roser til våren  Er ikke gift enda.  Herborg er hjemme hos mei, men reiser hun bort så må jeg se mei om efter en kvinne til hjelp.  Vi kan si at her er alt bare bra med oss.

Så for di ha en velsignet Julefest  Måtte Herren få låv å velsigne oss alle for Jesu skyld, det er det han vil.  Her har vi et underligt fint veir, fikk nogle små snefnugg igår  Jeg har arbeidet i haven til igår.  nu er det litt for spekt.  Herborg har veret borte i 14 dage på Levanger

Så lev alle godt og ver hilset fra oss alle.

Beste hilsen Axel

Stjørdal 27-11-1949

Dear all of you of ours over there.

I had my 64^th birthday on the 14th of this month  oh dear oh dear how time has flown.  I feel as if it’s not long ago that father rowed me across the river by Tomas Trøan’s because I was going to Bell ringer Bjørgum’s to herd  I was 9 years old then (he was probably a shepherd’s boy like the rest of them, including John).  Since then I’ve been gone almost all the time.  The evening is quickly approaching on me.  It went really fast for Olaf Vold the husband of Julie whom you know.  She died a long time ago  he remarried as you possibly know.  He died so quickly.  He was doing his work at baker Nilsen’s.  Was going to carry a tray of bread out  collapsed with the tray and was dead, no time to even sigh.  but is now  at home with the Lord  has probably met brother John.  A nice and big funeral at the chapel.

We’re all doing fine.  Laura is very busy, and has some headaches so she has her problems.  The Eidums in Narvik are not too bad.  He has stopped working, a little trouble with his heart  Hanna is blind and her leg hurts, so there’s something there too.  Olav has pain in one of his eyes  he can’t see anything out of it.  Looks like he’ll have to quit working.  At Gjertine’s things are fine now.  Olava is apparently in town with her children most of the time.  I’m doing the best of all  carrying on in the bakery and with flowers, you must try to send me some nice roses this spring  Am not married yet.  Herborg is at home with me, but if she goes away I’ll have to look around for a woman to help out.  We can say that we’re all doing fine here.

Have a blessed Christmas  May the Lord be allowed to bless us all for Jesus’ sake, that’s what he wants.  We’re having unusually nice weather here, had a few snowflakes yesterday  I’ve been working in the garden up until yesterday.  it’s too frozen now.  Herborg has been in Levanger for 14 days

Keep well all of you and regards from us all.

Best wishes Axel

Narvik 20/6-1948

Kjære kusine Alma!

Endelig skal jeg ta mig til å skrive til dig kjære kusine.  Jeg skammer mig virkelig over min sløvhet, endsjønt det er ikke bare sløvhet, da jeg i lengere tid har hatt et veldig høit blotrykk som har gjort at jeg har vært så svimmel at jeg ikke hverken har tålt å skrive eller læse.  Nu er jeg bedre men slett ikke bra, men håper at når denne min vanskelige alder er over hvilket alle onder skriver sig fra, så må jeg vel bli frisk håper jeg.  Jeg synes det er så rart å tenke på at onkel er borte, endsjønt det var nokk best for ham at han fikk gå hjem til sin Gud som han så gjerne ville.  Du har nokk hat en vanskelig og strevsom tid sammen med ham, og du har nokk ofret dig til det siste for ham og vært en tro tjener.  Mor har så ofte sakt at Alma har vært enestående mot broder John.

Så var det angående det du sendte mig.  Først må jeg takke dig så hjertlig for alt bryderi du har hatt for min sjyld.  Mønstrene har jeg gjort mig mye nytte av, men det hjulet du sendte mig var desverre ikke rette sorten da det var “rissehjul” du sendte og ikke “prikkehjul” det er to høist forsjellige ting.  Rissehjul kan vi få over alt hær i Norge, men prikkehjul fikk vi fra Tyskland før krigen men nu efter krigen har de ikke vært å fåt.  Jeg har fåt lavet et slikt jul hær som til nød kan gå an.  Du sjønner at selve hjulet er så bittelite som et, ja hær skal du se den naturlige størelse på selve hjulet (her er det klippet ut et stykke fra papiret hvor tegningen av selve hjulet antagelig var.  Det er mulig Alma klippet det ut for å ta med seg til butikken.  På neste side er det tegning av hele “prikkehjulet” inkl. skaft). Omtrent slik ser det ut i naturlig størelse enda er selve julet i største laget.  Selve julet er svingbart slik at man kan prikke de minste runne jul.  Ja det var det.  Men du skal ha takk for din gode mening og tanke med det du sendte.  Jeg har hatt bra mye arbeide hittil, men nu fins hær ikke snart en tøibit og få kjøpt, det er like galt som i krigens dager.  Jeg har en masse mønster prikket opp  ca 60-70 av forsjellige slag.  Så snart hær blir noe pent tøi å få som passer til en pute skal jeg sy en å senne dig.

Tenk Alma at i dag 20 juni har det snedd i fjellene omkring byen og hær blåser en kall vind.  Somrene blir kortere og kortere hær nordom Trondhjem synes jeg.  Men tross alt har vi en lys og fin tid nu med solsjin midt på natten ja døgnet runt og i havene omkring husene står gullregn og syriner i blomst mens fjelltoppene er hvite av sne.  Turister kommer i flokk og følge og alle hotteller er stadig fulle.  Sist i juni reiser min mand og jeg på landet og blir ca en måned borte.

Mor stakkar må bare sitte hjemme hun har stadig store smerter i bena sine, men tross det er hun i godt humør nesten bestandig.  Hun går fra vindu til vindu og ser ut  det er hennes fornøielse.  Gusta er snill og er hjemme og steller mor og far.

Hvordan har din mor det  stakkars henne hun har jo også vont i sine ben.  Ja det er godt at hun har dig omkring sig som steller med sig  du har nokk vært en god datter for dine foreldre.

Min mand ber mig hilse dere så meget.  Han sitter ved radion og hører gudstjenesten.  Så må du undsjylle at det blev så lenge før jeg skrev.  Hils din mor og ellers alle dine fra oss.

Hjertelig hilsen

Karen  kusine.

Narvik 20/6-1948

Dear cousin Alma!

Finally I’m going to write to you dear cousin.  I’m really ashamed of my laziness, though it’s not laziness only, as I’ve had a very high blood pressure over a long period of time which has caused me to be so dizzy that I haven’t been able to write nor read.  I’m better now but far from well, but hope that when this my difficult age is over from which all evil stems, I’ll be well again I hope.  I think it’s so strange to think about that uncle is gone, though it was probably best for him that he was allowed to go home to his God which he so much wanted to.  You’ve probably had a difficult and laborious time with him, and I bet you’ve devoted yourself to him till the end and have been a faithful servant.  Mother has so often said that Alma has been wonderful to brother John.

Now to the things you sent me.  First I must say thank you so much for all the trouble you’ve had for my sake.  I’ve made good use of the patterns, but that wheel you sent me was unfortunately not the right kind as it was an “outline wheel” you sent me and not a “dotting tool” (pricking wheel?  I don’t know what to call these instruments in English) they are two completely different things. Outline wheels we can get everywhere here in Norway, but pricking wheels we used to get from Germany before the war but now after the war we can’t get them.  I’ve had such a wheel made here that works in a pinch.  You see the wheel itself is as tiny as a, well here you can see the actual size of the wheel itself (there’s a little section of the paper cut out here, and I assume there must have been a little drawing of this wheel on it. Perhaps Alma cut it out in order to see if she could find one.  On the next page there’s a drawing of the entire tool including the handle).  This is approximately what it looks like in actual size and still the wheel itself is a bit too big.  The wheel itself is swingable so that you can dot out the tiniest little circles (this must be for embroidery).  Well that was that.  But thank you so much for your good intentions with what you sent.  I’ve had quite a lot of work so far, but soon there won’t be as much as a scrap of fabric to buy here, it’s as bad as it was during the war.  I have a lot of patterns pricked out  about 60 – 70 different kinds.  As soon as we get some nice material that would be suitable for a cushion I’ll make you one and send to you.

Imagine Alma that today June 20 it has snowed in the mountains around town and a cold wind is blowing here.  The summers get shorter and shorter here north of Trondheim I think.  But still we’re having a bright and nice period now

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal 2den april 1948

Kjære Alma!

Du må undskylde at jeg ikke har skrevet til dig for lenge siden, men nu skal det endelig bli gjort.  Far har syklet til kirkegården og skal begynne å stelle litt med mors grav.  Her er ingen sne nu – bare i høiereliggende strøk – og trærne spretter, så snart kommer våren for alvor og det skal bli trivelig.  Her er så ekkel, sterk vind om dagen – Laura sier at hun lå i sengen med kåpen på inatt for hun trodde at huset hun bor i skulle ramle sammen!

Kondolerer med onkel Johan!  Ja, tenk, nu er han ferdig med et strevsomt liv – det blir rent rart, aldri å få brev fra ham mere.  Takk for bildene! – de Laura skulle ha, har hun fått og hun snakker i det hver dag at hun skal skrive og takke dig, men det er veldig tiltak for henne å skrive – men det blir vel engang. – Johan ligner Kong Haakon der han ligger i kisten, synes jeg.  Det er en meget flott kiste – her brukers bare hvite kister så det er rart å se at i U.S.A. brukes kulørte kister med blomstermotiver.  Likedan blev jeg meget forbauset over at han er helt påkledd i kisten!  Du skjønner, at her er det ikke brukelig.  Her brukes hvite lik-kjoler – før var de av tøi – men siden krigen fra 1940 er de av papir.  Her er jo fremdeles lite stoffer og rasjonert.  Og tusen takk for fotografiene av dine sønner James og Henry!  Det var morsomt å få, så du må hilse begge hjertelig takk fra mig!  James har sånn lurt glimt i øinene så han er sikkert en skøier!  Jeg er født 3/6-1912 – altså 5 dager eldre enn ham.  Så har du en sønn Ralph som er gift med Inez, og deres lille datter Ruth Irene – men er det ikke 4 sønner du har?  og hvordan går det med Grace og hennes brukne ankel?  Er hun allrigth igjen?  Hils henne også fra mig!  Og likedan må du hilse din mor Caroline Holm så hjertelig fra mig.  Det blev vel langsamt for henne nu, når Johan er borte?  Men du er vel hos henne hver dag.

Igår fikk jeg brev fra Florentze Winters og hun spør om jeg har fått julegaven hun sendte til mig.  Men, nei dessverre det er til dags dato ikke kommet – men da jeg hører at mange pakker fra U.S.A. har vært flere måneder underveis – er det kansje enda et lite håp om at den kan komme.  Hun skrev til mig før jul og fortalte at hun hadde sendt mig julegave og i ditt brev til far hører jeg at det var nylonstrømper.  Ja, det hadde vært veldig fint og fått, for de er jo så sterke, så jeg håper inderlig at de kommer frem.  Jeg skal skrive til henne med det samme.

Laura ver her idag – hun er her en tur omtrent hver dag og ofte tar hun hekling (håndarbeide) med sig og sitter og prater.  Laura er så trivelig og snild og kvikk, så jeg tar ofte med strikking og går hjem til henne om kveldene – så drikker vi kaffe og prater ivei da, vet du.  Det er bare synd at hun plages så meget av gigt og nervesmerter – men ellers er hun så i godt humør.  Mindor har hatt arbeide hos en slakter ca 1/2 år nu og det er jo storartet.  Han har 60 kr. uka på egen kost, det er jo ikke så meget, men bra allikevel – alt er jo så dyrt her også.  Men han har kjøpt på sig mye klær i vinter – sko – støvler – kappe – dress – arbeidsklær, skjorter osv. så han er da fornuftig med pengene sine.  Laura får jo 20-30 kr. uken til matpenger – så du vet hun har jo stadig pengesorger da – hun får jo aldri råd til å kjøpe sig et nytt klæplagg forexempel – men hun har nu fått noe efter mor da, vet du Vinterkåpe – to kjoler litt undertøi, strømper osv. så det går da bra – ja vi får håpe at M. får være frisk så han kan få beholde sitt arbeid.  Han er ofte dårlig så han er slett ikke sterk.

Første mandag skal jeg reise en tur til Trondheim – jeg har ikke vært der på 1/2 år, enda det bare er 1 times reise med jernbanen.  Tenkte å kjøpe mig et par pene sko med lave heler – da jeg er for lang fra før!  jeg mener at jeg kan ikke forlenge mig med høie heler altså!

Einar og hans frue – Arne og frue og Eilif og frue har alle fått de pakkene dere sendte ifjor -  tøfler til fruene og fyllepenn til Einar – og pengebøker til Arne og Eilif og divs.  Jeg har bedt dem skrive til dere å takke så jeg håper at de alle har gjort det. - F.k. søndag skal det være barnedåp hos Eilif – far og jeg skal være faddere.  Piken skal hete Helga Kristine efter begge foreldrenes mødre.

Som du vet har Johan sendt endel dollar hit til Stjørdalens Sparebank – og Johan skrev i brev til far at pengene skulle deles likt mellem hans fire igjenlevende søsken,- far-Olav-Laura og Hanna, efter Johans død.  Og han skriver til far at han vil ikke at noen skal vite det før efter hans død.  Og far og jeg har ikke fortalt til noen, forstår du.  Da J. var død, gikk far i banken for å ta dem ut og de skulle da deles likt, som en gledelig overraskelse.  Men så blev det jo så mange vanskeligheter med å få tatt dem ut, som du vet.  Så sendte far bud hit på Olav og fortalte ham det og så hentet vi Laura og fortalte det og samme dag skrev far til Hanna om pengene, men som vi nu hører så har Hanna og Edv. visst dette siden ifjorsommer både ved brev fra Johan og dig – og det er jo naturligvis det samme – det var bare rart at Johan skrev og fortalte det dengang han ber far om ikke å fortelle det før efter sin død.

Olav har nu skrevet til din mor for å få henne til skriftlig å fraskrive sig retten til disse penger – men det er visst ikke kommet svar enda – men håper det ordner sig, det ville jo bli til stor glede for alle fire.  Banken godtar altså ikke bare brevet (hvor J. selv skriver at det skal være gave til de 4 efter hans død) som bevis nok for å få tatt dem ut.

Ja, hils alle!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Ser du gjerne ville hatt litt norske træsaker.  Far skrev straks til Selbu for å høre om det finns smørform der – vi får se om det ordner sig.

Stjørdal 2^nd of April 1948

Dear Alma!

You must excuse me for not having written to you a long time ago, but now finally it’ll get done.  Father has gone on his bike to the graveyard and is going to start fixing up mother’s grave a little bit.  There’s no snow here now – only in the higher areas – and the trees are sprouting, so soon spring will be here in full and that will be nice.  We’re having such a nasty, strong wind these days – Laura says that she slept in her bed with her coat on last night because she thought the house she lives in was going to collapse!

My condolences on uncle Johan!  Well, just think, now he’s done with a laborious life – it’ll be so strange, to never again get a letter from him.  Thank you for the pictures! – the ones Laura was to have, she has gotten and every day she talks about writing to thank you, but it’s such an effort for her to write – but she will. - Johan looks like King Haakon lying there in his coffin, I think.  It’s a very nice coffin – here only white coffins are used so it’s strange to see that in U.S.A. colored coffins with flower motifs on them are used.  Likewise I was very surprised that he’s fully clothed in the coffin!  You see, here that is not done.  Here white shrouds are used – they used to be out of cloth – but since the war from 1940 they’ve been made of paper.  We still have a shortage of fabrics and they’re rationed.  And thank you so much for the photos of your sons James and Henry!  That was fun to get, so you must tell them both many thanks from me!  James has such a cheeky look in his eyes so he must be quite a rogue!  I was born June 3-1912 – in other words 5 days older than him.  Then you have a son Ralph who’s married to Inez, and their little daughter Ruth Irene – but don’t you have 4 sons?  And how’s it going with Grace and her broken ankle?  Is she all right again?  Give her my regards!  And likewise you must give your mother Caroline Holm my best regards.  I imagine it’s lonely for her now, that Johan is gone?  But I guess you visit her every day.

Yesterday I had a letter from Florentze Winters and she asks if I’ve received the Christmas gift she sent to me.  But, no unfortunately it has not arrived to date – but  since I hear that many packages from U.S.A. have been several months on their way – there might still be a small hope that it may get here.  She wrote to me before Christmas and told me that she had sent me a Christmas gift and in your letter to father I hear that it was nylon stockings.  Well, that would have been very nice to get, as they’re so strong, so I really hope they get here.  I’ll write to her while I’m at it.

Laura was here today – she’s here just about every day and often she brings her crocheting and sits and talks.  Laura is so nice and kind and quick, so I often take my knitting over to her place in the evenings – then we drink coffee and sit and talk, you know.  It’s just too bad that she’s bothered so much with arthritis and nerve pains – but otherwise she’s so cheerful.  Mindor has had work at a butcher’s for about 1/2 a year now and that’s just great.  He gets 60 kr. a week with his own food (I suppose this means he pays for his own food), it’s not that much, but still good – everything is so expensive here too.  But he’s bought himself a lot of clothes this winter – shoes – boots – coat – suit – work clothes, shirts etc. so he’s sensible with his money.  Laura gets 20-30 kr. a week for food – so you know she always has money problems – she can never afford to buy herself a new piece of clothing for example – but she has gotten some of mother’s, you know – two dresses some under clothes, stockings etc. so she does ok – well we’ll have to hope that M. gets to stay healthy so that he can keep his job.  He’s often unwell so he’s far from strong.

This coming Monday I’m going to Trondheim – I haven’t been there for 1/2 a year, even though it’s only an hour trip by train.  Thought I’d buy me a pair of good looking shoes with flat heels – as I’m too tall to begin with!  I mean that I can’t make myself taller with high heels!

Einar and his wife – Arne and wife and Eilif and wife have all received the packages you sent last year – slippers for the ladies and fountain pen for Einar – and money books for Arne and Eilif and misc.  I’ve asked them to write you and thank you so I hope that they’ve all done that. – This coming Sunday there will be a christening at Eilif’s – father and I will be God parents.  The little girl will be called Helga Kristine for both her parents’ mothers.

As you know Johan has sent a few dollars to Stjørdalens Sparebank here – and Johan wrote in a letter to father that the money was to be divided equally between his four surviving siblings,- father-Olav-Laura and Hanna, after Johan’s death.  And he writes to father that he doesn’t want anyone to know about it until after his death.  And father and I haven’t told anybody, you understand.  When J. had died, father went to the bank to withdraw it and was going to divide it equally, as a pleasant surprise.  But then there were so many difficulties in withdrawing it, as you know.  Then father sent for Olav and told him about it and then we fetched Laura and told her and the same day father wrote to Hanna about the money, but as we now hear Hanna and Edv. have known about this since last summer both through a letter from Johan and from you – and that’s of course no matter – it was just odd that Johan wrote and told them about it at the time he told father not to tell anybody until after his death.

Olav has now written to your mother to get her to waive her right to this money in writing – but I guess no reply has come yet – but hope it can be sorted out, it would be of great joy to all four of them.  The bank does not accept just the letter (where J. himself writes that it’s to be a gift for the 4 after his death) as proof enough for withdrawing them.

Well, say hello to everyone!

Best wishes from Herborg.

I see that you would like to have some Norwegian wooden items.  Father wrote to Selbu immediately to see if there’s butter moulds to be had there – we’ll have to see if it can be arranged.

Narvik 23/3-1948

Vor kjære Alma og Mor Holm.

Vi har idag modtat Dit siste brev til oss.  Og hjertelig takk Alma for De.  Du er Den flinkeste av alle til å skrive.  Og serlig ventet Hanna med længsel på Dette brev.  Ja nu begynder vi så småt å forstå sammenhengen i De hele.  Vi har vært helt uvidende om alt Dette, indtil jeg fik høre av Laura, at Axel og Olav hadde mere sig imellem end vi viste.  Olav var jo her hos oss i besøk i fjor sommer, og jeg har vært både hoss Axel og Olav flere gange.  Men ikke et ord er sagt til mig eller oss om Disse penger.  Men du vet Alma at John sendte lidt til Gusta vor Datter, og til Herborg, og lidt til Misjonen som Axel skulle ordne med.  Og lige efter Dette så får jeg et brev fra John, og da sier han i brevet at han har sendt, og vil sende lidt mere penger til Norge.  Og Axel skal ornne med De, og la Dem fordele på en retfærdig måte.  Nu skal Du høre.  De gjør mig ont å høre at John har handlet slik bak sin hustrus rygg.  Og nu forstår vi at vi er satt bak lyset hele tiden både av Axel og Olav.  Nu fik vi for en stund siden brev fra Olav.  Og Da sier han at han og Axel og Laura skulle Da møtes, og ordne op med Disse penger.  Og Da sier han i brevet skal også Du Hanna få Din Del.  Men sa ikke noget om hvor meget De var.  Da sier han at pengerne er i Norges Bank Trondhjem.  Noen Dage efter så får vi brev fra Axel at pengerne er i Stjørdals Sparebank.  Så får vi atter brev fra Laura, og hun sa at pengerne er i Norges Bank.  Da begynte jeg å tro, at De må være noget som vi ikke vet.  Jeg synes at De begynner å se lidt rart ut Dette.  Hvorfor skulle alt gå så hemmelig for sig?  Og hvorfor skulle Dem nækte, og si til oss at Dem ingenting hadde fått?  Vi har forstått at Olav er fornærmet på mig og Hanna, fordi at vi skriver til Amerika.  Ja vi er Direkte besjylt for at vi har utspionert både John medens han levet, og ligeså Dig Alma.  Både jeg og Hanna syntes at De var så ont, at vi vilde helst gråte begge.  De er vell knapt nogen jeg har funnet en større fortrolighed for end Alma Wilson.  Og om hun hadde vært mig så nære, så ville jeg gjerne ha trykket hende ind til mit bryst.  Da Olav sa i brevet til oss, at Axel skulle senne Hanna De som falt på hende, så blev Hanna så glad, at hun lånte sig 500,00 kroner for å kjøpe en gave til Mindedagen  De skulde være en overraskelse sjønner Dere.  For hun var så sikker på, at pengerne kom, når Dem sa De.  Men nu er De ligesom Dem vet ikke riktig hvad Dem skal si.  Hanna som sitter Der syk, og med store smerter i føtterne blev så harm, at hun sat lenge på stolen og Dirret og gråt.  Hun forstod ikke hvad hun skulle tro om sine brødre.  Men jeg trøstet hende så gått jeg kunde.  Vi har nu levet sammen i 50 år, og Gud har sørget for oss indtil idag.  Og vi har kommet oss igjennem indtil Dette øieblik.

Aa nei kjære Alma.  Vi sjønner ikke at John kunde behandle både Dig og Mor på en så kald og likegyldig måte.  Hvem har gjort mere rett for pengerne end Du?  Og hvem skulle ha blit passet bedre end Din kjære gamle Mor?  Og heller ikke forstår jeg at Olav, som skulle vite om dette, at De er du som har ofret Dig helt for Dem, hjulpet Dem både i et og annet, og at Du intet skal ha for Dit stræv.  Men Alma.  Den sæd Du Derved har sået vil allikevel en dag, bære sin frukt.  Di roser Du Derved har lagt på foran en andens Dør, vil tilslut bli en Palmelund(?) runt Dit lune kammer.  Jeg har meget som jeg gjerne vilde skrive om.  Men De får vel være til vi opner oss helt for hverandre.  Men Alma, la Dette være bare oss imellem, så kan Du tro at jeg har Da erfaret noget i Verden jeg også.  Ja ja.  Vi kan Desverre ikke gjøre noget til, Da vi tror at Dem har sat oss helt bak lyset.  Hils din Mor Alma og si, at jeg har forsøkt å få rede på hvor mange Dollar De er kommet til Banken fra John Holm.  Men de er umulig å få vite.  Banken holder De hemmelig og Axel og Olav har ikke engang sagt at Dem har fått noget.  Men Dere kan tro at jeg herefter vil følle Dem lidt mere i sømmerne.  Ja vi har De forresten som vanlig.  Her var en masse folk på vor Gullbryllupsdag.  Og vi ønsket bare at vore kjære Der borte, skulle ha vert sammen med oss.  Gud velsigne eder, og ver venlig hilset fra oss.  Skriv snart ijen Alma, og jeg vil svare med en gang.  Men vi vil være taus.

E. Eidum  box 68

Tusen takk Alma for billederne vi fik av John i sin kjiste.  Han lå som han sov i kisten.

Inni brevet lå det noen avisutklipp i forbindelse med gullbryllupet:

Gullbryllup

I morgen, 12. mars, kan malmveier Edvart Eidum og hustru Hanna, Narvik, feire gullbryllup.  Brudeparet er fra Hegra i Stjørdalen, men har bodd i Narvik siden 1913.  Edvard Eidum var bare 7 år gammel da han forlot hjemmet.  I 14 år drev han slakterforretning i Stjørdalen, inntil ekteparet fant ut at de skulle reise til den nye byen her inne i Ofoten.  Eidum har vært beskjeftiget ved jernbanen siden han kom hit, først som pusser på lok-stallen, og i de siste årene som malveier, hvilket han fremdeles er.

Ekteparet kan glede seg over at alle deres 10 barn lever.  Ni av barna er gift, de har 10 barnebarn og 2 barnebarnsbarn.

Ekteparet er ivrige medlemmer av metodistsamfunnet, og Eidum har også vært predikant der.  Begge er høyt aktede mennesker i vårt bysamfunn, og vi sender dem våre beste hilsener og gratulasjon på gullbryllupsdagen.

Navn på de 10 barna:

Ole Johan (gift med Ragna Jørgine Austad)

Karen (gift Austvold)

Olaf (gift med Alvilde)

Gusta Marie (gift Nyborg, febr.-1949, en snekker fra Oslo)

Erling Modulf (gift med Margit Stokke)

Lyder Georg (gift med Bergliot)

Ågodt Synnøve (gift med Johan Søberg)

Sverre Gerhard (gift med Svanhild)

Baltzer (gift med Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (gift med Ole Lindegren, svensk).

Barnebarn:

Oles barn:

Borgny, Kåre Valter (gift med Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyders barn:

Gerd, Ruth

Ågodts barn:

Edvart, Gretha, Jan

Hilmas barn:

Frid Anne

Edvard og Hannas barnebarnsbarn:

Ole’s barnebarn:

Torild Vivian (datter til Kåre Valter)

ukjent (bortadoptert datter av Ruth)

Lillian (datter til Harald, Lillian fikk en datter Daniella Benini)

Det meste av informasjonen om barnebarn og barnebarnsbarn kommer fra Sigfrid Eidum, Australia, sønn av Torild Vivian.

Dessuten var det et lite avisutklipp hvor det står:

Motta herved vår hjerteligste takk for all oppmerksomhet som ble vist oss av slekt og venner på vår gullbryllupsdag den 12. ds.

Hanna og Edv. Eidum.

Narvik 23/3-1948

Our dear Alma and Mother Holm

Today we’ve received Your last letter to us.  And many thanks Alma for That.  You are The best of all at writing.  And especially Hanna waited with longing for This letter.  Well now we’re starting to understand it all.  We’ve been completely ignorant of all This, until I heard from Laura, that Axel and Olav had more going on between them than we knew.  Olav was here to visit us last summer, and I’ve been to se see both Axel and Olav several times.  But not a word has been said to me or us about This money.  But you know Alma that John sent some to Gusta our Daughter, and to Herborg, and some to the Mission which Axel was to arrange.  And right after This I get a letter from John, and then he says in the letter that he has sent, and will send some more money to Norway.  And Axel is to see to It, and have It distributed in a fair manner.  Here’s how I feel.  It hurts me to hear that John has acted thus behind his wife’s back.  And now we understand that we’ve been kept in the dark the whole time both by Axel and Olav.  A while ago we had a letter from Olav.  And Then he says that he and Axel and Laura were going to get together, and get This money sorted out.  And Then he says in the letter You Hanna will also get Your Share.  But didn’t say anything about how much It was.  Then he says that the money is in Norges Bank Trondhjem.  A few Days afterwards we get a letter from Axel that the money is in Stjørdals Sparebank (Savings Bank).  Again we get a letter from Laura, and she said that the money is in Norges Bank.  Then I started to think, that There must be something that we don’t know.  I think This is starting to look a little strange.  Why did it all have to be so secretive?  And why should They deny it, and tell us that They had received nothing?  We have understood that Olav is offended with me and Hanna, because we’re writing to America.  Yes we’re Right out accused of spying on both John while he was a live, and likewise You Alma.  Both Hanna and I thought This was so hurtful, that we almost felt like crying both of us.  There’s hardly anyone I’ve found a better confidence in than Alma Wilson. And if she’d been close to me, I would have liked to have pressed her to my breast.  When Olav said in his letter to us, that Axel was going to send Hanna her share, Hanna got so happy, that she borrowed 500 kroner to buy a gift for the Memorial day (meaning their golden anniversary)  It was going to be a surprise You see.  Because she was so sure that, the money was coming/ for 50 years, and God has taken care of us until today.  And we’ve gotten through until This moment.

Oh no dear Alma.  We don’t understand that John could treat both You and Mother in such a cold and indifferent way.  Who has done more right for the money than You?  And who has been taken better care of than Your dear old Mother?  Nor can I understand that Olav, who ought to know about this, that It’s you who has devoted Yourself completely to Them, helped them with both this and that, and then You’re not to get anything for Your toil.  But Alma.  The seed You Thereby have sown will still one day, bear its fruit.  The roses You Thereby have put in front of someone else’s Door, will eventually become a Palm court(?) around Your sheltered chamber.  I have a lot I’d like to write about.  But It’ll have to wait until we open up completely to eachother.  But Alma, let This stay just between us, so You’d better believe that I have experienced a few things in this World too.  Well well. Unfortunately we can’t do anything, As we think They’ve kept us completely in the dark (or fooled us completely).  Greet your Mother Alma and tell her, that I’ve tried to find out how many Dollars have come to the Bank from John Holm.  But’s it’s impossible to find out.  The Bank keeps It secret and Axel and Olav haven’t even said that They’ve gotten anything.  But You’d better believe that I’ll keep a closer eye on them from now on.  Well otherwise we’re doing as usual.  There were lots of people here for our Golden Anniversary.  And we only wished that our dear ones over There, could have been with us.  God bless you, and friendly greetings from us.  Write again soon Alma, and I’ll reply right away.  But we will be silent.

E. Eidum  box 68

Thank you very much Alma for the pictures we got of John in his coffin.  He looked like he was sleeping in the coffin.

In the letter there were a couple of newspaper clippings with regard to their Golden Anniversary:

Golden Anniversary

Tomorrow, March 12, ore weigher Edvart Eidum and wife Hanna, Narvik, can celebrate their golden anniversary.  The couple is from Hegra in Stjørdalen, but have lived in Narvik since 1913.  Edvard Eidum was only 7 years old when he left home.  For 14 years he ran a butcher shop in Stjørdalen, until the couple decided they would go to the new town here in Ofoten.  Eidum has been employed by the railroad since he came here, at first as a cleaner (car inspector?) at the engine shed, and in recent years as an ore weigher, which he still is.  The couple has the pleasure of having all of their 10 children alive.  Nine of the children are married, they have 10 grandchildren and two great grandchildren.

The couple is active in the methodist society, and Eidum has also been a preacher there.  Both are highly esteemed people in our town society, and we send them our best wishes and congratulations on their golden anniversary.

Names of the 10 children

Ole Johan (married to Ragna Jørgine Austad)

Karen (married Austvold)

Olaf (married to Alvilde)

Gusta Marie (married Nyborg, Febr.-1949, a joiner from Oslo)

Erling Modulf (married to Margit Stokke)

Lyder Georg (married to Bergliot)

Ågodt Synnøve (married to Johan Søberg)

Sverre Gerhard (married to Svanhild)

Baltzer (married to Hilma Bugge)

Hilma Eugenie (married to Ole Lindegren, Swedish).

Grandchildren

Ole’s children

Borgny, Kåre Valter (married to Gudrun Hagen), Hugo, Ruth, Harald

Lyder’s children:

Gerd, Ruth

Ågodt’s children:

Edvart, Gretha, Jan

Hilma’s daughter:

Frid Anne

Edvard’ and Hanna’s great grandchildren:

Ole’s grandchildren:

Torild Vivian (daughter of Kåre Valter)

Unknown (daughter of Ruth, adopted out)

Lillian (daughter of Harald, Lillian had a daughter Daniella Benini)

Most of the information on grandchildren etc. comes from  Sigfrid Eidum, Australia, the son of Torild Vivian.

There was also a little clipping that says:

Please accept our warmest gratitude for all the attentions shown to us by relatives and friends on our golden wedding anniversary on the 12^th of this month.

Hanna and Edv. Eidum.

Narvik 24. Februar -1948.

Kjære Alma.

Vi vil ijen sende Dig noen ord, Da vi forstår at du nu har hadt meget arbeide og stræv, efter Johns Død og begravelse.  Ja ingen forstår vel, hvormeget Du har strævet for å hjelpe Disse to gamle, og Dertil stelle Dit eget hjem.  Men vi håper at John har Aarnet De slik, at Du får lidt tilbake for Dit stræv og Dit arbeide med Dem, både mens han levet og nu.  Her er alt som vanligt.  Vi ønsker bare at vi skulde ha fått snakket lidt med Dig.  Si oss Alma.  De er noget vi vilde gjerne fortelle Dig, og samtidig spørre Dig om.  Men kjære Dig Alma De må Du holle for Dig selv og ikke skrive noget om de til Axel eller Olav Holm.  For Da kan de let bli misforståelse, og Axel og Olav kan tro at De er vi som roter i saker som vi ikke har noget med.

Jo her skal Du høre.  John sa i et brev til mig en gang i fjor høst, at han hadde sendt noen hundrede Dollar til Norge.  Så vidt jeg husker så var De ikke så lite.  Nu vet vi at vor Datter Gusta fikk 100 Dollar, Herborg fikk også 100 Dollar.  Og så fikk Axel 100 Dollar som han skulle Dele ut til Misjonen, og så skulde Laura ha 25 Dollar av Di penger Axel fikk.  Men Den sum John nævnte i brevet til mig var meget større.  Si oss Alma om du kan.  Hvem har han sendt Disse penger til, og hvem eller hvad skulle Di brukes til tror du?  Jeg har snakket både med Axel og Olav og Laura men ingen har sagt noe om de til oss, andet end at Olav nævnte en gang at han trodde at Axel hadde tat imot, eller at han hadde fått en del penger fra John.  Vel De kan nok være så, og vist Axel har fått Dem, så er jo Den sak i orden.  Men vist Dem skulle fordeles, enten til Misjon eller noen annen, så vilde vi gjerne ha vist De vi også.  Din Mor fikk vel vite, hvad pengerne som John sendte skulle brukes til.  Ja ja kjære Alma.  Dette bare mellem Dig og oss.  Hanna min hustru er selvfølgelig også intreseret i sin brors Velgjørenhed.  Ja send oss noen ord, om du har tid, så er Du snill.  Hils også Din kjære Mor fra oss.  Alle her hilser Dere og vi ønsker at De må gå Dere vel alle, og at Di for være frisk til Dagens kamp og stræv sålenge De er Guds vilje at Di skal være her.  Fikk brev fra min søster Bergljot for noen dage siden.  Hun sier at vor søster Marie har hadt et Slagtilfelle, men at hun nu er bedre ijen.

Ja ha De riktig bra vor kjære Alma og la oss ikke glemme hverandre.

Hilsen fra oss alle tre

Hanna, Gusta og Edvard.

Narvik 24^th February-1948

Dear Alma.

Will again send You a few words, As we understand that you’ve had a lot of work and toil now, after John’s Death and funeral.  Yes, no one probably understands, how much You’ve worked to help These two old ones, and in Addition take care of Your own home.  But we hope that John has Arranged It in such a way, that You get a little bit in return for Your toiling and Your work with Them, both while he was alive and now.  Here everything is as usual.  We’d just wish that we could talk with You a little bit.  Tell us Alma.  There’s something we would like to tell You, and at the same time ask You about.  But please Alma you must keep It to Yourself and don’t write anything about it to Axel or Olav Holm.  Because it could easily be misunderstood, and Axel and Olav may think that we’re interfering in things that are none of our business.

Ok, here goes.  John said in a letter to me sometime last fall, that he had sent a few hundred Dollars to Norway.  As far as I remember It wasn’t a small sum.  We do know that our Daughter Gusta got 100 Dollars, Herborg also got 100 Dollars.  And then Axel got 100 Dollars which he was to Distribute to the Mission, and then Laura was to have 25 Dollars of The money Axel got.  But The sum John mentioned in the letter to me was a lot greater.  Tell is if you can Alma.  Who did he send This money to, and who or what was It to be used for do you think?  I’ve spoken with both Axel and Olav as well as Laura but none of them has said anything about it to us, other than Olav mentioning once that he thought Axel had accepted, or that he had received some money from John.  Well, That could be, and if Axel has gotten It, then That’s fine.  But if It was to be distributed, either to the Mission or somebody else, we too would like to have known about It.  I assume your Mother was told, what the money that John sent was to be used for.  Oh well dear Alma.  This just between You and us.  Hanna my wife is of course also interested in her brother’s Beneficence.  Well send us a few words, if you have time, please  Also say hello to Your dear Mother from us.  Everyone here greets You and we wish that things will go well for You all, and that You’ll stay healty for the Day’s battle and toil for as long as It’s God’s will that You shall be here.  Had a letter from my sister Bergljot a few days ago.  She says that our sister Marie has had a Stroke incident, but that she’s better again now.

Well goodbye then our dear Alma and let us not forget eachother.

Regards from all three of us

Hanna, Gusta and Edvard.  

Trondheim 27 jan.

Kjære onkel John!

Det var trist å høre at du var blitt dårlig å måtte til sykehus.  Håper inderlig at du ikke har store smerter.

Jeg skal hilse deg takk for julegaven fra Berit også  Har kastet mange små penger på banken allerede.  Her står alt godt til med oss alle.

Tilslutt vil jeg sitere et velsignet sangvers som vi synger her hjemme.

For Guds folk er hvilen tilbake

i himmelens salige hjem

Bak trengselens skyfulle dage

En hviledag venter på dem

Beste hilsener fra Sonja Bakken

På baksiden av samme ark har Sonja skrevet til Alma:

Kjære kusine Alma

Takk for hilsenen jeg fikk for noen dager siden.  Det var trist å høre om onkel, men når man er så gammel må en regne med at det snart kan være slutt her.  Det gode er at han er beredt til å flytte, og da skal vi ikke sørge, men leve i håpet at vi sees igjen. hos Jesus.  Midt i denne urolige tiden er det godt å kjenne Guds fred.  I verden finnes det nemlig ikke fred.

Så må du hilse din mor så meget fra meg og lev så vel

Hilsen Sonja

Trondheim 27 Jan.

Dear uncle John!

It was sad to hear that you have gotten sick and had to go to the hospital.  Really hope that you are not in a lot of pain.

Berit (her little girl) says thank you for the Christmas gift too  Has put a lot of change on the bank already.  All is well with everybody here.

Finally I want to quote a blessed song verse that we sing here in our home.

I’ll just translate the meaning of this verse:  For God’s people there will be rest from the cloudy days of trouble in the blessed home of heaven.

Best wishes from Sonja Bakken

On the back of the same paper Sonja has written to Alma:

Dear cousin Alma

Thank you for the greeting I got a few days ago.  It was sad to hear about uncle, but when you’re that old you can expect that the end will soon be here.  The good thing is that he’s ready to move, so we must not grieve, but live in the hope that we’ll meet again.  with Jesus.  In the midst of these uneasy times it’s good to feel God’s peace.  For in the world there is no peace.

Say hello to your mother from me and live well

Regards Sonja

Stjørdal 20-1-48

Kjære dere alle sammen.

Først vil jeg takke for pakken med verktøy  det var fint, så takk for di 2 brev jeg nu har foet fikk i dag.  Der du sier at Johan er meget syk.  Ja vi må tro at han uten for store smerter for flytte hjem til den Jesus som har kjøpt han til Gud med sitt blod.  Tenk det er stort for en synder og tro nåde for Jesu skyld og gå heim til Herren, og vere der i all evighed.  O du forunderlige Gud som har stelt det slik for oss syndens barn ifra jorden møie og besver.  Om søndags natt 13 minutter over 12 så døde min kjere Helga for et år siden, og nu hadde jeg våkenatt, og mintes den stund da ånden forlot legemet og gjikk heim til Herren da lidelsen og striden ble slutt.  Så nu har hun veret hjemme hos sin brudgom et år  vor fort tiden går  snart blir det min og din dag.  Bygger vi på Jesu død og offer for oss, eller er det på det vi for til.  Bygger vi på vor eget er vi fortapte siger skriftens ord.  Du spør om tolden på pakkene  den som Arne fikk med sko var det 3 kr i toll så disse rykter må vere feil eller det må vere meget verdifullt inhold, eller så er alt dette bare tull av folk.  Det dreier sig om 2 a 3 kroner  Du sa at di hadde sent pakke til Einar  det skal di ha tusen takk for.  Her er meget sne og kalt  vi har oppi 20-24 gr  idag er her meget fint bare 1 gr men igår var her et veldigt snefokk en sjøn vinterdag.  Hos oss alle er det bare fint.  Laura og Mindor lever fint, han har arbeide  kjener en 70 kr uka  det er fint til ham.  Var nu i brylupet til Evelyn til Olav brulupet var i brudgomens hjem  det var koseligt der, håber dem for det godt ilag, får vere frisk og tålmodig når trengselen kommer.  Du skulde hatt Johans føsselsdag, men nu har jeg dette brev hos vor historikker Ivar Værnesbranden, han skal skrive en stubbe i stjørdalen blad om Johan når han er død.  Men jeg skal gå mei en tur og høre hos ham så skal jeg sende dig det snart.  Vi har holdt en masse fester på bedehuset i Julen  Nu skal jeg tage mig en tur for Blad(?)misjon og barnearbeidet i Kinamisjon.  Vi kan ikke lægge opp, om det er krise for misjon i Kina.  Herren orner nok opp og han er med om det ser mørt utt.  Han har ikke sviktet nogen men er trufast som gav løftet.

Så for du hilse vor kjere broder  vi ønsker ham en lykkelig reise for snart for han se sin blod brudgom og mettes av hans ansikts beskuelse.  Hilsen med Aab. 5 kp.

Fikk brev fra Eidum igår  han skal komme hid en tur nu.  Hanna hadde meget ont i foten.  Beste hilsen fra oss alle

Axel.

Stjørdal 20-1-48

Dear all of you.

First I want to thank you for the package with tools  that was nice, then thank you for the 2 letters I just received today.  Where you say that Johan is very sick.  Yes we must believe that he without too much pain can move home to the Jesus who has bought him to God with his blood.  Imagine how great for a sinner to believe in grace for Jesus’ sake and go home to the Lord, and stay there for all eternity.  Oh wondrous God who has arranged it thus for us children of sin from the troubles and burdens of the earth.  On Sunday night 13 minutes after 12 it was a year since my dear Helga died, and I stayed awake all night, in memory of the moment when her spirit left her body and went home to the Lord when her suffering and struggles were over.  So now she has been at home with her bridegroom for a year  how quickly time passes  soon it will be my and your day.  Do we build on Jesus’ death and sacrifice for us, or is it on what we accomplish.  If we build on our own we are lost the scriptures say.  You ask about the customs on the packages  the one that Arne got with shoes in it cost 3 kr in customs so these rumors must be wrong or it must be a very valuable content, or all of it is just nonsense by people.  It’s a matter of 2 or 3 kroner.  You said you had sent a package to Einar  thank you so much for that.  There’s a lot of snow here and cold  we can get as high as 20-24 degrees (I think he means below 0 Centigrades)  today it’s very nice  only 1 degr but yesterday there were tremendous snowdrifts  a lovely winter’s day.  Everything is just fine with everyone here.  Laura and Mindor are living well, he has a job  earns 70 kr a week  that’s nice for him.  I was just  at the wedding of Olav’s Evelyn  the wedding was at the bridegroom’s home  it was nice there, hope they’ll be happy together, and be healthy and patient when the hard times come.  You should have had Johan’s birthday, but now I’ve left this letter at the home of our historian Ivar Værnesbranden, he’s going to write a piece in Stjørdalen blad about Johan when he’s dead.  But I’ll go and see him and ask him about it and will send it to you soon.  We’ve had a lot of parties at the chapel this Christmas  I’m now going on a trip for the ? mission and the children’s work in the China mission.  We can’t close down even if there’s a crisis for the mission in China.  The Lord will see to it and he’s with us even if it looks dark.  He hasn’t failed anybody but is faithful to his promise.

Give our dear brother our best wishes  we wish him a happy journey because soon he will see his blood bridegroom and be filled by the sight of his face.

Greetings with Rev. ch. 5.

Had a letter from Eidum yesterday  he’s coming here soon.  Hanna’s foot was very painful.

Best wishes from us all

Axel

Narvik 13/1-1948.

Hallo Svoger.  Narvik her.

Vill for De første ønske Dere alle et Godt og velsignet Nyttår.  Så vill vi takke for Aaret som nu er gått ind i Den ukjendte Evighed.  Takk for alt, både i ord og gjerning, som di har ofret på oss her, for å lette oss i Den kamp som er opkommet for oss på Veien her i Verden.  Ja nu er Juledagene gått i år også.  Men vi har Gudskelov Evangeliet like nytt idag som i foregående Aar.  Vi har De som vanlig her hjemme.  Hanna er fremdeles lidt skral.  Hun har ennu smerte i benene.  Skal nu på Sykehuset ijen for å prøve noen Røngtgenstråler.  Forresten så har vi De alle som almindelig.  Om noen dage tænker jeg å ta en tur til Hegra og Stjørdal.  Jeg skal Da besøke Axel og Laura.  Muligens også Olav Holm i Trondheim.  Jeg har nylig sendt brev til Alma Wilson og Florence Winters.  Så har jeg skrevet til mine Søstre Marie Skatvald og Gudrund Earl, som lever i California (se anmerkning på side 2 av brevet).  Og så har jeg nylig sendt brev til min Svigerinne Carri Mae som lever i Galesburg Nord Dakota (enken etter Edvards bror Iver).

Her har De vært kaldt nu en tid.  Mørketiden har vært tung i Vinter også.  Men heldigvis så er vi nu kommet så langt, at Solen er på retur ijen, og Dagene begynner og blir længre.  Jeg er ikke riktig tilfreds med Situasjon i Verden idag.  De var nu slemt i Krigsårene, men jeg tror at Krigen er værre i Verden idag, end i Krigens dage.

Ja hvorledes har Du De da Svoger?  Både Du og Din hustru er vell træt av Dagens byrde og hede.  Men de er godt for alle Dem, som vet veien hjem, når livet hernede er slut.  Snart så vill Di få høre klokkeklemtet fra fristaden Galon?, når Jesus ringer ind sine tjenere fra Arbeidsmarken.  I Galon er fergemanden som skal lede båten over Den siste flod.  Ja kjære Dere.  De er noe å glæde sig til.  Nei her i Verden blir De ingen fred.  De går ikke å få fred og ro med Kanoner og Atombomber.  Nei De går ikke an å utdrive Djævle ved Bulsebul (? mulig han mener –Belsebub– som betyr noe sånt som “ fanden”).  Ja kjære Holm.  Om vi lever til 12te mars Dette år så får vi feire vort Gullbryllup.  Tænk at De nu er snart 50 Aar siden vi blev Gift.  Da var Olav Din bror med, og De skulle ha vert morsomt om han ville bli med oss nu også.  Ja så tillater vi oss å indby Dere også.  Kom bare og De skal bli rikti koselig.  Hanna ber mig hilse Dig. og hun sier at Du må komme så skal vi ta oss en tur til Hegra.  Den store Eken som stod i haven hjemme Den står Der ennu.  Ja så må Di leve vell ijen og ver ved godt mot.  Vi håper at vi alle får møtes hjemme hos vor far.

Alle her hilser Dere.

Hilsen med Aabenbaringen 7. 15-17.

God Natt

Hanna og E. Eidum

Edvards søstre, som han nevner her og i noen andre brev, hadde antagelig Evjen som pikenavn.  Edvard tok navnet Eidum etterat han bodde på Eidum i Lånke en tid.  Hans far var fra Selbu.  Her er Edvards foreldre og søsken (fra Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen født 13.07.1848 i Selbu. døde 1893. (sønn av Halvor Johnsen som bodde på Evjeplassen, Stjørdal)

gift 05.11.1875 med Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass født 11.10.1857 (foreldrene hennes står i Stjørdal-boka).

Barn :

Ida Marie født 25.02.1876 emigrerte til USA (antagelig den Marie Skatvald som bodde i Ortley, S. Dakota, nevnt i noen av Edvards brev).

Hagen Hjeilhaug født 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd født 30.10.1879 – gift med Hanna Holm i 1898.  Tok etternavnet Eidum. Hadde 10 barn.  Bodde i Narvik.  En sønn bodde i Stjørdal.

Anna Oline født 25.04.1882 død 15.11.1883

Anna født 04.08.1884 (bodde i California?)

Ole Johan Storseth født 03.12.1886

Gustav Bernhard født 11.09.1891

Gudrun født 03.12.1892  (bodde i California, etternavn Earl.  Het hun også Bergljot?  Eller gjorde Anna det?).

Iver Evjen, Galesburg, N. Dakota, døde ca. 1944 – gift med Carrie Mae.

Dette er litt forvirrende for han sier at han har 3 søstre i U.S.A. i det ene av brevene sine; 2 i California og en , Marie, i Ortley, Syd Dakota.  Det er sikkert Ida Marie som er nevnt i listen over.  Men han snakker om Bergljot og Anna i California, og en gang nevner han Gjertrude.  I dette brevet nevner han Gudrund i California.  Det er mulig alle jentene hadde mer enn ett navn, f. eks. Gudrund Bergljot,  og at han bruker det ene navnet en gang og et annet navn en annen gang. (Det var ingen Bergljot i listen over søsken ovenfor).  Det er også mulig at jeg har tydet skriften feil, og fått Gudrund til å bli Gertrude i ett av brevene.   Han snakker ofte om Carrie Mae, enken etter broren Iver som døde i Galesburg, Nord Dakota ca. 1944; han var ikke nevnt i det hele tatt i listen over søsken over.

Narvik 13/1-1948.

Hello Brother in law.  Narvik here.

First of all I want to wish You all a Good and blessed New Year.  Then we want to thank you for the Year that has now gone into The unknown Eternity.  Thank you for everything, both in words and actions, that you have bestowed upon us here, to ease The battle which has encountered us on the Road here in the World.  Well now the Christmas days have passed this year too.  But thanks be to God we have the Gospel as new today as in previous Years.  We’re doing as usual here at home.  Hanna is still a bit unwell.  She still has pain in her legs.  Is going to the Hospital again now to try some X-ray treatments.  As for the rest we’re all as usual.  In a few days I plan to take a trip to Hegra and Stjørdal.  Then I’ll visit Axel and Laura.  Possibly also Olav Holm in Trondheim.  I’ve recently sent a letter to Alma Wilson and Florence Winters.  Then I’ve written to my Sisters Marie Skatvald and Gudrund Earl, who lives in California (See note on page 2 of this letter).  And then I’ve recently sent a letter to my Sister in law Carri Mae (widow of Edvard’s brother Iver) who lives in Galesburg North Dakota.

It’s been cold here now for a while.  The dark period (Polar night) has been hard this Winter too.  But fortunately we’re at the point, where the Sun is returning again, and the Days are getting longer.  I’m not quite content with the Situation in the World today.  It was bad enough during the War years, but I think the War is worse in the World today, than during the War days.

So how are You then Brother in law.  I guess both you and your wife are weary of the burdens and troubles of the Day.  But all Those are lucky, who know the road home, when life down here is over.  Soon you will hear the bells ringing from the free city Galon?, when Jesus calls his servants in from the Fields.  In Galon is the ferryman who will lead the boat across the last river.  Yes dear You.  That’s something to look forward to.  No here in this world There will be no peace.  It’s not possible to get peace and calm with Canons and Atom bombs.  No you can’t get rid of Demons with the help of the Devil (not sure about this translation, he’s using a word “Bulsebul” which I’ve never heard before.  He might mean to say “Belsebub” which I believe means “the devil”).  Well dear Holm.  If we live till the 12^th of March This year we can celebrate our Golden Wedding Anniversary.  Just think It’s now almost 50 Years since we got Married.  Olav your brother was there then, and It would be fun if he would be with us now too.  Yes and permit us to invite You too.  Just come and It will be really pleasant.  Hanna asks me to tell You hello, and she says You must come and we’ll take a trip to Hegra.  The large Oak which stood in the garden at home is still standing There.  Live well again and be of good cheer.  We hope we will all meet at home with our father.

Everyone here greets You.

Greetings with Revelations 7.  15-17.

Good Night

Hanna and E. Eidum

The sisters Edvard mentions in this letter, and in some of his other letters would probably have had the maiden name Evjen.  Edvard took the name Eidum after having lived at Eidum in Lånke for a while.  Here are his siblings and parents (obtained from Sigfrid Eidum, Australia).

Ola Halvorsen Evjen born 13.07.1848 in Selbu. died 1893. (son of Halvor Johnsen who lived at Evjeplassen, Stjørdal)

married 05.11.1875 Gjertrud Eriksdatter Skjelstadplass born 11.10.1857 (her parents can be found in the Stjørdal book).

Children :

Ida Marie born 25.02.1876 emigrated to USA (probably the Marie Skatvald in Ortley, S. Dakota whom Edvard often mentions in his letters)

Hagen Hjeilhaug born 01.07.1877 (Hågen?)

Edvard Sigurd born 30.10.1879 – married Hanna Holm, John’s sister, in 1898.  Took the surname Eidum. Had 10 children.  Lived in Narvik in the north of Norway.  One son lived in Stjørdal.

Anna Oline born 25.04.1882 died 15.11.1883

Anna born 04.08.1884 (Lived in California?)

Ole Johan Storseth born 03.12.1886

Gustav Bernhard born 11.09.1891

Gudrun born 03.12.1892 (Lived in California, surname Earl.  Did she also have a second name, Bergljot? Or did Anna?).

Iver Evjen? Galesburg, N. Dakota.  Died ca. 1944, married to Carrie Mae.

This is a little confusing.  Edvard talks about his siblings in the U.S. in several letters. He states he has 3 sisters, 2 in California and one in South Dakota.  He mentions Bergljot and another sister Anna in California, and a sister Marie in Ortley S. Dakota.  This must be the Ida Marie listed above.  – But another time  he mentions a Gertrude.  In this letter he talks about his sister Gudrund in California.   It’s possible all these girls had two names each, and that he refers to them by one name in one letter and the other name in another letter.  Another possibility is that I misread the name Gudrund and made it into Gertrude in one of the letters.  Perhaps her full name was Gudrund Bergljot? (There was no Bergljot mentioned in the list of his siblings above).  He also often talks about his sister in law Carrie Mae (Evjen?) living in Galesburg, North Dakota, widow of his brother Iver who died around 1944 .  He was not mentioned at all in the list of children above. 

Tr.heim Jan 16-48

Gode Broder

Evelyn fik brev fra Alma idag  ser at du er verre og er på Hospital.  Ja stakkers dig denne gang du, det går fort mot enden, for os alle, Er så glad for at du har alt klart med Gud, og håper han vil styrke dig og hjælpe dig over “Floden”, og inn i herligheten hvor vi for treffes med alle vores.  Håper Gud må velsigne dig og spare dig for hårde smerter osv.  Du må ha tak for alt gott du har gjort mot mig og alle mine.  Vi snakker om dig bestandig, hvor snill du har vært mot os alle, og tak og tak for alt.

Jeg sente en “Pakke” med “can goods” (dette betyr “boksemat”, egentlig heter det “canned goods”) Bær til dig længe før Jul  undres om du har fået den.  Det er bare bra med alle vores søsken og barn, så vi har det bra alle Gud ske tak for det.  Vi har fået “Tøfler” og “Penner” alle tusind tak for din godhet.  Evelyn blev Gift Jan. 3 i Skatvald i nærheten av vor Gamle Mors hjem.  Hun ber mig hilse dig så meget.  “Stol på Gud”.  Hvor herlig det blir og få treffes hinsides, som du skrev om.  Jeg husker dig i mine bønner sent og tidlig.  Må Gud velsigne dig da, og ha det bra, og vel møtt hinsides.

Din hengivn bror

Olav

Du hilses fra Kona og alle Mine.

Tr.heim Jan 16-48

Good Brother

Evelyn had a letter from Alma today  I see that you’re worse and in the Hospital.  Oh poor you this time, the end is approaching quickly, for all of us, Am so glad that you have everything ready with God, and hope he will give you strength and help you across “the River”, and into the glory where we’ll get to meet all of ours.  Hope God will bless you and spare you from bad pain etc.  Thank you for all the good you have done to me and all of mine.  We always talk about you, how kind you’ve been to us all, and thank you and thank you for everything.

I sent a “Package” with “can goods” Berries to you long before Christmas  wonder if you’ve received it.  Everything is fine with all our siblings and children, so we’re all doing fine thank God for that.  We’ve all received “Slippers” and “Pens”  thank you so much for your kindness.  Evelyn got Married Jan. 3 in Skatvald near our Old Mother’s home.  She asks me to give you her best wishes.  “Trust in God”.  How wonderful it will be to meet on the other side, like you wrote.  I remember you in my prayers day and night.  May God bless you then, and goodbye, and see you on the other side.

Your devoted brother

Olav

You’re greeted from the Wife and all of Mine.

823 – 16^th Wilmette Ill.  May 15

Dear old Pal’s Alma & Grace

I am thouroughly ashamed of myself, but oh boy are we ever going round in circles in this house hold – but they are getting along fine towards getting ready  they have the birth Certificates the pictures for pass ports and the pass ports are ordered  now they are taking the preperation shots and selling the furnature  it will take a month or 6 wks yet – then I am going to go see all the folks and then home to get the little home fixed up to be a realy comfy home for me  Dick was in Hong Kong last time he wrote  was going on to Shanghi then on to ports he has not been in before  he is surly getting around, and Jack wrote me  he was at wold?-Chamberlin at Minneapolis  run on to 2 of the fellows he was in service with  they had re-enlisted and of course wanted him to  he said now mom don’t be surprised if I do.  I told him I would be praying for him and what ever he does decide to do I am sure would be right, altho he is making good with the Soo? Lines Rail Road one can never tell when they will call a strike and throw him out of work and he thinks he can’t afford that  Well any way Im sure of one thing  he will have to make up his mind before June 30 if he wants to get back in on his old rank, and of course he will will if he goes back.  Well Ive still not heard what they did at the Easter meeting  no one has wrote me any thing so I guess I never did get anything – Well I’m so thankful you let them come to your house for the March meet.  I sure did hate it I couldn’t get there – but well anyway Ill be wherever?  Can come some of these days.  I had nice card from grandma Shieve? for Easter  enjoyed it a lot.  I get the Tribune but I know there is a lot of gossip they don’t dare print so you must write me all the news of that sort ha, ha, Hank I suspect your school days are about over, then for the fight with the big bad world all the rest of your life – Well I do wish you a lot of success as you go along the road of life and may God bless you abondantly in all you do – and don’t ever forget to thank mother for you owe it all to her – and God, for giving you such a grand mom.

Erma Blow(?) is still around here  she is in a beautiful home in Winnetka  gets $ 35.00 a week  they send the laundry out  she gets Thur after breakfast and Sunday after dinner off  the home she is in is a lovely big dutch Colonal and georgous  she said she never dreamed there were places like this out side of a story book.  I told her I tried to tell her the kind of place I had worked in but she say mom? well, it was hard to believe but it isent now for she is in one  Im glad for her  she wants to be here another 3 or 4 wks then will go on to Ky to Merritts (next word missing from page) but she hates to leave as long as Im here  she is so lost by herself  we go out a good bit togather and she just dont know straight up she is so turned around  says she would be afraid to start out alone if she hadent been there before.  I get a bang out of her  she is like a little kid at a circus  we do have fun.  She says why aint you afraid of getting lost  I told her as long as I could talk and ask questions I’d not get lost – I took her down in the loop and it just did me good to see how she did enjoy every minuet of it.  I am wondering how your mom has gotten  do hope able to get around by herself by now – its sure raining again now  it was (next word missing) Eastern? stor? – (could be: I was at Estern star, or store,  and they gave me etc.) and they gave me a red American beauty rose bud  I brought it home put it in the ground and its beging (beginning) to grow  Im so glad  hope I can keep it.  Well I sure hated it I could not get Windy the white pants but I seen where Sears have them now  maby if they would order them they might get them or better yet if they still want them I can order them to come here  they deliver out here  then I could send them on  maby I’d better do that as they may not have them in stock very long  I may even be to late now but I’ll try  Well I must get to my little bed so Ill say night to all and you too miss Grace  I love you so hope you dont for get the old pest  tell Inez Im still waiting to hear from her  loads of love your Pal Miranda  

Mrs. Alma Wilson

Dell Rapids.

U.S.A.

Gå omkring i Jesu Navn,
hjelpe trøste, stille savn,
Vise medynk, tørre tårer,
læke alt som hjertet sårer.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne vilde.
Kjærlighed opfindsom gjør,
Gud vil opne mig en dør,
Jeg mig med en glad vil glæde
med en sorgfull vil jeg græte.
Virke sådan i De stille,
De var De jeg gjerne ville
Hilsen Hanna og E. Eidum

Alma.

Ja så er broder Johan hjemme hos Herren  han har nokk nu treft min Helga.  Sender dere nogle aviser.  der finner di et minde ord om ham.  lev vel alle.  og ver hilset fra oss alle

Axel

Alma.

Well now brother Johan is at home with the Lord  he has probably met my Helga now.  Am sending you some newspapers.  there you’ll find a few words in his memory.  live well all of you.  and be greeted from us all

Axel

Narvik 31/10.1947

Kjære Alma og alle Dine.

Hjertelig takk for en ju (? Det er mulig han har forsøkt å si noe på engelsk her, antagelig for your letters) letters, eller brevet.  Du er like flink som Du har vært.  Du glemmer ingen, selv om du har henderne fulle av Arbeide fra Morgen til kvell.  Men husk Alma hvad Gud sier i sit ord.  Alt hvad i har gjort imot en av mine minste brødre, De har i gjort imot mig.  De er Jesus som sier De.  Og lønnen er gjemt til Dig til han kommer.  Ja vor kjære Alma, Kjærligheden er størst av alle gaver.  Vi har De alle som vanlig.  Hanna er omtrent på Det samme.  Hun har vært lidt bedre nu i noen dager.  Jeg ser at Du har strævet med å hjelpe til med å få alt i hus(?) til Vinteren, Sat in Vinduer og alt sligt.  Ja De har jeg gjort også her.  Og nu sier Solen farvel for en tid.  De blir nu Mørketid her.  Solen blir nu borte til Den 8de Februar.  Men de går snart når mand bare for være frisk.  Jeg har skrevet til Holm også noen ord.  Jeg har også fortalt ham hvad Laura betalte for billetten til Narvik.  Vi har hadt meget regn i sommer.  Håper at Vinteren ikke blir så hår og streng.  Gusta er nu kommet hjem fra Sverige.  Hun hadde en fin tur.  Alle vore barn er friske og har De bra.  Hvorledes er De med Florence Winters?  Er hun syk.  Du må være snill og senne hende noen ord, som en hilsen fra oss.  Om Hanna hadde vært frisk, så hadde jeg antagelig vært en tur i Amerika i sommer.  Men jeg ville ikke reise fra hende, Da hun var syk.  Jeg hadde fått fulgt med en Malmbåt herfra og til Den plass, som båten gjik til antagelig Baltimar.  Du får komme en snartur hit til Norge Alma og besøke oss.  Tænk om De kunne sje?  Ja Da skulle vi ha hadt meget å snakket om.

Ja idag fyller jeg 68 Aar.  Og nu har jeg vært her i Narvik i 34 Aar.  Tiden har fløiet fra mig. De er mangen dag siden jeg forlot far og Mors hjem.  Men hidtil har Herren hjulpet.  Om jeg og Hanna får leve, så kan vi Den 12 Mars neste Aar feire vort gullbryllup.  Da blir De 50 Aar siden vi blev gift.  Tænk å gifte sig bare 18 og et halvt Aar gammel, som jeg Da var.  Ja Alma.  Du må nu ha De bra ijen.  Og så snart vi får noen foto, så skal vi sende Dere noe.  Noen ord fra vor sønn Lyder.

Hilsen fra oss alle, E. Eidum

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 31/10.1947

Dear Alma and all Yours.

Many thanks for (? can’t read the next two words, it looks like he has tried to write something in English) letters.  You’re just as good as You have been.  You forget no one, even though you have your hands full of Work from Morning till night.  But remember Alma what God says in his word.  Everything that you have done to one of my smallest brothers, You have done to me.  It’s Jesus who says That.  And the reward is being kept for You until he comes.  Yes our dear Alma, Love is the greatest of all gifts.  We are all as usual.  Hanna is about The same.  She’s been a little better now for a few days.  I see that you’ve been helping to get everything ready for the Winter, Put in Windows and things like that.  Well I’ve done the same here.  And now the Sun is saying goodbye for a while.  The Dark period (Polar night) is coming.  The sun will now be gone until The 8^th of February.  But it goes quickly if only one can stay healthy.  I’ve written a few words to Holm as well.  I’ve also told him what Laura paid for her ticket to Narvik.  We’ve had a lot of rain this summer.  Hope the Winter wont be too hard and harsh.  Gusta has come back from Sweden now.  She had a nice trip.  All our children are well and doing fine.  How is Florence Winters?  Is she sick.  Please send her a few words, as a greeting from us.  If Hanna had been well, I probably would have taken a trip to America this summer.  But I didn’t want to leave her, As she was sick.  I would have gotten passage on an Ore ship from here and to The place, the ship would go  probably Baltimore (he spells it Baltimar).  You’ll have to take a quick trip to Norway Alma and visit us.  Imagine if That could happen?  Yes Then we would have had a lot to talk about.

Well today I turn 68 years old.  And now I’ve been here in Narvik for 34 Years.  Time has flown away from me.  Many a day has passed since I left father and Mother’s home.  But sofar the Lord has helped.  If Hanna and I get to live, we can celebrate our golden anniversary on The 12^th of March next Year.  Then It’ll be 50 Years since we got married.  Imagine getting married at 18 and a half Years old, as I was Then.  Well Alma.  Keep well again now.  And as soon as we get some fotos, we’ll send You some.  A few words from our son Lyder.

Greetings from us all, E. Eidum.

Hallo mrs. Wilson.

I’m at my father’s home, on his birth-day (68 yers old) and he asked me, write some words on your own language.  We had a bad summer, and the autmn just the same.  To day for inst. the fields are white, and it’s very cold.  I’m in hurry, my wife is calling me.  Many greatings to you all.  My father will continue the letters.  Excuse my bad english.  If you answer, please write on English.

My adr. is:

Lyder Eidum

Håreks gt. 11

Narvik

Narvik 21/9-1947

Kjære Svoger og alle Dine.

Vill i aften senne Dere noen ord, så Di får se at vi lever og virker som vanlig.  De er stort og godt at vi hver dag får være frisk, og følge med i tidens kamp og strid.  De er Nåde over Nåde De.  Hanna er på samme vis.  De vill si hvad som angår helsa.  Men en ting vet vi også hvad som angår Hanna og hendes smerter og lidelse.  At De er ingenting som møter et Menneske, uten at De tjener til De gode.  Vi har jo noen Vondkanter? alle, som må slipes av os.  Og Da kan vi være sikker på at alt tjener oss til beste.  Bare vi kunne lære og ta imot alt med takk.  Ja nu er Sommeren slutt for i år ijen.  Vi har i grun hadt meget regn i sommer, og lite Solsjin.  Men også De er vell til De beste for oss, og Derfor bør vi takke også for De.  Vi har hadt meget besøk i Sommer.  Jeg tror De har vært en 15 a 16 fremmede hos oss.  Deriblant Din og Hanna sine søsken Olav Holm og Laura.  Olav var i 5 Dage og Laura i 8 Dage.  Hanna hadde ikke sett Dem på 30 Aar.  Så De blev lidt rart for Dem alle.  Jeg har også reist meget i sommer.  Både her hjemme i Norge og i Sverige.  Men nu har jeg tatt op arbeidet ijen.  Tiden flyr hurtig fra oss.  Jeg synes at De er ikke længe siden jeg var en liten Gut, hjemme blant søsken far og Mor.  Og nu er jeg alt en gammel Mand.  Livsveien har vært både tung og lett.  Delvis vadet (mener han vandret?) med tårer og Delvis smil på veien.  Men tross alt så vill jeg si at jeg har lagt merke til at Gud har vært sit løfte tro, og bevaret og opholt mig indtil idag.  De er ennu megen strid og uenighed i Verden.  Skal tro om Den siste og store krig er oss nermere end vi tror.  Ja tegnene begynder alt å komme tilsyne.  Kunskapen skal varde stor i Di siste tider, og Kjærligheden skal bli kold hoss Di fleste står De i Guds ord.  Og har vi ikke Disse tegn nu?  Hvorledes har Du De nu?  Er Du bra frisk?  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget i Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin velsignelse til.  En Din hustru.  Er hun nogenlunde bra?  Jeg hører fra Alma Wilson at hun er meget I Deres hjem, og hjelper Dere.  De er vakkert og godt av Alma at hun kan finde tid til å besøke Dere.  Jeg skulle ha hadt stor lyst til, å fått snakket lidt med Alma.  Hun er et Menneske med et vart og levende hjerte, for alt som hører med til de Velsignede Arbeide, som herren har lagt sin Velsignelse til.  De er en større og langt rikere Skat å eie, en al verdens rikdom.  Om De er knapt og lite om både De ene og annet mangen gang, så vil De bestandig bli en utvei, bare vi tror.  Ja min kjære Svoger.  Du må nu ha De bra ijen  Hils Din hustru og Alma.  Hanna og alle her i hjemmet hilser.

Skal skrive lidt ijen om en stund.  Spør Alma om hun vil sende noen ord, som en hilsen fra oss til Florense Winters.

Ha De godt alle i Jesu Navn.

Hanna og E. Eidum

Narvik 21/9-1947

Dear Brother in law and all of Yours.

This evening I’d like to send You a few words, so that You’ll see that we’re alive and operating as usual.  It’s big and good that we get to be healthy every day, and keep up with the battling and struggling of our time.  That’s Grace on top of Grace.  Hanna is the same.  With regard to her health that is.  But one thing we also know with regard to Hanna and her pains and suffering. That nothing happens to a Human being without It serving for the good.  We all have a few Bad edges(?), which must be polished off.  And Then we can be sure that everything serves us for the best.  If only we could learn to receive everything with gratitude.  Well now Summer is over for this year again.  We’ve actually had a lot of rain this summer, and little Sunshine.  But That too is for our own good, and Therefore we ought to give thanks for That also.  We’ve had a lot of visitors this Summer.  I think there have been about 15 to 16 strangers (meaning visitors) here with us.  Among them Your and Hanna’s siblings Olav Holm and Laura.  Olav was here for 5 Days and Laura for 8 Days.  Hanna hadn’t seen Them for 30 Years.  So it was a bit srange for all of Them.  I’ve also travelled a lot this summer.  Here at home in Norway as well as in Sweden.  But now I’ve taken up work again.  Time flies quickly away from us.  I feel it wasn’t long ago that I was a little Boy, at home among my siblings father and Mother.  And now I’m already an old Man.  The road of life has been both heavy and light.  Partly walking with tears and Partly smiles on the way.  But in spite of it all I must say that I’ve noticed that God has been true to his promise, and has kept and upheld me until today.  There’s still a lot of unrest and disagreement in the World.  I wonder if The last and great war is closer to us than we think.  Yes the signs are already starting to appear.  Knowledge will be great in Those last days, and Love will be cold in most It says in God’s word.  And do we not have These signs now?   How are You now?  Are You quite well?  What about your wife.  Is she fairly well?  I hear from Alma Wilson that she’s at Your home a lot, helping You.  It’s beautiful and good of Alma that she can find the time to visit You.  I would very much like, to talk to Alma a little.  She’s a Person with a sensitive and living heart, for everything that goes with the Blessed Work, that the lord has put his Blessing to.  That’s a greater and far richer Treasure to own, than all the riches in the world.  Though many a time There’s very little of all kinds of things, There will always be a way, as long as we believe.  Well my dear Brother in law.  Keep well again.  Say hello to your wife and Alma.  Hanna and everyone here in our home send their regards.  Will write a little again in a while.  Ask Alma if she would send a few words, as a greeting from us to Florense Winters.

Keep well all of you in the Name of Jesus.

Hanna and E. Eidum

Trondheim den 17 aug 47

Kjære onkel!

Takk for brev og gode aviser.  Det gleder meg å se at du er så frisk og åndsfrisk tross din høye alder.  Samme dag avisene kom hit hadde vi vår pastor fra den frie kirke vi står tilsluttet hjemme hos oss og han kjente begge aviser fra Amerika, og selv får han dem tilsent derfra regelmessig.  Jeg har lest litt i den ene og jeg fikk et meget godt inntrykk.

I sommermånedene bor vi i vårt sommerhus som ligger 7 km fra Trondheim og høyt oppe omgitt av gran og furuskog.  Da vår leilighet i byen er liten og trang, er det godt vi har dette sommerhus som er stort og rommelig.  Det blir for tungvint og bo her om vinteren desverre.  Overalt i vårt land hersker det stor husnød, men ellers er tilstanden på mat og klær riktig bra, men svært kostbart er jo alt hva vi skal kjøpe.

Far har vært bortreist en stunn.  Han har aldri vært i Nord-Norge så iår tok han seg en liten ferie.  Det er den første ferien hans på mange år.  Han har vært borte i tre uker, men mor venter ham hjem en av de første dager.  Nervene hans er ikke bra, så han plages av hodepine og gikt.  Hadde far vært frelst så hadde han ikke vært så urolig og nervøs som han ofte er.  Jeg tror han ofte gruer for døden nu når han kjenner alderdommen sige innover seg.

Ja, det er godt å være frelst å vite at om man lever eller dør hører man Herren til.  Men man går og kjenner på at man gjør så altfor lite for å få de andre med.  Vi skulle vær aktive kristne som arbeidet mens det var dag  natten kommer da ingen kan arbeide

Så må du hilse dine kjære og lev så vel. 

Din niese Sonja

Senner et billede som er tatt ved huset vårt ifjor sommer.  Har satt et kryss over meg selv med Berit 1 år på fanget.  Gerd min søster med en liten 1 åring på fanget ved siden av.

Trondheim the 17^th of Aug. 47

Dear uncle!

Thank you for your letter and the good newspapers.  It pleases me to see that you are so well and alert in spite of your old age.  On the same day the newspapers arrived we had the pastor from the free church which we belong to visiting us and he recognized both the newspapers from America, and he himself gets them sent to him from there regularly.  I’ve read a little bit in one of them and got a very good impression.

During the summer months we live in our summer house which is located 7 km from Trondheim and is high up surrounded by spruce and pine trees.  As our apartment in the city is small and crowded, it’s good to have this summer house which is large and spacious.  It would be too bothersome to live here in the winter time unfortunately.  Everywhere in our country there’s a great shortage of housing, but other than that the food and clothing situation is very good, but everything we want to buy is very expensive.

Father has been away for a while.  He’s never been to the North of Norway so this year he took a little vacation.  It’s his first vacation in many years.  He’s been gone for 3 weeks, but mother is expecting him home shortly.  His nerves are not good, so he’s bothered with headaches and arthritis.  If father had been saved he wouldn’t have been as restless and nervous as he often is.  I think he often dreads death now that he feels old age coming over him.

Yes, it’s good to be saved and know that whether you live or die you belong to the Lord.  But one feels that one does much to little to get the others to join in.  We should be active Christians who worked while the day is here  the night will come when nobody can work

Say hello to all your loved ones and keep well.

Your niece Sonja

I’m sending a picture which was taken by our house last summer.  I’ve put a cross above myself with Berit age 1 on my lap.  Gerd my sister with a little 1 year old on her lap next to me.

Trondheim 10 juni 1947

Kjære onkel John!

Evelyn fortalte meg at du hadde skrevet til henne og at du ble gla over brev fra oss i Norge.

Jeg heter Sonja og er den eldste av oss født i 1914 det året du var i Norge.

No har jeg vært gift i 7 år.  Har en liten pike på 2 år som heter Berit som mor.  Dessuten har jeg to store snille gutter av min manns første ekteskap.  Han var nemlig enkemann.  Min mann er lokomotivfører så vi har det riktig godt.  Vi har leilighet like ved Domkirken.

Jeg og min mann har tatt imot Jesus som vår personlige frelser, så vi er lykkelige.  Det er det beste av alt og ha ordnet den sak enten man er ung eller gammel.  Mor er en kristen og likeså Agnes vår halvsøster.  Far går ofte og hører Guds ord, men har dessverre ikke tatt imot Jesus enda.  Vi må bare fortsette og be at så må skje.  Forstår av ditt brev at du er rede og det gleder meg meget.

Her i Trondheim får vi snart besøk av et sangkor fra Minnesota.  De skal reise rundt i landet og holde konserter.  Ellers er det mange fra U.S.A. på besøk her i sommer.

Vi har et lite sommerhus som ligger utenfor byen.  Dit reiser vi og bor til høsten setter inn.  Skal ved anledning sende deg noen billeder så du får se.

Far er ofte på besøk hos oss og morrer seg med barnebarna.

Så må du hilse dine kjære og lev så vel

fra Sonja Bakken

Klostergaten 36 a, Trondheim, Norge

Trondheim 10 June 1947

Dear uncle John!

Evelyn told me that you had written to her and that you like receiving letters from us in Norway.

My name is Sonja and I’m the oldest one of us  born in 1914 the year you were in Norway.

I’ve been married for 7 years now.  Have a little girl who’s 2 years old and called Berit like mother.  I also have two big, good boys from my husband’s first marriage.  He was a widower you see.  My husband is a locomotive driver so we’re doing really well.  We have an apartment close to the Domkirke (the Cathedral in Trondheim).

My husband and I have received Jesus as our personal saviour, so we are happy.  The best of all is to have such matters taken care of whether you’re young or old.  Mother is a christian and so is Agnes our half sister.  Father often goes to listen to God’s word, but has unfortunately not received Jesus yet.  We’ll just have to keep praying that he will.  Understand from your letter that you’re ready and that pleases me very much.

Here in Trondheim we’ll soon get a visit from a choir from Minnesota.  They’re going to travel around the country and give concerts.  There are also many others from U.S.A. visiting here this summer.

We have a little summer house outside of town.  We go there and live until the autumn starts.  I’ll send you some pictures some time so that you’ll see it.

Father often visits us and has fun playing with his grandchildren.

Say hello to your loved ones and keep well

from Sonja Bakken

Klostergaten 36a, Trondheim, Norway.

Kjære broder og dere alle.

Jeg ser av Herborgs sitt brev fra dei, at du er bare skral, du vet livets aften møter os alle.  Joneta Trøite kona til Ole er nu død  var der i begravelsen den 16 Mai.  Så nu er Ragnhild allene i villan her i livet.

Mitt ønske er, matte Joneta vere frelst for evigt.  I går var jeg på Frosta, du må tro at nu er det vår fint i Norgen, jeg måtte tenke mitt Norge det vakre lannet Gud oss gav  Vi glemmer å takke ham for det landet som er det beste i verden.  Hos Olava er alt vel  Odd er nu hjemme.  I dag skal jeg til Einar gutten vor og hjelpe til å reparere huset deres.  Foresten er det nu såtid i haven og potteseting og sånt ute arbeide.  I bakeriet går det fint.

Hos Ole er det bra  han driver på med sitt arbeide, Hanna er dårlig  mye smerter i fødderne stakar, og blind.

Så får du ha takk da broder for de du har veret for oss.  Det blir ikke så lang tid før vi møtes i di evige boliger der ingen sorg, sykdom, død, eller synd for gripe oss og regjere med oss til sjeleforderv.  Men du vet at det står vi, eg og du broder skal mettes av hans Jesus, åsyns beskuelse og synge lammets nye sang.  O. herlege dag når vi er ferdig med striden og for møte ham som kjøpte oss fra Jorden med sitt blod, og møte alle heimgange venner deriblant min kjære goe Helga min ungdoms brud.

Du må se på Joh ev. 14 kp i min fars hus:  Det er huset og romma som han har bered for sine som kommer fra stridens og kampens land.

Reiser du før mei så får du hilse alle men serlig han som bar vore synder på sitt legeme opp på træet og der drepte finskapet og naglet skyldbrevet til korset.  Vi er fri i ham.  Jeg vet ikke om det er slik at vi kjenner verandre der som ilag har vori her på Jorden, men det vet jeg det er saligt å ver der vor det ingen synd er, da er det heller ingen sår og tårer.

Det står i Rom 8 det er ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus.  Når en lever i dette da er en å ferdig til å dø i ham  Han har sonet all synd, det er mitt de, så Helga, et velsignet minne fra henne.

Sa atter en takk kjære broder og dine for alt til vi møtes der heime vor ingen ting skiller oss mere.

Så lev og død i Rom 8 og Joh ev 14.

Beste hilsen fra oss alle.

Gutterne mine taler om at det har veret minne rikt å hatt en ting fra onkel Johan  du har vel ingen tang eller anden ting.  du sender det til mei.  D.S. (dem er 3 stk.)

I margen står det:  en liten vårens blomst og det kors merkede flagg.

Stjørdal the 20^th May

Dear brother and you all.

I see from Herborg’s letter from you, that you’re just unwell, you know the evening of life will meet us all.  Joneta Trøite the wife of Ole is dead now  I was there at the funeral on the 16^th of May.  So now Ragnhild is alone in the villa here in life (not sure if this is what he’s saying, could possibly be in the wilderness here in life.  These people are kin to us, by the way, see the end of this letter).

My wish is, may Joneta be saved for ever.  Yesterday I was in Frosta, you can’t imagine how beautifully spring like Norway is now, I thought to myself what a beautiful country God gave us  We forget to thank him for this country which is the best in the world.  At Olava’s all is well  Odd is at home now.  Today I’m going to Einar our boy to help repair their house.  Also this is the time for sowing in the garden and set the pots (potatoes?) and such outdoor work.  Things are going fine in the bakery.  At Ole’s everything is fine  he carries on with his work, Hanna is unwell  a lot of pain in her legs poor thing, and blind.

Well thank you then brother for what you have been to us.  It wont be long before we meet in the eternal dwellings where no sorrow, sickness, death, or sin can get hold of us and rule us to the destruction of our souls.  But you know it is written we, I and you brother will be filled by seeing his Jesus’, face and sing the new song of the lamb.  Oh wonderful day when we’re done with the struggle and get to meet him who bought us from Earth with his blood, and meet all friends who have gone home among them my dear good Helga the bride of my youth.

You must look at Joh ev. Ch. 14 in my father’s house:  That’s the house and the rooms which he has prepared for his own who come from the land of struggle and battle.

If you travel before me you must give my regards to everybody but especially to him who carried our sins on his body up on the tree and there killed the animosity and nailed the letter of dept to the cross (now this one is not easy – he uses some unusual words and it’s hard to know how to say it in English.  Directly translated the word “skyldsbrevet” would be “the letter of guilt” or “letter of dept).  We are free in him.  I don’t know if we who have been together here on Earth will know eachother there, but this I know it’s blessed to be where there is no sin, then there are no wounds or tears either.

It’s written in Rom 8 there is no damnation for those who are in Jesus Christ.  When one lives in this then one is also ready to die in him.  He has atoned for all sins, that is mine, Helga saw (said?), a blessed memory from her (this makes very little sense!).

Thank you again dear brother and yours for everything until we meet there at home where nothing will part us again.

So live and die in Rom 8 and Joh ev 14.

My boys are saying how rich in memories it would be to have something from uncle Johan  would you have something or other.  You can send it to me.  D.S.  (there are 3 of them)

In the margin it says:  a little spring flower and the flag with a cross (the Norwegian flag).

Our relation to the Jonetta Trøite mentioned at the beginning of this letter:

John’s grandfather Markus Olsson Hembre had a brother Lars, who married Sigrid Andersdotter Ingstad.  They had two children, Ole and Ragnhild. Lars died young (at age 32, in an accident, 4 months before Ragnhild was born), and 6 years later Sigrid married Erik Olsson Trøite.  Ole and Ragnhild took the last name of their stepfather.  When Ragnhild married (Petter Markuson Hofstad) she and her husband stayed at the Trøite farm, thereby keeping the name Trøite, and it’s their son Ole who married Jonetta (Moanes) which Axel mentions in this letter.  They had a daughter Ragnhild.  The name Ragnhild was used in every other generation for 11 generations in the Nedre Hembre (where John’s father came from) families, stretching across 315 years).