Kjære gode Broder.

Ja nu fik jeg et brev fra dig igjen og tusind tak for det,  Jeg ser du skal på Autotur runt Pipestone og Luvern  det skulle nok vært morsomt og set igjen disse kjendte steder, men ak nei det er slut med det lange reiser før den siste.  Det er godt og se at dere alle er friske og har det bra, men Verden ramler vel isammen snart  ikke videre lyse utsigter, men vi må vel bare fine os i alt, ihvertfal må vi her gjøre det, slik er det og være vasaler, for de Jødiske pengegjerrige, lidet og ingen ting å få i, og slige råe prise, som f.ex. 20 Kroner for et par “damestrømper”  ingen har råd til og kjøpe noe sligt, foresten så er det så umulig og få i hvad man trænger.  Jeg har forsøgt, og få mig sydd, en Suit. (dress) jeg er så oprådd for, men tøy kan jeg få i slig det er, men “forsaker” og tråd, er umulig.  Jeg skulle vært glad om jeg fik i en “Suit” selv om den var brukt, bare passende stor  No. 54. norsk mål.  Det er dumt at jeg ikke kunne få forbindelse med Halvor Oien”, han er vel i “Clothing Store” (klesforretning) nu også?  Det skulle vært morsomt og høre hvordan det er med ham.  Jeg skal hilse fra kona og jenterne, dem har det bra, men meget optat, med hver sit, dem ber mig hilse Uncle John, men dem vet ingen ting og skrive om, dem har jo ikke noe kjendskap til forholdene der, og kona, er sløv når det gjælder og skrive brev  skal hilse så meget  Skoene til henne, var altfor lange og smale, men disse jeg fik de brune passet utmerket, så det var gode sko og jeg er dig så mange tusind tak skyldig, for det, så nu har jeg Søndagssko.  Jeg tjener lidet og ingen ting nu, for det er ikke noen matrialer og lave noe av og så frygtelig dyrt som alt er, og priserne stiger fremdeles, så dette ender med forskrækkelse.

Det som gjøres her går til Melitære utstyr, dem regner med Krig igjen, og de små nationer skal også tvinges med.  Menneskene er forvirrede.

Jeg snakket med Klara Krogstad Søndag, skulle hilse, alt bra.  Alt bra også med os alle andre, ingen nyheter.

Er glad for at dere er så friske og kjæk.  Hils da Kona, og Alma fra os.  Lev da så inderlig vel Kjære broder, og ha’ det bra, håper og høre snart

Deres Olav.

Vet du hvordan det er med Florence.  Jeg hører intet.

Dear good Brother

Well now I got a letter from you again and thank you very much for that, I see you’re going on an Auto trip around Pipestone and Luvern  It would be fun to see those familiar places again, but oh no the long trips are over with until the last one (meaning death).  It’s good to see that you’re all well and doing good, but the World is probably going to fall apart soon  not very bright outlook, but I guess we’ll have to put up with everything, at least we must do so here, that’s what it’s like to be vassals, for the money hungry Jews, little and nothing (next to nothing) to be found, and such exorbitant prices, like for instance 20 Kroner for a pair of “ladies’ stockings”  nobody can afford to buy something like that, besides it’s so impossible to get a hold of what you need.  I’ve been trying, to get myself, a Suit made. which I need so badly, but the material I can get the way things are, but “lining materials” and thread, are impossible.  I’d be glad if I could get a hold of a “Suit” even if it were used, as long as it fits  No. 54. Norwegian size.  It’s too bad I can’t get in touch with Halvor Oien”, he’s in a “Clothing Store” now too isn’t he?  It would be fun to hear how he’s doing.  The wife and the girls say hello, they’re fine, but very busy, each with her own, they’re asking me to greet Uncle John, but they don’t know of anything to write about, they have no knowledge of the conditions over there you know, and the wife, is slow when it comes to writing letters  she sends her best regards  The Shoes for her, were way too long and narrow, but the ones I got the brown ones fit perfectly, so they were good shoes and I owe you many thousand thanks, for that, so now I have Sunday shoes.  I earn little and nothing now, (Norwegian expression for “I earn next to nothing”) because there are no materials to make things from and how terribly expensive everything is, and the prices are still going up, so this will end in disaster.

Whatever gets done here goes to Military equipment, they’re expecting War again, and the small nations will also be forced into it.  People are confused.

I spoke to Klara Krogstad on Sunday, says hello, all well.  All well also with all the rest of us, no news.

I’m glad that you are so well.  Say hello to the Wife, and Alma from us.  Live well Dear brother, and ‘bye, hope to hear soon

Yours Olav

Do you know how Florence is.  I hear nothing.

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel