Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Kjære onkel Johan!

Nu er jeg ferdig til å starte på ferie fottur i Trollheimen.  Vi skal først bile ca. 13 norske mil, og så skal vi gå tilfots over Trollheimen og kommer ned via Opdal stasjon.

Tusen hjertelig takk for pakken som kom igår!  Og vet du at skinntøflene blev akkurat passe både til far og mig!  Jeg blev så glad da jeg fikk dem og at dem passer mig.  Vi mangler tøfler både far og jeg så det var fint.  Tusen takk!  Det er jo papirtøfler vi har brukt i de siste år og dem varer bare 8 dage.  Og takk for silkestrømpene, dem var lyse og pene og likedan takk for alle hånddukene!  Du får ta dig en tur hit onkel, så jeg får handtakke dig!

Ja lev vel!  Hils din frue, Alma og hennes familie!

Hj. hilsen fra Herborg.

Bak på dette brevet har noen skrevet (antagelig Johan eller Alma):

Axel Holm

2 towels (2 handklær)

piece toweling? (et stykke  frotte?)

1 sweater (1 genser)

2 slips (2 underskjørt, mulig han mener “slippers” – altså tøfler, eller rett og slett “slips” på norsk)

3 pr. socks (3 par sokker)

2 pr. Shoes (2 par sko)

soap (såpe)

Dear uncle Johan!

I’m now just about to start my walking vacation in Trollheimen.  First we’re going by car about 13 Norwegian miles, then we’ll walk across Trollheimen and will come down via Opdal Station.  Thank you so very much for the package that came yesterday!  And do you know the leather slippers fit both me and father perfectly!  I was so pleased when I got them and that they fit me.  Both father and I lack slippers so that was nice.  A thousand thanks! (Norwegian expression used all the time)  We’ve been wearing paper slippers these past years and they only last for 8 days.  And thank you for the silk stockings, they were light and pretty and likewise thank you for all the towels!  You’ll have to come over uncle, so that I can shake your hand thank you!

Well keep well!  Say hello to your wife, Alma and her family!

Best wishes from Herborg.

On the back of this letter somebody has written (probably John or Alma):

Axel Holm

2 towels

piece toweling

1 sweater

2 slips (this could be slippers, or the Norwegian “slips” which means “ties”)

3 pr. Socks

2 pr. Shoes

soap

Stjørdal den 5-9-46

Kjære onkel Johan!

Takk for brevet jeg fikk hos dig igår!  Jeg skulle så lenge ha skrevet til dig, men grunnen til at det ikke er blitt før, er den at jeg har ventet på billedene fra fjellturen og de fikk jeg endelig idag.  Jeg senner dig noen bilder så du får se Norges fjell og natur.  Får du ikke lyst til å ta dig en tur?  Vi hadde en flott tur tross at det også var tildels meget strabasiøst.  Vi var jo så utrenet i å gå, vet du, og venninnen min er kontordame, og sitter for det meste på en stol – og begge hennes knær hovnet op, skjønner du.  Jeg fikk sånn masse gnagsår, både på heler og tær og så hovnet jeg op rundt øinene på grunn av at sol og fjell-lufta var for sterk for mig – gikk til doktoren da jeg kom hjem og hadde mørke briller på ca. 8 dage, så blev jeg “all rigth”(her skal h’en egentlig stå foran t’en) igjen.  Det var veldig langt mellem hyttene  ca. 8-9 og 10 timers marsj tildels på kilometervis i bare kuppelsten.  “Geithetta” bestod bare av kuppelsten – over 1300 meter over havet – Trollhetta er over 1600 m. o. havet så det blev for anstrengende for oss.  En baker fra Trondheim gikk der – han er over 60 år – det synes jeg var godt gjort men så var han temmelig sliten da han kom frem til Trollheimshytta.  Vi tok det med ro på dagsmarsjene, vet du, spiste, hvilte og koset oss – vasket føttene i bekker og vadet gjennem store snefonner.  Jo, det var virkelig festlig med en slik ferie også.  Du må tro det var deilig å komme frem til hyttene og få vasket av sig skitt og svette og så gå til middagsbordet!  Damerne var i majoriteten – som vanlig.  Piker i 16-17års alderen, både fra Oslo og Trondheim trampet freidig avgårde – godt gjort – 4 stykker av dem var på toppen av Trollhetta da tåken kom rullende og lynet slo ned omkring dem, men de var glade da de kom i hus.  En mengde dansker trampet omkring i fjellene, for dem er det jo en attraksjon med våre tind og nuter, dem har jo bare sitt stakkars “Himmelbjerg” på under 200 m. o. havet.

Jeg var i Opdal hos Arne de tre siste dage av ferien.  Dem har det bra og trives godt.  Bakeriet er et lite hus med brune tømmervegger og torvtak hvor bjørken vokser så fint  - Arildgutten venter sig en liten søster i november måned og det var han meget spent på. – Arne var hjemme siste helg – og søndags formiddag syklet han opover og besøkte mor.  Hun hadde sagt til ham at hun kom ikke til å opleve julen – hun føler vel at hun slappes av men det er vel ikke godt å vite hvor lenge det varer.  Mor har bedt om at hennes søsken fra Levanger må komme og besøke henne nu, og hun mente da at det blev siste gangen.  Hun er fælt mager og ligger på luftring.  I mere enn to år har hun vært oppe bare en halv time.  Far er i begravelse idag.  En ung frue som lå ved siden av mor er død efter 3 års sykeleie.  Jeg synes det er fryktelig at dem skal ligge så lenge og plages.

-Far bad mig hilse dig – han har skrevet mange brev til dig – men da han ikke har sendt det som flyvepost tar det sånn lang tid.  Jeg var på visit hos tante Laura igårkveld – hun og Mindor skulle til Gevingåsen å plukke tyttebær idag – ja hun har sine bekymringer for å eksistere, men det går, tross at Mindor ingenting arbeider.  Han er sannelig en “klamp om foten” på henne.

-Du skriver at du har sendt sko til mig – det synes jeg er altfor snildt av dig – Jeg er veldig spent på om de passer – men de brune skinntøflene jeg fikk hos dig passer jo akkurat så jeg håper du har kjøpt disse like store.  Jeg skal skrive til dig straks jeg får dem  Og så er jeg meget spent på hvad det er for “rart” som ligger nedi skoene – jeg glær mig til å se efter.  Her er det vanskelig å få kjøpt sig et par sko for det er nemlig, på ca. 1 år, 4 skomerker gyldige – og for å få kjøpe et par skinnsko må man ha 5 merker.  Fin ordning!  Jeg var så heldig å få et par gatesko fra Sverige ifjor høst. – Far er så kry nu for han har både skinntøfler og filt-tøfler – han hadde nemlig ingen før – efterhvert som han får noe tar han med opover til mor og viser det til henne.  Jeg har fått skinntøfler hos dig ja – 1 par lyse silkestrømper, 2 par sterke, gode linstrømper (jeg har gått uten strømper over 2 måneder i trekk men nu beg. det å bli for kjølig om kveldene) 3 små sprettekniver, som du har laget selv, har jeg fått og 1 liten, nett hammer + forskj. annet.  Hjertelig takk skal du ha for alt sammen.  Det er rent for galt, synes jeg.  Det verste er at vi ikke kan gjengjelde – jeg vet ikke annen råd enn at du får komme hit så skal vi stelle og hygge for dig.  Og jeg vil på forhånd takke dig for skoene og det “rare”  jeg er spent for hver dag.  Siste uke kom en overfrakk + 1 par halvsåler – tråd, sepestykke, frimerker  Takk!  Du skrev en gang at du har sendt no brukte klær for barn men det har vi ikke fått enda.  Du skal få høre når det kommer.  Jeg var i Trondheim og overleverte forskjærskniver og andre kniver som du har lavet, til Gjertine og Ola’s kone, Olava og Laura har og fått sine.  Jeg måtte storle da du skrev om at sko du sente til Ola aldri blev store nok og at du nu skal senne et par som du får tre fota nedi en sko.  Laura og jeg lo oss nesten fordervet da jeg leste det for du hørtes ut sånn passelig arg, skjønner du.

Eilif bad mig hilse dig, han har lånt motorsag og kløver ved herute.  Han reiser på fugeljakt fra fk. helg  Så må du hilse Alma og hennes familie med takk for alt dem har sendt.  Likeså må du hilse din kone.  Når jeg blir rik, kommer jeg og besøker dere!

Hjertelig hilsen fra Herborg.

Mor har fått teppet, ja, takk for det!

Stjørdal the 5-9-46

Dear uncle Johan!

Thank you for the letter I received from you yesterday!  I’ve been meaning to write you for so long, but the reason why I haven’t done so before, is that I’ve been waiting for the pictures from the mountain trip and today I finally got them.  I’m sending you some pictures so that you can see Norway’s mountains and nature.  Don’t you feel like coming over?  We had a great trip in spite of the fact that it was quite a struggle.  We were so untrained as far as walking, you see, and my friend an office girl, and sits on a chair most of the time – and both her knees swelled up, you understand.  I got so many blisters, on my heels as well as on my toes and then I swelled up around my eyes because the sun and the mountain air were too strong for me – went to the doctor’s when I got home and wore dark glasses for about 8 days, then I was “all rigth” again.  It was a very long distance between the cabins  a walk of about 8-9 and 10 hours on nothing but rocks for many kilometers some places.  “Geithetta” consisted of nothing but rocks – over 1300 meters above the sea – Trollhetta is over 1600 m.a. the sea so that got to be too strenuous for us.  A baker from Trondheim went there – he’s over 60 years old – I thought that was well done but then again he was rather tired when he reached the Trollheimen cabin.  We took it easy during the daytime marching, you know, ate, rested and enjoyed ourselves – washed our feet in brooks and waded through big snowdrifts.  Yes, such a vacation was really enjoyable too.  Imagine how wonderful it was to reach the cabins and get the dirt and sweat washed off and then go to the dinner table!  The ladies were in majority - as usual.  Girls around 16-17 years old, both from Oslo and Trondheim trampled confidently on – well done – 4 of them were on top of Trollhetta when the fog came rolling in and the lightning struck around them, but they were glad to get indoors.  A lot of Danes trampled around in the mountains, for them our summits and peaks are an attraction, all they have is their pityful “Himmelbjerg” of less than 200 m. a. the sea.

I was in Opdal at Arne’s the last three days of the vacation.  They’re doing well and liking it there.  The bakery is a small house with brown log walls and thatched roof where the birch grows so lovely – Arild boy is expecting a little sister in the month of November and he was very excited about that.- Arne was home last week end – and on Sunday morning he biked up to see mother.  She had said to him that she wouldn’t see Christmas – I guess she feels she’s going but there’s no telling how long she’ll last.  Mother has asked that her siblings in Levanger come and see her now, and she thought that would be the last time.  She’s extremely skinny and is lieing on an air ring.  In more than two years she has been out of bed for only half an hour.  Father is at a funeral today.  A young married lady who was next to mother has died after having been sick for 3 years.  I think it’s terrible that they should be suffering for so long.

-Father said to tell you hello – he has written several letters to you – but since he hasn’t sent them air mail they take such a long time.  I went to see aunt Laura last night – she and Mindor were going to Gevingåsen to pick cranberries today – yes she has her worries for existance, but it’s going ok, even though Mindor doesn’t work at all.  He’s really a “millstone round her neck”.

-You write that you have sent me some shoes – I think that’s much too kind of you – I’m very curious to see if they fit – but the brown leather slippers I got from you fit perfectly so I hope you have bought these the same size.  I’ll write you as soon as I get them.  And I’m very curious about what the “surprise” inside the shoes can be – I’m looking forward to checking.  Here it’s difficult to buy a pair of shoes because you see, during this 1 year, they’ve become 4 shoe tokens worth – and to buy a pair of leather shoes you need 5 tokens.  Nice arrangement!  I was lucky enough to get a pair of street shoes from Sweden last fall. – Father is so proud now because he has both leather slippers and felt slippers – he had none before – as soon as he gets something he takes it up to show mother.  Yes I’ve received leather slippers from you – 1 pair light silk stockings, 2 pair strong, good linen stockings (I haven’t been wearing stockings for over 2 months in a row but now it’s starting to get too cool at night) 3 small spring knives, which you’ve made yourself, I’ve gotten and 1 small, cute hammer + various other things.  Many thanks to you for everything.  It’s just too much I feel. The worst part is that we can’t repay you – I have no other solution than for you to come here so that we can pamper you some.  And I want to thank you in advance for the shoes and the “surprise”  I can’t wait.  Last week an overcoat arrived + 1 pair half soles – thread, piece of soap, stamps  Thank you!  You wrote once that you’ve sent some used clothes for children but those we haven’t received yet.  You’ll hear as soon as they get here.  I went to Trondheim to deliver the carving knives and other knives you had made, to Gjertine and Ola’s wife, Olava and Laura have gotten theirs too.  I had to laugh out loud when you wrote about the shoes you’d sent to Ola never being big enough and that now you’re going to send a pair that will hold three feet in one shoe.  Laura and I nearly killed ourselves laughing when I read it because you sounded quite annoyed, you see.

Eilif asked me to tell you hello, he has borrowed an electrical saw and is chopping wood outside.  He’s going bird hunting this coming week end.  Give our regards to Alma and her family with our thanks for everything they have sent.  Also say hello to your wife.  When I’m rich, I’ll come and visit you!

Best wishes from Herborg.

Yes mother got the blanket, thank you!    

Søndag 29.6.46

Kjære Alma!

Det er søndag.  Ute pisker regnet, tordenen ruller, og lynet blinker.  Jeg er helt alene hjemme idag.  Far skulle være i Hegra hos mor i hele dag.  Jeg hadde tenkt å sykle ut til et festlig badested vi har her, og tatt soldrakt på, men nei, planene gikk i vasken.  Hele juni måned har det vært dårlig sommervær, vi får bare håpe det blir bedre i juli.  Takk for brevet far fikk fra dig igår og for billedene!  Ser at dere har sendt oss pakke igjen  Det er jo rent for galt!  Du skriver om hvad dere senner, men jeg forstår ikke riktig hvad det er, men det får vi vel se.  Du må hilse onkel Johan tusen takk for pakken vi fikk fra ham, med arbeidstrøie til far, strømper o.s.v. og alt verktøiet.  Jeg var i Trondheim og avleverte det som onkel Ola og tante Bereth skulle ha – likedan var jeg hos tante Gjertine (Markus’ hustru).  Du må tro hun har en nydelig leilighet!  Hun bor sammen med en voksen sønn (ungkar) og steller huset for ham.  Ja, hun fikk det godt på sine gamle dager.  Da Markus døde satt hun jo igjen med 6 uforsørgede barn – men det har gått fint og alle barna er gift og har det bra.   –  Vi hadde besøk av Odd Holm nylig.  Han skulle legges inn på sykehuset  mandlene skulle klippes – dessuten trodde han at han hadde betendelse i blindtarmen – malariafeberen bryter visst i kroppen på ham enda, stakkar.  Odd er en kjekk kar.

Sist i Juli skal jeg på ferie sammen med en venninne.  Vi skal gå på fottur, med sekk på ryggen, i det mektige fjell Trollheimen.  Jeg glær mig virkelig, for en slik ferie har jeg ikke hatt før, da går vi altså fra den ene turisthytte til den andre – håper jeg ikke får gnagsår på hælene!  Er det ingen av dine barn som leser norsk, Alma!  James er født i juni 1912, akkurat som jeg – han den 8de juni og jeg den 3dje – så jeg har 5 dagers bedre forstand enn ham!  Han ser så skøieraktig ut på billedet, synes jeg.  Det er store, kraftige barn du har – men så ser du veldig stor ut selv også, Grace blir jo liten sammen med dig.  Din yngste sønn er 6 fot og 2 og en halv t. høy, jeg er også ca. 6 fot. – 100 centimeter=1 meter og 3 fot er 92 cm.  Eilif er over 6 fot for han er 1 mtr og 92 cm. det er store folk i Holmslekta – far blir liten mot oss barna.

Einar, Astrid og lille Helge er flyttet fra oss nu, så nu er far og jeg alene her.  Einar kjøpte det lille huset av Arne da han reiste til Opdal.  Arne leide sig et bakeri deroppe og det går så fint.  Folk deroppe er så begeistret for hans gode kaffebrød, og de trives veldig – det er så lett fjell-luft og så vakkert der  Tante Laura ligger tilsengs for tiden, men det går visst snart over, heldig vis.  Onkel Edvard Eidum i Narvik har nylig vært fullstendig døds-syk, mavekrampe – lå på sykehus – men nu er han visst bra igjen.  Nei, nu hører jeg far kommer hjem så nu må jeg varme op pølser og erter til aftens.  Far skriver visst selv snart, han er så opptatt med å hekte(?) ugress i potetene – luke gulrotsenger etc.  Du må hilse alle dine barn fra mig da og ikke å glemme onkel Johan og hans frue.  Jeg skal skrive igjen når pakken kommer.  Jeg må si takk på forhånd.  -  Er ikke Grace gift?  Og har du bare en datter?  Far ber mig hilse dere alle!

Vennlig hilsen fra Herborg.

Vi får kjøpt litt kaffe på kort så nu greier vi oss fint.  Det er mat nok å få kjøpt nu, men det er dyrt.  Og her i landet er husnøden fæl overalt.  Det er mange som bygger sig hus her nu men det er jo så fryktelig dyrt at jeg synes det er rart at folk har råd.

Jeg skrev til onkel Johan at han måtte komme hit i sommer.  Hvordan blir det med ham?  James kan vel fly ham hit, ikke sant? Det går vel an?  Neste gang håper jeg å ha noen billeder å sende med?

Sunday 29.6.46

Dear Alma!

It’s Sunday.  Outside the rain is lashing down, the thunder is rolling, and the lightning is blinking.  I’m completely alone here today.  Father was going to stay with mother in Hegra all day.  I had planned to bike out to a great swimming spot we have here, and put my sun suit on, but no, my plans were ruined.  All through the month of June we’ve had bad summer weather, we’ll just have to hope it gets better in July.  Thank you for the letter father got from you yesterday and for the pictures!  I see that you’ve sent us a package again.  That is really just too much!  You’re writing about what you’re sending, but I don’t quite understand what it is, but we’ll wait and see.  You must tell uncle Johan thanks a lot for the package we got from him, with the work shirt for father, socks etc. (stockings?  Same word for both in Norwegian) and all the tools.  I went to Trondheim to deliver what uncle Ola and aunt Bereth were to have – likewise I went to aunt Gjertine’s (Markus’ wife). She has such a beautiful apartment!  She lives with an adult son (single) and keeps house for him.  Yes, things worked out well for her in her old age.  When Markus died she was left with 6 unsupported children, you know – but she has managed fine and all the children are married and doing well.  – We had a visit from Odd Holm recently.  He was going into the hospital  his tonsils were to be cut – besides he thought he had an infection in his appendix – the malaria is still ravaging his body, poor thing.  Odd is a nice fellow.

At the end of July I’m going on vacation with a girl friend.  We’re going on foot, with backpacks on, in the enormous mountain Trollheimen.  I’m really looking forward to it, because I haven’t had a vacation like that before, we’re going to walk from one tourist cabin to the next – hope I don’t get blisters on my heels!  Can none of your children read Norwegian, Alma!  James was born in June 1912, just like me – he on the 8th of June and I on the 3^rd – so I have 5 days worth of more sense than him!  He looks so cheeky on the picture, I think.  You have some big children there – but then you look very big yourself too, Grace looks small next to you (When she says “big” she actually means “tall”, it’s the Norwegian way of saying things). Your youngest son is 6 feet and 2 and a half inches tall, I’m 6 feet too – 100 centimeters=1 meter and 3 feet is 92 cm.  Eilif is over 6 feet because he’s 1 mtr and 92 cm. there are some big people in the Holm family – father is small compared to us children.

Einar, Astrid and little Helge has moved away from us now, so now father and I are alone here.  Einar bought the little house from Arne when he went to Opdal.  Arne rented a bakery up there and it’s going so well.  People up there love his good coffee bread (I think this is a term used for pastries), and they really like it there – there’s such a light mountain air and so beautiful there.  Aunt Laura is bedridden these days, but it looks like it’ll soon pass, fortunately.  Uncle Edvard Eidum in Narvik has recently been deadly ill, stomach cramp – was in the hospital – but is apparently well again now.  Well, now I hear father coming home so now I must heat up some sausages and peas for supper.  Father will probably write himself soon, he’s so busy pulling weeds among the potatoes – weeding the beds of carrots etc.  Say hello to all your children from me then and not to forget uncle Johan and his wife.  I’ll write again when the package arrives.  I’ll say thank you in advance. – Is Grace not married?  And do you have only one daughter?  Father tells me to say hello to you all.

Friendly greeting from Herborg.

We can get some coffee on a card (I assume she’s talking about a ration card) so now we’re managing fine.  There’s enough food to be had now, but it’s expensive.  And in this country the housing shortage is bad everywhere.  There are many who build themselves houses here now but it’s so terribly expensive that I think it’s strange that people can afford it.

I wrote to uncle Johan and told him to come here this summer.  What’s the word on that?  James can fly him here, can’t he?  That can be done can’t it?  Next time I hope to have some pictures to include?

Stjørdal en 17 Juli 1946

Kjære broder med familie.

Fik den 15 denes en pakke,  Som vi siger dere tusin tak for, det var aldeles passe størelse på tøflene  dem blir fin nu når den kolde norske vinter setter inn og det går fort, for nu er slåtten i ful gang.  Vi har nu meget varmt og fint veir, idag var det 39 gr C i Solen, folket som nu har tid ligger ved sjøen og koser sig.  Det er alt bra her  Mor er noget svak, jeg Skal nu straks sykle og besøke hende  jeg er hos hende to gang i uken så det er da lit og prøve sig på men hun er meget tålmodig i sin lidelse, og hun ønsker sig hjem til den frelser som kjøpte hende til gud med sitt blod.  Det skal nu til uka bli Trafekk flyrute på Værnes så nu kan du gå i flyet i Dell Rapid  om nogle timer sedder du her og drikker kaffe av norsk vann og spiser viner brød med Amerikans mel i.  Lyntog skal vi få, så nu blir det ingen slendrian i lag med os, vi for det mer travelt end før.

Arne går det fint med på Opdal  han har meget å gjøre og det er det som skal til.  Einar er hjemme hos Eilif  han skal nu reise til Nestna til sine Svigerforeldre i ferie, han er en flink gutt.  Vi har nu besøk av Balser Eidum med frue  har ingen barn.  Han arbeider på hjernbane verkstedet i Narvik.

Herborg skal nu på ferie så nu blir gammel hjemme alene sammen med sine 3 griser og 1 katte og 2 tamme kråker.  Så du skjønner her er nok og ta vare på for den som vil.  Ja di for leve godt alle sammen og atter en hjertelig tak for alt vi har foet fra dere.  Laura har ikke foet pakke du skrev om til hende for en tid siden, hun frykter at den er kommet bort, pakkene blir liggende sa længe hos tolaren til hjennem syn der, så den kommer vel nok.

På Lørdag skal jeg i Gevingås og plukke Blåbær til mor og glæde hende med.

Beste hilsen Helga – Axel

Stjørdal the 17^th of July 1946

Dear brother with family.

Received on the15th the same (this month) a package, Which we say many thanks for, the size of the slippers was just right  they’ll be nice now when the cold Norwegian winter sets in and that wont be long, because now the haymaking is in full swing.  We’re having very warm and nice weather now, today it was 39 degr. C in the Sun, those who have the time are by the sea enjoying it.  Everything is fine here.  Mother is somewhat weak, I’m about to bike and visit her  I’m with her twice a week so it’s not easy but she’s very patient in her suffering, and she wishes to go home to the savior who bought her to god with his blood.  We’re now getting air plane Traffic at Værnes next week so now you can step on the plane in Dell Rapid  in a few hours you’ll be sitting here drinking coffee out of Norwegian water and eating pastries with American flour in them.  We’re getting Express trains, so now there will be no jog-trotting with us, we’ll be busier than before.

Arne is doing fine in Opdal  he has a lot to do and that’s what’s needed.  Einar is at Eilif’s  he’s going on vacation to Nestna now to see his Parents in law, he’s a clever boy.  We’re now having a visit from Balser Eidum and wife  have no children.  He works at the railroad workshop in Narvik.

Herborg is now going on vacation so now the old one will be home alone with his 3 pigs and 1 cat and 2 tame crows.  So you understand there’s enough to take care of here for he who wants to.  Well live well all of you and again thank you so much for everything we’ve gotten from you.  Laura hasn’t received the package you wrote about to her a while back, she fears that it has gotten lost, the packages end up staying so long in customs to be checked there, so it’ll probably get here.  On Saturday I’m going to Gevingås to pick Blueberries for mother and surprise her with.

Best wishes Helga - Axel

Stjørdal den 17. August 47

Kjær broder å dere alle,

Jeg har nu veret i Opdal hos Arne  du må tro der er fint  fjellene er delvis dækt med sne  det er evig snø der, så kan en se reinen spasser på fengerne, så er det grønne å fine Seter voller ved dem  et ungerligt å herligt land vi har.  Så var jeg en tur til Sundalsøra til Jarl Holm gutten til Konrad  han er gift med en pige lill herifra, Stokke heder hun.  Jarl er meirist og laks fisker, han har lært fiske kunsten hos Tomas Trøan vor barndoms nabo på andre siden av lina.  Så var vi til fjels med det store Aura anlegget  Vi blev tatt med hjernbane 800 hundrede meter opi lufta med jernbane, og siden bar det innover fjellet med jernbanen som går til di store anlegg av dammer, når det blir ferdig blir det volsomt til kraft å lys  Men det er så fryktelig å se vor alle som har med det søler med midlerne som vi blir skatt lakt for.  Det skytes en tunel i fjellet som er 1800. meter  så stor at en laste bil kan kjøre der inne, der skal vanne samles å gå på kraft stationen  et veldegt fall

Det var fint veir og megen fisk i vanna.  Vi låg på en sæter.  Skal nu flytte hytter å sætre for opdæmningen av vannet.  Såg også tomten efter stein hutten til Per Nordsletten da han kom fra Lesja skogen ditop for å fiske og på denne måte livberge sig å sine.  Der kjempet han med sin livs gud sine kampe, for folk å land  kanske det er svar på hans bønner i stein hytten på ville fjellen ved det stille vann, som gjør at vi idag har det så godt.  Neste søndag vis gud gjer nåde skal jeg til Skogn marka bygd på et barnestevne.  Det er nu lenge siden jeg var i Hegra og besøkte mine venner på hjemmet, men skal ta mei en tur på tirsdag. da skal jeg besøke Olava.  Sender dei litt av den blomster pakke som du sente mei i vår  nu står den i sitt flor.  Skal sette av den på mor si grav  var der idag med litt Asters, har nu bestilt støtte  600. kr kostet den.  for den til våren.

Datter til Nils Holm blev gift på Lørdag med en gutt fra Lånke som jeg var ilag med på Falstad (se brev datert 29. Juli-1945).  å livet ruller videre å vi blir gammel.  Laura orner nu med tur til Narvik men jeg tror ikke hun tør reise  hun tror toget bekke uti sona å da blir a blaut.  Mindor skal vere med (tull)

Du må prøve å Skrive til Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norge.  Så for du dei et digt til svar.  Brage og han er lik Konrad da dem er sver begge to  det ligg for alle å rime.  Så lev vel alle

hilsen med Math. 17. 1-9

Axel Holm

Hjemme her er alt bra  nu er det bærtid.  Multer, blåbær, bringebær, jordbær, Tyttebær og vor barndoms bær Skrikling på Røvhaugen å Holmsjare

Stjørdal the 17^th of August 47

Dear brother and you all.

I have now been to Opdal to see Arne  it’s so beautiful there  the mountains are partly covered in snow  there’s perpetual snow there, then you can see the raindeer wandering the snowdrifts, then there are nice green mountain farm meadows by them  an unusual and wonderful country we have.  Then I went to Sundalsøra to Jarl Holm Konrad’s boy  he’s married to a little girl from here, Stokke is her name (her full name was Julie Stokke.  She has passed away, but my uncle Jarl is still alive [Sept. 2000] and still at Sundalsøra).  Jarl is a dairyman and salmon fisher, he learnt the art of fishing from Tomas Trøan our childhood neighbor from across the lines. Then we went to the mountains with the big Aura plant  We were taken by railroad 800 hundred meters up in the air by railroad, and then into the mountains we went with the railroad that goes to the big dam constructions, when it’s finished there will be tremendous power and electricity  But it’s so terrible to see how everybody who’s involved in it are wasting the resources that we are being taxed for.  They’re shooting a tunnel in the mountain which is 1800. meters  so big that a truck can drive in there, that’s where the water will be collected to go to the power station  a tremendous drop.

The weather was nice and lots of fish in the waters.  We stayed at a mountain farm.  They’re now going to move the cottages and mountain farms for the damming of the water.  I also saw the spot where Per Nordsletten’s rock cabin stood, when he came from the Lesja woods up there to fish and thereby keep himself and his family alive.  There he fought his battles with the help of the god of his life, for people and country  perhaps it’s the answer to his prayers in the rock cabin on the wild mountain by the quiet lake, which has made our life so good today.  Next Sunday if God gives grace I’m going to Skogn for a children’s gathering.  It’s been a long time since a was in Hegra and visited my friends at the home now (the nursing home where his wife Helga was for 2 years), but will do that on Tuesday.  I’m going to see Olava then  I’m sending you a little of the flower packet you sent me this spring  it’s in full bloom now.  I’ll put some of it on mother’s (his wife’s) grave  I was there today with some Aster, I’ve ordered a grave stone now  it cost 600. Kr.  will get it next spring.

The daughter of Nils Holm got married on Saturday to a boy from Lånke who was at Falstad with me (the camp he was in for a while during WW II, see letter dated July 29-1945).  and life rolls on and we’re getting old.  Laura is getting ready to go to Narvik now but I don’t think she’ll dare to go  she thinks the train will topple over into the sona (Sona is the name of a local  river) and then she’ll get wet.  Mindor is going with her (nonsense)

You must try to Write Jarl Holm Sundalsøra, via Trondheim Norway.  Then you’ll get yourself a poem in return.  Brage and he are like Konrad in that they’re both good at it  all of them have a talent for rhyming (Conrad published a book of poems and several short stories).

Keep well all of you

Greetings with Math. 17 1-9

Axel Holm

Here at home everything is fine  it’s berry season now.  Cloudberries, blueberries, raspberries, strawberries, Cranberries and our childhood berries Skrikling (I don’t know what these are) at Røvhaugen and Holmsjare (the Holm fields).

Stjørdal den 10-7-1946

Kjære broder John og alle dere.

Tak for brev som jeg har foet for flere dage siden.  Tak for pakken jeg fikk i går, den innholdt 2 korte bukser, 1 drakt, 1 kjole, et silkesliv, 1 pose frimerker. hjertelig tak.  Tak for pakken vi fik idag til fruen  den innholdt 1 teppe, en snelle trå, 1 nøkkel 1 brekjærn.  Skal hilse Tusin tak fra mor, teppet blir meget varmt og godt.  Har veret hos hende idag skal hilse dere alle  hun hadde 38.1 i feber (temp).  Så hun er efter meneskerness beregnin dårlig, så hun kommer vel ikke hjem til os i livet.  Det beror på Herren, hans vei er ikke våre veie. så hun er i hans hånd  han svikter ikke sine på nødens dag.  Her er det surt og kalt  en meget dårlig sommer vad varme angår. men det vokser fint så det serut at her blir gode åringer.  Vis bare folket nu var fornøiet men stadig klage over for dårlige priser, så det er vanskeligt og få noget gjort.  I Finnmark betales det 5 kr timen 40 kr om dagen for gjenopbygningen. aldeles håbløst, efter mitt vett.  Samfundet kan ikke leve under slike forhold.  Det må bli et krak økonomisk om nogle år, slik går det aldrig.  Her er nok arbeide men få vil arbeide, men få bidrag av staten og leve i sus og dus, i drik og dans, i (synd) og blir det forlite så krev mer, og staten trekker skatt av di nøisomme og arbeidssomme, mens slarken lever fritt.  Det går aldrig bra med landet, og vad tid skal folket vokne, og det styrende bruke fornuft.  Matte Herren forbarme sig over os så vi ikke kommer uti en ny og vere ulykke end den vi netop er ferdig med.  Hos Olav er det bra.  Hos Olava likeså  Odd er nu hjemme i Norge, han har veret lit syk men er nu bra, er kommet hjem fra Sykehuset.  Laura er dårlig  hun har forlite mavesyre.  tåler ikke mat, men for nu syre så nu er det bedre.  Arne vores har begynt eget bakeri i Opdal  du må besøke ham til sommeren når du kommer, du synes vel du er litt for ungdommelig idag til og tage dei en Norges tur iår.  Kaffen er varm.

Så for di lev vel alle derover, og tak for alt.

Beste hilsen Helga og Axel.

Herborg gjikk sig ut en tur nu skal hilse tusin tak fra hende, Herborg er en stor høi dame.  god natt

Stjørdal the 10-7-1946

Dear brother John and all of you.

Thank you for the letter which I received several days ago.  Thank you for the package I received yesterday, it contained 2 short pants, 1 suit, 1 dress, a silk ladies undershirt, 1 bag of stamps, thank you so much.  Thank you for the package we got today for the wife  it contained 1 blanket, a spool of thread, 1 key 1 crowbar.  Mother says a Thousand thanks, the blanket will be very nice and warm.  I’ve been to see her today  she sends her regards to you all  she had a fever of 38.1 (temp).  So according to human calculations she’s bad, so she probably wont come home to us alive.  That depends on the Lord, his way is not our way, so she’s in his hand  he wont forsake his own on the day of need.  It’s cold here  a very bad summer as far as temperatures.  but things are growing nicely so it looks like there will be good crops.  If only the people could be satisfied but constant complaints about bad prices, so it’s difficult to get anything done.  In Finnmark they pay 5 kr. an hr.  40 kr. a day for the rebuilding.  completely hopeless, in my opinion,  Society can’t live under such circumstances.  There’s bound to be a crash economically in a few years, this will never work.  There’s enough work here but few will work, but be supported by the state and live in a whirl of pleasures, in drinking and dancing, in (sin) and if there’s too little then demand more, and the state takes taxes out of the frugal and hard working, while the riff-raff live for free.  The country will never survive, and when will the people wake up, and the authorities use common sense.  May the Lord have mercy on us so that we don’t end up in a new and worse situation than the one we’re just finished with.  At Olav’s everything is fine. Likewise at Olava’s  Odd is home in Norway now, he has been a little sick but is fine now, has come home from the Hospital.  Laura is not well  she has too little stomach acid.  can’t handle her food, but is now getting acid so now she’s doing better.  Our Arne has started his own bakery in Opdal  you must visit him next summer when you come, I guess you feel you’re a little too youthful today to take a trip to Norway this year.  The coffee is warm.

So live well all of you over there, and thank you for everything.

Best wishes Helga and Axel.

Herborg just went out for a while  she said to tell you thank you very much, Herborg is a big tall lady.

good night.

Stjørdal den 2. Juli 1947

Kære broder Johan og alle dere.

Guds fred, ved sønnen.

Tak for hilsningene vi fikk, fra dere.  Her er alt bare vel  vi er frisk og har arbeide og mat å klær.  Fred med Gud for jesu blods skyld.  Det er det beste av alt.  Tage de vort liv, gods, ære, barn og viv, lad fare hen, lad gå, Guds rike vi beholde, det kan ei mere få.

Her er nu en masse møter og stevner nu i sommer tiden, Var i Opdal på kredsmøte for kinamisjon  der var et godt møte  mange folk og en fin bygd, små og delvis dårlig hus og steinfyldt jord  det er noe veldige kuppelsteiner  jorden er aldeles dækt av dem så er det noe små åker lapper imellem.  Steinene er nok kommet med istiden i norden for det fins ikke denne steinsort i fjellene,  Derifra har vi den meget omtalte Opdalsstein  det er flere gruver i Drivdalen  den største hylle var 12 kvaderat meter og 5 sm tykk  den er bøielig når den kommer fra gruva.  Jeg tror jeg vil få en slik til gravstøtte på min Helgas grav.  Det laves fine slepne og polerte støtter av denne stein  mann for den akurat som en vil i tykkelse og størelse.  Jarl Holm søn til Konrad var der  jeg blev med dem til Sundalsøra  han er meierist der  har 2 barn og en dyglig kone.  Begge er troende, så bilte jeg di 7 mil tilbake til Opdal og var hos Arne min søn  dem har det fint, men ufrelst, det er slemt.  Du må tro der er noe veldige snefjeld med glitrende sol over, det er sne så langt vi ser med grønne flikker inni mellem  det er en storslått natur for en udlinding og iser for en Amerikaner som er fødd av Norske foreldre og hørt landet omtalt fra barneåra og så for virkelig opleve og se det nu i høisommerstid.  Ja du gode gud som gav oss Norge og vi har så mange ganger ringaktet og skjemt det ut ved et syndigt liv.  Måtte Herren tilgi oss denne synd, mot landet vort.  Kjære Johan du må lese salme, 40. 18. der står det:  Herren vil tenke på dig, og han er vor hjelp min frelser, dryg ikke min Gud.  Tenk at vi du og jeg broder er så verdig fuld for Herren, at han har ikke bare frels oss, men han er så inntrisert i oss at han tenker ver stund på oss.  Selv om vi glemmer ham.  Så glemmer han ikke oss, men han er vor hjelp i trengsel ja selv i dødens natt.  Det så jeg da min kjær Helga reste heim ifra mig og det er det store at han har tatt den han tengte på hjem til sig.  Blodet renset fra all synd det er mitt de sa hun.  Da blir døden en seir og vinning.  Du ved vi er elendig men han er trufast som gav løftet:  Jeg vil ingenlunde slippe dei og ingenlunde forlate dei, se i begge mine hender har jeg tegnet dei  tag Jesus på løfte, det holder for han tenker på dig.

Så for du leve vel, og ha takk for alt di har veret for os, vi møtes snart for lammets trone, det er ingen tåre der, intet savn der.  da for jeg se min Helga

Beste hilsen  Axel.

Her er et strålende veir, og det serut som Herren byder Jorden gi oss et kron år. å om vi kunne love å takke. ham.

Stjørdal the 2^nd of July 1947

Dear brother Johan and you all.

God’s peace, by the son.

Thank you for the greetings we got, from you.  Everything is just fine here  we are well and have work and food and clothing.  Peace with God for Jesus’ blood’s sake.  That’s the best of all.  Let them take our lives, possessions, honor, children and wives, so be it, let them go, God’s kingdom we’ll keep, that cannot be replaced (I believe he’s quoting a song here).  There are a lot of meetings and gatherings here now in the summer time, Was in Opdal at a regional meeting for the China Mission  it was a good meeting  lots of people and a nice village, small and somewhat bad houses and rock filled ground  there are some huge boulders there  the ground is completely covered in them  then there are some small field patches in between.  The boulders have probably come with the ice age in the North because this kind of rock can’t be found in the mountains,  From there we have the very much talked about Opdal rock  there are several mines in Drivdalen  the biggest ledge was 12 square meters and 5 cm thick  it’s pliable when it comes out of the mine.  I think I’ll get one for a headstone on my Helga’s grave.  They make fine polished headstones out of this rock  you can have it made in the size and thickness you want.  Jarl Holm Konrad’s son was there  I went to Sundalsøra with them  he’s a dairyman there  has 2 children and a capable wife.  Both are believers, then I went by car the 7 miles (1 Norwegian mile = 10 km) back to Opdal and stayed with Arne my son  they’re doing fine, but unsaved, and that’s too bad.  You should see the enormous snow covered mountains with the sparkling sun across them, there’s snow as far as you can see with green spots here and there  it’s grand nature for a foreigner and especially for an American who’s born to Norwegian parents and has heard speak of the coutry from his childhood years and then to really experience and see it now at the peak of summer.  Yes good God who gave us Norway and so many times we’ve scorned it and spoilt it with a sinful life.  May the Lord forgive us this sin, against our country.  Dear Johan you must read psalm, 40. 18. there it says:  The Lord will think about you, and he is our help my saviour, don’t delay my God.  Just think we you and I brother are so valuable to the Lord, that he has not only saved us, but he’s so interested in us that he thinks about us every moment.  Even if we forget him.  He doesn’t forget us, but he’s our help in adversity yes even in the night of death.  I saw that when my dear Helga left me and that’s what’s so big that he has taken her whom he was thinking about home to himself.  The blood cleansed of all sin that’s mine she said.  Then death becomes a victory.  You know we are miserable but he is faithful who gave the promise:  I will in no way let go of you and in no way leave you, because in both of my hands I have drawn you  Remember Jesus’promise, that’s enough because he’s thinking about you.

Live well then, and thank you for everything you have been to us, we’ll meet soon by the lamb’s throne, there are no tears, no want there.  then I’ll see my Helga

Best wishes  Axel

We’re having wonderful weather, and it looks like the Lord is telling the Earth to give us a good year.  Oh if we could praise and thank. him.