Veggemo den 6/9-48

Kjære Alma!

Takk for strømpene som jeg mottok for lenge siden.  Du kan tru at de passet fint til kjolen.  Ja, nu er jeg konfirmert, og ferdig med skolen.  Den 4/7 blei jeg konfirmert.  Edvart er ferdig med realskolen, og fikk en fin eksamen.  Jan er begynt i 3. klasse.  Pappa er ute og kjører.  Mamma er og plukker bær.  Nu har vi fott høyet i hus for lenge siden, men fikk mye mindre i år enn i fjor.  I høst får vi elektrisk lys.  Vi har brukt små lamper som har brent med petroleum.  Vi har hatt besøk av en norsk-amerikaner i sommer.  Det er en god kammerat av pappa.  Han reiste til Amerika før mamma og pappa giftet seg.  Han heiter Martin Bjørgan, og har vært i Amerika i 18 år.  Han har vært heime i 3 mnd, og skal reise tilbake i oktober.  Pappa og Martin er oppvokst på Søberg.  Hils din mor fra oss.

Ha det bra, og lev vell.

Skriv snart til meg.

Hilsen Greta Søberg

Veggemo

Eidet i Vesterålen

Norge

Veggemo the 6/9-48 (Sept. 6)

Dear Alma!

Thank you for the stockings that I received a long time ago.  They went really nicely with the dress.  Well, now I’m confirmed, and finished with school.  On the 4^th of July I was confirmed.  Edvart is finished with Junior High School, and got a good exam (meaning good results).  Jan has started in 3^rd grade.  Dad is out driving.  Mom is out picking berries.  We’ve now gotten the hay indoors a long time ago, but got a lot less this year than last year.  This fall we’ll get electric light.  We’ve been using small lamps that have burned petroleum.  We’ve had a Norwegian-American visiting this summer.  He’s a good friend of dad’s.  He went to America before mom and dad got married.  His name is Martin Bjørgan, and he’s been in America for 18 years.  He’s been home for 3 months, and is going back in October.  Dad and Martin grew up at Søberg.  Say hello to your mother from us.

Goodbye and keep well.

Write soon to me.

Regards Greta Søberg

Veggemo

Eidet in Vesterålen

Norway

(For some reason she writes her name without an h here, on the back of the envelope she has written Gretha).

Kjære Alma!

Det er nu lenge mellem hvert brev du får herfra.  Vet ikke om brevene kommer frem.  Hvordan står det til med dere alle.  Her i Vesterålen er det et forferdelig stygt vær bare regn og storm.  Vi har havt besøk av en Norsk-Amerikaner i sommer.  Det er en god kamerat av min mand.  Han reste til Amerika for første gang strakst før vi gifta oss.  Altså har han vært i Amerika i 19 år og til nu i sommer han kom hjem en tur.  Ja, det var virkelig morsomt å treffe han igjen etter så mange år forløp.  Han bor i Mineapolis.  Jeg bad han at han måtte søke deg op å gå med hilsninger fra oss, og dette lovte han.  Han reiste herfra sist i september, og skulle være i Amerika omkring den 12 oktober, altså er han nu kommet frem.  Ja, nu er Gretha sluttet med sin skolegang og hun er nu hjemme og hjelper meg så nu har jeg da god hjelp av henne.  Vi har nu fått all avling i hus og er ferdig med sommerens strev.  Vi fikk svært lite høi, så vi måtte selge en masse dyr 2 livkyr 9 sauer 2 kalver, så nu er det lite fjøstell.  Jeg snakket med far i telefonen i går og han sa at han skulle reise en tur til Trondheim.  Edvart er ogsa reist en tur sørover helt ned til Halden.  Han er reist på arbeide.  Jeg skal koke rømmegrøt i kveld.  Gretha sier at du må ta deg en tur over Atlanteren og kom og spis med oss ikveld.  Det ser temmelig mørkt ut i værden idag.  Alt tyder vel på krig igjen.  Blir det nu krig på nytt, ja så blir det vel den siste.  Hvordan står det til med din mor? er hun frisk og rørig?  Det blei vel et stort savn da onkel John gikk bort. Har du barna dine hjemme, eller er dem borte noen steder.  Vet ikke noe særlig mer å skrive om for øieblikket.  Nu må du leve så vell.  og skriv noen ord snart.

Beste hilsener til dere alle i familien fra oss alle hjemme.

Ågoth

Veggemo 17-10-48

Dear Alma

The letters you get from here are few and far between.  Don’t know if our letters get there.  How are you all. Here in Vesterålen we’re having horrible weather just rain and storms.  We’ve had a Norwegian-American visitor this summer.  He’s a good friend of my husband’s.  He went to America for the first time just before we got married.  That is he has been in America for 19 years until now this summer when he came home for a while.  Yes it was really nice to see him again after so many years.  He lives in Mineapolis.  I asked him to look you up and bring you greetings from us, and this he promised.  He left here at the end of September, and was to arrive in America around the 12^th of October, so he should have gotten there by now.  Well, now Gretha has ended her schooling and she’s now at home helping me so now I have great help in her.  We’ve now gotten our crops indoors and are done with the hard work of summer.  We got very little hay, so we had to sell lots of animals 2 cows 9 sheep 2 calves, so now there’s little work in the barn.  I spoke with father on the phone yesterday and he said that he was going to Trondheim.  Edvart has also gone south all the way down to Halden.  He’s gone to work.  I’m going to cook sour cream porridge tonight (a traditional meal).  Gretha says that you must take a trip across the Atlantic and come and eat with us tonight.  It looks pretty dark in the world today.  Everything points to war again.  If we have another war now, it’ll probably be the last.  How’s your mother?  is she doing ok?  I suppose it got very lonely for her when uncle John passed away.  Do you have your children at home, or are they gone some place. I can’t think of anything else to write about just now.  Keep well and write a few words soon.

Best wishes to you all in the family from all of us here at home.

Ågoth

Veggemo 17-10-48

Kjære Alma og dere alle!

Skal i all hast skrive noen ord, da jeg snart skal ut å se på 17 mai festlighetene.  Tenkte jeg skulle postlegge brevet med det samme.  Du har vel fått brevet som jeg sente deg i april.  Ja, nu er det helt fritt for sne så nu blir det vel sol og sommer igjen.  Det er ordentlig som vi blir som andre mennesker etter denne lange og mørke vinter.  I efter middag skal barna ut å gå i tog.  Du kan tru det er festlig å se alle disse vakre Norske flagg vaie fritt igjen likeså og høre vore fedrelandssanger bli sunget, ja, det er virkelig en høitidsstemning.  Vill inderlig håbe at det må bli fred i hele verden enskjønt det ser litt forsjellig ut.  Som du ser, så har vi nu fotografert oss, men bildene er litt uklare.  Greta skal skrive siden.  Johan ber meg hilse så mange takk for pakkene som vi fikk.  Den sorte trøia passet både til Edvart og Johan.  Har ikke mere tid nu, skal ut å gå i 17de mai tog.  Ja, nu må dere alle ha det så bra alle sammen.  Hils onkel John og din mor.

Beste hilsen Ågoth, Johan og barna.

Ja, nu mens jeg sitter å skriver fikk jeg posten, ser at det er et følgebrev til Greta fra Narvik  jeg antar at det er det som onkel Johan har sent oss som kommer nu.  Vi får ikke pakken utlevert før mandag 19 mai da postkontoret er stenkt til da.  Så snart vi har henta den og vist det er det som onkel har sent til Narvik, så skal vi skrive til ham.  Dette må du fortelle ham.  Jeg tror det er den pakken som kommer nu.

Ja, nu må du skrive til oss igjen.  Det er morsomt å få Amerika-brev.  Hils dine barn også fra oss.

Hilsen Ågoth

Dear Alma and all of you!

Will quickly write a few words, as Im going out to watch the 17^th of May celebrations soon (Norway’s Constitution Day).  Thought I’d mail the letter at the same time.  I assume you’ve received the letter I sent you in April.  Well, now all the snow has gone so now summer will soon be here again.  It’s as if we become different people after the long and dark winter.  This afternoon the children are going to be in the parade.  Imagine how great it is to see all these beautiful Norwegian flags waving freely again and to hear our national songs being sung, yes, it’s really a special atmosphere.  I really hope there will be peace in the whole world though it doesn’t look like it.  As you can see, we’ve had ourselves photographed, but the pictures are a little unclear.  Greta is going to write later.  Johan asks me to tell you many thanks for the packages we received.  The black shirt fit both Edvart and Johan.  I’m out of time now, I’m going to walk in the 17^th of May parade.  Keep well all of you.  Say hello to uncle John and your mother.

Best wishes Ågoth, Johan and the children.

Just as I’m writing this I got the mail, I see there’s a package slip for Greta from Narvik  I assume it’s what uncle Johan has sent us that’s arriving now. We wont be able to get the package out until Monday the 19^th of May as the post office is closed till then.  As soon as we’ve picked it up and if it is what uncle has sent to Narvik, we’ll write to him.  You must tell him this.  I think it is that package arriving now.

Write to us again.  It’s fun to get Amerika-letters.  Also say hello to your children from us.

Regards Ågoth

God Dag Mrs. Wilson

Jeg fikk brev fra far igår, og han sa at vi måtte senne en liten julehilsen til vore slektninger i Amerika. Å, ja det mangler vel ikke på at det er lite av brev og gaver som er både kommet og gått over Atlanteren. nu i den senere tid.  Tenk noe så grusomt at vi i det lille fredelige Norge skulle opleve en krig.  Håper det aldrig må skje mere.  Det gikk forferdelig til vekst (mener hun værk, eller er det et Nordlandsk uttrykk?) i byene hvad ødeleggelser angår.  Vi bor ute med havskjære på landet, så vi så akkurat ikke til noe av ødeleggelsene, men du store verden hvor vi var hjemsøkt for det.  Tenk om vi hadde en sauskrott eller en kalv, så neimen om vi fikk beholde det selv  di tok alt fra oss.  Etter alt vor slit og strev, så undte dem oss ikke maten engang.  Vi skulle bare henge i å arbeide det vi klarte og da vi hadde høstet inn det lille vi hadde det var de snar å ta fra oss.  Hvad klær angår, så var det enda verre.  Det lille som var av tøi, skulle først og fremst byfolket få og det blei jo aldri noe til overs for bøndene  det var ikke så farlig med dem  de bor avsides, så de kan bare være naken.  Men det gikk nu på ett slags vis det og.  Jeg er glad vi fikk da beholde livet, det tok de ikke fra oss, enskjønt det var vel de som ikke fikk beholde det heller.  Å, ja å ja håber den onde tid blir glemt å aldrig kommer igjen.  Vi bor i Vesterålen, og har 3 barn.  Den eldste gutten min heter Edvart.  Han blei født på fars fødselsdag, og fikk derfor samme navn.  Det er en kjekk å god gutt.  de andre to er en pike på 13 år og gutt på 9 år.  Men stakkars barn for en skolevei de har, tenk de går 12 km. daglig.  Det er 6 km. til skolen  frem og tilbake går de altså over ei mil.  Verst er det nu om vinteren  de må hvasse i dyp sne til midjen.  Vi bor 3 km. fra hovedveien og veien heropover til gården er ikke pløid, så vi må gå i 3 km. vei som er upløid.  De skakkars små vet hvad det er å gå til skolen i all slags vær både i regn og frost.  Nu, har jeg en ting på hjerte.  Vil ikke du være så snill, å spør noen av dine kjenninger der i Amerika, om de har noe gammelt tøi som de ikke bruker uanset hvad det kan være.  Vist noen hadde en gammel regnfrakke til 9 år gutt eller en kåpe til Greta eller vist dem ikke har det, så noe som går ann å sy om til sportsbuke (enten mener hun sportsbruk eller sportsbukse) til dem.  Vi som er voksne har mere vett til å være tolmodige intil det blir noe her på landet å få kjøpt.  Du har vel mange av dine kjente og slekt her i Norge som du hjulpet, så du må vell være unskjylt.

Ja, nu vil jeg inderlig håbe at jeg ikke har fornermet deg, Det er kanskje ikke rett av meg å skrive å be, men nøden tvinger meg.  Du må ikke la far å mor få vite at jeg har skrevet etter gammelt tøi.

Till slutt får jeg ønske deg å dine en riktig god og trivelig Jul! samt et godt Nytt-år

Beste hilsen fra oss alle

Ågoth

Min adr.

Ågot Søberg,

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Kjære Mrs. Alma.

Her kommer det et brev langt fra kalde Norden.  Du undres vel på hvem det er fra.  Men det skal du få vite.  Edvart Eidum i Narvik er bestefar min.  Jeg har to Brødre.  Jeg er 13 år.  Edvar 16 år  Jan er 9 år.  Edvart går på Middelskolen.  Far heiter Johan, og er 43 år.  Mor heiter Ågoht, og er 38 år.  Har du noen barn, har du noen piker på min Alder?  Nu må du ha en riktig god Jul.

Mange hilsener fra:

Greta Søberg

Good Day Mrs. Wilson

I had a letter from father yesterday, and he said we must send a little Christmas greeting to our relatives in America.  Yes, I suppose there’s been very few letters and gifts coming and going across the Atlantic. now in recent years.  Imagine something as horrible as us here in peaceful Norway experiencing a war.  Hope it’ll never happen again.  The towns endured terrible destructions.  We live out in the country by the sea, so we didn’t really see much destruction, but my word we were victimized anyway.  If we had a some sheep or a calf, don’t think we got to keep them ourselves  they took everything away from us.  After all our struggles and hard work, they didn’t even let us keep our food.  We were expected to work as hard as we could and when we had harvested what little we had they were quick to take it from us.  With regard to clothes, it was even worse.  What little there was of clothes, was first of all for the towns people and there was never anything left over for the farmers  never mind them  they live out in the boonies, so they can just go naked.  But we managed that somehow too.  I’m just glad we got to keep our lives, they didn’t take that from us, though there were those who didn’t get to keep that either.  Oh well, oh well  hope the bad times will be forgotten and never come back.  We live in Vesterålen (way up North of Norway), and have 3 children.   My oldest boy is called Edvart.  He was born on father’s birthday, and was therefor given the same name.  He’s a nice and good boy.   the other two are a girl who’s 13 years old and a boy who’s 9 years old.  But poor kids what a distance they have to walk to get to school, imagine they walk 12 km. daily.  It’s 6 km. to school  so both ways they walk over a mile (a Norwegian mile of 10 km. is a lot longer than an American mile).  It’s really bad now in the winter time  they have to wade in deep snow to their waists.  We live 3 km. from the main road and the road up to this farm is not cleared, so we must walk 3 km. on an uncleared road.  The poor little ones know what it’s like to go to school in all kinds of weather both in rain and frost.  Now, I have something to ask you.  Would you be so kind, as to ask some of the people you know there in America, if they have some old clothes that they’re not using  doesn’t matter what it is.  If somebody had an old rain coat for a 9 year old boy or a coat for Greta or if they don’t have that, something that can be altered into sports pants for them.  Us adults have more sense to be patient until we can find something to buy here in the country.  I guess you have a lot of your friends and relatives here in Norway whom you’ve helped, so please excuse me.  I really hope I haven’t offended you, It may not be right of me to write and ask, but necessity forces me to.  Please don’t let father and mother know that I have written for old clothes.

Finally I want to wish you and yours a very good and nice Christmas!  and a happy New Year

Best wishes from us all

Ågoth

My Addr.

Ågot Søberg

Veggemo  Eidet  Vesterålen

Dear Mrs. Alma

Here comes a letter from way up in the cold North.  I guess you’re wondering who it’s from.  But I’ll tell you.  Edvart Eidum in Narvik is my grandfather.  I have two Brothers.  I’m 13 years old.  Edvar 16 years old  Jan is 9 years old.  Edvart goes to Middle School (that came after the first 7 obligatory years, probably corresponds to Junior High here).  Father’s name is Johan, and he’s 43 years old.  Mother’s name is Ågoht, and she’s 38 years old.  Do you have any children, do you have any girls my Age?  Have a very good Christmas.

Many good wishes from:

Greta Søberg

Kjære Alma!

Ja, nu er det lenge siden du hørte noe fra meg.  Først vil jeg takke for brevet som Edvart fikk.  Det var jo et trist budsskap at onkel John nu alt er død  får nesten ikke til å tro det.  Å enda mer trist å vite, at Edvarts brev ikke nådde han, stakkars onkel  han som hadde gått å vente på brev fra ham.  Kona er vel i dårlig humør vil jeg anta.  Ja, ja Alma antar at du også har havt det travelt i denne tid.  Tenk at onkel ikke skulle få se sitt kjære Norge igjen mer før han gikk bort.  Vi har ofte snakket om hvor trivelig det skulle ha vert om dere alle har havt andledning å kommet hit op til Konfirmasjon til Gretha.  Den blir vist i Juni, men det er vel vanskelig, da veien er så uendelig lang i mellem oss.  Hvordan står det til ellers med dere alle.  Håber dere er frisk og kjekk alle.  Jeg snakket med far i telefonen for en stund siden.  Han skulle da reise en tur til Trondheim.  Her ute er det frost og mye sne.  I dag er det litt mildere og regn.  Tenk den 12. mars kan far og mor feire sitt Guldbryllup.  Jeg og Johan har hele tiden hvert tenkt å reise til Narvik til den 12te, men det ser slik ut at det ikke blir noe av turen, da alle 3 barna går på skolen, og fjøsen krever sitt stell.  Det er så vanskelig å få tak i hjelp.  Jan sitter nu her og tegner  han sier mamma du må hilse tante Alma fra meg også.  Gretha og Edvart skal også skrive noen ord til deg.  Johan sitter og leser dagens avis, også han ber meg å hilse dere alle.  Ja, nu skal Gretha få fortsette.  Lev så inderlig vel da, og hils gamle mor så inderlig fra meg.

Skriv snart.

Hils alle dine barn

Beste hilsen Ågot

SKREVET AV GRETHA SØBERG PÅ SAMME ARK:

Nu er det nu lenge siden jeg skreiv til deg.  Jeg er nu kommet av skolen for noen timer siden.  Mandag skal jeg begynne på håndgjerninga.  Til sommeren når jeg er ferdig på skolen, skal jeg reise til bestefar og bestemor i Narvik.  I jula var jeg på julefest for barn.  Du kan tru det var morsomt med den store nissen.  Har dere julenisse på festene i Amerika?  Om søndagene er jeg og Jan på søndagsskole.  Jeg har ikke trudd at det skulle bli så snart slutt med brevskrivningen mellom John Holm og oss.  Du kan tru det var ei trist nyhet.  Nu må du skrive snart igjen.

Hilsen Greta Søberg.
Jan ber meg hilse deg så mye.

SKREVET AV EDVART SØBERG I SAMME BREV:

Good morning Alma.

Jeg, skal nå sende deg noen ord, sammens med mor sitt brev.  Jeg har fått brevet, som du sendte meg, og av det forstår jeg at John Holm er død, og du kan tro jeg er lei for at brevet mitt ikke nådde fram før han døde.  Jeg håper du forstod brevet som jeg skrev til han.  Du skjønner, jeg har bare gått ett og et halvt år på middelskolen så du skjønner det er ikke så mye engelsk jeg kan.  Brevet ditt forstod jeg nokså bra selv om der var noen fremmede ord.

Ja jeg har ikke noe mer på hjertet, for jeg går ut fra at mor har fortalt hvordan vi har det, jeg får heller skrive mer siden.

Beste hilsen Edvart.

Veggemo, 14-2-48

Dear Alma!

Well, now it’s been a long time since you heard anything from me.  First I want to thank you for the letter which Edvart got.  What a sad message it had about uncle John already having died  I almost can’t believe it.  And even more sad to know, that Edvart’s letter didn’t get there in time, poor uncle who had been waiting for a letter from him.  I assume his wife is in a bad mood (these are the actual words she uses, but it’s just an expression for “his wife must be down and unhappy”).  Oh well Alma I suppose you’ve also been busy during this time.  Just think that uncle didn’t get to see his dear Norway again before he passed on.  We’ve often talked about how nice it would be if all of you could get a chance to come here for Gretha’s Confirmation.  It looks like it’ll be in June, but I guess it will be difficult, as the distance is so infinitely great between us.  How are you all otherwise.  Hope you’re all doing well and are healthy.  I spoke with father on the phone a while back.  He was about to go to Trondheim.  Out here there’s frost and a lot of snow.  Today it’s a little milder and rain.  Imagine on the 12^th of March mother and father can celebrate their Golden anniversary.  Johan and I have all along planned to go to Narvik for the 12^th, but it looks like it wont happen, as all 3 children are in school, and the cow barn needs its care.  It’s so hard to get hold of help.  Jan is sitting here drawing now  he says mom you must say hello to aunt Alma from me too.  Gretha and Edvart are also going to write a few words to you.  Johan is reading today’s paper, he too asks me to tell you all hello.  Well, now I’ll let Gretha continue.  Keep very well then, and give your old mother my very best regards.  Write soon.  Say hello to all your children.

Best wishes Ågot.

WRITTEN BY GRETHA SØBERG ON THE SAME PAPER:

It’s been a long time since I wrote to you.  I just got back from school a few hours ago.  On Monday I’m starting home ec’s (the word “håndgjerning” is an old term which we used to call classes in knitting, embroidery etc.).  This summer when I’m through with school, I’m going to grandma’s and granddad’s in Narvik.  This Christmas I went to a Christmas party for children.  It was a lot of fun with that big Santa.  Do you have Santas at the parties in America?  On Sundays Jan and I go to Sunday School.  I hadn’t thought that the letter writing between John Holm and us would come to an end so soon.  It was such sad news.  Please write again soon.

Regards Greta Søberg.

Jan asks me to tell you hello.

WRITTEN BY EDVART SØBERG IN THE SAME LETTER:

Good morning Alma.

I will, send you a few words, to go in mother’s letter.  I got the letter, which you sent me, and from that I understand that John Holm is dead, and you can’t imagine how upset I am that my letter didn’t reach him before he died.  I hope you understood the letter I wrote to him.  You see, I’ve only been in middle school for a year and half so you understand I don’t know much English.  Your letter I understood quite well even though there were some unfamiliar words.

Well I don’t have anything else to say, as I assume mother has told you how we’re doing, I’ll write more another time.

Best wishes Edvart.