Stjørdal 19/12-1948.

Kjere Alma og alle sammen.

Jeg vill, i all korthet, sende en Jule hilsen, saa de faar høre at vi lever, et Aar gaar fort, og vi med, jeg er som vanlig, ofte daarlig, men en og anden dag er jeg, ute paa nogen smaa, Jobber. Mindor er, uten arbeide, hann. klarer ikke, og tage hvad som helst, saa det er saa vanskelig, og komme sig ijennem, saa en er mange gange fristet, til og jive op det hele, og igaar var hann saa uheldig, og Falle ned fra en Stige, hann, skulde sette op en Antenne til en Radio, hann slo sig naaksaa meget. Saa hann ligger nu, paa Levanger Sygehus, saa hann blir vell der i Julen, ja noget er det bestandig mitt liv, har ikke veret andet en bare motgang, men mest synd paa Mindor, han ønsker og saa og komme sig frem, men det ser mørt ud for hamm, jeg sender dig et lite lomme tørkle, som jeg har lavet, og saadanne, kunde jeg faa selge, men, ikke fins det tøi og ikke garn. Jeg vill paa det Hjerteligste takke, din Moder, for den kjerkomne penger, du kann tro det kommer godt med for oss, jeg har kjøpt mig Brensel, og ordentlige Briller. Ola er og saa daarlig, tungt for og Puste, jeg tror det, lakker mot kvel og saa for hamm, den veien gaar det med os alle. Jeg ønsker dere alle en god Jul og et godt Nytaar. det skulde vere moro og høre fra dig en gang.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor, Stjørdal


Stjørdal 19/12-1948.

Dear Alma and all of you.

I'll, briefly, send a Christmas greeting, so that you'll see that we're alive, a Year passes quickly, and we too, I'm as usual, often unwell, but some days here and there I'm, out doing little, Jobs. Mindor is, without work, he. can't manage, taking just any job, so it's so difficult, to get through, that many a time one is tempted, to give it all up, and yesterday he was unlucky enough, to Fall down from a Ladder, he, was going to put up an Antenna for a Radio, he hurt himself quite a bit. So he's now, at Levanger Hospital, so he'll probably be there over Christmas, well there's always something my life, has been nothing but hardship, but it's hardest on Mindor, he too wants to get ahead, but it doesn't look good for him, I'm sending you a little handkerchief, that I've made, and these, I could sell, but, there's no fabrics or floss to be had. I want to thank, your Mother, from the bottom of my Heart, for the welcome money, it was very much needed, I've bought myself Fuel, and proper Glasses. Ola is unwell too, difficulty Breathing, I think it's, getting close to the evening for him too, it heads in that direction for all of us. I wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year. it would be fun to hear from you sometime.

A thousand dear greetings from Laura and Mindor, Stjørdal.

Narvik 28/10-1948

Kjære Alma og Mor.

Tak for brevet som vi fikk fra Dig for 4 dage siden.  Må først fortelle Dig, at brevet som vi nu fik fra Dig hadde vært på havets bund før vi fik De.  De var med De fly som falt ned her ved Trondheim for nogen dage siden, og hvor 19 Mennesker omkom.  Tak for alle billederne som var med.  Ensjønt Dem var smeltet sammen av vandet, og alt som var skrevet var borte på alle billederne.  Men De meste av brevet kunne vi læse.  Vi har De som vanlig her.  Hanna sitter fremdeles med smerte i benene.  Jeg har nylig vært i Trondheim en tur.  Var Der og besøkte en læge Spesialist.  Jeg plages lidt med Nerverne i brystet.  Hjertefeil har jeg heldigvis ikke sa lægen.  Men Røngtnbillederne viste at De var Nerverne runt hjertet som hadde fått for stor påkjenning, og antagelig i Krigsårene.  Men jeg håper at De skal rette lidt på sig.  Du spør om hvad Hanna kjøpte sig for pengerne hun fik fra Amerika.  Jo hun har kjøpt sig to Stoler, som passer godt for hende å sitte i.  Og så har hun gjit bort noen kroner til en par familier som trængte hjelp.  Og så har hun nogle kroner, altså De som er ijen av beløpet liggende, og venter på å få høre, om Gjertine og Olava skal ha noe av beløpet.  Da jeg nu var hos Axel en tur en kvel, jeg reiste til Stjørdal fra Trondheim. Da traf jeg Klara Datter til Gjertine Der.  Vi snakket lidt om Disse penger, og hvorledes De hang sammen.  Hun hadde med et brev, som hun hadde fått fra Dig sa hun.  Axel sa at hun skulde få se brevet som han og Banken hadde fått fra Johan.  Og der stod De presisslig. Disse kroner skal stå i Banken sålenge jeg lever.  Men efter min død så skal beløpet fordeles mellem mine 4 hjenlevende søsken Der.  Noen av Enkerne var ikke nævnt.  Og Da sa Klara at De var jo rimelig at De blev fordelt slik som Johan vilde ha de, og som De stod i brevet.  Jeg for min Del kan ikke forstå at Johan ikke sa De i brevet, vist han tænkte at Gjertine og Olava også skulle være med.  Men Klara sa også at De var ikke annet og gjøre end De som var gjort.  Men som sagt.  Vi vil ikke på nogen måte ha noget, som var tiltænkt andre, om avdøde Johan sa og ønsket De.  Du spør om hvor stor toll De vil bli på en dukke.  Ja De vil nok bli en del.  Og ærlig talt Alma så vil jeg si at du skal ikke tænke på å sende nogen Dukke.  De vil ganske sikkert bli lidt for Dyrt, slig som tiden er nu.  Du må hilse Din Mor fra Hanna.  Hun sier hjertelig takk for gaven og for De bryderi hun har hadt sammen med Dig for Disse penger.  Her er intet nytt av interesse.  Bare De at strid og krig er dagens spørsmål.  Tiden er alvorlig, men vi er glad at De går en dag ad gangen.  Vi håper og tror at både Du og gamle Mor må få De bra.  Og vi håper at alt må klarnes, så at ingen Misforståelse må få sitte sig fast i mellem oss.  Har vi gjort noe uret så vil vi gjerne rette på alt.

Nu må Di leve vel ijen og ha De riktig bra.  Vi kan hilse Dere fra alle vores barn.  Her er snart full Vinter nu.  Og Mørketiden er snart inne.  Julen kommer snart, om vi får leve, bare knapt, to måneder til Jul.  Ha De bra Alma og Du er venlig hilset.

Hanna og Edv. Eidum

 

 

 

Narvik 28/10-1948

Dear Alma and Mother.

Thank you for the letter that we got from You 4 days ago.  First I must tell You, that the letter we now received from You had been at the bottom of the ocean before we got It.  It was on The plane that crashed near Trondheim a few days ago, and where 19 People were killed.  Thank you for all the pictures that were enclosed.  Though They were melted together by the water, and everything written on them was gone.  But most of the letter was readable.  We’re doing as usual here.  Hanna is still sitting here with pain in her legs.  I’ve recently been to Trondheim.  Was There to visit a doctor Specialist.  I have a little trouble with the Nerves in my chest.  Fortunately I don’t have any heart disease the doctor said.  But the X-rays showed that It was the Nerves around my heart that have had too much strain, and probably during the War years.  But I hope that It’ll improve a little.  You ask what Hanna bought herself for the money she got from America.  She’s bought herself two Chairs, which are just right for her to sit in.  And then she has given away a few kroner to a couple of families in need of help.  And then she has a few kroner, that is What’s left of the amount set aside, and is waiting to hear, if Gjertine and Olava are to have some of the amount.  When I was at Axel’s one night, I went to Stjørdal from Trondheim, I met Klara Gjertine’s Daughter There.  We talked a little bit about This money, and how It was with them.  She had brought a letter, which she had received from You she said.  Axel said he’d let her see the letter that he and the Bank had gotten from Johan.  And There It said precisely.  These kroner are to be left in the Bank for as long as I shall live.  But after my demise the amount is to be divided between my 4 surviving siblings There.  The Widows were not mentioned.  And Then Klara said that It was reasonable that It was divided like Johan had wanted it, and like It said in the letter.  As for me I can’t understand that Johan didn’t say So in the letter, if he planned for Gjertine and Olava to be included too.  But Klara also said There was nothing else to be done than What had been done.  But like I’ve said.  In no way do we want to keep anything, that was meant for somebody else, if the deceased Johan said So and wanted it So.  You ask how much duty There would be to pay on a doll.  It would probably be quite a bit.  And honestly Alma I want to say that you mustn’t be thinking about sending a Doll.  It will most probably be a little bit too Expensive, the way things are now.  You must say hello to Your Mother from Hanna.  She says many thanks for the gift and for The trouble she’s had together with You over This money.  There’s no news here of interest.  Only The fact that conflict and war are the topics of the day.  The situation is serious, but we’re glad that It’s going well one day at a time.  We hope and believe that both You and old Mother will do fine.  And we hope that everything can be cleared up, so that no Misunderstanding will settle between us.  If we’ve done something wrong we would like to make all of it right.

So keep well again and goodbye.  We can greet You from all our children  It’s almost full Winter here now.  And the Polar Nights are very close.  Christmas is coming soon, if we get to live, less than, two months till Christmas.  Keep well Alma and You are warmly greeted.

Hanna and Edv. Eidum

 

Tr. heim 21-10-46

Kjære gode broder.

Ja tusind tak, skal du ha’ for brev, jeg mottog igår.  Jeg ser du har sent mig pakker igjen, ja du er mer en snill, og tusind tak på forhånd.  Jeg skal nok nyttiggjøre mig “the Suit”  Jeg kjenner en gammel skrædder her, som jeg for til og gjøre de nødvendige forandringer.  Her begynner og komme lit tøy nu, men det er så frygtelig dyrt, at man har ikke råd til og kjøpe noe.  Verden er skrullet nu, og nu plynder de rike de fattige for og få igjen, hvad dem måtte ut med i krigen.

Kjære dig hvorfor driver du på slik med arbeide.  Ta det med ro, så Trønderen, du har sikkert så meget at du greier. dig resten av dine levedage.  Gjør dig livet behagelig, du har sandelig arbeidet nok i din tid, det vet jeg det.  Tak for hilsenen fra Halvor, jeg har intet hørt og det får jeg vel ikke heller, han er vel optat med sit.  Axel var i byen forige dag  bare velstand der, og fattes intet  dem tjente got i Krigen så dem har alltid hat det bra.  Kan man skaffe brød så fik man hvad som helst en trænkte.  Helga ligger ligedan enda. og det er trist for dem. Her har vi rigtig sommer veir enda, og jo snarere går vinteren.  Det er fælt hvor mange flyveulykker det er derborte.  Her begynder dem og opretter fly ruter mellem byerne også, men det er altfor dyrt enda, Vi lever lit for tidlig i tiden.  Jeg har ikke hørt fra F. Winters. på mange måneder, jeg skrev sist, men vil skrive idag igjen, kanske hun er syk?  Jeg er glad over og se at dere er så bra frisk  din kone, samt Alma og alle hennes.  Alle vores er frisk og har det bra, og være frisk er livets største velsignelse. og vi skylder og takke gud for det.  Jeg læser om alle striker og uroligheter derborte, å ja vi har mye, av samme slage her også, men skryt i Aviserne om alt som skal gjøres, men lidet og intet blir gjort,  Husnøden er stor her, folk pakkes isammen 2 og 3 familier om samme kjøkken, og selvfølgelig blir det skjænderi mellem kjærringer og ongene, jeg føler lit av dette selv, men når vi for være frisk så går alt bra.  Jeg sender dette bare så du vet at jeg har fåt dit brev.  Du kan tro jeg glær mig på “forundringspakkerne”.  Ja du er enestående hjælpsom, og tak for det.  Lev inderlig vel da.  Du hilses fra Kona og alle døttrene.

Deres Olav

Jeg skriver selvfølgelig med engang når jeg har mottatt pakkene.

Hils Alma og alle hennes fra os.

 

Tr. Heim 21-10-46

Dear good brother.

Well thank you very much for your letter, which I received yesterday.  I see you have sent me packages again, yes you’re more than kind, and thank you so much in advance.  I’ll make use of “the Suit”  I know an old taylor here, whom I can get to make the necessary alterations.  We’re starting to get some clothes now, but it’s so terribly expensive, that you can’t afford to buy anything.  The world is crazy now, and now the rich are robbing the poor to get back, what they had to give out during the war.

My dear why to you carry on working like that.  Take it ease, said the Trønder (a person who comes from Trøndelag), I’m sure you have enough to get by on. for the rest of your living days.  Make life easy for yourself, heaven knows you’ve worked enough in your time, I know that.  Thank you for the greeting from Halvor, I’ve heard nothing and probably wont either, he’s probably busy.  Axel was in town the other day  nothing but prosperity there, and need nothing  they earned plenty during the War so they’ve always been okey.  If you can provide bread you’ll get whatever you need.  Helga is still the same. and that’s sad for them.  Here we have really nice summer weather still, and the quicker the winter will pass.  What a lot of air plane accidents you’re having over there.  They’re starting to establish air plane connections between the cities here too, but it’s still much too expensive, We’re living a little too early in time.  I haven’t heard from F. Winters. for many months, I wrote last, but will write again today, maybe she’s sick?  I’m glad to see that you’re so well  your wife, and Alma and all of hers.  All of ours are well and doing good, being healthy is life’s biggest blessing. and we owe it to god to thank him for that.  I read about all the strikes and unrest over there, oh yes we have a lot, of the same here too, but bragging in the Newspapers about everything that is to be done, but little or nothing gets done.  There’s a big shortage of housing here, people are packed together 2 and 3 families sharing the same kitchen, and naturally there’s quarreling between the women and the kids, I feel some of this myself, but as long as we’re healthy it’s ok.  I’ll just send this so that you’ll know I’ve received your letter.  I’m really looking forward to the “surprise packages”.  Yes you’re extremely helpful, and thank you for that.  Keep very well then.  You’re greeted from the Wife and all the daughters.

Yours Olav

I’ll write of course at once when I have received the packages.

Greet Alma and all hers from us.  

Sluppen den 6 September

Gode kusine Alma!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal utrykke mig, men jeg blev saa forbauset naar jeg fik dit brev for det kom uventende  jeg trodde det var noget med onkel John.  Jeg skulde ha skrevet før men vi har malere her hos os og saa er manden min sykmelt for han er plaget av ansigtsros som er en ond sykdom.  Jeg ser av dit brev at du har lyst og høre om dine kusiner og fættere.  Vi har været syv søsken 3 piker og fire gutter  1 gut er død som følge av tubertler i høire haandrot som han pådrog sig ved at han falt ned fra bryggen han arbeidet paa og forstuvet haanden  han laa tilsengs i over 2 aar saa det var synd paa ham  han var 21 aar da han døde.  Som du kanske vet mistet vi far paa en trist måte  han blev overkjørt av toget og drept på stedet  du maa tro det var en frygtelig tid  vi trodde vi gik i fra vet og forstand alle  det var jeg som måtte ta mig i sammen for de andre var små og ingenting forstod og mor blev syk  du skulde ha set hvor ondt det var og se hende men gudskelov hun blev da frisk og har hittil i dag hjulpet sig selv.  Erling som er 24-25 aar er et eksempel av en gut  han er saa staut og ordens gut i bunden men han er ikke sterk stakkar han har for stort hjerte og det fik han efter gigtfeberen, og saa er det tvillinger som var 21 aar den 12 september  den ene gutten har plads som jungmand ombord paa prinssesse “Ragnhild” han er heldig men den andre har intet arbeide, han heter Karl.  Den yngste heter Maja  hun er 19 aar gammel hun har huspost  har bare 20 kr mnd men har nu været der en 4-5 aar saa det er best og vær i ro der som hun har begynt.  Min tredje søster heter Karen  hun er gift og 3 barn  hennes mann er rørlegger  han har bestandig arbeide saa dem har det bra, hun er 30 aar.  Min mand arbeider paa Renholdsverket her i byen, vi har 3 barn i alderen 13 til 5 aar 2 piker og 1 gut de heter Mary Gerd og Kjell.  Jeg var hos onkel Ole  han er nu kommet hjem fra sykehuset og rigtig kjæk  jeg skulde hilse dere alle saa flittig fra ham.  Du spør mig om priser paa kjolerne, men det er ikke noget utvalg her i byen  jeg maa da skrive til oslo men dem svarte mig det at dem brukte mest og sy sig selv av hvit silke men hvis du vil kan jeg faa fat i et blad som det vises hvordan fasongen paa kjolerne er og slør og blomsterbuket i haanden og slæp av blonder brukes paa sløret  jeg skal sende dig et hefte hvis du vil skrive straks til mig og snak om det, hils hende fra mig  har du ikke billede av dere, for jeg blev saa (det står egentlig “sy” kry) kry naar jeg fik brev fra dig saa du gjorde mig en stor ære.  Hils din svigermor fra bestemor (jeg lurer på hvorfor hun sier det, var det en forbindelse mellom Burt Williams og Klara’s bestemor?)  det er dumt vi ikke kan snakkes med for det har været morsomt.  Hils dine barn fra mig og skriv snart.  Hils onkel John og tante fra mig

din kusine Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Lev vel

 

Sluppen the 6^th of September

Good cousin Alma!

I don’t know how to express myself, but I was so surprised when I received your letter because it was unexpected  I thought there was something with uncle John.  I should have written before but we have painters here and then my husband has been on sick leave because he’s bothered with “ansigtsros” which is a painful desease (“knutros” is mentioned in another letter, I believe it was Klara saying her son had it.  It’s a form of illness which causes painful sores on the skin among other symptoms.  In this case she says “ansigtsros” which means he has it on his face – ansigt=face).  I see from your letter that you would like to hear about your cousins.  There were 7 of us  3 girls and four boys  1 boy is dead as a result of “tubertler” (I don’t know what this means – she may mean “tuberkler” which is “tubercles”) in the right hand (she actually says “root of the hand”) which he contracted by falling down from the quay he was working on and spraining his hand  he was bed ridden for over 2 years so he was pitiful  he was 21 years old when he died.  As you may know we lost our father in a sad way  he was run over by the train and killed on the spot  it was a terrible time  we thought we were all going to lose our minds  it was I who had to pull myself together because the others were small and didn’t understand what was going on and mother got sick  you should have seen how painful it was to see her but thank god she got well and has up until now taken care of herself.  Erling who is 24-25 years old is an example of a boy  he is such a nice boy but he’s not strong poor thing  his heart is too big which is a result of rheumatic fever, and then there are twins who were 21 years old on September 12  one of the boys has a position as a junior seaman on board the princess “Ragnhild”  he’s lucky but the other one has no work, he’s named Karl.  The youngest is named Maja  she’s 19 years old  she has a domestic position  only has 20 kr. a month but has now been there 4-5 years so it’s best to stay put where she has started.  My third sister is named Karen (this would be the Karen Kolstad who also wrote letters to Alma and John)  she’s married with 3 children  her husband is a plumber  he always has work so they are doing well, she’s 30 years old.  My husband works at the Cleansing Department here in town, we have 3 children from the ages of 13 to 5 years old 2 girls and 1 boy  they are called Mary Gerd and Kjell.  I went to see uncle Ole  he’s now out of the hospital and quite well  he sends his best regards to you all.  You ask me for the price of the dresses, but the selection here in town is no good  would have to write to oslo  but they told me that they (meaning people in general) usually make their own from white silk but if you want to I could get a hold of a magazine showing the style of the dresses and the veil and bouquet of flowers in the hand and a train of lace is used on the veil  I’ll send you a pamphlet if you reply immediately and let me know, greet her from me  do you not have a picture of you all, because I was so proud when I got a letter from you so you did me a great honor.  Say hello to your mother in law from grandmother  (I wonder why she says that, was there a relation between Burt’s mother and Klara’s grandmother?)  It’s too bad we can’t talk together because that would have been fun.  Greet your children from me and write soon.  Greet uncle John and auntie from me

your cousin Klara Krogstad  Sluppen  Trondhjem

Live well

Trondhjem Oct.19-14

Dear Sis,

Paa forlangende af vor Svigerinde og mig selv tillader jeg mig at meddele den triste nyhed at vor Broder Markus omkom ved et ulykkestilfælde med øieblikkelig død tilfølge han blev overkjørt av et stort Godstog under arbeide i byens nærhed.  Hans legeme blev totalt knust og sønderlæmmet, begge ben afskaaret over laarene samt den ene arm og underlivet og bakhovedet, og alt var gjort paa et øieblik.  Jeg tror ikke han blev opmerksom paa toget før forsent.  Stakkels Markus hvilken ende han fik.  Jeg talte med ham kvelden førud, paa en visit derude.  Han har 6 ukonfirmerte børn med (mener han men?) Hustruen for vist bra pension af Staten samt understøttelse af Foreningen og private som (mener han saa?) hun blir bra forsørget.  Her hjemme er alt bare vel foresten  “Fader” trives godt hos M. Dybvad, og har det bra, forøvrigt bra med alle andre.  Det er stor arbeidsløshed, og dyrtid, her saa det er ikke greit og klare sig.  Jeg har vært arbeidsløs i hele høst, og vær blir det vist her, saa længe Krigen staar paa.  Haaber at alle Tyskere snart maatte Myrdes saa det blev fred.  Haaber alt er bare vel med dere, og at alle har det bra.  Hvordan er tiderne der borte?  Haaber dere skriver og forteller mig hvordan i har det.

Greet all the young generation, hope Hilda or Cleo(?) writes me soon.

I have no other news so I must close for this time

with the heartiest regard

Yours Ola

Adr. Rosenborgsgt. 14

Trondhjem

Norway

 

Trondhjem Oct. 19-14

Dear Sis

On behalf of our sister in law and myself I take the liberty of informing you of the sad news that our Brother Markus has died in an accident resulting in his immediate demise he was run over by a large freight train while working near the city.  His body was totally crushed and mutilated, both legs severed above the thighs as well as one of his arms and abdomen and the back of his head, and it all happened in the blink of an eye. I do not think he became aware of the train until too late.  Poor Markus what an end he got.  I spoke to him the night before, while visiting out there.  He has 6 unconfirmed children but it seems his Wife will receive a good pension from the State and also support from the Union and privately so she will be well provided for.  Here at home everything is otherwise fine.  “Father” likes being at M. Dybvad’s and is doing well, all the others are also fine.  There’s a lot of unemployment and high prices here, so it’s not easy to keep it going.  I have been unemployed all through this fall, and things will probably get worse here, as long as the War goes on.  Hope that all Germans would be murdered soon so that there could be peace.

Hope everything is fine with you all and that everybody is doing well.  How are the times over there?  Hope you will write and tell me how you all are doing.

Greet all the young generation, hope Hilda or Cleo(?) writes me soon.  I have no other news so I must close for this time

with the heartiest regard

Yours Ole

Adr Rosenborgsgt. 14

Trondhjem

Norway    

Kjære broder

Mange tak for brevet.  Har idag den triste nyhed og meddele at Broder Markus omkom ved et ulykkestilfælde under arbeide, nemlig overkjørt af et Tog.  Du vil se hvordan i de utklip af avisen jeg sender.  Du kan tænke hvilken sorg i hjemmet jeg sad oppe hos dem natten derpaa.  Jertine er næsten af sig selv.  Jeg var derude kvelden før det hændte vi taltes ved om forskillige ting og dette var sidste gang.  Stakkels Markus, at han skulde faa en slig grufuld død.  Han var omtrent midt paa sporet da Toget ramte ham, han fik Trillebåren over men selv blev han rammet i skulderen og revet med under det lange Godstog og slæpt med (det står “men”, men han mener sikkert “med”) en 25 a 30 meter helt knust Begge Ben afskaaret og den en arm delt fra legemet. Baghovedet og underlivet isønderknust tænk noget saa frygteligt.  Han viste vistnok ikke hvad som hændte sig da alt var gjort paa et Sekund.  Ja hvor snart maatte ikke han gaa ind i evigheten.  Familien for vistnok bra understøttelse saa det vil vist ikke bli nogen mangel, men tænk hvor ondt og huske paa, det var i sidste øieblik du fik anledning til og se ham ogsaa.  Jeg har intet arbeide, og jeg ved ikke hvordan dette blir da priserne blir høiere, og værre om arbeide.  Ja det er en slem tid.  Er glad for at du har det bra.  Alle er bare bra her hjemme.  Far er vel og trives godt.  Haaber og høre snart.  Begravelsen blir vist den 22de  Ja lev vel da og hils alle.  Skriv snart

Olav

Glem ikke denne Revolver

 

T.hjem 17-10-14

Dear Brother

Many thanks for your letter.  Today I have to inform you of the sad news that our Brother Markus was killed in an accident while working, run over by a Train.  You will see how in the newspaper clippings I send.  You can imagine what grief in the home I stayed up with them that night.  Jertine is almost beside herself.  I was out there the night before it happened we talked about various things for the last time as it turned out.  Poor Markus, what a horrible death he got.  He was almost right on the track when the Train hit him, he got  the Wheelbarrow across but he himself was struck in the shoulder and pulled along underneath the long Freight train and dragged about 25 to 30 meters completely crushed Both Legs cut off and one arm severed from his body.  The back of his head and his abdomen torn apart imagine how horrible.  He apparently did not know what happened to him as it was all over in a Second.  How soon he had to enter into eternity.  His family will apparently receive good financial support so it doesn’t look like they’ll be in need, but imagine how painful to remember.  It was at the last minute you had the opportunity to see him too (probably means John’s visit in 1914). I have no work, and I don’t know how this will go as the prices are going up, and harder to get work.  Yes, these are bad times.  I’m glad that you’re fine.  Everybody here at home is fine.  Father is well and likes it where he is.  Hope to hear soon.  The funeral is apparently on the 22^nd. So live well then and say hello to everyone.  Write soon

Olav

Don’t forget that Revolver

Stjørdal den 3. Oktober 1947

Kjære broder og dere alle.

Takk for brev jeg fikk den 29. September.  Du spør om Laura har veret i Narvik  det skal jeg si dei hun har veret.  Du skulde hørt og sett henne når hun forteller og ilistrurere turen på bussen igjennem dunderlandsdalen og saltfjellet, det var aldeles en dødstur  volsom fart.  Strax efter var det en buss som kjørt utt med 40 parsaserer, men heldigt ingen skadet.  Skal hilse fra hende, var netopp her nu, hun brukte av sine spare penger til heimreisa.  Mindor er nu nogle dage på Vernesmoen og gjeter sauer  dem kom fra fjeldet forige dag.

Vi har nu havdt sne og regn i mange dage så folk kommer ikke utt på åkrene og tar opp poteter.  Jeg har og poteter stående i jorden og gulrøtter står ute  Så nu er fjellene kvitt av sne, vinteren er her, men vi har et meget godt år.  Måtte folket takke ham som gir sol og regn og lar det veks mens vi sover.

Jeg traff Ole Richter her i hans bror begravelse  en eldre Norsk Amerikaner  han kjenner Ole godt  har flere ganger veret i Dell Rapids.  Han er jernbane mann og reise gratis over hele Amerika.

Her driver vi på med møter  den ene reiser en anden kommer.  Men det sjer så lite ilag med oss, vi venter strømme av nåde over oss.  I morgen skal her vere en Haifa kveld på bedehuset, film fra Jødernes kamp.  I Hegra er det på det gamle.  Olava går å rusler på Palastina, hun regjerer til Peter Reinan  Kamnesset er nu bølgende åkre og Moakammen er rest på Elva meste av den.

Så nu er det ingen små gutt krig lenger av Ola Markusens gutter  aller er fløiet og nersakt går å vente på døden.  Måtte vi alle møtes heime hos Jesus, og seiret i hans blod, o herlige dag når vi når frem til det evige liv.  Jeg undres så mange ganger på vor dem driv med i Himmelen  skal tru vor min Helga holder på med nu når jeg skriver til dei.

Eilif kom nu netopp inn  skal hilse fra ham  Nu kom Einar fra aften skolen, skal hilse fra dem alle.  Herborg sidder å strikker  skal hilse fra henne  hun er i god viggør

Så for di ha det bra alle.

Det stormer så her idag men det er vel en overgang.

Beste hilsen med Rom. 8.1.

Broder Axel

 

 

Stjørdal the 3^rd of October 1947

Dear brother and you all.

Thank you for your letter which I received on the 29^th of September.  You’re asking if Laura has been to Narvik  you bet she has.  You should hear and see her when she tells about and illustrates the trip on the bus through dunderlandsdalen (name of a valley) and saltfjellet (name of a mountain), it was quite a death trip  tremendous speed.  Right afterwards a bus went off the road with 40 passengers, but luckily no one got hurt.  She sends her regards, was just now here, she used some of her savings for the trip home.  Mindor is at Værnesmoen for a few days now herding sheep  they came down from the mountain the other day.

We’ve had snow and rain for several days now so people can’t get to their fields to harvest their potatoes.  I have potatoes in the ground too and carrots are outside  So now the mountains are white with snow, winter is here, but we have a very good year (expression for having had good crops).  May the people thank him who gives sun and rain and lets things grow while we sleep.

I met Ole Richter here at his brother’s funeral  an elderly Norwegian American  he knows Ole well  has been to Dell Rapids several times.  He’s a railroad man and travels for free all over Amreica.

We’re busy going to meetings  one will leave and another arrive.  But very little is happening with us, we’re expecting streams of grace over us.  Tomorrow there’s going to be a Haifa evening at the chapel, film from the Jews’ struggles.  In Hegra everything is as usual.  Olava is pottering around at Palastina (it’s actually Palestina, the name of the area where Conrad and Olava lived and also where John and his siblings were born), she’s bossing Peter Reinan around  Kamnesset is now waving fields and Moakammen has gone in the River most of it.

So now there are no more little boys’ wars anymore by Ola Markusen’s boys  they’ve all flown and I almost said are walking around waiting for death.  May we all meet at Jesus’ house, and win in his blood, oh wonderful day when we reach eternal life.  So many times I wonder what they’re doing in Heaven  I wonder what my Helga is doing now while I’m writing to you.

Eilif just now came in  he says hello  Now Einar came back from evening school, all of them send their regards.  Herborg is sitting here knitting  greetings from her  she’s full of vigour

So keep well all of you.

It’s storming here today but will probably pass.

Best wishes with Rom. 8.1.

Brother Axel

Stjørdal den 3-12-45  Komunevalgdag

Kjære broder Johan mf.

Tusin tak for pakken jeg fik idag, den innholdt 1 teppe 2 par vite hansker 2 par strømper 2 kniver. har delt med Eilif, du skal ha hjertelig tak fra ham.  Det som jeg nu ønsker er en jakke en som Olav fik, den var så god og varm og passet mig udmerket, den er yperlig for mig når jeg sidder på pleiehjemmet hos min kone, for der er det hute tu kalt.  Du må unskylde min frekhed men her fins ikke sådanne, men er det vanskelig for dig så lad det vere, jeg gredde mig i fjor vinter så må det vel gå i år.

Min kone er nogså dårlig, jeg vil ønske at hun snart må få flytte hjem til Herren eller om han vil reise hende op fra sykdommen  det har han makt til vis han vil gjøre dette for os, men hans vilje sje.

med Olava Konrad si kone er det bra  hun har ingen pakke foet, venter nu Odd hjem snart.  Alle di øvrige 8 barn har det fint  dem er gjft mange av dem.

Ola er det greit med  han er lit sur siger Laura  hun liker ham ikke.

Laura fik pakke fra dig idag Teppe, hansker, kniver m.m.

Hanna i Narvik var uheldig og datt og brekte den gode fot i lårhalsen så dem er uheldig  hun er og nesten blind, stakar Hanna.

Gjertine Markus sin kone har det godt, staute barn di fleste gjift.  I Hegra er det vel bare en mann du vet om, Nils Holm elste søn til far sin husvert Gunder Holm og Sigrid  dem husker du nok, har nu lenge lagt i si grav på Hegra kirkegård, vorhen efter døden?  Nils driver gården  fler barn, han er gift med Anne Hegre, datter til John Hegra der veien går igjennem gården da du kommer fra sme Hans.  med vores er det bra  Einar har et maveonde som han neppe blir fri for, han hadde en stor og stygg operation ifjord som ikke han var heldig med  han har nu nervøs mave av det så det er ikke så greit for dem  dem bor nu fremdeles hjemme hos mei, gutten deres Helge er snild og kos.  Arne sin gutt er nu lit syk kjikhoste, meslinger, bronkitt, så det er ikke grett at vere liten.

Hadde jeg fot min kone hjem frisk så har vi havdt det utmerket, men det serut som at vi skal ha dette kors  Herrens vilje skje.  Så får di ha en velsignet julefest og Godt og velsignet Nyt år.

Samtidig hjertelig tak for alt di gjør for os.  Pakken Alma skriv om en jakket til Herborg, og skuldersjal til mor har vi ikke foet.

Beste hilsen Helga og Axel. Hilsen Rom 8.1.

Laura var nu netop inne her skal hilse fra dem.

 

Stjørdal 3-12-45  Local election day

Dear brother Johan and all

Thank you very much for the package I received today, it contained 1 blanket 2 pairs white gloves 2 pairs socks 2 knives  I have shared with Eilif, he says thank you very much.  What I would like now is a jacket (cardigan?)  one like Olav got, it was so nice and warm and fit me perfectly, it’s excellent for me when I’m sitting at the nursing home with my wife, because it’s terribly cold there.  Please excuse my forwardness but those are not to be found here, but if it’s difficult for you then let it be, I managed last winter and will manage again this year.

My wife is quite sick, I wish she would be allowed to move home to the Lord or that he’ll set her free from her illness  he has the power if he wants to do this for us, but his will be done.

with Olava Konrad’s wife things are fine  she hasn’t received any package, is expecting Odd home soon.  All her other 8 children are fine  several of them are married. Ola is doing fine  he’s a little surly says Laura  she does not like him.

Laura got a package from you today  blanket, gloves, knives and more.  Hanna in Narvik was unlucky and fell and broke her good leg so they are unlucky  she’s also almost blind, poor Hanna.  Gjertine Markus’ wife is doing well, fine children  most of them married.  In Hegra there’s probably only one man you know of, Nils Holm the oldest son of our father’s landlord Gunder Holm (he must have been the owner of Holmstrø where the Holm brothers were born) and Sigrid  I’m sure you remember them, have been in their graves at Hegra cemetery for a long time, where after death?  Nils runs the farm  several children, he’s married to Anne Hegre, daughter of John Hegra where the road goes through the farm when you come from sme Hans (“sme Hans” means “blacksmith Hans”, and he was actually the fellow who taught John blacksmithing as a very young lad).  My family is doing ok  Einar has a stomach ailment which he probably wont get rid of, he had a big and nasty operation last year which wasn’t very successful  he now has a nervous stomach from it so it’s not easy for them  they are still living with me, their boy Helge is good and pleasant.  Arne’s boy is a little sick  whooping cough, measles, bronchitis, so it’s not easy being little.

If I could get my wife home healthy things would be excellent, but it looks like we’ll carry this cross  The Lord’s will be done.  Have a blessed Christmas and a Happy and blessed New Year.  At the same time thank you so much for everything you’re doing for us.  The package Alma writes about  a jacket for Herborg, and a shoulder shawl for mother we have not received.

Best wishes Helga and Axel.  Greetings with Rom. 8.1.

Laura was just here  greetings from them.

ULYKKE PAA JERNBANELINJEN.

En arbeider overkjørt av toget og partert istykker.

Paa jernbanelinjen utenfor Arildsløkken hændte igaar en sørgelig ulykke, idet jernbanearbeider Markus Holm blev overkjørt av toget og knust til døde.

Den forulykkede var beskjæftiget med at trille grus over linjen til utfylding mot elven.  Da godstoget ved halv 5-tiden kom, kjørte han netop med en trillebør over linjen.  Kameraterne som saa faren ropte til ham, uten at han dog tok hensyn til det.  Han kunde nok ogsaa ha kommet sig unna, men uheldigvis snublet han, idet han fikk reddet trillebøren over linjen og lokomotivet gik over ham.  Han blev bokstavelig talt skaaret istykker av hjulet, begge ben og en arm var skaaret av, og hodet og underlivet frygtelig tilredt.

Liket blev kjørt til Skandsen station og derfra til sykehusets likstue.  Den omkomne var i 40 aars alderen og efterlater sig kone og 7 barn, hvorav de 6 er ukonfirmerte.  Familien bor i den gamle lasaretbygning i Ilsviken.

ACCIDENT AT THE RAILROAD TRACKS.

A worker run over by the train and cut into pieces.

On the railroad tracks outside Arildsløkken a sad accident happened yesterday, when railroad worker Markus Holm was run over by the train and crushed to death.

The victim was working on transporting gravel across the lines for filling in towards the river.  When the freight train approached around 4:30 he was in the process of pushing the wheelbarrow across the line.  His friends who saw the danger called out to him, without him taking notice of that.  He could probably have escaped but unfortunately he stumbled while he managed to get the wheelbarrow across the line and the locomotive went over him.  He was literally cut into pieces by the wheel, both legs and an arm were severed, and his head and abdomen horribly mutilated.

The body was taken to Skandsen station and from there to the hospital mortuary.  The deceased was in his 40’s and leaves behind a wife and 7 children 6 of whom are unconfirmed.  The family lives in the old lasareth building in Ilsviken (Ilen Bay).  

 

EN STYG ULYKKE

indtraf igaar eftermiddag ved 4-tiden ute ved Arildsløkken, idet sydgaaende godstog, som gik herfra byen kl. 4.10, overkjørte en ca. 40 aar gammel anlægsarbeider ved navn Magnus Holm.  Manden, som var beskjæftiget med gruskjøring da ulykken indtraf, kom ind under maskinen og blev meget stygt tilredt.  Toget kjørte tilbake til Skandsen station med mandens avsjælede legeme, senere bragtes det til sykehusets likstue.  –  Holm efterlater sig hustru og 7 barn, hvorav bare et er konfirmert.  De andre seks er i alderen 1-13 aar.  Familien, som bor i den gamle lasaretbygning i Ilen, er yderst fortvilet over saa pludselig og paa en saa skrækkelig maate at ha mistet sin sorsørger.  Dens økonomiske stilling er som man kan vente, mindre god. 

A BAD ACCIDENT

occurred yesterday afternoon around 4 o’clock out by Arildsløkken, when a southbound freight train, which left this town at 4.10, ran over an approx. 40 years old construction worker by the name of Markus Holm.  The man, who was working on transporting gravel when the accident occurred ended up underneath the machine and was very badly mutilated.  The train returned to Skandsen station with the man’s desouled body, later it was taken to the hospital mortuary.  –  Holm leaves behind a wife and 7 children, only one of whom is confirmed.  The other 6 are ages 1-13.  The family, who lives in the old lasareth building at Ilen are in deep despair at having lost its provider so suddenly and in such a horrible manner.  Its financial circumstances are, as one can expect not very good.

I think the reason for pointing out that only one of the 7 children is “confirmed” is the fact  that once children were confirmed they were considered adults and able