Narvik 19 juni 1948

Kjære Alma og Mor.

Tusen takk for brevet, som jeg fik fra Dig igår.  Du er flink til å skrive også Du Alma.  Og jeg ønsker bare at jeg skulle ha vært Dig så nære, at vi kunde ha fått snakket lidt fortrolig sammen.  Du kan tro at De er meget som vi kunde ha snakket om, og som du ikke har noen anelse om.  Jeg ser at Herborg og Axel er uforskammet i sine brev til Dig.  Og De sårer oss å se.  Men Alma. Jeg tror at De kommer fra Olav en stor del.  Olav var rasende sint for at vi skrev brev til Dig.  Ja han har besjylt oss for at vi stod i en hemmelig oplysning til hverandre, iform av brevskrivning.  Men jeg akter ikke på hvad han sier om De.  Så lenge jeg vet hvad vi har skrevet til hverandre om.  Jeg synes at Dem burde heller takke Dig for, hvad Du har gjort for Disse to gamle, og at Du fremdeles har hadt meget arbeide og bryderi med Disse penger.  Men jeg håper at Du forstår hvorfor Dem er sint.  Axel, Herborg og Olav sa alle tre til oss, at vi var Di eneste som viste, at John hadde sendt lidt penger til Banken her.  John fortalte mig i et brev engang, at han hadde sendt penger til Norge.  Men sa ingenting om hvem som skulle ha Dem.  Vel.  Axel for nu ordne med Dette som han vil.  Jeg har ingenting med Dette å gjøre.  Men de er jo rimeligt at Hanna venter på å få høre hvorledes Det går.  Jeg skal fortelle Dig alt, når De engang blir ordnet, De vil si om De blir ordnet noen gang.  Jeg synes at Dette er ikke gjort riktig fra begyndelsen av.  Hvorfor skulle John holde Dette hemmelig for sin hustru?  Om han vilde la sine her få en liten gave, så kunde han vel ha sagt De til Din Mor. Men kjære Alma.  Si De ikke til nogen, at jeg skriver Dette til Dig.  Ja Edvard Søberg er en flink gut.  Men Gretha er også flink.  De er 280 Engelske mil herfra og til Aagodt sit hjem, så vi kommer vel ikke til Gretha sin Konfirmasjon.  Hanna er fremdeles Dårlig i føtterne.  Hun har smerte bestandig.  Du er flink til å arbeide med husene også.  Jeg tror at jeg må komme over og hjelpe Dig lidt, Vi skulle arbeide godt sammen.  Tusen takk for alle Di billederne Du sendte oss.  De er morsomt å se.  Hvad Dem vil gjøre med Enkerne efter Markus og Konrad vet vi ikke.  Men vi vet at Dem er ikke noe begeistret for Olava i allefald.  For hun var ikke snill med John sine forældre Da Dem levet.  Heller ikke med Konrad sier Dem.  De er hvad vi har hørt.  Om jeg hadde vært Dig så nær, så skulle jeg ha kurert Dig for Jigt.  Jeg har lært lidt sykepleie.  Jeg har gått i 3 år i Sanitær Instruksjon hoss Doktor Knudsen i Trondheim i min ungdom.  Dertil har jeg et Elæktrisk Apparat, som jeg kjøpte.  Og De er mange her i Narvik som jeg har hjulpet.  Og mange er blit helt bra.  Kan hilse fra Karen.  Hun sier at hun har skrevet til Dig, og fortalte Dig lidt om Prikkejernet og Mønstrene.  Hun sier tusen takk for alt.  De er godt å se at gutterne er flink i sit arbeide.  De er jo engang slik, at Arbeidet adler Mannen.  Alle vores 10 barn har De bra, og de er vi glad for.  De har vert mange håre kampe for oss med 10 barn.  Men de har gått bra indtil idag.  Mange tunge tak, og mange tårer av og til.  Men som sagt alle har De bra idag.  Håper at De må gå bra både for oss og barna, så lenge vi skal være her på Jorden.

Så må Du ha De bra ijen, og hils Din kjære Mor og Dine barn.  Florense Winters har De ikke helt bra ser jeg.  Om du kan må Du hilse fra oss.  Tak for at Du sendte hende brevet.  Min søster Marie er syk  Jeg fik brev fra hende også i går.  Hun ligger nu på hospitalet, og skal Oppereres.  Hun har svull på en æggstok.  Ja stakkars Marie.  Hun har Arbeidet og strævet meget i sin tid.

Ja ja Alma.  Vi håper at Dere forstår, at vi er også Misforståt av alle, angående Disse penger.  Hanna fikk brev fra Olav, for en tid siden, at Da var alt ordnet, og Axel sa han skal sende Dig Di kroner som faller på Dig.  Og De får Du næste uke sa han.  Hanna blev Da sikker på at pengerne kom.  Og da lånte hun 100 Dollar eller 500 kroner som hun skulle betale tilbake Da pengerne kom.  Men som Du vet så er De ennu intet kommet og Derfor så blev hun svært skuffet.  Hun skulle kjøpe sig noget til sit Gullbryllup.  Men Da De var jeg som lånte hende min lønning, så gjik De nu bra allikevel.  Men Olav burde ikke ha skrevet og narret hende.  Men kjære Alma, Du må ikke si noget om Dette til nogen.  De er bare Du som jeg har fortalt De til.

Tusen hilsener fra oss alle, men mest fra mig selv.

E. Eidum  box 68.  Narvik,  Norge.

Narvik 19 June 1948

Dear Alma and Mother.

Thanks a lot for the letter, which I got from You yesterday.  You’re good at writing too Alma.  And I’d only wish that I could be so near You, that we could speak properly with each other.  You can’t imagine how much There is that we could have talked about, and which you have no idea about.  I see that Herborg and Axel are insolent in their letters to You.  And That hurts us to see.  But Alma.  I think It comes from Olav to a great extent.  Olav was furious because we write letters to You.  Yes he has accused us of giving secret information to each other, in the form of letter writing.  But I pay no heed to what he says about That.  As long as I know what we have written to each other about.  I feel They should rather thank You for, what You have done for These two old ones, and for all the trouble and work you still have over This money.  But I hope You understand why They’re angry.  Axel, Herborg and Olav all three said to us, that we were The only ones who knew, that John had sent some money to the Bank here.  John told me in a letter once, that he had sent money to Norway.  But said nothing about who was to have It.  Well.  Axel will just have to sort This out as he pleases.  I have nothing to do with This.  But it’s reasonable that Hanna is waiting to hear how It’s going.  I’ll tell You everything, once It’s been sorted out, That is if It ever does get sorted out.  I don’t think This was done right from the beginning.  Why should John keep This a secret from his wife?  If he wanted his relatives here to have a little gift, he could have just said So to Your Mother.  But dear Alma.  Don’t Tell anyone, that I’m writing This to You.  Yes Edvard Søberg is a clever boy.  But Gretha is also clever.  It’s 280 English miles from here to Aagodt’s home, so we probably wont be able to go to Gretha’s Confirmation.  Hanna’s legs are still Bad.  She’s in pain all the time.  You’re good at working with the houses too.  I think I must come over and help You some, We would work well together.  Many thanks for all The pictures You sent us.  That’s fun to see.  What They want to do with the Widows of Markus and Konrad we don’t know.  But we do know that They don’t care much for Olava.  Because she wasn’t nice to John’s parents When They were alive.  Nor with Konrad They say.  That’s what we’ve heard.  If I’d been closer to You, I would have cured Your Arthritis.  I’ve learnt some nursing. I took 3 years of Sanitary Instructions with Doctor Knudsen in Trondheim in my youth.  Besides I have an Electrical Instrument that I bought.  And There are many here in Narvik whom I’ve helped.  And many have gotten completely well.  Karen says hello.  She says she has written to You, and told You a little bit about the Dot tool and the Patterns (I have no idea how to translate “prikkejern”, so I’m calling it a “dot tool”.  I think it’s a tool shaped like a small wheel attached to a handle, used in sewing or embroidery to transfer, or trace patterns onto the fabric with little dots).  She says thanks a lot for everything.  It’s good to see that the boys are good in their jobs.  The fact is, that Work ennobles the Man (Norwegian way of saying “hard work is the best patent of nobility”, or “hard work is good for the soul”).  All our 10 children are Doing fine, and we’re glad.  It has been many a hard battle for us with 10 children.  But it has gone well until today.  A lot of hard work, and a lot of tears now and again.  But like I said they’re all doing well today.  Hope Things will go well for both us and the children, for as long as we shall be here on Earth.

Keep well again, and say hello to Your dear Mother and Your children.  I see Florense Winters is not doing too well.  If you get a chance give her our regards.  Thank You for sending her the letter.  My sister Marie is sick  I had a letter from her too yesterday.  She’s in the hospital now, and is going to have an Operation.  She has a tumor on an ovary.  Yes poor Marie.  She has Worked and toiled a lot in her life.

Well Alma.  We hope that You understand, that we too are Misunderstood by everybody, with regard to This money.  Hanna had a letter from Olav, a while back, that It had all been arranged Then, and Axel said he’ll send You Those kroner that are due You.  And You’ll get It next week he said.  Then Hanna was sure that the money was coming.  And then she borrowed 100 Dollars or 500 kroner which she was to pay back When the money came.  But as You know It still hasn’t arrived and Therefore she was very disappointed.  She was going to buy herself something for her Golden wedding anniversary.  But As It was I who lent her my salary, It turned out fine anyway.  But Olav shouldn’t have written and fooled her.  But dear Alma, You mustn’t say anything about This to anybody.  You’re the only one I’ve told.

A thousand greetings from us all, but mostly from myself.

E. Eidum  box 68.  Narvik  Norge

Nesttun søndag 25-1-1948.

Onkel Johan m fam.

Jeg vill herved få takke dig så hjertelig for den 10 dollaren, du sendte mig, igjennem min søster Klara.  Den kom svært godt med, da jeg da hadde gått syk i reumatisme, nesten hele vinteren.  Som du kanskje hvet, så har jeg vært sjømann i nogen år, og var kommet gått ivei, på at få mig en god stilling på sjøen, men sykdommen sa stopp for denslags mere, så jeg måtte gi mig, og ta mig arbeide iland.  Jeg er gift å bosatt i nerheten av Bergen, har tre kjekke gutter, og en småpike.  Min mor og søster Maia, var her på besøk en tur ifjor i mai måned, nu til sommeren venter jeg min tvillingbror og kona hannes på besøk hertil, kanskje min søster Klara og kommer en tur.  Det skal bli morro.  Har jeg bare hatt ett familje bildet av oss, så skulde jeg ha sendt dig ett nu, med det samme, men økonomien, har ikke tillat mig det enda.  Min kone er også ifra Trondhjem.  Det er mange av hennes bekjente her i Bergen, som nu drar over til Amerika.  Min kone står ikke i Den norske statskirke, sånn som mig, hun står tilsluttet Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige, og Kirkens hovedsete er i Salt Laik City.  Det hvet vell kanskje du Onkel.  Reisetillatelse er der ganske lett at få nu, sålenge Truman er President derborte, men der må stilles garanti av bekjente eller slektninger da.  Og som vi hører, så trives dem svært godt, dem som er reist over nu, efter denne siste krigen.  Jeg reiste på Norskekysten under hele krigen, så at si da, og det gikk bra heldigvis, men gikta sa stopp, det siste krigsåret.  Her i Bergen og på Vestlandet sier Doktoren min, er der for fuktig klima til mig og sykdommen min, så jeg lurer så smått på, at dra opover til Thjem med familjen.  Der er der litt tørrere klima, men nokså kaldt om vinteren desverre.  Så jeg hvet ikke enda, hvad jeg kommer til at gjøre.  Fikk brev i forrige uke ifra Mor, og der skriver hun om, at Bestemor er dårlig og sengeliggende, hennes mange levedager nu, er vell kanskje talte Onkel.  Ellers så er der vist bare bra med familjen Holm i Trondhjem og Trøndelag.  Klara hun skriver vell av å til til dig, så du får følge med litt, hvad som foregår sig, som er av din intresse?  Hvordan er det med arbeidet og diverse ting der borte i Amerika nu Onkel?  Tror du, om at jeg har tatt med mig mine her, og drad over, at jeg da har kunnet fått noe å gjøre, så at jeg har kunnet eksistert på det, på en noenlunde tilfredstillet måte?  Min kone vill så gjerne, dra avsted sier hun, for at følge sine kjente av Kirken, og samtidig få være i nærheten av kirkens hovedsete.  Hun er svært intresert i Kirken og dens videre arbeide.  Barna vore er døpt og velsignet i Jesu Kristi Kirke.  Vær så snild å skriv å fortel mig Onkel, hvad du synes om dette, og mitt spørsmål.

De beste hilsninger til dig og dine fra din brors sønn Olaf m familje.

Min adresse er

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st.

Pr Bergen

Sender dig ett lite foto av mig.

På baksiden av familiebildet står det:  Lillemor er ikke med der, hun kom sist.  Den 10-7-45.  Dette er Far Mor – Tor – Odd – Jan.

Bak på bildene av Olaf alene står det:  O Holm, 21-5-44

Nesttun Sunday 25-1-1948.

Uncle Johan w fam.

I hereby want to thank you so much for the 10 dollars, you sent me, through my sister Klara.  It came in really handy, as I had been sick with rheumatism, almost all winter.  As you may know, I’ve been a sailor for a few years, and was well on my way, to getting a good position at sea, but the illness put a stop to that, so I had to give it up, and take work on shore.  I’m married and live near Bergen, have three fine boys, and a little girl.  My mother and sister Maia, were here for a visit last May, this summer I’m expecting my twin brother and his wife for a visit, maybe my sister Klara will come too.  That’ll be fun.  If only I’d had a family photo of us, I would have sent you one now, right away, but my finances, haven’t allowed it yet.  My wife is also from Trondheim.  There are many of her acquaintances here in Bergen, who are going over to America now.  My wife doesn’t belong to The Norwegian state church, like I do, she belongs to The Church of Jesus Christ of the Latter Days’ Saints, and the main seat for the Church is in Salt Lake City (he spells it Laik).  You probably know that Uncle.  It’s easy to get travel permission now, as long as Truman is President over there, but then acquaintances or relatives must place a guarantee.  And from what we hear, they like it very much, those who have gone over now, after this last war.  I sailed on the Norwegian coast all through the war, just about that is, and fortunately that went well, but the arthritis stopped that, the last war year.  Here in Bergen and in the Western parts my Doctor says, the climate is too humid for me and my illness, so I’m thinking about, going up to Theim with the family.  The climate is a little drier there, but quite cold in the winter unfortunately.  So I don’t know yet, what I will do.  Had a letter last week from Mother, and there she writes, that Grandmother is sick and bedridden, her many days of life, are perhaps over Uncle.  Otherwise everything sounded fine with the Holm family in Trondheim and Trøndelag.  Klara writes to you now and then I assume, so that you keep up with, what goes on, of interest to you?  How are things as far as work and various things over there in America now Uncle?  Do you think, if I had brought my family, and gone over, that I could find something to do, that I could exist from, in a fairly satisfying manner?  My wife would so much like to go, she says, to follow those of the Church whom she knows, and at the same time be close to the main seat for the church.  She’s very interested in the Church and its further work.  Our children were christened and blessed in Jesus Christ Church.  Please write and tell me Uncle, what you think about this, and my question.

Best wishes to you and yours from your brother’s son Olaf w family.

My address is:

Olaf Holm

Sandalen

Nesttun st. (Station)

Pr. Bergen

I’m sending you a little photo of myself.

On the back of the family pictures (3 in a row) it says:  Our little girl is not on this one, she came last.  The 10^th of July-45.  Here are Father Mother – Tor – Odd – Jan.

On the back of the pictures of Olaf alone it says:  O Holm, 21-5-44  

Trondheim 15/9-47.

Kjære onkel John!

Takk for ditt siste brev.  Jeg skulde har skrevet for lenge siden, men først var jeg på ferie en stund, og siden vi har begynt på har det vært noget til stadighet.  Jeg har skrevet til Alma og Grace med hilsing til dig og tante, så jeg håber de har fått det.

Hvordan er det med dere?  Her er det på det gamle.  Far klager nu over gikt her og der, det er nu mest hodet.  Mor plages også med giften (hun mener nok gikten!).  Det hører vel alderdommen til.  Jeg strever nu med å samle utstyr, og det blir nu litt efter hvert.  Man kan nu ikke vente og ha alt tipp topp til å begynne med.  Går nu på jakt efter hus.  Hjemme nytter det ikke og bo, da Agnes bor hjemme, og hun har to gutter.

Det siste brev jeg fikk fra Alma var ett hun hadde skrevet i mai.  Hun skriver at hun nu har funnet det og glemt og sende det.  Men jeg har faktisk fått det samme brevet før, enda det første jeg fikk fra henne.  Hun skriver at hun ikke har fått svar på det, men jeg har nu skrevet.

Tante Laura var her på besøk nylig, hun fortalte da om sin Narvik-tur.  Hun har hatt det så fint.  Sørgelig at tante Helga (hun mener nok Hanna) ser så dårlig, hun er nu nesten blind

Hører at Alma er 60 år 15 november.  Jeg har bestilt en vevt løper som vi har tenkt og sende henne.  Håber den blir ferdig.  Dere laver vel ikke slikt i Amerika.  Effi min yngste søster bor nu i Oslo  hun har hybel der, og trives så godt.

Det har begynt å bli surt og koldt her, og vi kan vel ikke vente annet her i den kolde nord.  Men det er nu herlig med litt sne og en lang herlig skitur.  Er det noget sne der dere bor?

Du må hilse tante så meget fra mor og far og alle her, likedan Alma og alle der.  Det kunde har vært morsomt om vi alle har kunde møttes en gang.  Far har nu så ofte snakket om en Amerika-tur, men nu er han for gammel.  Han trivdes hvis bare bra ja strålende der over.

Jeg skal skrive til Alma snart igjen.

Hjertlig hilsen Evelyn!

Trondheim 15/9-47

Dear uncle John!

Thank you for your last letter.  I should have written a long time ago, but first I was on vacation a while, and since we’ve started work again there’s constantly been something.  I’ve written to Alma and Grace with greetngs to you and auntie, so I hope you’ve gotten it.

How are you all?  Everything is as usual here.  Father is complaining of arthritis here and there now, mostly it’s his head that’s bothering him.  Mother is also bothered with arthritis.  I guess it goes with old age.  I’m now struggling to collect equipment (meaning items for her home after she’s married), and little by little I’m getting there.  We can’t expect to have everything perfect from the beginning.  We’re house hunting now.  We can’t live at home, as Agnes lives at home, and she has two boys.

The last letter I got from Alma was one she had written in May.  She writes that she has just found it and forgotten to send it.  But I’ve actually received the same letter before, it was even the first one I got from her.  She writes that she hasn’t had a reply to it, but I have written.

Aunt Laura was here for a visit recently, she told us about her Narvik trip.  She’d had such a nice time.  Too bad aunt Helga’s eyesight is so bad, she’s almost blind now (she keeps calling her Helga instead of Hanna, Helga was Axel’s wife).

I hear Alma turns 60 years old on November 15.  I’ve ordered a wowen table runner which we’re planning to send her.  Hope it gets finished.  I guess you don’t make things like that in America.  Effi my youngest sister lives in Oslo now  she rents a room there, and likes it very much.

It has started to get miserable and cold here, and I guess that’s only to be expected here in the cold north.  But it’s wonderful to have a little snow and a long wonderful walk on skis.  Is there any snow where you live?  You must say hello to auntie from mother and father and everyone here, likewise to Alma and everyone there.  It would be fun if we all could meet some day.  Father has often talked about a trip to America, but now he’s too old.  He liked it so much over there.

I’ll soon write to Alma again.

Best wishes Evelyn!

Søndag den 7. Sept.

Kjære onkel Jon.

Hjertelig tak for brevet og pengene jeg fik.  Min bror sier hjertelig tak, det kom godt med.  Han heter Olaf efter din bror som er i Amerika  han bor i Bergen for han er egentlig sjømand  er los men faar ikke lov av lægen og reise til sjøs mer.  Det er gikt som plager ham  han faar ikke sko paa sig og fingrene er som stokker saa hovne.  Jeg skjønner det er fælt for nu er jeg stiv i ryggen  vi arver det efter vor far  han hadde noget gikt, end du onkel Jon?  Jeg ser av brevet dit at du er sliten og er ikke bra, da blir det vel ingen tur med dig til Gamlelandet Norge heller da.  Iaar er det mange som er hjemme, nettop denne uke er det nogen i nabolaget som har faat Amerikabesøk  det maa være morsomt.  Min datter Gerd som er gift har faat Amerika fremmede av hennes mans familie.  Er din frue frisk onkel Jon, end saa bra at dere har Alma saa nære at hun ser om dere som er saa gamle.  Husker du naar du var her i 1914  jeg husker det godt.  Ja slik er det med os mennesker  det er vel skjæbnen som er lagt hva vi skal gå igjennem.  Sender brev til Alma?

Hils din frue.

Hilsen din brord. Klara

Sunday the 7^th sept.

Dear uncle Jon.

Many thanks for your letter and the money I received.  My brother says many thanks, it came in handy.  His name is Olaf for your brother who’s in America  he lives in Bergen because he’s actually a sailor  is a pilot but is not allowed by his doctor to go to sea anymore.  It’s arthritis that’s bothering him  he can’t get shoes on and his fingers are like poles they’re so swollen.  I understand it’s awful because now my back is stiff  we inherit it from our father  he had some arthritis, what about you uncle Jon?  I see from your letter that you’re tired and are not well, so I guess there will be no trip for you to the Old Country Norway either then.  This year there are many who are home, just this week someone in the neighborhood have visitors from America  that must be fun.  My daughter Gerd who’s married has some of her husband’s family visiting from America.  Is your wife well uncle Jon, how nice that you have Alma so close by that she looks in on you who are so old.  Do you remember when you were here in 1914  I remember it well.  Well that’s how it is for us humans  I guess fate determines what we’ll go through.  Am sending a letter to Alma?

Say hello to your wife.

Regards your brother’s daughter Klara.

Solheim den 7-8-1947

Kjære onkel John.

Hjertelig tak for brev.  Nu skal det endelig bli nogen ord i fra mig.

Vi er nu paa ferie i mine avdøde svigerforældres hus, som er overtat efter deres datter.  Vi skal være her i 14 dager, det er paa Levanger 8 mil fra Trondheim.  Men det er et trist veir, det pøsregner hele dagen saa vi maa sitte inne.  I dag er min ælste gut 20 aar, du maa komme hit og drikke kaffe og spise bløtkake i sammen med os.  Ser av brevet dit at du er daarlig  det var ikke godt og høre  jeg læste det høit for alle mine søsken og mor.  Min bror sa til mig; gjem dette brev og jeg har alle dine brev fra før mens min far levet at du skrev.  End onkel John om jeg har været blandt dem som har hat god raa saa skulde jeg ha besøkt dere.  Nu er det en masse amerikanere her som besøker sine, tror du det kommer nogen til os av vore eller dine?  Det er længe siden jeg hørte fra Alma.  Hils dem fra os, min søster Karen hadde faat brev  jeg fik læse det.  De blaa skone du sente mig har været paa min fot i hele sommer, de var meget gode og ha paa.  Du maa hilse Alma og hennes barn i fra mig og dine kone likedan.  Min bestemor altsaa min mormor var 95 aar nu i Juni  hun er ganske frisk og kjæk.

Min mor er litt daarlig  hun har fremmede fra Bergen  en av mine brødre han som er opkalt efter onkel Olaf er daarlig.  Han har gikt og er helt invalid, det er synd paa dem, de har fire smaa barn og lite og eksistere av.  Vi holder paa og hjælper dem men det er saa lite, jeg har hatt den største gutten som er 7 aar og min søster den nr 2.  Saa det er ikke greit naar det blir sykdom i en familie.

Skulde du være daarlig naar du faar dette saa faa Alma til å svare på det saa jeg faar høre fra dig.  Du har det godt onkel som er kommet saa langt at du kan gaa fra denne verden og er forberedt, det skulde vi alle være.  Jeg har tænkt meget over dette onkel John.  Alle mine hilser dere hjertelig.

Ha det bra og skriv naar du orker.

Hilsen din brordatter Klara.

Solheim the 7-8-47

Dear uncle John.

Thank you so much for your letter.  Now you’ll finally get a few words from me.

We’re on vacation now in my deceased parents in law’s house, which their daughter has taken over.  We’re going to be here for 14 days, it’s at Levanger 8 miles (Norwegian miles) from Trondheim. But it’s miserable weather, it’s pouring with rain all day long so we must stay indoors.  Today my oldest boy is 20 years old, you must come over and have coffee and birthday cake with us.  I see from your letter that you’re unwell  that wasn’t nice to hear  I read it out loud to all my siblings and mother.  My brother said to me; keep that letter and I already have all your letters from the time my father (Markus) was alive that you wrote.  Just think uncle John if I had been among those who have a lot of money I would have visited you.  There are a lot of Americans here now visiting their families, do you think anyone of ours or yours will come and see us?  It’s been a long time since I heard from Alma.  Say hello to them from us, my sister Karen had had a letter  she let me read it.  The blue shoes you sent me have been on my feet all summer, they were very comfortable.  You must give Alma and her children my regards, and likewise your wife.  My grandmother that is my mother’s mother turned 95 years old in June  she’s quite healthy and doing well.

My mother is a little unwell  she has strangers from Bergen (this is an expression meaning “visitors” – someone who doesn’t ordinarily live with the family)  one of my brothers the one who’s named for uncle Olaf is unwell.  He has arthritis and is totally crippled, they’re to be pitied, they have 4 small children and little to exist on.  We’re trying to help them but can do so little, I’ve had the oldest boy who’s 7 with me and my sister the 2^nd one.  So it’s not easy when illness strikes a family.

If you’re unwell when you get this have Alma reply to it so that I’ll hear from you.  You’re lucky uncle who have gotten so far that you are prepared to leave this world, all of us should be that way.  I’ve thought about this a lot uncle John.  All of mine send their best regards.

Bye now and write when you’re able.

Regards your brother’s daughter Klara.  

Stjørdal 29/7-1947

Kjere Broder og alle sammen

Jeg vil først Takke, saa mange gange for, de kjerkomne Pengerne, jeg har faatt fra dig, hos Aksel, den kommer godt med, for Mindor har ikke noget fast Arbeide, foresten saa har han veret Syk nu ijen en tid, saa det er ikke saa greit, men det gaar en dag i gangen, jeg havde saa lyst, og tage de Penger, og reise en tur til Narvik men jeg syntes, jeg maatte kjøpe Ved for dem, saa det har jeg jort.  Men jeg har ikke set Søster Hanna, siden, dem flyttet til Narvik. og de er vel en 34 aar siden nu, en skulde ikke tro, at en bor i samme Land, men Edevart er her, ofte og mange av Barna ogsaa.

Jeg plages saa felt med Jigt, og verst med saa meget Hodepine.  Hos Aksel er det bra, dem er heldig, og er frisk og, har nokk og jøre til ver tid.  Herborg er i Sverige, i 2 uger, paa Ferie nu, og Aksel er saa flink til og stelle sig selv, vi har havt nogen varme dager i Sommer, men nu er det surt ijen.  Hvordan er det med dig og helsen, er du kanske bedre ijen, saa du tager dig en tur til Norge, ja det hender saa meget, som en ikke har tengt sig.

Du maa hilse din Kone, og Almas  alle vore slegt som du treffer.

Lev inderlig vel alle sammen

Tusen kjere hilsen fra os alle.

Mindor. og. Laura.

Stjørdal 29/7-1947

Dear Brother and everyone

First I want to thank you, so many times for, the welcome Money, I’ve received from you, from Axel, it comes in useful, because Mindor doesn’t have any steady Work, besides he’s been Sick again for a while, so it’s not so easy, but we make it one day at a time, I wanted so much, to take that Money, and go to Narvik but I felt, I had to buy Firewood for it, so that’s what I’ve done.  But I haven’t seen Sister Hanna, since, they moved to Narvik. and that must be about 34 years ago now, you wouldn’t think, that we lived in the same Country, but Edevart is here, often and many of the Children too.

I’m so terribly bothered with Arthritis, and even worse with Headaches.  At Aksel’s everything is fine, they’re lucky, and are well and, have enough to do at all times.  Herborg is in Sweden, for 2 weeks, on Vacation now, and Aksel is so good at taking care of himself, we’ve had some warm days this Summer, but now it’s miserable again.  How is it with you and your health, maybe you’re better again, so that you can take a trip to Norway, yes a lot of things happen, which we haven’t planned on.  Say hello to your wife, and Almas  all of our kin whom you meet.

Keep very well all of you

A thousand dear greetings from us all.

Mindor. and. Laura.   

Stjørdal 20/5-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Jeg vill sende dig, nogle ord, saa de faar høre at vi lever.  Ja nu er det Vaar ijen, men det er saa Kalt, saa vi maa Fyre i Ovnen, saa det bliver sen Sommer, og Jikten er slemm i dette kalde veiret, jeg er saa felt plaget med Jikt, saa jeg ligger mer end jeg er oppe, mange dage.  Og Mindor, han har veret plaget med Bronkitt i lang tid, saa han taaler ingen ting, før han ligger der rett som det er, han har veret hos en Bonde en tid, men han maatte slutte, hann klarte det ikke.  Ja det er synd, at hann er saa svakelig av sig, vi kunde havt det godt vi to, om han havde helsen, han er snild og orntlig, men vi skal nu ikke gaa paa roser, jennem livet.  Ja som ordspraaket siger, alle har sitt, stort, eller, litt, i Himlen alene, vi bliver det kvitt.  Jeg hørte i Herborgs brev, at du var daarlig, ja snart kann det vere slutt, for nogen ver av os, Søsken flokken, minker, en for en blir borte, en bliver mange gange Klar, paa alt, som er om os.  det beste var, og faa flytte, her fra, og vere med Herren.  Men for Mindors sjyld, saa er det og ønske at jeg, for leve enda, for hann trenger mig saa vell.  Søster Hanna er 71 aar idag, hun er daarlig, og nesten blind, stakkar.  Jeg har ikke set hende paa 34 aar  Jeg skulde ønske, og besøke hende, men jeg har ikke raad, saa vi faar. nu aldrig se hverandre mer.  Jeg ønsker dig alt godt, i den tiden, du har ijen, enten den blir lenge eller kort.

Tusen kjere hilsen fra Laura og Mindor.

Du maa hilse alle sammen. fra os.  Jeg skal snart skrive til Alma.

Stjørdal 20/5-1947

Dear Brother and everybody.

I’ll send you, a few words, so that you’ll hear that we’re alive.  Well now it’s spring again, but it’s so Cold, that we have to Light the fire in the Stove, so it’ll be a late Summer, and the Arthritis is bad in this cold weather, I’m so terribly bothered with Arthritis, so I’m in bed more than I’m up, many days.  And Mindor, has been bothered with Bronchitis for a long time, so he can’t handle anything, before he has to lye down quite often, he has been with a Farmer for a while, but he had to quit, he couldn’t handle it.  Yes it’s too bad, he’s so sickly, we could have been fine the two of us, if he had his health, he’s kind and decent, but we’re not meant to walk on roses, through life.  Like the proverb says, everybody has his own, big, or, small, in Heaven alone, we’ll be rid of it all.  I heard in Herborg’s letter, that you were unwell, yes it could soon be over, for any one of us, the group of Siblings, is getting smaller, one after the other is going, many times one can get Tired, of everything, around us.  the best thing would be, to be allowed to move, from here, and be with the Lord.  But for Mindor’s sake,  it’s desirable that I, will get to live yet, because he needs me so much.  Sister Hanna is 71 years old today, she’s unwell, and almost blind, poor thing.  I haven’t seen her for 34 years.  I’d wish, I could visit her, but I can’t afford it, so we’ll. probably never see eachother again.  I wish you all the best, in the time, you have left, whether it be long or short.

A thousand dear wishes from Laura and Mindor.

Say hello to everybody. from us.  I’ll soon write to Alma.

Stjørdal 4/2-1947

Kjere Broder og alle sammen.

Tusen takk for brevet. og enda mer for Pengerne, dem kom saa kjerekommet.  jeg var nesten, pengeløs da, saa du maa tro, de kom godt med, det er ikke saa greit, for ingen av os har noget, videre arbeide,  Mindor er ikke saa frisk, at han kand tage hvad som helst arbeide enda.  Og jeg er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke noget Tungt arbede som vasking og den slags. saa det var meget snilt av dig, at du sente mig det. Jeg vil ijen sige tusen takk for sko og Kalosjer, og Skjørt og Bluse, fra Alma, jeg har skrevet for lenge siden til dere begge to, men kanske di ikke har faatt brevene, jeg har ikke hørt fra Alma paa lenge nu, hils hende fra mig at hun maa skrive en gang ijen.  det var saa moro og faa brev, ver snild og send mig adresen til nogen av Annas barn, det skulde vere moro, og skrive til dem en gang.  Ja nu har Helga faatt Flyttet i fra denne onde verden, det var det beste for dem alle sammen, da hun ikke kunde blive frisk.  Aksel har det bra, og hans barn og saa, og de andre av vores slegt.  dem har sine jem, og er heldig de har Arbeide.  Jeg er den uheldigste av os alle ser det ut for. Meget trist at Mindor har veret saa daarlig saa han har blevet efter.

Helga fikk en meget pen Begravelse  masse blomster og folk.  Aksel tager alt med godt humør, og Herborg er saa flink, og stelle for sin fader.  Du maa undsjylde at jeg ikke har skrevet før og takket for Pengerne men jeg har ligget syk i Influensa.  Du spørger hvor meget jeg faar, for 5 Dollar, jeg fikk 24. Kr. 65 øre  Aksel sente og saa brev til dig idag.  Jeg vil nu slutte, med en kjerlig hilsen. til dere alle sammen.

Laura og Mindor. Stjørdal.

Jeg ente Prospekt her fra, til Jul, jeg haaber at de har faat dem.

Stjørdal 4/2-1947

Dear Brother and everybody.

Thank you so much for your letter. and even more for the Money, they arrived so welcome.  I was almost, broke then, so it really, came in handy, it’s not easy, because none of us has any, work to speak of, Mindor isn’t so well, that he can take just anything yet.  And I’m so bothered with Arthritis, so I can’t handle any Heavy work like cleaning and such.  so it was very kind of you, that you sent it to me.  Again I want to say thank you so much for shoes and Galoshes, and Skirt and Blouse, from Alma, I’ve written a long time ago to you both, but maybe you haven’t received the letters, I haven’t heard from Alma for a long time now, greet her from me that she must write again sometime.  it was so much fun to get a letter, please send me the address for some of Anna’s children, it would be fun, to write to them sometime.  Well now Helga has been allowed to Move from this evil world, it was for the best for all of them, as she couldn’t get well.  Aksel is doing well, and his children too, and the others of our kin.  they have their homes, and are lucky they have Work.  I’m the unluckiest of us all it looks like.  Very sad that Mindor has been so unwell so he’s been slacking behind.

Helga got a very nice Funeral  lots of flowers and people.  Aksel takes everything in good humor, and Herborg is so good, at caring for her father.  You must forgive me for not having written and thanked you for the Money before but I’ve been in bed with the Flu’.  You ask how much I get for 5 Dollars, I got 24. Kr. 65 øre  Aksel also sent a letter to you today.  I’ll quit now, with a loving greeting. to all of you.

Laura and Mindor. Stjørdal.

I sent Postcards from here for Christmas, I hope that you have gotten them.

Narvik 7/11-1946

Kjære Svoger John Holm.

I De jeg takker for sist, så vill jeg idag senne Dig noen ord, Da jeg forstår at en hilsen fra gamle Norge er opmuntrende å få, især for Di som har sine kjære minner her hjemme.  Fra Alma Wilson sine brev ser vi at Di har De bare bra.  Ja De er noe vi ofte glemmer, å takke for.  En god helse og et godt humør er en stor Nådegave, og De er Desverre mange som sukker efter De, især i vor tid.  Hanna Din søster er ikke riktig bra.  Hun har av og til lidt smerte i Den første foten hun brakk.  Og De kann vell også være en del Raumatisme og gigt som er orsak til smertene.  Jeg for min Del fikk en liten knæk i Krigsårene, og har en liten føling av De ennu.  De er Nerverne runt hjertet som har fått en lidt for hår påkjenning.  Men håper at De må rette på sig ennu.  Som du muligens har hørt av Alma sitt brev, så var jeg i Stjørdal og Hegra en tur nylig.  De var virkelig morsomt å gå Der på Di gamle og kjendte plasser, hvor vi som barn og ungdom lekte runt far og Mor og søsken.  Der er de Minder både om sorg og glæde, smil og tårer.  Og De var ikke fritt for at jeg tænkte.  Aa gid jeg hadde vært barn ijen.  Kann hilse Dig fra bror Axel og alle hans.  Ligeså fra Laura og Olava, Enken efter Konrad.  Ligeså fra A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm og Ivar Berg, og mange flere.  Foresten er De mange nu som er død, av Di eldre.  Ja hvad tror Du Svoger om tiden vi lever i?  Er De sant hvad Bibelen sier?  Jo De stemmer presis alt.  Og Da vet vi hvad vi har i vente.  De værste av alt er, at Troen på Gud og hans ord skal tilintetgjøres.  Relion skal bort fra Skolerne.  En del av selve Evangeliet skal forkastes.  Ja selve herrens bønn fadervår er nu for gammel og De er fra selve presterne foreslått at Denne bønn er for gammel.  Ja stakkars barn og ungdom, som nu fødes og vokser op.  Vil Du være så inderlig snill Holm, å skrive et brev til Florense Winters fra oss, og hilse Dem så meget.  Da hun ikke kan læse Norsk, så er De vanskeligt for mig å skrive.  Lidt Engelsk kan jeg jo klare, men jeg tør ikke skrive et brev på Engelsk, for De er mange ord som jeg ikke vet eller kann.  Si bare at vi har De bra og at vi vill forsøke ved leilighed å skrive et brev til hende.  I Dag er De Den 7de November.  Men de er ennu Varmegrader her hver eneste dag.  Vi har ennu ikke hadt noen Vinter i år.  De ser ut som at vi er på vei opover ijen, til Den tid Da Palmerne Vokste på Spidsbergen.  Ja godt er De om så er.  Min søster Bergljot, som lever i Californien, og min Svigerinne Carrie Mae, enken efter min bror Iver, som døde i 1944, Dem har tænkt å slå følle og reise en tur hjem til Norge til Sommeren 1947.  Kanske du også tar Dig en tur til Norge ennu?  Ja nu må Di ha De bra ijen, og lev inderlig vell.  Hils endelig Alma og alle som Du vet vill ha en hilsen.  Hils også Mor i huset og alle som har interesse av å få en liten hilsen.

Takker hjerteligst ennu eng ang for Di pakkerne som vi har modtatt fra Dere for en tid siden.  Ser at De er svært kostbart alt i Amerika også.  Fikk en liten hilsen fra min søster Marie for en uke siden.  Tusen hilsener fra oss alle.

Hanna og E. Eidum

Narvik

Narvik 7/11-1946

Dear Brother in law John Holm.

Today I want to send You a few words, As I understand a greeting from old Norway is encouraging to get, especially for Those who have their dear memories here.  From Alma Wilson’s letters we see that You are doing good.  Yes that’s something we often forget to be thankful for.  Good health and hight spirits are a great gift of Mercy, and Unfortunately there are many who sigh for That, especially these days.  Hanna your sister isn’t quite well.  She sometimes has some pain in The first leg she broke.  Rheumatism and arthritis can also be the cause of the pain.  As for me I received a blow during the war years, and am still a little affected by It.  It’s the Nerves around my heart which have had too much strain.  But still hope It will improve.  As you may have heard from Alma’s letter, I was in Stjørdal and Hegra recently.  It was really fun to walk around The old and familiar places, where we as children and youth played around father and Mother and siblings.  It holds Memories of sorrow and joy, smiles and tears.  And I couldn’t help thinking.  Oh to be a child again.  I have greetings from Axel and all of his.  Likewise from Laura and Olava, Konrad’s widow.  Likewise from A.S. Lindgård Hegra.  Nils Holm and Ivar Berg, and many more.  Many have died now, of The old people.  Well what do You think Brother in law about the times we’re living in?  Is It true what the Bible says?  Yes everything fits precisely.  So we know what is ahead of us.  The worst thing of all is, that Faith in God and his word is to be annihilated.  Religion is to be removed from the Schools.  Part of the Gospel itself is to be rejected.  Yes the lord’s prayer itself is too old now and It’s being suggested by the priests themselves that This prayer is too old.  Well poor children and youth, who are being born and are growing up now.  Would you please be so kind John, as to write a letter to Florence Winters from us, and give Them our best regards.  As she can’t read Norwegian, It’s difficult for me to write.  I can manage some English, but I daren’t write a letter in English, because There are many words I don’t know.  Just tell her that we’re doing fine and that we’ll try to write her a letter when we get a chance.  Today is The 7^th of November.  But it’s still Above freezing here every day.  We still haven’t had any Winter here this year.  It looks like we’re on our way upwards again, to The Time When Palmtrees grew on Spitsbergen (The Norwegian Arctic Island of Svalbard).  Well That would be good if that’s the case.  My sister Bergljot, who lives in California, and my Sister in law Carrie Mae, the widow of my brother Iver, who died in 1944, are planning to get together and travel home to Norway in the Summer of 1947.  Maybe you too can still take a trip to Norway?  Well, keep well again, and good bye.  Give our regards to Alma and everyone who You know would want a greeting.  Say hello also to the Mother of the house and everyone who would be interested in getting a little greeting.

Thank you so much once again for all The packages we have received from You a while back.  I see It’s very expensive everything in America too.  I had a few words from my sister Marie a week ago.  A thousand greetings from us all.

Hanna and E. Eidum  Narvik

Stjørdal 10/9-1945

Kjere Broder og Fru.

Ja nu er det lenge siden, vi skrev og mange ting, har vi jennemlevet siden.  Og vi er meget taknemmelig og glad for, at det er virkelig slutt paa Krigen, det er nesten ikke til og tro. men vi har havt det frygtelig trasi ogsaa.  Men nu er det, litt bedre med Mat i det senere, men kleder og andre ting som en trenger, det er det helt haabløst, med, jeg for min del har ikke, verken Sko eller stromper, og mange andre ting som jeg ikke har.  Og min siste Mand døde for 3 aar siden, og jeg selv er saa plaget av Jikt, saa jeg orker ikke og gaa ut og arbeide, jeg er nu den 29. 62 aar og da er en ikke, noget til og arbeide for andre Og Mindor har gaat nesten et Aar og veret Syk. og gaar fremdeles uden arbeide.  han har havt Vand i Lungen, og det er saa langvarig. saa det ser ikke, noget lyst ud for oss, men det maa vell blive en raad.  Jeg har nu, Flyttet hit til Stjørdal. for godt, jeg havde lyst til og vere der hvor min Slegt er, det er saa at en lengter efter sine, og der en er fra.  Aksels har det meget bra. men trist at Helga er Syk, ja hunn, kommer nu ikke jem mer, hun er paa et Jem i Hegra.  hun har Tuberkulose  Axel havde det, meget pløvsomt en tid, hans 3 Sønner, har veret borte men nu er dem kommet jem med livet, den Elste har veret paa alle Fangeleir, her, og sist i Tyskland.  Ola har det bra. alle hans Døttre er voksen, og meget flinke kjekke Damer, 3 er gifte og har det meget bra.  Konrad sine ligedan.  Hos Søster Hanna, har det ogsaa bra. hunn har veret meget, Syk, og er nesten Blind.  Edevart var her nylig, han er Kjekk.  to av hennes Sønner, bor her i Stjørdal.  Saa jeg er vist den, av os alle som har veret mest, uheldig i livet, men alle kann ikke vere heldig, bare Mindor kunde faa vere frisk og faa, arbeide, men en maa haabe paa det, beste.  Hvordan har du det, jeg har mange gange tenkt, paa dere, i Amerika disse aar, naar en ikke har havt nogen forbindelse med hver andre.  Har du nogen greie paa Søster Annas Slekt.  Jeg har også skrevet til Alma Kristine idag.  Ver snild og skrive til mig engang. de er moro og høre hvordan de har det.  Du må komme hit ogsaa du, og blive her.  Jeg maa nu til og slutte, i haab om at jeg snart for brev fra dere. saa jeg for høre hvordan dere har det  hils til alle vore slegt som du.treffer. Lev inderlig vell.

Tusen kjere hilsen fra Søster Laura Karlson

Stjørdal

Og Mindor

Stjørdal 10/9-1945

Dear Brother and Wife.

It has been a long time since, we wrote and we have endured many things since.  And we are very thankful and glad that, the War is really over, it’s almost impossible to believe. but we’ve had a terribly hard time too.  But now it is, a little better as far as food lately, but as far as clothes and other things we need it’s hopeless, as for me I have neither shoes nor stockings, nor many other things.  And my last husband died 3 years ago, and I myself am so bothered with Arthritis, that I can’t go out and work, I’ll be 62 years old on the 29^th and at that age you’re not fit to work for others And Mindor has been Sick for almost a Year, and is still without work.  he has had Water in his Lung, and it’s so long-lasting. so it doesn’t look very bright for us, but I guess we’ll manage.  I have now, moved to Stjørdal. for good, I wanted to be where my kin is, you get to where you long for them and where you come from.  Aksel’s are doing very well. but sad that Helga is Sick, yes she, probably wont come home again, she’s at a Home in Hegra.  she has Tuberculosis  Axel had, a very trying time for a while, his 3 Sons, have been gone but have now come home alive, the Oldest has been to all the Prison camps, here, and lastly in Germany.  Ola is doing fine.  all his daughters are grown up, and very clever nice Ladies, 3 are married and are doing very well.  Konrad’s as well. At Sister Hanna’s, also well. she has been very, Sick, and is almost Blind.  Edevart has been here recently, he’s Fine.  two of her Sons, are living here at Stjørdal.  So it looks like I’m the one, among us all who has been the most, unlucky in life, but not everyone can be lucky, if only Mindor could get well and get, a job, but we’ll have to hope for the, best.  How are you, I have thought about you many times, in Americ

a these years, when we haven’t been in touch with eachother.  Do you know anything about Sister Anna’s people.  I have also written to Alma Kristine today.  Please write to me sometime.  it’s nice to hear how you are.  You must come here too, and stay here.  I’ll have to close now, in the hope that I’ll soon get a letter from you, so that I’ll hear how you are  say hello to all our kin that you meet.  Live very well.

A thousand loving greetings from Sister Laura Karlson

Stjørdal

and Mindor

Heggedal

Anden Juledag

Kjere Alma og alle sammen

Tusen tak for dit brev, det er moro og høre fra dere.  Jeg tenker paa Anna, hun har vist bestandig, havt det vont, det er godt at hun har fodd jemt(?) sig ifra alle sorger, og det vonne her i verden, dette livet har ikke meget godt og byde en paa, det er mange gange en ønsker og vere jemt, ifra det hele, men det lakker mod Slutten, jeg er glad for at jeg har bare den ene Gutten, og han er orntlig, ikke drikker. Som liten var han meget syg han fikk, saan ond Ørebetennelse, efter Meslingerne da han var 3 aar, og har lagt paa Sygehus 2 gange, og blevet operert og var Døden ner, og vi frygtet mest for han skulle miste forstannet og faa  leve, han blev helt vanskapt i ansigtet, og Lam paa den ene siden, for det er udtat et Ben lige ind til Gjernen saa det er et under, at han er kjek, men som de ser saa er han lit Sjev i ansigtet. han Vever i Fabrikken, og er meget Musikalsk. dette spillet koster 600 kr., men paa dette kort er han svert uheldig.  du ligner meget, var Søster Hannas eldste datter Karen, som bor i Narvik.  og saa var det denne Dragten.  Tolden kan jeg ikke faa greie paa her, det blir fortollet, i Amerika, det blir kanske dyrt, for dette bryststykket, og Luen, og paa beltet, og saa skal det vere lomme paa Forkledet, som er av Perlebroderi, og Brystet og Luen, må en kjøpe ferdig, aldt de andre kan en sy selv, det er bare enkelt  er det saa du vil, saa kan jeg besørge det, som skal vere til, det Sorte og røde Stoffet vever vi paa Fabrikken her, den borden, som er paa Vesten, det er ikke av perler.  det er en anden slag,  Luen og Brystet, og de perlerne som skal til, det kan kanske komme sig paa, en serka kr. 15.  det til Sjørt  og vest blir ikke meget, og Sjørten (mener hun skjorten?), den faar de der men i tilfelde, saa maatte du sende maal av Hode for Luens sjyld, jeg spurte paa Husfliden, i Oslo hvad den kostet ferdig, en serka kr. 80.  Jeg haaber at du forstaar, min daarlige skrivt, du skriver meget, bedre Norsk en jeg, jeg orker ikke arbeide mer i Fabriken. jeg er saa av Jigt i armer og Ryggen, foresten, saa er det de samme som og lage ris til sin egen Rumpe, som vi siger paa Norsk, det er ingen som takker en for hvad en jør.

Jeg maa nu slutte mit brev.  Tusen tak for brev og bilder.  hils alle dine barn, og de andre som har intresse av os.

Jeg ønsker dere alle et godt Nytaar.  Tusen Kjere hilsen fra Mindor Laura Arvid.

Havde jeg havd god raad saa Skulle jeg sent dig en brugt(?) men desverre en er for fattig.

Heggedal

Second Christmas day

Dear Alma and all

Thank you so much for your letter, it’s fun to hear from you.  I’m thinking about Anna, it seems she has always, suffered, it’s good that she has been allowed to hide herself from all sorrows, and the bad of this world, this life doesn’t have much good to offer a person, many a time one would wish to be hidden, from it all, but the End is drawing near, I’m glad I only have the one Boy, and he’s decent, doesn’t drink.  As a little boy he was very ill he got, such a bad Ear infection, after the Measles when he was 3 years old, and has been in the hospital twice, and was operated on and was near Death, and we feared most of all that he would lose his mind and live, his face became completely malformed, and Paralyzed on one side, because a Bone was taken out all the way to the Brain so it’s a miracle, that he’s ok, but as you see his face is a little crooked.  he weaves at the Factory, and is very Musical.  this instrument costs 600 kr., but on this card he was very unlucky  (in other words, he doesn’t look like himself; I think that’s what she means. There must have been a photo enclosed in this letter).  you look a lot, like our Sister Hanna’s oldest daughter Karen, who lives in Narvik.  and now to the Costume (I think she’s talking about a Norwegian National Costume).  I can’t find out about the duty on it here, it will be cleared, in America, it may get expensive, for the chest piece, and the Hat, and the belt, and then there’s supposed to be a pocket on the Apron, which is made of beaded embroidery, and the Chest piece and the Hat, must be bought ready made, all the other things can be hand sewn, it’s simple  if you want me to, I can see to the things that go with it, the Black and the Red fabric we weave at the Factory here, the border, which is on the Vest, that is not made of pearls.  that’s another kind, the Hat and the Chest piece, and the beads to go with it, could perhaps come to, ca. 15 kr. what’s needed for the skirt (shirt?) and vest wont come to much, and the shirt (skirt?), you can get there but in case (I think she means to say: in case you want me to get this for you) you must send the Head measurements for the sake of the Hat, I asked at Husfliden, in Oslo what it costs ready made, about 80 kr.  I hope you understand, my bad writing, you write much, better Norwegian than I do, I can’t work anymore at the Factory.  I am so bothered with Arthritis in my arms and Back, besides, it’s like making a whip for your own Behind (Norwegian expression), as we say in Norwegian, nobody thanks you for what you do.

I must end my letter now.  Thank you very much for your letter and photographs.  say hello to all your children, and the others who are interested in us.

I wish you all a happy New year.  A thousand Loving greetings from Mindor Laura Arvid.

If I could afford it I would Send you a used one but unfortunately I’m too poor.

Stjørdal den 2 Mars-1938

Kjære broder.

Tak for aviser, det er hyggeligt og se at du lever  vil håbe du og har det bra.  Vi lever vel her er frisk og intet som står på oss  Var i Trondheim for 3 uger siden på et større møte, og traff jeg Olav og det stod bare bra til med alle  Laura plages så av gjikt, men ellers er det bra.  Min hustru er svak av helsen  er en tur i byen idag.  Konrad er det svert dorligt med økonomisk og med kona er det vanskelig at forenes  hun er aldeles umulig imot ham men han er i godt humør og deres barn har det bare bra, den elste Brage bestyrer en liten handel  han er en flink gutt.  Jarl er Meierist og har det uttmerket.  Her er stille med møter og åndeligt liv.  Du broder John har vel fremdeles livet i Guds søn og lever det sjulte liv med Kristus i Gud.  Lad os stanse for den sanhed at her lever vi nogle år i arbeide og strid og når disse år var til ende da stelt vi oss slik at vi gjik fortapt, fordi vi ikke ville tro på den Gud hadde uttsent til frelse for alle som tror.  Lad oss selv om det er mørke skjyer på vor livs vei og den kan være tornet og trang, lad os si det til Jesus  han vandret den engang.  Mor og far sang den sang så meget som begynder slik O vor mangen i verden forglemmer at sit liv her på jorden er kort, mangen går hele livet bedragen  tror sig vere gus elskede barn skjønt di aldrig med Herren er bleven optagen som fortapt ut av jevelens garn.  Dette er en liten hilsen fra Norge og dinne kjære der vi møtes daglig for nådens trone, og snart skal vi der møtes.  Jeg er nu tilhøsten 53 år lit bane til mor (han mener sikkert Hegras-uttrykket: litjbanet te’ a’  mor) og jeg må gratulere deg med di 70 de kommer vel snart.

Så lev vel i Herrens frykt du og dine.  Du må hilse fra Norge  i dag er det en fin vinter med stort snefald, du må tro sneen detter stor og tung ute nu.  Vi har haft en fin vinter med lite sne.

Beste hilsen Axel

Rom. 8-1

Stjørdal 2 March-1938

Dear Brother.

Thank you for the newspapers, it’s nice to see you’re alive  hope you’re also doing well.  We are well here  are healthy and nothing wrong with us.  I was in Trondheim 3 weeks ago at a big meeting, and met Olav there and everything was fine with all of them  Laura is so bothered with arthritis, but is otherwise fine.  My wife has a weak health  she has gone into town today (by “town” he probably means Trondheim).  Konrad is doing very badly economically and it’s hard to get along with his wife (he uses the words “find agreement with”)  she’s absolutely impossible towards him but he’s in good spirits and their children are doing fine, the oldest Brage runs a small store  he’s a clever boy.  Jarl is a Dairyman and doing very well.  It’s quiet here as far as meetings and spiritual life. (The following few sentences may sound unclear, but it’s exactly what he says):  I assume you brother John still have your life in God’s son and live the hidden life with Christ in God.  Let us stop for the truth that we live here a few years in work and struggle and when these years were over we lived such a way that we became lost, because we wouldn’t believe in him who God had sent for salvation to all who believe.  Even if there are dark clouds on our road of life, and it can be narrow and full of thorns, let us tell Jesus  he wandered that road too. (The last sentence rhimes and is part of a song).  Mother and father so often sang the song that begins like that.  Oh how many in this world forget that their life here on earth is short, many go through their whole life deceived  think they are the beloved children of god though they’ve never been taken up with the Lord as lost out of the devil’s trap.  This is a little greeting from Norway and your loved ones where we meet daily in front of the throne of mercy, and soon we will meet there.  This fall I’ll be 53 years old mom’s little boy and I must congratulate you on your 70th  it’s coming soon.

So live well in the fear of the Lord you and yours.  Say hello from Norway  today we’re having a fine winter with lots of snow,  you should see how the snow is falling big and heavy outside now.  We’ve had a fine winter with little snow.

Best wishes Axel

Rom. 8-1