Stjørdal, den 20 August 1950

Kjære Alma!

Sender dig en hilsen fra gamle Norge og fra Stjørdal.  Her har vi det bra alle, vi er frisk å alt for mye å gjøre.  Jeg hjelper til i bakeriet, så har jeg en masse blomster å bær å orne med.  Det blir ikke som det skal vere alt, når en er alene, det er jeg fremdeles.  Har ennu ikke funnet mei en kvinne å ha i huset.  Det er ikke bare å tage en sådan i kjeneste, Men jeg holder det da gående.  Jeg laver mei litt mat selv og stelle blir derefter.  Jeg koker å vasker kopper å styre best jeg kan.  Så kommer Laura på besøk å hun har så alt for meget å gjøre, men hun har tid til alt.  Mindor er arbeidsløs, nogle dage nu å da.  Herborg er i butikken hos sin broder Eilif, Han er på fjellet idag (fint)  Vi har en fin sommer, med gode avlinger.  Gud er god, mot oss Norske.

Jeg har tengt så meget på dere, nu siden krigen i Korea begynte.  det er trist at slik stiller vi mennesker oss idag.  At vore sønner skal dra til et andet land å dø for en kule eller sverd foratt landet skal ha sin frihed.  Stakar foreldre som må si sine gutter farvel på denne måte, å aldrig se dem mer.  Det er mange tårer og bønner.  Mens verden sover å synder verre end før.  Det er vel sikkert at verden går imot kaos og sin egen undergang.  For di at di fleste å di styrende har sakt Gud farvel i sitt hjerte og skal styre selv.  Da går det galt i den enkeltes liv som i det offentlige.  Du Alma må la Herren få lede dig inn til sei.  Hvi har ungdomsstevne her idag på bedehuset.  Siste Søndag var det de i Selbu (som?) var der, mye fin og staut ungdom, så her er lyspunkter mitt i en syndig slekt.

Hos Eidum er det som vanlig.  vi venter ham hit i sommer, han har lakt på Sykehuset for hjertet, men er bra nu.  Hanna er som vanlig  mye smerter å lange dag i stolen, men livet går også for dem.  Hos Olav er det å bra  han har veret så tung i pusten, men er nu likere.  Det er et lite ønske hos mei, måtte mine å bli frelst, å komme til sanheds erkjendelse så ikke fader huset blir dem foruten.  Jeg bruker nu Johan sin bibel, som han sente til Herborg som gave.

Nu vil jeg tigge dei om noget!  Du, vis du ser noe fyldige å fine blomster som kan trives her så få tag på frø til mei.  Jeg vil si dei takk for all din venlighed hidtil  Det er så fint med blomster som ikke fins i alle haver.  Så er du å hilset fra Markus sine og oss alle andre.  Det blir vel snart slik at forbindelsen over havet er en saga blott når vi gamle dør å glemmes, det går fort.

Beste hilsen fra oss alle

Aksel, Som nu blir 65 år 14 November 1950

(Det er gammel kar men lyst sinn)

En hilsen fra Haven!  (det ligger en tørket blomst sammen med dette brevet).

Jeg angrer mei for at jeg ikke tog en tur til dere strax krigen var slutt.  For mine spare penger tok dem i skatt.

Laura var netopp her  spiste lit, så hjem, var så slapp. å ont i bena

Nu er festen slut på bedehuset.  Mye fin ungdom, og en god ånd.  Herren skal ha takk.  God natt  kl er nu 8.20  Jeg legger mei nu

Stjørdal, the 20^th of August 1950

Dear Alma!

I’m sending you a greeting from old Norway and from Stjørdal.  All of us here are fine, we’re well and have way too much to do.  I’m helping at the bakery, and then I have lots of flowers and berries to take care of.  Not everything is as it should be, when you’re alone, and I still am.  I still haven’t found myself a woman to help in the house.  You can’t employ just anyone, But I do keep it going.  I make myself some food and consequently my care is not the best.  I cook and do dishes and do things the best I can.  Then Laura comes for a visit and she has much too much to do, but she has time for everything.  Mindor is without work, some days here and there (I think he means that he works a few days here and there).  Herborg is at the store with her brother Eilif, He’s in the mountains today (nice)  We’re having a fine summer, with good crops.  God is good, to us Norwegians.

I’ve been thinking about you so much, now since the war in Korea started.  it’s sad how we humans are today.  That our sons have to go to another country and die for a bullet or a sword so that the country can have its freedom.  Poor parents who must say goodbye to their boys in this way, never to see them again.  That’s many tears and prayers.  While the world sleeps and sins worse than before.  The world is heading for chaos and its own destruction for sure.  Because most people and those who rule have said goodbye to God in their hearts and want to rule themselves.  Then things go wrong in the life of each of them as well as in public affairs.  You Alma must let the Lord lead you into his place.  We’re having a youth gathering here today at the chapel.  Last Sunday the Selbu youth was there, lots of fine and good youngsters, so there are some bright spots in the middle of a sinful family.

At Eidums things are as usual.  we’re expecting him here this summer, he’s been in the Hospital for his heart, but is well now.  Hanna is as usual  in pain and long days in her chair, but life goes on for them too.  At Olav’s things are fine  he’s had a hard time breathing, but is better now.  I have a little wish, that all of mine will be saved, and be brought to see the truth so that our father’s house won’t elude them.  I’m now using Johan’s bible, which he sent to Herborg as a gift.

Now I’ll come begging to you!  If you see some full and nice flowers that will grow well here please get me some seeds.  I want to thank you for all your kindness so far  It’s so nice to have flowers that are not seen in every garden.  Regards from Markus’ family and all the rest of us.  Pretty soon the communication across the ocean will be a thing of the past when we old ones die and are forgotten, that will happen fast.

Best wishes from us all

Aksel, Who will turn 65 years old on November 14 1950

(Old man but young mind)

A greeting from the Garden!  (He’s referring to a dried flower that was in the envelope)

I regret not taking a trip to you right after the war was over.  Because they took my savings in taxes.

Laura was just here  ate a little bit, then home, felt tired, and her feet hurt

Now the party at the chapel is over.  Lots of fine youth, and a good spirit.  Thank you Lord.  Good night  it’s 8.20 now  I’m going to bed now

Narvik 29/4-1948.

Kjære Alma og Mor.

Hjertelig takk for brevet som vi fik idag.  Du er Den eneste av vore, som husker på oss med brev, og som ærligt kommer frem i lyset med alt som vi for vor del ikke har hadt noen anelse om.  Aa hvor jeg ønsker Alma, at jeg hadde vært Dig så nære, at vi kunde ha fått talt lidt med hverandre.  Vi er helt enig med Dig og Din kjære Mor i alt.  Jeg kan ikke begripe at John kunde handle så Dumt og enfoldigt som han gjorde.  Han måtte vel ha forståt at Dette ville ikke gå.  Og merkelig er De også at Axel og Olav ikke har brakt saken frem for Din Mor, Om vi er holt helt udenom De hele, De kan nu være så.  Men at Din Mor og Du skulle være så helt udenom De forstår vi ikke.  Jeg skal si Dig Alma at jeg og Hanna har fått brev fra Olav hvor han besjylder oss for, at vi har stått i en hemmelig konferanse med Dere Der i Amerika.  Vi skulle altså ikke ha lov til å skrive hverken til Dere eller John Den tid han levet.  Til og med Laura har mistænkt oss for at vi har hadt full rede på alt, gjennem breve fra Dig og John.  Men kjære Dig Alma si ikke noget om Dette til nogen av Dem.  For Du vet at vi vil få bare ubehageligheder av Dem alle.  De mangler bare at vi ikke skulle få skrive til Dere, og takke i De minste for alle Di pakker vi har fått fra Dere.  Hanna hun sitter jo Der med stor smerte i sine ben.  Og hun har felt mange tårer, fordi at hun skal bli miskjent av sine egne brødre.  Da vi efter Johns Død fik høre, at John hadde sent noe penger hid, og at vi også skulle få noe av De, Da blev vi selvfølgelig glad.  Men da vi siden fik høre, og forstod at De var bare på lureri, Da gjorde De oss så ont, at vi sa til hverandre.  Vist Dette er gjort bare på lureri, og uten at Johns hustru vet de, og at vi til og med skal være mistænkt for at vi hadde utspionert Dere Der, og særlig da John selv, Da vil vi hellere bli fri, og ikke få noget, hvor sårt vi end synes at De er.  Og la mig ennu engang si.  Jeg kan ikke sjønne, og har aldrig før heller forståt mig på folk med et sligt sindelag.  Vi er taknemmelig både til Gud og Mennesker for alt De vi får.  Men er De oss ikke forunt på en ærlig og god måte, så vil vi hellere bli satt ut av betrakning, og bli fri.  Gud har vel en råd for oss også, som han har hadt indtil idag.  Ja vor kjære Alma din gamle Mor, og alle Dine kjære.  Vi håper og tror at ingen av Dere tror, at Vi har ville behandle Dere på Denne måte.  Dertil er vi for glad i Dere alle.  Og om jeg hadde vært Dere så nære, så ville jeg ha trykket Dere i mine armer alle.  Så får De nu sje som Gud vil.

Vi har De som vanlig her.  Jeg har også vært Sykmelt siden Desember før Jul.  Men håper at jeg nu får begynde i Arbeide ijen snart.  Barna har De bra alle.  Den som har De tungt og som De er hårt for er Lyder.  Han arbeider hårt, og er hellerikke så helt stærk.  Jeg var så heldig å vinne kr. 500,00 i Pengelotteriet for 3 måneder siden.  Og De fik Hanna og Dele ut til barna alt.  Kan hilse fra Karen.  Hun har fått alt hvad Du sendte, og beklager at hun har hadt De så travelt at hun ikke har svart ennu.  Men nu vil Du ganske snart få hendes hjertelige tak og svar.  Ja De er en farlig tid vi lever i.  Men vi får håpe at Amerika og Rusland må også bli enig.  Krigen kommer nok engang.  Men ikke ennu riktig efter hvad skriften sier, så langt jeg kan forstå i allefald.  Fra Marie har jeg ingenting hørt på en tid.  Men fra søster Bergljot fik jeg brev nylig.  Hun sier at Marie er lidt bedre, og er nu hjemme ijen.  Jeg fik Dekoraposten fra Marie.  Og Der så jeg John Holms Dødsannonse.  Et langt stykke var skrevet om ham, og hans virke.  Men si oss Alma.  Var ikke John Enkemand Da han blev Gift med Din Mor?  De stod ingenting om De.  Hils Florense.  Hun skal snart få brev.  Så er Di alle hjertelig hilset fra oss alle i mit hjem.  Og De gjør mig ont, at Du Alma ikke er mere påsjønnet for Dit arbeide og stræv.  Gud velsigne Dig, og alle Dine, samt Din kjære gamle Mor.

Tusen hilsener fra

Hanna og E. Eidum.

Narvik 29/4-1948.

Dear Alma and Mother.

Many thanks for the letter which we got today.  You are The only one of ours, who remembers us with letters, and who honestly bring up all the things that we’ve had no idea about.  Oh how I wish Alma, that I‘d been so close to You, that we could have talked a little bit with each other.  We completely agree with You and Your dear Mother about everything.  I cannot fathom that John could act as Foolishly and dumb as he did.  He should have known that This wouldn’t work.  And it’s also strange that Axel and Olav have not brought the matter to Your mother’s attention, keeping us out of the whole thing, is one thing.  But the fact that Your Mother and You have been kept out, That we don’t understand.  I’ll tell You Alma that Hanna and I have had a letter from Olav where he accuses us of, having been in a secret conference with You There in America.  So we shouldn’t be allowed to write to You nor John during The time he was alive.  Even Laura has suspected us of having had full knowledge of everything, through letters from You and John.  But dear Alma do not say anything about This to any of Them.  Because You know we’ll only get unpleasantness from Them all.  The only thing lacking is that we shouldn’t be allowed to write to You, and at least thank You for all The packages we’ve received from You.  Hanna is sitting There with great pain in her legs.  And she has shed many tears, because her own brothers are misjudging her.  When we heard after John’s Death, that John had sent money here, and that we too were to get some of It, we were of course glad.  But when we later heard, and understood that It was only based on trickery, It hurt us so bad, that we said to each other.  If This has been done through trickery only, and without John’s wife knowing about it, and then for us to even be suspected of spying on You There, and especially on John himself, Then we’d rather be free, and not get any of it, no matter how painful we think That is.  And let me say again.  I cannot understand, nor have I ever before understood people with such a disposition.  We are thankful to both God and People for everything we get.  But if It’s not granted us in an honest and good way, we’d rather not be considered, and be free.  God will find a way for us too, like he has done up until today.  Well our dear Alma your old Mother, and all Your loved ones.  We hope and believe that none of You think, that We would want to treat You in This way.  We’re too fond of You all for that.  And if I had been close to You, I would have taken You all in my arms.  So let God’s will come to pass.

We’re doing as usual here.  I’ve also been on Sick leave since December before Christmas.  But hope that I can go back to Work again soon now.  The children are all doing well.  The one who’s having a hard time and for whom It’s difficult is Lyder.  He works hard, and is not very strong either.  I was lucky enough to win kr. 500 in the Lottery 3 months ago.  And Hanna got all of It to Divide between the children.  I have greetings for you from Karen.  She has gotten everything You sent, and apologizes for having been so busy that she hasn’t replied yet.  But now You’ll very soon get her heartfelt thanks and reply.  Well It’s a dangerous time we’re living in.  But we’ll have to hope that America and Russia will also come to an agreement.  The war will probably come one day.  But not just yet according to the scriptures, as far as I understand it anyway.  I haven’t heard from Marie for a while.  But I had a letter from Bergljot recently.  She says that Marie is a little better, and is at home again now. I received Dekoraposten (The Dekorah Post) from Marie.  And There I saw John Holm’s Death announcement (obituary?).  A long piece was written about him, and his work.  But tell us Alma.  Was John not a Widower When he Married Your Mother?  It said nothing about That.  Say hello to Florence.  She’ll soon get a letter.  You’re warmly greeted from all of us in my home.  And It hurts me, that You Alma have not been better rewarded for Your work and toil.  God bless You, and all Yours, and Your dear old Mother.

A thousand greetings from

Hanna and E. Eidum.

Flyttet til Amerika i året 1889 (tror han emigrerte i mai mnd.)

Reiste til Norge i 1914

Karoline Holm, født 1. mars-1866, Gudbrandsdalen, Norge

Gift 12. September-1899 i Northwood, Iowa

John Holm, født 4. april-1900 — døde 25. februar-1903 — begravet 28. februar-1903.

Olga Holm, født 24. april-1902 — døde 29. februar-1904 — begravet 4. mars-1904.

Karl Holm, født 19. desember-1904 — døde 2. oktober-1910 — begravet 4. oktober-1910, 5 år, 2 mndr. og 15 dager.

Northwood, Iowa

På et løst papirark som lå inni bibelen står det:

Carl Melvin Holm

Født 17. desember-1904

Døde 2. oktober-1910

5 år 9 mndr. 15 dager — begravet 4. oktober-1910 – det er ikke godt å si hva som er riktig.

Mr. John Holm, born June 30-1868, Hegre, Norway — babtized and confirmed in Hegre church, Stjørdalen, Norway

Moved to America year 1889

Went to Norway 1914

Mrs. Karoline Holm, born March 1-1866, Gudbrandsdalen, Norway

NEXT PAGE:

Married Sept. 12-1899 in Northwood, Iowa

NEXT PAGE:

Karl Holm, born December 19-1904 — died October 2-1910 — buried October 4-1910, 5 years, 2 months and 15 days.

John Holm, born April 4-1900 — died February 25-1903 — buried February 28-1903

Olga Holm, born April 24-1902 — died February 29-1904 — buried March 4-1904

Northwood, Iowa

A lose piece of paper inside the bible says:

Carl Melvin Holm

born Dec. 17-1904

died Oct. 2-1910

5 years 9 months 15 days — buried oct. 4-1910

Stjørdal 1 juli-1947

Kjære onkel Johan!

Tusen takk for bøkene og særlig for bibelen jeg har fått sendt.  Det var trivelig å få til minne om dig, onkel Johan!

Pengene du sendte har det vært vanskelig å få vekslet.  I bankene her i landet var det umulig å få veksle så store sedler som 100 – og 50 dollarer.  Så skrev jeg til Sverige, men det var umulig i bankene der også.  Dem får nemlig ikke ta imot dem, da det har vært så mange falske slike i omløp fra tyskertiden.  Men nu har jeg heldigvis fått dem vekslet hos en frue som er hjemme her, fra U.S.A.  Jeg fikk en 50 dollar seddel, den skal jeg spare til neste sommer.  De andre, 2 20 d. og en 10 d. skal jeg få veksle i svenske penger på passet mitt.

Jeg skal nemlig nu til Sverige på 14 dagers ferietur.  Vi skal dra på sykkeltur – 4 venninner – å ligge i telt – ha kaffekjel – stekepanne etc. med.  Jeg glær mig veldig altså!  Sykkel og telt-tur er meget morsomt altså.  Vi skal ta toget fra Hell, og et stykke over grensen (18 juli) – så skal vi sykle efter veien, over Verdalsfjellene tilbake.  Jeg skal jo kjøpe mig forskjellig i klær for noe av pengene – selve turen skal vi gjøre så billig som mulig.

Jeg har fått brev fra Alma også, og skal skrive til henne så snart som mulig.

Idag har vi hatt besøk av onkel Edward Eidum.  Han er hos sin sønn Erling som bor her i Stjørdal.

I to dage har jeg nu stått på hodet og luket ugress fra gulerot og blomster-sengene – jeg skal si at “arven” vokser og trives godt.

Her har vært veldig varmt en tid, men ikveld er det kjøligere og tegn til regn.  Hele søndag lå jeg på badestranden og solet og brunet mig.

Far står i potetåkeren om dagene, og hekter ugress.  Han har vært i Opdal noen dage nu – Kinamisjonen hadde kretsmøte deroppe – så besøkte han Arne med familie samtidig.  Arne henger i og strever med baking og brødene går fort unda.

Einar har ligget tilsengs i feber noen dage – bronkith – men nu er han oppe og arbeider i bakeriet igjen.  Eilif og frue har turet bryllup i 2 helger på rad nu.  Dem har det bare bra – dem venter forresten en arving ved juletider.  Dem har 3 stk. før.

Hvordan står det til med dig nu, onkel Johan!  Alma skriver at du er mye syk og det er trist å tenke på.  Du skulle jo ha tatt dig en tur hit til moderlandet, ikke sant?  Og hvordan har din frue det?  Du må hilse henne hjerteligst fra mig!

Forrige uke var jeg i Levanger på besøk et par dage – det var en hyggelig avveksling.

Tante Laura har vært her en tur idag.  Hun har det som vanlig.  Hun blev veldig glad for pengene du sendte.  Far har ikke fått den vekslet enda – men Laura kan jo få norske penger hos ham, hvad til som helst.  Laura har hatt veldig lyst til å reise til Heggedal ved Oslo – hvor dem kom fra – å besøke sine venner og bekjente der nede, men hun vet ikke om hun har råd til å bruke pengene til det.  Synes hun heller må kjøpe ved til vinteren for dem – men hun er ikke riktig bestemt enda altså.

Hørte Evelyn har skrevet til dig.  Jo, jeg vet at barna er gærn på onkel Ola for at han lurer slik med pakkene han har fått fra dere.  Dem vet jo ingenting hvad dere har sendt, for han har det i verkstedet i Nonnegaten – og er så hemmelighetsfull.  Dine andre søsken har jo fått nye, pene, mønstrete ulltepper – fra dere – men Ola kom hjem til sin frue med et gammelt utslitt teppe – som Evelyn nu har klipt op til matt-filler.  Det var noe rart, synes jeg.  Har du kansje ikke sendt nytt teppe til Dem?

Jeg leste et stykke du hadde skrevet i bladet “Utsyn”.  Onkel Edw. vilde gjerne lese det idag, men vi fant ikke bladet igjen.

Takk for hilsninger vi fikk gjennem Norskamerikaneren Hilmo fra Tydal.  Han hadde farm et stykk fra Dell Rapids, fortalte han.  Han syntes det var så rørende å være i gamle Norge igjen – at han gråt da han snakket om det.

Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Eilif og likedan fra far.  Far skal være med bil til Lånke å kjøre hjem ved imorgen.

Hils Alma m/familie og ha det riktig bra, kjære onkel Johan!

Beste hilsen fra Herborg

Stjørdal July 1 1947

Dear uncle Johan!

Thanks a lot for the books and especially for the bible I’ve had sent to me.  That was nice to get in memory of you, uncle Johan!

The money you sent it’s been difficult to get exchanged.  In the banks in this country it was impossible to get notes as large as 100 – and 50 dollars exchanged.  Then I wrote to Sweden, but it was impossible in the banks there too.  You see they’re not allowed to take them, as there’s been so many forged ones like that in circulation from the German days.  But now I’ve fortunately gotten them exchanged by a lady who’s home, from U.S.A.  I got a 50 dollar note, which I’ll save for next summer.  The others, 2 20 d. and one 10 d, I’ll get exchanged into Swedish money using my passport.  You see I’m going to Sweden now for a 14 days’ vacation.  We’re going on a biking trip – 4 friends – and will sleep in a tent – have a coffeepot – frying pan etc. with us.  I’m really looking forward to it!  Biking and tent trips are a lot of fun! We’ll go by train from Hell (a place very close to Stjørdal), to across the border a little ways (July 18) – then we’ll bike along the road, over the Verdal mountains back.  I’m going to buy myself various things for some of the money – the trip itself we’ll make as cheap as possible.

I’ve had a letter from Alma too, and will write to her as soon as possible.

Today we’ve had a visit from uncle Edward Eidum.  He’s staying with his son Erling who lives here in Stjørdal.

For two days now I’ve been on my head in the carrot and flower beds pulling weeds – I’ll tell you the “inheritance” is growing and thriving well! (it sounds like John has sent them some seeds of some kind).

It’s been very warm here for a while, but tonight it’s cooler and looking like rain.  All day Sunday I was at the beach sunbathing and tanning myself.

Father is in the potato field these days, pulling weeds.  He’s been to Opdal for a few days now – The China Mission had a regional meeting up there – so he visited Arne and family at the same time.  Arne is working hard and carrying on with the baking and the loaves of bread are going fast.

Einar has been in bed with a fever for a few days – bronchitis – but now he’s up and working at the bakery again.  Eilif and his wife have been to weddings 2 week-ends in a row now.  They’re doing just fine – by the way they’re expecting a baby around Christmas time.  They have 3 now.

How are you doing now, uncle Johan!  Alma writes that you’re often sick and that’s sad to think about.  You ought to come home to the mother country, right?  And how is your wife?  You must give her my best regards!

Last week I was in Levanger for a visit for a couple of days – it made a pleasant change.

Aunt Laura has been here today.  She’s as usual.  She was very happy about the money you sent her.  Father hasn’t gotten it to exchanged yet – but then Laura can get Norwegian money from him, any time she wants.  Laura has really been wanting to go to Heggedal near Olso – where they came from – and visit her friends and acquaintances down there, but she doesn’t know whether she can afford to spend the money on that.  Feels like she ought to buy firewood for the winter for it instead– but she hasn’t quite decided yet.

I heard Evelyn has written to you.  Yes, I know the children are mad at uncle Ola because he’s so sneeky with the packages he has gotten from you.  They know nothing about what you’ve sent you know, because he has it at his workshop in Nonnegaten – and is so secretive.  Your other siblings received new, nice, patterned blankets – from you – but Ola came home to his wife with and old worn out blanket – which Evelyn has now cut up into rags for a rug.  It was a bit strange, I think.  Have you perhaps not sent a new blanket to them?

I read a piece you had written in the magazine “Utsyn”.  Uncle Edw. wanted to read it today, but we couldn’t find the magazine.

Thank you for the greetings we got through the Norwegian-American Hilmo from Tydal.  He had a farm outside of Dell Rapids, he said.  He thought it was so moving to be back in old Norway again – that he cried when he talked about it.

Eilif sends you his very best wishes and so does father.  Father is getting a lift to Lånke to get firewood tomorrow.

Say hello to Alma w/family and keep real well, dear uncle Johan!

Best wishes from Herborg

Stjørdal mandag 20 mai

Kjære onkel Johan!

Endelig er den efterlengtede pakke kommet!  Jeg fikk den fredag den 16 mai og tusen takk skal du ha!  Regnkåpen var fin og så morsom lukning med de store sølvkulene på, det finns ikke her, ellers så har dem regntøi av hvit plastikk å selge.  De er dyre, koster ca. 70 kr.  Takk!  og takk for den morsomme luen, den passet utmerket til sportsbruk og bærplukking, som du sier.  Ellers takk for strømpene, det er fint å få og takk for alt det andre – kompass – blyant-kvesser (den står på skrivepulten på kontoret hos Eilif) kniv og alt leketøiet.  Helge fikk med sig hjem den kvite trefuglen – jeg knyttet et snøre i den og han frydet sig storlig.  Ellers er katten du sente til stor morro for brorbarna.  Eilifs minste pike har vært herinne og lekt sig med den i hele dag nesten, da Helge fikk se den blev han helt vill og lo høit altså, det var rent morro å se på ham.  Imorgen kommer han hit og skal da få leke sig med den – hans mor skal nemlig vaske klær til sig i størhuset her, og ikke å forglemme, hjertelig takk for det i arma.  Det var festlig å få, og så morsom en “kopp” som de var i!  Tror de er verd ca. 50 øre pr stk. så det blir over 20 kr. tils.  Jeg vil ikke veksle dem her, men forsøke å få en anledning til å kjøpe noe for dem i Sverige – det lønner seg mye bedre.  Jeg er nemlig så oprådd for et skjørt-tøi til en pen, rutet jakke som jeg har og det har det ikke nyttet å få tak i hverken her eller i Trondheim, så nu skal du se det blir ei råd lell!  - Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal få takket dig, onkel Johan!  du er så alt for snild!  Jeg skulle ønske jeg var i nærheten så jeg kunne ha fått takket dig personlig og kunne ha hjulpet dere og hygget litt for dere på deres gamle dage, men det er jo umulig.  Jeg hadde så smått håpet på at du kom hjem til Norge en tur igjen men det blir kansje ikke?  eller hvad?

Jeg skal hilse dig så meget fra far.  Han gikk sig en tur på Værnesmoen til Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  Du sendte engang en liten bok “Trøndelagsutgave i U.S.A.  den har Ivar N. V. fått, du vet han driver med historieskriving.

Jeg sendte dig brev med 2 bilder av mig nedi, har du fått det?  Senner dig noen amatørfoto av oss som vi tok en søndag i april iår.

Tante Laura og jeg var nylig i Trondheim i kremasjon.  Karen Kolstad, en av Markus sine døtre, hennes eneste datter er død av tuberkulose (3 sønner har hun altså)  Inger Marie var ca. 24 år, en meget vakker pike og forlovet med en kjekk, pen mann.  Det var en uvanlig trist begravelse, moren (Karen) var helt bunnløs av sorg og falt nesten helt sammen under sørgehøitideligheten i kapellet.  Det var fælt å se på.  En masse folk var tilstede – Inger Marie hadde så mange venner for hun var så snild og god. – Det bugnet av skjønne blomster og kranser der – ja det er trist at slike ungdommer skal dø – men tiden var vel kommet.

Enken efter Markus, Gjertine, er nu reist til Bergen pr. båt og skulle besøke en sønn hun har der (dette må være Olaf, Klara Krogstad sin bror, som var sjømann) – det var visst hennes første store utreise – så det var stor stas.

Johan!  Nu fikk jeg nettop brev fra dig, skrevet den 12te mai.  Da jeg fikk se “papirlappen” holdt jeg på å dette av stolen altså, trodde ikke mine egne øine da jeg leste tallet altså!  så meget har jeg aldri eid, på en gang, i mitt liv.  Det var så over-raskende og så gledelig at jeg finner ikke ord for det, skjønner du.  Hjertelig, inderlig takk!  åh om jeg bare kunne ha omfavnet dig og gitt dig en klem for det i det minste!  Ja, nu reiser jeg snart til Sverige sjøl, til Østersund, (det er dumt å veksle det her, skjønner du, i Sverige får man kjøpt så mye mere for pengene, og bedre varer, så det lønner sig absolutt) og kjøpe mig forskjellig som jeg trenger.  en stor kuffert (de er billige der) ny sommerkåpe (den forrige er 9 år gl.) et par pene sko, paraply, en kjole, en bluse og forskjellig som jeg trenger altså, jeg må si dig at jeg altid har vært forsiktig og redd om klærne mine og hatt dem pene i mange år.  Nu skal det bli festlig å forme garderoben litt, en “gammeljomfru” har jo en fornøielse i å være litt velklædd, vet du!!  Ja, du skal iallefall få høre hvordan de blir brukt, jeg sa til tante Laura idag at hun får bli med over grensen en tur, så jeg får følge, for det er triveligere, men hun har ikke råd, hun var så glad nylig, for Mindor hadde begynt å arbeide på en bondegård – 8 kr. pr. dag og maten – men det varte bare 4 dage så var han gått klar – så nu var hun så lei sig igjen – denne gutten er virkelig et kors for henne, skjønner du, han drikker ikke, det er jo et stort gode.

Ser at du er dårlig og at du tror kansje du snart dør, at du sier adjø til mig og din slekt, jeg storgråt da jeg leste det, det hørtes så sørgelig ut, håper du blir frisk og får leve noen år enda onkel Johan, det ønsker jeg.  Ser at du senner mig noen bøker og din gamle velbrukte bibel – det var rørende av dig onkel Johan – du kan lite på at jeg setter pris på det og skal ha den med mig gjennem livet.  Takk for alle ting!

Hils din frue og Alma med familie!

Så ønsker jeg dig god bedring og håper virkelig at jeg får flere brever fra dig.

Hilsen fra Herborg

Her er fint vær, men veldig kald luft enda.

Stjørdal Monday May 20.

Dear uncle Johan!

Finally the long awaited package has arrived! I received it Friday the 16^th of May and thank you so very much!  The raincoat was nice and what a fun closure with those big silver balls on it, they don’t have that here, they have raingear made of white plastic for sale.  They’re expensive, cost about 70 kr.  Thank you!  and thank you for the fun hat, it’s perfect for sports use and berry picking, like you say.  Also thanks for the stockings, those are nice to get and thank you for all the other things – compass – pencil sharpener (it’s on the desk in Eilif’s office) knife and all the toys.  Helge got to take home the white wooden bird – I tied a string to it and he was delighted.  And my brother’s children are getting a lot of fun out of the cat you sent.  Eilif’s youngest girl has been in here and played with it all day almost, when Helge saw it he became totally wild and laughed out loud, it was great fun to watch him.  Tomorrow he’s coming over here and will get to play with it then – you see his mother is going to do her laundry in the “størhus” here, (a special room or building normally used for butchering animals, but also used for other things as it usually would have access to running water) and not to forget, many thanks for what was in the arm (not sure if she’s talking about sleeve or arm here, the Norwegian word “arm” can mean both).  That was great fun to get, and what a fun “cup” they were in!  I think they are worth 50 øre a piece so that makes it over 20 kr. all total.  I don’t want to exchange them here, but will try to get an opportunity to buy something for them in Sweden – it’s a lot more worth it.  You see I’m in such need of fabric for a skirt to go with a nice, plaid jacket I have and that has been impossible to find here as well as in Trondheim, but now you’ll see there will be a solution afterall.  I just don’t know how to thank you, uncle Johan!  your are just much too kind!  I’d wish I were nearby so that I could thank you personally and could help you both and pamper you a little in your old age, but that’s impossible.  I had a small hope that you’d come home to Norway again but maybe that wont happen?  or what?

Father sends his best regards.  He walked over to Værnesmoen to Ivar Nilsen-Værnesbrannen.  One time you sent a little book “Trøndelagsutgave i U.S.A. (Trøndelag version in U.S.A – it most probably refers to “people  from Trøndelag”)  It was given to Ivar N. V, you know he’s and historical writer.

I sent you a letter with 2 pictures of myself in it, did you get that?  I’m sending you some amateur photoes of us which we took one Sunday in April this year.

Aunt Laura and I were recently in Trondheim for a cremation.  Karen Kolstad, one of Markus’ daughters, her only daughter has died of Tuberculosis (she has 3 sons by the way)  Inger Marie was about 24 years old, a very beautiful girl and engaged to a nice, handsome man.  It was an unusually sad funeral, her mother (Karen) was inconsolable in her grief and almost collapsed during the memorial service in the chapel.  It was awful to watch.  A lot of people were present – Inger Marie had so many friends because she was so kind and good. – There was an abundance of gorgeous flowers and wreaths there – yes it’s sad that such youths have to die – but her time had probably come.

Markus’ widow, Gjertine, has now gone to Bergen by boat to visit a son she has there (probably Olaf, Klara Krogstad’s brother who was a sailor) – apparently it was her first big trip – so she was exited.

Johan!  Just now I got a letter from you, written on May the 12^th.  When I saw “the piece of paper” I almost fell off my chair, couldn’t believe my own eyes when I read the number!  that much I’ve never owned, all at once, in my life.  It was such a surprise and such a joy that I can’t find words for it, you know.  Many, sincere thanks!  oh if only I could embrace you and give you a hug for it at least!  Well, now I’ll soon be going to Sweden myself, to Østersund, (it’s a bad idea to exchange it here, you see, in Sweden one can get so much more for the money, and better goods, so it absolutely pays) and buy myself various things that I need. a big suitcase (they’re cheap there) new summer coat (my other one is 9 years old!) a pair of nice shoes, umbrealla, a dress, a blouse and different things that I really need, I must tell you that I’ve always been careful with my clothes and have had them looking nice for many years.  Now it’ll be fun to shape my wardrobe a little, an “old maid” takes pleasure in being well dressed, you know!!  Well, you can be sure you’ll be told how it’s spent, I said to aunt Laura today she ought to come across the border with me, so that I’ll have company, because that’s more enjoyable, but she can’t afford it, she was so happy recently, because Mindor had started to work on a farm – 8 kr. pr. day. and meals – but it only lasted 4 days then he got tired of it – so now she was so down again – that boy is really a cross for her, you know, he doesn’t drink, that’s a big plus of course.

I see that you’re unwell and that you think maybe you’ll die soon, and that you’re saying goodbye to me and your kin, I sobbed when I read it, it sounded so sad, hope you get well and get to live a few more years yet uncle Johan, I do wish for that.  I see that you’re sending me some books and your old well used bible – that was touching of you uncle Johan – you can be sure I appreciate it and will keep it with me through my life.  Thank you for everything!

Give my regards to your wife and Alma and family!

I wish you a speedy recovery and really hope that I’ll get more letters from you.

Best wishes from Herborg

We’re having nice weather, but the air is still very cold.

The 20 kr. mentioned above would be a little less than 3 dollars now (summer 2000).  The rate has fluctuated a lot this year, and I believe it went as high as 9 kr. to a dollar in June, it may even have gone higher.  I think around the time these letters were written it was a lot less than that; seems like one of them mentioned it was 5 kr.  Between 6 and 7 kr. to a dollar has been the most common rate in the past few years.

100 øre = 1 kr.

Narvik 13/1-1946.

Kjære svoger J. Holm m familie.

Takk for brev og Julehilsen.  Og hjertelig takk for Aaret som svant.  Vi ønsker eder alle tillykke med De nye Aar.  Og at Guds rike velsignelse må mere end nogen gang før, få fylle oss alle både i hjerte og hjerte og hjem.  Vi har De som almindeligt.  Hanna min hustru er nu kommet hjem ijen.  Hun er ganske bra.  Hun går alene uten Stav, men har lidt smerter i bena.  Og De er intet å undres over.  Forresten så går Der nu en dag ad gangen.  Vi vil nu håpe at Varerne må snart komme på Butikkerne ijen, så vi kan få kjøpe lidt av hvert.  Ser at Du også har vært syk.  Men de er godt at Du er bra ijen.  Din hustru har også vært syk.  Ja slik er De.  Men bibelen sier at alle ting tjener Dem tilgode, som elsker Gud.  Og da har vi bare, å takke Gud for alt.  Jesus var prøvet i alt i likhed med oss, Dog uten synd.  La oss lære av ham, å ikke klage.  Har nylig fått brev fra Din bror Axel.  Han har De bra.  Men hans hustru Helga er syk.  Hun er på et hospital i Hegra, og har vist Tæring og Sukkersyke.  Hun får vist snart flytte hjem til far i Himlen.  Din bror Olav har De bra.  De er stor forandring oppe i Hegra nu i De siste.  Alle av Di ældre er døde på hver en Gard.  Men de store Balsamtræet som stod i haven hos Dine forældre De står Der ennu, og venter på at du ennu engang skal komme og hilse på De.  Du er heldig når Du har Alma Wilson så nære.  De er vist en meget flink og snill Dame.  Hadde jeg vært henne så nære, som jeg er langt fra hende, så ville jeg ha takket hende for at hun er så snill og hjelpsom som hun er.  Men lø0  nnen kommer vell engang.  Hanna undres på hvor gammel bror Johan er nu.  Du er vell en 75 a 77 år nu?  Hanna er 69 eller blir 70 nu i Mai om hun får leve.  Vi har nu vært i Narvik i snart 33 år.  Alle vare 10 barn lever og er frisk alle.  Tænk at vi alle kom vel igjennom Denne krig.  Et stort Guds under.  Vi kunne ha Død alle mellem bomber og Granater.  Men lovet være herren.  Ikke en spurv faller til Jorden uden var himmelske far vil.  Og De har vi fått se.  Vi vil så snart vi kan senne Dere noen billeder.  Men ennu kan vi ingenting få.  Ja så må Di alle leve vell og ha De godt.  Matte vi alle i De nye Aar lægge bort alt som hindrer oss og hver dage leve, som om De var Den siste, Da skal vi en dag, når Gud kaller oss ind til hvile få Nåde til, i barnslig tro få lukke vare øine, og si Far, Jeg overlater min Aand i Dine hender.  Så må Di leve godt alle.  Alle her ber mig hilse Dere.  Hanna ber mig hilse sin kjære bror.  Vi har også fått letters brev fra mine Søstre Der i Amerika.  Dem har De bare bra alle.  Bergljot og hendes Mand har begge omvent sig til Gud og har De godt.  Søster Marie ber også til Gud.  Ja De er veien.  Gud velsigne Dem alle.

Hermed en kjærlig hilsen til Dere alle, og glem ikke Alma.  God natt.

Hanna og E. Eidum

Narvik 13/1-1946

Dear brother in law J. Holm w family.

Thank you for your letter and Christmas greetings.  And thank you for the year that has passed.   We wish you good luck with The new Year.  And that God’s rich blessings will more than ever before, fill our hearts as well as our hearts and home.  We’re as usual.  Hanna my wife has come home again now.  She’s fairly well.  She walks by herself without a Stick, but has some pain in her legs.  And no wonder.  As for the rest we take one Day at a time.  We hope that the goods will start arriving in the stores again, so that we can buy different things.  See that you too have been sick.  But good that You’re well again.  Your wife has also been sick.  That’s how it goes.  But the bible says that all things benefit Those, who love God.  So all we can do, is thank God for everything.  Jesus was tested in everything same as us, Though without sin.  Let us learn from him, and not complain.  Have recently received a letter from Your brother Axel.  He’s doing fine.  But his wife Helga is sick.  She’s in a hospital in Hegra, and has Tuberculosis and Diabetes.  Looks like she’ll get to move home to our father in Heaven soon.  Your brother Olav is fine.  There are a lot of changes up in Hegra here lately.  All the old people are dead on every Farm.  But the large Balsatree which stood in Your parents’ garden is still there, waiting for you to come and visit it once again.  You’re lucky to have Alma Wilson so close.  She seems to be a clever and kind Lady.  If I had been as close to her as I am far away from her, I would have thanked her for being so kind and helpful.  But the reward will come one day.  Hanna is wondering how old brother Johan is now.  Aren’t you about 75 or 77 years old now?  Hanna is 69 or will turn 70 this May if she gets to live.  We have now been in Narvik for almost 33 years.  All our 10 children are living and all are healthy.  Imagine us coming through This war so well.  A great miracle of God.  We could have Died among bombs and Grenades.  But praise be to the lord.  Not a sparrow falls to the Ground without the will of our heavenly father.  And that we have seen.  As soon as we can we’ll send You some pictures.  But we can’t get anything yet.  Wishing You all the best.  May we all in The new Year put aside all that which prevents us from living each day as if it were our last, Then one day, when God calls us in to rest we’ll receive the grace to close our eyes in childish faith and say Father, I leave my Spirit in Your hands.  So keep well all of you.  Everybody here asks me to greet You.  Hanna asks me to greet her dear brother.  We have also received letters from my Sisters There in America.  They are all doing fine.  Bergljot and her Husband have both received God and are well.  Sister Marie also prays to God.  Yes that is the road.  God bless Them all.

With this a loving greeting to You all, and don’t forget Alma.  Good night.

Hanna and E. Eidum.

Stjørdal den 31 Mars 1940

Kjære Alma og dere alle sammen.

Tusin tak for julhilsningen som jeg fik nu  Brukte lang tid.

Det glæder os at se og høre at vores lever bra og har det godt.  For et år siden trodde vi at broder Johan var død for Olav fik tilsent hans bibel og i den var det en skrivelse med bøn om at bibelen måtte sendes Olav når Johan var død og bibelen kom, og vi trodde det var dødsbud men ved undersøkelse fik vi høre at han var i full vigør, og vi glæder os over det.  Her lever vi vel og holder på i forretningen ver dag og baker brød, jeg har mine 2 sønner med  Eilif og Arne.  Eilif er nu syk han har sår på tolv finger tarmen men det går bra, tror at han skal slippe operation.  Arne er forlovet med en pige fra Aasen, en flink pige.  Vår minste gut Einar skal konfirmeres iår på September.  Du og Johan kan komme hit en tur da og deltage met os  di er velkommen  Vår datter Herborg er på Levanger en liten by ca. 4 mil herfra  er på en fruktforretning.  Var i Trondheim igår men hilste ikke på Olav men det er bare bra med Dem alle.  Laura vor søster er i Heggedal ved Oslo  Dem har det bra.  Min hustru er sykelig, lider av sukkersyke og dårlig blod trykk.  Forøvrikt har vi det bare bra.  Det største av alt er at en for tro sine synders forlatelse i Jesu blod, tror du dette Alma.  Vi har en spent tid her nu  Krigens gru er os så nært for stakars Finlann og de kan bli os om en kort tid  vi som for blø og død.  Vi som bor slik in på millitære øvelses plas må nok i en fart forlate hus og hjem men vi lever enda i håbet om at ulykken må gå over, men bibelens ord taler tydelig om at tiderne skal bli verre og verre før han kommer  De siges at vi nu er i bibelens 4 ve i Aabenbar. der fjerdedelen av jordens befolkning skal late sit liv i krig, Jorskjelv, Pest, Hungersnød, ulykker.  og dette har vi nok av idag, det opfyldes for vore øine.  Men dette må først skje da kommer han Jesus vor frelser.  Tiderne blir vist ikke bedre for os på denne sorgens og syndens jord.  Måtte vi ver voken og ventende på ham som skal fri os utt ifra all trengsel. 

Du må hilse John og vor slekt ifra os  Konrad har det bra  han er på forretningen hos Lindgård i Hegra, flere av barna er nu gift og reire er tomt  en datter hjemme.  Brage den elste av barna har mavesår  skal nu oppereres.  Lev vel i Herren 

Hilsen med Rom 8. -1

Ax. Holm m familie

Jeg er nu 53 år  tiden ruller og går.  Vi har hat en kold og snerik vinter, enda ligger snen dyp og det er kolt så det ser trist ut, idag er her søndenvinn.

Stjørdal March 31-1940

Dear Alma and all of you.

Thanks a lot for the Christmas greetings which I just received  Took a long time.

It pleases us to see and hear that ours are doing well.  A year ago we thought brother Johan was dead because Olav received a bible and inside it was a note saying that the bible was to be sent to Olav when Johan was dead and the bible came, and we thought it meant he had died but upon further investigation we found out he was still going strong, and we are glad of that.  Here we are doing well and are at the store baking bread every day, I have my 2 sons with me Eilif and Arne.  Eilif is sick now  he has a duodenal ulcer but doing ok, we think he can get by without an operation.  Arne is engaged to a girl from Aasen, a clever girl.  Our youngest boy Einar will be confirmed this year in September.  You and Johan can come then and celebrate with us  you are welcome.  Our daughter Herborg is at Levanger a little town about 4 miles (Norwegian miles) from here  is at a shop that sells fruit.  I was in Trondheim yesterday but didn’t go by Olav’s but they’re all ok.  Laura our sister is in Heggedal near Oslo  They’re doing ok.  My wife is sickly, suffers from diabetes and bad blood pressure.  Apart from that we’re doing fine.  The greatest of all is that we can believe in the forgiveness of our sins in the blood of Jesus, do you believe this Alma.  We have a tense time here now  the horror of War is so close to us and poor Finland and it can be us shortly  our turn to bleed and die.  Those of us who live so close to a military exercise area will probably have to leave our homes in a hurry but we’re still hoping that it will all blow over, but the words of the bible speak clearly of the times getting worse and worse before he comes  It is being said that we are now in the bible’s 4^th ve of the Revel. where a fourth of the earth’s population shall die in war, Earthquakes, plagues, Famine, accidents.  and this we have enough of today, it’s coming true in front of our eyes.  But this has to happen first then he will come Jesus our saviour.  The times will not get any better for us on this earth of grief and sin.  May we be awale and waiting for him who will free us out from all troubles.  Say hello to John and our kin from us  Konrad is doing fine  he’s at Lindgård’s shop in Hegra, many of his children are married now and the nest empty  a daughter at home.  Brage the oldest of the children has a stomach ulcer  is soon to be operated on.  Live well in the Lord

Greetings with Rom 8. –1

Ax. Holm w family

I’m 53 years old now  time rolls on.  We have had a cold and snowfilled winter, the snow is still deep and it’s cold so it looks miserable, today there’s a southerly wind. 

Tr.heim 12-12-38

Kjære broder

Vil nu skrive nogle ord som en Julehilsen til dere.  Jeg har ventet og høre fra dig i hele sommer, helt siden jeg fik denne “Bibel” sendt.  Jeg ventet nemlig og faa høre dødsbudskabet, da det var klæbet fast en papirlap på første blad, sålydende

Når jeg er død skal denne bibel sendes til O. Holm osv.  Jeg synes det var en nokså raa spøg.  Jeg blev nemlig siden underrettet derbortefra at du og din kone befinder dere i bedste velgående, og at du iblant hamrer på din Ambolt (envil) (han har føyd til det engelske ordet for amboldt) Kl. 6 om morgenen så det synger i nabolaget, ja dette er bra, men det kan være grænse for spøg.  Herhjemme er alt som vanlig  vi er frisk alle vi søsken, skal hilse fra alle  Alle stræver på hver sit vis  Axel & Conrad var her forleden søndag, for Conrad er det noksaa troublesome (han slenger inn noen engelske ord her og der).  Laura er nede ved Oslo, og Hanna er oppe i Narvik.  Jeg har ikke været i Hegra på 2 aar, har intet og gjøre der, og nesten alle gamle kjendinger er død.  slig er livets lov  de gamle forsvinder og en ny slægt opstaar.

Fik du Aviserne jeg sendte dig ivår.  Her i Tr.heim har vi ikke hat “sne” enda og knap kuldegrader, rigtig vaarveir  Skal hilse fra kona og alle døtre  alle fem er busy working  den yngste er nu 17 aar  Vi hadde sølvbryllup nu Nov 11^th  tiden gaar.

Et lite foto af en flok af os på tur oppe på “Gråkallens” høieste top near Tr.heim  myself to the left.

Du skal vel på “New York fair” til sommeren?  Da kommer du vel en tur hjem.

Ser du, hvordan Djævelen og hans engle regerer i Europa, i “Tyskland” og “Italia”  Tyskerne & the digos er galne, og Englands og Frankriges Statsmen er nogen feige uslinger  Verden gaar sin opløsning imøte, Vi lever i en Babels forvirringstid no. 2.  Jeg er glad for at jeg er saa gammel at min tid er snart forbi, det er godt og tænke paa at vi har et bedre sted og flytte til, hvor ingen nød eller sorger er.

Ja jeg haaper du og kona er fremdeles i bedste velgaaende.  Saa maa du hilse Alma saa meget fra os  haaper alt er bra med hende.  Jeg maa tilstaa at jeg er svært sløv har blet naar det angaar og skrive men nu skal jeg ta fat  jeg skal nu skrive til “Florence Winters”  har ikke hørt fra hende paa længe.  Mine jenter har det saa travelt med og stelle til Jul nu  stor stas  mange besøkende for vi saa jeg har det ikke ensomt nei, mange møter og Fester uafladelig.

Ja saa haaper vi og faa et langt brev fra dig  fortel alt du vet.

Hils Halvor Oien saa meget fra mig.

Jeg sender dig kanske et Foto af hele dameflokken min efter Jul.  Maa da slutte for denne gang med de allerbedste “Julehilsener” fra os alle alle.

Skal hilse fra Jertine broder Markus’ enke  hun har det bra  voksne kjække barn har hun.

Good bye

Olav Holm

Rosenborgsgt. 14, Trondheim

Tr.heim 12-12-38

Dear brother

I’ll write a few words as a Christmas greeting to you all.  I’ve been waiting to hear from you all summer, ever since I received that “Bible”.  You see I expected to get a notification of your death, because a note was glued to the first page, saying

When I am dead this bible is to be sent to O. Holm etc.  I think that was a rather crude joke, since I was later informed from over there that you and your wife are in the best of health, and that you sometimes hammer on your envil at 6 in the morning so that it echoes in the neighbourhood, which is good, but there ought to be a limit for joking.  Here at home everything is as usual  all your sisters and brothers are well, they all say hello.  They’re all struggling each in his own way  Axel and Conrad were here last Sunday, for Conrad things are rather troublesome. Laura is down by Oslo, and Hanna is up by Narvik.  I haven’t been to Hegra for 2 years, have no business there, and almost all old aquaintances are dead.  such is the law of life  the old folk disappear and a new generation comes into being.

Did you get the newspapers I sent you this spring.  Here in Tr.heim we haven’t had any “snow” yet and hardly below freezing, almost springlike.  My wife and all my daughters say hello  all five of them are busy working  the youngest is 17 years old now  We celebrated our Silver Wedding Anniversary this Nov 11th  time flies.

A little photo of a group of us on a trip up to the highest point of “Gråkallen” near Tr.heim  myself to the left. 

I guess you’re going to the “New York fair” this summer?  If you do you might as well come home for a while.  Do you see, how the Devil and his angels are ruling in Europe, in “Germany” and “Italy”  the Germans & the digos are crazy, and England’s and France’s Statesmen are just cowardly wretches  The world is heading towards dissolution,  We are living in a Babylonian confusion era no. 2.  I’m glad that I’m so old that my time is almost over, it makes me feel good to think that we have a better place to move to, where there is no distress or sorrow.

Well I hope you and the wife are still in the best of health.  Say hello to Alma from us  hope everything is well with her.  I must admit I’ve become very slow with regard to writing but now I’ll get going  I’m now going to write to “Florence Winters”  haven’t heard from her for a long time.  My girls are so busy preparing for Christmas right now  great fun  we’re getting a lot of visitors so you can say I’m not at all lonely, many meetings and Parties constantly.

Well we hope to get a long letter from you  tell us all you know.  Say hello to Halvor Oien from me.  I might send you a Photo of all my ladies after Christmas.  Will end this for now with the best of wishes for Christmas from us all. Jertine Markus’ widow says hello  she’s doing well  has good grown up children.

Good bye 

Olav Holm, Rosenborgsgt. 14, Trondheim