Stjørdal 24-9-47

Kjære onkel Johan!

Jeg skal nu skrive noen ord til dig.  Det er så lenge siden jeg har hørt noe fra dig.  Er du kansje for dårlig til å skrive?  Jeg håper virkelig at det ikke er slik.

Jeg skrev et brev til dig før jeg reiste på ferie og så sente jeg et kort til deg fra Østersund.  Vi hadde en trivelig ferie.  Var i Østersund i 8 dage og lå i telt utenfor byen.  Gikk i forretninger hver dag og der var mye varer, frukt og slikkerier som vi ikke har sett på mange år.  Vi fikk vekslet 294 norkse kroner i 210 Svenske kroner som vi handlet for.  Jeg har vekslet 50 dollar som jeg fikk hos dig – 1 dollar er 3,60 svenske kroner.  Den andre 50 dollar har jeg hel og skal gjemme den til neste sommer.  Det er fremdeles umulig å få veksle så store sedler både her og i Sverige.  Jeg fikk jo vekslet i små dollar hos en dame som var hjemme fra Amerika 1 dollar er ca. 4.90 i norske penger.  Far har ikke fått vekslet det siste du sente ham, men Laura har fått sin part i norske sedler ca. 125 kroner – av far – du skrev jo at hun skulle ha 25 dollar av den – ellers har han ikke delt resten, da han ikke får den vekslet sund – men den kan jo ligge foreløbig.  Dollarer kan vel umulig miste sin verdi?

Det var stekende varmt hver dag da vi var i Ø.  Den ene dagen vi var der – var det varmest i Østersund av hele Europa!  Vi syklet hele veien hjem – men da hadde vi regn og motvind så det var tussig.  Vi var 5 damer sammen på turen, og vi kjøpte oss sko – forskjellige klær – svidsker – blandet – tørret frukt osv.  Det er veldig vakkert i Ø.  De fleste hus har røde tak – balkonger med røde markiser og blomster.  Ellers er det så rent og velordnet der – pene parker etc. og velkledde menesker – det vises at dem har gått fri krigen.  Jeg synes de norske er utrolig pent kledd også – når vi tenker på at manufakturforretningene her var helt tomme i 4-5 år.  Det eneste man fikk kjøpt der – var papirlommetørklær – papir-hånd-duker og ditto gardiner.  Det er rart å tenke på nu – det fantes ikke, forexempler hårkammer – det fantes noen av tre og jern, ellers var det tomt for alt mulig.  bare sandsåpe å vaske sig med – Nu har vi det riktig bra – helt upåklagelig – men det var rart å se de overfyldte forretninger i Sverige med alle slags fine, gode varer  Det blir strengere her igjen – nu får vi ikke kjøpe fløte og smør på meieriet mere – det er bare for småbarn og gamle – men vi har ellers mere enn nok mat.  Vi får kjøpe kjøtt til hver helg – rasjonert.

Vi har hatt strålende vær hele august måned.  Så varm og tørr aug. har vi ikke hatt siden 1816.  Men nu er det høstlig – med sur vind – regn og mørke kvelder.  Vi holder på å tar op poteter – men måtte innstille idag, grunnet regn.  Håper det blir bra imorgen, så vi får fortsette igjen.  Far er nu på kirkegården og ordner litt med mors grav.  Han hadde plukket endel fine steiner ved Viksjøen, som han skal pynte op med. – Jeg skal hilse dig så hjertelig fra Julie Brekken og datteren Oline!  Dem husker dig meget godt fra da du var hjemme her i 1914.  Julie var pedell på losjen dengang og hun fortalte at du var så real og at du rett som det var kom op til henne og slo av en prat.  Det er forresten så mange her som husker dig når jeg snakker om dig og forteller om pakker og brever du har sent. –  Idag har Laura vært her og vasket klær til sig selv.  Det er nemlig ikke noe størhus der hun bor.  Laura har vært 8 dage i Narvik og besøkt Hanna og familien.  Hun hadde det koselig der - men hjemturen var nifs, forteller hun.  Hun kjørte med buss over Saltfjellet – Dunderlandsdalen til Mo i Rana – med ferger flere ganger.  Det er så vill – nifs natur der nord.  Stupbratt, dypt ned på den ene side av veien og stupbratte fjell op mot himlen på andre siden.  Hun var veldig redd på bilturen men hun levde da over det! – Klara Krogstad fra Trondheim var her en tur i dag, snartur.

Far fikk brev fra Alma forrige uke – jeg har forresten fått brev fra henne jeg også, for lenge siden, du må hilse henne fra mig – og si at jeg skal skrive til henne snart også.

Siste lørdag var jeg i bryllup.  En venninne av mig, giftet sig.  Vi hadde det riktig trivelig – med sang og musikk – mye god mat – selskapsleker etc. til kl. 4 om morgenen.

Onkel Ola har vært i Narvik i sommer han også.  Han var innom hos oss på hjemturen – hadde hatt en hyggelig tur – Hanna gledet sig over å se to av sine søsken.  De har vel ikke truffet hverandre på omtrent 30 år. Laura bad mig hilse dig så meget!

Du må hilse din frue fra mig og far.  Likeså må du hilse Alma med familie.  Fikk et amatørbilde fra A. og ser at lille Ruth Irene – Ralphs datter – er blitt ganske stor og kjekk nu.

Senner dig to amatørfotos av lille Helge og mig.  Helges mor – Astrid – går et sykurs nå, så Helge er hos oss hver eftermiddag. – Nu kom far så jeg må sette på kveldsbordet.  Ha det riktig bra, onkel!  og skriv igjen hvis du kan!

Kjærlig hilsen fra Herborg.

Stjørdal 24-9-47

Dear uncle Johan!

I’ll write you a few words.  It’s been so long since I heard from you.  Are you perhaps too unwell to write?  I really hope that’s not the case.

I wrote you a letter before I went on vacation and then I sent you a postcard from Østersund.  We had a pleasant vacation.  We were in Østersund for 8 days and slept in a tent outside of town.  Went shopping every day and they had lots of things there, fruit and sweets that we haven’t seen for many years.  We exchanged 294 Norwegian kroner into 210 Swedish kroner which we shopped for.  I’ve exchanged 50 dollars which I got from you – 1 dollar is 3.60 Swedish kroner.  The other 50 dollars is still whole and I’ll save it for next summer.  It’s still impossible to exchange such large notes both here and in Sweden.  I got small dollar notes from a lady who was home from America  1 dollar is about 4.90 in Norwegian money.  Father hasn’t managed to exchange the last money you sent him, but Laura has gotten her part in Norwegian notes about 125 kroner – from father – you wrote that she was to have 25 dollars of it - other than that he hasn’t divided the rest, as he can’t get it exchanged – but it can just wait for now.  The dollar can’t possibly lose its value can it?

It was burning hot every day that we were in Ø.  One of the days we were there – it was warmer in Østersund than anywhere in Europe!  We biked all the way home – but then we had rain and the wind against us so it was hard.  We were 5 ladies on the trip, and we bought ourselves shoes – various clothes – prunes – mixed - dried fruits etc.  It’s very beautiful in Ø.  Most of the houses have red roofs – balconies with red awnings and flowers.  It’s otherwise so clean and tidy there – lovely parks etc. and well dressed people – it’s obvious that the war didn’t touch them.  I think the Norwegians are incredibly well dressed too, considering the fact that the clothing stores here were completely empty for 4-5 years.  The only thing one could buy there – were paper handkerchiefs – paper towels and ditto curtains.  It’s strange to think about now – we couldn’t for example get hair combs – they had some made of wood and iron, other than that there was nothing to be had.  nothing but sand soap to wash ourselves with – Now we’re doing real well – nothing to complain about - but it was strange to see the well stocked stores in Sweden with all kinds of nice, good items  It’s getting more strict here again – now we can’t buy cream and butter at the dairy anymore – that’s only for small children and old people – but other than that we have more than enough food.  We can buy meat for each week end – rationed.

We’ve had glorious weather through all of August.  It hasn’t been as warm and dry as that in Aug. since 1816.  But now it’s fall like – with a cold wind – rain and dark evenings.  We’re harvesting our potatoes these days – but had to put it on hold today, due to rain.  Hope it’ll get better tomorrow, so that we can continue.  Father is at the graveyard now fixing up mother’s grave.  He had picked some nice rocks by Viksjøen, which he’s going to decorate it with. – I have warm greetings for you from Julie Brekken and her daughter Oline!  They remember you very well from the time you were here in 1914.  Julie was the caretaker of the lodge at that time and she said that you were so nice and that you frequently came up to her for a chat.  By the way there are so many who remember you when I talk about you and tell them about the packages and letters you’ve sent.

Today Laura has been here to do her laundry.  There’s no laundry room where she lives you see (she’s using the term “størhus” which was a separate building where the butchering of animals took place, and other jobs that required access to running water, like the brewing of beer, the washing of clothes etc.)  Laura has been to Narvik for 8 days to visit Hanna and her family.  She had a pleasant time there – but the trip home was scary, she says.  She went by bus over Saltfjellet (a mountain) – Dunderlandsdalen to Mo i Rana – with ferries several times.  There’s such wild – frightening scenery up north. Precipitous drops down on one side of the road and precipitous mountains up towards the sky on the other side.  She was very scared on the bus ride but she did survive it! -  Klara Krogstad from Trondheim was her today, just a quick visit.

Father had a letter from Alma last week – I’ve also had a letter from her by the way, a long time ago, you must greet her from me – and tell her that I’ll write to her soon too.

Last Saturday I was at a wedding.  A friend of mine, got married.  We had a real good time – with singing and music– lots of good food – party games etc. till 4 in the morning.

Uncle Ola has also been to Narvik this summer.  He came by here on his way home – had had a pleasant trip – Hanna enjoyed seeing two of her siblings.  They hadn’t seen eachother for about 30 years.  Laura said to give you her best regards!

Say hello to your wife from me and father.  Likewise to Alma and family.  I got an amateur photo from A. and see that little Ruth Irene – Ralph’s daughter – has gotten quite big now.

I’m sending you two amateur photos of little Helge and me.  Helge’s mother – Astrid – is taking sewing classes now, so Helge is with us every afternoon.  – Father just came home so I must get him something to eat.  Keep real well, uncle!  and write again if you can!

Loving greetings from Herborg.

Sluppen den 23 Juli.

Min godeste kusine.

Jeg er saa full av jubel over at jeg fik brev fra dig i for gaars, en hjertelig tak for brevet skal du ha, jeg var saa kry saa jeg fortalte det til hele slekten dem jeg traff.  Ser av det at du og dine har det bra  du maa tro jeg har snakket meget om dig og vi har set paa de bilder vi har og undres om dine gutter var ute i krigen.  Ja Alma det har været nogen tussie aar for os, men Guds ske lov vi har da faat beholdt livet, og hjemmet vores.  Om end vi har været sulten for vi har ikke hat smør og ikke sukker og ikke paalæg men heldigvis vi har da hat brød for min datter er paa brødforretning.  Nu er det over og ingen flyalarm men du aner ikke hvor rædd jeg har været flyalarmen for vi bor under et veldig stort apparat som hører tyskerne til det sies og være Nordens største kanoner oppå der.  Du skal tro det var jubel den dagen, flaggene tiltops og graat og glæde og sang vekselvis i flere uker og dager.  Nu er det rolig, men meget frygtelig og se og høre om alt som er foregaat paa denne tid.  Her hos mig er det bra nu, Svenn min minste gut som var 12 aar 12 juli har nettop lagt syk i knut-ros en kjedelig sykdom, men er nu bra, men han ligger og hviler i 3 timer midt paa dagen enda for det er saa farlig for eftersykdom. (Knut-ros er en sykdom som gir smertefulle sår på kroppen, med feber og leddsmerter).  Min største gutt skal bli mekaniker  gaar nu i lære i 4 aar  det er tussi saa dyrt som alting er men faar det vel igjen det vet jeg.  Han er saa sparsom, har arbeidet paa fabrik i ferien sin.  Mary min ældste datter er paa ferie.

Jeg har nu hatt 50 aars dag like før jul 18 december  da hadde jeg min family hos os  23 mennesker var vi  skal senne dig sangen min, det var en koselig kvell  fik en 500 kr og presanger.  Nu har nettop mor (Gjertine) hat 70 aars dag, vi var samlet hele slekten  skal ogsaa sende dig hennes sang, hun er bare bra.  Onkel Aksel er det stor forandring  hans frue er syk og paa hjem i 2 aar snart og den ælste søn arrestert (han var i konsentrasjonsleir en tid) men nu har han tat over forretningen til onkel for han har git i fra sig den og andre 2 guttene rømte til Sverige men er nu kommet hit.

Det er saa meget rart nu at jeg husker ikke halvparten for øieblikket.  Laura er flyttet til Stjørdal, hennes søn er på sykehus.  Vet du at onkel Konrad er død, jeg var i begravelsen, skal senne dig begravelses sangen som han diktet selv i sammen med de andre sangene saa fort jeg vinner det.  Det er stygt og spørge, men har du nogen gamle klær efter dere saa send mig for vi er helt opraad  vi faar ikke kjøpt en traad for her finnes ikke en bite tøi, jeg for min del kan ikke gaa ut og ikke min ælste gut heller snart. Skal snart skrive igjen, hils dine barn saa hjertelig fra os, ha det bra alle sammen.

Deres Klara.

På baksiden av arket:

Jeg har satt huset dit i ramme jeg hadde, du er heldig som har et hjem  det ser koslig ut, det skulde ha været morsomt og besøkt dig, hjertelig tak for bildene, de var festlige.  Mary min datter skal sende dig bilde av sig sier hun.

Idag skal jeg vaske klær for en engelskmann som heter Jackson  jeg har vasket mange ganger men faar bare en liten kjøtboks for alle klærne, de er svært skitten, men det er no engelskmann saa jeg gjør det gjerne.

Sluppen July 23.

My best cousin.

I’m so full of jubilation at having receved a letter from you the day before yesterday, thank you so much for the letter, I was so proud I told all the relatives I met.  I see from it that you and yours are doing well  I have talked about you so often and we’ve looked at the pictures we have and wondered if your boys were out in the war.  Yes Alma we’ve had some rough years, but thank God we’ve kept our lives, and our home. Though we’ve been hungry because we haven’t had butter and not sugar and no sandwich meats but fortunately we’ve had bread ‘cause my daughter works at a bakery.  Now it’s over and no air raid sirens but you can’t imagine how scared I’ve been of the air raid sirens because we live below a very large apparatus which belongs to the Germans  it’s been said that the largest cannons of the Northern countries are up there.  Imagine the jubilation that day, the flags were raised and crying and joy and singing for several weeks and days.  It’s calm now, but horrible to see and hear about everything that has been going on during this time.  With us everything is fine now, Svenn my youngest boy who turned 12 on July 12 has just been sick with “knut-ros” a tiresome disease, but is well now, but he still lies down for a 3 hour’s rest in the middle of the day because there’s a risk of contracting other diseases.  (Knut-ros is a disease that causes painful sores over the body, along with fever and joint pain).  My oldest boy is going to be a mechanic  is in an apprenticeship for 4 years  that’s hard now that everything is so expensive but I know it will be rewarded.  He’s so thrifty, has been working at a factory during his vacation.  Mary my oldest daughter is on vacation.

I have now had my 50^th birthday just before Christmas Dec. 18  I had my family here  there were 23 of us  I’ll send you my song, it was a pleasant evening  got about 500 kr and gifts.  Mother (Gjertine) has recently had her 70^th birthday, all the relatives were gathered  I’ll send you her song too, she’s doing fine.  At Aksel’s there are a lot of changes  his wife is sick and in a home for close to 2 years and the oldest boy arrested (he was in a concentration camp for a while) but now he has taken over uncle’s shop because he has given it up and the other 2 boys escaped to Sweden but are here now.

There are so many things now that I can’t remember half of them at the moment.  Laura has moved to Stjørdal, her son is in the hospital.  Did you know that uncle Konrad is dead, I was at the funeral, will send you the funeral song which he wrote himself along with the other songs as soon as I have time.  It’s not nice to ask, but if you have some old clothes please send me some because we are in such a bind  We can’t buy as much as a thread (of clothing) because there isn’t even a piece of fabric to be had,  as for me I can’t go out and not my oldest boy either soon. Will write again soon, give our warmest regards to your children, keep well all of you.

Yours Klara.

On the back of the last page:

I’ve put your house in a frame I had, you are lucky to have a home  it looks cosy, it would be fun to visit you, thanks a lot for the pictures, they were fun.  Mary my daughter will send you a picture of herself she says.

Today I’m going to wash clothes for an Englishman called Jackson  I have washed many times but only get a small tin of meat for all the clothes, they are very dirty, but he’s an Englishman so I do it gladly.    

Stjørdal den 16-3-1948

Kjære Alma og derre alle.

Takk for brev jeg fikk idag fra dig.  Det er bare bra med oss alle her.  Alle er frisk og har lit å gjøre, så livet ruller videre.  Jeg tar det med ro, skal nu snart begynne og pusle i haven, skal iår prøve og selge litt blomster.

Her er meget spente tider, du ved vi bor så nære exisersplassen, der er det spent på vad som sjer neste dag eller natt.

Du undres så på pengene vi har foet oss tilsent fra Johan og frue.  Nu skal du høre, pengene er oppbevaret i Stj sparebank, på Norges banks sine vegne.  Da du melte om Johans død varslet Jeg Ole ved brev strax likeså Eidum.  Gjertine og Olava fik høre det siden, har tullet bort adresen til Gjertine, men har ikke hørt noe om at dem er for nermet om dette, så vitt jeg ved er her et meget godt forhold mellen oss søskende og slekten  du hentyder noe andet, men de er ikke sant så vitt jeg forstår, ingen har knurret til mei.  Jeg kommer tilbake til pengene.  Da Johan var død og vi først da hadde rett til disse penger ifølge brev til mei dateret 6 Julay 1946  pengene skulde deles mellem oss 4 søskende  Da tog jeg med mei boken og gjikk i banken og skule hæve pengene, men så sa banken nei det måtte søkes Norges bank om å få tad dem utt, det bli gjort, men så ville dem ha døds atest og ønsket helst at den Norske legation der over ornet med dette  dem ville ha disse penger inn i dødsboe til broder.  dette synes vi er svært høitidelig for det er jo gaver fra Dem der over til oss så det har jo intet med dødsboe å bestille  Så var Ole her for 10 dage siden, og da var jeg å snakket med banksjefen her, og han syntes det beste måtte ver å få en ærklæring fra dere om at dette var en gave, og at di fraskrev derre retten til desse penger.  Og det skulde Ole skrive om strax til derre for han har nu den beste kjennskap til forholden derover og deres.  Vi trodde dett var den greiste måte og orne saken på utenom konsulat og sjefterrett.  Håber di nu har mottat Oles brev om saken.

Jeg har holdt det for mei selv for det skulde vere en overaskelse for alle  det var Johans øsnke at ingen skulle vite om disse penger.  Jeg har fortalt Herborg om dem om jeg skulle falde bort.  Håber det nu orner sig så ver for sitt, ved deres velvillighed.  Nu forstår jeg av ditt brev at det er en del rykter i omløp omkring disse penger men alt er ennu vel bevaret i banken.

Så for di leve godtt alle.

Hilsen Axel

Skal prøve å få høre hos en slaktar vordan spikepølsen blandes.  Smørform er det leitt å skaffe men skal prøve.  Axel

Einar har fott pakk tak for alt  Herborg har ingen fott fra Florence

Eidum har nu hatt sett Guld prulup så Gaven fra Amerika kunde ikke uttdeles til da som min tanke var

Stjørdal the 16-3-1948

Dear Alma and you all.

Thank you for the letter I got from you today.  We’re all fine here.  Everybody is healthy and have a little to do, so life rolls on.  I’m taking it easy, will soon start to do a little work in the garden, will try to sell some flowers this year.

The times here are very tense, you know we live so close to the drill grounds, where there’s no telling what will happen the next day or night.

You’re wondering so about the money we’ve had sent to us from Johan and wife.  This is how it is, the money is kept in Stj. savings bank, on behalf of Norges bank (Norway Bank).  When you notified me of Johan’s death I immediately told Ole in a letter and likewise Eidum.  Gjertine and Olava were told later, I’ve mislaid Gjertine’s address, but I haven’t heard anything about them being offended about this, as far as I know there’s a very good relationship between us siblings and relatives  you’re hinting differently, but that’s not true as far as I understand, no one has growled to me.  Back to the money.  When Johan had died and as we only then had a right to this money according to a letter to me dated 6 Julay 1946  (the money was to be divided between us 4 siblings) I went to the bank with the book to withdraw the money, but then the bank said no I had to apply to Norges bank to withdraw it, that was done, but then they wanted a death certificate and preferred that the Norwegian legation over there arranged this  they wanted to include this money in brother’s estate.  we feel this is rather formal because it’s a gift from Them over there to us so it has nothing to do with the estate  Then Ole was here 10 days ago, and then I went to talk with the manager of the bank here, and he felt the best thing to do would be to get a statement from you that this was a gift, and that you waive the right to this money.  And Ole was to write to you about it immediately because he’s the one who’s most familiar with the conditions over there and you.  We thought this was the simplest way of sorting out the matter without the consulate and probate courts.  Hope you’ve received Ole’s letter about the matter.

I’ve kept it to myself because it was to be a surprise for everyone  it was Johan’s wish that no one should know about this money.  I’ve told Herborg about it in case I should pass on.  Hope it will be sorted out now so that each gets his share, with your benevolence.  Now I understand from your letter that there are a few rumors going around about this money but everything is still safely in the bank.

Keep well all of you.

Regards Axel Holm

I’ll try to find out from a butcher how the cured sausage is mixed.  A butter mould would be hard to find but I’ll try.  Axel

Einar has received the package  thank you for everything  Herborg has not received any from Florence

Eidums have now had their Golden anniversary so the Gift from America couldn’t be given out by then as I had planned

Stjørdal 15-4-48

Kjære derre alle:

Takk for billedene av Johan, det var lit fremmed for oss, at han lå med dres på i kjisten, det brukes ikke her, Tænk nu er han i herlighed og møtt sin frelser som han her trodde på og mulig han har møtt min Helga og dem har det fint, der ingen smerte eller savn er  bare fryd og glæde, Tenk vilken dag når vi kommer der.  Jeg har net veret i Selbu over en uke  godt i heimene hos folket og samlet bidrag til Bladmisjon  folket er gavmil og god, imot di som lider og har savn.  Jeg spurte flere om smørform men ingen hadde mere end en så jeg fik ikke tak på noen denne gang, Det skal vere en som arbeider disse i Tydal men det er 12 mil (norske) lenger opp i fjeldet så jeg kom ikke dit denne gang, skal prøve siden.

Her våres det nu, det spirer og gror  måtte det bli vår i åndens verden med liv og gudsfrykt.  Herborg skal nu en tid på butik på Levanger så nu blir gammlingen ensom.  Ola skrev til derre den 9-3 om disse penger som Johan har sendt til oss.  Norges bank trøvler og ikke vil uttbetale disse uten det går igjennem legasjon den (Norske)  Nu vil vi nødig dette, da vi frykter det blir tatt all mulig skatter av beløpet og det var ikke Johans mening at disse skulde spise det opp.  Da tengte vi at vis di sente oss et bevis på at di skrev fra derre reten til disse penger kan banken ikke ant en å uttbetale dem.  De er nu intet som hører boe til det er jo gaver til hans søskende.  Hanna har vist kjøpt sig noget til Gulbrulupet får sin del så vitt vi sjønner av brev fra dem så vis du kan og vil vere mei behjelpelig med å få orne dette med minst mulig bråk å støy var det kjækt.  For det er jeg som har hatt og har boken til oppevaring.  Så går det i vasken på kanske lit vranghed fra Bankens side vil det ver trist for oss kansk iser for Laura som nu sidder og stopper strømpe for militære.  Det er jeg som må ta ansvare for dette.  Kunde ikke tenke mei i at banken la hendringer iveien for å uttbetale en gave fra ens egen broder, Ja dette vil jeg tro Ola har skrevet til derre om.  I håb om vi snart for høre fra derre og ønsker et tilfredstillende svar, sender vi vor beste hilsen og takk til derre alle fra oss her

Beste hilsen Axel Holm

STJØRDAL 15-4-48

Dear all of you:

Thank you for the pictures of Johan, it was a bit unfamiliar to us, that he was lying with his suit on in the coffin, that’s not used here, Just think now he’s in glory and has met his saviour in whom he believed here and possibly he has met my Helga and they’re doing fine, where there’s no pain or need  only joy and happiness, just Think what a day when we go there.  I’ve just been to Selbu for over a week  walked around to people’s homes collecting contributions to the Blad mission  people are generous and good, towards those who are suffering and in need.  I asked several about a butter mould but none of them had more than one so I didn’t get one this time, There’s supposed to be someone who makes these in Tydal but that’s 12 miles (Norwegian) further up in the mountain so I didn’t get that far this time, will try later.

We’re starting to see signs of spring here now, it’s sprouting and growing  may there be spring in the world of the spirit with life and the fear of God.  Herborg is now going to work at a store in Levanger for a while so now the old one will be alone. 

Ola wrote to you on the 9^th of March about this money that Johan has sent to us.  Norges bank is holding back (he uses the word “trøvle” which I’ve never heard before so I’m just guessing at the meaning) and wont pay it out without it going through legation the (Norwegian one)  We’d rather not have that happen, as we fear all kinds of taxes will be taken from the amount and it wasn’t Johan’s intention to have it eaten up by such.  Then we thought that if you sent us proof that you waive your right to this money the bank can’t do anything but give them out.  It has nothing to do with the estate as it’s a gift to his siblings.  Hanna has apparently bought herself something for her Golden anniversary for her share as far as we understand from a letter from them so if you can and are willing to help me sort this out with the least possible trouble and noise it would be nice.  Because it’s me who have and have had the book for safekeeping.  So if it falls through due perhaps to the Bank being difficult it would be sad for us maybe especially for Laura who’s now darning socks for military people.  I’m the one who must take responsibility for this.  I never imagined that the bank would hinder us in withdrawing a gift from our own brother, Well I guess Ola has written to you about this.  In the hope of hearing from you soon and wishing a satisfying reply, we send our best wishes and thanks to you all from us here

Best wishes Axel Holm